Utredning nytt helse og omsorgssenter

Transkript

1 Østre Toten kommune Utredning nytt helse og omsorgssenter RAPPORT 18. oktober 2012

2 Oppdragsgiver: Østre Toten kommune Rapportnr.: 7826 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Utredning nytt helse og omsorgssenter Per Schanche Dato: 18. oktober

3 Utredning nytt helse og omsorgssenter Innhold 1 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG BAKGRUNN OG TILNÆRMING SAMMENDRAG 6 2 BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD INNLEDNING KORT BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD BESKRIVELSE AV DAGENS DRIFT 13 3 ROLLEFORDELINGEN MELLOM SENTRENE INNLEDNING STORDRIFTSFORDELER OG SMÅDRIFTSULEMPER KRITERIER FOR VURDERING AV ROLLEFORDELINGEN MELLOM SENTRENE FORSLAG TIL ROLLEFORDELING MELLOM SENTRENE 21 4 BEREGNING AV MULIGE INNSPARINGER SOM FØLGE AV MER RASJONELL DRIFT INNLEDNING INSTITUSJONSDRIFTEN ANDRE FUNKSJONER 27 5 HVA SKJER I ÅRENE FREMOVER? INNLEDNING DEMOGRAFISK UTVIKLING STRATEGIER FRA OMSORGSPLANEN ANALYSE AV BOLIGER TIL OMSORGSFORMÅL SAMLET VURDERINGER AV FREMTIDIG UTBYGGING AV TILBUDET

4 4

5 Utredning nytt helse og omsorgssenter Forord Denne rapporten omfatter resultatet av en utredning av potensialet for mer rasjonell drift i det nye helse- og omsorgssenteret og rollefordelingen mellom de tre gjenværende bo- og servicesentrene i kommunen. Arbeidet har vært fulgt av en prosjektgruppe hvor følgende ledere, fagfolk og tillitsvalgte har vært representert: Kjartan Tosterud (omsorgssjef) Lise Pedersen (virksomhetsleder institusjonsbaserte tjenester) Svein Tore Amlien (virksomhetsleder hjemmebasert omsorg) Anette Brandshaug (konsulent omsorgstjenesten) Anne-Kari Kirkeby (Fagforbundet) Marit Svanholm Hansen (Delta) Benedikte Lonke (Sykepleieforbundet) Rådmann Aslaug Dæhlen har deltatt på noen av møtene i prosjektgruppa. I Agenda Kaupang har arbeidet vært utført av Finn Arthur Forstrøm og Per Schanche med sistnevnte som ansvarlig konsulent. Vi takker representantene fra Østre Toten kommune for hyggelig samarbeid, gode faglige diskusjoner og med hjelp til å tilrettelegge informasjon som utredningen bygger på. Høvik, 18. oktober 2012 Agenda Kaupang AS

6 1 Bakgrunn og sammendrag 1.1 Bakgrunn og tilnærming Kommunestyret vedtok i april 2012 en helse- og omsorgsplan etter en omfattende prosess. Sentralt i planen er oppbygging og dimensjonering av helse- og omsorgstrappa i kommunen. Agenda Kaupang bisto kommunen i dette arbeidet. Administrasjonen i kommunen har fått i oppgave å utrede ulike forhold knyttet til byggingen av et nytt helse- og omsorgssenter med 110 institusjonsplasser. Senteret skal erstatte Østre Toten sykehjem og Labo bo- og servicesenter. Det nye senteret vil omfatte basen for den ambulerende hjemmetjenesten og kommunens fysio- og ergoterapitjenester. Østre Toten kommune har bedt om bistand til å utrede følgende forhold: En rollefordeling mellom et nytt senter og de tre gjenværende bo- og servicesentrene i kommunen inkludert en avklaring av plassering og organisering av funksjon med demenssenter. Beregning av potensialet for innsparing som følge av mer rasjonell drift i det nye helse- og omsorgssenteret sammenliknet med dagens situasjon. Utredningen bygger på kommunens helse- og omsorgsplan som ble vedtatt i april For å kunne svar på spørsmålene over blir det gitt en detaljert beskrivelse av dagens drift. Beskrivelsen har blitt brukt som grunnlag for å beregne omfanget av mulige innsparinger som følge av mer rasjonell drift i et nytt senter. Beregningene er av foreløpig karakter bygd på forhold vi i dag kjenner til ved driften av det nye senteret. I rapporten har disse beregningene en teknisk karakter. I utredningen omtaler vi plassene på helse- og omsorgssenteret som institusjonsplasser istedenfor sykehjemsplasser. Dette er gjort for å tydeliggjøre at disse plassene er ment for pasienter som har omfattende behov for pleie og omsorgstjenester fra kommunen. 1.2 Sammendrag Rollefordeling mellom sentrene bestemt på grunnlag av motstridene hensyn Det blir lagt frem fire kriterier som kan ligge til grunn for å bestemme rollefordelingen mellom de fire sentrene. Hensynet til rasjonell drift, et sterkt kompetansemiljø og et attraktivt arbeidsmiljø taler i retning av å samle aktiviteten. Hensynet til et tilbud nærmest mulig brukeren taler altså i retning av å spre aktiviteten. Det er et politisk spørsmål hvor mye vekt man skal legge på de ulike hensynene. Vårt forslag til rollefordeling bygger på at det skal være tre bo- og servicesentre og et nytt Helse og omsorgssenter og at det kan være fornuftig med en klar arbeidsdeling mellom de ulike sentrene. Vi mener dette kan være en fornuftig balansering av de ulike hensynene. I prinsippet er det mulig å tenke seg både en sterkere sentralisering og en sterkere desentralisering av tilbudet. Driften ved Fjellvoll, Balke, Labo og Kapp er også preget av enkelte avdelinger med turnuser som har relativt få ansatte og høye pleiefaktorer. I teorien er det altså mulig med innsparinger som følge av utnyttelse av stordriftsfordeler ved alle de fire sentrene. 6

