PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE

2 FORORD Bærum kommunestyre fattet 21 juni 2000 følgende vedtak: Rådmannens notat om økonomisk sosialhjelp datert viser med all tydelighet at det er behov for å bygge kommunale utleieboliger. Formannskapet/kommunestyret ber rådmannen om straks å igangsette et arbeid med en konkret plan for bygging og finansiering av utleieboliger for vanskeligstilte. Administrasjonenes oppfølging av vedtaket: Husbankens introduserte et prosjektarbeid kalt Lokale boligsosiale handlingsplaner for kommunene høsten Kommunestyrets vedtak ble derfor knyttet til Husbankens initiativ og er blitt utredet i tråd med bankens prosjektbeskrivelse. Utredningens hovedfokus er fortsatt kommunale utleieboliger for vanskeligstilte sosialhjelpsklienter. I tråd med Husbankens forventninger er denne gruppen blitt kartlagt. Rådmannen ønsker at boligsosial handlingsplan i Bærum skal utvikles som en del av kommunens øvrige boligpolitikk og utformes slik at Husbankens mangesidige virkemidler kan benyttes. Kommunen fikk tildelt kr ,- i prosjektmidler fra Husbanken til å utarbeide planen. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Redegjørelse Del I Bakgrunn og utviklingstrekk 4 Kommunens utfordringer 4 Kort sammendrag og presentasjon av strategiske grep 5 Forhold som har betydning for om grupper vanskeligstilte Lykkes å bli boende i kommunal utleiebolig 7 Redegjørelse Del II Tiltak for å utvikle en aktiv boligpolitikk 8 Erverv av grunn for boligbygging 9 Kommunal tomtesubsidiering 9 Tilrettelegging av områder for privat utbygging og bruk av utbyggingsavtaler 10 Samarbeid mellom kommunen og boligbyggelag 12 Bruk av boligtilskudd og innlån fra Husbanken 12 Kommunal husleie og kommunal bostøtte 14 Oppfølging i bolig 14 Kommunale boliger for vanskeligstilte 15 - hvor stor bør den kommunale boligmassen være? 15 - hvem tilkommer kommunal bolig 16 - kartlagt behov for boliger i kommunen 16 - hva har kommunen av boliger for svakstilte grupper? 20 - hvilket behov for kommunale boliger har Bærum kommune? 20 - hvordan fremskaffe 425 nye boliger? 21 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Oversikt over boligprosjekter under planlegging/gjennomføring. Befolkningsutvikling. Familiestruktur i Bærum kommune. Boligstruktur i Bærum kommune. Gjeldene retningslinjer for etableringslån fra Husbanken. Kartlegging i sosialtjenesten. 3

4 REDEGJØRELSENS DEL I, INTRODUKSJON OG SAMMENDRAG Bakgrunn og utviklingstrekk: Det er allment kjent at boligbyggingen i Norge har vært svært lav det siste 10 året. Dette har ført til en kraftig prisvekst på eksisterende boliger. St. meld. nr /98 behandlet mange av de problemer som gjelder i dagens boligmarked med fokus på problemene blant unge og vanskeligstilte. Stortinget ga et klart signal om å prioritere arbeidet med å skaffe unge og vanskeligstilte bolig. Som nevnt innledningsvis initierte Husbanken kommunene til å starte opp arbeidet med lokale handlingsplaner for å kartlegge boligbehov og finne virkemidlene. Samtidig ble det gitt uttrykk for at de kommunene som utarbeidet lokale handlingsplaner ville bli prioritert ved tildeling av tilskudd og lån til konkrete prosjekter. Kommunens utfordringer: 1.Generelt på boligområdet: Bærum kommune ligger i et av de største pressområdene på boligsiden, og prognosene for befolkningsveksten tilsier at dette presset vil forsterkes ytterligere. Nybyggingsvolumet i Bærum har vært svært lavt i 90-årene og boligprisene er i dag høyere enn noensinne. En av de største utfordringene i Bærum i dag er mangelen på nøkterne og rimelige boliger. Forholdet mellom befolkningssammensetning og boliger i Bærum er slik: Enpersonshusstandene utgjør 46 prosent av husstandene. Den vanlige kjernefamilien, mor og far med ett eller flere hjemmeboende barn, utgjør 24 prosent av husstandene. Dagens boligmasse domineres av eneboliger, rekkehus og småhus. Kun 21,5 prosent av boligmassen består av 1-roms og 2-roms. Det bygges ikke boliger for unge og vanskeligstilte med lavere eller midlere inntekter. Dette tegner et bilde av et boligmarked i ubalanse. Den største utfordringen er å tilrettelegge for et større boligproduksjon til enpersonshusstandene innenfor Husbankens låne-og tilskuddsordninger 2. Spesielt overfor økonomisk og sosialt vanskeligstilte: Virkningene av dagens boligsitusjon er at mange med lavere eller midlere inntekter og liten egenkapital ikke greier å anskaffe en egnet egen bolig. De blir henvist til leiemarkedet og et betydelig antall trenger bistand fra det offentlige for å greie å dekke sine løpende boutgifter. I år 2000 ble det utbetalt over sosialhjelpsbudsjettet 36 mill. kroner til dekning av bo- og borelaterte utgifter. Bærum mangler i følge Norsk byggforskningsinstitutt beregning, 425 kommunale utleieboliger for vanskeligstilte. Beregningen baserer seg på befolkningsmengde, andel vanskeligstilte og kommunens antall utleieboliger. 4

5 Sosialtjenestens kartlegging og kartlagt behov for boliger til personer med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede foretatt av BIOM viser en underdekning på 589 boliger. Av disse er 236 personer bostedsløse. Med den utbygging og omdisponering som det er redegjort for i denne saken,vil kommunen få omkring 290 nye utleieboliger for unge og svakstilte grupper. Boligmeldingen for vanskeligstilte som ble lagt fram for kommunestyret i mai 1999 utløste følgende vedtak: Boligpolitikken i Bærum kommune skal ha som målsetting å sikre et variert botilbud i ulike prisklasser. Boligene skal tilfredsstille enkeltgruppers behov for fysisk tilrettelegging tilstrebe en opplevelse av velvære og trygghet. Å oppfylle dette vedtaket forutsetter en aktiv boligsosial politikk. Følgende sjekkliste (Husbankens) indikerer om kommunen fører en aktiv eller passiv boligpolitikk: Erverv av grunn for boligutbygging Kommunal tomtesubsidiering Tilrettelegging av områder for privat utbygging og bruk av utbyggingsavtaler som sikrer svakstilte grupper Samarbeid mellom kommunen og boligbyggelag Bruk av boligtilskudd og innlån fra Husbanken til etableringslån Kommunal husleie og kommunal bostøtte Oppfølging i bolig Kommunale boliger for vanskeligstilte Rådmannen ønsker i denne redegjørelsen å behandle disse punktene grundig. Formålet er å gi en beskrivelse og anbefaling av tiltak og grep som kan gjøre kommunen til en aktiv medspiller i en boligbygging som nå ser ut til å skyte fart og som bør ivareta unge og svakstilte grupper. Kort presentasjon av strategiske grep for boligutvikling /bygging og finansiering: Kommunens viktigste oppgave innen boligpolitikken er å sørge for: Lokal planlegging. Tilrettelegging for bygging. Fornyelse av boliger og bomiljøer. Botilbud for unge og vanskeligstilte. De virkemidlene som kommunen har til rådighet for å ta et grep om utviklingen av en boligpolitikk kan kort oppsummeres slik: ( virkemidlene gjennomgås grundig i rapportens del II ). 5

