Hva ønsker vi å oppnå med de nye programmene?

Transkript

1 Hva ønsker vi å oppnå med de nye programmene? Bachelorprogrammet: Fra PSIs årsplan og (hovedsakelig) fra PSIs strategidokument: Ba-graden skal kvalifisere til et MA-løp, samt gi en generell innføring i psykologi som kan komme til nytte for dem som arbeider innen forvaltning, næringsliv, undervisning, helsesektoren o.l. Fokus på lærings- og læringsmiljøtiltak for å motvirke frafall blant førsteårsstudentene Gjennomstrømmingen skal økes og frafallet skal reduseres til under 50 % på BA Studentbarometeret for 2015 viser at det sammenliknet med andre studiesteder er et forbedringspotensial i studentenes opplevelse av studiekvaliteten på alle våre studieprogrammer, særlig på MA- og BA-løpene Følge opp rapporten som foreslår endringer på bachelorprogrammet Det skal tilrettelegges for økt internasjonalisering, blant annet gjennom langsiktige samarbeidsavtaler med utenlandske utdanningsinstitusjoner om undervisning og studentutveksling Det skal bygges inn mekanismer for fleksibilitet innenfor alle programmer som muliggjør rom til nødvendig tilpasning til endrede behov i samfunnet Det er potensiale for økt variasjon i undervisningsformene Jobbe for økt og variert bruk av digitale lærings- og eksamensformer Utvalgte innspill fra den eksterne komiteen: Bachelor- og masterprogrammene har delvis overlappende struktur og begge har betydelige innslag av valgfrihet for studentene. Verdien av slik valgfrihet er åpenbar, men dette må veies mot hensynet til klar progresjon fra første til andre syklus og mulighetene for å koordinere emneplanleggingen på de to nivåene. Denne komiteen anbefaler derfor PSI å samstemme studieløpene på bachelor og master. Kommuniserer tydeligere egenarten ved bachelor- og masterprogrammene og den særskilte kompetansen disse programmene gir PSI's interne BA-utvalg har foreslått å kutte i antallet tilbudte emner og å redusere antallet fordypningsløp til fire, blant annet for å redusere sårbarheten for selektivt frafall, valgfrie enkeltemner med få studenter og lav undervisningseffektivitet. Denne komiteen støtter begge forslagene Komiteen støtter forslaget om å redusere antallet obligatoriske metodeemner fra 40 til 30 studiepoeng samtidig som man fjerner overlapp, styrker seminarkomponenten og knytter metodeundervisningen tettere til praktisk anvendelse.

2 Masterprogrammet: Fra PSIs strategidokument: Studentbarometeret for 2015 viser at det sammenliknet med andre studiesteder er et forbedringspotensial i studentenes opplevelse av studiekvaliteten på alle våre studieprogrammer, særlig på MA- og BA-løpene Arbeidsledigheten er økende, og det er viktig å utdanne kandidater som har utdanninger som peker mot klare karriereløp Det skjer demografiske endringer: Antallet eldre vil øke sterkt, og det vil komme utfordringer knyttet til migrasjon, flyktninger og integrering MA-kandidatene skal utdannes med en høy teoretisk, empirisk og metodisk kompetanse, og med en profil som tydeliggjør deres kompetanse og relevans for arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt Frafallet skal reduseres til under 10 % på MA og profesjonsprogrammene MA-løpene skal peke mot tydelige karrieremuligheter etter endt utdanning PSI skal ha gjort programendringer som støtter opp om myndighetenes økte satsing innen forebyggende og helsefremmende arbeid, særlig innenfor kommunesektoren Relevant praksisundervisning skal starte tidlig og utgjøre en integrert del av forløpet både på profesjons- og masterprogrammene Det skal bygges inn mekanismer for fleksibilitet innenfor alle programmer som muliggjør rom til nødvendig tilpasning til endrede behov i samfunnet Utvalgte innspill fra den eksterne komiteen: Kommuniserer tydeligere egenarten ved bachelor- og masterprogrammene og den særskilte kompetansen disse programmene gir...tydeliggjør hva studieretningene har felles og artikulerer klarere hvilken særskilt kompetanse hver og en av dem gir sammenliknet med de andre studieretningene og med profesjonsstudiet Gjør framstillingen av læringsmålene for de ulike studieretningene mer formlike, tydeliggjør hva studieretningene har felles, og artikulerer klarere hvilken særskilt kompetanse hver av dem gir sammenliknet med