JON BING RETTSLIGE KONSEKVENSER AV DIGITALISERING: RETTIGHETS- ADMINISTRASJON OG REDAKTØRANSVAR I DIGITALE NETT. Teresa (115) TANO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JON BING RETTSLIGE KONSEKVENSER AV DIGITALISERING: RETTIGHETS- ADMINISTRASJON OG REDAKTØRANSVAR I DIGITALE NETT. Teresa (115) TANO"

Transkript

1 JON BING RETTSLIGE KONSEKVENSER AV DIGITALISERING: RETTIGHETS- ADMINISTRASJON OG REDAKTØRANSVAR I DIGITALE NETT Teresa (115) TANO

2 Hovedkontor: Rosenholmvn Kolbotn, tlf. (66) Bergen: Øvre KrAkenes 17. tlf. (05) (X) Stavanger: Professor Olav Hanssens vei 13. tlf. (04) Trondheim : Vestre Rosten 81. tlf. (07)

3 CompLex nr 1/95 Institutt for rettsinformatikk Postboks 6702 St Olavs plass 0130 Oslo Jon Bing Rettslige konsekvenser av digitalisering: Rettighetsadministrasjon og redaktøransvar i digitale nett Teresa (115) Rapporten er utarbeidet på oppdrag Kulturdepartementet TANO

4 Tano A.S ISBN Institutt for rettsinformatikks utgivelser i skriftserien CompLex er støttet av: Den norske Advokatforening Lovdata Kopinor Fotografisk opptrykk ved Engers Boktrykkeri A/S, Otta 1995

5 IRJ: TERESA (115) u Forord Denne rapporten er blitt til på kontrakt mellom Kulturdepartementets medieavdeling og Institutt for rettsinformatikk. Kapitlene er stilt opp i forståelse med oppdragsgiver, men det nærmere innhold er utviklet av den prosjektansvarlige. Utredningen er holdt innenfor de opprinnelig angitte tema, men dette har ikke forhindret at den har fått et noe større omfang enn man opprinnelig tenkte seg. Dette har flere årsaker, men en hovedforklaring er selvsagt at utredningen berører områder i rask og til dels dramatisk utvikling. Det er derfor kommet til stoff og nye problemstillinger underveis - noe som dessverre likevel ikke forhindrer at mye er uteglemt. Utredningen anses derfor som del av en noe mer kontinuerlig prosess, og et noe mer langsiktig samarbeid diskuteres mellom Kulturdepartementet og Institutt for rettsinformatikk. Det er mange som har bidratt til min forståelse av de spørsmål som tas opp i tillegg til mine medarbeidere ved Institutt for rettsinformatikk (i denne sammenheng spesielt professor Olav Torvund og universitetsstipendiat Bjørn Bjerke) og fakultetet (professor Birger Stuevold Lassen har - som vanlig - gitt meg innsikt i enkelte spørsmål, særlig i forbindelse med vårt samarbeid om sensur av en særavhandling). Jeg vil gjeme fremheve de mange samtaler med advokat Astri Lund og professor Mads Bryde Andersen (Universitetet i København), og med de norske forvaltningsorganisasjonene (særlig direktør John-Willy Rudolph og underdirektør Olav Stokmo i Kopinor

6 IRJ: TERESA fl 15) iii og direktør Erik Ova i Norwaco), generalsekretær Knut Haavik i Den norske Forfatterforening, direktør John Erik Forslund i Svenska Forfattarforbundet, Norsk forening for opphavsrett, Nordinfo og European Association of Science Editors (EASE), alle som gjennom konferanser eller på annen måte har latt meg få anledning til å diskutere problemstillingene. Jeg retter også en takk til medlemmene i Norsk kulturråds fagutvalg for media og kultur og Legal Advisory Board (Directorate General XIII, Luxembourg). En helt spesiell takk går til ekspedisjonssjef Helge Sønneland som har gitt meg mulighet for å arbeide med spørsmålene, og ofte stimulert meg underveis. Smestad desember 1994 Jon Bing

7 IRJ: TERESA (115) iv I n n h o l d 1. BIBLIOTEKER OG DIGITALISERING Et eksem pel: L ibrary of Inter na tio n al Re l a t io n s O ptisk l e sin g B ibliotekers begrunnelser for konvertering fra trykk til MASKINLESBAR FORM Electronic Docum ent Interchange between Libraries, CITED OG ANDRE INITIATIV Gjeldende rett: B ibliotekers adgang til å fremstille og bruke nye EKSEMPLARER N asjo n albiblio tekavdeling a i R a n a O pph avsrettsutvalgets forslag til nye fo r sk r ift er Konser\>erings- og sikringsoyemed Bruk og utlån av maskinlesbare eksemplarer m v U tkast til avta lelisen s om elektronisk k o pie r in g A ktører og in t e r e sse r A v sluttende v u r d e r in g...65 En generell avtalisensordning for elektronisk kopiering Bibliotekers adgang til å frem stille eksem plarer i m askinlesbar form...67 Skisse av sy ste m e t MULTIMEDIA H va er m ultim edia? M u ltim ed ia leksik o n Litterære verk Billedkunst Fotografier... 88

8 1RI: TERESA (115) v Musikkverk Film Kringkasting Samleverk eller verk Kataloger Datamaskinprogrammer Oppsummering D a t am a sk in baserte sp il l V irtuell virkelighet Hva er virtuell virkelighet? Rettslige aspekter ved virtuell virkelighet N oen særlige rettslige problem stilling i tilknytning til m u l t im e d ia sy st e m e r Rettighetsadministrasjon - electronic copyright management systems og copyright management information " Vern av strukturer Sitater Ideelle rettigheter - særlig om n a v n- og k ildeang ivelse O p psu m m e r in g E L E K T R O N IS K E M O T O R V E IE R D e inform asjonspolitiske initia tivene National Information Infrastructure og Information Superhighway Bangemann-rapporten Den s\>enske IT-kommisjonen Nasjonalt informasjonsnett\>erk (NIN) i Norge, og den t\>errdepartementale rapport om IT-basert informasjonsinfrastruktur In t e r n e t Innledning O versikt Historikk Organisasjon Nettverk og protokoller In n led n in g Det fysiske nettverket Protokollene Nettverkets oppbygging In n led n in g Internet i N orge

