Faglig tilrådning til klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 4 og 5 i 2017/2018

Transkript

1 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/6601 Saksbehandler: Susanne Hanssen Faglig tilrådning til klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 4 og 5 i 2017/2018 Klage på kvotevedtak fattet av en rovviltnemnd skal avgjøres av Klima- og miljødepartementet, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 18. Departementet skal før klagen sluttbehandles gi Miljødirektoratet anledning til å gi en faglig tilrådning i saken. Miljødirektoratets tilrådning Miljødirektoratets faglige tilrådning i denne saken avgrenser seg til å vurdere ulvebestandens status og forventede utvikling i region 4 og 5 og vurdere sannsynligheten for at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet i regionen. Vi legger til grunn at ulvebestanden i dagens situasjon bør forvaltes slik at bestanden er i øvre del av intervallmålet på 4-6 årlige ynglinger. Dette fordi bestanden har utfordringer knyttet til innavl og illegal jakt. Miljødirektoratet vurderer at den kvote som er vedtatt for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen og de etablerte revir i region 4 og 5, ikke er til hinder for å nå bestandsmålet etter endt lisensfelling. Miljødirektoratet konstaterer at det er betydelig usikkerhet knyttet til sannsynligheten for at det fødes tilstrekkelig med valpekull i 2018 for å oppnå bestandsmålet etter endt lisensfelling 2017/2018 dersom vedtaket om felling av de tre aktuelle revirene effektueres. Dette særlig med hensyn til antall revir, men også hvilke revir, som er formål for lisensfellingen. De aktuelle revirene er blant de mest stabilt reproduserende revirene i Norge, og det er større usikkerhet knyttet til de gjenstående revirenes reproduksjon. Miljødirektoratet vil derfor anbefale at den kvote som er vedtatt for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen og de etablerte revirene, reduseres med ett revir. Dette med bakgrunn i oppdatert bestandsstatus pr i dag. Miljødirektoratet har basert tilrådningen på endelig bestandsstatusrapport av 1. juni 2017, komplettert med informasjon om registrering av ulvevalper etter 31. mars 2017 (slutten av overvåkingsperioden). Neste overvåkingsperiode starter 1. oktober Dette betyr at vi i november vil kunne ha ny informasjon for enkelte av revirene. På det tidspunktet vil vi med større grad av sikkerhet kunne vurdere om yngling har foregått i I tillegg kan nye revir ha Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 kommet til. Dette er kunnskap som bør legges til grunn i vurderingene av potensialet for ynglinger i Miljødirektoratet vil derfor tilrå at en oppdatert bestandsstatus i november legges til grunn før endelig vedtak fattes om lisensfelling innenfor ulvesonen og de etablerte revirene. Stortinget vedtok i juni 2016 at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4-6 ynglinger (ungekull) per år, hvorav 3 skal være helnorske, jf. innstilling fra energi- og miljøkomiteen 330 S ( ). Stortingsmelding 21 ( ) "Ulv i norsk natur" viser til at fastsatt bestandsmål for ulv må være i samsvar med kravene etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, slik at Norge bidrar til å sikre at ulv overlever i Skandinavia, både på kort og lang sikt. Miljødirektoratet legger derfor til grunn at et uttak av ulv som sikrer fortsatt oppnåelse av bestandsmålet tilfredsstiller våre internasjonale forpliktelser og ikke truer bestandens overlevelse. Stortinget har lagt til grunn at når bestandsmålet er nådd, skal ulvebestanden kunne reguleres i henhold til fastsatte politiske bestandsmål, også innenfor ulvesonen. Det er et viktig konfliktdempende tiltak at ulvebestanden kan forvaltes både innenfor og utenfor ulvesonen. Samtidig viser behandlingen av ulvesaken i Stortinget og Prop. 63 L (Endringer i naturmangfoldloven) at Bernkonvensjonens rammer er strenge, og at det er et begrenset handlingsrom for felling av ulv etter naturmangfoldlovens bestemmelser. Det er ikke tidligere åpnet for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. Miljødirektoratet har ikke gjort en nærmere rettslig vurdering av rekkevidden av den utvidede hjemmelen for lisensfelling av ulv i naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b og c i denne tilrådningen. Dette fordi bruken av bokstav c er et helt nytt hjemmelsgrunnlag som er nært knyttet opp til Stortingets innstilling og som reiser spørsmål om tolkningen av loven og betydningen av etterfølgende lovgiveruttalelser. Vi anser at departementet er nærmest til å vurdere disse rettslige spørsmålene. Bakgrunn for faglig tilrådning Rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet den 26. juni 2017 vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 4 og 5 i 2017/2018, innenfor og utenfor ulvesonen og etablerte revir. Rovviltnemndene åpnet for en lisensfellingskvote på 12 ulver i de deler av region 4 og 5 som er utenfor ulvesonen og utenfor områdene som benyttes av henholdsvis Julussa- og Osdalsflokken. Fellingsperioden ble fastsatt til 1. oktober 2017 til og med 31. mars Rovviltnemdene åpnet også for lisensfelling innenfor de etablerte revirene Julussa, Osdalen og Slettås med inntil 24 ulver, med formål å ta ut alle individer i to helnorske revirene samt ett grenserevir (Slettås). Lisensfellingsperioden ble fastsatt til 1. januar 2018 til og med 15. februar 2018, og lisensfellingsområdet ble avgrenset til følgende område innenfor ulvesonen: "Fra det punktet der fv. 636 krysser Glomma ved Steinvika og østover til krysset fv. 636, fv. 606 og Vikkjølveien. Videre østover langs Vikkjølveien til det punktet der denne møter fv. 607, for så å følge fv. 607 nordover til kommunegrensa mellom Åmot og Rendalen. Derfra østover langs kommunegrensa mellom Åmot og Rendalen til denne møter fv. 611 Osdalsvegen. Videre sørover 2