de andre studieretningene og med profesjonsstudiet Vurderer å gjøre ett eller flere substansemner, f. eks. knyttet til forebygging, obligatorisk for alle fordypningene i dagens HUS-master Vurderer å styrke internasjonaliseringen ytterligere ved å tilby flere engelskspråklige emner, legge til rette for praksis i utlandet og ytterligere styrke undervisningen i anvendelse av psykologi for å løse globale utfordringer Klarere formidling av den felles faglige kjernen er også ønskelig for de fire fordypningene som samlet utgjør dagens HUS-master. Læringsutbyttet for hver av dem er konkret beskrevet, men de fire presenteres sekvensielt og uten forsøk på å karakterisere hva som binder dem sammen. Alle de tre studieretningene har praksiselement og gjennomgående god balanse mellom teoretisk og anvendt kunnskap. CN-retningen kan dog formidle tydeligere anvendbarheten på et bredere sett av samfunnsoppgaver enn dem tilknyttet forskning, og også reflektere dette i læringsmålformuleringene. Potensialet for anvendt kognitiv psykologi og nevrovitenskap er stort, f. eks. innen beslutningspsykologi, økonomi og globalt

3 utviklingsarbeid og komitéen anbefaler de studieretningsansvarlige å vurdere om undervisning og presentasjon i større grad bør reflektere slik bredere anvendbarhet. Den interne PSI-evalueringen reiser spørsmålet om AO-masteren bør spisses mer mot bestemte temaer (eksempelvis tilknyttet teknologi eller ledelse og team) hvor PSI er særlig sterke relativt til andre norske universiteter med AO-tunge masterprogrammer. Dagens HUS-master favner meget bredt innen psykologifaget Dersom PSI velger å beholde denne studieretningen i sin nåværende bredde, mener komitéen at helheten bør formuleres tydeligere (se over) og dette bør også reflekteres i emnesammensetningen. I dag er det kun metodeemne som er obligatoriske for alle HUS-studentene. Komitéen anbefaler de programansvarlige å redusere valgfriheten innenfor studieretningen for å gi rom for ett eller flere obligatoriske substansemner, valgt eller utformet med tanke på med bred anvendt relevans for alle de fire fordypningene. Ett eller flere felles substansfag vil styrke helheten i studieretningen og gjøre det lettere å formidle til studenter og arbeidsgivere den særskilte kompetansen alle HUS-kandidater skal ha. Profesjonsprogrammet: Fra PSIs årsplan og (hovedsakelig) fra PSIs strategidokument: PSI skal utdanne psykologer med høy teoretisk forståelse, forskningsmetodisk kompetanse, empirisk kunnskap og praksisferdigheter som er tilpasset dagens og framtidens behov for en generalist innen psykisk helse. PSI skal ha gjort programendringer som støtter opp om myndighetenes økte satsing innen forebyggende og helsefremmende arbeid, særlig innenfor kommunesektoren Sikre flere samarbeidsavtaler om nødvendige praksisplasser med helseforetak og kommunale tjenester Relevant praksisundervisning skal starte tidlig og utgjøre en integrert del av forløpet Det skal tilrettelegges for økt internasjonalisering, blant annet gjennom langsiktige samarbeidsavtaler med utenlandske utdanningsinstitusjoner om undervisning og studentutveksling Det skal bygges inn mekanismer for fleksibilitet innenfor alle programmer som muliggjør rom til nødvendig tilpasning til endrede behov i samfunnet Timeregnskapet indikerer at enkelte faglig ansatte har en noe for stor undervisningsbelastning Belastningen knyttet til psykiske vansker og lidelser (og rusavhengighet) er antatt å øke i årene som kommer Det skjer demografiske endringer: Antallet eldre vil øke sterkt, og det vil komme utfordringer knyttet til migrasjon, flyktninger og integrering. Økning i fokuset på forebygging og tidlig intervensjon I alle profesjonsutdanninger legges det mer vekt på relevant praksis i utdanningen, integrering av teori og praksis, samt trening i samarbeid med andre profesjoner/yrkesgrupper Utvalgte innspill fra den eksterne komiteen: Komiteen anbefaler at man i større grad utnytter mulighetene en seksårig integrert profesjonsutdanning gir for integrasjon av grunnleggende og anvendte emner gjennom studieløpet. Internkomitéen tar opp mangelfull integrering mellom basalfag og kliniske ferdigheter/praksis. Den eksterne komitéen er enig at dette er et forbedringsområde, jfr.

