Lilleby Eiendom. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner

Transkript

1 Lilleby Eiendom Konsekvensutredning Fagtema kulturminner

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Lilleby Eiendom AS KU til reguleringsplan for Lillebyområdet, Trondheim kommune Fagtema kulturminner Sammendrag: I forbindelse med reguleringsplan for Lillebyområdet i Trondheim kommune er konsekvensene av planlagt byutvikling i Lillebyområdet utredet for tema kulturminner og kulturmiljø. 11 objekter med kulturhistorisk verdi er vurdert. Flesteparten av disse er knyttet til industriell virksomhet. Av disse har Bergs Maskinhall AS og Ila og Lilleby smelteverk høyest kulturhistorisk verdi. I området er det også bevart villabebyggelse samt et barnehjem og en skole. Av disse utmerker villaen Sandstad seg; en trevilla med uthus og drengestue i et u- formet tun omgitt av en velholdt hage. I reguleringsplanen er flere områder avsatt til hensynssone bevaring kulturmiljø. Dette vurderes som positivt. Den generelle oppgraderingen av området med grøntdrag og vannspeil i Ladebekkens løp vil være positivt for kulturminnene som er planlagt bevart. Likevel åpner planen for at seks av elleve objekter kan fjernes. De fleste av disse har begrenset antikvarisk verdi og medfører derfor liten grad av negativ konsekvens. For Ila og Lilleby smelteverk vurderes imidlertid den negative konsekvensen som noe større ettersom dette kulturmiljøet i utgangspunktet har større kulturhistorisk verdi Justeringer i konklusjoner vedrørende enkeltbygg Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Mona Mortensen Kontrollert av: Lars Størset Oppdragsansvarlig / avd.: Bent Aagaard / Energi Sign.: Oppdragsleder / avd.: Lars Størset / Energi

4

5 FORORD På oppdrag fra Lilleby Eiendom AS har SWECO Norge utarbeidet en fagrapport for temaet kulturminner. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan for Lillebyområdet i Trondheim kommune. Fagansvarlig for temaet er cand.philol.arkeologi/miljørådgiver Mona Mortensen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Rune Forbord. Bergen, 30. september 2011 Mona Mortensen i

6

7 Innhold 1 Bakgrunn og metode Bakgrunn for vurderingen Hvorfor verne kulturminner? Metodikk for vurdering av verdi og konsekvens Kulturhistoriske verdier innen undersøkelsesområdet Generell historie Verdivurdering av enkeltbygg Områdeplan og reguleringsbestemmelser Konsekvensvurderinger alternativet Alternativ 1 og Oppsummering Referanser Skriftlige kilder Kilder på internett i

8

9

10

11 1 Bakgrunn og metode 1.1 Bakgrunn for vurderingen I forbindelse med forslag til områdeplan for Lillebyområdet i Trondheim er konsekvensene av planlagt byutvikling i Lillebyområdet for kulturminner og kulturmiljø utredet. I forslag til planprogram står: Kulturminner i planområdet skal kartlegges og beskrives i samråd med byantikvaren og fylkeskommunen. Planlagte tiltaks innvirkning på kulturmiljøer og kulturminner skal utredes i forhold til direkte påvirkning/inngrep i miljøer, endringer i miljøenes lesbarhet og opplevelse. Avbøtende tiltak skal vurderes. Temaene skal beskrives gjennom tekst- og illustrasjonsmateriale. Det vurderes som at rapporten oppfyller disse kravene Hvorfor verne kulturminner? Kulturminnene representerer vår identitet og kollektive hukommelse om tidligere generasjoners samfunn og levekår. De er kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelser og kan også være en bruksressurs for dagens brukere. I dag blir kulturminnevern og kulturpolitikk definert som et viktig element i landets miljøpolitikk. De gjeldende nasjonale mål for kulturminner og kulturmiljøer er: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i (Hentet fra St. melding 21, og St.melding 16, )

12 Både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå skal det tas hensyn til disse målsettingene. I Trondheim kommune er dette målet bla nedfelt i retningslinje og i kommuneplanens arealdel: Innen Lillebyområdet vil punkt om estetikk, identitet og landskapsmessig tilpassing være aktuelt å ta hensyn til på et overordnet nivå. Punkt omfatter kulturminner direkte. Av underpunktene faller Lilleby utenfor aktsomhetsområdene som er avmerket på temakart for kulturminner i grunnen. Underpunktet som gjelder byggetiltak i bevaringsverdig bebyggelse er derimot aktuelt. Bygninger og anlegg som er avmerket på byantikvarens temakart er klassifisert i klasse A, B og C

