Spørsmål til partiene ved fylkestingvalget 2011, og partienes svar

Transkript

1 Spørsmål til partiene ved fylkestingvalget 2011, og partienes svar Spørsmål frå Utdanningsforbundet til dei politiske partia ved fylkestingsvalet 2011 Innleiing Utdanning er fylkeskommunen si største oppgåve. Fylkeskommunen har ansvaret for å drifte 24 vidaregåande skular og 2 fagskular. Møre og Romsdal er eit industrifylke med stort behov for godt utdanna arbeidskraft. Dette gjenspeglar seg også i utdanningstilbodet med høg andel av yrkesfaglege tilbod i vidaregåande opplæring og eit fagskuletilbod innan maritime og tekniske fag. Dette er utdanningar/skuleslag som er dyre å drifte samanlikna med studiespesialiserande utdanningsprogram og fagskuletilbod innanfor helse - og sosialfag. I tillegg har Møre og Romsdal ein auke i elevtalet i vidaregåande opplæring i perioden Dette er utfordringar som krev at politikarane prioriterer utdanning og opplæring i sin politikk i den komande valperioden Utdanningsforbundet vil i samband med fylkestingsvalet utfordre dei politiske partia til å klargjere sitt standpunkt i følgjande saker: 1. Ressursar til drift av vidaregåande skule og fagskule. Til tross for spredt busetting, desentralisert skulestruktur, høg andel av yrkesfaglege studieprogram og aukande elevtal er Møre og Romsdal ein av fylkeskommunane som brukar minst i driftsutgifter pr elev i vidaregåande opplæring. KOSTRA-tal 2010 syner at Møre og Romsdal har driftsutgifter på kr ,- pr elev, medan eit fylke som Oslo har kr ,-. Landsgjennomsnittet for alle fylkeskommunar er kr ,- Dersom politikarane hadde nytta landsgjennomsnittet, skulle vidaregåande opplæring hatt om lag 80 mill meir til drift i Møre og Romsdal. Økonomiplanen for har ingen signal om at ein vil løyve meir til vidaregåande opplæring, signala er tvert om at det framleis vert stram økonomi innafor ramma til utdanning. Fagskulane er underfinaniserte frå staten si side. Dette er eit utdanningstilbod som er viktig både for næringslivet og for utdanning av yrkesfaglærarar. Årsrapport og årsrekneskap for Møre og Romsdal fylkeskommune i 2010 syner eit positivt driftsresultat på nærmare 250 mill.kr. Dette syner at fylkeskommunen har midlar til å prioritere utdanning og opplæring i langt større grad enn no er tilfelle. a. Vil dykkar parti gå inn for at dei vidaregåande skulane i fylket skal få auka rammer slik at ein minst kjem opp på landsgjennomsnittet i den neste valperioden? b. Vil dykkar parti framleis sikre eit fagskuletilbod i Møre og Romsdal på same nivå som vi har i dag? 2. Skulebygg og utstyr. Utstyr og maskiner for yrkesfag, fagskule. Store deler av utstyrsparken for yrkesfag og fagskule der det er sambruk, er utrangert og gammaldags, og ikkje egna til å gi elevane ei fullverdig opplæring. Nye læreplanar i Kunnskapsløftet 2006 har ført til at ein del av utdanningsprogramma skal dekkje større bredde enn før. Dette stiller også krav til større utstyrspark på den einskilde skulen. Fylkestinget vedtok i junitinget 2007 at det skulle avsetjast 50 millionar som ein start på oppgradering av utstyrsparken. I den påfølgjande perioden har denne satsinga uteblitt. I økonomiplanen har desse 50 mill blitt tekne ut.