4 over. En tydeligere kobling mellom undervisning i basalfag og kliniske problemstillinger psykologene vil møte i sitt arbeid vil sannsynligvis gjøre undervisningen mer relevant og kunnskapen mer integrert. Det anbefales at instituttet prioriterer dette som område i den videre utviklingen av profesjonsprogrammet. Komiteen ber oss vurdere om profesjonsstudiet i tilstrekkelig grad forbereder studentene på de arbeidsoppgavene som myndighetene forventer at psykologer skal ivareta knyttet til folkehelsearbeid og ulike former for systemarbeid. Et aktuelt tiltak kan være å styrke både folkehelseteori og samfunnspsykologisk teori og perspektiver i eksisterende emner....helsemyndighetenes føringer viser at forebygging og folkehelsearbeid nå inngår i psykologers arbeidsområder...- Komiteen anbefaler at tiltakene som er foreslått av forebyggingsutvalget vurderes. I tillegg blir det viktig å trekke på kunnskap fra det tverrfaglige samt å introdusere muligheter som ligger i psykologenes bidrag inn i ulike former for systemarbeid....ber oss om å vurdere om det fremmer målsetningen om å utdanne kandidater med en bred kompetanse innen det psykologiske fagområdet når studentene må velge mellom klinikker som følger ulike teoretiske skoler og modeller. Et mål for profesjonsutdanningen bør være å gi innsikt i ulike skoleretninger og søke å forklare hvordan disse har ulike og virksomme tilnærminger til å løse de samme problemene. Slik kan man bidra til at studentene oppnår en solid generalistkompetanse som gir forutsetninger for senere spesialisering. Komiteen anbefaler at profesjonsutdanningen med utgangspunkt i basalfagene i større grad bidrar til å trene psykologer til å bli generalister langs to spor: 1) Individrettede tjenester med utgangspunkt i en bred forståelse av hvordan ulike skoleretninger på ulikt vis bidrar til å løse menneskers problemer, og 2) Hvordan psykologisk kunnskap kan bidra i inn i mange ulike typer arbeid for å påvirke forhold som har betydning for menneskers funksjon, helse og trivsel. Dette inkluderer helsefremmende og forebyggende arbeid, men også tjenesteutvikling, systemarbeid og konsultasjon. Andre innspill vi må ta hensyn til i et nytt programforslag: Nasjonale retningslinjer for psykologutdanningen: I. Basalfag (minimum 90 sp) II. Forskningsmetode inkludert hovedoppgave (minimum 60 sp) III. Klinisk teori og ferdighetstrening (Minimum 90 sp) IV. Praksis (Minimum 60 sp) V. Støttedisipliner, fordypningsemner i psykologi, andre fagkretser enn Psykologi (60 sp) VI. Skikkethetsvurdering av studentene Studentene har også etterlyst mer om tema som spiseforstyrrelser kulturell dialog/arbeid arbeid med minoritetsgrupper, flyktninger, asylsøkere, kjønnsidentitet og seksualitet

5 Fra høringsnotatet «Felles innhold i helse- og sosialutdanningene» Kandidaten: 1) kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse 2) har kulturkompetanse slik at kandidaten sikrer likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 3) har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og håndtere situasjoner med brukere, pasienter eller pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser. 4) kan initiere og bistå til samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter 5) har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk. 6) forstår sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering 7) har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov. 8) kan vurdere risiko for uønskede hendelser 9) har kunnskap om barn og er en utøver som ivaretar barnets behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre barns medvirkningsmuligheter 10) tilegner seg ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap. 11) kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. Kandidaten har også digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå.

