Relasjonsorientert klasseledelse
|
|
- Helle Thomassen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Relasjonsorientert klasseledelse Åruregionen Grete Sevje 1
2 Mål for dagen Mål for dagener at alle skal få vite mer om: Hva forskning vet om god klasse- og undervisningsledelse Hvordan vi kan etablere og håndheve regler og rutiner i klasserommet Hvordan vi i praksis kan lede faglige og sosiale læringsprosesser 2
3 Innhold Fokus på elevenes læring Hva er et godt læringsmiljø Hva vet vi om god klasseledelse? Lærerens kompetanse hva er viktig? Relasjonskompetanse Ledelseskompetanse Didaktisk kompetanse - 5 nøkkelstrategier. Formulere mål, kriterier og kjennetegn Forklare mål, kriterier og kjennetegn for elevene Gi tydelige tilbakemeldinger og fremovermeldinger Elevenes kompetanse hvordan bygger vi opp den Involvere elevene i sin egen læring Aktivere elevene som læringsresurs for hverandre 3
4 Hovedsiktemål Alt dreier seg om elevenes læring 4
5 Fokus på elevenes læring Ulike rapporter de seneste årene hevder at norske elever har dårligere kunnskaper i mange fag enn elever i land som det er naturlig å sammenligne seg med. En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. grete@sevje.no Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet,
6 Fokus på elevenes læring Hva er viktigst for elevenes læring? Sammenheng mellom læring og gjøring Sammenheng mellom læring og undervisning 6
7 Fokus på elevenes læring Hva er viktigst for elevenes læring? 1. Egenvurdering 2. God underveisvurdering 3. Etterutdanning av lærere 4. Vise eksempler på gode prestasjoner 5. Effekt av testing 6. Lekser 7. Gi elever ros 8. Nivådeling 9. Åpen vs lukkede romløsning 10. Gå om igjen ett år 11. Skifte skole ( Basert på Hattie & Timperley 2007) 7
8 Fokus på elevenes læring Hva er viktigst for elevenes læring? (forts) Hva bidrar mest til elevenes læringsutbytte? Læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget arbeid Læreren underviser i direkte kommunikasjon med elevene Læreren utfordrer elevene sine Læreren har høye forventninger til elevenes prestasjoner Læreren overvåker og kontroller elevenes prestasjoner Læreren gir tilbakemeldinger med blikket fremover preget av anerkjennelse Læreren etablerer og vedlikeholder et godt læringsmiljø Hattie grete@sevje.no
9 Fokus på elevenes læring Lærerens betydning for elevenes læringsutbytte Område Effekt Vurdering Lærerens tilbakemelding til elevene: positiv, støttende konstruktiv Lærerens håndtering av uro i undervisningen Lærerens ledelse og struktur i undervisningen Lærerens positive og støttende relasjon til elevene Lærerens strategier i undervisningen: Dialog, forklaring, oppsummering 0,73 Stor effekt 0,80 Stor effekt 0,71 Stor effekt 0,72 Stor effekt 0,74 Stor effekt 9
10 Læringsmiljø (forts.) Miljø preget av individualisme: lite omtanke for andre, liten interesse for samarbeid og samhandling. Hva er lurt/dumt for meg. Meg og min egen utvikling i sentrum, men respekt for andre. Miljø preget av konkurranse: egenprofilering, krenker andre, markeringsbehov, konflikter og motsetninger. Miljø preget av samarbeid: hjelpsomhet, solidaritet og omtanke for hverandre. Liker samarbeid og samhandling. Miljø preget av trygghet i læringsarbeidet: motivasjon, arbeidsro, arbeidsinnsats, våge å gjøre feil og lære av dem 10
11 Læringsmiljø Problematferd Lærings- eller opplæringshemmende atferd Utagerende atferd Sosial isolasjon eller Asosial atferd 11
12 Læringsmiljø Problematferd (forts.) Problematferd forstås både som utagerende og innadvendt atferd. Problematferd er atferd som reduserer eller ødelegger for egen eller andres læring Elev med atferdsproblemer eller elev som viser problematferd?! 12
13 Læringsmiljø Problematferd (forts.) Normalgruppen - de veltilpassede: 48% Middelhavsfarene - gråsoneelver: 29% De ensomme: 15 % Problemgruppen: 7,5 % (Slåttøy 2003) 13