13 Bygninger og anlegg i klassene A og B er sjeldne på en eller flere måter ved å være enestående, enten som et unikt bygg/anlegg i utførelse, eller som eksempel på noe sjeldent som tidligere var vanlig, eller med tilknytning til person/hendelse/bruk. Bygninger og anlegg som tilhører klasse C har i noen grad antikvarisk verdi i forhold til ovennevnte kategorier. Det er i tillegg tatt hensyn til miljøskapende betydning i bystrøk. 1.2 Metodikk for vurdering av verdi og konsekvens For tema kulturminner og kulturmiljø er det lagt vekt på en beskrivelse av områdets kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet med særlig kulturhistorisk verdi (verneverdi) er verdivurdert. Verneverdien til en kulturhistorisk lokalitet er en samlet vurdering av lokalitetens kvaliteter, grunngitt med utgangspunkt i Riksantikvarens veiledere (2001, 2003) Trondheim byantikvars vurderinger, samt kriteria for verdisetting i Statens vegvesens håndbok 140 for ikke-prissatte konsekvenser (se figur 1 og 2). De kulturhistoriske lokalitetene blir vurdert etter en tredelt skala: liten middels stor. I tillegg er byantikvarens vernekategorier A, B og C oppført i de tilfeller der byantikvaren har foretatt en klassifisering. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan derimot gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Til tross for at anerkjent metodikk benyttes, er det viktig å presisere at verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. I tilfellene der det er knyttet usikkerhet til en lokalitets/objekts status er dette nevnt i verdivurderingen. Figur 1 Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003) Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi Identitetsverdi Representativitet Miljøverdi Symbolverdi Estetisk verdi (Arkitektonisk/ kunstnerisk verdi) Autentisitet Historisk/vitenskapelig kildeverdi Alder Variasjon/mangfold Autentisitet Bruksressurser Økologisk verdi Næringsverdi Pedagogisk verdi Typisk-sjeldenhet Tidsdybde

14 Figur 2 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø. Hentet fra Håndbok 140, figur (Statens vegvesen 2006) Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Miljøet er vanlig forekommende. - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert. - Bygninger uten spesielle kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med endret topografi. - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er sjeldent og/eller godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammelt kulturlandskap. Verdivurderingene er presentert i kapittel 2.2. Konsekvensvurderingen er presentert tabellarisk. Tabellen inneholder objektets navn og verdi. Deretter er tiltakets effekt beskrevet, basert på status i reguleringsplanen. Basert på dette er det foretatt en verbal beskrivelse av om konsekvensene er vurdert å være negative eller positive for det enkelte objekt. Gradering i lite, middels eller stor konsekvens er for det meste utelatt. Tilslutt er det foretatt en vurdering av avbøtende tiltak

15 2 Kulturhistoriske verdier innen undersøkelsesområdet 2.1 Generell historie Lilleby gnr 9/59 var opprinnelig en eiendom under matrikkelgården Lillegården, men ble utskilt i 1875 med eget matrikkelnummer. I årene ble flere parseller under Lilleby fradelt og utbygd med småhus. Intensjonen skal ha vært å bygge en villaby (Øverland 2006:19). Området lå lenge like i utkanten av den stadig voksende byen; bynært, men likevel utenfor selve bykjernen og den definerte bygrensen. Dermed gjaldt heller ikke byreguleringer og andre byforordninger før i 1892, da Lademoen ble innlemmet i Trondheim by. Både småbruket Engspretten, villaen Sandstad og trehusbebyggelsen Stjørdalsvegen 9a-f (Lille Dakota) ble bygget i denne perioden. Sverre Pedersens byplan fra 1913 åpnet for at all ny industri skulle legges bla til Lade og Ringve og at bolig og fabrikkstrøk skulle holdes strengt adskilt (Danielsen 1997:276). Selv om ikke Pedersens byplan ble fullstendig iverksatt var den trolig en spore til at Lillebyområdet gjennom hele 1900-tallet var preget av industrivirksomhet. Planområdet grenser mot Meråkerbanen, en jernbanelinje som gradvis ble satt i drift fra ca 1880 og høytidelig åpnet i Formålet med banen var å tilrettelegge for transport av varer mot Trondheims oppland og mot Sverige. Trondheim var på og 1900-tallets første halvdel en viktig industriby for hele Trøndelag og deler av Nord-Norge (midt-norge). Byens industri hadde et klart småbedriftspreg som først og fremst produserte for et hjemmemarked og et oppland (Kirkhusmo 1997:356). De fleste bedriftene som etablerte seg på Lilleby var småbedrifter og er typiske representanter for Trondheims næringsliv de siste 100 årene. Denne historiske utviklingen kan fortsatt leses i områdets bygningsstruktur; rester etter gårdsbruket Engspretten, trehustunet Sandstad og trehusbebyggelsen i Stjørdalsveien 9a-f (også omtalt som Lille Dakota og Rønningsletta) er reminisenser fra den tiden da området lå et godt stykke utenfor bykjernen og bygningsmassen hovedsakelig var av tre. De fleste andre bygningene kan knyttes til industrireisningen som foregikk i området fra århundreskiftet tallet (Nidaros teglverk, 1899) og helt fram til dag (Fesils prøveproduksjon av solceller). En rekke av bygningene knyttet til industrivirksomhet er bevart. Bygningenes tilstand og autentisitet varierer, men til sammen danner disse et kulturhistorisk miljø som avspeiler viktige sider ved Trondheim bys historie

