Synspunkter fra domstolledere om sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Transkript

1 Synspunkter fra domstolledere om sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Mars

2 Synspunkter fra Førstelagmann Dag Bugge Nordén Førstelagmann Ola Dahl Førstelagmann Sverre Nyhus Førstelagmann Aage Rundberget Førstelagmann Bjørn Solbakken Førstelagmann Arild O. Eidesen Sorenskriver Ivar K. Iversen Sorenskriver Bjørnar K. Leistad Sorenskriver Kristin Jahre Ramm Sorenskriver Anne Gro Aanensen Kleven Sorenskriver Håvard Skjeldås Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy Sorenskriver Roald Tørrissen Sorenskriver Alexander Schønemann Sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (se felles uttalelse m/ Kongsberg tingrett) Sorenskriver Terje Mowatt Sorenskriver Trine Standal Sorenskriver Marit Holand Sorenskriver Arnfinn Agnalt Sorenskriver Ingjerd Thune Sorenskriver Vegard Sunde Sorenskriver Bjørn Runar Haaland Sorenskriver Stein Arne Vedde Sorenskriver Anders Floch Bachmann Sorenskriver Klaus Skjeldal Tingrettsdommer Svein Å. Skålvik for sorenskriver Tine Odland Sorenskriver Ola Svor Sorenskriver Rolf Ytrehus Sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors Sorenskriver Odd A. Bartnes Sorenskriver Anne Marie Aarrestad Sorenskriver Stein Husby Sorenskriver Yngve Svendsen Sorenskriver Siri Vigmostad Sorenskriver Robert Versland Sorenskriver Rolf Eidissen Sorenskriver Wenche Flavik Sorenskriver Lisa Bech Sorenskriver Bernt Bahr Sorenskriver Jan Mydland Sorenskriver Ståle Hovden Sorenskriver Håkon Rastum Sorenskriver Ivar Svendsgaard Sorenskriver Stig Viken Sorenskriver Unni Sandbukt Sorenskriver Tom L. Urdahl Sorenskriver Gisle Nordstrand Sorenskriver Inga Merethe Vik Sorenskriver Geir Engebretsen Domstol Agder lagmannsrett Borgarting lagmannsrett Eidsivating lagmannsrett Frostating lagmannsrett Gulating lagmannsrett Hålogaland lagmannsrett Alstahaug tingrett Alta tingrett Asker og Bærum tingrett Aust-Agder tingrett Aust-Telemark tingrett Bergen tingrett Brønnøy tingrett Dalane tingrett Drammen tingrett Eiker, Modum og Sigdal tingrett Fjordane tingrett Follo tingrett Fosen tingrett Fredrikstad tingrett Gjøvik tingrett Glåmdal tingrett Halden tingrett Hallingdal tingrett Hammerfest tingrett Hardanger tingrett Haugaland tingrett Hedmarken tingrett Heggen og Frøland tingrett Indre Finnmark tingrett Inntrøndelag tingrett Jæren tingrett Kongsberg tingrett Kristiansand tingrett Larvik tingrett Lister tingrett Lofoten tingrett Moss tingrett Namdal tingrett Nedre Romerike tingrett Nedre Telemark tingrett Nord-Gudbrandsdal tingrett Nordhordland tingrett Nordmøre tingrett Nordre Vestfold tingrett Nord-Troms tingrett Nord-Østerdal tingrett Ofoten tingrett Oslo byfogdembete Oslo tingrett 2

3 Sorenskriver Rolf Selfors Sorenskriver Marit Nervik Sorenskriver Svein Eikrem Sorenskriver Ingrid Johanne Lillevik Sorenskriver Knut Rønning Sorenskriver Thor Linde Sorenskriver Frank Kjetil Olsen Sorenskriver Harald Hjermann Sorenskriver Helge Bjørnestad Sorenskriver Knut Gramstad Sorenskriver Kirsti Bjørneset Sorenskriver Elisabeth Wiik Sorenskriver Elisabeth B. Løvold Sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen Sorenskriver Nils Dalseide Sorenskriver Kirsti Ramberg Sorenskriver Dag Carlstedt Sorenskriver Pål Prestesæter Sorenskriver Hans Edvard Roll Sorenskriver Dag Bjørvik Sorenskriver Morten Thomsen Sorenskriver Randi Haukebø Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Jordskifterettsleder Torbjørn Mykland (se felles uttalelse m/ Marnar jordskifterett) Jordskifterettsleder Dagfinn Kleveland Jordskifterettsleder Terje Malm, (også konst. jordskifterettsleder for Glåmdal jordskifterett) Jordskifterettsleder Erlend Herring Jordskifterettsleder Torbjørn Svane Jordskifterettsleder Hans Ruud Jordskifterettsleder Arve Konstali Jordskifterettsleder Karl Wilhelm Botnmark Jordskifterettsleder Tarjei Berg Jordskifterettsleder Knut Klev Jordskifterettsleder Erik Nord Kst. jordskifterettsleder Olav Bruflot Jordskifterettsleder Eivind Helleland Jordskifterettsleder Liv Grimsmo Jordskifterettsleder Liv Nergaard Jordskifterettsleder Anbjørn Næss Jordskifterettsleder Magnar Often Jordskifterettsleder Arnulf O. Prestbakmo Jordskifterettsleder Anne Kari Melbø Jordskifterettsleder Lars Norum Jordskifterettsleder Vidar Otterstad Jordskifterettsleder Oddmund Roalkvam Jordskifterettsleder Olav Torvik Jordskifterettsleder Trond Berge Jordskifterettsleder Oda Buhaug Jordskifterettsleder Olav Ranum Jordskifterettsleder Gunnar Viken Jordskifterettsleder Ivar Øygard (også konst. jordskifterettsleder for Nord-Gudbrandsdal jordskifterett) Rana tingrett Ringerike tingrett Romsdal tingrett Salten tingrett Sandefjord tingrett Sarpsborg tingrett Senja tingrett Sogn tingrett Stavanger tingrett Sunnhordland tingrett Sunnmøre tingrett Søre Sunnmøre tingrett Sør-Gudbrandsdal tingrett Sør-Trøndelag tingrett Sør-Østerdal tingrett Trondenes tingrett Tønsberg tingrett Valdres tingrett Vesterålen tingrett Vest-Telemark tingrett Øst-Finnmark tingrett Øvre Romerike tingrett Akershus og Oslo jordskifterett Aust-Agder jordskifterett Finnmark jordskifterett Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Helgeland jordskifterett Indre Hordaland jordskifterett Indre Sogn jordskifterett Lista jordskifterett Lofoten og Vesterålen jordskifterett Marnar jordskifterett Nedre Buskerud jordskifterett Nedre Telemark jordskifterett Nord- og Midhordland jordskifterett Nordfjord jordskifterett Nordmøre jordskifterett Nord-Troms jordskifterett Nord-Trøndelag jordskifterett Nord-Østerdal jordskifterett Ofoten og Sør-Troms jordskifterett Romsdal jordskifterett Salten jordskifterett Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett Haugalandet ogsunnhordland jordskifterett Sunnmøre jordskifterett Sør-Rogaland jordskifterett Sør-Trøndelag jordskifterett Valdres jordskifterett Vestfold jordskifterett Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett 3