2 a. Vil dykkar parti krevje at dei 50 millionane kjem inn att i økonomiplanen i den neste valperioden? Skulebygg. I perioden har fylkeskommunen investert store summar i nybygg og rehabilitering. I Økonomiplanen for er det avsett 364,5 mill til fullføring av prioriterte tiltak. Samanliknar ein med samferdsel, er det i same perioden avsett 1 mrd meir. Det er framleis skulebygg som treng rehabilitering og oppgradering som ikkje er med i denne planen. I tilegg vil det i framtida vere stort behov for vedlikehald. I økonomiplanen går det fram at Møre og Romsdal nyttar kr 75,- pr kvm til vedlikehald av skulebygg, medan gjennomsnittet for alle fylkeskommunar er kr 125,-. I følgje Bygg og Vedlikehaldsavdelinga (BYVE)er det trong om 3 4 gonger meir enn det som no vert avsett. Dårlig vedlikehald er dårlig investering på sikt. b. Vil dykkar parti garantere for at opprusting og vedlikehald av alle skulebygg vert prioritert i budsjetta i den neste valperioden i tråd med anbefalingane frå BYVE? 3. Gratis læremiddel. Fylkespolitikarane har vedteke ordning med PC-stipend, bruk av digitale læringsarenaer NDLA/andre nettstader, samt at elevane skal ha tilgang til lærebøker. For å sikre ei kvalitativ god opplæring er det viktig at skulane har tilgang på allsidige læremiddel og at desse er kostnadsfrie for elevane. Tilgang på oppdaterte lærebøker er framleis viktig i opplæringa. Det har vore løyvt store summar til digitale læremiddel, medan løyvingane til lærebøker er svært låge. Av ei ramme på 16 mill i 2011 vart det sett av 3,2 mill til NDLA, 3,5 til andre digitale læremiddel medan det berre er avsett kr til innkjøp av nye lærebøker Dette fører til at skulane ikkje har midlar til innkjøp av nye bøker for heile elevgruppa. Ikkje alle elevar har eiga lærebok i alle fag, og mange av lærebøkene er fagleg utdaterte. Vil dykkar parti sikre økonomiske rammer til dei vidaregåande skulane slik at alle elevar får oppdaterte lærebøker i faga? 4. Kvalitet i opplæringa Lærartettleik og kompetanse Skulane har lenge hatt tronge rammer til drift, og mange slit med store underskot som dei må dekke inn. Innsparing i skulesektoren kan gjerast berre på ein måte, og det er gjennom kutt i lønsutgifter sidan om lag 90% av driftsutgiftene går til løn. Innsparingstiltaka skjer ved å slå saman grupper særleg på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Samanslåing går utover både tryggleiken ikkje minst i den praktiske undervisninga, og kvaliteten på opplæringa. Opplæringa i fellesfaga skal yrkesrettast - noko som krev at eit utdanningsprogram får opplæringa særskilt innretta mot si utdanning. Ved å slå saman grupper i ulike utdanningsprogram kan ikkje dette gjennomførast på ein kvalitativ god måte. Problemet er også stort når ein slår saman ulike utdanningsprogram i faget Prosjekt til fordjuping. Her vil ikkje ein faglærar aleine ha tilstrekkelig kompetanse i dei fagområda som ikkje tilhøyrer vedkomande lærar sin eigen fagkompetanse. Elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram er oftast dei som slit med teorien og har høgst prosent når det gjeld fråfall. Tett oppfølging i mindre grupper er eit godt tiltak også for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring. Karlsenutvalet (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida) tek opp denne problematikken, og mellom anna blir følgjande forslag til tiltak lagt fram i kapittel om yrkesretting:(kpt ): "Utvalget foreslår at fylkeskommunen må ha plikt til å legge til rette for yrkesretting av fellesfagene. Elevgrupper/klasser i fellesfagene skal organiseres slik at yrkesretting muliggjøres og fremmes". a. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer som gjer ei slik yrkesretting mogleg? Tid til læring Møre og Romsdal har hatt tilsyn på om elevane i vgo får oppfylt kravet om minste timetalet til opplæring, jfr. Opplæringslova. Tilsynet avdekte avvik på dette området. Sjølv etter at avvika vart dekka,

3 syner det seg at elevar framleis ikkje får lagt ut det minstetimetalet dei har krav på, men at skulane av økonomiske omsyn snyt elevar for tid til læring. Ei anna problemstilling gjeld rett til kvalifisert vikar når læraren er borte. Mange elevar har undervisning utan at kvalifisert lærar fordi skulen ikkje ser seg råd til å sette inn vikar ved kortare fråvær. b. Vil dykkar parti garantere midlar nok slik at elevar i vidaregåande opplæring får oppfylt retten til minstetimetalet i faga? c. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer slik at elevane kan få kvalifisert lærar i alle timar? Tid til leiing Dei vidaregåande skulane har i stadig større grad fått overført ansvarsoppgåver utan at ressursane til å gjennomføre dei har auka i same takt. Mellom anna tek auka rapportering oppover til skuleeigar verdifull tid bort frå den aller viktigaste oppgåva for leiarane: pedagogisk leiing. Politikarane er også ivrige etter å pålegge stadig fleire oppgåver som ikkje har ein tidsrekneskap med seg. Eit døme på dette er undervisningsevaluering, som i si noverande form er ei svært tidkrevjande oppgåve. Auka tid til leiing medfører at ressursen må hentast frå skulen si ramme, det vil seie elevane si undervisning. Fylkespolitikarane har vedteke satsing på ny arbeidsgivarpolitikk for framtida (AGPff) som legg stor vekt på leiarrolla. Relasjonsleiing er ein viktig del av denne nye arbeidsgivarpolitikken. Denne forma for leiing er tidkrevjande, og stiller skulane overfor store ressursmessige utfordringar d. Vil dykkar parti gå inn for å auke ramma til dei vidaregåande skulane slik at leiarane kan få auka tidsressurs for å utøve leiarrolla i tråd med satsinga på ny arbeidsgivarpolitikk? e. Vil dykkar parti gå inn for å avvikle ordninga med undervisningsevaluering i den forma den no har? 5. Desentralisert skolestruktur. Fylkestinget har sidan vedtaket i 2005 halde på ein desentralisert skulestruktur i Møre og Romsdal. Det er eit mål at elevar skal kunne bu lengst mogeleg heime når dei er i opplæring, og at flest mogeleg skal få oppfylt fyrsteønskjet sitt. Strukturen vert stadig utfordra ved at skular vert samanslegne og tilbod flytta, i all vesentleg grad frå distriktsskular til byskular. Vil dykkar parti forsvare den noverande desentraliserte skulestrukturen med eit breitt utdanningstilbod og skular som sjølvstendige administrative einingar? 6. Seniorpolitikk og rekruttering Møre og Romsdal fylkeskommune står overfor store utfordringar når det gjeld rekruttering av nye medarbeidarar innafor skuleverket. I 2011 er 23 % av lærarane i den vidaregåande skulen 60 år eller eldre. 170 lærarar og 63 skuleleiarar er i 2011 mellom 62 og 67 år. Utdanning og rekruttering av nye lærarar spesielt på einskilde yrkesfag er svært låg. Fylkeskommunen har dermed store utfordringar både når det gjeld å få arbeidstakarar til å stå i jobb, og særleg rekruttering av nye medarbeidarar i skuleverket. Seniorpolitikk. Fylkeskommunen sin seniorpolitiske plan fungerer ikkje i praksis. Planen er lite konkret og det vert i for stor grad overlate til den einskilde arbeidsplassen å konkretisere tiltaka. Utgiftene til seniorpolitiske tiltak må dekkast innafor skulen si eiga ramme. Fylkeskommunen har vore lite villig til å utarbeide generelle, felles og forpliktande retningslinjer for seniorpolitikk, men vil heller satse på individuelle tiltak. Det er ei nasjonal målsetjing å få folk til å stå lenger i arbeid. Men korleis skal ein gjennomføre nasjonale mål når ikkje ein gong offentleg sektor vil gjere det? For å få seniorar til å vente med å gå av med pensjon må det utarbeidast seniorpolitikk med konkrete tiltak som gjeld alle seniorar, finansieringa må på plass på fylkeskommunalt nivå og ikkje knyttast til den einskilde skule. Vi vil minne om at mange kommunar i Møre og Romsdal har utarbeidd ein overordna plan for seniorpolitikk med generelle og felles tiltak for alle tilsette. a. Vil dykkar parti gå inn for ein seniorpolitikk med felles seniorpolitiske tiltak for dei tilsette i fylkeskommunen, og med ei finansiering på fylkesnivå?

4 Rekruttering av lærarar. Med den høge gjennomsnittsalderen i lærarstaben, har fylkeskommunen ei stor utfordring med å tiltrekke seg nye kvalifiserte medarbeidarar. AGPff er eit satsingsområde på denne fronten. Viktige rekrutteringstiltak utanom løns - og arbeidstidsordningane, er gode ordningar for kompetanseheving og veiledning av nytilsette lærarar. Den nasjonale strategiplanen Kompetanse for kvalitet ( ), er etter politisk vedtak på vikande front i vårt fylke. Her går signala no ut på at midlar til vidareutdanning og etterutdanning skal overførast direkte til skulane, og arbeidsgivar vil dermed ikkje ta det overordna ansvaret for kompetanseheving av lærarane. Grunngjevinga er at ordninga er for dyr. AGPff går inn for at denne ordninga skal vidareførast, og fylkestingsvedtak frå des 2010 seier at ordninga må vidareførast på minst dagens nivå (9 som fekk vidareutdanning skuleåret ). Dei avsette midlane i økonomiplanen er låge - berre 4,7 mill for kvart år. Det vart riktig nok avsett 1 mill ekstra i fjor og 3 mill ekstra til kompetanseheving i junitinget 2011, men dette må gjerast varig og på eit høgare nivå. I tillegg til midlar til vidareutdanning er det og eit aukande behov for etterutdanning og fagleg oppdatering. God veiledning av nytilsette må sikrast ei økonomisk ramme som mellom anna gjer at både veiledar og veisøkjar får redusert undervisning. Veiledar må ha formell kompetanse, minst 15 STP. b. Vil dykkar parti gå inn for å løyve nok midlar til at lærarar i vidaregåande skule skal få ta del i den nasjonale strategien for kompetanseheving? c. Vil dykkar parti sikre økonomi til at nytilsette lærarar kan får veiledning? 7. Fri skuleskyss Skuleskyssen er det som på mange måtar styrer kvardagen ute på skulane. Prinsippet om fri skuleskyss er illusorisk for mange elevar fordi dette bare gjeld sjølve skolebussen til bestemte avgangar. Andre avgangar må elevane betale sjølve. Dette hemmar ei fleksibel utnytting av skuledagen med periodisering av undervisninga i lengre og kortare dagar. Vil dykkar parti gå inn for å innføre eit fleksibelt busskort der elevane kan velje bussavgang sjølv?