9 IR!: TERES.4 (115) vi Internet ut av Norge Det globale Internet F o U -n e tt K om m ersielle internetoperatører Kooperative nettverk Europa Andre kontinenter K o n k lu sjon Er Internet et anarki? Tjenestene Innledning K om m unikasjonstjenester Elektronisk p o s t Network N ew s - en konferansetjeneste Talk og Internet R elay Chat Ressursdeling In n led n in g Term inaltjenester Inform asjonstjenester Archie W A I S FTP - Filoverføring G o p h e r W orld W ide W e b E-post F T P Rettslige aspekter ved elektroniske m oto r veier Forholdet mellom privat og offentlig sektor - særlig om det OFFENTLIGES INFORMASJONSPOLITIKK Red a k tø r a n sv a r, særlig for elektroniske o ppsl a g st a v l e r Innledning: Ulike form er for "elektroniske oppslagstavler Trykt skrift Blad eller tidsskrift Redaktor Det strafferettslige redaktorans\>aret: Foreløpig oppsummering Ansvar som m edvirker Unntak fo r teknisk personale Det sivilrettslige "redaktøransvaret (ansvar fo r eier eller utgiver) Skisse av et sivi Ire ttslig og strafferettslig ansvar fo r datamaskinbaserte informasjonstjenester Personregisterloven Rettslig besk yttelse av d a t a b a se r...242

10 IR1: TERESA (115) vn Databaser Katalogregelen, ånds\ erkloven Forslaget til databasevern i utkast til europadirektiv In n led n in g R ettighetshaver B eføyelser A vgrensning av eneretten - tv a n g slise n ser Konsum psjon D isposisjonsrett over databasen Vernetid Sanksjoner Ikrafttredelse m v RETTIGHETSFORVALTNING - ROLLEN TIL FORVALTNINGSORGANISASJONER Inn l e d n in g - elektronisk pu blisering A vtaler og avtalem ekanism er for d ispo sisjo n sr ett Innledning Databaseabonnement - den konvensjonelle løsningen Institusjonell disposisjonsrett Ensidig hel eller delvis tilbaketreden fra opphavsrett Elektroniske systemer for rettighetsforvaltning Fo rvaltning so rg anisasjo nenes rolle Noen prinsipielle utgangspunkt Oppstrøms oppga\>er Nedstrøms oppgaver

11 1. B ib liotek er og d ig ita liserin g Et eksempel: Library o f International Relations Chicago-Kent Law School ved Illinois Institute of Technology2 (som ble grunnlagt i 1993) mottok som testamentarisk gave en samling av Folkeforbundets dokumenter. Samlingen var etablert av en privatperson med stor nok interesse, sterk nok økonomi og gode nok forbindelser til å motta eksemplarer av nær sagt ethvert trykk som Folkeforbundet utga, alt fra pressemeldinger til traktater. Vedkommende hadde tatt vare på alt, uten hensyn til de kassasjonsregler som biblioteker følger for å begrense omfanget av 1 Professor dr juris Mads Bryde Andersen, Universitetet i København, har vært så vennlig å lese gjennom dette kapitlet og kommentere enkelte avsnitt - og jeg vil gjerne takke for denne kritiske hjelpen, som ikke er minst verdifull fordi han på enkelte punkter har avvikende vurderinger enn de som det argumenteres for i fremstillingen. 2 Biblioteket er det eneste som er offisiell mottager av internasjonale organisasjoner som De forente nasjoner (FN), Den europeiske union (EU), Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), Matvare- og jordbruksorganisasjonen (FAO) og GATT. Det inneholder mer enn bind med traktater, serier og tidsskrifter og mer enn dokumenter fra internasjonale organisasjoner.

12 IR l: TERESA (115) 2 dobbeltlagring mv. Derfor var samlingen unik og omfattende. Chicago Kent indekserte samlingen og tok vare på den.3 Det var i og for seg ingen triviell oppgave å ta vare på samlingen. Dokumentene var ofte trykt på billig papir som fort ble sprøtt og gikk i oppløsning. Samlingen ble derfor oppbevar i rom med regulert fuktighet, og bare forskere med svært gode begrunnelser fikk adgang.4 I 1992 flyttet Chicago-Kent inn i en ny bygning som var utformet for å nyttiggjøre seg en generell informasjonsteknologisk infrastruktur. Samtidig begynte biblioteket et arbeid med å overføre materialet til digital form. Man valgte en overføring til analog form,5 de analoge, digitaliserte dokumentene ble lagret på optiske plater.6 Disse ble igjen lagret i en slags jukebokser, dvs hele stabler av plater ble lagret i en enhet. Dokumentene var indeksert på en forholdsvis enkel måte, fortrinnsvis ved hjelp av identifikasjonsopplysninger som dokumentnummer, dato mv. Det ble lagt lite arbeid ned i å beskrive innhold ved hjelp av indeksering. Filosofien var at Folkeforbundets dokumenter var omtalt både i tredjeparts bibliografiske datamaskinbaserte systemer og i litteraturen. Man forutsatte at brukeren identifiserte dokumentet ved hjelp av slike - i forhold til 3 Det hevdes at samlingen er den mest omfattende med hensyn til materiale fra Folkeforbundet og De forente nasjoner som finnes noe sted. 4 Man kan jo nevne at i Norge har Kulturdepartementet med hjemmel i forvaltningsloven 20, 4.ledd og offentlighetsloven 8 gitt en forskrift som hjemler betaling for avskrift, utskrift og kopi av arkivmaterialet, jfr forskrift 1989:87. Hensikten er å begrense kopiering fra eldre og mye brukt arkivmateriale fordi gjentatt kopiering både sliter på papir og protokoller, og dei spesielle lyset fra kopimaskinene svekker skriften. Jfr Jon Bing Juridiske aspekter ved etablering og distribusjon a\> elektroniske tjenester, Nasjonal infrastruktur, Prosjekt 5: Standardiserte formidlingskanaler, Statskonsult 1992: Dette forklares nedenfor. 6 WORM - dvs Write and Read Memory -plater. I motsetning til en kompaktplate tillater WORM at brukeren både skriver til og leser fra platen.