6 1.Erverv av grunn for boligutbygging: Bærum kommune eier ikke arealer som er øremerket for bygging av nye boliger. Skal kommunen ha mulighet til å øremerke tomter eller områder til rimelige boliger, kan tomtene eller områdene sikres før de avsettes til boligformål i kommuneplanen. Kommunen kan søke å forhandle frem utbyggingsavtaler med grunneiere, eventuelt ekspropriere grunn. Økt fortetting i eksisterende bebyggelse og høyere utnyttelse av de områder som legges ut til boligformål bør være en målsetting. Byggeklare tomter bør stå i forhold til forventet behov. Kommunen kan bruke utbyggingsavtaler for å sørge for at private utbyggere ivaretar unge og vanskeligstilte. Imidlertid er det begrenset hva kommunen kan oppnå ved hjelp av frivillige avtaler. Et krafttak på dette området vil kreve arealer som i dag ikke er regulert til boligformål. I forbindelse med rullering av kommuneplanen kan det vurderes å avsette arealer til bygging av rimelige og nøkterne boliger som ivaretar unge og vanskeligstilte. 2.Kommunal tomtesubsidiering: I en del regioner er det ikke uvanlig at kommunene bruker rimelige, ferdigstilte tomter som virkemiddel for å påvirke befolkningsutviklingen Tomtesubsidieringen kombineres ofte med virkemidler knyttet til tildeling, hvor alle eller deler av tomtene kan forbeholdes bestemte grupper boligsøkere. Ordningen kan også benyttes i forhold til private utbyggere og er et godt virkemiddel for kommunen for å oppnå utbyggingsavtaler. 3.Tilrettelegging av områder for privat utbygging og kommunens bruk av utbyggingsavtaler som sikrer svakstilte grupper : All boligutbygging i kommunen foregår i dag i privat regi. For øyeblikket ligger tilgangen på boliger langt unna markedets etterspørsel. Boligpolitikken som føres overlater i stor grad til markedets aktører og resultatet er at boligprisene er høyere enn noensinne. Det er liten grunn til å tro at privat utbygging vil ivareta unge og vanskeligstilte uten sterk påvirkning og styring fra kommunen. Boligproduksjonen må rettes mot det behovet kommunens egne innbyggere har. Mange av prosjektene vil trolig kunne gi egnede boliger for vanskeligstilte når det gjelder størrelse og beliggenhet, men prisnivået er for høyt. Eksempelvis selges boligene på Fossum Terrasse for priser fra kr ,- til kr ,-. Leilighetene varierer fra 56 m2 til 172 m2. En effektiv forvaltning og utnyttelse av arealer og boliger krever samarbeid. Kommunen bør aktivt følge opp muligheten til å inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere. Utbyggingsavtalene må sikre en andel rimelige boliger innenfor Husbankens rammer i alle utbyggingsområder og boligprosjekter. En målsetning må være at 10 prosent av boligene som bygges ligger innenfor Husbankens kostnadsrammer. Boligene må øremerkes unge og vanskeligstilte med svak økonomi med botid i kommunen. Kjøpere bør godkjennes av kommunens Boligkontor og boligene må ha pris- reguleringsklausuler. Utbyggingsavtaler knyttet til fremtidig privat boligbygging, antas å kunne gi et ekstra bolitilbud for unge og vanskeligstilte på om lag 70 til 90 boliger per år frem til år 2008 og 55 boliger årlig frem til

7 4. Samarbeid mellom kommune og boligbyggerlag: Bærum kommune bør utvikle et godt og tettere samarbeid med Asker og Bærum boligbyggelag. Med en god grunnfinansiering av borettslag med lån og tilskudd fra Husbanken, bør kommunen og boligbyggelaget kunne ta ansvaret sammen for boligtildelingen for unge og svakstilte grupper. 5. Bruk av boligtilskudd og innlån fra Husbanken til etableringslån: Ved en boligproduksjon som ligger innenfor Husbankens kostnadsrammer vil langt flere kunne nyttiggjøre seg bankens gunstige finansieringsmuligheter. Dette gjelder både tilskudd og lån. Kommunens retningslinjer bør endres slik at kommunen kan gi 100 % fullfinansiering, forutsatt betalingsevne. I særlige tilfeller bør lån innvilges for kjøp i nabokommuner. Forhold som har betydning for om grupper vanskeligstilte lykkes i å bli boende i en kommunal utleiebolig: 1. Kommunal husleie og kommunal bostøtte: Kommunens boliger for svakstilte grupper forvaltes etter forretningsmessige prinsipper og husleien er tilnærmet markedspris. I følge Husbankens retningslinjer for tildeling av tilskudd for kjøp av utleieboliger som øremerkes svakstilte grupper heter det at driften skal være på ikke-kommersiell basis. Det er oppstått et betydelig gap mellom øknomisk vanskeligstiltes mulighet til å betale sine boutgifter uten sosialhjelp eller annen kommunal subsidiering, og det leienivå som er fastsatt. Det anbefales derfor at prinsippet om forretningsmessig drift av boliger som er øremerket svakstilte grupper utredes i egen sak. Saken bør vurdere prinsipper for fastsettelse av husleie og hvilke kostnader som skal inngå i husleien. Ordningen med kommunal bostøtte, som er innført for enkelte grupper av kommunens leietakere, bør omfatte alle med svak økonomi. Dette bør vurderes i forbindelse med en eventuell endring av prinsipper for fastsettelse av husleienivå. 2. Oppfølging i bolig. Av St. meld.nr. 49 fremgår det at kommunene må sikre at vanskeligstilte beboere tilpasser seg på en ordentlig måte til normale krav i et bomiljø Beboere med problemer kan bli presset ut av ordinære bomiljø gjennom økonomisk mislighold, utkastelser mv. Hvis kommunens ansvar for nødvendig boveiledning skyves over på naboer eller nærmiljøer, får det svært uheldige konsekvenser. Erfaringsmessig vil integreringen gå dårligere, og kommunen blir uønsket som eiere av boliger i boligsameier og borettslag. Mange av de som i dag er registrert som bostedsløse har store sosiale funksjonshemninger. Ved bygging av boliger til denne målgruppen må det innarbeides midler i HP til oppfølging på samme måte som for andre tilrettelagte boliger. 7