16 2-1Postkort med motiv fra Lillebyområdet. Bildet er trolig tatt like etter år Hentet fra www. Wikistrinda. På kartene nedenfor vises status for kulturhistoriske vurderte bygninger, slik det framkommer i Sefrakregisteret og på kartfestinger av kulturhistoriske verdier fra byantikvaren. Sefrakregisteret er en landsdekkende registrering der formålet var å registrere alle bygninger oppført før år De registrerte bygningene er ikke verdivurdert, tilstandsvurdert eller på annen måte klassifisert. Gule trekanter viser at det er bygninger bygget mellom ca1850 og ca1900. Grå trekanter viser ruiner eller fjernet bygg. Sefrak-registreringene gir derfor en indikasjon på hvilke kulturhistoriske verdier som var i området da registreringene foregikk, men gir ikke en oppdatert status

17 2-2 De gule trekantene viser hvilke bygninger i undersøkelsesområdet som er Sefrak-registrert. Grå trekanter indikerer revet bygg eller ruin

18 2-3 Kartutsnitt hentet fra Trondheim kommunes temakart Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen, ( Blått= klasse C (antikvarisk verdi), lilla=klasse B (høy antikvarisk verdi), rødt=klasse A (svært høy antikvarisk verdi)

19 2.2 Verdivurdering av enkeltbygg Lilleby skole, Ladeveien 1, gnr 411/214 Beskrivelse Skoleanlegget Lilleby skole ble tegnet av arkitekt Lars Solberg og åpnet i 1911, etter at Lademoen skole fra 1906 ikke hadde kapasitet til å ta imot den voksende mengde elever i området. Anlegget består av selve skolebygningen og en paviljong med gymsal, vaktmesterbolig og overlærerbolig samt en liten kvadratisk paviljong, alle i mur og puss, samt et uværsskur i tre. Alle byggene er klassifisert i klasse B (høy antikvarisk verdi) av byantikvaren på byantikvarens temakart. I byantikvarens beskrivelse og antikvarisk vurdering av Trondheim kommunes skoleanlegg (Byantikvaren 2003), er kun skolehuset og den store paviljongen gitt antikvarisk verdiklasse C. Byantikvar Gunnar Houen påpekte under befaring i juni 2010 at uværsskuret (på bildet) er et av svært få som er bevart i Trondheim. Verdisetting Middels ( stor) verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

20 Engspretten Ladeveien 3c, gnr 415/30 Beskrivelse Parsell som ble utskilt fra Lillegården i Er tidligere Trondheimsordfører Marvin Wiseths barndomshjem. I dag består eiendommen av bolighus og uthus. Bolighuset er svært modernisert med lite bevart autentisitet, uthuset har en noe høyere bevaringsverdi i kraft av å ha en viss grad av autentisitet. Samlet utgjør de to husene et kulturmiljø som er representativt for småbebyggelsen som var typisk for Lillebyområdet fram til begynnelsen av 1900 tallet. Uthuset er Sefrakregistrert med byggetidskode Bygget er klassifisert i klasse C (antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Liten middels verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