4 Jordskifterettsleder Per Kristian Riseng Jordskifterettsleder Ivar Haugstad Jordskifterettsleder Svein Dag Midtsund Østfold jordskifterett Øvre Buskerud jordskifterett Øvre Telemark jordskifterett 4

5 Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato dbn Synspunkter på sammenslåing og samlokalisering - tingrettene og jordskifterettene Jeg viser til DAs brev med invitasjon til å komme med synspunkter på temaet. Spørsmålet som formidles fra Justis- og beredskapsdepartementet til DA i brevet er rettet til domstollederne i førsteinstans, og berører jo lagmannsrettene bare indirekte. Jeg benytter likevel anledningen til å gi uttrykk for noen frimodige ytringer om temaet. Innledningsvis er det vanskelig å tilbakeholde en viss følelse av resignasjon. Den forrige runden med strukturendringer gikk ikke langt nok, og man klarte av økonomiske årsaker heller ikke å gjennomføre den vedtatte sammenslåingen av tingrettene i Larvik og Sandefjord. Det kan likevel vise seg å ha vært en fordel med sikte på muligheten til å slå sammen tingrettene i Vestfold til én domstol. Mitt inntrykk av prosessen forrige gang er at det i noen tilfeller skortet på den politiske gjennomføringsviljen i møte med lokale aksjoner hvor det også forekom at domstolledere allierte seg med politikere og presse. En del sammenslåinger fikk man imidlertid gjennomført, ikke minst i vårt lagdømme, og våre erfaringer er positive. Mitt inntrykk er at sammenslåingene raskt ble akseptert da de først var gjennomført, og at man ikke ønsker seg tilbake. Da DA i fjor tok opp problemstillingen igjen, merket jeg meg at man på steder med domstoler hvis stilling ville være truet, var snare til å danne kringvern igjen. Jeg fikk inntrykk av at departementet da var raske til "å legge ballen død". Jeg er derfor sterkt i tvil om hva som vil kunne komme ut av den prosessen som nå er satt i gang. I denne omgang har departementet innskrenket seg til å sondere hvilke tingretter og jordskifteretter som er positive til å slå seg sammen med andre. Det er uforpliktende. Spørsmålet er om det er politisk mot og vilje til å gå videre dersom sonderingene ikke avdekker 5

6 ønsker om å slå seg sammen. Jeg har ikke de største forventninger, men skal allikevel gi et bidrag, og da først med noen gamle synspunkter. I vår høringsuttalelse til Strukturutvalgets innstilling Domstolene i første instans, NOU 1999:22, sa vi blant annet: "De erfaringer vi har som dommere i en ankeinstans med enedommerembeter og små til mellomstore kollegiale domstoler i lagdømmet tilsier ikke at det er noen systematisk sammenheng mellom kvaliteten på de avgjørelser som treffes og domstolenes organisering eller størrelse. Det er de individuelle dommerkvalifikasjoner som er viktigst. Vi anser det likevel med utvalgets flertall som en selvfølge at det som alminnelig ordning må være egnet til å fremme domstolenes samlede kompetanse og kvaliteten på de enkelte avgjørelsene å etablere fagmiljøer med flere dommere. I lagmannsretten er vi tre dommere i hver sak, bortsett fra i overskjønn. Vi opplever det som en vesentlig berikelse utover dette å tilhøre et dommerkollegium med en samlet kompetanse som vesentlig overskrider hva hver enkelt av oss kunne tilegne seg. Dette gir en kunnskaps- og erfaringsbase som man løpende trekker veksler på i det daglige arbeid. Kollegialitet fremmer således også de individuelle dommerkvalifikasjoner. I tillegg til det faglige aspektet kommer administrative forhold. Etter vår oppfatning er det spesielt sårbarhetsaspektet som taler mot å bygge videre på systemet med enedommerembeter. Det er riktignok så at mange enedommerembeter hører til landets mest velfungerende domstoler, men det er for mye som står og faller med lederen. Det er flere eksempler i den andre ende av skalaen hvor saksavviklingen i perioder har vært kritikkverdig til skade for det rettssøkende publikum og tilliten til rettsvesenet. Slike problemer vil lettere bli fanget opp og avverget i større enheter med flere fagdommere. Større domstoler vil i det hele være mer robuste og lettere kunne tilpasse seg variasjoner i saksmengden og større enkeltsaker. Etter vår oppfatning innebærer utvalgets flertallsforslag en viktig konsolidering av førsteinstansen. Vi er enige med utvalget i at domstolene i første instans bør ha minst tre fagdommere. Erfaringene med todommerembetene er noe blandet. Mye blir avhengig av personkjemien. Det har fra tid til annen vært store problemer med å rekruttere dommer nr. 2. Dette kan ha sammenheng med at nivåforskjellen blir markert for klart når man ikke har kolleger på samme nivå. Etter vår oppfatning er det også en fordel med flertallsforslaget at det blir enklere å innpasse dommerfullmektigordningen på en måte som svarer til intensjonen enn hva som i dag er praksis mange steder. Selv om en fullstendig evaluering av dommerfullmektigordningen faller utenfor begge utvalgs mandater, har Domstolskommisjonen og Strukturutvalget begge tilkjennegitt prinsipielle betenkeligheter med at en så stor andel av den regulære dømmende virksomhet utøves av dommerfullmektiger. Vi deler disse betenkelighetene og viser til vår høringsuttalelse til Domstolskommisjonen side 8. Enedommerembeter med to dommerfullmektiger er ikke uvanlig. Ved domstoler sammensatt som foreslått av utvalgets flertall, vil en normal fordeling ble tre embetsdommere og to dommerfullmektiger som en minimumsløsning. Med en slik fordeling blir det enklere å foreta en hensiktsmessig fordeling av 6