8 REDEGJØRELSE DEL II TILTAK FOR Å UTVIKLE EN AKTIV BOLIGPOLITIKK Kommunens oppgave innenfor boligpolitikken er først og fremst ansvaret for lokal planlegging, tilrettelegging for bygging og fornyelse av boliger og bomiljøer. Kommunen må sikre et godt botilbud for unge og vanskeligstilte grupper på boligmarkedet i tillegg til at det tilrettelegges for husstander med lavere og midlere inntekter. Svakstilte på boligmarkedet er: - Økonomisk vanskeligstilte - Flyktninger førstegangsetablerte fra statlig mottak - Flyktninger tilflyttet fra annen kommune - Fysisk funksjonshemmede - Psykisk utviklingshemmede - Personer med varig svekket psykisk helse - Rusmiddelmisbrukere - Sosialt vanskeligstilte - Annen funksjonshemming Rådmannen vil legge opp til at det føres en aktiv boligpolitikk og at viktige boligpolitiske spørsmål håndteres i fremtidig planlegging. Boligoppgavene i kommunen må ivaretas på en hensiktsmessig måte, og det bør utvikles rullerende boligmeldinger eller boligprogram. Nøkkeltall: Med husbankens kriterier lagt til grunn ga en nylig avholdt undersøkelse følgende tall: 236 personer registrert som bostedsløse. 589 husstander var i behov for kommunal bolig. I denne delen gjennomgås følgende boligpolitiske virkemidler: II A: II B: II C: II D: II E: II F: II G: II H: Erverv av grunn for boligutbygging Kommunal tomtesubsidiering Tilrettelegging av områder for privat utbygging og kommunens bruk av utbyggingsavtaler som sikrer svakstilte grupper Samarbeid mellom kommunen og boligbyggelag Bruk av boligtilskudd og innlån fra Husbanken til etableringslån Kommunal husleie og kommunal bostøtte Oppfølging i bolig Kommunale boliger for vanskeligstilte Til hvert av virkemidlene gis det en anbefaling om hvilke tiltak som bør gjennomføres for å tilrettelegge for en variert boligutbygging som ivaretar unge og svakstilte grupper i kommunen. 8

9 II A: Erverv av grunn for boligbygging Bærum kommune eier ikke arealer som er øremerket for bygging av nye boliger. Kommunen har derfor ingen mulighet til å påvirke tomteprisen for å oppnå rimeligere boliger. Tomteprisen blir ofte fastsatt straks tomten eller området blir markert som boligområde i kommuneplanen. Når tomteprisen er fastsatt på forhånd vil det begrense muligheten for kommunen å sette krav om husbankfinansiering fordi tomteprisene kan bli for høye. Utbyggere har som formål å tjene penger, og normalt kan det forventes at de tilpasser sin boligproduksjon etter hva markedet er villig til å betale. Utbyggingsavtaler kan til en viss grad avhjelpe, men dette er avtaler som baserer seg på frivillighet fra private utbyggere (se II C). Kommunen har størst mulighet til å øremerke tomter eller områder til rimelige boliger, hvis tomtene eller områdene sikres før de avsettes til boligformål i kommuneplanen. Kommunen må forhandle frem utbyggingsavtaler med grunneiere før det er klargjort om arealet blir regulert til boligområde, slik at noen områder blir forbeholdt utbyggere som gjør bruk av spesielle konsepter som sikrer rimelige husbankfinansierte boliger. Økt fortetting i eksisterende bebyggelse og høyere utnyttelse av de områder som legges ut til boligformål vil være av stor betydning for å imøtekomme behovet. Byggeklare tomter bør stå i forhold til forventet behov. Anbefaling: Det anbefales at kommunen aktivt går inn for å finne tomtegrunn utover det som fremgår av Kommuneplanen. Dette gjøres fortrinnsvis ved hjelp av utbyggingsavtaler med grunneiere før det er klargjort om arealet blir regulert til boligområde. Dersom forhandlinger ikke fører frem må kommunen vurdere å ekspropriere grunn. II B: Kommunal tomtesubsidiering Selv om tomteselskap som virkemiddel vesentlig er redusert er det fortsatt kommuner som subsidierer tilrettelegging av tomter. I en del regioner er det ikke uvanlig at kommunen bruker rimelige, ferdigstilte tomter som virkemiddel for å påvirke befolkningsutviklingen. Tomtesubsidieringen kombineres ofte med virkemidler knyttet til tildeling, hvor alle eller deler av tomtene kan forbeholdes bestemte grupper boligsøkere. Slike grupper kan for eksempel være unge fra bygda, flyktninger og innvandrere og andre vanskeligstilte som kommunen har et ansvar for. Ordningen kan også benyttes i forhold til private utbyggere. Tomtesubsidieringen bør knyttes til boenheter som selges med prisreguleringsklausuler til personer som kommunen godkjenner. Subsidiering er et godt hjelpemiddel for kommunen for å få til utbyggingsavtaler med private utbyggere. Tomtesubsidiering er et fordelingsmessig virkemiddel og et kommunaløkonomisk virkemiddel. Innbyggere vil få rimeligere boliger og subsidieringen vil i neste omgang gi økte skatteinntekter. Ordningen må utformes slik at den ikke gir grunnlag for profitt for kjøpere. Anbefaling: Det anbefales at kommunen avsetter midler i HP til tomtesubsidiering. 9

