Registreringsrapport

Transkript

1 2011/ januar 2013 Registreringsrapport Med funn av to automatisk fredete kulturminner Bomannsvik gbnr 14/25 og 104 Nesodden kommune Maria Spitalen Valum Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

3 Innhold Innledning... 4 Funnoversikt... 4 Berørte gårder... 4 Landskap og kulturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Steds- og gårdsnavn... 8 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 9 Metode Funn R Bosetning/aktivitetsområde på gbnr 14/25 Grøstad skog Prøvestikk R Røysfelt på gbnr 14/25 Grøstad skog F1 Røys F2 Røys F3 Røys F4 røys F5 røys Vedlegg: Funnliste Fotoliste Figurliste Kartliste Kullprøveliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

4 3 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

5 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av et område i Bomansvik, gbnr 14/25, 104 og 13/1 m.fl., på Nesodden til boliger og gang/sykkelvei. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Maria Spitalen Valum i perioden 11/4-7/5 og 1/10-12/ Det ble registrert to automatisk fredete kulturminnelokaliteter hvorav ingen var tidligere kjent. Det ble gjennomført tre radiologiske dateringer og tre treartsanalyser. Det ble benyttet 13 dagsverk i felt og 9 dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen 22 dagsverk. Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. I forvaltningen av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Automatisk fredete kulturminner er alle kulturminner eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Det gjøres oppmerksom på at ID-nr. R og R er automatisk fredet. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering* Kalibrert Gbnr./navn R Bosetning- Automatisk 1 Eldre 14/25 Grøstad aktivitetsområde fredet flintfragment steinalder skog R Røysfelt Automatisk fredet *BP= before present (1950). Berørte gårder 5 røyser. Funn av flintavslag i toppen av røys R Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen F2: BP 530+/-30 F3: BP 230 +/- 30 F4: /- 0.3 pmc AD AD AD /25 Grøstad skog ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CN Loftu 1, 31, 39, 106, 108, 125, 140, 141, 142, 143, 144 CN Grøstad 25 Grøstad skog 104 CN Bomansvikveien, 2 Glenneveien 4

6 Kart 1: Geografisk plassering av planområdet i Bomansvik på Nesodden. Landskap og kulturmiljø Området som er berørt av reguleringsplanen omfatter Bomansvikveien i vest, Glenneveien i sør, flere boligeiendommer på vestsiden av Gamle Bomanvikvei, samt et større utmarksområde mellom veiene. Planområdet ligger i bratt og ulendt terreng og er svært eksponert mot Bunnefjorden. Det er vid utsikt mot fjorden i nordøst og øst. Foto 1: Utsikt mot Bunnefjorden i vest fra krysset mellom Gamle Bomansvikvei og Bomansvikveien. Tatt mot NØ. 5

7 Nesten hele planområdet består av utmark med svært kupert terreng, med åser, berg og høydedrag med flater innimellom. Området er bevokst med blandingsskog med undervegetasjon i lyng og mose. Mot nord flater terrenget mer ut, men er hele tiden hellende. Planområdet ligger mellom 25 og 75 moh. og er lavest i nord. Undergrunnen består i hovedsak av rødbrun sand og grus, men i sør og vest-sørvestre del av planområdet er det fuktig og tidvis myraktig undergrunn. I området mot Gamle Bomansvikvei og helt i nord er skogen delvis ryddet, og det vokser småbjørk og andre mindre trær og busker. I samme område har det blitt tatt ut jordmasser som danner et stort krater i undergrunnen. Kulturmiljø På Nesodden er det registrert både nyere tids og automatisk fredete kulturminner. Nyere tids kulturminner i form av dyrkingsspor som rydningsrøyser og steingjerder er flere steder dominerende i kulturmiljøet. De fleste kjente automatisk fredete kulturminnene på Nesodden er steinalderboplasser, som er registrert flere steder og ved flere tilfeller utgravd. Det er registrert flere gravrøyser fra bronsealder/jernalder både på vestsiden av Nesodden, mot Oslofjorden, og på østsiden mot Bunnefjorden. I umiddelbar nærhet til planområdet er det tidligere registrert en boplass fra yngre steinalder (R138944), som ligger 50 meter nordøst for planområdet, nord for Gamle Bomansvikvei. Et stykke sør for planområdet ( meter) er det flere steder gjort funn av steinalderboplasser i forbindelse med registreringer, på gårdene Krange og Grøstad. Felles for boplassene som er registrert i området er et lavt antall flintfunn. ID-nr. Funntype Datering Gnr./ navn Avstand fra planen Bosetning- Yngre steinalder 13/3, 4 Loftu 50 m aktivitetsområde Funnsted Steinalder 13/92 Loftu 180 m Funnsted Uavklart 14/2 Grøstad 470 m Bergkunst Bronsealder? 14/3 Grøstad 400 m Dyrkningsspor Nyere tid 13/2, 5, 22 Loftu 400 m Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Steinalder 14/49, 75 Grøstad, 15/11 Krange 850 m Steinalder 14/2 Grøstad 740 m Steinalder 15/4, 6, 11 m.fl. Krange 1000 m 6