21 Sandstad, Ladeveien 5b, gnr 415/32 Beskrivelse Villa med uthus og drengestue omkring et U formet tun. Omkranset av en velholdt hage med store løvtrær. Tomten ble fradelt Lilleby i 1876 og var barndomshejmmet til arkitekt og professor Sverre Pedersen, lokalhistoriker Ingrid Pedersen og metallurg og professor Harald Pedersen. Tomten har opplevelsesverdi knyttet til arkitektur og autentistet. Eiendommen har i tillegg kunnskapsverdi knyttet til sjeldenhet og representativitet knyttet til villabebyggelse i området. Sefrak registrert med byggetidskode Bygget er klassifisert i klasse A (svært høy antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Stor verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

22 Finnes barnehjem, Ladeveien 9, gnr 415/39 Beskrivelse Jugendbygningen ble oppført i 1907 som barnehjem etter tegninger av arkitekt Gabriel Kielland. Eksteriøret er autentisk og i god stand. Bygget har opplevelsesverdi knyttet til arkitektonisk verdi og kunnskapsverdi knyttet til arkitektur og bruksområde som er utenom det vanlige. Bygget er klassifisert i klasse B (høy antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Stor verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

23 Bergs Maskins verkstedshall Ladeveien 11, gnr 415/41 Beskrivelse Verkstedshallen ble oppført i 1948, etter arkitekt M.N.A.L. Ìngemund Dahles tegninger. Hallen stod opprinnelig som et selvstendig bygg, men har gjennom årene fått flere påbygg og er derfor delvis skjult av andre bygninger. Bygget har opplevelses og kunnskapsverdi som representant for både unik og typisk industribyggarkitektur fra tiden like etter 2.verdenskrig. For ytterligere omtale av bygningen vises det til rapporten Kost/nytteanalyse av to industrihaller på Lillebyområdet i Trondheim kommune (Mortensen 2011). Bygget er klassifisert i klasse C (antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Middels( stor) verdi Industribygg, Ladeveien 13, gnr 415/46 Beskrivelse Verdisetting Fabrikklokale reist på 1950 tallet. Det er gjort fasadeendringer ut mot Ladevegen og påbygging mot nord. Bygget har kunnskapsverdi som representant for datidens typiske næringsbyggarkitektur. Bygningen er klassifisert i klasse C (antikvarisk verdi) av byantikvaren. Liten verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

24 Mendelsohns konfeksjonsfabrikk, Stjørdalsveien 5 a, gnr 415/2 Beskrivelse Fabrikkbygning bygget på tallet. Mendelsohn var opprinnelig kleshandler, men slo seg opp i løpet av første halvpart av 1900 med også å produsere klær til utsalget. Bygningen har et enkelt og funksjonelt formuttrykk som er tidstypisk men også unikt. Det er få endringer på fasdaden, som derfor er meget autentisk. Bygget er klassifisert i klasse C (antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Middels liten verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

25 Trehusbebyggelse i Stjørdalsveien 9a d i kort gateløp ( Lille Dakota ) Beskrivelse Gatestubb med bevart trehusbebyggelse. Trehusbebyggelsen er i følge Sefrak bygget mellom 1850 og Strøket er på eldre kart nevnt som Lille Dakota. Gatestubben har en stor grad av opplevelsesverdi knyttet til autentisitet, til tross for at flere av husene som står er av nyere dato men med et tradisjonelt uttrykk. Gaten med bebyggelse har dessuten kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi som representant for den typiske trehusbebyggelsen som tidligere var utbredt over hele Lillebyområdet. Fire bygninger er klassifisert i klasse C antikvarisk verdi, deriblant er uthus på gnr 415/7. Dette uthuset er relativt autentisk i sitt uttrykk og et av få bevarte i Trondheim sentrum. Verdisetting Gatestubben har middels verdi, uthuset er vurdert å ha en noe høyere egenverdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

26 Fabrikkhall, Stjørdalsveien 9e Beskrivelse Industribygg fra tallet. Bygget er typisk for datidens industriarkitektur. Er klassifisert som klasse C (antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Liten verdi Røkeriet, Leksvikgata 2a Beskrivelse Teglsteinsbygning med karakteristisk nygotisk fasade som har hatt flere funksjoner, blant annet som røkeri og bakeri. Bygget mellom 1910 og Bygningen har opplevelsesverdi knyttet til arkitektur og kunnskapsverdi knyttet til sjeldenhet. Bygningen er klassifisert i klasse C (antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Middels verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