10 . II C: Tilrettelegging av områder for privat utbygging og bruk av utbyggingsavtaler All boligutbygging i kommunen foregår i dag i privat regi. For øyeblikket ligger tilgangen på boliger langt under markedets etterspørsel. Situasjonen antas å endre seg med de mange nye boligprosjektene som nærmer seg realisering. En viktig årsak til den lave boligproduksjonen er at en del entreprenører har utsatt prosjekter, fordi de har opplevd utbygging som risikofylt. Sent på 90-tallet forsvant usikkerheten, og mange utbyggingsprosjekter ble satt i gang. Men det tar tid å utarbeide reguleringsplaner, og behandle disse. Kommunens prognoser viser at Bærum kan få 410 nye boliger i 2001, for så å øke til 795 neste år og 985 i Prognosen vil deretter ligge på mellom 710 og 945 boliger hvert år frem til 2008, og 550 boliger årlig videre frem til Fornebu-utbyggingen kommer fra 2003/04, mens Avtjerna kommer i I tillegg kommer flere andre utbyggingsprosjekter, blant annet i Sandvika, og en jevn fortetting. Siden 1990 har det i stor grad vært markedet alene som har styrt størrelse og priser på nye boliger. De aller fleste av de boligprosjekter som i nær fremtid vil bli bygget i Bærum er relativt sentralt beliggende. Prosjektene medfører ofte sanering av eksisterende bebyggelse eller de har andre høye tilretteleggingskostnader. Det må derfor forventes at de nye boligene som kommer på markedet i de nærmeste år, vil være i den høyere prisklasse, med mindre kommunen tar initiativ til drøftelser om samarbeid og avtaler. Mange av prosjektene vil trolig kunne gi egnede boliger for vanskeligstilte når det gjelder størrelse og beliggenhet, men prisnivået kan bli for høyt. Eksempelvis selges boligene på Fossum Terrasse for priser fra kr ,- til kr ,-. Leilighetenes størrelse varierer fra 56 m2 til 172 m2. Se for øvrig vedlegg nr 1: Oversikt over boligprosjekter under planlegging/gjennomføring. I en kort oppsummering av det som er typisk ved boligmarkedet i Bærum kan det fremheves: (se vedlegg 2, 3 og 4) eneboliger og rekkehus utgjør til sammen 68,5 % av boligmassen boliger med fire rom eller mere utgjør 59,7 % av boligmassen familiestrukturen har en klar overvekt av små familier. hele 46 % er enpersonshusstander. boligmassen er i liten grad tilpasset husstandssammensetningen. ny boligbygging tilpasses ikke kommunens behov med hensyn til kommunens egne innbyggere. det bygges ikke boliger for unge og vanskeligstilte med lavere eller midlere inntekter. Ønsker kommunen og sikres en variert boligproduksjon i ulike prisklasser samt å tilstrebe en opplevelse av velvære og trygghet for unge og vanskeligstilte må det tilrettelegges på en annen måte enn det som gjøres i dag. Boligpolitikken som føres i dag, overlates i vesentlig grad til markedets aktører og resultatet av dette er at vi har høyere boligpriser enn noensinne. Utbyggere har som kjent det formål å tjene penger og tilpasser sin boligproduksjon etter hva markedet er villig til å betale. Det er 10

11 liten grunn til å tro at privat utbygging vil ivareta unge og vanskeligstilte uten sterk påvirkning og styring fra kommunen. Boligproduksjonen må rettes mot det behovet kommunens egne innbyggere har. Nå er det et stort, udekket behov for nøkterne og rimelige 1-roms, 2-roms og 3- roms blokkleiligheter innenfor Husbankens kostnadsrammer. Kommunen disponerer i svært liten grad arealer som er avsatt til boligbygging, og må søke alternative tiltak for å møte behovet. Et alternativ er at kommunen benytter utbyggingsavtaler for å sørge for at private utbyggere ivaretar boligbehovet til unge og vanskeligstilte. En effektiv forvaltning og utnyttelse av arealer og boliger krever samarbeid. Kommunen må ha et bevisst forhold til bruk av utbyggingsavtaler for å sikre at boligforsyningen blir i samsvar med det totale behovet også for utsatte grupper som unge og vanskeligstilte. Kommunen bør aktivt følge opp muligheten til å inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere. Utbyggingsavtalene må sikre en andel rimelige boliger innenfor Husbankens rammer i alle utbyggingsområder og boligprosjekter. Boligene som bygges må i tillegg tilpasses familiestrukturen i Bærum. Dette innebærer at utbyggere må påvirkes til å bygge nøkterne og rimelige 1-rom, 2- rom og 3-rom blokkleiligheter. Formannskapet fattet 17 januar 2001 følgende vedtak: 1. Det søkes inngått utbyggingsavtaler for alle boligprosjekter med mer enn 20 boenheter. For boligprosjekter med mer enn 4 boenheter skal behovet for utbyggingsavtaler vurderes. 2.Utbyggingsavtalen bør senest foreligge før sluttbehandlingen av reguleringsplan. 3.Utbyggingsavtalen skal bl.a. sikre en andel rimelige boliger i hvert nytt utbyggingsområde og gi bidrag til ny teknisk og sosial infrastruktur. Det er begrenset hva kommunen kan oppnå ved hjelp av frivillige avtaler med private utbyggere. En målsetning må imidlertid være at 10 prosent av boligene som bygges ligger innenfor Husbankens finansieringsrammer. Prosentsatsen samsvarer med Byggforsk. sin anbefaling om hvor stor den kommunale boligmassen for unge og vanskeligstilte bør være. Boligene må øremerkes unge og vanskeligstilte med svak økonomi og som har botid i kommunen. Kjøpere bør godkjennes av kommunens boligkontor og boligene må ha prisreguleringsklausuler. Uten kommunal godkjenning av kjøpere og prisreguleringsklausuler vil bruk at utbyggingsavtaler bli lite målrettet. Kommunen må sikre at husstander som har et lovfestet krav om bistand for å anskaffe en hensiktsmessig bolig blir ivaretatt. Prisreguleringsklausuler må brukes for å sikre at boligene forblir rimelige også for fremtiden. Anbefaling: Det anbefales at kommunen ved hjelp av utbyggingsavtaler sikrer at 10 prosent av nye boliger bygges innenfor Husbankens kostnadsrammer. Det prioriteres 1-roms, 2-roms og 3-roms leiligheter. 11