7 arbeidsoppgaver og ivareta behovet for opplæring av dommerfullmektigene og siling av de saker de skal behandle." Da vi behandlet temaet i vårt allmøte 3. mars, kom vi til at uttalelsen i all hovedsak er et godt uttrykk for vårt standpunkt i dag også. Men heldigvis er det nå vesentlig færre, om noen, eksempler på domstoler med slike betydelige problemer vi omtalte i annet avsnitt. Kvaliteten på arbeidet som gjøres i førsteinstansen har vært stigende og er ikke minst jevnere. Det er sikkert mange årsaksfaktorer, men konsolideringen som skjedde ved forrige strukturreform må antas å ha bidratt. Personlig har mine erfaringer fra tiden som "flyttbar dommerfullmektig" i en periode på tre år i , gitt meg en sterk overbevisning om verdien av å etablere større domstoler. Reformen for ti år siden var vellykket og et skritt i riktig retning, men ble halvhjertet. Det er etter vår oppfatning all grunn til å ta arbeidet opp igjen. Behovet for å etablere større enheter er enda mer fremtredende i dag enn for ti år siden. Jeg er i det alt vesentlige enig i de synspunktene som kommer til uttrykk i DA's notat til Justisog beredskapsdepartementet 22. januar Saksmengden har vel ikke utviklet seg dramatisk, men det er et større innslag av omfattende og komplekse saker med hovedforhandlinger av lang varighet. Behovet for en moderat spesialisering har meldt seg, blant annet som svar på forslag om å etablere særdomstoler på flere områder. Både tvisteloven og straffeprosessloven gir adgang til å sette retten med flere fagdommere, og enhver domstol bør ha en dommerbemanning som er stor nok til å kunne håndtere slike saker uten tilførsel av ekstra ressurser. Det stilles økte krav til profesjonell ledelse av domstolene. En domstolleder uten administrasjonssjef vil måtte benytte mye av sin tid på oppgaver som personal- og økonomiforvaltning, rapportering mv. Det er særlig uheldig ved enedommerembeter hvor altfor mye av den dømmende virksomhet må utøves av dommerfullmektigen. Når man også tar i betraktning at embetsdommeren forutsettes å skulle behandle det etter hvert store antallet foreldretvistsaker og barnevernsaker som mange domstoler har, blir ulempene særlig fremtredende. Det ideelle er at alle domstoler har en størrelse som gjør det forsvarlig å ha en administrasjonssjef som ikke bare kan avlaste domstollederen for mye av arbeidet med driften av embetet, men også i mange tilfeller vil kunne utføre denne delen av arbeidet bedre. Domstollederen vil da kunne utføre mer av det dømmende arbeidet som er en helt nødvendig forutsetning for å opprettholde dommerkompetansen, og vil kunne vie mer av sin tid til rollen som faglig "ankermann" og veileder for dommerfullmektiger. Her tar jeg meg den frihet å bruke meg selv som typisk eksempel. Det har vist seg vanskelig å rekruttere domstolledere. En styrking av administrasjonen må antas å ha en positiv virkning. Domstolene får stadig mer av teknisk utstyr av forskjellig art som det krever spesialkompetanse å håndtere. Domstolene bør i stor grad kunne være selvhjulpne. Dette krever større enheter. Disse momentene taler for at det bør etableres domstoler med en større minimumsbemanning enn man anbefalte ved forrige reform. Åtte til ti dommere ser ut til å være vellykket. Jeg er heller ikke engstelig for å etablere domstoler med dommere hvor geografi og 7

8 befolkningsgrunnlag ligger til rette for det. I vårt lagdømme er Vestfold med sete i Tønsberg et opplagt eksempel. Det gir liten mening å ha fire tingretter i dette tett befolkede og geografisk begrensede området. Strukturutvalgets forslag om tre domstoler var begrunnet i frykten for at Tønsberg tingrett ellers ville bli for stor, men den frykten tror vi er ubegrunnet. Det har vist seg at domstoler på denne størrelsen kan være meget velfungerende. For øvrig går jeg ikke nærmere inn på hvilke sammenslåinger som kan være aktuelle på våre kanter. DA peker i sitt brev på viktige kriterier og hensyn det bør legges vekt på ved vurderingen av eventuelle fremtidige strukturendringer og lokalisering. Det må foretas en avveining hvor man ikke kommer utenom at det til syvende og sist må foretas en konkret kost/nyttevurdering. DA formidler også spørsmål fra departementer om jordskifterettene. Jeg begrenser meg til å si at den vedtatte sammenslåingen av jordskifteoverrettene og lagmannsrettene bør kunne inspirere til et tettere samarbeid i førsteinstans. Fra vårt område kjenner jeg bare til at samlokalisering er etablert i Kviteseid mellom Vest-Telemark tingrett og Øvre Telemark jordskifterett. Der er man visstnok svært fornøyd. Også i Skien har det vært arbeidet med samlokalisering mellom tingretten og jordskifteretten, men den prosessen har foreløpig stoppet opp på grunn av begrenset plass i nåværende lokaler i tinghuset. Med hilsen Dag Bugge Nordén Førstelagmann 8

9 9

10 10

11 Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato Aa. R Tingretter og jordskifteretter - Sammenslåing og samlokalisering Mitt syn på behovet for større og mer robuste førsteinstansdomstoler har ligget fast siden jeg arbeidet med NOU 1980:12. Sentraliseringen av tinglysingen og NOU 1999:22 har påskyndet en ønsket strukturrasjonalisering. Domstoladministrasjonens argument-samling i notatet av 22. januar 2013 til Justis- og beredskapsdepartementet kan i det vesentligste gis tilslutning. Jeg har likevel en merknad når det gjelder jordskifterettene: Prinsipielt og på sikt bør disse integreres i tingrettene. Landmåling, grensegang og andre tekniske funksjoner kan utføres av det kommunale oppmålingsvesen, mens rettstvister og skjønn kan legges til tingrettene. Den nye jordskifte-ankeordningen er et eksempel på at pragmatiske løsninger finnes dersom endringsviljen er til stede. Profesjonsinteresser må vike for rasjonelle og tidsmessige løsningsmodeller. Med dette utgangspunkt må samlokalisering av tingretter og jordskifteretter sterkt anbefales. Innenfor et (uendret) Frostating lagdømme synes det lettere å få gjennomført en rasjonell tingrettsstruktur enn i de fleste andre lagdømmer: I Trondheim lagsogn, Sør-Trøndelag fylke, danner Trondheim et ubestridt fylkes-senter. Når bortses fra Fosen tingrett framstår Sør- Trøndelag tingrett som fylkets tingrett. Det finnes få argumenter for å beholde en tingrett på Brekstad. Fosen tingrett bør derfor integreres med Sør-Trøndelag tingrett ved første 11

12 anledning. På den annen side kan Sør-Trøndelag tingrett med fordel gjøres noe mer ambulant enn i dag ved at det oftere sette rett i fylkets regionsentra. I Trondheim lagsogn, Nord-Trøndelag fylke, ligger det på samme måte vel til rette for at fylket får én tingrett, på Steinkjer. Her har som kjent samlokalisering - dog ikke integrering - med jordskifteretten allerede funnet sted. I Møre- og Romsdal lagsogn (og fylke) er utgangspunktet med de tre "fogderier" pr. tradisjon en utfordring, men det er også saklige grunner for at den offentlige infrastruktur - herunder domstolene - der må få en annen ytre organisering enn f. eks. i Sør-Trøndelag. Slik fylket framstår topografisk, befolkningsmessig og med hensyn til bysentra, synes det ikke rasjonelt å tilstrebe én tingrett for hele fylket. Sunnmøre med Ålesund må ut fra sakmengde og geografi ha sin egen tingrett, underforstått at Søre Sunnmøre tingrett må integreres i denne med mindre andre løsninger som omfatter deler av Sogn- og Fjordane skulle åpne seg. For Romsdal og Nordmøre er befolkningsmengde/sakmengde og infrastruktur slik at det ligger godt til rette for etablering av én tingrett for disse rettskretsene. Jordskifterettene må i så fall "følge med på lasset " jfr ovenfor. Avslutningsvis vil jeg minne om at regjeringen har investert prestisje i en omseggripende kommunereform. All mulig politisk kraft bør konsentreres om å få en mer rasjonell kommunestruktur på plass. Når det er skjedd vil det være lettere å argumentere for en tidsmessig organisering av andre offentlige virksomheter, herunder domstolsvesenet. Med hilsen Aage Rundberget førstelagmann 12