3 langs fv. 611 til denne møter fv. 215, for så å følge fv. 215 til denne møter fv. 562 på vestsiden av Osensjøen. Videre sørover langs fv. 562 til denne møter fv. 561 i sørenden av Osensjøen. Videre sørover langs fv. 561 til denne møter fv. 25. Videre nordøst langs fv. 25 til denne krysser Trysil/Femundsvassdraget. Videre nordover langs vestsiden av Trysil/Femundsvassdraget til dette krysser fv Deretter vestover langs fv. 217 til Åkrestrømmen og videre langs fv. 30 til denne krysser Glomma. Sørover langs østsiden av Glomma til denne krysser fv. 636." Vedtaket har blitt påklaget av en rekke organisasjoner: NOAH for dyrs rettigheter, Rovviltets røst, WWF/Foreningen Våre Rovdyr, Naturvernforbundet, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Hedmark Bonde- og småbrukarlag, Bygdefolk for rovdyr, På Baksporet, Norges Miljøvernforbund og Norskog. Nemndene har vurdert klagene i møte 23. august 2017 og har ikke funnet grunnlag for å omgjøre vedtakene hverken utenfor eller innenfor etablerte ulverevir/ulvesonen. Saken er oversendt Klimaog miljødepartementet for endelig avgjørelse. Departementet har bedt Miljødirektoratet om en faglig tilrådning i saken. Generelt om uttak av rovvilt og lisensfelling Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen setter de overordnete rammebetingelsene for uttak av rovvilt, og Stortinget har i rovviltforliket i 2011 presisert at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av disse bestemmelsene. Bernkonvensjonens artikkel 9 er sentral hva gjelder adgang til uttak av rovvilt for å beskytte bestemte interesser. Bestemmelsen inneholder to generelle vilkår i tillegg til flere spesielle vilkår. For at det skal kunne gjøres unntak fra artiklene 6 og 7 og gis tillatelse til felling av rovvilt, må begge de generelle vilkårene være oppfylt samt ett av de spesielle vilkårene. Det første generelle vilkåret er at det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Det andre generelle vilkåret er at unntaket ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse. Bestemmelsen er fulgt opp i naturmangfoldloven 18, som slår fast at det ved forskrift eller enkeltvedtak kan tillates uttak av vilt etter nærmere angitte spesielle vilkår. Vedtak om uttak etter naturmangfoldloven 18 kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. I St.meld. nr. 15 ( ) er det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som framtidige beskatningsformer på rovvilt. Innenfor rammen av norsk lovverk og hensynet til Bernkonvensjonens bestemmelser vil dette innebære at felling av ulv kan foregå som lisensfelling. Bakgrunnen for dette er ønske om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere. Lisensfelling av ulv er også omtalt i Meld. St. 21 ( ). Motivasjonen for lisensfelling er å kunne begrense tilvekst eller utbredelsen av en bestand og ikke for å avverge skade forårsaket av et bestemt individ. Lisensfellingsperioden er fastsatt forskjellig innenfor og utenfor ulvesonen. Lisensfellingsperioden utenfor ulvesonen, som i hovedsak vil være rettet mot enkeltindivider av ulv, er fra 1. oktober til og med 31. mars. Innenfor ulvesonen vil lisensfelling kunne innebære felling av ulv som inngår i en familiegruppe og er derfor fastsatt fra 1. januar til og med 15. februar. Dette for å unngå at valper mister foreldrene og for at en drektig tispe mister sin partner og dermed får redusert mulighet til å forsørge valpene. 3

4 Om lisensfelling som bestandsregulering ved felling av familiegrupper av ulv Lisensfelling skal brukes for å regulere bestanden av en art som ikke er formål for ordinær jakt. Dette er en utfordring ved vurdering av lisensfelling på ulv hvor hele familiegrupper og revirmarkerende par vurderes for uttak. Ulvens familiestruktur medfører at det ikke direkte lar seg sammenligne med lisensfelling på andre rovviltarter eller med lisensfelling rettet mot streifdyr av ulv. Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning skal videre legges til grunn, særlig med hensyn til bestandsstatus for ulv, og terskelen for felling innenfor ulvesonen skal generelt være høy. Dette skal også sees i sammenheng med ulvens bestandsstatus i forhold til bestandsmålene. Lisensfelling av ulv kan tillates innenfor ulvesonen dersom ulvebestanden er på eller over bestandsmålet. Om man skal åpne for felling innenfor ulvesonen forutsettes det at det faktisk eksisterer et overskudd av ulv utover bestandsmålet og at man etter endt lisensfelling kan sannsynliggjøre at man vil nå bestandsmålet neste år. I henhold til retningslinjene til rovviltforskriften 3 første ledd må imidlertid de alminnelige vilkårene for felling være oppfylt uavhengig av bestandsmålet, dvs. at felling bare tillates dersom felling ikke truer bestandens overlevelse og det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Bestandsmålet for ulv i Norge er fastsatt som et intervallmål på 4 6 årlige ynglinger av ulv (der 3 ynglinger skal være helnorske), noe som gir forvaltningsmyndighetene et ekstra handlingsrom ved beslutning om uttak. Forhold som omfanget av ulovlig felling og innavlsnivå vil være viktige momenter i vurderingen av om man skal legge seg høyt eller lavt innenfor intervallet, i tillegg til hvilke familiegrupper og/eller revirmarkerende par man ønsker å beholde for å oppfylle bestandsmålet. Kunnskapsgrunnlag Om bestandsstatus for ulv i Norge og Skandinavia Siste endelige rapport om bestandsstatus av ulv i Skandinavia for vinteren 2016/2017 forelå 1. juni Her framgår det at bestandsstatus for ulv er 46 familiegrupper, hvorav det ble dokumentert yngling i 43 av gruppene i Skandinavia. Det ble dokumentert yngling i 4 av 5 helnorske familiegrupper samt i 7 av 7 familiegrupper i grenserevir. Resterende familiegrupper ble dokumentert i Sverige. Totalt berøres Norge av 7,5 familiegrupper med yngling, hvorav 4 er helnorske. Dette er over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 4-6 årlige ynglinger i Norge, hvorav minst 3 ynglinger skal være innenfor revir med hele sin utbredelse i Norge. I rapporten framgår det videre at det ble det registrert 28 revirmarkerende par i Skandinavia (19 i Sverige, 6 i Norge og 3 på tvers av riksgrensen). Sammenlignet med foregående år er dette en reduksjon av antall helnorske familiegrupper med yngling og en økning av antall revirmarkerende par i helnorske revir og grenserevir (se figur 1). Ut fra det totale antallet familiegrupper og revirmarkerende par i Skandinavia er dette en økning fra tidligere år. For vinteren 2016/2017 ble bestanden beregnet til 430 ulver i Skandinavia (hvorav ca. 355 i Sverige, inklusive grenserevir). Det ble registrert individer av ulv i Norge, hvorav ble registrert i helnorske revir. Etter fordeling av de ulver som har tilhold på begge sider av riksgrensen er tallet ulver som berører Norge. I tillegg ble det også registrert enslige ulver hvorav ingen 4