12 II D: Samarbeid mellom kommunen og boligbyggelag I noen kommuner spiller boligbyggelagene en aktiv rolle i nybyggingen, både i den allmenne nybyggingen og ved at de inngår samarbeid med kommunen og bygger for spesielle grupper. Samspillet mellom kommunene og boligbyggelagene har endret seg de senere årene. Et særlig aktuelt tema i dag gjelder boligbyggelagene og rimelige boliger. Det er et åpent spørsmål om boliger bygget i boligbyggelagenes regi faller rimeligere enn andre, slik tilfellet var tidligere. Det kan nå se ut til at boligbyggelag bygger og opererer som andre private utbyggere på det ordinære markedet. Bærum kommune bør utvikle et godt samarbeid med Asker og Bærum boligbyggelag. Et slikt samarbeid krever at boligbyggelaget er villig til å samarbeide om boligforsyningen til unge og svakstilte grupper som kommunen har et spesielt ansvar overfor. For kommunene har det vært viktig å kunne kjøpe andeler i borettslagenes boligmasse for å ivareta svakstilte grupper. At Asker og Bærum Boligbygg oppfatter dettes som et problem vil kunne endres ved å utvikle et tettere samarbeid. Med en god grunnfinansiering av borettslag med lån og tilskudd fra Husbanken, bør kommunen og boligbyggelaget kunne ta ansvaret sammen for boligtildelingen for unge og svakstilte grupper. Anbefaling: Det anbefales at kommunen inviterer Asker og Bærum boligbyggelag til samarbeid for sammen å kunne ta ansvaret for boligproduksjonen for unge og svakstilte grupper. II E: Bruk av boligtilskudd og innlån fra Husbanken til etableringslån Boligtilskudd fra Husbanken skal bidra til at grupper med svak økonomi skal kunne skaffe seg nøkterne og hensiktsmessige boliger. Boligtilskuddet er rettet mot samme grupper som tilkommer etableringslån. For funksjonshemmede og særlig vanskeligstilte husstander utgjør tilskuddet normalt 30 prosent av godkjente kostnader. I særlige tilfeller kan tilskuddet utgjøre opp til 50 prosent. For unge i etableringsfasen utgjør boligtilskuddet normalt 10 til 20 prosent av godkjente kostnader, i særlige tilfeller opp til 30 prosent. Det legges vekt på at husstandens vanskelige situasjon er av en mer varig karakter. Tilskudd gis ofte i kombinasjon med etableringslån gjennom kommunen. Etableringslån lånes inn av kommunen fra Husbanken (lånefullmakt) for videre utlån. Lånet skal gi husstander med svak økonomi og/eller spesielle behov muligheter til å skaffe seg nøkterne og rimelige boliger. Ordningen retter seg i første rekke inn mot unge i etableringsfasen, reetablerende, funksjonshemmede, vanskeligstilte husstander, enslige forsørgere, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Ved behandlingen av boligmeldingen for vanskeligstilte på boligmarkedet mai 1999 vedtok Kommunestyret bl. a følgende: Kommunen skal i planperioden 2000 til 2003 øke lånerammene på videreformidlingslån (etableringslån) fra 10 til minst 30 mill. kroner per år. Vedtaket om økte rammer er fulgt opp i forbindelse med HP , og Boligkontoret disponerer nå 30 mill. kroner per år i planperioden. 12

13 Boligkontoret registrerer mange som har betjeningsevne til å kunne oppta etableringslån, men de mangler nødvendig egenkapital. Samtidig har de for høy inntekt til å tilkomme boligtilskudd til dekning av behovet for egenkapital. Rådmannen vil derfor foreslå at kommunens retningslinjer endres slik at flere kan hjelpes til å kunne kjøpe egen bolig. Retningslinjene bør være slik at de til enhver tid følger Husbankens regler for låneordningen. Endringen vil i hovedsak gi mulighet til at kommune kan gi 100 % boligfinansiering, via lån og tilskudd, forutsatt betalingsevne. Det bør i særlige tilfeller også åpnes for å kunne yte lån til husstander som av økonomiske grunner ønsker å bosette seg i andre kommuner i regionen. Det tenkes her på husstander som er varig ute av stand til å betjene lån grunnet høyt prisnivå i Bærum. (Se vedlegg 5: Gjeldende retningslinjer for etableringslån). I det følgende er bare pkt. med forslag til endringer tatt med, endringen er i uthevet skrift. 1.1 Generelt. Innenfor rammen av lånemidler stillet til disposisjon fra Husbanken kan boligsøkere ytes lån av kommunen til betaling av egenkapital/kontantinnskudd for bolig under oppføring eller som er oppført med pantelån i Husbanken eller Landbruksbanken. Når særlige grunner tilsier det, kan etableringslån også bevilges til boliger som ikke har slik belåning. Boligen skal ligge i Bærum. Denne regel kan fravikes dersom boligen ligger i en omegnskommune og spesielle grunner tilsier at lån bør innvilges. 1.2 Hvem kan få lån? For å oppnå lån må søkere ha vanskelig for å skaffe lån i bank eller private kredittmarked, eller ikke makte å betale renter og avdrag på lån på vanlige vilkår. Høyest prioritet ved fordeling av lånemidler gis husstander med funksjonshemmede, unge husstander som skal etablere seg og flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomiske vanskeligstilte. 1.6 Sikkerhet. Som sikkerhet for lånet betinger kommunen seg at låntakeren gir pant i hus eller boligens adkomstdokument innenfor 90% av egenkapital/innskudd. Når hensyn til betryggende sikkerhet gjør det nødvendig, kan lånet begrenses til 90% av nøkternt vurdert markedspris/kjøpesum. Ved fullfinansiering av bolig skal kommunen ha pant i hus eller adkomstdokumenter tilsvarende kjøpesum/verditakst. Siden 1996 har kommunen hatt anledning til å avsette inntil 20 prosent av tildelte boligtilskuddsmidler til eventuelle tap på etableringslån gitt etter Det anses derfor uproblematisk å gi fullfinansiering. Fondet var ved utgangen 2000 på kr ,- Renteinntektene på dette fondet bør tillegges fondet og tildeles etter samme retningslinjer som boligtilskuddet. Husbankens ordninger forutsetter at det finnes nøkterne og rimelige boliger innenfor bankens kostnadsrammer på markedet. Antallet på markedet per i dag svært begrenset, og dekker på ingen måte behovet. Så lenge det finnes få slike boliger, svekkes effekten av den gode låne og tilskuddsordningen som Husbanken tilbyr. 13