6 Hvordan svarer de nye programstrukturene på disse innspillene? Bachelorprogrammet Først og fremst har vi besluttet at bachelorgraden ikke lengre skal ha fordypninger. Ved denne beslutningen kan vi på flere måter se bort fra de anbefalingene som foreslår at vi samstemmer fordypningene på bachelorprogrammet med masterretningene vi tilbyr. Dette betyr selvsagt ikke at bachelorprogrammet i mindre grad må peke mot videre studier på masterretningene. Ved å innføre et obligatorisk emne i hhv. Helsepsykologi, kultur- og samfunnspsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi vil alle studenter kvalifisere til masterløpene våre uten å ta valgfrie fordypninger med unntak av kognitiv nevropsykologi, hvor det er naturlig å anta at studentene må følge opp med et fordypningsemne. Vi mener at bachelorprogrammet fremdeles peker mot våre masterretninger, og at det har fått en profil som peker på en generell psykologikompetanse som skiller seg fra profesjonsprogrammet. Vi mener det er tydeligere med den nye strukturen at bachelorprogrammet i psykologi vil komme til nytte for dem som arbeider innen forvaltning, næringsliv, undervisning, helsesektoren o.l. De tre emnene vi gjør obligatoriske i tillegg til innføringsemnene inneholder anvendte aspekter av psykologien som kan være nyttig i arbeidslivet. Frafall blant førsteårsstudenter er et stort problem. Vi tror at det første møtet med PSI i dagens studietilbud med et massivt innføringsemne og exfac/exphil på sitt første semester ikke er en oppskrift på suksess når det gjelder å unngå frafall. Hvorfor? Her kommer noen argumenter: Emnet går over lang tid, det er lenge til eksamen når de begynner. Selv om vi på nåværende tidspunkt har forsøkt å bote på at studentene kommer sent i gang med lesingen ved å innføre obligatoriske flervalgsprøver fra starten av, tror vi strukturen til emnet, med en til tre forelesninger i uka og en eksamen i horisonten er noe som kan få studenter til å falle fra litt etter litt. Av studenters tilbakemeldinger kan vi trekke frem noen hovedpunkter av kritikk: Emnet er uoversiktlig for studentene da det tar for seg «alle» sider av psykologien i en eneste svær innføringsbok. Emnet er også overfladisk, av de samme grunnene. Studenter sier de ikke blir kjent med andre studenter det første semesteret. Seminarene sies å være svært eksamensfokusert, med en pott på 90 oppgaver, hvor noen av disse kommer som spørsmål på eksamen. Dette fører til at studentene pugger disse 90 oppgavene. Kvaliteten på seminarundervisningen er variabel, da vi ansetter studenter til å ta seg av mye av denne undervisningen. Vi tror at å dele opp innføringsemnene i mindre emner som hver for seg tar for seg spesifikke deler av psykologien som fagfelt (Kognitiv psykologi, utviklingspsykologi etc.) og å basere undervisningen som mer intensiv bolkbasert undervisning, vil føre til mer oppmøte, mer fokus, mer trivsel. Videre er det slik at disse emnene skal organiseres og undervises av de samme folkene. På et stort innføringsemne (som PSY1000) er det så mange ulike involverte fagpersoner at endringer er vanskelige å få til og alle føler seg bundet av et opplegg som allerede er på plass.