7 Utredning nytt helse og omsorgssenter Forslag til rollefordeling mellom sentrene Det nye helse- og omsorgssenteret vil omfatte følgende funksjoner: Institusjonsplasser, base for hjemmetjenesten, lokaler for fysio- og ergoterapitjenesten, kompetansesenter for demens, demensteamet, kreftsykepleier og servicefunksjoner som kjøkken, kantine, kafé, fotpleie, frisør og tannhelse. Det planlagte innsatsteamet vil også ha sin base på senteret. For institusjonsplassene foreslås det at følgende grupper prioriteres: Beboere med demens, langtidsgeriatri og en korttidsavdeling. Det nye Helse og omsorgssenteret vil bidra til å utvikle kompetansen slik at kommunen kan ta på seg mer krevende oppgaver og gi innbyggerne gode tjenester. Senteret vil kunne bidra til at kompetansen utvikles på tvers av de organisatoriske enhetene og til samarbeid mellom enhetene. Videre kan også senteret få en rolle i kontakten med frivillige og pårørende. Senteret vil kunne tilby et attraktivt fagmiljø og bidra til rekruttering av fagfolk i konkurranse med nabokommunene. De tre andre sentrene på Balke, Kapp og Fjellvoll innen geriatri for eldre med behov for heldøgns omsorg. Disse tre sentrene vil kunne trekke veksler på et sterkt fagmiljø på Helse og omsorgssenteret innen demens, kreft og andre områder. Det nye helse og omsorgssenteret vil ikke få tilstrekkelig plasser for demente. Det planlegges derfor å bygge et bokollektiv for demente. Balke kan peke seg ut som den mest aktuelle lokaliseringen. I den boligsosialhandlingsplan er det planlagt bygget av 12 eller 16 nye omsorgsboliger. Det må tas stilling til hvor disse boligene skal lokaliseres. Mer rasjonell drift vil gi innsparinger som er anslått til 6,5 millioner kroner Vurderingen viser at det er rimelig å anta at et helse og omsorgssenter på 110 plasser vil kunne redusere pleiefaktoren med rundt 7 %, noe som tilsvarer rundt 7 årsverk. Legger vi til reduksjon på en leder (grunnet større enheter) og forutsetter at gjennomsnittlig lønnsutgift pr. årsverk er kr , vil dette gi et årlig beløp på ca. 5,5 millioner kroner. Færre årsverk til ledelse vil gi en innsparing på rundt 1 million kroner. I vårt regneeksempel har vi lagt til grunn at det nye helse- og omsorgssenteret vil få 36 korttidsplasser, noe som innebærer nær en dobling fra dagens nivå på 20 plasser. Disse plassene utgjør nøkkelen for å få omsorgstrappen til å fungere på en god måte. Korttidsplassene er imidlertid noe dyrere å drifte enn ordinære somatiske langtidsplasser. Regneeksempelet viser altså at det kan være mulig å øke kvaliteten samtidig som kostnadene blir redusert. Det er mulig at et nytt helse og omsorgssenter vil gi en mer rasjonell forvaltning av byggene og at renholdet kan gjøres mer effektivt. I så fall vil det være mulig å foreta ytterligere innsparinger. Det er nødvendig å gjøre ytterligere utredninger for å avdekke i hvilken grad slike innsparinger er mulig. Et felles storkjøkken vil kunne gi innsparinger Beregningene vist i tabellen viser at det er klare stordriftsfordeler for kjøkkendriften. Antall årsverk ville blitt redusert med 3,7 dersom alle drev like effektivt som Østre Toten sykehjem. Det er lagt til grunn at kjøkkenet på sykehjemmet skal kunne øke produksjonen uten at det blir tilført ekstra ressurser. Et felles storkjøkken ville gitt grunnlag for enda mer effektiv drift enn dagens drift ved Østre Toten sykehjem. Et slikt kjøkken vil kanskje kunne drives med syv eller åtte

8 årsverk. Til gjengjeld ville det vært nødvendig å investere i ny teknologi og det blir utgifter til transport. Kanskje ikke nødvendig med utvidelse av senteret på 2020-tallet De demografiske endringer fører til økt behov for institusjonsplasser først på tallet. Samhandlingsreformen fører til behov for flere korttidsplasser og et døgntilbud med øyeblikkelig hjelp. Byggingen av omsorgsboliger er en viktig nøkkel for utviklingen av tilbudet. På sikt vil det bli økt behov for pleie og omsorgstjenester i Østre Toten kommune. Sentrale spørsmål er om det vil bli nødvendig med en utvidelse av helse- og omsorgssenteret og når dette i så fall bør skje. Det haster ikke med å bestemme seg. Kommunen kan godt vente til 2020-tallet før det blir tatt en beslutning om en eventuell utvidelse. Beslutningen vil da kunne bli tatt på grunnlag av erfaringene fra det nye helse og omsorgssenteret og om kommunen har lykkes i å forbedre de hjemmebaserte tjenestene inkludert tilbudet gitt i omsorgsboliger. Uansett kan det være lurt at man setter av ledige arealer i tilknytning til senteret slik at en utvidelse vil være mulig dersom man kommer frem til at det er den beste løsningen. 8

9 Utredning nytt helse og omsorgssenter 2 Beskrivelse av dagens tilbud 2.1 Innledning Tidligere hadde Østre Toten organisert tilbudet i fire geografiske distrikter. Kommunen har gått bort fra den distriktsvise organiseringen. Fortsatt er det lokalisert bo- og servicesentre fire steder i kommunen slik figuren under viser. Dagens bo- og servicesentre Østre Toten sykehjem Labo Kapp Skreia Kolbu (Fjellvoll) Først gir vi i avsnitt 2.2. en kortfattet beskrivelse av dagens tilbud. Deretter blir det i avsnitt 2.3 gitt en detaljert omtale av organiseringen av dagens drift. Denne omtalen er et viktig grunnlag for beregningen av mulige innsparinger i en nytt helse- og omsorgssenter og analysen av arbeidsdelingen mellom sentrene. 2.2 Kort beskrivelse av dagens tilbud 1a Østre Toten sykehjem Østre Toten sykehjem befinner seg på Lena og tilbyr i alt 80 institusjonsplasser og to trygghetsplasser. Sykehjemmet har egne korttidsplasser og egne plasser for rehabilitering. Det er satt av egne plasser til demente

