Høyring Forslag om endringar i opptaksforskrifta

Transkript

1 Sjå adresseliste Dykkar ref Vår ref 17/3897 Dato 14. august 2017 Høyring Forslag om endringar i opptaksforskrifta Kunnskapsdepartementet har fastsett forskrift om opptak til høgre utdanning 6. januar 2017 nr 13 (opptaksforskrifta) med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, jf. 3-6, 3-7 og 4-9. Departementet vurderer normalt ein gong i året om det er behov for endringar i denne forskrifta. I tillegg til forslag om endringar frå universiteta og høgskolane, har departementet bede CERES/Samordna opptak (SO) om å foreslå tekniske endringar i kapittel 4. Desse forslaga vil ikkje bli høyrde. Departementet ber høyringsinstansane nytte nynorsk når dei uttalar seg om forslaga under. Høyringssaka er tilgjengeleg på regjeringen.no. Høyringsfråsegner kan sendes elektronisk ved bruk av den digitale løysinga for høyringsfråsegner på Alternativt kan høyringsfråsegner sendes Kunnskapsdepartementet; postmottak@kd.dep.no Høyringsfråsegner er offentlege og blir publisert. Høyringsfristen er tysdag 14. november Forslaga om endringar i forskrifta omfattar Kapittel 2. Generell studiekompetanse ( 2-3 og 2-4), Kapittel 3. Unntak frå krav om generell studiekompetanse ( 3-6), Kapittel 4. Spesielle opptakskrav ( 4-3, 4-5, 4-8 og 4-10) og Kapittel 7 Rangering av søkjarar ved opptak ( 7-3, 7-9 og 7-11). Alle forslag om endringar, med unntak av forslag knytt til Stortingets behandling av fagskolemeldinga og forslag om endring i opptaksforskrifta 7-9 Tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet, er vurdert i samråd med CERES/SO. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandlar Inger Johanne Christiansen

2 Forslag om endringar Departementet har fått forslag om endringar i opptaksforskrifta frå åtte instansar innan fastsett frist, 15. april Dei fleste forslaga er omtala i dette brevet. Forslag som ikkje krev høyring er ikkje omtala i her. Det tas sikte på at endringar som ikkje påverkar val av fag som elevane gjer i vidaregåande opplæring, skal få verknad frå og med opptak til studieåret Mindre tekniske endringar om t.d. endringar i namn på studiar, vil ikkje bli sendt på høyring fordi det openbart ikkje er naudsynt, jf. forvaltningslova 37 fjerde ledd, bokstav c. Stortinget behandla 2. mai d.å. Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden Fagskoleutdanning (fagskolemeldinga). I innstillinga til Stortinget går det fram at søkjarar som har fullført 2-årig fagskoleutdanning har tilstrekkelege kunnskapar i norsk, og at norsk ikkje lenger skal vere eit krav for å få generell studiekompetanse med grunnlag i to års fagskoleutdanning, jf. opptaksforskrifta 2-4. Stortinget har også slutta seg til regjeringas forslag om at søkjarar med fagskoleutdanning skal få inntil to tilleggspoeng slik som for gjennomført høgre utdanning, folkehøgskole og militær- og sivilteneste i dag. Departementet foreslår difor også ei endring i opptaksforskrifta 7-11 Tilleggspoeng for høgre utdanning, eitt år på folkehøgskole, sivilteneste eller militær førstegongsteneste. Stortinget behandla 15. juni d.å. Prop. 81 L ( ) Likestillings- og diskrimineringsloven. Den nye lova trår i kraft 1. januar 2018 og opnar for lik særbehandling av kvinner og menn. I samband med høyringa i 2016 delvis basert på anmodingsvedtak frå Stortinget kom det opp at opptaksforskrifta 7-9 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet var i strid med gjeldande lov om likestilling. Etablert praksis med å gi menn tilleggspoeng for opptak til veterinær- og dyrepleiarutdanning kunne difor ikkje halde fram. Departementet har sett på ordlyden i føresegna og meiner at det er behov for ei klargjering. Det er under Kapittel 7 Rangering av søkjarar ved opptak gjort nærare greie for bakgrunn og forslag til endringar i opptaksforskrifta 7-9 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet. Kapittel 2. Generell studiekompetanse 2-3. Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning Universitetet i Oslo (UiO) har bedt om ei endring i denne føresegna. UiO viser til at søkjarar til høgre utdanning som ikkje har oppnådd generell studiekompetanse (GSK), men som likevel ved ein feil har fått opptak, og har bestått minst eit år (60 studiepoeng) i høgre utdanning, bør kunne få GSK med grunnlag i dette. Føresegna er i dag avgrense til søkjarar som har bestått høgre utdanning etter at dei er tatt opp med grunnlag i unntak frå krava, jf. opptaksforskrifta Kapittel 3. UiO meiner at søkjarar som er tekne opp på grunnlag av eit feilaktig vedtak om GSK og som har vist at dei har bestått høgre utdanning, også bør kunne få unntak. UiO har peika på at dette gjeld eit fåtal av søkjarane, og at det kan gi urimelege konsekvensar at dei få det gjeld, må tilbake til vidaregåande opplæring for å ta fag for å få nytt opptak. Side 2