7 Emnet «Psykologi: Teori og praksis» er et emne som er ment til å være til inspirasjon for våre studenter. Det skal vise hva man kan bruke psykologien til i arbeidslivet, i forskningen og i hverdagen. Vi kan se for oss og håpe på spennende forelesninger, diskusjoner, debatter, besøk fra ulike sider av samfunnet etc. Emnet kunne også inneholde en komponent om akademisk oppgaveskriving som ledet frem mot en eksamen. Vi kan også se for oss mentorgrupper som PSI hjelper til med å organisere, hvor masterstudenter, eller tredjeårs bachelorstudenter leder grupper av førsteårsstudenter hvor man kan spørre om ting man lurer på, få en omvisning, diskutere fag. Det er mulig å se for seg at vi kan høyne trivsel med små midler ved slike tiltak. Å samarbeide med programutvalget og studentforeningene om periodiske samlinger hvor også PSI bidrar med noe faglig eller annet, er også noe å tenke på for å øke trivselen og møtepunktene for studentene utenfor auditoriet. De siste punktene går ikke inn i programstrukturen, men må arbeides med etterpå, når emner og eventuelle ekstra ideer skal fylles med innhold. At det blir flere obligatoriske emner i bachelorprogrammet som alle må ta, er også et svar på at studentene får større sjanse til å bli kjent og se hverandre igjen. Nå hører vi at bachelorstudenter føler de mister kontakt med de som ikke går på samme fordypning. Det kan være at bachelorstudentene vil oppleve større tilhørighet med sitt kull dersom vi øker antallet emner de skal ta sammen. Når det gjelder å følge opp rapporten fra det interne bachelorutvalget (leverte sin innstilling i 2015, denne finnes på studierevisjonens nettside) setter vi punktvis opp hva den nye strukturen følger opp: Utvalget foreslo å redusere innføringsemnet, vi foreslår å bytte det helt ut. Utvalget foreslo å innføre et emne som kunne hete «Psykologi. Teori og praksis» på 5 studiepoeng, dette forslaget videreføres i revisjonsforslaget. Utvalget så også for seg at delen om psykologiens historie som nå tar mye plass i innføringsemnet, kunne fordeles på de fire kjerneemnene, vi foreslår det samme (altså at f.eks. det nye innføringsemnet på 10 sp i sosialpsykologi har en forelesning eller to om sosialpsykologiens historie osv.) Utvalget ville ha et obligatorisk innføringsemne i kognitiv psykologi, dette er ivaretatt i revisjonsforslaget Utvalget pekte på behovet for progresjon fra første til andre nivå. Det tar også revisjonsforslaget opp som et viktig tema. Nulltoleranse for overlapp! Utvalget foreslår å redusere den obligatoriske delen av metode i programmet til 30 studiepoeng. Videre foreslo de at 10 studiepoeng i kvantitativ metode kunne være valgbart (en enten eller ordning). Dette foreslår også revisjonsforslaget, bortsett fra at det ikke skal være et ekstra valgbart metodeemne. Utvalget foreslår å dele opp PSY2600 i to deler. Dette foreslår også revisjonsforslaget, men på en litt annen måte enn BA-utvalget. Med sammenslåing av undervisning med profesjonsprogrammet kan personlighetspsykologi utvides til 10 studiepoeng for bachelorstudentene som ett av flere valgbare emner. Utvalget foreslår undervisningsgrupper innen de tematiske retningene som treffes regelmessig for å diskutere og utvikle undervisning. Også fleksible timeregnskapsmodeller for å sikre progresjon og variasjon. Dette ønsker vi å diskutere med involverte undervisere til høsten og komme frem til gode modeller.