13 IRJ: TERESA (115) 3 biblioteket - eksterne systemer, og så brukte ett av flere alternative identifikasjonskriteria til å gjenfinne dokumentet i LIR. Alle brukere - lærere som studenter - i bygningen var knyttet til interne nettverk, de enkelte arbeidsstasjonene benyttet Windows7 som grensesnitt. Et kommunikasjonsprogram for Windows gjorde det mulig å spesifisere identifikasjon av et dokument i LIR, dette ville få systemet til å trekke frem den riktige optiske platen, lese det aktuelle dokumentet og formidle det over intemnettet frem til brukerens arbeidsstasjon. Der ville et analogt bilde av dokumentet dannes på skjermen. Allerede nå ser man hvordan digitaliseringen aktiviserte en samling som tidligere - på grunn av konserveringshensyn - hadde vært nær lukket. Nå kunne enhver bruker i bygningen få tilgang på de dokumenter vedkommende ønsket. Biblioteket startet et samarbeidsprosjekt med et privat selskap som var orientert mot skolene. Enkelte videregående skoler med spesiell interesse for internasjonale dokumenter ble plukket ut, og en forbindelse over datanettet ble etablert. Dels benyttet biblioteket seg av elevene til å foreta selve den optiske lesningen av dokumentene, dels fikk skolene tilgang til dokumentene på samme måte som brukerne i bygningen, selv om kommunikasjonen nå gikk over det offentlige, snarere enn det interne datanettet. Skolene måtte ha arbeidsstasjoner med Windows grensesnitt og et egnet kommunikasjonsprogram, med det var alt som krevdes. Programmet ble støttet av føderale myndigheter som et eksperiment i å utnytte vanskelig tilgjengelig, men relevant materiale i undervisningen. Man ser altså at det som før var et lukket rom hvor bare forskere hadde tilgang, nå er et åpent system hvor forholdsvis uerfarne brukere slipper til. Det neste skrittet var å knytte systemet til Internet, det verdensomspennende datanettet som særlig knytter akademiske 7 Windows er et presentasjonsprogram som leveres av MicroSoft, og som arbeider under operativsystemet MS-DOS.

14 IRI: TERESA (115) 4 institusjoner sammen.8 Man fant mulighet for å overføre de analoge bildene gjennom Internet. Et universitet et annet sted i verden kunne knytte seg til LIR, spesifisere hvilket av Folkeforbundets dokumenter man ønsket tilgang til, og dermed få det overført til egen skjerm, eventuelt deretter ta utskrift av bildet. Og det åpne systemet blir altså verdensomspennende. Det lukkede rom er blitt et generelt tilgjengelig system. Dokumenter man tidligere måtte reise til Chicago for å se, kan man nå uten større tid eller kostnader9 hente frem på egen arbeidsstasjon. Med et slagord kan man kalle denne utviklingen det eksploderende bibliotek. Eksempelet antyder den dramatisk endrede rolle som biblioteker vil kunne få ved hjelp av informasjonsteknologien. Tidligen har biblioteker tatt vare på, organisert og gjort tilgjengelig fysiske eksemplarer av dokumenter. Ved en digitalisering blir funksjonen kvalitativt forskjellig: Det er ikke lenger slik at hvis en bruker har fått tilgang til dokumentet, er det utilgjengelig for alle - det datamaskinlagrede eksemplaret er der hele tiden, et ubegrenset antall brukere kan i praksis samtidig få tilgang til det. Det er ikke lenger slik at man må passe på at dokumenter ikk< blir satt på feil plass, og dermed blir vanskelige å finne - når d en gang er systematisert, vil de forbli tilgjengelig under denne systematikken. Det er ikke lenger slik at man enten må oppsøke biblioteket, eller få tilsendt det fysiske dokumentet for å kunne bruke det enhver som har tilgang til systemet, kan få tilgang til dokumentet, hvor som helst i verden. 8 Sommeren 1994 opplyses det at ca 25 millioner brukere er knyttet til Internet, og at man har en sterk økning (enkelte kilder hevder at den er så høy som 20 % månedlig). 9 For Internet-brukere er kommunikasjonskostnadene indirekte, og lite synlige.

15 IRJ: TERES.4 (115) 5 Problemet med manglende tilbakelevering av dokumenter, er eliminert. Problemet med slitasje ved bruk, er eliminert. Man kan merke seg at én av årsakene til at LIR kunne etableres, er den manglende opphavsrettslige beskyttelse av Folkeforbundets dokumenter.10 I mange tilfeller vil nettopp spenningen mellom teknologiske muligheter og rettslige begrensninger oppstå. Denne spenningen er av rettspolitisk art, og i dette avsnittet vil det bli gjort forsøk på å avdekke enkelte av problemene, og foreslå alternativer for løsning av dem. 1.2 Optisk lesing Denne rapporten pretenderer ikke å være teknisk. Men det kan være nyttig kort å diskutere hvordan optisk lesning faktisk skjer. Det er to hovedvariasjoner av optisk lesing, analog og digital. I begge tilfeller benyttes et leseapparat som kan minne om en fotokopieringsmaskin. Et datamaskinprogram deler inn den siden som skal leses i et stort antall billedelementer (pixels fra picture elements ). En typisk leser deler en tomme inn i (300*300 =) billedelementer, men profesjonelle lesere kan gå opp i (2 400*2 400) = pr kvadrattomme. Oppløsningen angis gjeme som bits pr inch eller bare bpi. 10 Noen egentlig internasjonal rettsenhet er det ikke på området. I prinsippet har man i USA doktrinen om Crown Copyright, overtatt fra engelsk rett, som gir det offentlige opphavrett til offentlige dokumenter. Men den håndheves ikke, i alle fall på føderalt nivå. Og i dette tilfellet var det dokumenter fra en internasjonal organisasjon. Etter norsk rett ville det være helt på det rene at disse manglet opphavsrettslig vern. Jfr Jon Bing "Databaser med 'offentlige dokumenter. Særlig om den norske åndsverklov 9"; Marianne Levin (red) Vennebog til Mogens Kokt\>edgaard, Nerenius & Santérus Forlag, Stockholm 1993:76-99.

16 IR1: TERESA ( i l 5) 6 Ved analog lesing vil et datamaskinprogram analysere reflektert ly< fra hvert enkelt billedelement. Dette lyset vil beskrives ved hjelp av plassering på en gråtoneskala og en farveskala. I og for seg er dette nokså likt det som skjer med et fjernsynsbilde - går man nær en fjernsynsskjerm, ser man at bildet oppløses i billedelementer. Hvert billedelement beskrives altså på denne måten, og datamaskinen kan da selvsagt reprodusere det leste bildet ved å skrive ut en side hvor hvert billedelement gis den angitte gråtone og farve. Dette reproduserte bildet vil ha noe lavere kvalitet enn originalen. Hvis oppløsningen er lav, vil bildet fremstå som hakkete, fordi der det er glidende overgang i originalen, er det trappvise overganger fra billedelement til billedelement i reproduksjonen. Som et eksempel kan man vise resultatet av en analog optisk lesnin; av et utsnitt fra tittelsiden på en NOU:11 NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1988: 22 Sammenlignet med originalen, synes dette som en nokså akseptabel kopi.12 Tegningen er blitt litt grovere, og ser man nøye etter, vil man se hakkene, spesielt i skjoldets buer, som skyldes lav oppløsning. Man 11 Lesningen er gjort ved en Hewlett Packard ScanJet IIcx ved hjelp av programmet DeskScan II. Oppløsningen er på 300*300 bpi. 12 I dette kapittelet vil uttrykkene kopi og eksemplar brukes som nær synonyme.