14 Læringsmiljø Forklaringsmodeller for problematferd Kjedsomhet Opposisjon Forsvar av egen rolle /identitetsprosjekt Emosjonelle reaksjoner Grenseprøving Reaksjoner på "dårlig" undervisning 14
15 Klasseledelse Det dreier seg om å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring. Defineres og forstås gjennom tre hovedelementer: Lærerens evne til å skape og bevare et positivt læringsmiljø etablere og bevare arbeidsro motivere elevene til arbeidsinnsats Nordahl
16 Klasseledelse Hvordan tenker vi? reparering eleven svakhet fortiden tolke problemer det eleven gjør galt det som ikke er oppnådd Vi tar sjanse på tilfeldige løsninger læring og utvikling relasjoner styrke her og nå beskrive muligheter det eleven får til det som er oppnådd Vi satser på systematisk arbeid 16
17 Klasseledelse Tenker vi problemer? Fra Hauger/Mæland: Anerkjennende elevsamtaler 17
18 Klasseledelse Tenker vi muligheter? Fra Hauger/Mæland: Anerkjennende elevsamtaler 18
19 Klasseledelse Hvordan gjør vi det? Vi må utvikle vår evne til å skape et godt læringsmiljø, ved å ha fokus på de gode erfaringene drøfte pedagogikk med kolleger og elever reflektere over egen praksis, alene og sammen med andre ha et kritisk perspektiv på på egen ledelse kjenne den enkelte elevs sterke og svake sider finne ut hvilke verktøy vi bruker i hvilke situasjoner trene på å bruke verktøyene 19
20 Hvilke elever og hvilken læring? 20
21 Elevtyper og elevroller Kan vi snakke om elevtyper og elevroller? Hva kan vi gjøre for å forebygge uhendige elevroller? Etter Douglas 1992, Giddens 1993, Frønes 1994, Arnesen 2002, Lyng 2004 Tegning:Kenneth Laueng 21
22 Elevroller Offisielle: Den aktive, den passive, overoppfylleren Uoffisielle: Avlederen, kverulanten, sabotøren, bohemen, frekkasen, sløvingen, sjongløren, dagdrømmeren, selvsysleren, småprateren, fniseren 22
23 Lærerens kompetanse 23
24 Klasseledelse Hvilken kompetanse trenger læreren? En god lærer skal være faglig dyktig, kunne lede en klasse og etablere tette bånd til den enkelte elev. Det dreier seg om 3 kompetanser: Relasjonskompetanse Ledelseskompetanse Didaktisk kompetanse Nordenbo mfl 2008 Hva innebærer dette i praksis? 24
25 Relasjonskompetanse Relasjonskompetanse dreier seg om at lærerens sosiale interaksjon med elevene er preget av anerkjennelse, respekt, empati og interesse for elevenes utvikling og læring. Nordenbo mfl
26 Relasjonskompetanse Indikatorer Indikator for en positiv relasjon Å bli respektert Å bli rost Å bli støttet i sine initiativer Å bli motivert Å bli vist interesse Å bli anerkjent Å bli vist toleranse Å bli vist forståelse Indikator for en negativ relasjon Å bli ydmyket Å få negative kommentarer Å få vite at man ikke duger Å bli oversett Å få kjeft Å bli truet Anne Linder
27 Relasjonskompetanse Relasjonens betydning for elevenes læring Elever som har god relasjon til læreren trives på skolen gir uttrykk for at lærerens undervisning er strukturert, variert og engasjerende viser større grad av sosial kompetanse enn elever som har dårlig relasjon til læreren Problematferden blir generelt mindre i klasser hvor relasjonen til læreren er god. Nordahl
28 Relasjonskompetanse Relasjonens betydning for elevenes læring (forts) Lærerens relasjon til den enkelte elev har stor betydning når elevene skal bygge opp relasjoner seg imellom. Positive relasjoner mellom elev og lærer gjør det lettere for elevene å skape positive relasjoner seg i mellom. Positive relasjoner mellom elevene fremmer læring. T. Nordahl
29 Relasjonskompetanse Hvordan bygge gode relasjoner Etablerte relasjoner er krevende å endre. Det er derfor viktig at læreren prioriterer arbeidet med å skape gode og hensiktsmessige relasjoner, for eksempel ved starten av et skoleår Kunnskapsdepartementet,