8 Kart 2: Kartet viser plangrensen og de nærmeste registrerte kulturminnene. 7

9 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi gir steds- og gårdsnavnene et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Loftu: b.2, s Loftu. Udt. lå2fftú. -- Løffthog St. 3 b (der nævnt som Skovstykke). *Lopthaugr, af lopt n. (Indl. S. 66). Navnet findes ellers i Sannikedal. haugr afkortes ofte stærkt som sidste Led; Udtalen -u findes ogsaa andensteds (Indl. S. 53). Grøstad: b.2, s Grøstad. Udt. grø1sta. -- Grødastad (Akk.) RB a Grødhastadha DN. II 567, 1444 Grødestadæ DN. II 659, 1472(kan ogsaa være GN. 96 i Aas). Grøstad NRJ. I 24. Grøffstadt Grødstad /1. Grøstad Navn som slutter på stad, som Grøstad, betyr sted eller bosted, og anslås å ha opphav i perioden e.kr. 1, dvs. i jernalderen fra folkevandringstid til og med vikingtid. 1 Harsson, Margit 2002: Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn. Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo. s

10 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke tidligere gjort funn innenfor planområdet. På Grøstad er det foruten de nevnte registrerte steinalderboplassene og bergkunsten gjort funn av en bergartsøks (C27881). I forbindelse med sjakting på Grøstad 14/2 i 1992 ble det funnet bl.a. nøstvetøkser, en flekke og diverse avslag av flint og bergart (C38077 a-p). C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering C27881 Prikkhogd øks av mørk bergart med langovalt Grøstad 14/2 Steinalder tverrsnitt og rette smalsider. Den avtar jevnt fra eggen mot nakken. Eggen er slipt. Lengden er 15,5 cm, største tykkelse like ovenfor eggen 3,3 cm, bredde ved eggen 6,4 cm.f. for år siden på Grøstad (g.nr. 14, br.nr. 2), Nesodden s. og pgd., Akershus. C38077 Funn fra boplasslokaliteter fra eldre steinalder på Grøstad 16/2 Eldre a-p Grøstad, gnr. 16, bnr. 2, Nesodden k., Akershus f. Oppsamlet og utgravet av stud.philol. Tom Heibreen, jfr. rapport i top.ark. Oppsamlet funn fra "Lok. 1". steinalder a). 3 fragmenter av kjerneøkser av bergart (Nøstvetøkser). Alle er grovt tilhugget og har nærmest trekantet tverrsnitt. L. 101, 76 og 70 mm. b). Fragment av retusjert kjerneredskap av flint. L. 35 mm. c). Flekke med invers retusj på èn side av distalenden. L. 30 mm. d). 2 flintavslag m. retusj. St. mål 38 og 26 mm. e). 21 stk. avslag og avfall av flint. f). avslagsstk. av bergart. Oppsamlede funn fra "Lok 2". g). Distalfragment av skraper av flint. St. mål 29 mm. h). 10 stk. avslag og avfall av flint. i). Fragment av firsidig slipestein av bergart L. 59 mm. j). avslag av bergart. Funn fra prøvegravning i "sjakt 1" v. "Lok 1". k). 6 avslag av flint, innberetningens nr. S1 x1, x5 og x9. l). 2 stk. brent leire, innberetningens nr. S1 x2 og x10. m). 5 poser med trekullprøver, innberetningens nr. S1 x3, x4, x6, x8 og x11. Funn fra prøvegravning i "sjakt 3". n). 1 stk. brent bein, innberetningens nr. S3 x1. o). 1 stk. jernoksyd. Innberetningens nr. S3 x4. p). 3 poser med trekullprøver. Innberetningens nr. S3 x3, 5 og 6. 9