5 Svar frå partiene (Svar med spørsmålstegn etter betyr at partiet ikkje har svart her, og at jeg (GR) har tolket svaret partiet har gitt i kommentarteksten, bare spørsmålstegn betyr at de ikkje har svart eller at en må se kommentaren) Svar frå Frp H S.l Krf V SP AP SV Rødt 1a. Vil dykkar parti gå inn for at dei vidaregåande skulane i fylket skal få auka rammer slik at ein minst kjem opp på ja ja ja tja? ja ja ja ja landsgjennomsnittet i den neste valperioden? 1b. Vil dykkar parti framleis sikre eit fagskuletilbod i Møre og Romsdal på same nivå som vi har i dag? ja ja ja ja? ja ja ja ja 2a. Vil dykkar parti krevje at dei 50 millionane kjem inn att i økonomiplanen i den neste valperioden? ja ja ja ja?? ja ja ja 2b. Vil dykkar parti garantere for at opprusting og vedlikehald av alle skulebygg vert prioritert i budsjetta i den ja ja nei ja? ja ja ja ja neste valperioden i tråd med anbefalingane frå BYVE? 3. Vil dykkar parti sikre økonomiske rammer til dei vidaregåande skulane slik at alle elevar får oppdaterte ja ja ja ja? ja ja ja ja lærebøker i faga? 4a. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer som gjer ei slik yrkesretting mogleg? ja ja tja.. ja ja? ja ja 4b. Vil dykkar parti garantere midlar nok slik at elevar i vidaregåande opplæring får oppfylt retten til minstetimetalet ja ja ja ja ja ja ja ja i faga? 4c. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer slik at elevane kan få kvalifisert lærar i alle timar? ja ja ja ja ja ja ja ja 4d. Vil dykkar parti gå inn for å auke ramma til dei vidaregåande skulane slik at leiarane kan få auka tidsressurs for å utøve leiarrolla i tråd med satsinga på ny ja ja ja ja?? ja ja ja arbeidsgivarpolitikk? 4e. Vil dykkar parti gå inn for å avvikle ordninga med undervisningsevaluering i den forma den no har? nei nei ja nei? ja? ja ja 5. Vil dykkar parti forsvare den noverande desentraliserte skulestrukturen med eit breitt utdanningstilbod og skular ja ja ja ja ja ja ja ja som sjølvstendige administrative einingar? 6a. Vil dykkar parti gå inn for ein seniorpolitikk med felles seniorpolitiske tiltak for dei tilsette i fylkeskommunen, og ja ja ja ja nei ja ja ja med ei finansiering på fylkesnivå? 6b. Vil dykkar parti gå inn for å løyve nok midlar til at lærarar i vidaregåande skule skal få ta del i den nasjonale ja ja nei ja ja ja ja ja strategien for kompetanseheving? 6c. Vil dykkar parti sikre økonomi til at nytilsette lærarar kan få veiledning? ja ja ja ja nei ja ja ja 7. Vil dykkar parti gå inn for å innføre eit fleksibelt busskort der elevane kan velje bussavgang sjølv? ja? nei ja ja? ja ja Frp ved Åge Austheim: Generell kommentar til alle dei spørsmåla som gjeld auka økonomiske rammer: FrP har stor politisk vilje til å auke løyvingane til dei formåla som Utdanningsforbundet tek opp, men er samstundes så edrueleg at vi ikkje kan garantere full måloppnåing på alle punkt. Vi garanterer at vi innafor dei rammene fylkeskommunen har til rådvelde, vil gjere vårt aller beste for å nå alle dei gode måla vi har svart ja på i dette skjemaet. - Med ønske om godt og konstruktivt samarbeid vidare. Høyre har kommentert alle svarene, hele rapporten vedlagt under Sunnmørslista har ikkje svart Krf har kommentert alle svarene, hele rapporten er vedlagt under.