10 1b Labo Foto: Thor Østbye Labo bo- og servicesenter er på samme måte som Østre Toten sykehjem også lokalisert i Lena. Etter endringene som ble gjennomført i 2012 tilbyr nå senteret 8 døgnplasser ved Labostua. Det er et eget dagsenter som har et tilbud som både er rettet mot beboere ved senteret og hjemmeboende. Foto: Thor Østbye I denne delen av kommunen er det omsorgsboliger lokalisert på åtte steder. Disse boligene gir tilbud både til eldre og funksjonshemmede. Boligene for eldre har ikke døgntjeneste. I boligene til funksjonshemmede er det tilsyn også om natten. 10

11 Utredning nytt helse og omsorgssenter 2 Kolbu Fjellvoll bo- og servicesenter ligger i Kolbu, seks kilometer sydvest for Lena. På senteret er det 18 plasser på institusjon og 24 plasser i omsorgsboliger. Det er et eget dagsenter som er rettet mot beboere på senteret og hjemmeboende. Foto: Thor Østbye 3 Skreia Balke bo- og servicesenter ligger i Skreia, ni kilometer vest for Lena langs RV33. Senteret har 41 plasser i omsorgsboliger. Tidligere hadde senteret også plasser på aldershjem. Disse plassene er nå gjort om til omsorgsboliger. Det er et eget dagsenter som er rettet mot beboere på senteret og hjemmeboende. Foto: Thor Østbye

12 4 Kapp Kapp bo- og servicesenter befinner seg helt i nærheten av Mjøsa, seks kilometer nord for Lena. Senteret har hatt 25 plasser på institusjon som etter hvert blir gjort om til omsorgsboliger med bemanning og ni plasser i omsorgsboliger. Det er et eget dagsenter som er rettet mot beboere på senteret og hjemmeboende. Foto: Thor Østbye Kapp og Balke aldershjem ble vedtatt nedlagt i Tilbudene har blitt omhjemlet til omsorgsboliger. Sanitetsforeningene De tre sanitetsforeningene Balke, Kolbu og Østre Toten eier omsorgsboliger i flere distrikter. Foreningene har egne vedtekter og/eller praksis for tildeling av boliger, for eksempel har medlemmer fortrinnsrett. Det innebærer at foreningene nok prioriterer plasser til personer som ikke ville fått kommunal omsorgsbolig. Samtidig tilbyr sanitetsforeningene også plasser til personer som ville fått kommunal omsorgsbolig, og bidrar på den måten å dekke et behov for slike boliger som ellers hadde blitt dekket av kommunen. I disponerte sanitetsforeningene 46 omsorgsboliger som var fordelt på ulike distrikt som følger: Sted Antall Balke: Enga (6), Skreia (8), Torstein Narums minne (8), Solenga (3), Helsehuset (3) 28 Kolbu: Fjellvoll (6) og Kolbu (6) 12 Østre Toten: 1 hus på Kapp med 4 leiligheter og 2 hybler 6 Totalt 46 1 Dette tilbudet blir ikke rapportert gjennom KOSTRA. Kommunen har ikke statistikk som viser utviklingen for dette tilbudet. 12

13 Utredning nytt helse og omsorgssenter 2.3 Beskrivelse av dagens drift I løpet av dette prosjektet har vi gjort en detaljgjennomgang av hvor mange årsverk som brukes på Østre Toten sykehjem og de fire bo- og omsorgssentrene. Dette avviker av ulike grunner noe fra det som er budsjettert. Tabell 2.1 Ulike kjennetegn ved enhetene på dagens bo- og servicsenter (september 2012): Antall til stede pr. vakt, gjennomsnittlig arbeidstid pr. vakt samt antall stillinger totalt. Enhet ØTS Østre Toten Ansvar Avdeling A Avdeling B 1) Avdeling C Avdeling D Adm Arbeidsplan for den enkelte turnus. Første hovedkollonne viser antall tilstede/vaktordning, andre arbeidstiden pr avkt Antall tilstede pr vakt/brøk angir vaktordning Arbeidstid pr vakt Hverdag Helg/helligdag Hverdag Helg/helligdag Stillinger Antall ut fra turnus mm eksl lærlinger Turnus Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt 3,55 7,5 3,6 Ressursen 3,65 2,23 1,00 1,92 1,92 1,00 7,1 7,0 9,75 6,9 7,0 9,75 8,7 Leder 1,00 7,5 1,0 Nattevakt 2) 1,00 1,00 9,25 9,25 1,8 Skjermet 5,70 4,07 1,00 4,08 4,25 1,00 7,0 6,6 9,75 6,9 6,6 9,75 14,6 I turnus 7,92 4,68 2,00 5,33 4,33 2,00 7,0 6,8 9,75 6,9 6,4 9,75 19,9 Leder 1,00 7,5 1,0 I turnus 7,93 4,35 1,00 5,08 4,33 1,00 7,0 6,7 9,75 6,9 6,5 9,75 17,7 Leder 1,00 7,5 1,0 I turnus 8,70 5,22 1,00 5,33 5,33 1,00 7,1 6,8 9,75 7,2 6,9 9,75 20,1 Leder 1,00 7,5 1,0 Hele Sykehjemmet 41,45 20,55 7,00 21,75 20,17 7,00 7,11 6,77 9,68 6,99 6,65 9,68 90,4 Adm 1,60 7,5 1,6 Smørvika I turnus 2,50 2,03 0,00 2,00 2,00 0,00 7,4 7,1 7,2 7,0 6,2 Kapp 3) Promenaden I turnus 5,90 3,00 1,00 4,00 3,00 1,00 6,8 7,0 10,0 7,0 7,0 10,0 13,1 Dagsenter 1,23 7,5 1,2 Totalt 11,23 5,03 1,00 6,00 5,00 1,00 7,09 7,03 10,00 7,02 6,99 10,00 22,1 Adm 1,50 7,5 1,5 Labostua I turnus 2,63 2,00 1,00 2,00 2,00 1,00 7,4 7,3 10,0 7,5 7,2 10,0 8,0 Labo Aldershjem I turnus 0,0 Dagsenter 1,00 7,5 1,0 Totalt 5,13 2,00 1,00 2,00 2,00 1,00 7,44 7,35 10,00 7,50 7,23 10,00 10,5 Adm 3,40 7,5 3,4 Bokollektiv 5) I turnus 4,67 4,00 1,00 4,00 4,00 1,00 7,4 6,9 10,0 7,1 6,8 10,0 13,9 Balke Dagsenter 1,21 7,5 1,2 Leigligheter I turnus 4,40 4,00 1,00 4,00 3,00 1,00 6,7 6,6 10,0 6,7 7,3 10,0 12,8 Totalt 13,68 8,00 2,00 8,00 7,00 2,00 7,21 6,78 10,00 6,93 6,98 10,00 31,2 Adm 1,50 7,5 1,5 Avd 1 I turnus 2,37 2,00 0,00 1,83 1,83 0,00 7,1 7,3 7,5 7,2 6,1 Fjellvoll Avd 2 I turnus 5,18 2,00 1,00 3,00 2,00 1,00 6,8 7,2 10,0 6,2 7,2 10,0 10,9 4) Dagsenter 1,25 7,5 1,3 Omsorgssboliger I turnus 4,93 4,00 1,00 3,00 3,00 1,00 6,8 6,6 10,0 7,5 7,2 10,0 12,5 Totalt 15,23 8,00 2,00 7,83 6,83 2,00 6,99 6,91 10,00 6,99 7,19 10,00 32,2 Totalt 86,72 43,58 13,00 45,58 41,00 13,00 186,4 1) En av to nattevakter er nattevakter på hele sykehjemmet 2) Inngår ikke i budsjett, men er en ordning som har fungert slik i årevis. Felles for avdeling A 3) Oppgitt nattevakt i turnus for promenaden dekker også Smørvika, er tatt hensyn til ved bergening av pleiefaktor 4) Oppgitt nattevakt i turnus for avdeling 2 dekker også avd 1, er tatt hensyn til ved bergening av pleiefaktor 5) Er to bokollektiv med felles turnus Tabellen skal forstås lik med Østre Toten sykehjem som eksempel; Sykehjemmet har en overordnet administrasjon med 3,55 årsverk og er inndelt i 4 avdelinger; a, b, c og d. Hver av de 4 avdelingene har en avdelingsleder, mens øvrige ansatte inngår i alt 6 turnuser (hvorav 2 er ved avdeling A). Som vi senere skal komme tilbake er det bygningsmessige forhold som gjør at en er nødt til å organisere i separate turnuser for skjermet og ressursen. Innenfor hver av disse turnusene skal dette forstås slik med turnusen for avdeling C som eksempel;