8 Økt fokus på internasjonalisering fremkommer ikke veldig tydelig i strukturen på revisjonsforslaget, men det kan tenkes at det vil blir enklere for en student å være borte et helt år i stedet for å begrense seg til et semester slik den nye strukturen ser ut. Dette ville innebære at studenten finner emner som gir fritak fra et metodeemne og et emne i arb/org, men det kan tenkes at bytting av emner i studieplanen kan gjøre det enda enklere (mange har f.eks. tatt exphil fra før, og kunne da ta arb/org emnet i sitt 6. semester i stedet). Å følge opp våre avtaler og skaffe nye ligger ikke i revisjonens foreløpige mandat og arbeidsoppgaver. Mekanismer for fleksibilitet (ved samfunnsendringer, nye behov) er ivaretatt ved at emner kan legges til som valgbare i ba-strukturen. Så lenge studentene ikke følger et bestemt fordypningsløp, kan disse anbefales eller gjøres tilgjengelige for alle. Variasjon av undervisningsformene og økt digitalisering vil ansvarlige se nærmere på. Det er absolutt hensikten å øke graden av begge disse momentene. Dette er uansett ikke synlig i selve strukturen, men vil komme i neste fase. Når det gjelder den eksterne komiteens anbefalinger er de i stor grad tenkt på med ny struktur: Det blir noe mindre valgbarhet for studentene, men vi satser på sikrere emner som ikke er så sårbare. Vi satser også på nulltoleranse for overlapp og klar progresjon fra bachelornivå til masternivå. Når det gjelder å samstemme fordypninger, går vi litt bort fra dette da bachelorprogrammet nå ikke får fordypning. Den nye strukturen gir mulighet til å kommunisere en egenart ved bachelorprogrammet da det tar for seg sider ved psykologien som peker mot våre masterretninger og som tradisjonelt ikke er så vektlagte i motparten; profesjonsprogrammet. Samtidig gir programmet en innføring i psykologiens basaldisipliner. Metodeundervisningen reduseres fra 40 til 30 studiepoeng i samstemthet med både det interne arbeidsutvalget for bachelorprogrammet fra 2015 og den eksterne evalueringskomiteens konklusjoner. Masterprogrammet Masterretningene i Cognitive Neuroscience og Arbeids- og organisasjonspsykologi videreføres uten at programrådet foreløpig kommer med anbefalinger om ny struktur. Retningene skal allikevel se på innholdet i emnene og sammensetningen av emner til høsten hvor innspill fra den interne og den eksterne evalueringskomiteen samt PSIs strategidokument må tas med i arbeidet. Når det gjelder HUS-retningen, lanserer vi et nytt strukturforslag som tar med seg innspillene om et felles substansemne i retningen, redusert valgbarhet og mer helhetlig tenkning rundt masterretningen. Den nye strukturen svarer også ut noen viktige innvendinger om sårbare fordypninger, hvor det i dagens struktur er mulig at det blir meget lav søking på en eller to av fordypningene. Kort sagt kutter vi fordypninger på HUS-masteren. Alle studenter må ta et obligatorisk emne fra hver tidligere fordypning på sitt første semester, men disse gjøres om til 5 studiepoengsemner i stedet for 10 studiepoengsemner. Da får vi i tillegg plass til et 5 studiepoengsemner som skal skape en bro mellom de fire tidligere fordypningene på retningen. Innholdet i dette emnet vil bli utviklet til høsten.