30 Relasjonskompetanse Hvordan bygge gode relasjoner (forts) Relasjonen bygges opp ved at læreren ser eleven viser interesse for eleven skaper tillit anerkjenner eleven gir uttrykk for at alle er Ok alle kan gjøre noe som ikke er OK skiller mellom hva en elev gjør og hva en elev er er rettferdig bruker et positivt språk deltar i sosiale aktiviteter utenom skoletiden har forventninger til eleven 30
31 Relasjonskompetanse Hvordan bygge gode relasjoner (forts) Relasjonen bygges opp ved at læreren tar hensyn til elevenes forutsetninger legger vekt på det elevene kan er opptatt av elevenes læringspotensiale viser hvordan eleven kan lære mer hjelper elevene til å finne ut hvordan han lærer best gir elevene mulighet til å ta medansvar for egen læring 31
32 Relasjonskompetanse Hvordan bygge gode relasjoner (forts) Meg selv Faresonen Risikosonen Sikkerhetssonen 32
33 Relasjonskompetanse Hvordan bygge gode relasjoner (forts) Periode Fokus elev Handlinger Ansvarlig september Eva Alle Ola Per 33
34 Ledelseskompetanse Ledelseskompetansen dreier seg om lærerens evne til å lede det som skjer i klasserommet. Elevene skal få mulighet til å arbeide på en hensiktsmessig og effektiv måte slik at de kan nå sine læringsmål. T. Nordahl
35 Ledelseskompetanse Strategisk klasseledelse Lærerens planlegging og forberedelse ut fra Forskning Egne erfaringer Kjennskap til elevene Konklusjonen faglige og sosiale mål, arbeidsmåter, vurderingskriterier/kjennetegn for måloppnåelse formidles til elevene 35
36 Ledelseskompetanse Situasjonsbestemt klasseledelse Lærerens vilje og evne til å gripe inn i ulike situasjoner på en hensiktsmessig måte. 36
37 Ledelseskompetanse Regler og rutiner Læreren sørger for at det blir etablert klare regler og rutiner for det som skal skje i klasserommet slik at det blir arbeidsro for alle. Elevene må kunne få begrunnelser reglene, og de skal oppleves rettferdige. Det er en åpenbar fordel hvis elevene kan være med på å utarbeide reglene. Reglene gir uttrykk for forventninger til elevenes adferd. Det må få konsekvenser når reglene brytes. T. Nordahl
38 Ledelseskompetanse Regler og rutiner (forts) Regler og rutiner for det som skal skje i klasserommet er en hjelp for elevenes læring. De skaper trygghet for E og L gjør skoledagen forutsigbar for E og L skaper og opprettholder gode relasjoner mellom L og E og mellom E og E hjelper L til å gjennomføre sin undervisning hjelper E til å gjennomføre arbeidet sitt på en måte som fremmer læring hjelper L og E til å se læringsmiljøet fra samme perspektiv 38
39 Ledelseskompetanse Å formulere regler og forventninger (forts) Drøfting i lærergruppa Hvordan vil jeg generelt definere en god undervisningssituasjon? Hvilken adferd må lærerne vise for at undervisningssituasjonen skal være optimal? Hvilken adferd må elevene vise for at undervisningssituasjonen skal være optimal? 39
40 Ledelseskompetanse Å formulere regler og forventninger (forts) Hva kan lærer gjøre for å endre adferd? Hvilken adferd må lærer vise for at undervisningssituasjonen skal være optimal? Vi kan tenke gjennom den uønskede adferden og notere ned punkter. 40
41 Ledelseskompetanse Å formulere regler og forventninger (forts) Hva kan elevene gjøre for å endre adferd? Hvilken adferd må elevene vise for at undervisningssituasjonen skal være optimal? Vi kan sette ord på den uønskede adferden og notere ned punkter. 41
42 Ledelseskompetanse Å formulere regler og forventninger (forts) Vi kan formulere regler på flere måter. Mange følger disse rådene: Få regler, ca. fem Konkrete regler, slik at det blir få tolkningsmuligheter Adferden må kunne observeres Positivt språk etter Ogden 2001 Kan henge som plakat i klasserommet, gjerne med illustrasjoner. 42
43 Ledelseskompetanse Å formulere regler og forventninger (forts) Vis respekt Vis ansvar Vis omsorg Vær høflig mot alle Rekk opp hånden Lytt til beskjeder fra L Lytt når andre har ordet Møt forberedt Ha med det du trenger Vær presis til alle timer Finn raskt frem bøker og utstyr Arbeid rolig og konsentrert Si i fra hvis du trenger hjelp Rydd opp etter deg Samarbeid med alle Hjelp hverandre Unngå å lage lyder som forstyrrer andre Vis interesse for andre Vær opptatt av om andre har det bra 43