14 o o o Det er gjennomsnitt knapt 8 personer (7,92) til stede på dagtid på hverdager. Antall timer disse jobber varierer 2, men gjennomsnittlig vaktlengde er på 7,0 timer. På kveldstid hverdager (4,35), samt dag- (5,08) og kveldstid (4,33), helg og hellig dag er det langt færre på vakt enn på dagtid hverdager, mens det er 2 til stede på natt. Multipliserer en antall til stede pr. vakt med gjennomsnittlig vaktlengde, multipliserer tallene for hverdager med 5 og helg med 2 og deler dette uketimetallet på 35,5 timer (utgjør ett årsverk i turnus) kommer en fram til at denne arbeidsplanen eller turnusen totalt er på 17,7 stillinger. I neste tabell ser på følgende for de samme enhetene; Antall ansatte som må delta i turnusen for at hver ansatt bare skal jobbe hver 3- helg. o o o Dette er en nøkkelfaktor for hvordan en skal dele de beregningene i antall årsverk (for eksempel de 17,7 årsverkene). For å kombinere det ønskede antall personer til stede i helgene slik vi så i forrige tabell med jobb hver 3 helg må de 17,7 årsverkene spres på 31 personer (vi ser de er 32), blir gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 55 % (17,7/32). Som vi senere skal komme tilbake til er det derfor svært viktig å få bort bygningsmessige hindringer som gjør at antall på vakt i helgen er større enn det ellers ville vært både økonomisk for kommunen og for å klare å redusere uønsket deltid. Antall stillinger (som i forrige tabell), antall plasser og pleiefaktor. o Pleiefaktoren er antall pleiestillinger (ekskl. ledere) pr. plass. Der hvor en har felles nattevakt er disse fordelt på de aktuelle enhetene. Andelen sykepleiere/vernepleiere (svært få) av totalt antall ansatte innenfor de enhetene som inngår. o Dette er andel av de budsjetterte stillingene for hver enhet. 2 Bare på denne avdelingen bruker man 7 ulike vaktkoder for dagvakter hvor lengden varierer fra 6 til 8 timer. 14

15 Utredning nytt helse og omsorgssenter Tabell 2.2 Ulike kjennetegn ved enhetene på dagens bo- og servicsenter september 2012: Ansatte, plasser, pleiefaktor og andelen sykepleiere. Enhet ØTS Østre Toten Ansvar Avdeling A Avdeling B 1) Adm Antall ansatte hvis vakt hver 3 helg skal være mulig Fra tabellen ser vi blant annet følgende; Antall som inngår i turnusen Stillinger Antall ut fra turnus mm eksl lærlinger Turnus Totalt 3,6 Ressursen ,7 6 1,60 Leder 1,0 Nattevakt 2) 1,8 Skjermet ,6 12 1,29 I turnus ,9 21 0,95 Leder 1,0 Pleiefaktoren i gjennomsnitt for alle de 205 plassene er 0,82; Plasser Pleiefaktor Andel sykepleiere/ver nepleiere Avdeling C Avdeling D I turnus I turnus ,7 20, ,84 1,00 Leder Leder 1,0 1,0 34 % 28 % Hele Sykehjemmet 90,4 80 1,05 Adm 0 1,6 Smørvika I turnus ,2 8 0,90 17 % Kapp 3) Promenaden I turnus ,1 26 0,46 13 % Dagsenter Totalt 1,2 22,1 34 0,57 Adm 1,5 Labostua I turnus ,0 8 1,00 16 % Labo Aldershjem I turnus 0,0 Dagsenter 1,0 Totalt 10,5 8 1,00 19 % Adm 0 3,4 Bokollektiv 5) I turnus ,9 16 0,87 13 % Balke Dagsenter 0 1,2 Leigligheter I turnus ,8 25 0,51 34 % Totalt 31,2 41 0,76 Adm 0 1,5 Avd 1 I turnus ,1 8 0,88 30 % Fjellvoll Avd 2 I turnus ,9 10 0,99 29 % 4) Dagsenter 0 1,3 Omsorgssboliger I turnus ,5 24 0,52 46 % Totalt 32,2 42 0,70 Totalt 186, ,82 20 % 24 % Klart lavest for omsorgsboligene ved Fjellvold, promenaden på Kapp og leilighetene på Balke og avdeling C på sykehjemmet. Klart høyest ved avdeling A ved sykehjemmet De øvrige enhetene ligger mellom 0,84 og 1,