5 med sikkerhet kunne klassifiseres som revirmarkerende eller stasjonære. Døde ulver i løpet av overvåkingsperioden er ikke trukket fra disse tallene. Utvikling i den norske ulvebestanden / / / / / / / / / / / / / / / / / / /17 Antall par og flokker i Norge Antall ynglinger i Norge Antall par og flokker i Norge, inkludert grenserevir Figur 1: Utvikling i antall par og flokker av ulv i henholdsvis helnorske revir og inkludert grenserevir, hvor grenseflokker teller med en faktor på 0,5. Det vises også hvor mange av kjente helnorske revir som har født valpekull. Figuren inkluderer både revir med og uten yngling i det aktuelle året. I henhold til gjeldende kunnskap om den samlede belastning ulvebestanden utsettes for jf. naturmangfoldloven 10, er det i perioden fra 1. oktober 2016 (start på lisensfellingsperioden 2016/2017) til dags dato registrert 14 døde ulver i Norge, samtlige utenfor ulvesonen ( Ulverevir i Norge og grenseområder (2016/2017) med oppdatert informasjon pr. 8. september 2017 Følgende er basert på endelig bestandsstatusrapport av 1. juni 2017, komplettert med informasjon om registrering av ulvevalper etter 31. mars 2017 (slutten av overvåkingsperioden). Neste overvåkingsperiode starter 1. oktober Dette er kunnskap som foreløpig legges til grunn i forhold til vurderingen av oppnåelse av bestandsmålet inneværende ynglingsperiode (valpekull født 2017, overvåkingsperiode 2017/2018), og innenfor neste ynglingsperiode (valpekull født 2018, overvåkingsperiode 2018/2019). 5

6 Helnorske ulverevir 2016/2017 Aurskog Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (3 ulver). Siden 2010/2011 har det vært registrert ulv i Aurskogreviret hvert år med unntak av 2013/2014 og 2014/2015. Paret som ble registrert i 2015/2016 er et nytt par. Både tispen og hannen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisienten er 0,307. Julussa (omfattet av rovviltnemndenes vedtak) Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (8 ulver) delvis utenfor ulvesonen. Julussareviret ble registrert i Norge første gang 2002/2003 med et revirmarkerende par. Reviret har vært okkupert siden da med flere ulike parkonstellasjoner og det har blitt dokumentert yngling hvert år mellom 2003/2004 til 2008/2009. Etter et par år med kun revirmarkerende par har det vært dokumentert yngling hvert år siden 2011/2012 da forrige parkonstellasjon ble registrert sammen for første gang (tispen ble registrert i reviret første gang året før). Reviret har hatt hele sitt leveområde i Norge siden 2003/2004. Forrige ledertispe er mor til valpekullet født i 2016, men har ikke blitt påvist i registreringsperioden 2016/2017. Nåværende tispe er datter (F2) til forrige tispe, mens hannen, som også er far til nåværende tispe, har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisient er 0,400. Letjenna Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (6 ulver). Letjennareviret ble registrert første gang vinteren 2011/2012 som revirmarkerende par som en følge av oppsplitting av Julussareviret. I 2012/2013 ble det dokumentert yngling i reviret, men med en ny hann. Denne parkonstellasjonen er også den nåværende paret. Det har blitt født valper i reviret hvert år etter det. Reviret har hatt hele sitt leveområde i Norge alle år de har blitt registrert. Tispen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant, mens hannen er en F2. Innavlskoeffisient er 0,225. En observasjon av valper innenfor leveområdet (med bildedokumentasjon) fra august ble meldt inn til direktoratet i begynnelsen av september, men er umulig å verifisere eller stedfeste kun ut fra bildedokumentasjonen. Osdalen (omfattet av rovviltnemndenes vedtak) Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (10 ulver) hovedsakelig utenfor ulvesonen. Det ble registrert ulv innenfor reviret første gang vinteren 2005/2006, men parkonstellasjonen som var der ble tatt ut i Det ble på nytt registrert et revirmarkerende par i området i 2014/2015 og dette er den fjerde og seneste parkonstellasjonen i samme område. Både tispen og hannen er en F2. Innavlskoeffisienten er 0,229. 6

7 Informasjon i forkant av registreringsperioden 2017/2018: Minst 2 ungulver har vandret ut av reviret (1 til Sverige, 1 lengre sør i ulvesonen). Valpekull født i 2017 er påvist ved hikontroll (7 valper). Mangen Status 2016/2017: Familiegruppe uten yngling (3-4 ulver). Mangenreviret ble registrert første gang vinteren 2013/2014 som usikkert revirmarkerende par. Følgende vinter ble de registrert som revirmarkerende par. Yngling ble påvist første gang i 2015/2016. Siste vinter ble det dokumentert ny hann i reviret. Leveområdet har vært i sin helhet i Norge de årene reviret har blitt registrert. Tispen er en F2 og hannen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisient er 0,249. Flisdalen Status 2016/2017: Revirmarkerende par. Oppdaget første gang i 2014/2015 og ble da registrert som revirmarkerende par med leveområde i både Sverige og Norge (grenserevir). Det ble født valpekull i reviret i 2015, men ikke i Tispen er en F2, mens hannen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisient er 0,236. Gräsmark Status 2016/2017: Revirmarkerende par. Gräsmarkreviret ble først registrert i Norge vinteren 2012/2013 som revirmarkerende par i grenserevir delt mellom Norge og Sverige. Reviret har blitt påvist som grenserevir hvert år etter det med unntak av de to siste årene da hele revirets leveområde var i Norge. Samme hann har vært i reviret siden 2012/2013 mens nåværende tispe ble registrert først i 2015/2016. Det har ikke blitt dokumentert yngling i reviret siden første registrering, og yngling er ikke sannsynlig for Tispen er en F3 mens hannen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisienten er 0,252. Hobøl Status 2016/2017: Revirmarkerende par. Reviret ble først registrert sesongen 2016/2017 da to ulver ble fotografert av NINAs viltkamera. Reviret ble først etablert i 2014/2015 da en tispevalp vandret ut fra Østmarkareviret og ble stasjonær i området. Året etterpå, etter at lederhannen i Østmarka ble skutt, vandret en hannvalp født i Østmarka i 2015 ut fra fødselsreviret og etablerte seg sammen med tispen i reviret. Både tispe og hann har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant og er nært beslektet. Innavlskoeffisienten er 0,416. 7