44 Ledelseskompetanse Å formulere regler og forventninger (forts) Alle skal behandles likt, men hver for seg Må vi lage spesielle regler for «Anne»? Hvilke regler trenger «Anne»? Lages sammen med «Anne» Er konkrete og kortsiktige Er synlige for «Anne» På «Annes» plan sammen med faglige mål? 44
45 Ledelseskompetanse Etablering av rutiner Hvilke rutiner har vi for disse situasjonene? Start på timen Avslutning av timen Pauser Lekser / innlevering av oppgaver Gå på do Forsentkomming Fravær Drikking / spising Opprydning Avslutning av dagen 45
46 Ledelseskompetanse Oppfølging av regler Alle skoler har klasseregler. Bare halvparten av skolene har rutiner for å følge opp brudd på reglene. De skolene som har gode rutiner for oppfølging, har bedre læringsmiljø enn de andre skolene. Ogden
47 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes sosiale læring Sosiale ferdigheter læres etter de samme prinsipper som andre ferdigheter. T. Nordahl 2002 Introdusere regler og rutiner Forklarer og vise hvordan de skal praktiseres Øve til regler og rutiner sitter Følge opp 47
48 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes sosiale læring (forts) Bevare Forbedre 48
49 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes sosiale læring (forts) Lærer oppmuntrer positiv atferd henviser til plakaten i klasserommet gir bekreftelse når E lykkes gir konkret ros 49
50 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes sosiale læring (forts) Hva kan vi gjøre når elevene tar dårlige valg? Ignorere Gi tydelig oppfordring til ønsket atferd Gi direkte beskjed om forventet adferd Gi advarsel om hva som vil skje hvis adferden fortsetter Iverksette konsekvenser E kjenner til Når gjør vi hva? 50
51 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes sosiale læring (forts) Noen grunnleggende prinsipper Observer Noter det som skjer Unngå å utpeke syndebukker Husk at elevenes neg. handlinger ikke alltid er rettet mot lærer Forsøk å isolere situasjonen og atferden Løs problemer utenfor selve undervisningen hvis mulig Ikke forstyrr de elevene som ikke er innblandet 51
52 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes sosiale læring (forts) Noen grunnleggende prinsipper Vær rolig og bestemt Ikke ta igjen ved å vise samme neg. følelser som eleven Unngå trusler Ikke argumenter Ikke foreles Lytt til eleven Gi elevene en begrunnelse 52
53 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes faglige læring Strukturering av elevenes faglige læring dreier seg om hvordan den enkelte elev skal lære mest mulig ut fra sine forutsetninger og hvordan undervisningsøkter kan bygges opp slik at både lærer og elev kan klare å ha fokus på mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering under hele undervisningsøkta. Hattie
54 Ledelseskompetanse Å strukturere elevenes faglige læring (forts) Elevenes forutsetninger og lærerens støtte Vi konstruerer og rekonstruerer mening ut fra vår kulturelle kapital. Bourdieu Den optimale læringssituasjonen er der man strekker seg etter et mål man kan nå med assistanse. Vygotskij Vi er i flyt når det er et harmonisk forhold mellom evner og det aktiviteten krever av oss. M. Csíkszentmihályi
55 Ledelseskompetanse Å ta hensyn til elevenes forutsetninger Potensiell framtidig utviklingssone Den nærmeste utviklingssonen Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Elevens potensial: Ferdigheter han er like ved å klare, men trenger hjelp for å mestre Det eleven ennå ikke kan forstå eller mestre, selv med hjelp og støtte 55
56 Ledelseskompetanse Flytsonen Frustrasjon Tilpasset opplæring Utfordringer Eva Ane Ove Kaj Kjedsomhet Forutsetninger 56