13 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim INNHENTING AV SYNSPUNKTER PÅ SAMMENSLÅING OG SAMLOKALISERING Det vises til Domstoladministrasjonens brev av om ovennevnte. Av en eller annen grunn er henvendelsen ikke registrert inn som mottatt her. Vi har derfor fått henvendelsen oversendt i kopi på et senere tidspunkt. På grunn av mitt reisefravær kommer vår uttalelse noen dager etter fristens utløp. Jeg er kjent med de uttalelser som er avgitt av Nordhordland tingrett, Bergen tingrett og Fjordane tingrett. Disse gir samlet sett et godt bilde av de hensyn som gjør seg gjeldende, både av prinsipiell og praktisk betydning, for spørsmålet om domstolstrukturen. Jeg er i det store og hele enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i disse uttalelsene, og finner bare grunn til å ta opp enkelte spørsmål. Generelt sett har det sin samfunnsverdi at domstolene er lokalt og regionalt forankret. Nærhet til befolkningen underbygger bevisstheten om domstolenes oppgaver og gjør domstolene mer tilgjengelige. I Gulating lagdømme finnes både meget store og svært små domstoler. Det er ikke grunnlag for å si at små domstoler ikke tilfredsstiller kvalitative mål, men de er åpenbart mer sårbare. Det synes også helt på det rene at større domstoler gir et større faglig miljø. Det kan ha betydning for saksavviklingen og for kvaliteten på avgjørelsene. Et større faglig miljø gir også en mulighet for at dommerne kan spesialisere seg på enkelte rettsområder. Tradisjonelt har kommunikasjonene betydd mye for lokaliseringen av domstolene. Vanskelige kommunikasjonsforhold har gitt behov for flere domstoler, og på Vestlandet har sjøverts kommunikasjon ofte vært den letteste. 13

14 Dette bildet er nå endret i betydelig grad. Mobiliteten i befolkningen er økt og det er landverts kommunikasjon som er viktigst. I Gulating lagdømme ser vi at en rekke fergestrekninger erstattes av broer og undersjøiske tunneler. Store nye veiprosjekter er også under planlegging og gjennomføring. Den planlagte Kyststamveien vil få betydning i hele lagdømmet. Rogalandsregionen vil bli endret når både Rogfast mellom Stavanger og Haugesund og Ryfast mellom Stavanger og ryfylkekommunene er gjennomført. Både i Rogaland og i Bergensregionen skjer det også en satsing på jernbane. Flesland flyplass og Sola flyplass er blant landets største, og det er hyppige flyavganger mellom byene Bergen og Stavanger. Den samferdselsstruktur som er etablert eller er i ferd med å etableres medfører at domstolstrukturen ikke lenger oppleves adekvat. Den er skapt ut fra behovene i en annen tid. Ved siden av det geografiske, har også det domstolfaglige stor betydning ved valg av struktur. Etter min oppfatning fremstår det som åpenbart at større enheter vil fremstå med en større faglig robusthet i forhold til de minste domstoler. På den annen side er det heller ingen fordel at domstolene blir for store. Etter min oppfatning vil følgende tingretter innen Gulating lagdømme ha en tilfredsstillende størrelse, men hvor det for enkelte tingretters vedkommende kan komme på tale med grensejusteringer: Bergen tingrett Stavanger tingrett Haugaland tingrett mulighet for grensejusteringer Nordhordland tingrett mulighet for grensejustering Fjordane tingrett mulighet for grensejustering. Følgende domstoler bør vurderes for en sammenslåing: Dalane tingrett. På grunn av størrelse og gode kommunikasjonsforhold bør tingretten vurderes slått sammen med Jæren tingrett. 14

15 Sunnhordland tingrett På grunn av størrelse og kommunikasjonsforhold bør domstolen vurderes for sammenslåing dels med Haugaland tingrett og dels med Nordhordland tingrett. Hardanger tingrett. På grunn av størrelse og kommunikasjonsforhold bør domstolens vurderes slått sammen med dels Nordhordland tingrett og dels Haugaland tingrett. Sogn tingrett. På grunn av størrelse og kommunikasjonsforhold bør domstolen vurderes slått sammen med Fjordane tingrett. Det har vært reist spørsmål om å overføre Eid kommune til Søre Sunnmøre tingrett i Volda for å skape et bredere grunnlag for denne domstolens fortsatte eksistens. Gulating lagmannsrett vil motsette seg dette. Befolkningsgrunnlaget i Eid kommune vil bidra til å styrke grunnlaget for Fjordane tingrett som blir den eneste domstolen i Sogn og Fjordane dersom Sogn overføres. På den annen side vil Søre Sunnmøre fortsatt ha for lite befolkningsgrunnlag, selv om Eid kommune overføres. Gulating lagmannsrett, Bergen 19. mars 2014 Bjørn Solbakken førstelagmann. 15

16 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato Synspunkter på sammenslåing og samlokalisering tingrettene og jordskifterettene Det vises til DAs brev Førsteinstansdomstolene Helt siden Strukturutvalget for herreds- og byrettene (NOU 1999:22) ble opprettet i 1997, har jeg tatt til orde for at tingrettene bør styrkes ved at de blir færre og større. Jeg slutter meg til alle synspunktene DA gir uttrykk for i høringsbrevets punkt 1. Særlig slutter jeg meg til argumentene for at reisetid betyr langt mindre i dag enn tidligere. Jeg føyer til at når færre mennesker, og sjeldnere, oppsøker tingrettene, så får tingrettene også redusert betydning for mindre samfunns dagligliv og eksistens. Likevel må, som DA skriver, "uakseptabel lang reisetid" unngås, det ligger i selve formuleringen. Spørsmålet blir hva dette skal være. Med hele Nord-Norge som arbeidsfelt, er jeg av den oppfatning at utstrakt sammenslåing fremstår som enda mer nærliggende og hensiktsmessig i det sentrale østlandsområdet enn i Nord-Norge. Fire tingretter i Vestfold er en anakronisme. Jordskiftedomstolene Strukturutvalget var skeptisk til jordskifterettene. I dag er dette tilbakelagt. Samlokalisering med tingretter bør finne sted hvor det er hensiktsmessig. Samlokalisering må ikke medføre at lokaler som er tjenlige for domstoler som nå anvender dem, blir sprengt. Hvilke jordskifteretter som bør slås sammen, har jeg ikke synspunkter på. Nærmere om sammenslåing og samlokalisering Sammenslåing av domstoler bør skje i henhold til en sentralt vedtatt plan. Hvis ikke må det utkjempes mange og tunge slag, eller prosessen vil stoppe opp. 16