8 Kynna Status 2016/2017: Revirmarkerende par. Det ble registrert ulv i Kynnareviret første gang vinteren 2004/2005, og reviret har blitt registrert hvert år etter det. Det ble registrert yngling i reviret 2008/2009 til 2010/2011 da tispen gikk sammen med en immigranthann. Året etterpå ble hannen utskiftet med nåværende hann og ingen yngling har blitt registrert i reviret etter det. En ny tispe ble registrert i reviret i 2015/2016. Siden vinteren 2011/2012 har reviret hatt hele leveområdet i Norge, samt status revirmarkerende par. Både tispen og hannen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisienten er 0,305. Informasjon i forkant av registreringsperioden 2017/2018: Det er observert valper innenfor leveområdet til reviret ved et tilfelle i sommer. Valpene ble fotografert uten foreldredyr tilstede, og analyse av DNA-prøver som ble innsamlet på plassen har foreløpig kun identifisert lederparet. Østmarka Status 2016/2017: Revirmarkerende par. Østmarkareviret ble først registrert vinteren 2012/2013 som revirmarkerende par. Vinteren 2013/2014 ble kun hannen og valpene registrert (familiegruppe med yngling). Hannen dannet nytt par med en av sine døtrer og det ble dokumentert yngling også vinteren 2014/2015. Tispen ble skutt i nødverge oktober 2015 og hannen ble avlivet grunnet skabb i januar Det ble dokumentert at valper ble født i reviret i 2015, og overvåkingen i reviret i slutten av overvåkingsperioden 2015/2016 viste at to ulver fortsatt var i reviret, en tispe og en hann fra valpekullet som ble født i Kun tispen ble påvist i begynnelsen av registreringsperioden 2016/2017 og i januar fikk hun selskap av en ung hannulv fra Slettåsreviret. Tispen er avkom fra en far-datter parring og har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Hannen er F3. Innavlskoeffisienten er 0,236. Informasjon i forkant av registreringsperioden 2017/2018: Det er påvist valper i reviret i sommer etter at de ble fanget på viltkamera. Grenserevir 2016/2017 Juvberget Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (8 ulver). Det ble registrert ulv i Juvberget første gang i 2011/2012, da som revirmarkerende par. Med unntak av 2013/2014 har reviret blitt registrert hvert år. Det ble registrert en helt ny parkonstellasjon (ny tispe og ny hann) i 2015/2016 da det også ble registrert første yngling i reviret. Både tispen og hannen er F2. Innavlskoeffisienten er 0,317. Magnor Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (5 ulver). Magnor ble registrert for første gang i 2016/2017 da reviret ble påvist som familiegruppe med yngling. Det var indikasjoner på ett mulig nytt par i området i 2015/2016 uten at det kunne verifiseres. Både tispe og hannen er en F3. Innavlskoeffisienten er 0,207. 8

9 Rotna Status 2016/2017: Familiegruppe uten yngling (3 ulver). Det har vært registrert ulv i Rotnareviret hvert år siden vinteren 2003/2004 og nåværende parkonstellasjon (tispe og hann) ble registrert for første gang i 2008/2009. Det har blitt dokumentert yngling i reviret hvert år siden vinteren 2009/2010. Reviret har hatt leveområde som omfatter både Norge og Sverige i samme periode. Både tispen og hannen har mer enn tre generasjoner til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisienten er 0,274. Skillingmark Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (7 ulver). Det har blitt registrert ulv i Skillingmarkreviret siden vinteren 2014/2015. Det ble dokumentert valpekull før første gang vinteren 2016/2017. Både tispen og hannen er F2, men er søsken. Innavlskoeffisienten er 0,354. Skugghöjden Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (5 ulver). Skugghöjden ble registrert som helsvensk familiegruppe i 2015/2016. Tispen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant, mens hannen er en F1. Innavlskoeffisienten er 0,152. Slettås (omfattet av rovviltnemndenes vedtak) Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (8 ulver). Slettåsreviret ble registrert første gang vinteren 2009/2010 som revirmarkerende par. Siden 2010/2011 har det blitt registrert yngling i reviret hvert år. Samme tispe har vært i reviret i hele perioden, mens nåværende hann ble registrert i reviret første gang 2012/2013. Reviret ble registrert som grenserevir i 2013/2014 og 2014/2015, med majoriteten av leveområdet i Norge. Tispen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant mens hannen er en F2. Innavlskoeffisienten er 0,298. Informasjon i forkant av registreringsperioden 2017/2018: Minst 3 ungulver har vandret ut av reviret (samtlige til Sverige, hvorav en ble avlivet på skadefelling). Valpekull født i 2017 er påvist ved hikontroll (5 valper). Varåa Status 2016/2017: Familiegruppe med yngling (5-8 ulver). Det revirmarkerende paret i Varåareviret ble først registrert vinteren 2015/2016 med hele sitt leveområde i Norge. Tispen er en F3 mens hannen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Innavlskoeffisienten er 0,238. 9

10 Boksjø Status 2016/2017: Revirmarkerende par. Registrert for første gang i 2016/2017. Tispen er en F2 og hannen er en F3. Innavlskoeffisienten er 0,156. Fulufjellet Status 2016/2017: Revirmarkerende par. Registrert for første gang i 2016/2017. Tispen er en F2 avkom fra Julussa, og hannen er en F3. Innavlskoeffisienten er 0,220. Informasjon i forkant av registreringsperioden 2017/2018: Valper ble påvist tidligere i sommer. Rømskog Status 2016/2017: Revirmarkerende par Registrert for første gang i 2016/2017. Både tispen og hannen er F3. Innavlskoeffisienten er 0,233. Elgklinten Status 2016/2017: Øvrig stasjonær - yngling (2 ulver). Påvist yngling i 2016 ved at det ble dokumentert DNA-funn fra ett foreldredyr (tispen) og én valp, men ingen inntakt familiegruppe kunne påvises i løpet av registreringssesongen. Registrert for første gang i 2016/2017. Innavlskoeffisienten er 0,253. Om genetikk og ulovlig uttak av ulv I følge retningslinjene til rovviltforskriften har forvaltningsmyndigheten et handlingsrom innenfor intervallmålet, når vedtak om uttak skal fattes. Forhold som genetikk (innavlsnivå) og omfang av ulovlig uttak i ulvebestanden skal vurderes i denne sammenhengen. En rapport fra Skandulv (Skandinaviske ulveforskningsprosjektet) fra 2008 har estimert at ca. halvparten av all dødelighet i bestanden er forårsaket av ulovlig uttak. Ulovlig uttak forekommer også i den norske ulvebestanden, og har blitt påvist både i 2014 og Den skandinaviske ulvebestanden er relativt liten og isolert. Små og isolerte bestander har økt risiko for å dø ut på grunn av genetiske forhold. Ulvebestanden er også etablert av få individer, hvilket har ført til en høy innavlsgrad, og gjennomsnittlig innavlskoeffisient er beregnet til ca. 0,23 for vintersesongen 2016/2017. To søsken vil ha en innavlskoeffisient på 0,25, hvilket tilsier at ulvene i den skandinaviske ulvebestanden i gjennomsnitt er omtrent like nært beslektet som helsøsken. Høy innavlsgrad medfører tap av genetisk variasjon som kan føre til blant annet innavlsdefekter og 10