6 V har kommentert alle svarene, hele rapporten er vedlagt under. SP ved Oddbjørn Vatne har følgende kommentarer: Spm 2b: Det vil vere svært viktig å ta med distriktsskulane. Spm 3: Dette er langt på veg gjennomført Spm 4c: Unnatak kan vere sjukevikarer Spm 6a: Dette må ligge innafor rammene Spm 6c: Dette ligg innafor rammene Spm 7: Men dette hjelper lite i distrikta. AP ved Jon Aasen har kommentert de fleste svarene, hele rapporten vedlagt under. SV ved fylkesleiar Oddrun Årflot har svart og har ingen kommentarer Rødt ved Kjell Bjarne Dahl har en kommentar til spm 1a: De økonomiske rammene for fylket bestemmes sentralt; av regjering og storting. Overføringene er generelt for lave til å løse alle oppgavene innenfor skole,tannhelse og infrastruktur.rødt mener fylket må få betydelig større økonomiske rammer: da kan flere oppgaver løses. Det offentlige må tilføres mer av verdiskapningen gjennom å øke skatten for de rikeste. Innefor eksisterende rammer vil Rødt prioritere videregående skole.

7 Hele svaret frå Høyre ved Torgeir Dahl Spørsmål 1a. Vil dykkar parti gå inn for at dei vidaregåande skulane i fylket skal få auka rammer slik at ein minst kjem opp på landsgjennomsnittet i den neste valperioden? Kommentar: Vi trenger et løft for lærerne 1b. Vil dykkar parti framleis sikre eit fagskuletilbod i Møre og Romsdal på same nivå som vi har i dag? Kommentar: Vi må utvikle nye tilbud innenfor helsefag 2a. Vil dykkar parti krevje at dei 50 millionane kjem inn att i økonomiplanen i den neste valperioden? Kommentar: Vet ikke om tallet er 50 mill, men vi trenger mer oppdatert utstyr, spesielt for yrkesfagene 2b. Vil dykkar parti garantere for at opprusting og vedlikehald av alle skulebygg vert prioritert i budsjetta i den neste valperioden i tråd med anbefalingane frå BYVE? Kommentar: Her garanterer vi! 3. Vil dykkar parti sikre økonomiske rammer til dei vidaregåande skulane slik at alle elevar får oppdaterte lærebøker i faga? Kommentar: H er for digitale læremidler, men vil gi rammer som åpner for trykte læremidler der de digitale er utilstrekkelig. 4a. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer som gjer ei slik yrkesretting mogleg? Kommentar: Dette er viktig og utfordrende med dagens desentraliserte tilbudsstruktur. 4b. Vil dykkar parti garantere midlar nok slik at elevar i vidaregåande opplæring får oppfylt retten til minstetimetalet i faga? Kommentar: men her er det bogså snakk om å benytte tiden mer effektivt, ref de siste ukene før sommerferien 4c. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer slik at elevane kan få kvalifisert lærar i alle timar? Kommentar: kvaliteten på lærerne er den viktigste ressursen for mestring og godt læringsutbytte 4d. Vil dykkar parti gå inn for å auke ramma til dei vidaregåande skulane slik at leiarane kan få auka tidsressurs for å utøve leiarrolla i tråd med satsinga på ny arbeidsgivarpolitikk? Kommentar: Dette er en problemstilling som jeg har flagget tydelig i utd. utvalet 4e. Vil dykkar parti gå inn for å avvikle ordninga med undervisningsevaluering i den forma den no har? Kommentar: Ordningen kan sikkert forbedres, men undervisningsevaluering er kommet for å bli. 5. Vil dykkar parti forsvare den noverande desentraliserte skulestrukturen med eit breitt utdanningstilbod og skular som sjølvstendige administrative einingar? Kommentar: Vi er for en desentralisert skolestruktur 6a. Vil dykkar parti gå inn for ein seniorpolitikk med felles seniorpolitiske tiltak for dei tilsette i fylkeskommunen, og med ei finansiering på fylkesnivå? Kommentar: Her trenger vi kanskje sterkere overordnede tiltak, men fortsatt er vi opptatt av også å ha rom for skreddersøm, tilpasset den enkelte lærer 6b. Vil dykkar parti gå inn for å løyve nok midlar til at lærarar i vidaregåande skule skal få ta del i den nasjonale strategien for kompetanseheving? Kommentar: Vi økte kompetansepotten i erkjennelsen av behovet, men mener staten må bidra med mer. 6c. Vil dykkar parti sikre økonomi til at nytilsette lærarar kan få veiledning? Kommentar: Tror at e mentorordning kan være verd å utprøve. 7. Vil dykkar parti gå inn for å innføre eit fleksibelt busskort der elevane kan velje bussavgang sjølv? Kommentar: her er jeg usikker. Vet ikke de økonomiske konsekvensene. /NEI NEI