17 For tiden diskuteres sammenslåing av politidistrikter og kommuner, og det er åpnet for debatt om fylkeskommunens eksistens. Det fremstår som lite sannsynlig at regjeringen vil ta belastningen med en særskilt prosess vedrørende sammenslåing av domstoler før (en del) av dette er på plass. Når det er sagt, åpner Politiutvalget for en modell som kan være tjenlig også for domstolene. Hovedadministrasjon, fellesfunksjoner og oppgaver som ikke kan løses i små enheter, sentraliseres, uten at alle operative funksjoner samles i samme grad. Mange politistasjoner foreslås opprettholdt, selv om distriktene slås sammen. Overført på domstolene kunne dette bety at tidligere tingretters rettssal(er) og et kontor opprettholdes, selv om tingretter slås sammen. Den nye større tingretten kunne deretter betjene filialen(e) ved dommere som ble sendt ut fra det nye hovedkontoret. En slags lagmannsrettsmodell, som ville ivareta alle hensyn til grunn for sammenslåing, samtidig som den ville være spennende for dommerne. En modell som man tar sikte å på å gjøre bruk av ved sammenslåing av førsteinstansdomstoler i Finland. I Hålogaland lagdømme vil det for lagmannsretten være særlig hensiktsmessig om Hammerfest og Alta slås sammen. Lagmannsretten har gjennom lang tid stått uten tjenlige rettslokaler i Vest-Finnmark, med det resultat at alt for mange saker derfra behandles i Tromsø. Dette har vært gjenstand for kritikk. Både Hammerfest og Alta har dårlige lokaler og vil tjene på ett nytt felles kontorsted. Senja, Vesterålen, Lofoten og Ofoten kan hver for seg, men helst samtidig, omfordeles i mange konfigurasjoner. De tre domstolene Rana, Alstahaug og Brønnøy bør også omstruktureres. Strukturutvalget var delt i synet på disse domstolene. Et flertall ville beholde Rana og slå sammen Alstahaug og Brønnøy, med sete i Mosjøen. Mindretallet ville samle alle tre i Rana. Et moment i vurderingen av dette, er at Fylkestinget i Nordland har vedtatt at det skal bygges en felles (stor)flyplass i Mo i Rana, så raskt som mulig. Flyplassen i Mosjøen vil da mest sannsynlig bli nedlagt. Min preferanse vil derfor være én domstol i Mo i Rana. De seneste sammenslåingene i Hålogaland lagdømme Malangen, Lyngen og Tromsø til Nord-Troms tingrett, Vardø og Tana og Varanger til Øst-Finnmark tingrett - har utelukkende vært positive. Arild O. Eidesen 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 DOMSSTOLSTRUKTUREN I VEST-FINNMARK Faktiske forhold og vurderinger Alta tingrett (ALTA) består av 4 saksbehandlere (3,5 stillinger), to dommerfullmektiger og en sorenskriver. ALTA betjener kommunene Alta med ca innbyggere, og Loppa med ca innbyggere. Til sammen betjener ALTA ca innbyggere. Tingretten ligger i Alta som er den største byen i Finnmark, omtrent dobbelt så stor som eksempelvis Hammerfest. Alta er også den byen i Finnmark med størst og jevnest vekst over lang tid. Som eksempel nevnes at Alta de tre siste år har vokst med til sammen 966 innbyggere. Det forventes tilsvarende befolkningsvekst for byen fremover. Alta er et kommunikasjonssentrum med stabile og gode flyforbindelser. Fra Alta går det direkterute til Oslo, Gardermoen. Tidligere Høgskolen i Finnmark, nå en avdeling av Universitetet i Tromsø, ligger her. I Alta arbeider det i dag ca. 25 jurister. I neste måned konstitueres en lokal forening av Norges juristforbund her. Videre fremholdes at det i Alta er et juridisk fagmiljø knyttet til både offentlig og privat virksomhet. Her er gode muligheter for å rekruttere medarbeidere. Universitetet, med blant annet studietilbud innen administrasjon og ledelse, gir gode muligheter for å rekruttere godt kvalifiserte saksbehandlere. Det vil alltid måtte være en betydelig politienhet i Alta på som følge av byens størrelse. I dag er det knyttet tre politiadvokatstillinger til Alta lensmannskontor. ALTA har husleieleiekontrakt som utløper Hålogaland lagmannsrett ønsker lagrettesal lagt til Alta. Dette er DA kjent med. Hammerfest tingrett (HAFE) består av 4 saksbehandlere, en dommerfullmektig, en tingrettsdommer og en sorenskriver. Hammerfest har rundt innbyggere. Hammerfest tingrett betjener kommunene Hammerfest, Hasvik, Måsøy, Kvalsund og Nordkapp. Også i Hammerfest har det de senere år vært befolkningsvekst som følge av Statoils etablering på Melkøya. Totalt betjener HAFE knappe innbyggere. Strukturutvalget foreslo i 1999 å beholde domstolene i Hammerfest og Alta. Begrunnelsen var den gang at reiseveien ville bli lang for brukerne, og at Hammerfest var en domstol som behandlet typisk kystrelaterte saker, mens Alta var et vekstsenter. Det er på det rene at Hammerfest tingrett i dag neppe kan kalles en typisk kystdomstol. 28

29 Som følge av at strukturen på politidistriktene i Norge skal endres, er det sannsynlig at Vestfinnmark blir slått sammen med flere nåværende politidistrikter med annen lokalisering enn Hammerfest. En sammenslåing av HAFE og ALTA vil i utgangspunktet gi seks dommerårsverk og ca. sju saksbehandlerstillinger. Det vil blant annet gi et større fagmiljø, og gjøre domstolen mindre sårbar ved sykdom osv. Ved en sammenslåing av HAFE og ALTA, vil reiseveien bli noe lengre for brukerne uansett lokalisering. Dersom Alta velges som lokaliseringssted, vil reiseavstanden for brukerne som i dag er knyttet til Hammerfest tingrett øke noe. Endringene nevnes for fullstendighetens skyld. Fra Hammerfest til Alta er det ca. 140 km, fra Havøysund (Måsøy) ca. 197 km, fra Honningsvåg (Nordkapp) ca. 208 km og fra Kvalsund er det ca. 110 km. Dette gir en økt reiseavstand på ca. 30 km for brukere fra Honningsvåg og Havøysund, og ca. 80 km for brukere fra Kvalsund. Hasvik har båtforbindelse til Hammerfest noen dager per uke. Dersom sammenslått domstol legges til Alta, vil reisen fra Hasvik til Alta måtte foretas med bilferge og deretter personbil eller buss. Bilfergen har flere avganger daglig. Reiseavstanden blir da ca. 140 km. Det må nevnes at HAFE kan ha utfordringer med å rekruttere saksbehandlere da domstolen må konkurrere med Statoil mht. blant annet lønn og andre betingelser. Jeg nevner at HAFE og ALTA per i dag har samarbeid både på saksbehandler- og dommersiden til tross for avstanden. Sammenfatning og konklusjon Jeg går inn for sammenslåing av HAFE og ALTA. Under henvisning til ovenstående, og etter en samlet vurdering bør Alta velges som lokaliseringssted for en sammenslått domstol. Det bør imidlertid være en rettssal i Hammerfest slik at rettsmøter kan avvikles der. En sammenslått rett bør benevnes "Vest-Finnmark tingrett". En sammenslåing vil gjøre det nødvendig med nye lokaler uavhengig av lokalisering. I denne sammenheng nevnes at det kan være hensiktsmessig at "Utmarksdomstolen for Finnmark" lokaliseres til Alta og inkluderes i eventuelle planer om nye lokaler, sammen med en lagrettesal. Slik sett kan man forene flere interesser. Også Fylkesnemnda for sosiale saker, Troms og Finnmark har gitt uttrykk for at de kan tenke seg å benytte seg av rettssaler i Alta. Alta Bjørnar K. Leistad 29