11 innavlsdepresjon. Dette vil fremfor alt påvirke ulvebestanden i et langsiktig perspektiv, men innavlsrelaterte defekter, blant annet sterilitet, har blitt dokumentert i bestanden. Ny forskning viser også at førstegenerasjonsavkom til finsk-russiske immigranter lykkes bedre i reproduksjonen og har både dobbelt så stor sjanse til å finne en partner og 2,5 ganger høyere ynglesuksess sammenlignet med innavlede ulver (Åkesson m. fl. 2016). Innavlsproblematikken er en av de store utfordringene i forvaltningen av den skandinaviske ulvebestanden, og påfyll av nye gener inn i bestanden ved etablering av immigranter fra den finskrussiske bestanden har stor betydning for den skandinaviske bestandens overlevelse i et langsiktig perspektiv. Det norske Miljøverndepartementet (nåværende Klima- og miljødepartementet) og det svenske Miljødepartementet (nåværende Energi- og miljødepartementet) etablerte derfor en avtale om samarbeid i forvaltning av genetisk viktige ulver i Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet) og svenske Naturvårdsverket utarbeidet i etterkant av dette felles retningslinjer for forvaltning av genetisk verdifulle individer i den skandinaviske ulvepopulasjonen. Av den felles avtalen framkommer det at genetisk viktige ulver defineres som innvandrende ulver fra østlige populasjoner (immigranter - omtalt som F0), og identifiserte førstegenerasjonsavkom til immigranter (omtalt som F1). Disse to kategoriene skal så langt mulig unntas fra skadefelling og lisensfelling. Avkom til F1 ulver (omtalt som F2) og deres avkom (F3) er ikke å anse som genetisk viktige individer etter denne definisjonen, men kan likevel bidra til en bedret genetisk tilstand i ulvebestanden. Over tid, uten tilførsel av nye gener fra nye immigranter, vil den relative effekten forsvinne. Beregninger viser at minst en immigrant per generasjon (5-års periode) trengs for å opprettholde og bedre innavlsgraden i den skandinaviske bestanden. Konsekvensen av en lavere innvandringstakt er at den skandinaviske ulvebestanden må forvaltes på et høyere bestandsnivå for å motvirke de negative genetiske effektene (beregnet til minst 1700 individer i Sverige). Tap av genetisk variasjon og sjeldne alleler vil forekomme innad i en bestand over tid, selv uten felling. Hvis det er kontinuerlig påfyll fra andre deler av en metapopulasjon eller andre populasjoner, vil dette i varierende grad motvirkes. Uttak av individer fra en bestand vil bidra til å ta ut genetisk variasjon, og det finnes alltid en risiko for at sjeldne alleler går tapt. Ved å skjerme genetisk viktige individer (F0 og F1), kan en selektiv jakt bidra til å bedre gjennomsnittlig innavlsgrad i den skandinaviske ulvebestanden. Det er dog viktig i denne sammenheng å påpeke at hvis F0 og F1 individer forsvinner fra populasjonen (alder/går ut av reproduksjon) så vil F2 individer få en større betydning i å opprettholde genetisk variasjon i bestanden. Miljødirektoratet viser til at det har vært registrert fem F0 individer som har bidratt inn i den Skandinaviske populasjonen ved reproduksjon etter 2008 (Kynna 2, Galven, Tiveden-paret og Tunturi). Totalt 20 F1 individer har bidratt inn i den skandinaviske populasjonen ved reproduksjon etter 2008, hvorav tolv avkom fra Kynna 2 og åtte fra Galven/Prästskogen. Generelt om bestandsintervall, kvotestørrelse og felling av hele revir I vurdering om fastsettelse av kvote innenfor ulvesonen, skal det også avgjøres om kvoten gjelder hele/deler av ulvesonen, eller om den skal rettes mot spesifikke revir med en kvote som tillater uttak av hele det utpekte reviret. Erfaring fra lisensjakt på ulv i Sverige tilsier at kvote som rettes mot spesifikke revir er å foretrekke. Dette vil også forenkle oppfølging av uttak i forhold til bestandsmåloppnåelsen. I områder med ulverevir og revirmarkerende ulvepar vil det være 11