17 IRJ: TERESA (115) 7 ser imidlertid at både det grafiske elementet og teksten er gjengitt samtidig. Ved denne typen optisk lesning er bokstaver bare en form for grafiske elementer som gjengis sammen med alt annet på siden. Dette er selvsagt en fordel i mange sammenhenger. En teknisk ulempe ved denne formen for optisk lesning er at resultatet blir en fil med gråtone-, og eventuelt farvevedier for hvert eneste billedelement. Naturligvis finnes det en viss mulighet for komprimering av disse store filene, f eks sammenslåing av elementer som har like verdier (feks for hvitt papir). Men likevel vil filene ta svært stor plass. Filen som rommer det enkle bilde ovenfor, utgjør f eks 102 KB. Ved digital optisk lesning, skjer det noe mer. Programmet vil da søke å sammenligne de identifiserte grafiske elementene med forhåndslagrede modeller av grafiske elementer. Det typiske vil være at programmet har forhåndslagrede modeller av bokstaver, og sammenligner identifiserte elementer med modellene. Der man finner samsvar, erstattes det grafiske elementet med den interne kode som svarer til den aktuelle bokstav. Dessverre er bokstaver ofte nokså like, slik at det kan oppstå feil. Man kan feks se på likheten mellom en A og en H : På en måte kan man se på dette som måte å mate et tekstbehandlingsprogram fra den optiske leseren. Hvis man leser det samme lille utdraget som ovenfor på denne måten, får man en noe annet resultat: NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1988: 22 Man vil se at typesnittet nå er noe forskjellig. Og de grafiske elementene - riksvåpenet og den horisontale delestreken - er blitt borte, fordi de ikke har noe motstykke. I dette tilfellet har programmet gjenkjent alle bokstavene (og tallene) korrekt. Kvaliteten vil være avhengig av mange ting, spesielt trykkvalitet, kontrast mellom tegn og

18 IRJ: TERESA (115) 8 bakgrunn, typesnitt, slitasje på papir mv. Man vil se at selv en liten feilprosent - f eks 1 % - vil føre til at ca hvert 16. ord blir feilstavet, noe som i mange sammenhenger er uakseptabelt, selv med automatisk rettskrivningskontroll. En dramatisk forskjell er den lagringskapasitet som er nødvendig for å representere teksten i systemet. Mens det analoge bildet krevde 102 KB, krever teksten ovenfor bare 4,52 KB - dvs bare 4 % av den plass som alternativet krevde. Teksten er i en form som gjør at den uten videre kan viderebehandles i tekstbehandlingssystemet. Det er f eks gjort med et par tastetrykk å forandre eksempelet til: ØFFERTUGE RQRGES OTREDRmGER RØH 1922: 22 Her er et par ord byttet om, og et helt nytt typesnitt valgt. Åpenbart vil det ofte være ønskelig å ha disse mulighetene. Det gjør det lett å søke i teksten, gjøre utdrag fra teksten for innlemmelse i eget dokument, redigere teksten, osv. I det hele vil gjenbruk være langt lettere - ved analog form kan man bare lime inn hele eller et utvalgt del av bildet (og man kan skalere det), mens man altså har alle tekstbehandlingens muligheter i digital form. Biblioteker velger stort sett å legge inn sine dokumenter i analog form.13 Årsaken er at man ønsker å bevare billedelementer som ikke er tekst - f eks kart, figurer, fotografier, osv. Dette gjør det nødvendig å beskrive dokumentene for å finne dem igjen, på samme måte som man gjør det når man indekserer fotografier Ambisjonsnivået vil her kunne variere, LIR gir et eksempel på et forholdsvis moderat ambisjonsnivå. Ofte vil man nok nøye seg med å bruke en bibliografisk innføring som svarer helt til den man har for konvensjonelle papirdokumenter. Prinsipielt vil det altså sondres mellom beskrivelsen (indeksen, katalogen) og det analoge, maskinlesbare dokumentet. Digital representasjon tillater at man 13 Dette betyr ikke at man ikke finner mange eksempler på det motsatte.

19 1RJ: TERESA (U S ) 9 bruker selve den innleste teksten til å beskrive seg selv. Dette gjøres typisk ved såkalte tekstsøkesystemer,14 som tillater at man gjenfinner teksten ved hjelp av vilkårlig valgte ord eller ordkombinasjoner i teksten. Dette gjør gjenfinningen mer effektiv sammenlignet med gjenfinning basert på intellektuell indeksering (klassifisering, tilføring av stikkord mv). Av og til velger man da også en kombinasjon. Teksten i dokumentene konverteres til digital form, samtidig som man lagrer dokumentene parallelt i analog form. Når man ved hjelp av tekstsøking har funnet et dokument, kan man deretter kalle det frem på skjerm for å se på de grafiske elementene (inklusive fingermerker, skrukker mv). Det er heller ikke noe i veien for at man går fra analog til digital form. Også den analoge formen kan leses optisk, i dette tilfellet vil de maskinlesbare, analoge bildene sammenlignes med de forhåndslagrede modellene av bokstaver på samme måte som de trykte bokstavene sammenlignes med slike modeller. Hvis de analoge dokumentene har tilfredsstillende oppløsning vil denne lesingen faktisk være mer effektiv fordi alt skjer i maskinlesbar form. Enkelte ser derfor på lagring i analog form som første skritt på veien mot et dobbeltsporet system - dette gjelder f eks for LIR - mesteparten av Folkeforbundets dokumenter består jo av tekster, selv om det er viktig også å ta vare på kart mm, og det kan være kuriøst å se signaturene til de statsmenn som har undertegnet traktater mv. 1.3 Bibliotekers begrunnelser for konvertering fra trykk til maskinlesbar form Det innledende eksempelet med LIR antyder at informasjonsteknologien tilbyr fordeler for et bibliotek som motiverer biblioteket til å foreta en konvertering av materiale fra trykk på papir til maskinlesbar form. 14 I Norge kjent fra systemer som Aftenpostens elektroniske arkiv for redaksjonelt materiale, ATEKST, eller Lovdatas rettslige informasjonssystem.