57 Ledelseskompetanse Å strukturere undervisningsforløp Struktur i undervisningen er en forutsetning for at læreren kan få undervist i faget sitt. Det dreier seg om innledning, gjennomføring, overganger og avslutning av undervisningsforløp og om hele tiden å være bevisst elevenes læretid. Nordahl
58 Ledelseskompetanse Å strukturere undervisningsforløp (forts) Innledning Arbeid underveis Avslutning 58
59 Ledelseskompetanse Å utnytte elevenes læretid «Læretiden» som den «nettotid» elevene får til å tilegne seg lærestoffet. I følge britiske undersøkelser mister elevene i Storbritannia 30 % læretid i hver time. Årsaken til dette er at læreren utfører mange administrative og organisatoriske oppgaver i timen i stedet for før og etter. Michael Rutter
60 Ledelseskompetanse Å utnytte elevenes læretid (forts) Hva kan forbedres? Innredning av undervisningsrommet Å ha overblikk Å kunne bevege seg Plassering av felles utstyr 60
61 Ledelseskompetanse Å utnytte elevenes læretid (forts) I en vanlig klasse gir læreren i gjennomsnittet 35 beskjeder i løpet av en halvtime. I klasser hvor samarbeidet mellom lærer og elever ikke fungerer så godt, stiger antallet til 60. Økt antall beskjeder gjør ikke samarbeidet mellom lærer og elever bedre, men fører tvert i mot til større problematferd. Webster-Stratton
62 Ledelseskompetanse Å utnytte elevenes læretid (forts) Beskjeder Lytte Hvis elevene skal lytte til en beskjed, må vi først sørge for at de forstår at det kommer en beskjed. beskjedsted i klassen. Gjør dere klare til å lytte nå kommer en beskjed. vise at de lytter ved en eller annen handling f. eks se direkte på lærer. 62
63 Ledelseskompetanse Å utnytte elevenes læretid (forts) Beskjeder Forstå Tydelige beskjeder er med på å skape forståelse og forutsigbarhet for elevene i klasserommet. 63
64 Ledelseskompetanse Å utnytte elevenes læretid (forts) Beskjeder Én beskjed For de fleste elevene er det en god regel å få bare én beskjed av gangen. Riktig rekkefølge Hvis vi gir sammensatte beskjeder må vi gi dem i riktig rekkefølge Få ord Ikke spørsmål Positive handlinger Vennlig og bestemt 64
65 Ledelseskompetanse Å utnytte elevenes læretid (forts) Beskjeder Gå til hylla, finn engelskboka, slå opp på s. 9, arbeid med den første oppgaven % forstår en sammensatt beskjed 5-10 % trenger skriftlig el visuell støtte 1-2 % trenger ekstra støtte (PPT) Grete Sevje, felix@felix.no 65
66 Ledelseskompetanse Kontroll Lærerkontroll Elevkontroll 66
67 Ledelseskompetanse Kontroll og varme Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende 67
68 Didaktisk kompetanse Læreren er faglig sterk har tro på egne evner, kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring. Nordenbo mfl
69 Didaktisk kompetanse Formulere læringsmål Kunsten er å utvikle tilpassede læringsmål, at elevene forplikter seg til å arbeide mot disse målene og at elvene har mulighet til å bruke ulike læringsstrategier for å nå målene. Hattie
70 Didaktisk kompetanse Strategier 5 nøkkelstrategier: Formulere mål, kriterier og kjennetegn Forklare mål, kriterier og kjennetegn for elevene Gi tydelige tilbakemeldinger og fremovermeldinger Involvere elevene i sin egen læring Aktivere elevene som læringsresurs for hverandre grete@sevje.no Etter Wiliam (2008) 70
71 Formulere mål, kriterier og kjennetegn 71
72 Formulere mål Kompetansemål - utgangspunkt Faglig kunnskap Grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier grete@sevje.no 72
73 Formulere mål Formulere delmål Fra kompetansemål til lokal læreplan 73
74 Formulere mål Formulere læringsmål Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det Clarke m.fl
75 Formulere mål Formulere læringsmål (forts) SMART Spesifikke Målbare Avgrensede Realistiske Tidsbestemte 75
76 Formulere kriterier og kjennetegn på måloppnåelse Eksempel på kriterium: Hvordan du bruker evt. manus ved framføringer Eksempel på kjennetegn: Leser fra manus Snakker ved hjelp av støtteord Lav Middels Høy Leser fra manus Snakker ved hjelp av støtteord 76