14 II F: Kommunal husleie og kommunal bostøtte Ved nyanskaffelse, enten ved bygging eller kjøp, fastsettes husleien utfra hva den enkelte bolig koster kommunen. Kommunen innkalkulerer sine kapitalutgifter i husleien. Med dagens prisnivå blir husleiene svært høye, selv om kommunen tilkommer 30 prosent tilskudd fra Husbanken. Kommunens boliger for svakstilte grupper forvaltes etter forretningsmessige prinsipper og husleien er tilnærmet markedspris. I følge Husbankens retningslinjer for tildeling av tilskudd for kjøp av utleieboliger som øremerkes svakstilte grupper heter det at driften skal være på ikke-kommersiell basis. Få av de svakstilte har økonomisk evne til å betale så høye boutgifter uten sosialhjelp og bostøtte. Leietakerne får heller ingen mulighet til å opparbeide seg egenkapital for kjøp av egen bolig. Mange er i den samme vanskelige økonomiske situasjon etter endt leiekontrakt. Dette gjør det vanskelig for kommunen med tanke på sirkulasjon i boligmassen. Rådmannen ønsker å sette spørsmålstegn ved om det er rimelig at kommunen finanisierer sin eiendomsmasse i form av kommunale utleieboliger ved hjelp av leieinntekter fra økonomisk vanskeligstilte Anbefaling: Det anbefales at prinsippet om forretningsmessige drift av boliger som er øremerket svakstilte grupper utredes i egen sak. Saken bør vurdere prinsipper for fastsettelse av husleie og hvilke kostnader som skal inngå i husleien. Ordningen med kommunal bostøtte, som er innført for enkelte grupper av kommunens leietakere, bør omfatte alle med svak økonomi. Ordningen bør være et supplement til Husbankens bostøtteordning. Dette bør vurderes i forbindelse med en eventuell endring av prinsipper for fastsettelse av husleienivå. II G: Oppfølging i bolig Kommunen gir i stor utstrekning boveiledning og hjemmebaserte tjenester til enkeltgrupper. Til tross for dette strever et betydelig antall kommunale leietakere med å overholde sine boforplikelser og å benytte bolig og bomiljø på en god måte. Av St. meld.nr. 49 fremgår det at kommunene må sikre at vanskeligstilte beboere tilpasser seg på en ordentlig måte til normale krav i et bomiljø. Dette er svært vesentlig for integrasjonen av disse gruppene. Å stimulere til kontakt og samarbeid i miljøer med sammensatt beboermasse har vist seg svært positivt i flere prosjekter. Beboere med problemer kan bli presset ut av ordinære bomiljø gjennom økonomisk mislighold, utkastelser mv. Økt kompetanse og innsats for å forhindre en slik utvikling er viktig for å gjøre utsatte grupper mer bosatte og øke muligheten for tilknytning til et lokalt miljø. En rekke oppgaver i denne sammenheng forutsetter et tett samarbeid mellom bolig- og sosialtjenesten i kommunen og eiere, husverter, borettslagsstyrer mv. 14

15 Hvis kommunens ansvar for nødvendig boveiledning skyves over på naboer eller nærmiljøer, får det svært uheldige konsekvenser. Erfaringsmessig vil integreringen gå dårligere, og kommunen blir uønsket som eiere av boliger i boligsameier og borettslag. Mange av de som i dag er registrert som bostedsløse har store sosiale funksjonshemninger, bl.a. rus som gjør at de ikke klarer å bo på egenhånd, men trenger tilsyn og oppfølging. Det er nødvendig å følge opp helt grunnleggende oppgaver som å lære å lage mat, økonomi, renslighet, forhold til naboer og utvikling i forhold til den enkeltes interesser og ressurser. Ved bygging av boliger til denne målgruppen må det tilføres en oppfølgings ressurs på samme måte som for andre tilrettelagte boliger. Dette vil i første omgang bli aktuelt for hybelleilighetene som planlegges i Vebekkveien. II H: Kommunale boliger for vanskeligstilte Hvor stor bør den kommunale boligmassen være? Dette er et sentralt spørsmål som ikke lar seg besvare på noen enkel måte. Samfunnsutviklingen i form av f.eks. inntektsutvikling og fordeling, arbeidsledighet og boligpriser gjør at bildet vil variere over tid. En enkel tilnærming kan være at så lenge etterspørselen etter kommunale boliger fra søkere som kvalifiserer for tildeling er større enn tilbudet, så er det en underdekning. Boligkontoret rapporterer at dette i stor grad er tilfelle, og ved utgangen av 2000 sto i alt 141 personer/husstander i boligkø. De fleste av disse har store problemer med å skaffe seg egen bolig på det private markedet, og et kommunalt tilbud er da eneste mulighet. Byggforskningsinstituttet har stilt opp tre mulige kvalifiseringskritierier for å ha behov for kommunal bolig. Dette er ment som utgangspunkt for vurdering av størrelsen på det kommunale boligtilbudet: * familier/personer med inntekt under bostøttegrensen med behov/ønske om annen leid bolig. * familier/personer som bor i kommunal bolig, har lav inntekt og som ikke ønsker å flytte. * personer som bor inne hos andre, har lav inntekt og ønsker egen bolig, er over 20 år, men ikke studenter. Dersom søkere som oppfyller et av disse kriteriene skulle tildeles kommunal bolig, måtte kommunen forvalte om lag 10 prosent av den totale boligmassen. For Bærum kommune vil dette tilsvare boliger (Total boligmasse utgjør ca enheter) Dersom kriteriene snevres inn til kun å omfatte den andelen av ovennevnte som lever på trygd slik at husholdningen er i en svak posisjon, synker behovet for kommunale boliger til 3,5-4 prosent av boligmassen. Dette utelukker da f.eks. alle som har behov for et tilbud av ikkepermanent varighet og alle som lever helt eller delvis av egen inntekt, men ikke klarer å finansiere eget boligkjøp selv eller med bruk av f.eks. Husbankens boligtilskudd og etableringslån. Med disse meget strenge kriterier vil det for Bærum kommune tilsi et boligantall på minimum utleieboliger til vanskeligstilte. 15