20 IR1: TERESA (115) 1 Naturligvis vil et moderne biblioteks samlinger bestå av mye mer enn konvensjonelle publikasjoner - man vil ha fonogrammer, kompaktplater med tekst (kompaktplate),15 tilgang til direktkoblede databaser, kunst (artotek) mv. Dette vil innebære at det i biblioteker allerede finnes enkelte verk eller arbeider i maskinlesbar form. Kompaktplater med maskinlesbare verk og tilgang til tekst fra direktkoblede databaser representerer egne rettslige problemer, men som ofte mer eller mindre tilfredsstillende er løst i abonnementsavtale lign med leverandøren av informasjonstjenesten. I dette avsnittet tas det sikte på å belyse hvorfor et bibliotek vil ønske å konvertere en tel til maskinlesbar form, og hvilke opphavsrettslige beføyelser dette da representerer. I det innledende eksempelet var det hensynet til konservering av materialet som utløste behovet for konvertering fra trykk på papir. Papir kan ha en kvalitet som gjør det mindre bestandig, det gjelder ikl minst dokumenter som man ikke er produsert for å oppbevares over lengre tid. Originaleksemplaret er bokstavelig talt i ferd med å smuldr opp, trykken i ferd med å falme bort osv. I en slik situasjon vil biblioteket måtte fremstille et nytt eksemplar hvis det skal redde det aktuelle arbeid for ettertiden. Det finnes i praksis tre typer for konvertering til nytt eksemplar Fra papir til papir (fotokopiering og lignende metoder, f eks fotografisk opptrykk av gamle bøker) Fra papir til mikroform (f eks overføring av aviser til mikrofilm) 15 Kompaktplate, ofte kalt CD-ROM for Compact Disk - Read Only Memory, er identiske med de kompaktplatene (CD) som brukes for fonogrammer, men hv( data er lagret i henhold til en bestemt standard, kompaktplate er blitt populær som bærere av store tekstmengder. Ofte vil det kreves at den arbeidsstasjon soi skal bruke platen, har et eget program på sin faste magnetplatestasjon som gir tilgang til den, men av og til ligger dette programmet på selve platen, kompaktplate stasjonen fungerer i prinsippet som en diskett- eller båndstasjon tilknyttet arbeidsstasjon eller nett.

21 IR1: TERESL4 (115) 11 Fra papir til maskinlesbar form Det er ulike fordeler knyttet til de tre formene for konvertering. Dokumenter i mikro- eller maskinlesbar form tar mindre plass, og gir bedre tilgang til materialet, mens vanlige papirdokumenter kan behandles som originalene, og vil derfor lett passe inn i eksisterende infrastruktur. Alle tre formene for konvertering forutsetter den opphavsrettslige beføyningen eksemplar fremstilling. Hensynet til plass kan i seg selv være en begrunnelse for konvertering, det ser man ikke minst i andre arkiv som lagrer dokumenter av hensyn til f eks regnskapslovgivningen - banker, betalingssentraler mv overfører rutinemessig originalbilagene til mikroeller maskinlesbar form av denne grunn. Det er en viss bekymring om bestadigheten av lagringsmediet, spesielt det maskinlesbare hvor man bare har estimater, ikke egentlig empiri16 for hvor lenge det vil vare. Igjen forutsettes selvsagt eksemplarfremstilling. Hensynet til bedre tilgang kan også være en selvstendig begrunnelse. Overføring av aviser til mikroform (vanligvis mikrofilm) er delvis begrunnet med at det er lettere å lete seg frem til riktig side, eller skumme avisteksten ved bruk av en mikroformleser enn ved å bla i originaleksemplarene. Dessuten vil originaleksemplarene ved bruk fort bli slitt eller rett og slett revet i stykker. Det er altså hensynet til lesesalbruk som delvis begrunner konverteringen til annet format. Igjen forutsettes eksemplarfremstilling. Man må imidlertid her også diskutere om det ikke også krever å beføye over verket ved å gjøre det tilgjengelig til allmennheten. Biblioteket kan gi tilgang til originaleksemplaret (forutsatt at det er et litterært verk, og med unntak av underkategorien datamaskinprogrammer i maskinlesbar form) i henhold til åndsverkloven 21, 1.ledd - eksemplar som omfattes av utgivelsen, 16 Rett og slett for at slike systemer ikke har vært i bruk mer enn en brøkdel av den tiden det er antatt at materialet vil vare.

22 IR1: TERESA (115) kan fritt spres blant allmennheten, f eks ved utlån i eller fra bibliotek. Men det eksemplar som er et resultat av konverteringen, omfattes ikk av utgivelsen. I forhold til dette eksemplar har derfor rettighetshaver i behold sin enerett til spredning etter åndsverkloven 2, 1.ledd. Som del av hensynet til bedre tilgang, kan man også tenke seg at man ønsker mer effektiv gjenfinning. Her vil konvertering sjelden hjelpe. Man gjenfinner det nye papirdokumentet, mikroformdokumentet eller det analoge, maskinlesbare dokumentet ved hjelp av den samme type indekseringssystem som ble brukt for originaldokumentet. Kvaliteten på dette i prinsippet separate søkesystemet er uavhengig av valg mellom disse tre formene. Men koblingen mellom indeks og dokument kan effektiviseres. Dette ser man best hvis man tenker seg en datamaskinbasert indeks som er søkbar fra samme arbeidsstasjon som viser det analoge, maskinlesbare dokumentet. Straks man har identifisert det ønskede dokument, vil dei datamaskinbaserte systemet hente dokumentet frem fra den identifiserte hylleplasseringen og vise det på den samme skjermen. I LIR skjedde dette ved at en ordre gikk til jukeboksen med optiske plater, riktig plate ble hentet frem, og systemet visste adressen for det analoge maskinlesbare dokumentet på denne platen, leste dokumentet og overførte det til den arbeidsstasjon hvorfra det var bestilt. - Tilsvarende kobling kan gjøres for mikroformdokumenter, men det kreves da flere mekaniske komponenter for å hente frem riktig spole, spole frem til riktig bilde mv. En virkelig effektivisering vil man imidlertid kunne få ved å konvertere dokumentet til digital form. Man vil da - som nevnt ovenfor - kunne utnytte dokumentets autentiske tekst i et tekstsøkesystem, og tekstsøking (særlig kombinert med indeksen) gir utvilsomt mer effektiv gjenfinning.17 På samme måte som de tre 17 Det hender fremdeles at denne konklusjonen utfordres, det hevdes at indeksering som baserer seg på tesauri eller ulike klassifikasjonssystemer gir høyere gjenfinningseffektivitet. Det er unødvendig her å gå inn i denne diskusjonen, men jeg anser det avsluttet med empiriske og teoretiske arbeider Fortsetter neste side