77 Forklare mål, kriterier og kjennetegn 77
78 Forklare mål, kriterier og kjennetegn Forklare læringsmål Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten Det spiller ingen rolle, sa Alice Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland 78
79 Forklare mål, kriterier og kjennetegn Læringsmål et skritt på vei til kompetansemålet Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam 79
80 Forklare mål, kriterier og kjennetegn Forklare kriterier og kjennetegn Skjema for elevens egenvurdering og lærers vurdering Kriterier/ Hva skal vurderes: Lav måloppnåelse E L Middels måloppnåelse E L Høy måloppnåelse E L grete@sevje.no Eleven og læreren kan sette kryss, datoer, piler eller andre symboler for å dokumentere måloppnåelse eller mål det arbeides mot. 80
81 Forklare mål, kriterier og kjennetegn Forklare kjennetegn Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. Kjennetegn på måloppnåelse gir elevene konkrete og oppnåelige mål å arbeid mot sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene grete@sevje.no 81
82 Å gi tydelige tilbakemeldinger og fremovermeldinger 82
83 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Erfaringer Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand. Dewey grete@sevje.no 83
84 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Symboler Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept
85 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Karakterer Karakterer uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/ symboler gir den største økningen i læringsutbytte Black and Wiliam
86 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Direkte kommunikasjon Underveisvurdering må skje i direkte kommunikasjon med lærer. Det er viktig at relasjonen mellom elev og lærer er god og at læreren kan kommunisere ved hjelp av støttende dialog, anerkjennende språk og gode, relevante spørsmål. grete@sevje.no Hattie 2009, Visible Learning 86
87 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Støttende dialog Læreren observerer og finner ut når eleven fungerer på sitt beste identifisere faktorer som skaper suksess hjelper eleven til å forestille seg det ideelle målet hjelper eleven til å identifisere første skritt Gir uttrykk for dette i kommunikasjon med eleven. 87
88 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Anerkjennende språk Grunnleggende tanker: Språket har stor betydning for hvordan vi opplever en samtale Forandringer skjer i positive relasjoner til andre mennesker Eleven har en kompetanse som skal utnyttes det sier vi noe om i samtalene Det vi tror på påvirker det vi leter etter og snakker om derfor tror vi på det positive Det vi fokuserer på, gjentar seg derfor fokuserer vi på det positive Små forandringer skaper større forandringer 88 grete@sevje.no
89 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Gode, relevante spørsmål Vi stiller spørsmål som skaper positive følelser hos elevene og stadig forsterker disse, f eks.: Hva fungerer bra? Hva er det lurt å fortsette med? Hvilke sterke sider har du? Hvordan kan du bruke de sterke sidene dine når du arbeider med de ulike fagene? grete@sevje.no 89
90 Å involvere elevene i sin egen læring elevens kompetanse grete@sevje.no 90
91 Elevens kompetanse Hvis eleven skal kunne delta aktivt i sin egen læring, må eleven kunne forstå og akseptere læringsmålene forstå sammenhengen mellom læringsmålene og kompetansemålene vite hva som skal vurderes vurderingskriterier vite hva som karakteriserer en prestasjon som er over middels, middels og under middels kjennetegn på grad av måloppnåelse kjennetegn for måloppnåelse vurdere egne prestasjoner reflektere over egen læring benytte et begrepsspråk knyttet til læring og vurdering grete@sevje.no 91
