Kommuneplanen Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi

Transkript

1 1 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Erik Sennesvik Kommuneplanen Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi Rykkinn ble regulert og bygget med kvaliteter som har gitt et godt bo- og nærmiljø. Berger og Rykkinn Vel ønsker at det fortsatt skal være slik. Området er etablert med en varierende boligstruktur og god tilgang til friområder og turområder, god kollektivdekning, men anses ferdig utbygget. Nettopp dette siste gir området spesielle utfordringer, noe som forsterkes ved at Rykkinn er et område med moderate boligpriser. Samtidig skjer det en utarming i forhold til senterfunksjoner ved at kommunale tjenester sentraliseres, bank og post skal legges ned. Bærum kommune bør derfor planlegge for en vitalisering av Rykkinn som boligområde med viktige senterfunksjoner og en bevisst holdning til innbyggerstruktur. Uttalelsen er delt i Hovedkonklusjoner Kommentarer til høringsdokumentet Kommentarer til utfordingsdokumentet Hovedkonklusjoner Integrering I mulighetsdokumentet slås det fast at befolkningsøkningen i Bærum er innvandrerdrevet. Utenom Fornebu, er Rykkinn et av de områdene med størst innvandring fra ikke-europeiske områder. Sett på bakgrunn av at Rykkinn har netto fraflytting, gir dette signal om at en stor og 1

2 økende del av befolkningen er ikke-europeiske innvandrere. I tillegg skjer den interne bosetting for disse i avgrensete områder. Etter vårt skjønn gjør dette at kommunen må sette inn særskilte tiltak som bidrar til en god integrering. Vi vil nevne at det i høringsperioden har kommet fram flere bekymringsmeldinger fra innbyggere i området, særlig når det gjelder skole, som gir grunn til å ta denne oppgaven alvorlig. Folkehelse 2 Vi mener det er en begrepsmessig forskjell på folks helse og folkehelse, både når det gjelder tiltak og kommunalt ansvar. Vi er derfor skeptisk til å erstatte leveårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter med folkehelse i forhold til de utfordringer kommunen og Rykkinn har. Barn og unges oppvekstvilkår Berger og Rykkinn Vel mener høringsdokumentet peker på viktig mål og tiltak, men at tiltak må følges opp med ressurser. I denne sammenheng er det viktig også å legge forholdene til rette for uorganisert virksomhet og alminnelig friluftsliv. Utbyggingsmodeller Rykkinnområdet er, etter vårt skjønn, et eksisterende eksempel på god knutepunktsutbygging. Kollektivtilbudet er blant de beste i Akershus og kollektivandelen ligger på om lag 30%, noe som er høyere enn for Akershus under ett. Det gir god tilknytning til de viktigste områdene med arbeidsplasser aksen Rykkinn-Sandvika, Lysaker-Fornebu og Oslo. I den sammenheng slutter vi oss til vurderingene i uttalelse fra Bærum Velforbund når det gjelder for sterk fokus på Oslo-pendling. Vi slutter oss til forslaget om Rykkinn som et lokalsenter. Medvirkning og medinnflytelse Vi viser her til høringsuttalelse fra Bærum Velforbund. Merknader til høringsdokumentet 1. Innledning Berger og Rykkinn Vel merker seg at utfordringsdokumentet konstaterer at Rykkinn ikke har noe utbyggingspotensiale av betydning. Vi oppfatter med dette at det er uaktuelt å endre markagrensen, ta i bruk jordbruksområdene til boligbygging eller fortette i de friområdene som er en del av totalplanen for utbygging av Rykkinnområdet. 2. Om kommuneplanens samfunnsdel Det gis her en oversikt over forventet befolkningsutvikling i Bærum. Dette er utdypet i mulighetsdokumentet. I lys av den spesielle situasjonen Rykkinn er i med negativ flyttedifferanse, vil vi peke følgende forhold som bør vurderes nærmere: 2

3 3 Rykkinn ble bygget ut i perioden , og mange som flyttet inn var i samme aldersgruppe ved innflytting. Både dette faktum, og vår medlemsoversikt, viser at mange nå er i gruppen 65+. Dette har sine virkninger på befolkningsfordeling, ikke minst gruppen barn og unge. Det kan i kommende periode gi stor innflytting av barnefamilier og unge. Området har relativt mange kommunale boliger og dessuten en del boliger i lavere prisklasse. Det kan se ut som om kommunen benytter dette til å tildele boliger til dem kommunen i henhold til lovverket har et ansvar for. Selv om Rykkinn er et robust samfunn, mener vi at dette forholdet bør vies oppmerksomhet i forhold til tiltak og ressursfordeling i kommunal sammenheng. 3. Utviklingskommunen Vi viser her til merknader pkt. 2 og innledende merknader. Det er positivt at kommunen ønsker å prøve ut nye metoder for medvirkning og brukerinnflytelse. Det er viktig at dette ikke blir mer byråkrati, men tilrettelegging for økt deltakelse. Vi tror velforeninger er et godt instrument i forhold til å dra nytte av kompetanse og erfaring blant innbyggerne. 4. Levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter. Folkehelse Innbyggertallet var pr , jfr. utfordringsdokumentet. Den demografiske utviklingen i et område med nullvekst, gir andre utfordringer enn i områder med reell vekst og fornyelse i boligmassen. Det gir også andre utfordringer når det gjelder tilrettelegging for å minske levekårsforskjeller og styrke nærmiljøkvaliteter. Vi mener dette bør komme klarere fram i kommuneplanens samfunnsdel og mener innføring av begrepet folkehelse vil være egnet til å snevre inn og generalisere arbeidet med å jevne ut innbyggernes levekår og utvikle gode nærmiljøkvaliteter. Lykkes man på dette området, vil det etter alt å dømme ha en positiv virkning på folks helse og på folkehelsen i kommunen og spare kommunen for utgifter til oppfølging og reparasjoner. Vi avventer for øvrig den bebudete meldingen som vil komme når dokument om ulikheter i folkehelse og levekår foreligger. 5. Barn og unges oppvekstvilkår Rykkinn har gode fysiske forutsetninger for å gi barn gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder også i en viss grad for ungdom. Dette kan bibeholdes ved at kommunen har fokus på de utviklingstrekk som er nevnt for øvrig i uttalelsen. Det krever også at kommunen vedlikeholder og oppgraderer de gode fysiske forutsetningene som ligger boligstruktur, friarealer og områder for fysisk aktivitet. Barn og unge oppholder seg en vesentlig del av dagen i skolen. Det er viktig at skolen får tilstrekkelige ressurser til å gi et trygt og godt opplæringsmiljø, ikke bare gjennom opplæringstilbudet, men gjennom hele skoledagen. 6. Arealstrategier 3