Lov og rett på Internett for slektsforskere

Lov og rett på Internett for slektsforskere Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens

Detaljer

OPPHAVSRETT HØST 2010

OPPHAVSRETT HØST 2010 OPPHAVSRETT HØST 2010 Hva slags lovlig bruk av åndsverk kan allmennheten gjøre? Opphavsrettens avgrensning: låneregler åvl. kap. 2 Advokat Rune Opdahl OVERSIKT OVER AVGRENSING AV OPPHAVSRETTEN 2 AVGRENSNINGENES

Detaljer

Opphavsmannens beføyelser

Opphavsmannens beføyelser Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme

Detaljer

Opphavsmannens beføyelser

Opphavsmannens beføyelser Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme

Detaljer

IPTV og beskyttelse av rettigheter

IPTV og beskyttelse av rettigheter IPTV og beskyttelse av rettigheter Telecom Line 19.-21. mai 2010 Advokatfirmaet Selmer DA Hva er IPTV? Digital leveranse av TV-sendinger, Video-on-Demand, spilltjenester, e-posttjenester mv. til en lukket

Detaljer

Søkemotorer i opphavsrettslig belysning

Søkemotorer i opphavsrettslig belysning Søkemotorer i opphavsrettslig belysning Professor dr. juris Jon Bing Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Letefasen Letefasen: opphavsrettslige spørsmål Er den midlertidige lagringen omfattet av opphavsretten?

Detaljer

kapittel 3 offentlige dokumenter... 76

kapittel 3 offentlige dokumenter... 76 7 Innhold forord... 5 kapittel 1 innledning... 13 1.1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket... 13 1.2 Hvorfor opphavsrett?... 16 1.3 Litt historie marked, teknologi og opphavsrettens utvikling...

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad Digital konsumpsjon Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14 Professor Ole-Andreas Rognstad Konsumpsjonsprinsippet: Bakgrunn Norsk rett: Ragnar Knophs «selvfølgelighetsforklaring» «det er klart

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

kapittel 3 offentlige dokumenter. åndsverk som ikke har opphavsrettslig vern... 82

kapittel 3 offentlige dokumenter. åndsverk som ikke har opphavsrettslig vern... 82 Innhold forord... 5 kapittel 1 innledning... 15 1.1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver... 15 1.2 Hvorfor opphavsrett?... 18 1.2.1 Gi rettigheter og insentiver...

Detaljer

Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive)

Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive) Retningslinjer for TEORA (Telemark Open Research Archive) Fastsatt av styret 20. oktober 2006 1. Mål TEORA er Høgskolen i Telemarks (HiTs) åpne institusjonelle arkiv og er gratis tilgjengelig på internett.

Detaljer

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget

Detaljer

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering

Detaljer

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Landåstorget Seniornett klubb

Landåstorget Seniornett klubb Landåstorget Seniornett klubb Dokumentasjon for klubbens "sommermøte" onsdag 12 juni. Tema: Foto- / billedbehandling Når man i dag kjøper et fotoapparat får man som regel også med: - minst en CD/DVD plate

Detaljer

Mangelen på Internett adresser.

Mangelen på Internett adresser. 1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin

Detaljer

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen Kopinoravtalen KA har forlenget den sentrale avtale med Kopinor om kopiering i Den norske kirke. De som har sluttet seg til avtalen kan kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale innenfor de rammer som

Detaljer

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom

Detaljer

Utvikling av læremidler

Utvikling av læremidler Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths Litt historikk Utvikling av læremidler ved AITeL

Detaljer

Låntaker bestiller artikkelkopi fra tidsskrift som finnes ved biblioteket men som ikke har heftemottak

Låntaker bestiller artikkelkopi fra tidsskrift som finnes ved biblioteket men som ikke har heftemottak Låntaker bestiller artikkelkopi fra tidsskrift som finnes ved biblioteket men som ikke har heftemottak Dato: 2015-12-04 Hvordan ser man at bestillingen man har fått inn gjelder et tidsskrift uten heftemottak?

Detaljer

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Nils Pharo Innhold Åpen tilgang (open access) Bakgrunn «Gratis» og «libre» OA Norsk og internasjonal politikk og retningslinjer Grønn OA Gyllen OA Definisjon

Detaljer

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Grethe Vollum,

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Grethe Vollum, Oslo kommune Kultur- og idrettsetaten 21. MAR 2007 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Dato: 16.03.2007 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200700204-3 Grethe Vollum,

Detaljer

WIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten

WIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten WIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten og bestemmelsene i Bernkonvensjonen (1971) som det er vist til i traktaten (WIPO-traktat om opphavsrett)(1996)

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Selvregistrering i Brage for studenter ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet Alle masteroppgaver - også de som ikke skal gjøres offentlig

Detaljer

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Opphavsrettsforeningen 24. april 2014 Forfatteren og leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen, Advokat i Den norske Forleggerforening Mathias Lilleengen

Detaljer

Hva blir Pepia, og hva blir Pepia ikke

Hva blir Pepia, og hva blir Pepia ikke PROSJEKTNOTAT Dato Referanse Side 08.06.2006 1 / 5 Prosjekt E09-Pepia Skrevet av Sverre Magnus Elvenes Joki Sist oppdatert av Sverre Magnus Elvenes Joki Hva blir Pepia, og hva blir Pepia ikke Nesten uansett

Detaljer

Fjernlån behandle innkommet kopibestilling (lending request). Artikkelkopi kan sendes fysisk eller digitalt

Fjernlån behandle innkommet kopibestilling (lending request). Artikkelkopi kan sendes fysisk eller digitalt Fjernlån behandle innkommet kopibestilling (lending request). Artikkelkopi kan sendes fysisk eller digitalt Dato: 2015-12-07 Scenario: Låntaker har bestilt kopi av artikkel via Oria. Bestillingen er behandlet

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Til elever og foresatte på 5. og 9. trinn Dato: Januar 2019 Informasjon om TIMSS 2019-undersøkelsen Skolen deres er

Detaljer

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler. NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige

Detaljer

Temporents personvernerklæring

Temporents personvernerklæring Temporents personvernerklæring Generell For oss hos Temporent er personvernet ditt svært viktig. Målet vårt er at du skal føle deg trygg når vi behandler personopplysningene dine. I vår rolle som behandlingsansvarlig

Detaljer

ARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT. John S. Gulbrandsen advokat

ARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT. John S. Gulbrandsen advokat ARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT John S. Gulbrandsen advokat UTGANGSPUNKTET FOR EIERSKAPET Åndsverksloven 1 Den som skaper et åndsverk Designloven 1 Den som har frembrakt en design Patentloven 1 Den som har gjort

Detaljer

NORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2017 NORGES FOTOGRAFFORBUND

NORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2017 NORGES FOTOGRAFFORBUND NORGES FOTOGRAFFORBUND 2017 PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2017 NORGES FOTOGRAFFORBUND INNHOLD INNHOLD 3 PRISUNDERSØKELSEN 2017 5 DEFINISJON AV BEGREPER 6 FOTOGRAFERING FOR PRIVATMARKEDET 8 STANDARDVILKÅR

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO

STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO Avtale om informasjonsdeling (heretter Avtalen) er inngått mellom: Forbrukerrådet ved finansportalen.no (heretter kalt Lisensgiver) og (heretter

Detaljer

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket EndNote referansehåndteringsprogram HiVe biblioteket Mappestruktur Mine dokumenter EndNote Bibliotek.enl Bibliotek.Data Styles APA 6th HiVe.ens 2 Om EndNote EndNote brukes til å holde orden på litteraturreferanser.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN Kirke- og Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. juni 2003 Deres ref.: 2003/1372/ ME/ME1 CBU: elt E-post til: asap@kkd.dep.no HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier.

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. Mål KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. HOVEDOMRÅDE: REDAKSJONELT ARBEID [...] Bruk av regler for opphavsrett, kildebruk og personvern

Detaljer

Aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank for foretak

Aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank for foretak Aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank for foretak SpareBank 1 Markets AS ( SpareBank 1 Markets ) er innholdsleverandør for aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank. For å oppfylle kravet til etablering av

Detaljer

Sherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010

Sherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010 Sherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010 SHERPA http://www.sherpa.ac.uk/romeo Internasjonal database Drives av Centre for Research Communications ved University of Nottingham

Detaljer

Åpne data. NTNUs politikk for åpne forskningsdata

Åpne data. NTNUs politikk for åpne forskningsdata Åpne data NTNUs politikk for åpne forskningsdata UTKAST, Forskningsutvalget 9. juni 2017 Bakgrunn Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av forskningsdata bidrar til økt etterprøvbarhet og transparens i vitenskapen,

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Sammendrag. resultset_4563_sluttrapport LAGRET :57:00 UTSKRIFT :48:00

Sammendrag. resultset_4563_sluttrapport LAGRET :57:00 UTSKRIFT :48:00 Sammendrag Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) driver et offentlig godkjent lydbibliotek, som ikke er fullt ut finansiert over kulturbudsjettet. For å gi lånerne et bedre tilbud i lydbiblioteket

Detaljer

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

DT *D kr *D kr *DT *H *HKL

DT *D kr *D kr *DT *H *HKL VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER GJELDENDE GODKJENTE FUNKSJONER VED SKOGBRUKSPLANLEGGING BESTANDSVOLUMFUNKSJONER Funksjoner basert på relaskoptakst: Gran, hele landet uten Vestlandet (Næsset): V = 0,6031*G 0,9905

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift 21. desember 2001 nr til åndsverkloven (lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.

Forskrift om endringer i forskrift 21. desember 2001 nr til åndsverkloven (lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. Vedlegg Forskrift om endringer i forskrift 21. desember 2001 nr. 1563 til åndsverkloven (lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) Fastsatt ved kongelig resolusjon 23. november 2007, med

Detaljer

COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN. Hurtigreferanse

COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN. Hurtigreferanse COLOR LASERJET ENTERPRISE CM4540 MFP-SERIEN Hurtigreferanse HP Color LaserJet Enterprise CM4540 MFP-Serien Hurtigreferanse Innhold Hurtigreferanse... 1 Forminske eller forstørre en kopi... 2 Sortere

Detaljer

DVD-Kopiering v. 1.1

DVD-Kopiering v. 1.1 DVD-Kopiering v. 1.1 For sikkerhetskopiering av dine DVDer Mac OS X Denne manualen vil vise deg hvordan du kan kopiere en DVD over på maskinen din, for så å brenne den på en tom DVD±R(W)-plate. Det skal

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

RELIGIONSHISTORIE master

RELIGIONSHISTORIE master RELIGIONSHISTORIE master LITTERATUR : RESSURSER & SØKING Svein Helge Birkeflet Oktober/16 LITT PRAKTISK INFO FULL TILGANG TIL UBOs RESSURSER bibliotekkort UiO brukernavn & passord være på UiO-nettet koble

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank for foretak

Aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank for foretak Aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank for foretak SpareBank 1 Markets AS ( SpareBank 1 Markets ) er innholdsleverandør for aksjetjenesten i SpareBank 1 nettbank. For å oppfylle kravet til etablering av

Detaljer

Bærbar harddisk USB 2.0 Brukerveiledning

Bærbar harddisk USB 2.0 Brukerveiledning Bærbar harddisk USB 2.0 Brukerveiledning Norsk Innhold Innledning 3 Koble til bærbar harddisk 3 Lagre og overføre data 4 Koble fra bærbar harddisk 5 Teknisk støtte 6 Vilkår for begrenset garanti 7 Rettigheter

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

NEPSY-II. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt!

NEPSY-II. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt! NEPSY-II Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0 Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: 224650 All kopiering forbudt! Programvarelisens for NEPSY-II PROGRAMVAREN er beskyttet av opphavsrettsbestemmelser

Detaljer

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne?

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 1 EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 2 1 og 0 den digitale esperanto? «Enkelt sagt betyr dette at den industrielle revolusjon,

Detaljer

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

Søkemotorer på Internett i opphavsrettslig belysning. Bing-konferansen 2015 Professor Ole-Andreas Rognstad,

Søkemotorer på Internett i opphavsrettslig belysning. Bing-konferansen 2015 Professor Ole-Andreas Rognstad, Søkemotorer på Internett i opphavsrettslig belysning Bing-konferansen 2015 Professor Ole-Andreas Rognstad, Søkemotorer og opphavsrett Overordnet: Svært kompleks regulering selv om grunnspørsmålet er enkelt:

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR

REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR Vedtatt av styret for Høgskolen i Finnmark 25. april 2007 i sak S 19/07 1. ANVENDELSE Dette reglement gjelder for all bruk av Høgskolen i Finnmarks (HiF) IT-system.