30 ASKER OG BÆRUM TINGRETT Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen Dok Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato ADM-AHER/ADM Innhenting av synspunkter på sammenslåing og samlokalisering tingrettene og jordskifterettene Jeg viser til brev datert 21. februar Asker og Bærum tingrett har i dag 16 dømmende årsverk (inkludert domstolleder) og 20,5 saksbehandlerstillinger (inkludert administrasjonssjef). Nåværende størrelse fremstår som hensiktsmessig, vurdert opp mot hensynet til kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Det pågår for tiden et arbeid med å vurdere domstolstrukturen i Oslo-regionen. De beregningene som er foretatt i dette prosjektet, viser at befolkningsgrunnlaget forventes å øke med 16 % i vårt domssogn frem mot Basert på erfaringstall for saksveksten de seneste årene, tilsier dette at Asker og Bærum tingrett vil trenge en bemanning på 48 medarbeidere i 2030 med nåværende domssogn. Ett av alternativene som vurderes i prosjektet, er å overføre enkelte bydeler fra Oslo domssogn til omkringliggende domstoler. Dersom bydelene Vestre Aker og Ullern overføres til Asker og Bærum tingrett, anslår man at tingretten vil ha behov for 81 medarbeidere i Også med disse to vekstalternativene vil Asker og Bærum tingrett få en hensiktsmessig størrelse. Man vil nok kunne miste den følelsen som man har i dag av å kjenne alle medarbeiderne i domstolen. På den annen side vil man få et enda bredere fagmiljø, med de fordelene som det gir når det gjelder fleksibilitet i saksavviklingen og muligheter for begrenset spesialisering. Samlokalisering med jordskiftedomstol fremstår ikke som aktuelt for vårt vedkommende. Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankgiro Organisasjonsnummer Postboks 578, 1302 Sandvika Kristin Jahre Ramm Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstid Internett/E-post Malmskriverveien 2, Sandvika (1500) abtingrett@domstol.no 30

31 Asker og Bærum tingrett Kristin Jahre Ramm Sorenskriver 31 Asker og Bærum tingrett Side 2 av ADM-AHER/ADM

32 AUST-AGDER TINGRETT Domstoladministrasjonen )si--(4:rt.."? 7.5, 7485 Trondheim Saksnr. DOMSTOL ADMIIS-112.-ASJONEN 13 gars 2014 Dok 2 Enhet/saksbeh. Arkiv Deres referanse Vårreferanse ADM-AUAG Dato Innhenting av synspunkter på sammenslåing og samlokalisering tingrettene og jordskifterettene Innledningsvis vil en bemerke at før en tar stilling til sammenslåinger og samlokalisering av domstoler, må det avklares hvilke oppgaver som skal tilligge domstolene. I tillegg vil det være behov for en nærmere redegjørelse for kostnader og eventuell besparelser ved eventuelle sammenslåinger. Aust- Agder tingrett har i dag 8 dømmende årsverk. Ressursfordelingsmodellen har imidlertid vist at Aust- Agder tingrett er underbemannet. I denne sammenheng vil en hevde at det må legges til grunn at en riktig dommerbemanning i dag vil være 10 dommere. Tingretten har et stort antall saker i forhold til befolkningsgrunnlaget særlig straffesaker, men også sivile saker og tvangssaker. Det er grunn til å tro at befolkningsveksten vil fortsette, og at dette vil medføre en ytterligere økning i saker. Det vil derfor være nødvendig å ta høyde for ytterligere vekst i sakstilfanget når en skal vurdere eventuell sammenslåing av domstoler. Aust-Agder tingrett består av tre tidligere tingretter, Holt Tingrett, Nedenes tingrett og Sand tingrett som i 2004 ble sammenslått og ble til Aust- Agder tingrett. Etter mitt syn vil en sammenslåing, som i så tilfelle måtte vært med Kristiansand, ikke være ønskelig utfra de kriterier som departementet og domstoladministrasjonen legger til grunn. Aust-Agder tingrett er en robust domstol, med nødvendig fleksibilitet, og med et godt faglig og sosialt miljø. Domstolen er også stor nok til at det er mulig å gjennomføre spesialisering dersom det er ønskelig. Tingretten dekker et areal fra Risør i øst til Grimstad i vest. Agder er et politidistrikt, men med påtaleseksjon i Arendal med 7 påtalejurister i kort avstand til Aust-Agder tingrett. Tingretten har gode lokaliteter, med gode kontor og rettsalskapasitet. Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankgiro Organisasjonsnummer Postboks 128, 4801 Arendal Bent Even Hjelmeas Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstld lnternett/e-post Blødekjær 3, Arendal / aust-agder,tingrett@domstol.no 32

33 Imidlertid vil det være behov for en utvidelse, eventuelt nye lokaler dersom tingretten og jordskifteretten skal være samlokalisert. A11 st-agder ti grett Agikrk Anne Gro Aanensen Kleven Sorenskriver Aust-Agder tingrett ADM-AUAG 33 Side 2 av 2

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim INNHENTING AV SYNSPUNKTER PÅ SAMMENSLÅING OG SAMLOKALISERING TINGRETTENE OG JORDSKIFTERETTENE Det vises til brev fra Domstolsadministrasjonen av Generelt er vi enige med Domstolsadministrasjonen i at det vil være en fordel med færre og større domstoler enn i dag. Det vises særlig til at man med det vil oppnå større og mer spennende fagmiljøer. Et annet viktig moment er at man blir mer robust for fravær og sykdom blant ansatte. Man har også flere å spille på og større fleksibilitet når man av ulike grunner må kaste om på opprinnelig program med hensyn til berammede saker. Disse hensyn må avveies mot reiseavstanden til domstolen. I den anledning er det viktig å huske på at i tillegg til håndtering av straffesaker og sivile saker, tilbyr også domstolene mer forvaltningsmessige tjenester innenfor tvang, skifte og konkurs. Det er vel derfor særlig i tett befolkede strøk med liten kjøreavstand mellom domstolene at det er mest aktuelt med sammenslåinger. Et viktig hensyn vil også være hvordan den nye strukturen på politidistriktene til slutt blir seende ut. Når det gjelder mer konkrete forslag til justering av rettskretsen har vi et konkret forslag til grensejustering i forhold til Asker og Bærum tingrett for Hurumhalvøya. I dag går grensen mellom de to rettskretsene omtrent midt på denne halvøya og er til tider vanskelig å trekke. Det vil være å foretrekke at hele Hurumhalvøya hørte til Drammen tingrett. Et annet konkret forslag er at Nedre Eiker kommune flyttes fra Eiker, Modum og Sigdal tingrett til 51