16 Andel sykepleiere er; Over 30 % ved omsorgsboligene på Fjellvold og leilighetene på Balke Under 20 % ved begge enhetene på Kapp, bokollektivet på Balke samt ved Labostua. Andelen ved de øvrige enhetene ligger mellom 20 og 30 % 16

17 Utredning nytt helse og omsorgssenter 3 Rollefordelingen mellom sentrene 3.1 Innledning I dette kapitlet drøfter vi rollefordeling mellom et nytt helse- og omsorgssenter og de tre gjenværende bo- og servicesentrene i kommunen inkludert en avklaring av plassering og organisering av funksjon med demenssenter. Vi gir først i avsnitt 3.2 en generell gjennomgang av forholdet mellom størrelse og kostnadseffektivitet. For et av de viktigste grunnlagene for innsparing er nettopp utnyttelse av stordriftsfordeler. I tillegg vil et nytt bygg kunne bli bygd slik at det gir grunnlag for mer rasjonell drift. I avsnitt 3.3 blir det lagt frem fire kriterier for å vurdere rollefordelingen mellom de fire sentrene. Kriteriene avdekker at det er nødvendig å avveie hensyn som til dels er motstridene for å kunne bestemme rollefordelingen mellom sentrene. En slik avveining er av politisk karakter. Vår forslag til rollefordeling blir lagt frem i avsnitt Stordriftsfordeler og smådriftsulemper Stordriftsfordeler og smådriftsulemper hva er det? Stordriftsfordeler og smådriftsulemper er to begreper som blir brukt om det samme forholdet, nemlig at kostnadene pr. enhet blir redusert når størrelsen på enheten øker. Enkelt sagt koster en institusjonsplass mindre på en stor institusjon enn på en liten institusjon. I dette avsnittet legger vi først frem generell kunnskap om stordriftsfordeler og smådriftsulemper. Deretter drøfter vi i hvilken grad dagens institusjoner i Østre Toten er preget av smådriftsulemper. Generell kunnskap om stordriftsfordeler og smådriftsulemper Agenda Kaupang har foretatt en sammenstilling av bemanningsplaner for ulike turnusgrupper fra ulike institusjoner, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg i kommunene Oslo, Bergen, Asker, Kongsvinger, Tinn, Vang, Nittedal og Rælingen. Vi har sett på sammenhengen mellom størrelsen på gruppen med antall beboere og pleiefaktor. Resultatet viser at det er store kostnadsulemper for enheter med færre en 12 brukere. Pleiefaktoren går da vesentlig opp for at turnusen skal bli fullstendig. Det er særlig for kveld og natt pleiefaktoren reduseres når størrelsen på grunnenheten øker. Dersom det er to bemanningsgrupper hvor det samarbeides om nattevaktene, vil pleiefaktoren reduseres. Et eksempel er felles nattevakt for to grupper med 8 beboere. Det finnes svært liten forskning knyttet til hva som er effektive størrelser på enheter innenfor pleie og omsorg. Gjennom et oppdrag for Sandes og Stavanger hvor vi blant gikk gjennom forskning på området, konkluderte vi med følgende; Dimensjonering av grunnenhetene synes å være et viktig virkemiddel for å få en mest mulig effektiv drift av tjenestene. Turnus-gruppen utgjør grunnenheten. Vi har utarbeidet en teoretisk skisse som viser forholdet mellom produktivitet og kvalitet sett i sammenheng. I neste figur viser vi hvordan kvalitet og utgiftsnivå påvirkes av størrelsen på grunnenheten, her definert ved antall årsverk

18 Nivå utgiftsnivå og kvalitet Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på grunnenheten Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall årsverk Figur 3.1 Skisse av hvordan kvalitet og utgiftsnivå (kostnad pr. enhet) påvirkes av størrelsen på turnusenheten. Ved institusjoner er det de totale ressursene knyttet til natt og tilgang til sykepleiekompetanse på kveld, natt og helg som fører til at mindre institusjoner og grunnenheter/bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Samtidig er det knyttet noen flere valgmuligheter til større grupper 3. På tilsvarende måte er dette gjeldende for hjemmebasert omsorg og boliger til funksjonshemmede. En grunnenhet oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på årsverk. Når gruppen blir større enn dette, vil stordriftsfordelene forsterkes parallelt med økning i størrelsen på ansattgruppen. Denne effekten er lavere enn den er under grensen på årsverk. Når gruppen med ansatte kommer opp i et nivå mot 20 årsverk, er stordriftsfordelene stort sett utnyttet. For større enheter henger produktiviteten sammen med intern organisering av ansatte, lederspennet og ledernes mulighet for å følge opp ansatte. Turnusgrupper på under 8-10 årsverk har ofte smådriftsulemper som gir høy pleiefaktor, dårlig utnyttelse av bemanningen på natt og mangelfull tilgang på sykepleiere og annen høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Ofte bør det være to ansatte tilgjengelig på natt på institusjon og i hjemmebasert omsorg. For å kunne kompensere for smådriftsulempene er det mulig at mindre ansattgrupper må samarbeide om disse ressursene. Hvordan kvaliteten påvirkes av størrelsen på enheten, er et komplisert spørsmål. Forskningsresultater og konklusjoner nedfelt i statlige føringer peker på at organisering av tjenester i grupper som gir nærhet mellom beboere og pleiere, oppleves som positivt. At det er personell i nærheten av bruker - selv om de arbeider med andre gjøremål - oppleves som positivt hos de fleste brukerne uavhengig av hvilken type tjeneste som er aktuell. Andre faktorer som er av betydning, er nivået på kompetansen 3 Høyland, K. (2001): Ny sykehjemsmodell, et bedre tilbud 18