11 Metode I forbindelse med registreringen ble både prøvestikking og overflateregistering tatt i bruk. Prøvestikking brukes først og fremst for å avdekke steinalderlokaliteter/-boplasser, men kan også være nyttig for å påvise dyrkingslag o.l. Ved denne metoden graves det hull på rundt 40x40 cm. Jordmassene som graves opp såldes for å påvise rester av redskapstilvirkning m.m. Ved denne registreringen ble det i hovedsak tørrsåldet, men vannsålding ble i noen grad tatt i bruk i området rundt R Det ble gravd tilsammen 71 prøvestikk. Hele planområdet ble overflateregistrert for å påvise kulturminner som er synlig i overflaten. Metoden går ut på at en søker gjennom terrenget for å finne fornminner som rydningsrøyser, gravhauger og -røyser, helleristninger, kullmiler, fangstgroper, hulveier mm. Røysfeltet R ble funnet ved bruk av denne metoden. Spesielt i vestre og sørvestre del av planområdet var det tidvis veldig vått. Det renner en bekk fra boligtomtene i sørvest og langs Gamle Bomansvikvei, og tidlig om våren var det vanskelig å finne flater i dette området som var tørre. Den sørlige delen av planområdet er stedvis svært kupert, og flatene mellom bergknausene var ofte svært våte. Det ble også ofte påtruffet berg i dette området, noe som gjorde det vanskelig å finne gode flater som egnet seg for prøvestikking. Den nordlige delen av planområdet er mindre kupert, og det var generelt mindre vått i dette området. Her ble det prøvestukket i flere områder. Foto 2: Terrenget innenfor planområdet var tidvis svært kupert. Nordvestre del av området var generelt noe mindre kupert, men med bergknauser med små flater innimellom. Her fra en flate øst i nordvestre del av planområdet med god beliggenhet og sandundergrunn. Flaten omkranses av bergknauser. Tatt mot nordøst. 10

12 Foto 3: Bekken som renner fra boligtomtene i sørvest og langs Gamle Bomansvikvei. Tatt mot VNV. Foto 4: Område lengst vest i planområdet. Her var det påfylte masser. Tatt mot nord. 11

13 Funn Det ble funnet én steinalderlokalitet (R159732) og én lokalitet med røyser (R159735). Begge lokalitetene er automatisk fredete. Steinalderlokaliteten ligger ca. 48 moh. og ble påvist med ett positivt prøvestikk med funn av et flintfragment på 25 cm. dybde. Røysfeltet består av 5 røyser som ligger i en terrasseformasjon på en høyde like øst for Bomansvikveien. I sandlaget under torva som dekker steinene i røys F2 ble det funnet et flintavslag. R _ --- R F2 F3 F4 C14-datering Antatt datering Figur 1: Sammenstilling av radiologiske dateringer fra registreringen. 12

14 I Oslofjordområdet er steinalderens bosetninger nært knyttet opp mot kystlinjen og den forhistoriske strandlinjen. På grunn av høyere havnivå i steinalderen var follolandskapet et helt annet enn i dag. Under forutsetning av at boplassen R har vært strandbundet, kan lokaliteten dateres til omkring 5000 f. Kr, noe som tilsvarer perioden senmesolitikum i eldre steinalder. I denne perioden finner vi Nøstvetkulturen. I 1992 ble det registret en Nøstvetboplass på Grøstad 16/2. Figur 2: Landhevingskurve fra Skimorenen, etter R. Sørensen. Gjengitt i Spor etter istiden i Oslo og Akershus. NGU

15 Kart 3: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminnelokaliteter innenfor planområdet. Kartet viser plangrense, de registrerte lokalitetene og prøvestikk. 14