12 konkurranse om best egnede revir, slik at ulver i grenseområder raskt vil bevege seg inn i etablerte revir dersom de revirmarkerende dyrene tas ut. Dette medfører at dyr som opprinnelig har tilhold i andre tilgrensende revir vil kunne felles. Miljødirektoratet viser for øvrig til bilag A i Sand m. fl ( orter/sand-et-al-2014-beskattning-av-den-svenska-vargpopulationen-2015.pdf). Uttak av revirmarkerende par og voksne lederdyr i familiegrupper vil ta ut reproduksjonspotensialet i det aktuelle området innenfor kommende yngleperiode, noe som vil påvirke sannsynligheten for bestandsmåloppnåelsen til neste år. Hvor stor innvirkning dette vil ha er vanskelig å estimere da små bestander er særlig utsatt for tilfeldig variasjon i hvor mange kull som fødes og hvor. Det vil også være avhengig av hvor raskt etter uttak nye ulver etablerer seg i reviret. En faglig tilrådning om kvotevedtak skal vurdere sannsynligheten for at bestandsmålet vil oppnås også etter neste yngling. Når det gjelder sannsynligheten for å nå målet etter endt lisensfelling og etter neste yngling, er det relevant å se på de ulike familiegruppene og revirmarkerende parenes historikk (produktivitet og områdebruk) og genetiske status. Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratets faglige tilråding i denne saken avgrenser seg til å vurdere ulvebestandens status og forventede utvikling i region 4 og 5, og vurdere sannsynligheten for om bestanden etter neste års yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet i regionen. Bestandsmålet for ulv er fastsatt som ett intervallmål som gir forvaltningsmyndighetene et handlingsrom når vedtak om uttak skal fattes. Miljødirektoratet legger etter en samlet vurdering til grunn at ulvebestanden i dagens situasjon bør forvaltes slik at bestanden er i øvre del av intervallet. Dette begrunnes hovedsakelig med den genetiske situasjonen i bestanden. Små og isolerte bestander har økt risiko for å dø ut på grunn av genetiske forhold. Ulvebestanden er også etablert av få individer, hvilket har ført til en høy innavlsgrad, og gjennomsnittlig innavlskoeffisient for 2016/2017 er beregnet til ca. 0,23. Avdekkede tilfeller av ulovlig uttak de siste årene underbygger også vurderingen av at bestanden forvaltes i øvre del av intervallet. Den 20. desember 2016 avgjorde Klima- og miljødepartementet klager på rovviltnemndene i region 4 og 5 sitt vedtak om lisensfelling av ulv i tre utpekte revir innenfor ulvesonen samt innenfor Osdalsreviret. Departementet omgjorde nemndenes vedtak på bakgrunn av utilstrekkelig omfang av skadepotensiale og mulighet for andre forebyggende tiltak, jf. naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b. Klima- og miljødepartementet har etter klagebehandlingen endret rovviltforskriften slik at rovviltnemndene kan behandle spørsmålet om lisensfelling ut fra flere hensyn enn tidligere. Det kan nå tillates lisensfelling for å ivareta det som etter naturmangfoldloven kvalifiserer som allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Dette er i samsvar med Stortingets vedtak 25. april 2017 hvor de ber regjeringen om å endre rovviltforskriften slik at naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b inngår som del av hjemmelsgrunnlaget for betinget skadefelling og lisensfelling av ulv, og at naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav c inngår som del av hjemmelsgrunnlaget for lisensfelling av ulv. Departementet har uttalt at hvilke 12

13 konsekvenser denne endringen vil få i den praktiske forvaltningen, vil måtte avklares når de enkelte vedtak skal fattes. Miljødirektoratet har ikke gjort en nærmere rettslig vurdering av rekkevidden av den utvidede hjemmelen for lisensfelling av ulv i naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b og c i denne tilrådningen. Dette fordi bruken av bokstav c er et helt nytt hjemmelsgrunnlag som er nært knyttet opp til Stortingets innstilling og som reiser spørsmål om tolkningen av loven og betydningen av etterfølgende lovgiveruttalelser. Vi anser at departementet er nærmest til å vurdere disse rettslige spørsmålene. Vurderingene knyttet til den forventede utviklingen av ulvebestanden i regionen tar utgangspunkt i at vedtatt kvote effektueres. I denne sammenheng er det viktig å klargjøre at bestandsstatusen som er sammenstilt i rapport 1. juni 2017, baseres på valpekull født i 2016 som har overlevd slik at de kan spores i registreringssesongen 2016/2017. Det er nå født valpekull i 2017 som vil spores under registreringssesongen 2017/2018 og rapporteres til 1. juni Dette medfører at bestandsmåloppnåelsen i forhold til valpekull som er født, sporet og som rapporteres i juni 2018, vil være upåvirket av effektuering av lisensfellingskvoten. Det Miljødirektoratet tar stilling til i sannsynlighetsvurderingen, er hvilke konsekvenser gjennomføringen av lisensfelling i 2017/2018 medfører for potensiale for reproduksjon våren 2018, som da vil bli registrert vinteren 2018/2019 og rapportert 1. juni Lisensfelling utenfor ulvesonen og de etablerte revir Rovviltnemndenes vedtak om kvote for lisensfelling av ulv på inntil 12 ulver utenfor ulvesonen er begrunnet med at tiltaket skal avverge alvorlig skade på husdyr og tamrein i de deler av regionene som ligger utenfor ulvesonen og utenfor de leveområder som brukes av Osdals- og Julussareviret. Miljødirektoratet vurderer at denne delen av lisensfellingskvoten hovedsakelig innretter seg mot enslige streifdyr av ulv, hvor uttaket i svært liten grad påvirker bestandsmåloppnåelsen. Dette skal ikke tolkes som at uttaket ikke har noen betydning for bestanden som helhet, da alt uttak i Skandinavia nødvendigvis har en effekt når en ser på den samlede belastningen for ulvebestanden. På bakgrunn av kvotestørrelsen for lisensfellingsperioden 2016/2017 i region 4 og 5 utenfor etablerte revir (5+3+2), samt antall ulv felt på lisensfelling (7) og total avgang av ulv som er belastet lisensfellingskvoten (11), mener Miljødirektoratet at kvotestørrelsen som er vedtatt av nemndene er realistisk sett i forhold til hvor mange ulver som kan felles. Dersom det i år forekommer færre utvandrende individer enn i fjor innenfor samme tidsperiode, så vil heller ikke hele kvoten bli effektuert. Miljødirektoratet viser til et utfyllende og grundig saksframlegg i sekretariatets innstilling til rovviltnemndenes møte 23. juni I sekretariatets innstilling gis det en beskrivelse av skadebildet på sau og tamrein forårsaket av ulv fram til I løpet av beitesesongen 2017 er det påvist 183 sau og lam tapt til ulv i region 4 og 5. Det er ikke påvist tap av tamrein til ulv så langt i år. Miljødirektoratet vurderer at den kvote som er vedtatt for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen og de etablerte revir i region 4 og 5, ikke er til hinder for å nå bestandsmålet etter endt lisensfelling. 13