3 Vurdering og forslag frå departementet Institusjonar kan med heimel i forvaltningslova 35 gjere om vedtak som er fatta på feil grunnlag. I nokre få tilfelle er det gått lang tid før feilen er oppdaga slik at det kan vere urimeleg at søkjarar som dokumenterer fullført høgre utdanning, ikkje kan få GSK på grunnlag av dette, slik UiO har vist til. Departementet meiner likevel at søkjarar med vidaregåande opplæring frå land utanom Norden, må dokumentere dei fastsette krava om engelsk og norsk, jf. opptaksforskrifta 2-2 (2) og (6). Sjå vedlegg med forslag om endring Opptak på grunnlag av fullført fagskoleutdanning Med grunnlag i vedtak frå Stortinget foreslår departementet å endre 2-4 slik at 2-årig fagskole gir generell studiekompetanse. Forslaget er å stryke "kravet om norsk, jf. 2-1". Sjå vedlegg med forslag om endring. Departementet gjer merksam på at ein i føresegnene 2-4 og 7-11 nyttar fagskolepoeng, sjølv om Stortinget har vedteke at fagskoleutdanning skal gi studiepoeng. For å kunne innføre studiepoeng for fagskoleutdanning må fagskolelova endrast. Når dette er gjort vil departementet gjere tilsvarande endring i opptaksforskrifta. Kapittel 3. Unntak frå krav om generell studiekompetanse 3-6 Unntak frå kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte kunstfag NSKI Høyskole (NSKI) har søkt om at nytt godkjent bachelorstudium i Manus scenetekst og tv-drama skal kategoriserast som eit studium der ein kan gjere unntak frå krav om generell studiekompetanse. I tillegg ønskjer NSKI å nytte opptaksprøve som spesielt opptakskrav (opptaksforskrifta 4-9), og rangere på opptaksprøva åleine (opptaksforskrifta 7-14) Universitetet i Stavanger (UiS) har søkt om moglegheit til i særskilde tilfelle å få gjere unntak frå krav om generell studiekompetanse for opptak til studium i utøvande og skapande kunst, ved at dei blir lagt til i første punkt i opptaksforskrifta 3-6. UiS har også søkt om å få nytte opptaksprøve til sitt studium i utøvande og skapande kunst, samt at dei får eit eige strekpunkt i opptaksforskrifta 4-9 Spesielle opptakskrav til enkelte kunstfag Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet (UiT) har søkt om å få gjere unntak frå krav om GSK for opptak til sine to årsstudium, Forfatterstudium 1 og Forfatterstudium 2. For opptak til desse studia er det fastsett opptaksprøve som spesielt opptakskrav, med heimel i opptaksforskrifta 4-9, punkt 7. UiT har også søkt om å få unntak frå kvote for førstegongsvitnemål. Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology (Westerdals ACT) har søkt om unntak frå krav om GSK for fire studium. Dette er bachelorstudium i film og tv, manus, lysdesign og Visual Effects. Westerdals ACT har sjølv samanlikna desse studia med studia Side 3

4 ved Den norske filmskolen ved Høgskolen i Innlandet, som har ei oppføring i føresegna. Westerdals ACT meiner at deira studium er tilsvarande. CERES/SO har vurdert søknadane frå NSKI, UiS, UiT og Westerdals ACT knytt både til 3-6 og 4-9 og har streka under at generell studiekompetanse er det normale opptaksgrunnlaget. Dei har også peika på at studiet ved NSKI har liknande innhald som bachelorstudium ved Den norske filmskolen ved Høgskolen i Innlandet. Vurdering og forslag frå departementet GSK er det normale grunnlaget for opptak til høgre utdanning, men i særskilde tilfelle der søkjarane dokumenterer spesielle ferdigheiter, kan det gjerast unntak frå dette kravet. Departementet meiner at opptaksforskrifta bør gjerast enklast mogleg. I staden for å nemne alle institusjonane som tilbyr kunstutdanningar i føresegna, foreslår departementet no å stryke institusjonane som er nemnd i 3-6 første og sjette punkt. Det fører til at søknadane frå UiS og UiT er ivaretatt. Når det gjeld studia ved NSKI og Westerdals ACT så bør dei førast opp i føresegna. Sjå forslag til endring i vedlegg. Når det gjeld søknad om å få nytte opptaksprøve, sjå forslag om endringar i 4-9. Grunnlag for rangering av kvalifiserte søkjarar og unntak frå kravet om kvote for førstegongsvitnemål blir ikkje fastsett i forskrift. Slike søknader vil blir vurdert og avgjort av departementet etter at denne høyringa er avslutta og vil bli gjort kjent i rundskriv i samband med fastsetjing av endringane i opptaksforskrifta. Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-4 Spesielle opptakskrav til arkitekturfag og teknologiske fag tredje punkt: Integrerte masterstudium i teknologiske fag, med unntak av Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. CERES/SO har vist til at det spesielle opptakskravet til slike studium er matematikk (R1+R2) og fysikk 1 og at det er det same krav som fastsett i opptaksforskrifta 4-4 fjerde punkt for opptak til 3-årig ingeniørutdanning. CERES/SO har gjort merksam på at når det gjeld søkjarar med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i og tidlegare studieordningar, så er det fastsett ulike krav til dokumentasjon av dei spesielle opptakskrava for desse studiane. CERES/SO kan ikkje sjå kva som er grunnlaget for eit ulikt krav til dokumentasjon og sakshandsaming av søkjarar med grunnlag i teknisk fagskole. Dei har difor foreslått å be institusjonar som tilbyr slike utdanningar om å vurdere behovet for å ha ulike krav. Medan søkjarar til ingeniørutdanning under fjerde punkt "fyller krava for opptak utan omsyn til dei spesielle krava i matematikk og fysikk som er fastsette her", så er kravet under tredje punkt for Side 4