4 Berger og Rykkinn Vel er enig med det mål som settes opp for styrt boligutvikling i Bærum. Vi mener imidlertid at dette må ses i sammenheng med utvikling av næringsområder. I den sammenheng finner vi begrepet bilbaserte utbyggingsområder (næringsutvikling) å være i strid med målsettingen om utbygging i kollektivknutepunkter. Vi mener også at kommuneplanens definisjon av kollektivknutepunkter i for stor grader knyttet til Oslo-rettet trafikk og til baneutbygging. 4 Vellet er positiv til utbygging av Sandvika-banen med tilknytning til Rykkinn. Dette forutsetter at Kolsåsbanen bygges fram til Rykkinn/Gommerud og at kollektivtrafikken i området betjenes med en ringbuss. Vi tror imidlertid at dette blir en svært kostbar løsning uten at kollektivtilbudet blir oppfattet som bedre. Store områder vil bli liggende utenfor 500- meters avgrensningen når det gjelder kollektivdekning. En utbygging av Kolsås stasjon til en fullverdig kollektivterminal med gode bussforbindelse ut til boligområdene i vest og høyfrekvent buss til Sandvika vil for de fleste formål være mer tjenlig og langt billigere, både når det gjelder investeringer og drift. Data fra vår reisevaneundersøkelse viste at 65 % av de daglig reisende hadde strekningen mot Sandvika og E18 korridoren til Lysaker som reisemål. 30 % hadde Oslo som reisemål. Andelen som reiser mot Oslo sentrum er antakelig ikke blitt større siden undersøkelsen ble gjort av Opinion i 2004/2005. Det er sannsynlig at nyåpnet Kolsåsbane vil fange opp reisende fra Hole/Ringerike og fra Skui/Vøyenengaområdet i tillegg til Lommedalen/Rykkinn. Dette vil i så fall gi økt trafikk i området og stort press på parkeringsplassene knyttet til endestasjonen. En forlengelse til Rykkinn, vil ikke gi rom for parkeringsplasser. Ny E16 må gi en bedre trafikkavvikling mot Sandvika, både for kollektivreisende og vanlige billister. Av- og påkjørsler må innrettes lik at de reduserer bruk av sekundærveier og veier gjennom boligområdene Noen kommentarer til utfordingsdokumentet Dette er et omfattende dokument som også gir grunnlag for å gå nærmere inn i de ulike plansonene. Vi vil trekke fram følgende forhold: Punkt 1.2 Befolkningsstatistikk: Begrepene aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisienten er statistiske begreper som må suppleres med oversikt over sammensetningen av befolkningen i planområdet. For Rykkinn vil vi tro at både innvandrerandelen og andel som bor i området i kortere perioder, er viktige faktorer. Videre er det slik at dataene ikke er et uttrykk for nære relasjoner. Dette er 4

5 viktige forhold å vurdere, både i forhold til familieansvar og engasjement fra frivilliges arbeid. 5 Punkt 4: Levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter der det pekes på en rekke forhold som bør vies oppmerksomhet, nærmere spesifisert under pkt Slik vi oppfatter dette, tas det i liten grad hensyn til forskjeller mellom de ulike plansonene i kommunen. Forskjellene har ulike årsaker. Vi merker oss i denne sammenheng oversikten over utliknet skatt, som kan bidra til å illustrere levekårsforskjeller og den enkeltes mulighet til å bedre sine levekår. Punkt 5.3: Brukermedvirkning og/eller innbyggermedvirkning Utfordringsdokumentet gir en god oversikt over teoretiske muligheter og løsninger. Det er imidlertid skuffende å se at det ikke samtidig gis en oversikt over de arenaer og avtaler som allerede eksisterer for å styrke dette arbeidet. I anser samarbeidsavtalen mellom velforeningene i Bærum og Bærum kommune som systemer som er velegnet til å oppnå reell deling av makt og innflytelse mellom brukere og systemrepresentanter på mange områder. Med hilsen Berger og Rykkinn Vel Erik Sennesvik leder Kopi til styret Bærum Velforbund FAU Rykkinn skole Frivillige organisasjoner på Rykkinn 5