8 Hele svaret frå Kr.f ved Steinar Reiten Spørsmål 1a. Vil dykkar parti gå inn for at dei vidaregåande skulane i fylket skal få auka rammer slik at ein minst kjem opp på landsgjennomsnittet i den neste valperioden? Kommentar: Det går ikke an å vurdere kvalitet på utdanningen ut fra bevilgede kronebeløp alene. Nylig publisert statistikk viser bl.a. at Møre og Romsdal ligger klart over landsgjennomsnittet både når det gjelder gjennomføring av VGO på normert tid og prosentvis andel elever som fullfører og består VGO. Det er imidlertid et skrikende behov for utskifting og modernisering av utstyr og læremidler ved de videregående skolene, og vi i KrF vil arbeide for at det blir tilført friske midler til å skifte ut / modernisere utstyr og læremidler ved skolene. 1b. Vil dykkar parti framleis sikre eit fagskuletilbod i Møre og Romsdal på same nivå som vi har i dag? Kommentar: Partiene som har flertall i dagens fylkesting har de siste to årene gjort en formidabel jobb for å sikre tilstrekkelig finansiering og opprettholdelse av tilbudene både i Ålesund og Kristiansund, til tross for en betydelig underfinansiering fra statens side. Senest på fylkestingssamlingen i juni 2011 fremmet FrP/H/KrF/Sml forslag om å tilføre fagskolene ekstra midler for å sikre fortsatt drift av nåværende tilbud også for skoleåret KrF har forøvrig programfestet for neste periode at de maritime fagskoletilbudene skal videreføres både i Ålesund og Kristiansund. 2a. Vil dykkar parti krevje at dei 50 millionane kjem inn att i økonomiplanen i den neste valperioden? Kommentar: Se kommentaren til spørsmål 1. /NEI 2b. Vil dykkar parti garantere for at opprusting og vedlikehald av alle skulebygg vert NEI prioritert i budsjetta i den neste valperioden i tråd med anbefalingane frå BYVE? Kommentar: Hadde ordet "garantere" vært byttet ut med "arbeide for", så kunne jeg ha svart ja. Fylkeskommunen har de siste 8 årene investert nærmere 1,5 mrd kroner i rehabilitering og nybygg ved de videregående skolene i fylket. I tillegg har fylket overtatt ansvaret for store deler av det tidligere riksvegnettet, med de utfordringene som det innebærer når det gjelder drift, vedlikehold og nyinvesteringer. Alt dette har gjort at fylkeskommunens samlede lånegjeld har økt kraftig de siste årene. Innenfor ansvarlige rammer og det økonomiske handlingsrom som gis, vil vi i KrF gjøre vårt ytterste for at opprusting og vedlikehold av skolene skal fortsette også i neste periode. For oss er fullføring av rehabilitering og nybygg ved Kristiansund VGS en prioritert oppgave. 3. Vil dykkar parti sikre økonomiske rammer til dei vidaregåande skulane slik at alle elevar får oppdaterte lærebøker i faga? Kommentar: KrF har i inneværende periode advart sterkt mot at læreverkene fullt ut digitaliseres og lærebøker i papirversjon fases ut (jfr satsingen på NDLA som vi har vært skeptiske til hele veien). KrF krever at det må settesa av tilstrekkelige midler til å sikre alle elever lærebøker i papirversjon. Digitale læremidler skal supplere og ikke erstatte lærebøkene. 4a. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer som gjer ei slik yrkesretting mogleg? T... Kommentar: Det blir svært vanskelig å svare på dette spørsmålet, i og med at Karlsenutvalgets tilråding (så vidt jeg vet) ennå ikke er innarbeidet i læreplanene. Her må det gjøres beregninger på hvor mye inndeling i mindre grupper for å sikre yrkesretting i fellesfagene vi koste. Først da kan jeg svare på om det er praktisk mulig å få dette til innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Økte statlige overføringer må uansett til hvis dette skal kunne la seg gjennomføre fullt ut. 4b. Vil dykkar parti garantere midlar nok slik at elevar i vidaregåande opplæring får oppfylt retten til minstetimetalet i faga? 4c. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer slik at elevane kan få kvalifisert lærar i alle timar? 4d. Vil dykkar parti gå inn for å auke ramma til dei vidaregåande skulane slik at leiarane kan få auka tidsressurs for å utøve leiarrolla i tråd med satsinga på ny arbeidsgivarpolitikk?