14 Lisensfelling innenfor ulvesona og etablerte revir - generelt om kvotens størrelse og antall revir Sekretariatene i rovviltnemndene anbefalte felling av to av fire av de helnorske revirene med yngling i 2016 (Julussa og Osdalen) med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav c. Rovviltnemndene i region 4 og 5 valgte i tillegg å fatte vedtak om lisensfelling innenfor Slettåsreviret, med hjemmel i 18 første ledd bokstav c. Kvoten ble satt til inntil 8 ulver per revir, totalt 24 ulver. Totalt vedtatt lisensfellingskvote på ulv i region 4 og 5 er dermed 36 ulver. Rovviltnemndenes kvote innenfor hvert revir er satt med hensyn til et antatt antall ulver som kan være i reviret i lisensfellingsperioden. Vurdering om bestandsmåloppnåelse etter endt lisensfelling Overvåkingsresultatet presentert i endelig statusrapport pr. 1. juni 2017 viser de revir som har produsert valper i 2016 og revirmarkerende par oppdaget i løpet av overvåkingsperioden 1. oktober 2016 til 31. mars Antall valpekull født i 2017, utvandring, innvandring og nye pardannelser er per dags dato ikke fullstendig kjent, og vil ikke være helt kjent før etter avsluttet lisensfelling i Endelig bestandsstatusrapport pr. 1. juni 2017 samt foreløpig informasjon om observerte valper i enkelte revir etter 31. mars 2017 er lagt til grunn for vår faglige tilrådning. Da overvåkingsperioden ikke har begynt, må en sannsynlighetsvurdering legges til grunn for hvor mange valpekull som kan ha blitt født i 2017, hva som gjenstår etter endt lisensfelling, og også betydningen for neste yngleperiode (mai/juni 2018). Dersom en skal legge til grunn potensialet for reproduksjon, altså om samtlige familiegrupper og revirmarkerende par som ble registrert i 2016/2017 produserer valpekull i 2017 som overlever til å registreres vinteren 2017/2018, vil dette resultere i 10 helnorske- og 11 grenserevir med ynglinger, tilsvarende 15,5 ynglinger (grenserevir regnes med faktor 0,5). Dette forutsetter at samtlige revirers områdebruk er uendret fra 2016/2017. Ulvenes revirstørrelse og ulvesonens utforming tilsier at det er små marginer om et ulverevir er helnorsk, grenserevir eller helsvensk i denne delen av den skandinaviske ulvebestanden. Historikken viser også at revirene endrer utforming og størrelse mellom år, og revir som er helnorske ett år, kan være grenserevir året etter. Dette er en utfordring når vi skal vurdere sannsynligheten for at bestandsmålet nås kommende år. Før overvåkingsperioden 2017/2018 sin oppstart er det observert valpekull i Osdalen-, Slettås-, Østmarka-, Kynna- og Fulufjell-reviret som er født i 2017 (3 sannsynlige helnorske og 2 sannsynlige grenserevir). Av nåværende revir i Norge, er det Osdalen, Slettås, Julussa og Letjenna som over lenger tid regelmessig har produsert valpekull som har overlevd til overvåkingsperiodens oppstart og teller med i bestandsmålet. Av disse er det kun Osdalen, Letjenna og Julussa som samtlige år har hatt hele leveområdet i Norge. Letjenna har produsert valper hvert år de siste fire årene og Slettås i nåværende og tidligere konstellasjon har produsert valper hvert år siden 2010/2011. Osdalen i nåværende parkonstellasjon har kun vært etablert i området siden 2014/2015, men har produsert valper hvert år de siste årene. Det er påvist valper i Osdalen og Slettås i 2017 ved hikontroll. Resterende revir som ble påvist i Norge i registreringsperioden 2016/2017 har vært ustabile i forhold til områdebruk og reproduksjon. Dersom rovviltnemndenes vedtak effektueres vil tre familiegrupper fjernes fra den norske bestanden, inkludert ett grenserevir. De aktuelle revirene er blant de mest stabilt reproduserende revirene i Norge, og det er større usikkerhet knyttet til de gjenstående revirenes reproduksjon. 14

15 Ovenstående gjennomgang har kun tatt hensyn til reproduksjonshistorikk og områdebruksvariasjoner. I tillegg er små bestander som den skandinaviske ulvebestanden i høy grad utsatt for tilfeldig variasjon i den årlige reproduksjonen, noe som ytterligere bidrar til usikkerhet i sannsynlighetsvurderingen av om bestandsmålet vil nås også neste år. Miljødirektoratet viser i denne forbindelse til forrige års faglige tilrådning (brev av 25. november 2016). Bestandsstatus som lå til grunn for lisensfellingsvedtak i region 4/5 for lisensfellingsperioden 2015/2016 var 7 helnorske ynglinger og 4 ynglinger i grenserevir (bestandsstatus 9 ynglinger). I faglig tilrådning 25. november 2016 skrev direktoratet følgende om potensiale for yngling i 2017: "Hvis alle familiegrupper og revirmarkerende par som ble registrert i 2015/2016 produserer valpekull i 2016 som overlever til å registreres vinteren 2016/2017, ville dette resultere i 11 helnorske- og 5 grenserevir med ynglinger, tilsvarende 13,5 ynglinger (grenserevir regnes med faktor 0,5)". Faktisk antall påviste ynglinger 2016/2017 var 4 helnorske revir og 7 grenserevir, tilsvarende 9,5 ynglinger i Norge. Dette var fortsatt over vedtatt bestandsmål, men likevel en reduksjon i antall helnorske revir fra foregående år. Det var også betydelig lavere enn forventet ut fra potensialet. Reduksjonen i bestanden skjedde uten uttak av revirer på lisensfelling etter at Klima- og miljødepartementet 20. desember 2016 omgjorde nemndenes vedtak og avlyste lisensfellingen innenfor fire utpekte revir. Dette understreker hvor stor betydning tilfeldige variasjoner i reproduksjonssuksess, overlevelse og områdebruk kan ha for bestandsoppnåelsen i enkelte år. Av ytterligere betydning for sannsynlighetsvurderingen, er at det ikke vil være før etter overvåkingen 2017/2018 vi vil ha fasiten på hva konsekvensene hadde blitt dersom nemndenes vedtak hadde blitt effektuert vinteren 2016/2017. Miljødirektoratet konstaterer at det er betydelig usikkerhet knyttet til sannsynligheten for at det fødes tilstrekkelig med valpekull i 2018 for å oppnå bestandsmålet etter endt lisensfelling 2017/2018 dersom vedtaket om felling av de tre aktuelle revirene effektueres. Dette særlig med hensyn til antall revir, men også hvilke revir, som er formål for lisensfellingen. Totalt antall ynglinger er en del av vurderingen av oppnåelse av bestandsmålet, men en forutsetning for at bestandsmålet nås er at det fødes valpekull innenfor minst 3 av ulverevirene med helnorsk tilhold. Konsekvensen av effektuering av nemndenes vedtak for lisensfellingen 2017/2018 er at bestandsmåloppnåelse i større grad vil være avhengig av reproduksjonssuksessen og overlevelsen i mer sørlige revir, hvor denne i langt mindre grad har vært regelmessig eller stabil. Miljødirektoratet vurderer at reproduksjonssuksessen og overlevelsen i den sørlige delen av bestanden bør utvise større stabilitet før det legges opp til store uttak av den delen av bestanden som per dags dato i størst grad bidrar til oppnåelse av bestandsmålet i Norge. I forvaltning av små bestander av truede arter bør det unngås å forvalte arten på en måte som legger opp til periodevise store uttak i bestanden, på bakgrunn av at små bestander allerede er utsatt for tilfeldige variasjoner som kan skape store svingninger i bestanden. Dersom et stort uttak sammenfaller med en tilfeldig nedgang kan dette medføre uforutsette konsekvenser. Store uttak kan også være problematisk med hensyn til innavlsgraden i bestanden over tid, hvis ikke tilstrekkelig hensyn tas til genetiske forhold når revir utpekes som aktuelle for uttak. Innavlskoeffisient i ulike parkonstellasjoner er i stor grad kjent og bør vektlegges i slike vurderinger. 15