92 Elevens kompetanse Å forstå fagbegrepene Eks: Naturfag Ord som har en annen betydning enn i dagligspråket, f.eks. stråling, lys, kraft, styrke, bølger, produsent Ord og begreper som er fagspesifikke, f.eks. fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, molekyler, evolusjon Ord og begreper som sjelden brukes i elevenes dagligspråk, f. eks symboler, konstant, karakteristisk, faseoverganger, ressurs Tenk og drøft Hva er de viktigste fagbegrepene i ditt fag? 92
93 Elevens kompetanse Å forstå fagbegrepene Språket Forstå ord og begreper kompetansemål, delmål, vurderingskriterier, kjennetegn, vurdering forutsetninger utfordringer kjedsomhet mestring Samarbeid etc. 93
94 Elevens kompetanse Å kjenne seg selv Eleven må kjenne seg selv vite mye om sine sterke sider vite hvordan han/hun lærer best sette ord på hva han/hun allerede kan kunne sette seg egne mål forstå noen generelle prinsipper rundt læring 94
95 Elevens kompetanse Å kjenne sine forutsetninger Potensiell framtidig utviklingssone Den nærmeste utviklingssonen Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Elevens potensial: Ferdigheter han er like ved å klare, men trenger hjelp for å mestre Det eleven ennå ikke kan forstå eller mestre, selv med hjelp og støtte Vygotsky 95
96 Elevenes kompetanse Å være i flytsonen Frustrasjon Tilpasset opplæring Utfordringer Eva Ane Ove Kaj grete@sevje.no Kjedsomhet Forutsetninger Csíkszentmihályi 96
97 Elevenes kompetanse Egenvurdering (forts) For å kunne vurdere eget arbeid er det en forutsetning at eleven: kan identifisere sine sterke sider (dette kan jeg) har oversikt over områder for forbedring (dette kan jeg forbedre) har oversikt over nøkkelbegreper og spørsmål om disse områdene (det jeg skal lære handler om ) er kjent med og forstår mål og kjennetegn (målene for det jeg skal lære er ) forts. grete@sevje.no 97
98 Elevenes kompetanse Egenvurdering (forts) kan benytte ulike arbeidsmåter for å nå et mål (denne arbeidsmåten velger jeg fordi ) kan velge ut gode arbeider og forklare hvorfor de er gode (dette er jeg fornøyd med fordi ) kan gi beskrivende feedback til medelever og bruke egen og andres feedback for å gjenkjenne hva de har behov for å jobbe videre med og sette egne mål (jeg kan fortelle medelever hva de er gode til, og gi råd om hva de kan de kan forbedre) Stiggins et al., 2007 s.44 grete@sevje.no 98
99 Den jevnlige dialogen elevens egenvurdering lærerens underveisvurdering 99
100 Den jevnlige dialogen Tilbakemelding gitt etter et langt tidsrom (halvårsvurdering) et mellomlangt (periode) et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Virkning på elevenes læring William
101 Den jevnlige dialogen (forts.) Skjema for elevens egenvurdering og lærers vurdering Kriterier/ Hva skal vurderes: Lav måloppnåelse E L Middels måloppnåelse E L Høy måloppnåelse E L grete@sevje.no Eleven og læreren kan sette kryss, datoer, piler eller andre symboler for å dokumentere måloppnåelse eller mål det arbeides mot. 101
102 Den jevnlige dialogen Egenvurdering Grunnleggende i forhold til egenvurdering er at elevene vet hva de kan hvor de skal hvordan det vil se ut når de kommer dit hvor de kan gå videre derifra. grete@sevje.no Hattie
103 Den jevnlige dialogen - egenvurdering Hva har du lært? Hva er jeg god til? Hvorfor? Hva kan jeg bli bedre til? Hvordan?
104 Kilder Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback Klette (2003) Lærerens klasseromsarbeid Klette (2007) Bruk av arbeidsplaner i skolen OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis Gustafson og Sevje (2010) Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse grete@sevje.no 104
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerVurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?
Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerLæringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje
Læringssamtalen Sarpsborg 21. oktober 1 Innhold Innledning Fokus på elevenes læring Vurdering Tilbakemelding Læringssamtalen Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn Samtalen i starten av et undervisningsforløp