Detaljer

Prinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Prinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Prinsipp og regler for bruk av bilder Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Opphavsrett Opphavsretten gir skaperen av et åndsverk en tids- begrenset enerett til å utnytte verket. Med å utnytte verket menes

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET EBØKER PÅ BIBLIOTEKET Jonas Svartberg Arntzen 03.06.totusenogti AGENDA litt om ebøker litt om lesebrett og andre dingser en hel del om et prosjekt HVA ER EN EBOK Kan være så mangt En tekstfil En digitalisert

Detaljer

En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave

En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler Liv Inger Lamøy en masteroppgave Jeg har forsøkt å finne ut noe om: utbytte og verdi av lesing av vitenskapelige artikler bibliotekets rolle i

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 2 Læringsmål Mål Introduksjon til filer (som inndata og utdata) Å bruke

Detaljer

Pilot regionalt konsortium

Pilot regionalt konsortium Pilot regionalt konsortium Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Universitetsbiblioteket i Bergen Adresse Postboks 7808 5020 Bergen Organisasjonsnummer 874789542 Hjemmeside http://www.uib.no/ub

Detaljer

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Selvregistrering i Brage for studenter ved TEK-NAT Alle masteroppgaver - også de som ikke skal gjøres offentlig tilgjengelig - skal leveres

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Bakgrunn Med grunnlag i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav (e) er alle utdanningsinstitusjonene

Detaljer

Foto og åndsverkloven

Foto og åndsverkloven Foto og åndsverkloven Nettverksmøte for privatarkiver Statsarkivet Kongsberg 15.4.2010 Per Olav Torgnesskar seniorrådgiver, ABM-utvikling abm-institusjoners samfunnsoppdrag/-rolle Hvem er vi primært til

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7 Versjon mars 07- Side 1 av 7 Innhold Innledning...2 Kommisjoner...3 Forvaltningsgebyr...4 Månedlig avgift...5 Års Avgift...6 Time Avgift...6 Sucsess avgift...6 Blanding...6 Konklusjon....7 Copyright FinanceCube

Detaljer

Opphavsrett og digitale utfordringer

Opphavsrett og digitale utfordringer Opphavsrett og digitale utfordringer Constance Ursin, Kulturdepartementet Revisjon av åndsverkloven Loven er fra 1961 endret flere ganger Men ikke helhetlig revisjon flikking Språk og oppbygning skal vurderes

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

NORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2019 NORGES FOTOGRAFFORBUND

NORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2019 NORGES FOTOGRAFFORBUND NORGES FOTOGRAFFORBUND 2019 PRISUNDERSØKELSEN 1 PRISUNDERSØKELSEN 2019 NORGES FOTOGRAFFORBUND PRISUNDERSØKELSEN 2019 Denne prisundersøkelsen utgis av Norges Fotografforbund, landets største organisasjon

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til Kulturdepartementet Dato: 10.06.2016 Saksnr..: 2016/4286 KRISSKA Utkast - Høringsuttalelse - ny åndsverklov 1. Innleding Universitetet i Oslo viser til Kulturdepartementets

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 COMMISSION REGULATION (EC) No 1262/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Installeringsveiledning for tablet-enheter. McAfee All Access

Installeringsveiledning for tablet-enheter. McAfee All Access Installeringsveiledning for tablet-enheter McAfee All Access OPPHAVSRETT Copyright 2010 McAfee, Inc. Med enerett. Ingen deler av denne utgivelsen kan reproduseres, overføres, kopieres, lagres i et gjeninnhentingssystem

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

LASERJET ENTERPRISE M4555 MFP SERIES. Hurtigreferanse

LASERJET ENTERPRISE M4555 MFP SERIES. Hurtigreferanse LASERJET ENTERPRISE M4555 MFP SERIES Hurtigreferanse Forminske eller forstørre en kopi 1. Velg Kopi-knappen på startskjermbildet. 2. Velg Forminsk/forstørr-knappen. 3. Velg en av de forhåndsdefinerte prosentandelene,

Detaljer

Digital kompetanse for elever på Jåtten skole

Digital kompetanse for elever på Jåtten skole Digital kompetanse for elever på Jåtten skole Innledning Planen tar utgangspunkt i læreplanene til de ulike fagene i Kunnskapsløftet. Fra fagene er det hentet ut alle målene knyttet til digital kompetanse

Detaljer

AVTALE. Preambula. som retter seg etter statenes lovgivning og internasjonale forpliktelser, Artikkel 1

AVTALE. Preambula. som retter seg etter statenes lovgivning og internasjonale forpliktelser, Artikkel 1 AVTALE mellom Den føderale tjenesten i Den russiske føderasjon for kontroll med ulovlig handel med narkotika og Det kgl. norske Justis- og politidepartement om samarbeid for å bekjempe ulovlig handel med

Detaljer

En liten rød bok om opphavsretten

En liten rød bok om opphavsretten Dette skal du vite ved bestilling av et fotografisk arbeid En liten rød bok om opphavsretten Fotografiet er beskyttet i åndsverkloven Unngå problemer, gjør skriftlig avtale! Definisjoner Fotografiet er

Detaljer

TEKSTMALER FOR DOKTORAVHANDLINGER

TEKSTMALER FOR DOKTORAVHANDLINGER TEKSTMALER FOR DOKTORAVHANDLINGER Innhold Tekstmaler for doktoravhandlinger side 2 Formater og skriftstørrelser side 3 Elementer i mal for avhandling: side 3 - Kolofonside side 5 - Fagmiljø side 5 - Takk

Detaljer

Praktiske råd om det å snakke sammen

Praktiske råd om det å snakke sammen SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler

Detaljer

Sharpdesk Solution Sharpdesk Document Management Solution

Sharpdesk Solution Sharpdesk Document Management Solution Sharpdesk Solution Sharpdesk Document Management Solution Effektiv forretningsinformasjon Administrer arbeidsflyten Slik registrerer, organiserer og deler du forretningsinformasjonen din Sharpdesk er en

Detaljer

Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift

Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift Sindre Andre Pedersen, ph.d. Førstebibliotekar Bibliotek for Medisin og Helse NTNU September 2017 Hva skal jeg snakke om? Hva er open access? Nasjonal

Detaljer

Tjenester som tilbys av liqvi på liqvis side https://app.liqvi.no, kan benyttes av privatpersoner både nasjonalt og internasjonalt.

Tjenester som tilbys av liqvi på liqvis side https://app.liqvi.no, kan benyttes av privatpersoner både nasjonalt og internasjonalt. VILKÅR Tjenesten drives av MK liqvi AS med organisasjonsnummer 914849179 og adresse Storgata 17, 9405 Harstad, Norge. Telefon: 92 66 29 04, e-post: post@liqvi.no liqvi gir bruker tilgang til å lage økonomiske

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer