TVIL TRO TORA BORA

Transkript

1 TVIL TRO TORA BORA

2 KLIMA- OG ENERGIPLANENES GJENNOMFØRINGSKRAFT Hvordan klima- og energiplanene kan bli en potent del av kommunens planmodell og økonomiplan? Gro Herheim - Utviklingsavdelingen Nettverksmøte om klima og energiplanlegging

3 HVORDAN KLIMA- OG ENERGIPLANENE KAN BLI EN POTENT DEL AV KOMMUNENS PLANMODELL OG ØKONOMIPLAN? TVIL TRO Planlegging Instrumentell planlegging Kommunikativ planlegging Kommunelov Plan- og bygningslov

4 PLANLEGGING ER: EN FREMTIDSRETTET AKTIVITET DER VI MÅ FORHOLDE OSS TIL ELEMENTER SOM: Kunnskap Verdier Tydeliggjøring av interesser Synliggjøring av behov Makt Læring Uvisshet PLANLEGGING ER POLITIKK!

5 STØRSTE UTFORDRINGER: TENKE HANDLE MÅLRETTET I kommunal praksis: Ufullstendig kunnskap Avgrenset makt Begrensede virkemidler Handling vil møte motstand Uenighet om mål VELGE RETT METODE UT FRA GITTE MÅL OG RESSURSER Å planlegge i hvit frakk: instrumentell planlegging vs kommunikativ planlegging Eksemplet VGS i Larvik og Eksemplet Plattform Vestfold

6 3-1 FELLESBESTEMMELSER Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, forebygge kriminalitet.

7 PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 11-1 Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kongen kan gi forskrift om: d)samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf til

8 KOMMUNELOVENS Økonomiplan1 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 45. Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 46. Årsbudsjettets innhold 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel.

9 PLANMODELL KOMMUNAL PLANLEGGING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Handlingsprogram Planstrategi KOMMUNEPLANENS AREALDEL m/handlingsprogram REGULERINGSPLANER OG BYGGESAKER UTBYGGINGSAVTaLER FAGPLANER TEMAPLANER m/u PBL m/handlingsprogram ÅRLIG STRATEGI-DOKUMENT ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT KOMMUNELOVEN

10 VIKTIGSTE KUNNSKAP/METODEVALG Leif Edvinsson Svensk professor: Ekspert på intellektuell kapital Til en hver tid, på et hvert sted, i en hver organisasjon er slik at kunnskapen inne i organisasjonen er MYE MINDRE enn kunnskapen utenfor! Hva betyr det? Medvirkning: Dialogkonferanse, , Brukerpanel, e-høring Samarbeid: forskning, næringsliv, forpliktende partnerskap, aktivt eierskap, osv Er kunnskap utfordringen? Eller makt til å handle?

11

12 VIKTIGSTE POLITISK GREP FOR Å REALISERE PLANENE: - Kommunene: ta alle virkemidler i bruk: - Boligpolitikk - Næringspolitikk - Energikilder - Aktivt eierskap - Parkeringspolitikk - Eiendomsskatt - Arealpolitikk - Regionalt: - Kollektivtransport - Bidra: Kunnskapsgrunnlag

13 Hvordan kan vi utvikle og videreføre klima- og energiplanlegging som planform? Krav om kobling mellom plan og virkemidler. Ikke bare gode intensjoner! Adressere kommunen som organisasjon/bedrift. Fokus på handling. (Planlaging vs. planlegging hvor er politikken?) Kreve forvente ønske nasjonale mål og krav!

14 Hvilke temaer og temaområder er godt egnet for samarbeid mellom kommuner, og hvordan skal det rigges? Arbeidsform og organisering: forpliktende regionale partnerskap a la «Plattform Vestfold» og «Vestfold Energiforum» Tema: Styringssystem Statlig politikk Kollektivsatsing Boligpolitikk Arealeffektivisering Energikilder Innkjøpsavtaler Eiendomsskatt Parkeringspolitikk

15 Hvilke temaer og problemstillinger er viktigst å prioritere i det videre arbeidet med kommunens klima- og energiplanlegging? DET VI KAN GJØRE NOE MED!

16 TVIL! ER VI REDDE NOK?

17 REPTILHJERNEN INSTINKT MOTIVASJON VIL JEG OVERLEVE? HVA MÅ JEG GJØRE FOR Å OVERLEVE? DET MÅ LØNNE SEG! Politisk økonomisk. VI HAR GOD RÅD!

18 HVORDAN KLIMA- OG ENERGIPLANENE KAN BLI EN POTENT DEL AV KOMMUNENS PLANMODELL OG ØKONOMIPLAN? TUNG STATLIG STYRING Belønning (KLOKT) og pisk (trekk i rammetilskuddet)! Co2 ser ikke kommunegrensene! KOMMUNENE MÅ GÅ FORAN! Eget energiforbruk. Vi er den aktøren med størst energiforbruk! DELTAGELSE MAKT DIALOG OG KUNNSKAP. Skape legitimitet og handlingsrom for krevende politiske vedtak! Hvordan si nei til eiendomsskatt? PÅVIRKE STATEN JOBBE MER «UTE» ENN «HJEMME». Bli som Harstad! Ikke bare sloss om smulene men jobbe for å gjøre kaka større! KONKRET: Kreve at den årlige budsjett og økonomiplanen har en struktur der det synliggjøres hvilke planvedtak som er fattet/gyldige Og hvordan de er tenkt fulgt opp i perioden eller ikke m/økonomi. SPØR RÅDMANNEN: HVORDAN?

19 HOLD DEG VED DIN PLAN! -trøst for kommunale miljø- og klimaplanleggere av Admiral P

20 GJØR SÅ GODT DU KAN! HVOR DET ER VILJE DET ER EN VEI! HOLD DEG VED DIN PLAN! SELVTILLIT!

21 HVOR DET ER EN VILJE - DET ER EN VEI!

22 SELVTILLIT!

23 DU FÅR DET TIL BARE DU PRØVER HARDT NOK

24 DU FÅR DET TIL OM DU PRØVER NON - STOP!

25 TA DET VIDERE SELV OM DET KREVER LITT MER!

26 HVOR DET ER EN VILJE DET ER EN VEI!

27 GJØR SÅ GODT DU KAN!

28 SELVTILLIT!

29 HVOR DET ER EN VILJE ER DET EN VEI! JEG BLIR IKKE LEI OM DE KALLER MEG VRANG!

30 HOLD DEG VED DIN PLAN!

31 JEG GIR IKKE MEG!

32 JEG BLIR IKKE LEI!

33 HOLD DEG VED DIN PLAN! TIDEN ER SUR RETT FØR DEN BLIR SØT!

34 TIDEN FORANDRER SEG!

35 MULIGHETER!

36 HELT OPP TIL DEG!

37 GJØR SÅ GODT DU KAN!

38 HVA SOM HELST KAN GÅ AN!

39 DEN EDLESTE TING MAN KAN GJØRE ER Å GJØRE SÅ GODT MAN KAN!

40 SELVTILLIT!

41 DU FÅR DET TIL DET ER ALDRI FOR SENT!

42 DU FÅR SOM FORTJENT!

43 HELT OPP TIL DEG OM DU FÅR MINST ELLER MEST!

44 100%

45 DU FÅR DET TIL!

46 GJØR SÅ GODT DU KAN!

47 HOLD DEG VED DIN PLAN!

48 ER DET VILJE ER DET EN VEI!

49 JEG VET AT DET GÅR AN!

50 GJØR SÅ GODT DU KAN! HVOR DET ER VILJE DET ER EN VEI! HOLD DEG VED DIN PLAN! SELVTILLIT! DET ER ALDRI FOR SEINT! TIDEN FORANDRER SEG! HELT OPP TIL DEG! DU FÅR DET TIL HVIS DU PRØVER HARDT NOK! FOROVER ALLTID BAKOVER ALDRI!