9 Kommentar: Dette blir vel til sjuende og sist et spørsmål om hvordan de enkelte skolene velger å disponere ledernes oppgaver innenfor tildelte driftsrammer. Disse rammene vil vi selvsagt arbeide for å utvide så langt det er praktisk mulig, slik vi også har gjort i inneværende periode. 4e. Vil dykkar parti gå inn for å avvikle ordninga med undervisningsevaluering i den forma den no har? Kommentar: Undervisningsevaluering kan være et godt redskap for å bedre kvaliteten på VGO. KrF mener likevel at undervisningsevaluering ved alle skoler og for alle lærere ble innført for raskt og uten at konsekvensene er utredet godt nok. Dette gjelder spesielt for ivaretakelse av psykososiale forhold i de tilfellene der lærere får kritiske / dårlige tilbakemeldinger. Sett i forhold til de ressursene (økonomisk og tidsmessig) som blir brukt på undervisningsevaluering er det også grunn til å spørre om nytteverdien rettferdiggjør ressursbruken. Undervisningsevaluering bør foregå, men ikke i så omfattende grad som det nå er lagt opp til. De ansattes psykososiale ve og vel må også sikres på en bedre måte. 5. Vil dykkar parti forsvare den noverande desentraliserte skulestrukturen med eit breitt utdanningstilbod og skular som sjølvstendige administrative einingar? Kommentar: En desentralisert skolestruktur har alltid vært en fanesak for KrF, og vi vil arbeide for dette også i kommende periode. 6a. Vil dykkar parti gå inn for ein seniorpolitikk med felles seniorpolitiske tiltak for dei tilsette i fylkeskommunen, og med ei finansiering på fylkesnivå? Kommentar: Med en stadig økende gjennomsnittsalder på de ansatte blir seniortiltak stadig viktigere for å få folk til å stå i jobb lengst mulig. Finansiering av gode seniorpolitiske tiltak vil bli en kjempeutfordring i årene som kommer, og her er det viktig å påpeke at de ansatte ikke må ha urealistiske forventninger til hva som er mulig å få til innenfor ansvarlige økonomiske rammer. 6b. Vil dykkar parti gå inn for å løyve nok midlar til at lærarar i vidaregåande skule skal få NEI ta del i den nasjonale strategien for kompetanseheving? Kommentar: En nasjonal strategi må følges opp med en tilstrekkelig økning i rammeoverføringene til fylkene for å omsette den til praksis. Dette er en svært dyr ordning, og vi klarer ikke å løse dette uten at regjeringen kommer på banen med friske midler. 6c. Vil dykkar parti sikre økonomi til at nytilsette lærarar kan få veiledning? Kommentar: KrF har i sitt nasjonale program vedtatt at vi vil innføre en mentorordning for nytilsatte lærere. Det gjelder også for KrF på fylkesnivå. 7. Vil dykkar parti gå inn for å innføre eit fleksibelt busskort der elevane kan velje bussavgang sjølv? Kommentar: Busselsskapene advarer sterkt mot en slik ordning, fordi den vil gjøre det omtrent umulig å planlegge hvordan kapasiteten på ulike avganger skal beregnes. NEI

10 Svar frå Venstre ved Gunn Berit Gjerde (svar med spmtegn bak er GR sin tolkning av komm.) Spørsmål /NEI 1a. Vil dykkar parti gå inn for at dei vidaregåande skulane i fylket skal få auka rammer Tja? slik at ein minst kjem opp på landsgjennomsnittet i den neste valperioden? Kommentar: Vi vil gå inn for auka rammer neste periode. Det er ikkje alltid det er samsvar med brukt pengar og kvalitet, vi vil derfor ikkje love no at vi skal bruke 80 mill. meir på utdanning. Men vi vil sikre god kvalitet i skulen neste periode. 1b. Vil dykkar parti framleis sikre eit fagskuletilbod i Møre og Romsdal på same nivå som vi? har i dag? Kommentar: Vi vil gjere alt vi kan for å sikre fagskoletilbodet i Møre og Romsdal, men det kan vere at vi ser på andre måtar å gjere det på enn i dag. 2a. Vil dykkar parti krevje at dei 50 millionane kjem inn att i økonomiplanen i den neste? valperioden? Kommentar: Vi vil ha dette friskt i minne når vi skal sette opp budsjett for neste år. Vi kan ikkje love noko bombastisk før vi veit korleis budsjettmuligheitene blir. 2b. Vil dykkar parti garantere for at opprusting og vedlikehald av alle skulebygg vert? prioritert i budsjetta i den neste valperioden i tråd med anbefalingane frå BYVE? Kommentar: Vi vil garantere at dette blir ein viktig del av skulesatsinga frå Venstre. Vi kan ikkje love at vi kjem heilt i hamn. Men vi vil følgje prioriteringane og ta bygg for bygg. 3. Vil dykkar parti sikre økonomiske rammer til dei vidaregåande skulane slik at alle elevar? får oppdaterte lærebøker i faga? Kommentar: Vi viol at skulane også skal ha lærebøker tilgjengeleg og vil prioritere dette. 