19 Utredning nytt helse og omsorgssenter til de ansatte, antall relasjoner ansatte og brukere må forholde seg til og stabiliteten i bemanningen. I figuren over har vi antydet at kvaliteten kan bli redusert dersom enhetene blir for små eller for store. Smådriftsulemper i Østre Toten kommune? Det bare er turnusen ved avdeling B, D og delvis C ved Østre Toten sykehjem som har en størrelsesorden opp mot 20 årsverk (jf. tabell 2.1 og 2.2), som er nivået som skal til for å utnytte stordriftsfordelen drøftet i forrige avsnitt. Det er i særlig grad få ansatte i turnusene ved avdeling A (8,7 og 14,6 stillinger) som ikke er tilrettelagt for stordriftsfordeler, og som derfor bidrar til en økt pleiefaktor. Andre forhold som bidrar til en høy pleiefaktor er bygningsmessige forhold og tilrettelegging av tilbudet til ulike grupper. Et nytt helse og omsorgssenter vil kunne bygges slik at man utnytter stordriftsfordeler og at ressursene blir utnyttet på tvers av grupper med ulike behov. Det er blant annet viktig med en god utnyttelse av nattevaktene. Driften ved Fjellvoll, Balke, Labo og Kapp er også preget av enkelte avdelinger med turnuser som har relativt få ansatte og høye pleiefaktorer. I teorien er det altså mulig med innsparinger som følge av utnyttelse av stordriftsfordeler ved alle de fire sentrene. 3.3 Kriterier for vurdering av rollefordelingen mellom sentrene I utgangspunktet kunne man kanskje tenkt seg at alle bo- og servicesentrene utførte alle pleie- og omsorgsoppgavene i kommunen. Det er imidlertid flere forhold som peker i retning av at det kan være hensiktsmessig med en arbeidsdeling mellom sentrene. Vi omtaler her fire kriterier som blir brukt til å vurdere rollefordelingen mellom sentrene. 1. Rasjonell drift og utnyttelse av stordriftsfordeler I forrige avsnitt viste vi at en institusjonsplass er billigere i store enheter enn i små enheter og at driften i Østre Toten til dels er preget av smådriftsulemper. Det er altså mulig å redusere utgiftene ved å organisere driften i større enheter enn i dag. 2. Et sterkt kompetansemiljø slik at brukerne får gode tjenester I helse og omsorgsplanen heter det følgende: Det bør bygges et nytt helse og omsorgssenter med et moderne tilbud for brukere som har behov for spesialisert kompetanse. Det nye senteret vil være kommunens kompetansesenter og bidra til at kommunen er rustet til å møte utfordringer blant annet som følge av samhandlingsreformen. Det vil være fornuftig med en viss grad av arbeidsdeling mellom sentrene. Det nye helse- og omsorgssenteret har de mest krevende oppgavene og har behov for den mest spesialiserte kompetansen. Vi anbefaler at helse- og omsorgssentret også får rollen som kommunens kompetansesenter. I praksis betyr det at spesialiserte funksjoner (jf. forslaget om dagsenter til demente) legges til senteret og at senteret får en rolle i opplæringen av ansatte med sin arbeidsplass i andre deler av kommunen. Spørsmålet er så om hvilke deler av tjenesten som vil ha nytte av å være lokalisert i det nye senteret. Det er flere gevinster ved at hjemmetjenesten vil få sin base i det nye helse- og omsorgssenteret. En slik lokalisering vil kunne bidra til et godt samarbeid om felles brukere

20 Det er godt dokumentert at korttidsplasser er en viktig nøkkel for at brukerne skal bli selvhjulpne og at kostnadene skal holdes nede. Det er viktig med gode rutiner som sikrer et godt samarbeid mellom de ulike enhetene om bruk av korttidsplasser. Lokalisering av hjemmetjenesten i helse- og omsorgssenteret vil kunne bidra til å styrke samarbeidet om bruken av korttidsplasser. Dessuten vil hjemmetjenesten kunne dra nytte av legekompetansen som finnes ved helse og omsorgssenteret. Betydningen av korttidsplasser har økt som følge av samhandlingsreformen og praksisen med utskriving fra sykehuset. Erfaringene så langt kan tyde på at det kan være fornuftig å øke antallet korttidsplasser. Det er planlagt at fysio- og ergoterapitjenesten skal lokaliseres i det nye helse- og omsorgssenteret. Disse tjenestene er organisert under helse i Østre Toten kommune. Lokaliseringen vil kunne bidra til å videreføre samarbeidet med pleie- og omsorgstjenestene, noe vil være nyttig når kommunen skal iverksette planene om hjemmebasert rehabilitering, slik det er lagt opp til i helse- og omsorgsplanen. For øvrig har Østre Toten kommune nylig gjennomført organisatoriske endringer, som blant annet er ment å bidra til en samordning av helse og pleie- og omsorgstjenestene. 3. Et attraktivt arbeidsmiljø I helse og omsorgsplanen heter det følgende: Sammensetningen av kompetanse i Østre Toten er på linje med det som finnes i andre kommuner. I helseenheten har fire av fem høgskoleutdanning eller annen høyere utdanning. Tilsvarende andeler for de ulike enhetene innenfor omsorg er som følger: Hjemmebaserte tjenester (39 %), tilrettelagte tjenester (16 %) og institusjon (39 %). Andelen med helsefaglig utdanning og høgskoleutdanning bør økes. En slik økning vil kunne bidra til å møte utfordringene som følge av samhandlingsreformen, bedre utnyttelse av ressursene og tjenester med bedre kvalitet. Telemarksforskning (2011) 4 har blant annet vist at andel fagutdannede har en positiv effekt på kostnader, produksjon og kvalitet slik følgende sitat viser: Kompetanse målt ved hhv. andel årsverk med fagutdanning i brukerrettede tjenester, andel årsverk med fagutdanning fra høyskole/universitet og andelen fysioterapeuter, spesialsykepleiere, ergoterapeuter og sosionomer av alle årsverk, ser ut til å ha en positiv effekt på kostnader, produksjon og kvalitet. Årsaken til at vi finner produktivitetsfremmende effekter av høyere andel fagutdannede kan for det første skyldes at fagutdannede på et tidligere stadium ser sykdomstegn slik at beboere tidligere kommer under riktig behandling og dermed totalt sett bidrar til en lavere belastning på sektoren. Dette gjelder i hvert fall dersom det er snakk om medisinsk fagutdannede som for eksempel sykepleiere. For det andre har fagutdannede bedre kompetanse til å stille krav til brukerne, lære dem opp og forvente at de skal klare seg på egen hånd, noe som både øker produktiviteten i sektoren og sannsynligvis også brukernes opplevelse av kvalitet. I den forbindelse er det viktig å huske på at slikt arbeid krever en viss investering i den enkelte bruker. De krever oppfølging i en startperiode, men dette minsker igjen pleiebehovet på litt lenger sikt. Det er derfor viktig at pleie- og omsorgspersonell i en overgangsperiode gis anledning til å arbeide på en slik måte at de har tid til tett oppfølging 4 Telemarksforskning (2011): Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Ved Sigbjørn Hjelmbrekke, Knut Løyland, Geir Møller og Ingvild Vardheim. TF-rapport nr

21 Utredning nytt helse og omsorgssenter Også i kommunene rundt Østre Toten vil det bli økt behov for kvalifisert arbeidskraft. Dette kommer dels av at det blir flere eldre og dels av at kommunene får flere oppgaver. Denne utviklingen kan føre til at det blir mangel på arbeidskraft. For Østre Toten vil det være viktig med et attraktivt arbeidsmiljø slik at kommunen lykkes med å rekruttere kompetent arbeidskraft i konkurranse med nabokommunene. Størrelsen på fagmiljøene er av betydning for rekrutteringen. Små fagmiljøer kan føre til at det blir vanskelig å få tak i den ønskede kompetansen. Hensynet til et attraktivt arbeidsmiljø taler også i retning av å samle aktiviteten. Det er også grunn til å anta at det blir attraktivt å arbeide i nye moderne lokaler i det nye helse- og omsorgssenteret og at det ikke vil være like attraktivt å arbeide i de andre bo- og servicesentrene med en bygningsmasse av varierende kvalitet. 4. Tilbud nærmest mulig brukerne Østre Toten er en kommune med en relativt spredt befolkning. Det er et mål å kunne tilby tjenestene nærmest mulig der folk bor. Korte reiseavstander vil kunne være til nytte både for brukere og pårørende. Dette hensynet taler altså i retning av å spre aktiviteten. Motstridende hensyn Hensynet til rasjonell drift, et sterkt kompetansemiljø og et attraktivt arbeidsmiljø taler altså i retning av å samle aktiviteten. Hensynet til et tilbud nærmest mulig brukeren taler altså i retning av å spre aktiviteten. Det er et politisk spørsmål hvor mye vekt man skal legge på de ulike hensynene. I neste avsnitt legger vi frem en skisse til mulig rollefordeling mellom de ulike sentrene. Her har vi lagt til grunn at det fortsatt skal være fire bo- og servicesentre og at det kan være fornuftig med en klar arbeidsdeling mellom de ulike sentrene. Vi mener dette kan være en fornuftig balansering av de ulike hensynene. For i prinsippet er det mulig å tenke seg både en sterkere sentralisering og en sterkere desentralisering av tilbudet. 3.4 Forslag til rollefordeling mellom sentrene Gjør institusjonsplassene på Fjellvoll om til omsorgsboliger I dag er det 106 institusjonsplasser fordelt på Østre Toten sykehjem (80 plasser), Labo (8 plasser) og Fjellvoll (18 plasser). Det nye helse- og omsorgssenteret er planlagt med 110 institusjonsplasser. I helse- og omsorgsplanen heter det: I perioden fra 2012 til 2017 vil Fjellvoll bidra til å dekke behovet for sykehjemsplasser. Når det nye helse- og omsorgssenteret står klart i 2017 kan disse plassene gjøres om til omsorgsboliger. Vi foreslår at forslaget fra helse- og omsorgsplanen følges opp. I så fall unngår at det blir bygget unødig mange institusjonsplasser. På Fjellvoll er plassene spredt på flere etasjer slik at driften blir lite rasjonell og pleiefaktoren unødig høy (jf. tabell 2.2). I det nye helse- og omsorgssenteret vil man kunne tilrettelegge for mer rasjonell drift. Dessuten vil kvaliteten ved plassene på det nye senteret bli noe høyere enn dagens plasser på Fjellvoll som følge av senteret vil ha bedre legedekning og at det vil være bedre utstyrt

22 Omgjøringen av de 18 institusjonsplassene på Fjellvoll til omsorgsboliger vil bidra til å øke andelen omsorgsboliger. Disse boligene vil kunne dekke behovet til brukere som har behov for mindre pleie og omsorg enn pasientene på helse- og omsorgssenteret. Resultatet er at det nye helse- og omsorgssenteret blir det eneste stedet med institusjonsplasser og det blir mindre blanding mellom ulike boformer ved de ulike bo- og omsorgssentrene. Vi mener dette kan bidra til en fornuftig arbeidsdeling mellom de ulike sentrene. Kompetansesenter for demens til helse- og omsorgssenteret En arbeidsgruppe har tidligere foreslått å legge et kompetansesenter for demens til Fjellvoll. Alternativet med Fjellvoll er ikke aktuelt dersom institusjonsplassene blir avviklet. I helse og omsorgsplanen heter det: Kompetansesenteret for demens bør legges til det nye helse- og omsorgssenteret. Den viktigste grunnen er helse- og omsorgssenteret også vil være et kompetansesenter på andre områder og at det er viktig å se de ulike områdene i sammenheng. En slik lokalisering vil dessuten gi anledning til å utnytte det gode fagmiljøet som allerede er etablert på Østre Toten sykehjem og som vil bli en del av det nye senteret. Det argumenteres her for at kompetansesenteret for demens legges til helse- og omsorgssenteret uavhengig av hva som skjer med institusjonsplassene på Fjellvoll. En slik lokalisering er i samsvar med tre av de fire kriteriene omtalt i avsnitt 3.3. Videre er det anslått et behov for fire plasser i en forsterket enhet for demente med spesielt krevende atferd. I regi av det regionale prosjektet utredes det nå muligheten for samarbeid med nabokommunene om et slikt tilbud og for tiltak som kan styrke kompetansen i kommunene om demens og kreft. Et slikt regionalt tilbud vil også bidra til å styrke kompetansen om demens. Det er viktig at det etableres rutiner som kan sikre at Østre Toten kommune drar nytte av kompetansen på det regionale senteret dersom dette senteret blir lokalisert i en av nabokommunene. Dagsenter for demente kan lokaliseres utenfor helse- og omsorgssenteret I helse og omsorgsplanen heter det: Det er trolig hensiktsmessig å etablere mer enn et dagsenter for demente. Til en viss grad kan det være mulig å utnytte det eksisterende dagsenteret. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal utrede disse forholdene nærmere. For demente kan økt aktivitet bidra negativt for de trygge rammene denne gruppen trenger i hverdagen. Til en viss grad kan denne mulige konflikten løses ved hjelp av de arkitektoniske grepene som blir valgt i byggingen av det nye bygget. Arkitektene vil i prosjekteringen av det nye bygget kunne gi svar på i hvilken grad denne konflikten lar seg løse. På statsbudsjettet er det satt av øremerkede midler til etablering av dagaktivitetsplasser for demente. Tilskuddet er på kr pr. bruker. Den nedsatte arbeidsgruppen utreder ulike forhold som må avklares som grunnlag for en søknad for Østre Toten kommune. Gruppen vurderer alternative steder for lokalisering. Av hensyn til behovene for demente er det en fordel at dagsenteret lokaliseres andre steder enn på helse og omsorgssenteret. 22