16 R Bosetning/aktivitetsområde på gbnr 14/25 Grøstad skog Type Positive prøvestikk 1 Flintfunn 1 Antall Lokaliteten ligger på en flate ca. 48 moh, 35 meter øst-sørøst for Gamle Bomansvikvei. Flaten er naturlig avgrenset av en bratt bergvegg i sør og sørøst. Mot nordvest har flaten en jevn helling. 25 meter øst for lokaliteten renner en bekk, og terrenget heller og faller bratt ned mot bekken. Bergknauser avgrenser flaten mot vest. Flaten er forholdsvis åpen med utsyn mot Bunnefjorden i øst. I nordre del av planområdet er skogen delvis ryddet, og det er ryddet skog for en tid tilbake på flaten med steinalderlokaliteten. Det vokser blandingsskog i området, med mindre løvtrær omring lokaliteten. Flaten er dekket av lyng, gress og løv. Undergrunnen består av rødbrun sand og grus. Foto 5: Steinalderlokalitet R Bergveggen som avgrenser lokaliteten i sør sees så vidt gjennom trærne i bakgrunnen. Tatt mot SV. Lokaliteten ble påvist med ett positivt prøvestikk med funn av ett flintfragment på 25 cm. dybde. Det ble tatt ytterligere 30 prøvestikk på flaten og omkring det positive prøvestikket. Massene fra enkelte av prøvestikkene ble vannsåldet i bekken øst for lokaliteten, uten at det resulterte i flere funn. Likevel, flintfunnet er gjort i et område med en beliggenhet i et terreng som er typisk for 15

17 strandbundne steinalderboplasser. På bakgrunn av dette er det til tross for kun ett funn stor sannsynlighet for at det har vært et bosetnings- eller aktivitetsområde her i steinalder. Kart 4: Steinalderlokaliteten R Foto 6: Utsikt mot Bunnefjorden fra steinalderlokaliteten R Tatt mot øst. 16

18 Prøvestikk 1 X-koordinat: ,514. Y-koordinat: ,677. Prøvestikket er ca. 40x40 cm stort og ca. 35 cm. dypt. Profilen består av et torvlag på ca. 4 cm, etterfulgt av 10 cm med brun, humusblandet sand. Deretter følger det funnførende laget med rødbrun grus/sand fra cm. dybde. Flintfragmentet ble funnet på ca. 25 cm dybde. Massene ble tørrsåldet. Flintfragmentets største mål er 1,2 cm. Foto 7: Prøvestikk 1 med funn av flintfragment. Foto 8: Flintfragment funnet på ca. 25 cm. dybde i PS 1. Foto 9: Positivt prøvestikk med bergvegg i bakgrunn. Tatt mot sørøst. 17

19 R Røysfelt på gbnr 14/25 Grøstad skog Røysfeltet R består av 5 røyser som ligger i en terrasseformasjon på en høyde 5-20 meter vest for Bomansvikveien. Røysene ligger i skogsterreng mellom bergknauser og det er vidt utsyn mot Bunnefjorden i øst. Tett vegetasjon hindrer utsikten mot nordøst. Røysfeltet har ikke tilknytning til dyrkningsflater, og det er ikke påvist dyrkingslag i tilknytning til røysene. I toppen av røys F2 ble det tatt et lite prøvestikk for å få et inntrykk av hvordan røysa var bygd opp. I sandlaget under torva som dekker steinene ble det funnet et flintavslag. Funnet indikerer at røysene er av høy alder. Røysenes funksjon er usikker, men flintfunnet og beliggenheten på en høyde med utsyn mot fjorden kan indikere en funksjon som gravminner. Gravrøyser forbindes ofte med bronsealder, og utsyn mot vann er typisk for gravrøyser fra bronsealder. Foto 10: Utsikt mot Bunnefjorden fra røysfelt R Tatt mot øst-nordøst. Tre kullprøver ble sendt til datering. Dateringene spriker fra e.kr. til helt moderne. Kullprøvene ble tatt fra tre prøvestikk som ble satt tett ved tre av røysene. Det ble ikke avdekket kullag eller kullinser, og kullet som ble datert ble funnet spredt i jordmassene. Det er dermed usikkert om dateringene kan knyttes til røysene eller om de representerer andre kulturelle eller naturlige prosesser. De daterte prøvene inneholdt furu, en treart som kan oppnå en høy alder, noe som i seg selv kan påvirke dateringen betydelig. Kullprøven fra prøvestikket ved røys F2 ga den eldste dateringen; AD

20 Figur 3: Sammenstilling av radiologiske dateringer fra røysfeltet R Kart 5: Røysfelt R

21 Foto 11: Røysfeltet ligger i skogsterreng fem meter vest for Bomansvikveien. Røys F2 kan skimtes midt i bildet. Tatt mot vest. F1 Røys Mål: 10 x 6 m. Høyde: 1,5 m. 20 meter vest for Bomansvikveien: Oval, ujevn, øst-vest orientert røys. Røysa er bygd opp av kantete, stor stein på opptil 70x70 cm. Begrodd av mose, lyng, små bartrær. I sør ligger røysa inntil bergvegg. Foto 12: Røys F1. Tatt mot sør. 20

22 Foto 13: F1 røys sees i midten av bildet bak spaden. Bergvegg til venstre for røysa. F4 ligger like til høyre for spaden ved den store grana. Tatt mot vest. F2 Røys Diameter: 5,5 m. Høyde: 70 cm. 8 meter øst for F1 og 2 m øst for F5: Rund, lav røys. Jordblandet. Sørlige del av røysa ligger nesten helt inntil berg i sør. Den sørlige delen er nesten helt dekket av mose og lyng. Midt i røysa vokser et stort grantre, med røtter som graver seg ned mellom steinene. Østre del av røysa er klart avrundet og her er det stein synlig i dagen. Noe kantet, noe rund stein, fra 10x20 30x20 cm. Nordre del av røysa er noe omrotet, antakelig pga. et furutre. En god del stein er synlig i nordre del, mest kantet stein på 30x30 70x50 cm. Det ble gravd et lite prøvestikk på 15x15 cm ved grantreet i toppen av røysa, for å få et inntrykk av hvordan røysa var bygd opp. På 7 cm dybde dukket det opp et flintavslag. Avslaget lå i sandjord mellom steinene og torva. Avslaget måler 1,8 x 1 cm. Foto 14: Flintavslag funnet i sandlag over steinene i røys F2. En kullprøve fra et prøvestikk ved røysa ga en datering til AD Det er imidlertid usikkert om kullet kan knyttes til røysa. 21

23 Foto 15: Røys F2. Målestokken viser 1 m. Tatt mot sør. Foto 16: Nærbilde av østre del av røys F2. Tatt mot sør. 22

24 Foto 17: Det ble gravd et lite prøvestikk i toppen av røys F2. På bildet ser man tydelig steinene i toppen av røysa. Flintavslaget ble funnet like over steinene, i et sandlag under torva. F3 Røys Diameter: 3 m. Høyde 70 cm. Ca. 2 meter nord-nordvest for F2: Tilnærmet sirkulær røys, men det er vanskelig å skjelne avgrensningen da røysa er godt dekket av mose og torv. Midt i røysa er det flere synlige stein som er dekket av mose. En stor bjørk, to furu og en gran står omtrent midt i røysa. Nordre del av røysa ligger helt inntil bergvegg. En kullprøve fra et prøvestikk ved røysa ga en datering fra AD 1640 til etter 1950, med høyest sannsynlighet mellom AD Det er imidlertid usikkert om kullet kan knyttes til røysa. 23

25 Foto 18: Røys F3. Målestokken viser 1 m. Tatt mot nord. F4 røys Diameter: 3 m. Høyde: 60 cm. Sirkulær røys, men noe skjev pga. et stort grantre i nordre del. Røysa består av en del store stein på 60x40 cm, men også flere mindre. Dekket av mose. I sørlige del er røysa tydelig avgrenset med stein i dagen. En kullprøve fra et prøvestikk ved røysa ga en datering til etter Det er imidlertid usikkert om kullet kan knyttes til røysa. 24

26 Foto 19: Røys F4. Målestokken viser 1 m. Tatt mot vest-nordvest. Foto 20: Østre del av F4. Målestokken viser 1 m. Tatt mot sør. 25

27 F5 røys Diameter: 3 m. Høyde: 20 cm. 2 meter øst for F1 og 0,5 meter sør for F4: Sirkulær, lav røys. Kan være vanskelig å se når undervegetasjonen er høy. Røysa er definert av synlig kantstein. Antakelig har det vært fjernet noe stein fra midten av røysa. Et mindre løvtre i midten av røysa og en mindre furu i østre kant. Dekket av mose, lyng og gress. Foto 21: F5. Tatt mot sør. Målestokken viser 1 m. 26

28 Vedlegg: Funnliste R-nr. Nr. Type Største mål Antatt datering C14 R PS1 Flintfragment 1,2 cm Eldre steinalder/ senmesolitikum R F1 Røys 10x6 m Førreformatorisk, mulig bronsealder/ jernalder F2 Røys Flintavslag D: 5,5 m 1,8 x 1 cm Førreformatorisk, mulig bronsealder/ jernalder F3 Røys D: 3 m Førreformatorisk, mulig bronsealder/ jernalder F4 Røys D: 3 m Førreformatorisk, mulig bronsealder/ jernalder F5 Røys D: 3 m Førreformatorisk, mulig bronsealder/ jernalder AD Etter 1950 AD Fotoliste Foto 1: Utsikt mot Bunnefjorden i vest fra krysset mellom Gamle Bomansvikvei og Bomansvikveien. Tatt mot NØ Foto 2: Terrenget innenfor planområdet var tidvis svært kupert. Nordvestre del av området var generelt noe mindre kupert, men med bergknauser med små flater innimellom. Her fra en flate øst i nordvestre del av planområdet med god beliggenhet og sandundergrunn. Flaten omkranses av bergknauser. Tatt mot nordøst Foto 3: Bekken som renner fra boligtomtene i sørvest og langs Gamle Bomansvikvei. Tatt mot VNV Foto 4: Område lengst vest i planområdet. Her var det påfylte masser. Tatt mot nord Foto 5: Steinalderlokalitet R Bergveggen som avgrenser lokaliteten i sør sees så vidt gjennom trærne i bakgrunnen. Tatt mot SV Foto 6: Utsikt mot Bunnefjorden fra steinalderlokaliteten R Tatt mot øst Foto 7: Prøvestikk 1 med funn av flintfragment. Foto 8: Flintfragment funnet på ca Foto 9: Positivt prøvestikk med bergvegg i bakgrunn. Tatt mot sørøst Foto 10: Utsikt mot Bunnefjorden fra røysfelt R Tatt mot øst-nordøst.. 18 Foto 11: Røysfeltet ligger i skogsterreng fem meter vest for Bomansvikveien. Røys F2 kan skimtes midt i bildet. Tatt mot vest Foto 12: Røys F1. Tatt mot sør Foto 13: F1 røys sees i midten av bildet bak spaden. Bergvegg til venstre for røysa. F4 ligger like til høyre for spaden ved den store grana. Tatt mot vest Foto 14: Flintavslag funnet i sandlag over steinene i røys F Foto 15: Røys F2. Målestokken viser 1 m. Tatt mot sør Foto 16: Nærbilde av østre del av røys F2. Tatt mot sør

29 Foto 17: Det ble gravd et lite prøvestikk i toppen av røys F2. På bildet ser man tydelig steinene i toppen av røysa. Flintavslaget ble funnet like over steinene, i et sandlag under torva Foto 18: Røys F3. Målestokken viser 1 m. Tatt mot nord Foto 19: Røys F4. Målestokken viser 1 m. Tatt mot vest-nordvest Foto 20: Østre del av F4. Målestokken viser 1 m. Tatt mot sør Foto 21: F5. Tatt mot sør. Målestokken viser 1 m Figurliste Figur 1: Sammenstilling av radiologiske dateringer fra registreringen Figur 2: Landhevingskurve fra Skimorenen, etter R. Sørensen. Gjengitt i Spor etter istiden i Oslo og Akershus. NGU Figur 3: Sammenstilling av radiologiske dateringer fra røysfeltet R Kartliste Kart 1: Geografisk plassering av planområdet i Bomansvik på Nesodden Kart 2: Kartet viser plangrensen og de nærmeste registrerte kulturminnene Kart 3: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminnelokaliteter innenfor planområdet. Kartet viser plangrense, de registrerte lokalitetene og prøvestikk Kart 4: Steinalderlokaliteten R Kart 5: Røysfelt R Kullprøveliste Kullprøvenr. Betanr. Lokalitet Funn Merknad KP R Røys F2 Kullprøve fra prøvestikk ved røysa KP R Røys F3 Kullprøve fra prøvestikk ved røysa KP R Røys F4 Kullprøve fra prøvestikk ved røysa 28

30 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 29

31 Dateringer fra Beta Analytic inc 30

32 31 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

33 32

34 33 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

35 34

36 35 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

37 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 36

38 37 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

39 38

40 39 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

41 40

42 41 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

43 42

44 43 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

45 44

46 45 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

47 46

48 47 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104

49 48

50 49 Bomannsvik gbnr 14/25 og 104