27 Ila og Lilleby Smelteverker (i dag Fesil) Leksvikgata 3, gnr 415/54, Beskrivelse Industritomt bygget ut i flere trinn mellom ca 1900 og fram til 1960 tallet. Eldste eksisterende hall er trolig bygget på 1930 tallet. I tillegg står en pakkerihall som ble oppført på tidlig 1950 tallet. Øvrig stående bygningsmasse er bygget etter dette. For ytterligere omtale av anlegget vises det til rapporten Kost/nytteanalyse av to industrihaller på Lillebyområdet i Trondheim kommune (Mortensen 2011). Anlegget har opplevelsesverdi knyttet til symbolverdi (som landemerke) og kunnskapsverdi knyttet til historisk og vitenskapelig kildeverdi. Anlegget har elementer både av sjeldenhet og det typiske. Hele anlegget er klassifisert som klasse C (antikvarisk verdi) av byantikvaren. Verdisetting Den eldste hallen har middels verdi som enkeltobjekt. De nyeste hallene har langt lavere verdi sett isolert, men likevel har anlegget samlet middels stor verdi p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

28 3 Områdeplan og reguleringsbestemmelser I bestemmelsene som skal følge kommunedelplanen bør bevaring av kulturminner være et viktig element, gjerne etter samme lest som i kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Her er bevaring av kulturminner et eget punkt i bestemmelsene. Et av punktene presiserer at Ved nye byggetiltak som berører verneverdige bygninger, anlegg eller miljøer, bør bygningskarakteren og strøkskarakteren bevares og styrkes. Eventuell nye bebyggelse i tilknytning til verneverdige bygningsmiljø bør tilpasses denne i form, dimensjoner, utvendig materialbruk og farge. (pnkt 10.3 i Lade, Leangen og Rotvoll kommundedelplan, bestemmelser, Trondheim kommune vedtatt ). p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

29 4 Konsekvensvurderinger Konsekvensvurderingene er gjort ut fra plankart datert Vurderingene er gjort ut fra worst case, dvs at dersom ikke de kulturhistoriske objektene er regulert til å bli stående eller er satt av som hensynssone bevaring kulturmiljø, anses objektene å ville gå tapt i transformasjonsprosessen alternativet 0-alternativet er dagens situasjon inkludert vedtatte planer, uten at den planlagte transformasjonen av området blir gjennomført. Dersom det ikke skjer en transformasjon av Lillebyområdet som planlagt vil utviklingen være opp til hver enkelt tomteeier. De kulturhistoriske verdiene i området i dag er knyttet til både enkeltstående verneverdige bygg og til områder med flere verneverdige elementer som sammen danner kulturmiljø. Området er delvis preget av dårlig vedlikehold og forfall. Dersom arealene i Lillebyområdet får utvikle seg uten en helhetlig plan er det fare for at den negative prosessen får utvikle seg videre. De verneverdige objektene vil på sikt kunne forfalle ytterligere. I verste fall vil de kulturhistoriske verdiene kunne forsvinne pga manglende vedlikehold. 4.2 Alternativ 1 og 2 Alternativ 1 og 2 vurderes under ett, da eneste forskjell på de to alternativene er en forskjell i tilkomstveg fra sørvest. Dette vil ikke ha betydning for andre lokaliteter enn Finnes barnehjem. For denne lokaliteten er begge alternativer vurdert p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