52 vår rettskrets. Dette forslaget har sammenheng med at Søndre Buskerud politidistrikt i dag har to politistasjoner, én i Drammen og én i Kongsberg. Vi mener det er naturlig at vi har samme distrikt som Drammen politistasjon og Nedre Eiker kommune hører under Drammen politistasjon. I forbindelse med arbeidet som for tiden pågår med å vurdere domstolstrukturen i Osloregionen er ett alternativ at Aske og Bærum tingrett avlaster Oslo tingrett ved å overta noen av bydelene i Oslo. Om dette blir konklusjonen, eller Asker og Bærum tingretts rettskrets på noen måte blir utvidet som følge av prosjektet, er Drammen tingrett positiv til å avlaste Asker og Bærum tingrett med å ta over deler av Asker. For øvrig er vi positive til en sammenslåing med Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett. Dette ville gi en stor, robust og faglig spennende domstol med rundt 25 dommerårsverk i Buskerud. Som kjent er nye Drammen tinghus nå i prosjekteringsfasen med hensyn til byggetrinn 1. Det er også tenkt på et byggetrinn 2 for nye Drammen tinghus som tar høyde for en sammenslåing med de to andre Buskeruddomstolene. Prosjektet nye Drammen tinghus forutsetter en samlokalisering av Drammen tingrett og Nedre Buskerud jordskifterett. Vennlig hilsen Kristin Kjelland-Mørdre sorenskriver 52

53 Domstoladministrasjonen e-post: DA postmottak Dykkar referanse Vår referanse Dato ADM-FJOR SYNSPUNKT PÅ SAMANSLÅING OG SAMLOKALISERING TINGRETTAR OG JORDSKIFTERETTAR. 1. Innleiing Det vert vist til brev av der domstolleiarane vert oppmoda om å gi uttale om strukturspørsmål i domstolane. I mine vurderingar har eg tatt omsyn til følgjande moment: - Sogn og Fjordane fylke vil oppleve vekst i folketal i åra framover, men i avgrensa grad. Veksten vil komme rundt sentra/byane i fylket. Sakstilgangen på straffesaker og tvistesaker vil bli nokså stabil. - Arbeidsgrunnlaget for tingrettane kan bli noko endra med sterkare konsentrasjon om tvistesaker og straffesaker. Dei forvaltningsliknande oppgåvene kan verte flytta til andre. - Rettsskipnaden på lokalplanet kan bli endra. Enkeltoppgåver som i dag ligg til kommunane, lensmannskontora og tingrettane, kan bli samla i lokale / regionale rettssentra, kanskje etter ei modernisering av det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsnivået. - Påtaleordninga i fylket kan bli annleis enn i dag - Det vil verte vesentleg betre kommunikasjonar også i Sogn og Fjordane 53

54 2. Bør det vere ein tingrett i Sogn og Fjordane? Sogn og Fjordane fylke har om lag innbuarar. Fylket har i dag to tingrettar: Embetsdomararar Dommarfullmektig Saksbehandlarar Innbuarar i Rettskrinsen Sogn tingrett Fjordane tingrett 5 2 8, Dette inneber at begge tingrettane i fylket ligg under DA sitt minstekrav som er 8-10 dommarårsverk. Etter mi meining gir folketalet i fylket arbeidsgrunnlag for berre ein tingrett. Før 2005 var det tre einedommardomstolar og ein kollegial domstol i Sogn og Fjordane. Etter at to av einedommarembeta vart avvikla gjennom samanslåinga, er det ikkje saklege argument for oppretthalde det tredje, Sogn tingrett. Reiseavstanden til Sogn er ikkje større enn reiseavstanden til Nordfjord, og det er fleire innbuarar i Nordfjord enn Sogn. Eg forutset at argumenta for å slå saman einedommarembeta med større einingar, er velkjende og ukontroversielle. Målsettinga om å slå einedommarembeta saman med større einingar, har lagt fast sidan Samanslåingsprosessen som starta i 2005, bør førast i mål innan rimeleg tid. Sjølv om Fjordane tingrett i dag har god og effektiv drift, og vi yter tenester av høg kvalitet til brukarane med dei 7 dommarårsverka vi har, er det mi meining at fylket er best tent med ei eining som fyller domstoladministrasjonen sine minstekrav. Eg er såleis samd i at ein domstol med minst 8-10 dommarar er ein god storleik. Eg viser elles til evalueringa som DA gjennomførte og som leia fram til utgreiinga i Denne gir etter mi meining klare tilbakemeldingar frå aktørane om at ting fungerer godt i Fjordane tingrett, jf. m.a. høyringssuttaler frå påtaleleiaren i Sogn og Fjordane politidistrikt og representanten for advokatforeininga som er sitert i DA si evaluering. Ei samanslåing er såleis ikkje eit "must" for Fjordane tingrett, men det vil styrke det faglege miljøet og gi fylket ei enda meir robust rettseining. Når det gjeld reiseavstandar ved ei ytterligare samanslåing kjem eg indirekte tilbake til dette nedanfor. 3. Endring av rettskrinsgrenser og lagdømmegrenser 54