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerSkolemøtet i Rogaland 14.november 2014
Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerDenne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp
Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen HAUGESUND KOMMUNE En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel o skole-hjemsamtalen
DetaljerEt inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen
Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen Fokus Refleksjon og bevissthet rundt kjernelementer som bidrar til gode læringsmiløjøer. Refleksjon
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerElevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring
Elevkunnskap Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse Fagkompetanse Erfaring Vurdering for læring Vurdering for læring Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom både lærer og elev bruker vurderingsinformasjon
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerHAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp
Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen HAUGESUND KOMMUNE En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel o skole-hjemsamtalen
DetaljerVurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerNamsos kommune -et godt sted å leve
Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerRelasjonen i fokus og dialogen som verktøy
Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerRolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever
Rolandmodellen. Skjema 1 Kartlegging av roller ledere/medspillere 1 Positive ledere Negative ledere Positive medspillere Negative medspillere Passive elever KLASSEMILJØARBEID. Skjema 2 Tema: regler og
DetaljerOmråder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerVurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013
Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerHvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?
H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerLæringsmiljø (Småtrinnet)
Læringsmiljø (Småtrinnet) 1. Struktur på timene Oppstart: - Stillhet før man starter - Stå og hilse på ny lærer og assistent - Skriv opp dagen og målene for timen på tavla - Lærer sier fra når bøker og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerPlan for sosial kompetanse Flisnes skole
Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2011-2013
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerVurdering ved Røyken videregående skole Byggfag
Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...
DetaljerFrivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING
Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING Skoleåret 2017-2018 1 Hva er vurdering for læring? Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE
PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund
DetaljerUnderveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning
Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis
DetaljerÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerVurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis
Vurdering for læring på Helhetlig vurderingspraksis Hvem er vi? Siv Lande, rektor Janne Hurum, lærer 9. trinn 2 Agenda Kort presentasjon av Gjennomgang av vårt helhetlige vurderingssystem en oversikt begrunnelser
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerNy giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerFelles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1
Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken
DetaljerVoksenopplæringen workshop
Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerLærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen
Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før
Detaljer