30 OBJEKT VERDI EFFEKT (status i reguleringsplan) KONSEKVENS ALT 1/2 AVBØTENDE TILTAK Lilleby skole Middels Storparten av kulturmiljøet ligger i #8, undervisning. Et bevaringsverdig skur og en gammel murbygning ligger delvis i Gang og sykkelveg o_gs2. Et område som omfatter alle bygningene bortsett fra skuret omfattes av en hensynssone bevaring kulturmiljø H570_5 og der byggene bevares. Skuret som ligger utenfor hensyssonen tillates flyttet. Se 8.4. og 8.5. Opprettelsen av hensynssone er positivt. Det vurderes som en akseptabel løsning at skuret flyttes inn i hensynssonen. Ikke nødvendig. Engspretten Liten Ligger i o _G1 Grønnstruktur, kombinert med o_gs2 Gang og sykkelveg. I og med at Engspretten ikke er merket som bygg som skal bevares, åpner planen for riving av Engspretten på sikt. Dette vil i såfall være negativt for objektet. Kulturmiljøet bør dokumenteres før det rives. Dette bør utføres av eller i samråd med Byantikvaren. Sandstad Stor Ligger i B7, hensynssone bevaring kulturmiljø H570_1. Alle bygningene bevares. Se og 8.5. Opprettelsen av hensynssone bevaring er positivt. Nye bygg på opptil 6 etasjer på nordog østsiden kan medføre at kulturmiljøet blir mer innelukket. Dette bør tas hensyn til i detaljreguleringen. Ta hensyn til kulturmiljøet ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan for naboområdene, mht byggehøyder og avstand. Det bør vurderes om dette skal med som moment i reguleringsbestemmelsene for områdeplanen. Finnes barnehjem Middels Ligger i #4, hensynssone bevaring kulturmiljø H570_2. Finnes barnehjem bevares. Se og 8.5. I alternativ 2 er det foreslått en framtidig alternativ vegtrasé, som vil ligge tett opp mot hensynssonen. Opprettelsen av hensynssone bevaring er positivt. Nye bygg på opptil 6 etasjer på nord, sør- og vestsiden kan medføre at kulturmiljøet blir mer innelukket. Alternativ 2 med alternativ vegtrase kan medvirke til at området foran hensynssonen forblir åpent. Alternativ 1 vil imidlertid kunne ha samme positive effekt dersom ny bebyggelse tilpasses barnehjemmets fasade gjennom byggehøyger og avstand til hensynssonen. Ta hensyn til kulturmiljøet ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan for naboområdene, mht byggehøyder og avstand. Det bør vurderes om dette skal med som moment i reguleringsbestemmelsene for områdeplanen. Bestemmelsene bør ses i sammenheng med Bergs Maskin AS som ligger i samme hensynssone. Bergs Maskin AS Middels (-stor) Ligger i #4, hensynssone bevaring kulturmiljø H570_2. Deler av Bergs Maskin skal bevares. Hvordan dette gjøres i praksis skal avklares i detaljreguleringen. S og 8.5. Det er positivt at hallen og området rundt reguleres til hensynssone bevaring kulturmiljø. Bestemmelsen i medfører at bygget må tas hensyn til i videre planlegging. Det er Ta hensyn til kulturmiljøet ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan for naboområdene, mht byggehøyder og avstand. Bestemmelsene bør ses i sammenheng med Finnes barnehjem, som ligger i samme hensynssone. p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

31 positivt at videre planlegging skal skje i samråd med Byantikvaren. Nye bygg på opptil 6 etasjer kan medføre at kulturmiljøet blir mer innelukket. Dette bør tas hensyn til i detaljreguleringen. Industribygg, Ladeveien 13 Liten Ligger i felt F/T/N kombinert bebyggelse og anleggsformål. Planen åpner for riving av industribygget. Dette vil være negativt for objektet. Kulturmiljøet bør dokumenteres før det rives. Dette bør utføres av eller i samråd med Byantikvaren. Mendelsohns tekstilfabrikk Middels Ligger i #B2, bebyggelse og anlegg. Planen åpner for riving av tekstilfabrikken. Dette vil være negativt for objektet. Kulturmiljøet bør dokumenteres før det rives. Dette bør utføres av eller i samråd med Byantikvaren. Gateløp, Stjørdalsveien 9a-d Middels Ligger delvis i #3 hensynssone bevaring H570_3, delvis i felt B2, bebyggelse og anlegg. Se og 8.4 Hensynssonen sikrer at den nordlige halvdelen bevares. Byggene i sør, i felt B2 risikerer rivning. Det medfører at det verneverdige uthuset på bnr 415/7 også fjernes, noe som vil gi en negativ konsekvens. Gateløpet er derimot bevart, dette er positivt. Det er uheldig at eksisterende bebyggelse bygget i tradisjonell byggeskikk langs gateløpet delvis rives. Opprusting av arealene rundt kan virke positivt inn på objektet. Den sørlige delen av kulturmiljøet bør dokumenteres før den eventuelt rives. Dette bør utføres av eller i samråd med Byantikvaren, i forbindelse med detaljreguleringsplanen. Fabrikkhall, Stjørdalsveien 9e Liten Ligger i felt B2, bebyggelse og anlegg. Planen åpner for riving av fabrikkhallen. Dette vil være negativt for objektet. Kulturmiljøet bør dokumenteres før det rives. Dette bør utføres av eller i samråd med Byantikvaren. Røkeriet Middels Ligger i #5 hensynssone bevaring H570_4. Deler av bygget bevares. Se 8.4 Opprettelsen av hensynssone bevaring er positivt. Det samme er bestemmelsen om at omfanget skal avklares i samråd med Byantikvaren. Kulturmiljøet i de bygningsobjektene som skal rives bør dokumenteres før riving. Dette bør utføres av eller i samråd med Byantikvaren. Ta hensyn til kulturmiljøet ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan for naboområdene, mht byggehøyder og avstand. Ila og Lilleby smelteverk Middelsstor Ligger i #5 felt B4, o_g/s og o_t, bebyggelse og anlegg og samferdsel. Planen åpner for riving av fabrikkhallene. Dette vurderes å være negativt for kulturmiljøet. Kulturmiljøet som skal rives bør dokumenteres før riving. Bevare moduler eller elementer p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