16 Hvem tilkommer kommunal utleiebolig for vanskeligstilte? For å få kommunal utleiebolig må søker fylle følgende vilkår: Søker har ikke mulighet til selv å ivareta sitt boligbehov på det åpne boligmarked på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker. 1. Dette betyr at søker er funksjonshemmet, har en kronisk fysisk eller psykisk sykdom eller har betydelige sosiale vanskeligheter som hindrer vedkommende i å skaffe seg høvelig bolig. Det samme må være tilfellet for søkere som er uten bolig eller trenger særskilt tilpasset bolig på grunn av funksjonshemming/alder. 2. Søkere må være registrert i folkeregisteret som bosatt i Bærum kommune. 3. Søkere som fyller vilkår 1 og 2 må kunne dokumentere eller redegjøre for at de har forsøkt å løse sitt boligbehov på det private markedet, ved egen hjelp eller ved å ha søkt bistand fra f.eks. områdekontorene. Blant de som fyller kriteriene for å få kommunal utleiebolig skal ledig bolig tildeles etter følgende regler: 1. Personer/familier som bor på pensjonat, spesielt barnefamilier og personer med psykiske sykdommer/lidelser. 2. Personer/familier som har særskilte vanskeligheter i sin nåværende situasjon, spesielt familier med barn, personer med kroniske sykdommer eller funksjonshemming og personer med rusmiddelproblem, som deltar i rehabiliteringsopplegg. 3. Personer/familier som har fått en forverret situasjon etter søknadstidspunktet, spesielt familier med barn og personer med kroniske sykdommer eller funksjonshemming. Kartlagt behov for boliger i kommunen. Sosialtjenesten har kartlagt husstander med utilfredsstillende boforhold. Med utilfredsstillende boforhold menes boforhold som passer inn i følgende kategorier: -uten egen eller leid bolig. -leieforholdet opphører innen 12 måneder. -uegnet bolig. -store bistands- og oppfølgingsbehov. Kartleggingen har vært begrenset til å omfatte alle personer som var i kontakt med kommunens sosialtjeneste i perioden til Kun husstander med utilfredsstillende boforhold er kartlagt og registrert. Opplysningene fremkommer på bakgrunn av sosialtjenestens kjennskap til husstandene. Vurdering av anbefalt boligløsning er foretatt av sosialtjenesten. Det er ikke sikkert anbefalingen samsvarer med kartlagt brukers ønsker. Oppfatning om hva som er den ideelle boligløsningen for brukeren vil også variere mellom ulike faggrupper. Selv om kartleggingen gir et øyeblikksbilde, og at informasjonen kan være mangelfull, har kommunen fått et godt tallmateriale som synliggjør vanskeligstiltes boligbehov. Fellestrekk for personer med boligproblem er at de ikke når opp i det ordinære boligmarkedet verken når det gjelder leie eller kjøp, hovedsakelig på grunn av økonomi. I tillegg kan en type 16

17 adferd som vanskelig/sjelden aksepteres av utleier utelukke personer fra boligmarkedet. Andre igjen har behov for bistand og tilpasning av boligen som best ivaretas i bofellesskap eller tilsvarende, slik at en bolig i det ordinære markedet ikke er aktuelt. Av tallmaterialet fremkommer følgende: Til sammen ble 698 vanskeligstilte husstander (1.274 personer) kartlagt. Dette utgjør 1,25% av befolkningen eller 6,9 vanskeligstilte husstander per 1000 innbyggere. Det fremkommer at 236 personer er bostedsløse. (se tallmaterialet i vedlegg 6) De registrerte fordeler seg i følgende målgrupper: Målgruppe Antall husstander Behov for bolig Behov for oppfølging Økonomisk vanskeligstilte Flyktning 1. gangsetablert Flyktning tilflyttet Fysisk funksjonshemmet Psykisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbrukere Sosialt vanskeligstilte Annen funksjonshemming Ikke oppgitt Sum Fotnote: 1, Kartleggingen av psykisk utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser foretatt av BIOM er innarbeidet. 40 personer som flytter ut av barnebolig i perioden er inkludert. Tillegg: 2, Boligsøkende som er registrert på boligkontorets venteliste per var totalt 141 husstander, (søknader behandlet i perioden inngår i kartleggingsresultatet ovenfor) 3, Bosetting av 330 flyktninger eks. familiegjenforening i perioden Økonomisk vanskeligstilte: Det ble registrert 143 personer i målgruppen. Hovedtyngden av de registrerte fordeler seg i aldersgruppene år og år. Kun 11 personer/husstander har kommunal gjennomgangsbolig, 36 er uten bolig og 49 har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder. Hovedinntekten er sosialhjelp for 43 hustander, 54 har en inntekt under kr ,- og 29 har under kr ,-. Hele 105 husstander har botid på mer enn 5 år i kommunen. Kartleggingen viser at 112 økonomisk vanskeligstilte husstander trenger bolig og 8 har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Flyktninger 1. gangsetablerte : Dette er personer/husstander som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot for permanent bosetting i henhold til avtale med UDI. Det ble registrert 64 personer i målgruppen. Hovedtyngden av de registrerte fordeler seg i aldersgruppene år og år. Hele 31 leier kommunal gjennomgangsbolig, 14 har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder og 10 er uten bolig. 17

18 Hovedinntekten er sosialhjelp for 28 hustander, 21 har en inntekt under kr ,- og ni har under kr ,-. Av de registrerte personene har 27 botid på mer enn 5 år og 19 personer i mindre enn ett år. Kartleggingen viser at 32 1.gangsetablerte husstander trenger bolig og åtte har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Flyktninger tilflyttet: Dette er personer/husstander som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag og som har flyttet til kommunen på eget initiativ. Det ble registrert 44 personer/husstander i målgruppen. De registrerte fordeler seg med 20 personer i aldersgruppen år og 14 husstander i aldersgruppen år. Hele 14 husstander leier kommunal gjennomgangsbolig, åtte har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder og 7 er uten bolig. Hovedinntekten er sosialhjelp for 13 husstander, 13 har en inntekt under kr ,- og ni har under kr ,-. Av de registrerte husstandene har 17 botid på mer enn 5 år, 10 husstander i inntil 5 år og fem i mindre enn ett år. Kartleggingen viser at 24 tilflyttede husstander trenger bolig og fire har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Fysisk funksjonshemmede: Personer som på grunn av bevegelseshemming/fysisk funksjonshemming må ha fysisk tilrettelegging for å fungere i boligen. Det ble registrert 18 husstander i målgruppen, fire personer i aldersgruppen år, tre i aldersgruppen 35-49, åtte i aldersgruppen og tre over 67 år. Av disse er to uten bolig, fem har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder og 5 leier kommunal gjennomgangsbolig. Hovedinntekten er sosialhjelp for 3 hustander, syv har en inntekt under kr ,- og tre har under kr ,-. Av de 16 husstandene som har midlertidig bolig og/eller uegnet bolig, bor tre i ikke tilrettelagte boliger, tre har urimelige høye bokostnader og en husstand kan miste boligen grunnet bistands- eller oppfølgingsbehov. Hele 15 husstandene har botid på mer enn 5 år i kommunen. Kartleggingen viser at 12 fysiske funksjonshemmede husstander trenger bolig og tre har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Psykisk utviklingshemmede: Psykisk utviklingshemmede er en uensartet gruppe med ulike boligbehov og ulik betalingsevne. Behovet varierer fra spesialtilrettelagte boliger med døgnkontinuerlig tilstedeværelse av miljøarbeidere, til de som kan bo alene, eller sammen med andre i vanlig bolig med mindre tilsynsbehov. Det ble registrert 12 personer/ husstander i målgruppen. De registrerte fordeler seg med tre i aldersgruppen 16-19, i aldersgruppen er det registrert fem, i aldersgruppen er det registrert tre og i gruppen er det registrert en person. Av disse 12 er tre uten bolig, tre leier kommunal bolig og fem bor hjemme hos foreldre. Inntekten for 10 av personene er under kr ,- og to personer har under kr ,-. 11 av husstandene har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Alle personene har botid på mer enn 5 år i kommunen. 18