16 Det er også ønskelig å legge opp til en forvaltningsstrategi som gir de beste forutsetningene for at bestandssituasjonen tilsier at forvaltningsmyndigheten stabilt kan ligge på regionale myndigheter og ikke må flyttes mellom sentrale og regionale myndigheter mellom ulike år. En slik strategi bør gi de langsiktig beste forutsetningene for måloppnåelse i forhold til biologiske og økologiske- så vel som samfunnsmessige- og konfliktdempende hensyn. Miljødirektoratet anser det også av betydning at direktoratet gjennomfører en vurdering av den samlede belastningen på bestanden, dersom den totale lisensfellingskvoten som vedtatt av de regionale rovviltnemndene effektueres. Total vedtatt kvote av de regionale rovviltnemndene i Norge er 50 ulver i fellingsperioden 2017/2018. I forhold til den totale skandinaviske bestanden er det også relevant å se på fellingskvoten som fastsettes i Sverige for å vurdere det totale uttaket og samlet belastning for bestanden. Fellingskvotene i Sverige fastsettes i løpet av september måned og er foreløpig ikke kjent. Sett hen til historikken over vedtatte regionale lisensfellingskvoter på ulv og hvor stor andel av kvotene som faktisk belastes, så er det ikke sannsynlig at de regionale kvotene utenfor region 4 og 5 effektueres i sin helhet. Likevel er det totalt sett lagt opp til et betydelig uttak av ulvebestanden. Vi viser i den forbindelse også til faglig tilrådning for lisensfellingskvote på ulv innenfor region 3 i 2017/2018, der hensyn til krav om uttak av restkvoter er nevnt. Miljødirektoratet konstaterer at det er betydelig usikkerhet knyttet til sannsynligheten for at det fødes tilstrekkelig med valpekull i 2018 for å oppnå bestandsmålet etter endt lisensfelling 2017/2018 dersom vedtaket om felling av de tre aktuelle revirene effektueres. Miljødirektoratet vil derfor anbefale at den kvote som er vedtatt for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen og etablerte revir, reduseres med ett revir. Dette med bakgrunn i oppdatert bestandsstatus pr i dag. En oppdatert bestandsstatus i november vil kunne redusere denne usikkerheten. Hvis endelig vedtak om felling berører familiegrupper som har revir både i Norge og Sverige, bør svenske myndigheter kontaktes. Justering av kvoter og fellingsområder innenfor ulvesonen/etablerte revir Miljødirektoratet legger til grunn at endelig vedtak om lisensfelling innenfor etablerte revir retter seg entydig mot å felle ulver tilhørende revirene, herunder revirmarkerende voksne ulver og avkom av disse som fortsatt befinner seg i reviret i fellingsperioden. Miljødirektoratet mener det er viktig at det tas hensyn til at ulver vandrer inn i området i løpet av fellingsperioden fra omkringliggende revir eller ved naturlig innvandring fra andre områder, og at det ved klagebehandlingen fastsettes et konkret tall for antall ulv som kan felles i de enkelte revir basert på best mulig kunnskap på tidspunktet for endelig klagebehandling. Videre finner Miljødirektoratet at det er viktig for fellingens legitimitet at fylkesmannen før lisensfelling starter etablerer grenser for de enkelte revir som er aktuelle for lisensfelling. Dersom det i løpet av fellingsperioden fremkommer ny informasjon om det faktiske antall i hvert revir eller revirutbredelse, kan fylkesmannen endre fordelingen av samlede antall dyr som kan felles eller konkret avgrensning av hvert revir. Vi legger videre til grunn at når fastsatt kvote er felt i det enkelte revir, stanses lisensfellingen i det aktuelle reviret. Neste overvåkingsperiode starter 1. oktober Dette betyr at vi i november vil kunne ha ny informasjon for enkelte av revirene. På det tidspunktet vil vi med større grad av sikkerhet kunne 16

17 vurdere om yngling har foregått i I tillegg kan nye revir ha kommet til. Dette er kunnskap som bør legges til grunn i vurderingene av potensialet for ynglinger i Miljødirektoratet vil derfor tilrå at en oppdatert bestandsstatus i november legges til grunn før endelig vedtak fattes om lisensfelling innenfor ulvesonen. Ytterligere informasjon om bestandsstatus vil også tilflyte i perioden fram til fellingsperiodens start 1. januar og under pågående lisensfelling. Vi tilrår at fylkesmannen, jf. rovviltforskriften 14, løpende vurderer revirgrenser og kvotefordeling mellom revir innenfor rammer satt av Klima- og miljødepartementet ved klageavgjørelsen. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Yngve Svarte Avdelingsdirektør Susanne Hanssen fung. seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Rovviltnemnda i region 5 v/fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Rovviltnemnda i region 4 v/fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Østfold Postboks Moss Vedlegg 1 Vedlegg 1 Uttalelse faglig tilrådning lisensfelling ulv