9 Vi gjør også om masteroppgaven til 60 studiepoeng, noe som har vært kraftig etterspurt fra studentene på retningen, og flytter metodeundervisningen til 2. semester i stedet for på 3. semester da de med det nye forslaget får vie seg fullt og helt til masteroppgaven. De praksisorienterte emnene på 2. semester fortsetter, men vi gjør det om til fire grupper under ett emne i stedet for fire forskjellige emner som det er nå. Studentene får så prioritere grupper fra 1-4 (eller på annen måte), og så blir de plassert, forhåpentligvis på sitt førstevalg. Men dette gir oss muligheten til å ikke ende med et obligatorisk praksisorientert emne som bare har f.eks. tre eller fem studenter. Bedre internasjonalisering blir blant annet ivaretatt av tilskuddet fra Global minds masteren, men dette har blitt arbeidet inn i HUS av Thomas Schubert og Beate Seibt før revisjonsarbeidet begynte. De nye strukturene svarer således ikke på mer internasjonalisering på masternivå, men med mye godt arbeid gjennomført før de nye strukturene ble lagt, blir allikevel dette punktet styrket. Profesjonsprogrammet For å tilfredsstille dagens og morgendagens krav til kompetanse for en generalist innen psykisk helse vil kompetanse i forebygging, kommunepsykologens oppgaver og tverrfaglighet stå sentralt i tillegg til kunnskap om normal og unormal funksjon og diagnostikk, utredning og behandling av psykiske lidelser. Også relasjonskompetanse og etisk utøvelse av yrket er viktige sider av generalistens kunnskaps- og ferdighetsbase. Mange av disse siden er godt dekket i vårt nåværende profesjonsprogram, men vi ser at kandidatene som blir utdannet ved UiO i fremtiden bør inneha større kunnskap om forebygging av psykiske lidelser og helsepsykologi generelt og også muligens større forståelse av hva det vil si å arbeide tverrfaglig. Ved å lage en linje med profesjonsforberedende emner fra 1-4 semester vil noen av disse ferdighetene/kunnskapene kunne innarbeides tidlig i studieforløpet. Vi har også foreslått en linje i profesjonsprogrammet innen forebygging/førstelinje. Denne linjen er foreslått å bestå av det siste emnet i den profesjonsforberedende linjen på 4. semester (10 sp). Dette emnet får en dobbelt rolle, men vi mener dette ikke er en motsetning i seg selv. Videre vil den forebyggende/førstelinje-linjen bestå av et emne med undertittel Helsepsykologi på 5. semester (5 sp), et emne med undertittel samfunnspsykologi (10 sp) på 6 semester, samt et emne på 5 sp innen forebygging av psykiske lidelser på 8. semester som går på samme semester som praksisemnet i førstelinje (dagens PSYC4401). Det er altså en betydelig økning i fokus på forebygging, samfunnspsykologi og helsepsykologi i forhold til dagens program. Psykologens rolle i kommunen foreslås dekket særlig på forebygging/profesjonsforberedendeemnet på 4. semester (10 sp). Relevant praksisundervisning vil har vist seg å være vanskelig å få implementert tidlig. Det er en god del faglig motstand mot at studentene skal ut i praksis for tidlig i studieløpet. Vi håper allikevel på å kunne ha elementer av observasjonspraksis eller lignende inn i den profesjonsforberedende linjen, samt at studentene kommer til å teste barn med WISC IV allerede på 3. semester. Videre beholder vi forpraksis voksne på 7. semester, førstelinjepraksis på 8. semester, forpraksis barn på 9. semester og hovedpraksis på 10. semester. Praktikumundervisningen er lagt til 11. og 12. semester. Vi ser altså for det meste en videreføring av dagens prakisordning men med muligheter for å styrke praksis ved enklere observasjonspraksis tidlig, prosjektarbeid hos eksterne aktører i «Samfunnspsykologi» på 6. semester og WISC testing av barn ett år tidligere enn slik det gjennomføres i dag.