19 Kartleggingen viser at totalt 11 psykisk utviklingshemmede personer trenger bolig og 11 har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Psykiatriske langtidspasienter: Personer med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer). Det er registrert 77 husstander i målgruppen. De registrert fordeler seg med 38 i aldersgruppen år, 25 i aldersgruppen år. Hele 30 er uten bolig, ni har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder og 24 leier kommunal gjennomgangsbolig. Hovedinntekten til 18 personer er sosialhjelp, 46 har en inntekt under kr ,- og ni har under kr ,- i inntekt. 36 av husstandene har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Av de registrerte personene har 66 botid på mer enn 5 år i kommunen. Kartleggingen viser at totalt 52 psykiatriske langtidspasienter/husstander trenger bolig og 55 har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Rusmiddelmisbrukere: Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere /opprettholde et stabilt forhold på det ordinære markedet. Det registrert 199 husstander i målgruppen. Av de 199 registrerte er 24 definert som psykiatriske langtidspasienter (dobbeldiagnose). De registrerte fordeler seg med 114 personer i aldersgruppen år, 61 personer i aldersgruppen år, 15 i aldersgruppen år, tre i aldersgruppen og en over 80 år. Hele 105 er uten bolig, 27 har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder og 35 leier kommunal gjennomgangsbolig. Av de 94 som bor midlertidig og/eller i uegnet bolig, kan 23 miste boligen grunnet manglende oppfølging. Hovedinntekten er sosialhjelp for 87 personer, 96 har en inntekt under kr ,- og 10 har under kr ,-.Av de registrerte personene har 174 botid på mer enn 5 år i Bærum kommune. Kartleggingen viser at 151 rusmiddelmisbrukerer/husstander trenger bolig og 125 har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Sosialt vanskeligstilte: Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer, kan f. eks være personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Det ble registrert 120 personer/husstander i målgruppen. De registrerte fordeler seg med 52 husstander i aldersgruppen år, 47 husstander i aldersgruppen år og tre husstander i aldersgruppen Kun 20 personer/husstander leier kommunal gjennomgangsbolig, 46 har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder og 31 er uten bolig. Hovedinntekten er sosialhjelp for 23 personer/hustander, 39 har en inntekt under kr ,- og 18 har under kr ,-. Av de 89 husstandene som har midlertidig og/eller uegnet bolig, bor 21 trangt, 21 har urimelige høye bokostnader og 10 kan miste boligen grunnet bistands- eller 19

20 oppfølgingsbehov. Av de registrerte husstandene har 77 botid på mer enn 5 år i Bærum kommune. Kartleggingen viser at 94 sosialt vanskeligstilte/husstander trenger bolig og ni har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Annen funksjonshemming: Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmede/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient ( for eksempel aldersdemente, autister etc.). Det ble registrert 11 personer/husstander i målgruppen. De registrerte fordeler seg med 2 i aldersgruppen år, fem i aldersgruppen 35-49, to i aldersgruppen år, en i aldersgruppen og en over 80 år. Av disse 11 er en helt uten bolig, tre har leiekontrakt som utløper innen 12 måneder og fire leier kommunal gjennomgangsbolig. Inntekten for fem av de registrerte er under kr ,- og tre har under kr ,-. 36 av husstandene har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Av de registrerte personene har 66 botid på mer enn 5 år i Bærum kommune. Kartleggingen viser at ni med annen funksjonshemming trenger bolig og en har behov for bistand og oppfølging for å kunne bo. Hva har kommunen av boliger for svakstilte grupper: Pr disponerer/eier Bærum kommune 940 boliger/boenheter som leies ut til ulike vanskeligstilte grupper. Tallet inkluderer ikke sykehjemmene, boliger med service som erstatning for sykehjem og tjenesteboliger. Boligene er fordelt i følgende kategorier: Boligtype Antall Boligtype Antall Flyktningeboliger 149 Boliger til personer med psykiske lidelser 86 Boliger for psykisk utviklingshemmede 180 Boliger for andre vanskeligstilte 208 Aldersboliger 317 Med dagens boligmarked er det svært begrenset hva som kan forventes frigjort av kommunale boliger. Boligkontoret anslår dette til maksimalt til 30 sosialboliger og 20 flyktninge- og innvandrerboliger per år. Leietakerne er i hovedsak økonomisk vanskeligstilte, flyktninger og innvandrere, personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere og sosialt vanskeligstilte. Kartleggingen i sosialtjenesten viser at 1de fleste leietakere i kommunale boliger har en så lav inntekt at det er vanskelig for dem å kjøpe egen bolig: For å dekke deler av behovet som er kartlagt og registrert, er det et minimum at kommunen anskaffer de 425 boligene som kommunen mangler i forhold til Byggforsk. sine beregninger. Hvilket behov for kommunale utleieboliger finnes i Bærum kommune? I følge kartleggingen har 589 husstander behov for kommunal bolig. I tillegg skal 330 nye flyktninger eks. familiegjenforening bosettes innen utgangen av

21 Hvordan fremskaffes minst 425 nye kommunale utleieboliger til svakstilte grupper: I den følgende tabell er det satt opp en oversikt over bolig økning vedtatt og finansiert i HP samt det tillegg som bør innarbeides fra Boligsatsning, enkelttiltak, Vedtatt i HP Innarbeides fra 2002 SUM Psykiatriboliger (Folkvangveien, Bjørnegård, Høvik) 38 30* 68 PUH-boliger (Åsterud,Sleipnerv, Vangskroken) 13 12* 25 Gen. vanskeligstilte (Skytterdalen) 41 12* 53 Ungdom, (Skytterdalen) Rus, spesialboliger (Vebekkvn) Flyktninger, fra statlig mottak, Generelt vanskeligstilte, (Ombygde aldersboliger) Gen. vanskeligstilte, (lav boevne), Hauger gård Gen. Vanskeligstilte (lav boevne), Marie Plathes Minde Gen. Vanskeligstilte, ( Utbyggingsavtaler, private uybyggere, samarbeid boligbyggelag) 50* 50 SUM * Virkemiddelet utbyggingsavtale vil også bli vurdert brukt. 21