55 Vi har registrert omfattande aktivitet frå einedommardomstolen Søre Sunnmøre tingrett i Volda for å få Nordfjord-kommunane innlemma i Søre Sunnmøre sin rettskrins. Etter mitt skjønn er dette eit forfeila framstøyt som ikkje bør få støtte korkje i DA eller på politisk hald. Eg reknar også med at Gulating lagmannsrett reagerer på dette, ettersom ei slik endring også utløyser endring i lagdømmegrensene. Møre og Romsdal har om lag innbuarar og 4 tingrettar. I dag er det berre Sunnmøre tingrett i Ålesund som fyller DA sine "minstekrav" til storleik i Møre og Romsdal. Einedommardomstolen Søre Sunnmøre tingrett ynskjer å "overta" to kommunar frå Sunnmøre tingrett, med det resultat at den einaste domstolen som i dag fyller minstekrava, også blir for liten. Konsekvensen av Søre Sunnmøre tingrett sitt utspel er altså at Møre og Romsdal vil sitte att med fire tingrettar der ingen stettar minstekrava. Søre Sunnmøre tingrett vil heller ikkje etter denne krinsgrensejusteringa oppnå minstekravet til storleik. Dersom Søre Sunnmøre får tilført Nordfjord-kommunane, vil også grunnlaget for ein tingrett av tilfredsstillande storleik i Sogn og Fjordane falle bort. Nordfjord-kommunane tel i dag om lag menneske. Dagens folketal i Sogn og Fjordane er som sagt om lag menneske. Dersom Nordfjord-kommunane vert trekt ut, sit vi altså att med eit folketalsgrunnlag på om lag menneske i dette distriktet som i framtidsperspektiv er for lite. Det er vårt klare inntrykk at brukarar og politikarar i Nordfjord gir støtte til Fjordane tingrett. Etter at Nordfjord vart innlemma i Fjordane tingrett i 2005, har Fjordane tingrett halde oppe lokal aktivitet på Nordfjordeid. Frå 2011 har dette skjedd i samlokalisering med jordskifteretten på Nordfjordeid. Vi leverer tenester lokalt samstundes som vi haustar fordelane av eit større og meir robust fagmiljø i den samanslåtte domstolen. Det er eit argument i seg sjølv at Nordfjord høyrer til vårt fylke. Eg ser ingen grunnar til at Nordfjord skal ha Frostating lagmannsrett som ankedomstol. 4. Lokalisering Dersom det vert samanslåing mellom Sogn tingrett og Fjordane tingrett, meiner eg at Sogn og Fjordane tingrett bør ligge i Førde. Eg viser til at Fjordane tingrett er plassert i Førde og er den klart største domstolen i dag. Førde er eit fylkessenter som ligg sentralt til geografisk i høve til folkesetnaden i fylket, og er i vekst. Førde har også eit breidt grunnlag med kompetansearbeidsplassar som representerer eit solid rekrutteringsgrunnlag for tingretten. Ved siste dommarutlysing hadde tingretten 12 søknader frå velkvalifiserte kandidatar. Førde kommune nemner ofte følgjande forhold i sine brosjyrer: Delar av verksemda til fylkeskommunen og fylkesmannen. Lotteri- og stiftelsestilsynet, NVE, Arbeidstilsynet (avdelingskontor) Helse Førde, Førde Sentralsjukehus, og felles legevakt for 12 kommunar. NRK, Firda, Fylkesmagasinet m.m. 55

56 Høgskulen i Sogn og Fjordane (sjukepleie, helsefag, ingeniør m.m.), Senter for helseforsking, fagskule og vidaregåande skular. Hovudkontor for Sparebanken Sogn og Fjordane. Gjensidige Bank har store delar av verksemda si her. Nortura. Maritim og oljerelatert industri og verksemder. Fjordane tingrett, Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett. Stor offentleg og privat tenestetyting. Største handelssenter mellom Bergen og Ålesund. Stor idrett- og kulturaktivitet, Sogn og Fjordane teater, Førdefestivalen, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde Opp m.m. 5. Samlokalisering mellom tingrett og jordskifterett I dagens struktur ser eg få gevinstar ved samlokalisering med jordskifteretten i Førde. Vi hadde dette spørsmålet til vurdering i 2007, men kom til at verken tingretten eller jordskifteretten hadde nemnande fordelar av samlokalisering den gongen. Men eg er sjølvsagt positiv til å sjå nærare på dette dersom arealbehov og anna gjer det naturleg å drøfte samlokalisering på nytt. Fjordane tingrett sin aktivitet på Nordfjordeid skjer i lokale som er samlokalisert med Nordfjord jordskifterett. Dette gir store driftsmessige fordelar for tingretten ved at vi delar på ei saksbehandlarstilling og har felles lokale. Vi driv ressurseffektivt i Nordfjord i dag. Blir dei to tingrettane i fylket samla til ein, meiner eg at tingretten også i framtida bør ha aktivitet på Nordfjordeid og Sogndal i tillegg til Førde. Det er og fast rettslokale i Florø, kosta av Flora kommune, som vert nytt etter behov. Eg meiner at driftsmodellen på Nordfjordeid bør halde fram og at drifta i Sogndal bør skje etter same modell. Reiseavstandar, som er det oftast uttalte argumentet mot samanslåing, har såleis lita tyngde i saka her. Eg har ikkje sterke meiningar om korleis jordskifterettane bør organiserast i fylket, men for tingretten sin aktivitet er det i dagens struktur viktig for tingretten å vere samlokalisert med jordskifteretten på Eid. Ein samanslått Sogn og Fjordane tingrett vil ha dei same fordelane av å vere samlokalisert med jordskifteretten i Sogndal. Eg vil likevel gi klart uttrykk for at jordskifterettane må organiserast med tanke på dei tenestene jordskifterettane skal levere i framtida. Tingretten sine behov i den samanheng er såleis heilt underordna ettersom vi sjølvsagt vil tilpasse oss andre strukturar på beste måte. I ein framtidig struktur er det fordelaktig om lokale / regionale rettssentra vert lagt til Førde, Nordfjordeid og Sogndal slik at samlokaliseringsfordelar kan hentast ut også i den samanheng. Desse rettssentra må i nokon grad ha eit juridisk fagmiljø. Både domstolane og desse miljøa kan ha fordelear av samlokalisering. 6. Påtaleordninga Framtidig organisering av politiet har lite å seie for vurderinga som skal gjerast her. Vert Sogn og Fjordane politidistrikt oppretthalde, vil påtaleordninga i hovudsak vere som i dag. Vert politidistriktet slått saman med andre politidistrikt, må det framleis vere ei påtaleeining knytt opp mot tingretten i fylket. Etter mi meining er samhandlinga mellom Fjordane tingrett og påtaleeininga / politimeisteren i fylket svært god. 56

57 7. Erfaringar med samanslåing. Nordfjord tingrett, storparten av Ytre Sogn tingrett og Sunnfjord tingrett vart samanslått til Fjordane tingrett med verknad frå I evalueringa som DA gjennomførte i 2010 er nokre verknader av samanslåinga omtalt. For eigen del vil eg peike på følgjande forhold: 1. Sterkare fagmiljø (svært gode søkarar til dommarstillingar og saksbehandlarstillingar) 2. Betre struktur i saksbehandlinga klart kortare saksbehandlingstider. 3. Tilsetting av Administrasjonssjef betre leiing 4. Tenleg organisasjonsstruktur minst dobbeldekning på alle funksjonar mindre sårbare. 5. Betre arbeidssituasjon med meir utjamna arbeidsbelastningar for alle tilsette. 6. Fagansvarlege dommarar 7. Grunnlag for systematisk kvalitetsarbeid Mange andre ting kunne vore nemnde, men eg stansar der. Samanslåinga var ikkje utan utfordringar i starten, men desse har vore handtert løpande og med gode resultat. I dag er Fjordane tingrett ein velfungerande domstol med eit godt fag- og arbeidsmiljø. 8. Avslutningsvis Diskusjon om strukturendringar er ofte ei belastning for tilsette som kjenner seg utsette for endringar. Prosessane tar mykje fokus, og vil også i nokon grad ta merksemd frå aktiviteten vi driv. Dette var DA klar over då DA hausten 2013 sette i gang ein debatt om dette. Reaksjonane som kom landet over, stadfester mitt poeng. Justisdepartementet følgjer nå opp. Når organisasjonane nå er påført desse belastningane, ber eg om at dei gode og framtidsretta endringane kjem og at dei kjem raskt. Å leve i uvisse er det verste. Fjordane tingrett Terje Mowatt sorenskrivar 57