5 opptak til integrerte masterstudium med grunnlag i tilsvarande tekniske fagskoleutdanning at dei må "dokumentera kunnskapar tilsvarande matematikk R2". Vurdering og forslag frå departementet Departementet viser til forslag frå CERES/SO og ber spesielt om at institusjonar som tilbyr integrert masterstudium i teknologiske fag, om å vurdere forslag om å slette kravet om å dokumentere tilsvarande kunnskapar i matematikk R2 i fjerde punkt. Sjå forslag til endring i vedlegg. 4-5 Spesielle opptakskrav til enkelte økonomiske og administrative fag Universitetet i Bergen (UiB) har søkt om ei forsøksordning der dei kan krevje minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk (224 timar) men at søkjarar har oppfylt kravet om dei kan dokumentere at dei har bestått eit programfag i matematikk (140 timar). UiB ønskjer at forsøket skal gjelde for opptak til Bachelorstudium i samfunnsøkonomi og Bachelorstudium i politisk økonomi. Dei ber om at forsøksordninga skal vere gjeldande for opptak til studieåra , , og Vurdering og forslag frå departementet Kunnskapsdepartementet viser til at UHR på vegne av Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning (NRØA) 16. oktober 2014 søkte departementet om ein "opsjon" slik at institusjonar som ville gjere forsøk med karakterkrav til økonomisk administrative fag, skulle kunne få gjere dette. Den gongen var det ingen institusjonar som ville forsøke. UiB har nå bedt om eit forsøk som er likeeins med forslaget frå NRØA. Departementet foreslår difor eit nytt fjerde punkt i 4-5 slik at UiB kan gjere forsøk med karakterkrav i fellesfaget matematikk for opptak til sine bachelorstudium i økonomiske fag. Karakterkravet gjeld ikkje for søkjarar som har bestått minst 140 timar programfag matematikk. Departementet foreslår i samråd med CERES/SO at forsøksordninga blir varsla, men at den først kan gjelde frå og med opptak til studieåret , slik at potensielle søkjarar kan ha rimeleg tid til å førebu seg. Sjå forslag til ny føresegn 4-5 (4) i vedlegg. 4-8 Spesielle opptakskrav til engelskspråklege utdanningsprogram Det teologiske Meninghetsfakultet (MF) har søkt om å få fastsette karakterkrav i engelsk for opptak til eit to-årig engelskspråkleg kandidatstudium som dei har hatt tilbod om i nokre år, og der det er mange internasjonale studentar. MF søkte opphaveleg om ei forsøksordning med karakterkrav 4,0 i engelsk og lista samstundes opp krav som søkjarar frå land utanom Norden, måtte dokumentere om dei ikkje har tilsvarande kunnskapar i engelsk som nivået på fellesfaget i engelsk (140 timar) i norsk vidaregåande opplæring. CERES/SO har i vår hatt kontakt med MF og dei er no samde om at ei oppføring likeeins som det karakterkravet som gjeld for opptak til engelskspråkleg bachelorprogram ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, vil kunne ivareta også deira behov. MF søkjer nå om ei permanent ordning i tråd med dette frå og med opptak til studieåret Side 5

6 Vurdering og forslag frå departementet Kunnskapsdepartementet er samde med MF og CERES/SO og foreslår nytt andre punkt i 4-8. Endringa må varslas i god tid og bør difor ta til å gjelde frå og med opptak til studieåret Sjå forslag til ny føresegn i vedlegg Spesielle opptakskrav til enkelte kunstfag NSKI har søkt om at studiet bachelor i manus scenetekst og tv-drama blir lagt til lista under 4-9, slik at dei kan nytte opptaksprøve som spesielt opptaksgrunnlag. UiS ber om at Studium i utøvande og skapande kunst ved Universitetet i Stavanger blir lagt til lista under 4-9. Når det gjeld desse søknadene sjå omtale under 3-6 og forslag til nye oppføringar i vedlegg Spesielle opptakskrav til diverse fag Nord Universitet (Nord) har søkt om at tre studium Bachelorstudium i 3D art, Animation and VFX, Bachelorstudium i Film and TV Production og Bachelorstudium i spill og opplevelsesteknologi kan få nytte spesielle opptakskrav i form av innsendt arbeid. Nord opplyser at studiet i 3D art, Animation and VFX er eit nytt studium, oppretta i Studiet i Film and TV Production er utvikla frå eit studium i multimedieteknologi som no er nedlagd. Studiet i spill og opplevelsesteknologi blei starta opp i Dei to sistnemnde har vore i ei kontinuerlig utvikling. Nord grunngjev ønsket om endra opptakskrav med erfaring med at studentar som gjer det bra på studia er dei som har gode kreative eigenskaper og kunstnariske ferdigheiter. Høve til å krevje innsendt arbeid vil auke kvaliteten på inntak og dei forventar auka kvalitet og gjennomføring. Westerdals ACT har søkt om at Bachelorstudium i digital markedsføring får kome inn under føresegna saman med dei andre studia ved høgskolen som får nytte opptaksprøve i tillegg til krav om GSK. CERES/SO meiner generelt at det er på sjølve studiet studentane skal utvikle kunnskapar og ferdigheiter og anbefaler difor ikkje å innføre krav om at søkjarar på førehand skal måtte vise at dei har visse eigenskaper og ferdigheiter, med mindre dette er heilt naudsynt for å gjennomføre eit studium. Dei tilrår likevel å sende ut forslag om endring på høyring. Vurdering og forslag frå departementet Kunnskapsdepartementet viser til at studium som er grunnutdanningar normalt skal ha GSK som opptaksgrunnlag og at det ikkje bør krevjast at søkjarar skal ha utvikla ferdigheiter på førehand. Departementet foreslår likevel å legge inn studia ved Nord og Westerdals i Side 6

7 føresegna, og ber særskild om at institusjonar som tilbyr liknande studium om å vurdere og kommentere desse forslaga om spesielle opptakskrav som grunnlag for kvalifisering. Kapittel 5. Opptak på visse vilkår 5-1. Opptak på visse vilkår. CERES/SO viser til at stadig fleire studium har spesielle opptakskrav i form av karakterkrav eller krav om eit minimum av skolepoeng. Dei foreslår difor at søkjarar som søkjer om opptak på visse vilkår til studium der det spesielle opptakskravet inkluderer karakterkrav, bør vere krav om at søkjaren oppfyller slike krav med sine standpunktkarakterar. CERES/SO foreslår difor at ordlyden i 5-1 (1) skal endrast. Vurdering og forslag frå departementet Departementet viser til grunngjevinga frå CERES/SO og er einig i denne. Departementet foreslår difor eit tillegg i 5-1 (1). Sjå forslag om endring i føresegna i vedlegg. 5-3 Opptak på visse vilkår for søkjarar frå land utanom Norden som må ha visum for å kunne takast opp til årskurs i norsk (NY) Universitetet i Oslo (UiO) ber om at det vert fastsett ein heimel i opptaksforskrifta for å kunne gi opptak på visse vilkår for internasjonale bachelorstudentar som ikkje kan dokumentere det fastsette kravet om norskkunnskapar. Dette gjeld for søkjarar som har opptaksgrunnlag frå land utanom Norden, og som søker om opptak til eit år studium i norsk språk. CERES/SO har vist til argumentasjonen frå UiO og minner om at opptak til norskurs for utanlandske søkjarar vert gjort lokalt, og at dei difor ikkje har full oversikt over institusjonar som har tilbod om slike kurs. CERES/SO har ikkje motførestillingar til at lærestadane får ein slik heimel som vil føre til at søkjarar som må ha visum for å komme til Noreg og som får tilbod om opptak til norskkurs, samstundes kan få ein lovnad om vidare studium på vilkår av at dei fullfører og består norskkurset. CERES/SO minner om at fleire lærestadar har nytta ei slik opptaksform i fleire år, utan heimel, grunna føresegner om opphaldsløyver i Utlendingsdirektoratet (UDI) sitt lovverk. Vurdering og forslag frå departementet Kunnskapsdepartementet viser til at det i brev 7. februar 2017 til UiT, med kopi til universitet og høgskolar og UDI ble gjort merksam på at gjeldande opptaksforskrift ikkje har heimel til å gi "forhåndsløfte til videre studier for visumpliktige søkere til 1-årig norskkurs". Samtidig går det fram av brevet at " Departementet vil vurdere om det er behov for å endre denne bestemmelsen i opptaksforskriften.". UDI har våren 2017 endra sine retningsliner for å kunne gi visum til studentar som får tilbod om 1-årig norskkurs. Dette går fram av UDI sitt rundskriv , under punkt der Side 7

8 det no står at "Norskkurset må foregå på høyskole- eller universitetsnivå ved godkjent utdanningsinstitusjon. Utdanningsstedet må avgi uttalelse om studenten fyller vilkårene for opptak til videre, planlagte studier og om det er sannsynlig at vedkommende vil bli tatt opp." Kunnskapsdepartementet viser til at det i søknaden frå UiO går fram at dei likevel ønskjer at opptaksforskrifta blir endra slik at det blir høve til å gi lovnad om opptak til den gruppa av søkjarar. UiO skriv at det vil vere enklare for dei å handtere, enn den typen stadfesting som UDI har omtala i sitt rundskriv. Kunnskapsdepartementet viser til dette og foreslår ei ny føresegn i opptaksforskrifta Kapittel 5 Opptak på visse vilkår, som vil kunne opne for å gi forhandslovnad til denne gruppa søkjarar. Det tas sikte på at endringa vil kunne gjelde frå og med opptak til studieåret Sjå forslag til ny føresegn i vedlegg. Kapittel 7. Rangering av søkjarar ved opptak 7-5. Karakterpoeng for søkjarar med 3-årig vidaregåande opplæring og 7-6. Karakterpoeng for 23/5-søkjarar CERES/SO ønskjer å fjerne ei presisering i begge desse føresegnene. Det gjeld andre ledd (2) der det står "For fellesfag skal berre karakter (ar) på høgste nivå inngå i berekninga av karakterpoeng" reknas med. Dette fordi reglane for karakterføring i Kunnskapsløftet er endra. Hovudprinsippet i sakshandsaming av vitnemål er at alle karakterar på dokumenta skal takast med i poengberekninga. Vurdering og forslag frå departementet Departementet ser at føringsreglane no gjer at fellesfag som matematikk og naturfag har fleire karakterar på vitnemålet/kompetansebeviset. Vi gjer merksam på at det kan før til endringar i karakterpoengsum for søkjarar som har tatt fellesfaga i vidaregåande opplæring før Kunnskapsløftet Karakterpoeng for 23/5-søkjarar CERES/SO foreslår også å endre ordlyden i 7-6 tredje ledd (3) slik: "(3) Søkjarar som tilfredsstiller eitt eller fleire generelle eller spesielle fagkrav for opptak på grunnlag av anna utdanning eller annan dokumentasjon av kunnskapar enn faga som er bestått i norsk eller nordisk vidaregåande opplæring, skal rangerast etter 7-12." CERES/SO viser til at 7-12 inneber individuell vurdering for søkjarar som ikkje kan poengbereknast. Dei grunngjev forslaget om å stryke "eller spesielle" med at flest mogleg av søkjarane bør få ein poengsum. Søkjarar som har GSK frå vidaregåande opplæring kan få ein karakterpoengsum. Slik denne føresegna no står inneber det at fleire søkjarar som oppfyller krava til GSK frå norsk eller nordisk vidaregåande opplæring, ikkje kan poengbereknast om dei har søkt eit studium med spesielle opptakskrav og dokumenterer eit eller fleire slike spesielle opptakskrav på annan måte enn frå vidaregåande opplæring. Til dømes vil ein 23/5-søkjar som har tatt alle GSK-faga i vidaregåande skole og som difor kan få ein karakterpoengsum Side 8

9 på slik grunnlag, ikkje kunne nytte denne i opptaket, om det er søkt om opptak til eit studium med spesielt opptakskrav i t.d. matematikk R1 fordi vedkommande har dokumentert tilsvarande kunnskapar i matematikk frå t.d. eit universitet, eller frå eit forkurs for ingeniørutdanning. Vurdering og forslag frå departementet Kunnskapsdepartementet viser til at det er eit mål at flest mogleg søkjarar skal poengbereknast. Reglane for berekning av karakterpoeng bør være tilnærma lik for 23/5- søkjarar som dei andre søkjarane. Sjå over og forslag til endring i vedlegg Tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet Bakgrunn I samband med høyringa i 2016 om endringar i opptaksforskrifta, kom det fram at det å gi tilleggspoeng til menn ved opptak til studium utover dei studia som særlig er retta inn mot undervisning av eller omsorg for barn, ikkje var i tråd med gjeldande likestillingsregelverk. Stortinget har no behandla og vedtatt ny lov om likestilling og diskriminering, jf. Prop. 81 L ( ) Likestillings- og diskrimineringsloven. Den nye lova trår i kraft 1. januar 2018 og opnar for lik særbehandling av kvinner og menn. I gjeldande forskrift om opptak til høgre utdanning er det to føresegner som har vært brukt for å sikre ei viss del av bestemte grupper opptak til høgre utdanning. Dette er føresegner om kvoter (opptaksforskrifta 7-3 første ledd), og om tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn (opptaksforskrifta 7-9). Spesielle kvotar er primært brukt til å sikre søkjarar frå Nord-Norge opptak til populære studiar ved UiT, og samiske søkjarar opptak til enkelte studiar ved UiT og andre institusjonar. Kunnskapsdepartementet har i liten grad brukt kvotar for å rekruttere søkjarar av det underrepresenterte kjønn, men har tidlegare oppmoda universitet og høgskolar som har studiar med særs skeiv kjønnsfordeling om å søkje om å få gi tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønnet. Særbehandling Positiv særbehandling inneber at det foretas eit bevisst val om å gi representantar frå det eine kjønn eit gode som det anna kjønn ikkje får. Siktemålet er å oppnå større grad av likskap mellom kjønna på eit overordna nivå for å jamne ut strukturelle forskjellar i samfunnet. Dette kan bidra til at det over tid oppstår ønska endringar i samfunnsstrukturer og mindre diskriminering av individ. Positiv særbehandling kan skape debatt, fordi det på individnivå kan opplevast som urettferdig at eit kjønn vert kvotert inn i ei utdanning på kostnad av ein student frå det motsette kjønn med høgare konkurransepoengsum. Kunnskapsdepartementet meiner at slik forskrifta er utforma no, gir den sektoren og studentane lite informasjon om kva kriterier som må være oppfylte for å få innvilga søknad om bruk av tilleggspoeng. Stortinget har også i anmodningsvedtak nr bedt Side 9

10 regjeringa om å "utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte". Departementet foreslår difor å gjere endringar i opptaksforskrifta 7-9 slik at det kjem tydeligare fram når det kan gis tilleggspoeng. Merknader til føresegna vil normalt gå fram av rundskrivet om opptaksforskrifta som departementet sender ut. Det å kunne gi tilleggspoeng ved opptak til høgre utdanning må vurderast konkret mot dei kriteria som går fram av norsk lov, medrekna likestillingsregelverket, nasjonal praksis og praksis frå EU-domstolen, samt behova til samfunnet. Grunnlova 98 slår fast at alle er like for loven og at ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller urimeleg forskjellsbehandling av andre. I utgangspunktet opnar ikkje ordlyden i Grunnlova 98 opp for et unntak for positiv særbehandling, men komiteen presiserte i Innst. 186 S ( ) kapittel side 25 at: "[ ] privilegier ikke skal leses på samme måte som kvotering eller positiv forskjellsbehandling som har som mål å utjevne en eksisterende forskjell i mulighetsfordeling mellom grupper eller personer på grunnlag av egenskaper hos den enkelte". Det blir derfor lagt til grunn at positiv særbehandling vil vere tillaten etter Grunnlova dersom den ikkje går lenger enn kva som er sakleg og forholdsmessig for å oppnå reell likestilling Sjølv om Noreg ikkje er medlem av EU, er store deler av EU-retten bindande for Noreg gjennom EØS-avtalen som er gjennomført som norsk lov. Norske reglar som er vedtatt som følge av ei rettsakt som er innlemma i EØS-avtalen, skal tolkast i tråd med praksis frå EUdomstolen. Direktiv 2006/54/EF om gjennomføring av prinsippet om like muligheter for og likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med arbeid og yrkesdeltakelse (EUs likebehandlingsdirektiv) er gjennomført i norsk rett gjennom likestillingslova og forbyr direkte og indirekte diskriminering, trakassering på grunn av kjønn, seksuell trakassering og instruksjon om diskriminering, jf. direktivets artikkel 2. EUs likebehandlingsdirektiv opnar for positiv særbehandling, jf. direktivets artikkel 3. Det går fram av både gjeldande likestillingslov, og foreslått likestillings- og diskrimineringslov, at tre krav må være oppfylte for at positiv særbehandling ikkje er i strid med lova. For det første er det eit krav at særbehandling skal være (1) eigna til å fremme formålet til lova. Særbehandlinga må rettast inn mot den gruppa som står svakast på det aktuelle området. Den dårlige utgangsposisjonen kan skyldast ulike forhold. Det følgjer av Prop. 81 L ( ) (likestillings- og diskrimineringslova) punkt at "[s]vak representasjon vil i noen tilfeller kunne utgjøre en barriere, dersom dette fører til at personer fra underrepresenterte grupper lar være å søke visse yrker eller utdanninger på grunn av dette. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan for eksempel utgjøre en barriere for menn mot å utdanne seg innenfor, og søke stillinger innen helse- og omsorgssektoren". Vidare står det at "[p]ositiv særbehandling kan også i enkelte tilfeller være tillatt dersom det ikke nødvendigvis foreligger en ulik utgangsposisjon hos den som skal særbehandles, men der særbehandlingen er begrunnet i hensynet til grupper som skal betjenes av de aktuelle personene. For eksempel kan det være et ønske å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til ulike offentlige virksomheter, for å bedre tjenestetilbudet til innvandrerbefolkningen. Her er det hensynet til innvandrerbefolkningen som brukergruppe som gir Side 10

11 begrunnelsen for forskjellsbehandlingen, og ikke hensynet til potensielle søkere med innvandrerbakgrunn, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) kapittel side 119. Også denne typen behandling faller inn under positiv særbehandling". Det neste kravet er at tiltaket må være (2) forholdsmessig. Det skal være eit rimeleg forhold mellom formålet man ønskjer å oppnå og kor inngripande forskjellsbehandlinga er for den eller de som blir stilt dårligare. I Prop. 81 L ( ) viser Barne- og likestillingsdepartementet til at det må være "et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. Særbehandlingen må med andre ord ikke være mer vidtrekkende enn at det står i et rimelig forhold til det formålet som skal fremmes. Dette omtales gjerne som proporsjonalitetsprinsippet eller forholdsmessighetsprinsippet." Kunnskapsdepartementet meiner at dette prinsippet også skal vurderast ved særbehandling av det underrepresenterte kjønnet ved opptak til høgre utdanning. Det siste kravet er at (3) særbehandlinga må stanse når formålet med den er oppnådd. Det vilkåret blei lovfesta ved lovendringane i Det klare utgangspunktet er difor at positive særtiltak skal være for ei avgrensa periode. For noen grupper kan det være behov for kontinuerlig positiv særbehandling for å oppnå reell likestilling. Likevel bør det ved utgangen av den opphavelege avgrensa perioden vurderast konkret om særbehandlinga framleis skalhalde fram. Det går fram av forarbeida til den nye likestillings- og diskrimineringslova punkt at "[h]vilke former for positiv særbehandling som er tillatt, må vurderes konkret opp mot lovens vilkår. For eksempel må adgangen til å gi tilleggspoeng eller innføre kvoter for det underrepresenterte kjønn ved opptak til utdanning må vurderes på bakgrunn av om kvoter eller tilleggspoeng er egnet til å fremme lovens formål, og hvor inngripende særbehandlingen er for kandidater som stilles dårligere. I vurderingen må det ses hen til relevant praksis fra EU-domstolen". I punkt står det at "[d]epartementet [BLD] mener at overordnede likestillingshensyn tilsier at det bør være en videre adgang til positiv særbehandling av menn enn i dag. Særtiltak som iverksettes for å øke rekrutteringen av for eksempel kvinner til ingeniøryrket, vil ikke nødvendigvis måtte begrunnes i at kvinner utsettes for direkte diskriminering. Slike særtiltak kan også begrunnes i at ingeniøryrket både historisk og i dag er mannsdominert og at dette i seg selv kan skape en barriere for kvinner. Tiltak for å øke kvinneandelen i slike yrker vil dermed være et tiltak for å korrigere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og dermed bidra til å fremme likestilling i samfunnet. Det må antas at det også for menn finnes tilsvarende barrierer når det gjelder yrker eller utdanninger som er klart kvinnedominerte, for eksempel i yrker innenfor helse og omsorgssektoren. Etter departementets syn vil likestillingshensyn også gjøre seg gjeldende i disse tilfellene. [ ] Etter departementets syn må det i enkelte tilfeller åpnes for positiv særbehandling uavhengig av om det kan påvises at det foreligge en ulik utgangsposisjon i form av ulemper og barrierer hos den gruppen som skal særbehandles, men der en økt likestilling og bedre kjønnsbalanse vil ha betydning for de som skal betjenes av disse personene". Til slutt i proposisjonens punkt uttaler BLD at "[d]epartementet mener imidlertid ikke at det er nødvendig at lovteksten presiserer at det også er adgang til positiv særbehandling av menn. Som flere høringsinstanser har påpekt, er det ingen motsetning mellom å ha en formålsbestemmelse som fremhever kvinners stilling særskilt og å åpne for positiv Side 11

12 særbehandling av menn i tilfeller der det fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Departementet er enig med høringsinstansene i at det er klare uttalelser i likestillingslovens forarbeider som har stengt for positiv særbehandling av menn i andre tilfeller enn undervisning av og omsorg for barn, og ikke lovteksten i seg selv. Når departementet nå uttrykkelig presiserer at den generelle adgangen til positiv særbehandling også skal omfatte menn, er det ikke behov for en egen presisering i loven om dette". Kunnskapsdepartementet viser til at Stortinget har bedt regjeringa legge til rette for innføring av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet når kjønnsbalansen er svært skeiv. Sjå forslag til endring i 7-9 i vedlegg. Merknadar til forslaget Endringa i denne føresegna er foreslått å gjelde frå og med opptak i Fristen for å søke om tilleggspoeng og/eller kvoter som Kunnskapsdepartementet sjølv har fullmakt til å godkjenne, jf. første ledd, fell saman med høyringsfristen. Departementet vil difor be om at institusjonar som ønskjer å søkje om tilleggspoeng og/eller kvote gjer dette samtidig med høyringsfråsegna. Departementet meiner at moglegheita til å gi tilleggspoeng og/eller kvotar bør praktiserast snevert. Ein søknad om tilleggspoeng og/eller kvote med grunnlag i skeiv kjønnsfordeling må omfatte følgjande: Det bør gå fram av søknaden kvifor ein vil ha tilleggspoeng eller kvotar, mellom anna kva ubalansen i fordeling av kjønn skuldast, kvifor det er viktig med jamn balanse, kva effekt ein kan forventa. Det vil bli lagt vekt på kva slags tiltak som tidlegare er blitt vurdert og/eller prøvd ut. Kva er kjønnsbalansen på studiet og i yrket no? Veit ein noe om kva som er årsaka til skeiv kjønnsbalanse? Kvifor er det viktig med god kjønnsbalanse i den aktuelle utdanninga? Er det forhold i samfunnet eller i arbeidslivet eller blant brukarar som bør ivaretakast? Forholdsmessighetsvurdering institusjonane må sjølve legge fram forventa effekt av å gje eit eller to kjønnspoeng. Kor mykje vil kjønnsandelen endre seg? Vil innføring av t.d. to tilleggspoeng føre til at mange søkjarar med betre poengsum blir forbigått for å betre kjønnsbalansen? Er andre tiltak vurdert og/eller prøvd ut? Søknader skal angi start og sluttpunkt for tiltaket Tilleggspoeng for høgre utdanning, eit år på folkehøgskole, sivilteneste eller militær førstegongsteneste I tråd med vedtak i Stortinget, jf omtale tidlegare i brevet, foreslår departementet å endre 7-11 slik at føresegna også omfattar søkjarar med fagskoleutdanning, jf vedlegg. Side 12

13 Med helsing Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Johanne Christiansen seniorrådgjevar Dokumentet er signert elektronisk og har derfor ikkje handskrive signaturar Side 13

14 Adresseliste Akademikerne Akershus fylkeskommune Ansgar Teologiske Høgskole Arbeids- og sosialdepartementet Arbeidsgiverforeningen Spekter Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Atlantis Medisinske Høgskole Aust-Agder fylkeskommune Barne- og likestillingsdepartementet Barrat Due musikkinstitutt Bergen Arkitekthøgskole Bjørknes høyskole Buskerud fylkeskommune CERES Delta Den Norske Jordmorforening Den norske legeforening Den norske veterinærforening Det teologiske Menighetsfakultet Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning Elevorganisasjonen Fagforbundet Faglig råd for helse- og oppvekstfag Finansdepartementet Finnmark fylkeskommune Fjellhaug Internasjonale Høgskole Forsvarsdepartementet Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Side 14

15 Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Handelshøyskolen BI Hedmark fylkeskommune Helse Midt-Norge RHF Helse Nord Helse- og omsorgsdepartementet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helsedirektoratet Hordaland fylkeskommune Hovedorganisasjonen Virke Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen Kristiania Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høgskulen på Vestlandet Høyskolen Diakonova Høyskolen for Ledelse og Teologi Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS Kulturdepartementet Kunsthøgskolen i Oslo Landbruks- og matdepartementet Landsorganisasjonen i Norge Likestillings- og diskrimineringsombudet Lovisenberg diakonale høgskole Musikkteaterhøyskolen Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NLA Høgskolen Nord universitet Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges Dansehøyskole Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Side 15

16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Noroff høyskole Norsk barnebokinstitutt Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole Norsk høgskole for helhetsterapi Norsk studentorganisasjon Norsk Sykepleierforbund NSF-student Nærings- og fiskeridepartementet Næringslivets Hovedorganisasjon Olje- og energidepartementet Oppland fylkeskommune Oslo kommune Rogaland fylkeskommune Samferdselsdepartementet Samisk høgskole Skrivekunstakademiet Sogn og Fjordane fylkeskommune Statens helsetilsyn Steinerhøyskolen Sør-Trøndelag fylkeskommune Telemark fylkeskommune Troms fylkeskommune Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utenriksdepartementet Vest-Agder fylkeskommune Vestfold fylkeskommune VID vitenskapelige høgskole Videregående skoler Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Østfold fylkeskommune Side 16

17 Kopi Arbeids- og velferdsdirektoratet Forskerforbundet Forum for fagskoler - Abelia Kompetanse Norge Lærernes Yrkesforbund Nettverk for private høyskoler Norsk Lektorlag Rådet for offentlige fagskoler Skolelederforbundet Skolenes landsforbund Statens lånekasse for utdanning Universitets- og høgskolerådet Utdanningsforbundet Side 17