10 Den nye strukturen legger opp til at det blir langt enklere å dra på utveksling for profesjonsstudenter enn det er på dagens ordning. Med valgbare emner på programmets 5. og 6. semester (og fleksibilitet på når enkelte av emnene på disse semestrene kan tas for de som drar ut) burde det være enkelt å fylle et semester med 20 valgbare psykologiemner og erstatning for enten Samfunnspsykologi, Personlighetspsykologi 2, -Helsepsykologi og kvalitativ metode eller Psykopatologi. Det kan sannsynligvis også være mulig for studenter å planlegge sitt utvekslingssemester tidlig slik at de kan få byttet om på visse emner i utdanningsplanen slik at det passer best mulig med utvekslingssemesteret på den måten at de får innpasset 30 studiepoeng fra sitt utenlandsopphold, eller i alle fall ikke må ta 40 studiepoeng når de kommer tilbake (dette vil selvsagt også være en mulighet for enkelte dersom ingenting annet fungerer). Dette er sterkt etterspurt av studentene i en årrekke, og det nye strukturforslaget går langt i å legge til rette for et enklere utvekslingssemester for våre profesjonsstudenter. Ved at noen emner er valgbare ivaretas noen muligheter for fleksibilitet. Vi ser også på mer generiske titler på emnene (Personlighetspsykologi 1, 2, Profesjonsforberedende 1, 2, 3, 4 osv.) som gjør at innholdet raskt kan endres dersom krav fra samfunnet skulle oppstå som programmet ikke dekker. Vi slår sammen undervisningen i temmelig mange emner innen basalfag for profesjon og bachelor. Ved å gjør noen emner obligatoriske på begge program, noen obligatoriske på ett og valgbart på det andre og noen valgbare på begge program, effektiviserer vi ressursene langt bedre enn i dag. Vi legger også til grunn at mange emner (i alle fall på innføringsnivå) kun går en gang i året, i motsetning til to ganger i året slik det nå praktiseres. Dette utgjør selvsagt ytterligere besparelser. Ved å øke psykopatologi fra 5 til 10 studiepoeng samt å innføre profesjonsforberedende emner fra 1-4. semester, legger den nye strukturen til rette for bedre opplæring i rus, angst, depresjon (de nye «folkesykdommene»). Det er ikke lagt inn et eget emne i f.eks. gerontopsykologi (antallet eldre i befolkningen vil øke), men dette temaet bør inkorporeres i eksisterende emner innen klinisk psykologi og ferdighetsopplæring. Det er derimot lagt inn et eget 10 studiepoengsemne i samfunnspsykologi som vil være et av flere emner som kan gi studentene kunnskap om minoriteter, psykisk helse hos flyktninger og forståelse for andre menneskegrupper. Andre emner hvor dette i en viss grad blir ivaretatt i dag er PSYC4401 Psykologisk arbeid i førstelinje dette emnet videreføres i det nye programmet. Dette vil høyst sannsynlig komme som pålegg fra myndighetene i alle helseprofesjonsutdanninger, og med det nye strukturforslaget ligger vi i forkant av dette. Det legges opp til bedre integrering av teori og praksis i det nye strukturforslaget. De fleste basalemner vi ha et eller to teoretiske emner og så et anvendt emne. På denne måten synliggjøres integrasjonen mellom teori og praksis bedre samt at studentene vil oppleve at alle basaldisipliner har sin anvendbarhet i utøvelsen av psykologyrket. I det nye strukturforslaget ligger det et forslag om at alle må gjennom noe opplæring også i de andre terapitradisjonene som man ikke følger som del av praktikumsundervisningen. Det vil fremdeles være mulighet for fordypning innen den tradisjonen man følger som del av en praktikumklinikk. Emnene som følger praktikum parallelt skal utredes til høsten mht. innhold, men strukturelt ligger det til rette for å kunne svare på punktet fra den eksterne komiteen om at «Et mål for profesjonsutdanningen bør være å gi innsikt i ulike skoleretninger og søke å forklare hvordan disse har ulike og virksomme tilnærminger til å løse de samme problemene. Slik kan man bidra til at studentene oppnår en solid generalistkompetanse som gir forutsetninger for senere spesialisering.»