32 Navnsetting som henspeiler på industrivirksomheten i området. Lokalhistoriker Per Øverland kan ha innspill til dette. p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

33 5 Oppsummering Når bygg med antikvarisk verdi blir fjernet, er det fare for at viktig kulturhistorie går tapt. Slike hendelser vil alltid være negativt sett fra et antikvarisk ståsted. Planen for Lillebyområdet åpner for at seks av elleve objekter med antikvarisk verdi på sikt fjernes, iom at de verken reguleres til hensynssone bevaring eller at det følger med planbestemmelser som tar hensyn til de antikvariske verdiene. De fleste av disse har begrenset antikvarisk verdi og medfører derfor liten grad av negativ konsekvens. Planen medfører noe større negativ konsekvens for Ila og Lilleby smelteverker i og med at det åpnes for en total transformasjon av det tradisjonsrike industriområdet, uten at noen av de antikvariske verdiene er foreslått tatt vare på. Det er også negativt at et rimelig autentisk uthus blant trehusbebyggelsen i Stjørdalsveien 9a-f ikke er regulert til bevaring. Generelt er det positivt for bygningene/miljøene at området blir opprustet. Dette gjelder særlig objektene med høy antikvarisk verdi (for eksempel Sandstad), men vil også gjelde bygg/områder som er lavere verdsatt (for eksempel Røkeriet ). Det er videre positivt at det er planlagt oppretting av grøntdrag, grønnstrukturer samt åpning av Ladebekken, fjerning av søppel (fyllinger, inngjerdede industritomter benyttet som lagringsplass og lignende) og gjenoppliving av områdets gamle tiltenkte funksjon som boligområde. Ut fra et antikvarisk/kulturhistorisk perspektiv anses det som viktig at transformasjonsprosessen av Lilleby også tar hensyn til de eksisterende verdiene som ligger i området. Disse gir interessante tilbakeblikk på områdets historie og er verdifulle også å trekke inn i det nye Lillebyområdet p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc

34 6 Referanser 6.1 Skriftlige kilder Bratberg, T., 1996: Trondheim byleksikon Byantikvaren, Trondheim kommune, 2003: Trondheim kommunes skoleanlegg, beskrivelse og antikvarisk vurdering Danielsen, R., 1997: Trondheims historie bd 4: En exempelløs fremgang Kirkhusmo, A., 1997: Trondheims historie bd 5: Vekst gjennom krise og krig Mortensen, M., 2011: Kost/nytte-vurdering av to industrihaller på Lillebyområdet i Trondheim kommune Riksantikvaren, 2001: Alle tiders kulturminner! Riksantikvaren, 2003: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, Riksantikvarens rapportar 31. Øverland, P., 2006: Historieglimt fra Lade og Lademoen, første samling 6.2 Kilder på internett Miljøstatus, Sefrak-registrerte bygninger: Trondheim kommune, temakart Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen : 4 Trondheim kommune, kommunedelplan Lade, Leangen og Rotvoll, vedtatt Askeladden, Riksantikvarens register over fredete kulturminner og listeførte kirker: NB!-registeret med oversikt over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: p:\251\576051\08 rapporter\09-kulturmiljø\kulturmiljø-revidert doc