4a. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer som gjer ei slik yrkesretting mogleg? 4b. Vil dykkar parti garantere midlar nok slik at elevar i vidaregåande opplæring får oppfylt retten til minstetimetalet i faga? 4c. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer slik at elevane kan få kvalifisert lærar i alle timar? Kommentar:, i den grad det er avhengig av økonomi. 4d. Vil dykkar parti gå inn for å auke ramma til dei vidaregåande skulane slik at leiarane kan få auka tidsressurs for å utøve leiarrolla i tråd med satsinga på ny arbeidsgivarpolitikk? Kommentar: Leiing i skulen er viktig for Venstre. Vi lovar ressursar til leiarane. 4e. Vil dykkar parti gå inn for å avvikle ordninga med undervisningsevaluering i den forma den no har? Kommentar: Det kan vi ikkje seie før vi har noko anna som er betre i staden.? Nei? 5. Vil dykkar parti forsvare den noverande desentraliserte skulestrukturen med eit breitt utdanningstilbod og skular som sjølvstendige administrative einingar? 6a. Vil dykkar parti gå inn for ein seniorpolitikk med felles seniorpolitiske tiltak for dei tilsette i fylkeskommunen, og med ei finansiering på fylkesnivå? 6b. Vil dykkar parti gå inn for å løyve nok midlar til at lærarar i vidaregåande skule skal få ta del i den nasjonale strategien for kompetanseheving? 6c. Vil dykkar parti sikre økonomi til at nytilsette lærarar kan få veiledning? 7. Vil dykkar parti gå inn for å innføre eit fleksibelt busskort der elevane kan velje bussavgang sjølv?

11 Svar frå AP ved Jon Aasen Spørsmål 1a. Vil dykkar parti gå inn for at dei vidaregåande skulane i fylket skal få auka rammer slik at ein minst kjem opp på landsgjennomsnittet i den neste valperioden? 1b. Vil dykkar parti framleis sikre eit fagskuletilbod i Møre og Romsdal på same nivå som vi har i dag? Kommentar:Vi ynskjer utvida tilbod i høve til i dag. /NEI 2a. Vil dykkar parti krevje at dei 50 millionane kjem inn att i økonomiplanen i den neste valperioden? 2b. Vil dykkar parti garantere for at opprusting og vedlikehald av alle skulebygg vert prioritert i budsjetta i den neste valperioden i tråd med anbefalingane frå BYVE? Kommentar:Må ta atterhald om at eventuell regjering frå høgresida i 2013 gir dårlegare overføringar til kommune og fylke. 3. Vil dykkar parti sikre økonomiske rammer til dei vidaregåande skulane slik at alle elevar får oppdaterte lærebøker i faga? 4a. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer som gjer ei slik yrkesretting mogleg?? Kommentar:Usikker på kva spørsmålet viser til. 4b. Vil dykkar parti garantere midlar nok slik at elevar i vidaregåande opplæring får oppfylt retten til minstetimetalet i faga? 4c. Vil dykkar parti sikre skulane økonomiske rammer slik at elevane kan få kvalifisert lærar i alle timar? Kommentar:Tilgangen på kvalifiserte lærarar er det vanskeleg å garantere. Det er ikkje berre eit økonomisk spørsmål. 4d. Vil dykkar parti gå inn for å auke ramma til dei vidaregåande skulane slik at leiarane kan få auka tidsressurs for å utøve leiarrolla i tråd med satsinga på ny arbeidsgivarpolitikk? 4e. Vil dykkar parti gå inn for å avvikle ordninga med undervisningsevaluering i den forma den no har? Kommentar:Eg kjenner ikkje forma i detalj, men er generelt skeptisk til lærarevaluering av ikkje kvalifisert utøvar. 5. Vil dykkar parti forsvare den noverande desentraliserte skulestrukturen med eit breitt utdanningstilbod og skular som sjølvstendige administrative einingar? Kommentar:Forutsetninga er nødvendig søknad til skulane.? 6a. Vil dykkar parti gå inn for ein seniorpolitikk med felles seniorpolitiske tiltak for dei tilsette i fylkeskommunen, og med ei finansiering på fylkesnivå? Kommentar:Seniorpolitikk blir svært viktig i næraste tida. Det ser vi på alderen på tilsette i skuleverket! 6b. Vil dykkar parti gå inn for å løyve nok midlar til at lærarar i vidaregåande skule skal få ta del i den nasjonale strategien for kompetanseheving? 6c. Vil dykkar parti sikre økonomi til at nytilsette lærarar kan få veiledning? 7. Vil dykkar parti gå inn for å innføre eit fleksibelt busskort der elevane kan velje bussavgang sjølv? Kommentar:For svært mange er det ikkje og vil ikkje bli val fordi det går berre ei rute etter skuletid. For andre elevar som bur det tilbodet er stort, må fleksibilitet kunne utøvast.?