23 Utredning nytt helse og omsorgssenter Spesialiserte funksjoner legges til det nye senteret Det nye helse- og omsorgssenteret vil omfatte følgende funksjoner: Institusjonsplasser, base for hjemmetjenesten, lokaler for fysio- og ergoterapitjenesten, kompetansesenter for demens, demensteamet, kreftsykepleier og servicefunksjoner som kjøkken, kantine, kafé, fotpleie, frisør og tannhelse. Det planlagte innsatsteamet vil også ha sin base på senteret. På helse og omsorgssenteret foreslås det at følgende grupper prioriteres: Beboere med demens, langtidsgeriatri og en korttidsavdeling. Som tidligere nevnt er korttidsplassene en viktig nøkkel for at brukerne skal bli selvhjulpne og at kostnadene skal holdes nede. Det hadde vært en fordel om det kan bli flere korttidsplasser. Det har vært vanlig å regne at minst % av plassene i en institusjon bør være korttidsplasser. I følge Otterstad og Tønseth (2005) 5 vil et slikt omfang av plasser kunne bidra til god sirkulasjon på institusjonsplassene, som vil kunne bidra til å redusere køen etter institusjonsplasser. Forskerne peker også på betydningen av at de hjemmebaserte tjenestene har tilstrekkelig kapasitet og en god samhandling mellom institusjon og hjemmetjenester. I et regneeksempel i neste kapittel blir det vist hvordan det nye helse og omsorgssentret kan bygges med rundt en tredjedel korttidsplasser. Nivået i eksempelet er med andre ord godt over minimum i henhold til normen referert over. Med et slikt nivå skulle kommunen være godt rustet til i møte utfordringene blant annet som følge av samhandlingsreformen. I helse og omsorgsplanen er en av strategiene at kommunen skal være aktiv medspiller med frivillige og pårørende slik at det viktige bidraget fra disse gruppene blir videreført. Det kan være en mulighet at Frisklivssentralen og Østre Toten frivillig sentral ble lokalisert til det nye senteret. Begge disse aktørene er viktige for kontakten mellom frivillige og kommunen og de har begge en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. En lokalisering til senteret vil kunne bidra til å styrke kontakten mellom kommunen og de frivillige. Balke, Kapp og Fjellvoll drar nytte av et sterkt Helse og omsorgssenter Det nye Helse og omsorgssenteret vil bidra til å utvikle kompetansen slik at kommunen kan ta på seg mer krevende oppgaver og gi innbyggerne gode tjenester. Senteret vil kunne bidra til at kompetansen utvikles på tvers av de organisatoriske enhetene og til samarbeid mellom enhetene. Videre kan også senteret få en rolle i kontakten med frivillige og pårørende. Senteret vil kunne tilby et attraktivt fagmiljø og bidra til rekruttering av fagfolk i konkurranse med nabokommunene. Sentrene på Balke, Kapp og Fjellvoll vil kunne gi et tilbud innen geriatri for eldre med behov for heldøgns omsorg. Disse tre sentrene vil kunne trekke veksler på et sterkt fagmiljø på Helse og omsorgssenteret innen demens, kreft og andre områder. Det nye helse og omsorgssenteret vil ikke få tilstrekkelig plasser for demente. De eksisterende bo- og servicesentrene vil være godt egnet for lokalisering av tilrettelagte boliger for demente. En kostnadseffektiv drift kan man for eksempel få ved å bygge 16 slike boliger (2*8) ved et av sentrene. Balke peker seg ut som den mest aktuelle lokaliseringen. 5 Otterstad og Tønseth (2005): Hvordan unngå sykehjemskø? Publisert i Aldring og livsløp 4/

24 I den boligsosialhandlingsplan er det planlagt bygget 12 eller 16 nye omsorgsboliger. Det må tas stilling til hvor disse boligene skal lokaliseres. I dette kapitlet har vi drøftet rollefordelingen mellom bo- og servicesentrene med utgangspunkt i dagens situasjon når man bygger et nytt helse og omsorgssenter. I kapittel fem drøfter vi hvordan tilbudet kan tilpasse seg ulike utviklingen i årene som kommer. 24

25 Utredning nytt helse og omsorgssenter 4 Beregning av mulige innsparinger som følge av mer rasjonell drift 4.1 Innledning I avsnitt 4.2 gjør vi et forsøk på å svare på hvor stort potensialet for innsparing som følge av mer rasjonell drift i det nye helse- og omsorgssenteret sammenliknet med dagens situasjon. For å kunne gjøre dette har vi utarbeidet en skisse til mulig drift i et nytt helse- og omsorgssenter. Utarbeidelsen av skissen er laget i nært samarbeid med prosjektgruppa som har fulgt prosjektet. Vi understreker at arbeidet med helse- og omsorgssenteret har ennå ikke kommet så langt at man kan lage detaljerte planer for driften. Derfor er det bare laget en skisse som vil kunne bli endret når det foreligger mer detaljerte planer. I avsnitt 4.3 drøfter vi mulighetene for innsparinger dersom man etablerer et felles kjøkken som betjener hele kommunen. En eventuell etablering av et slikt kjøkken kan gjøres avhengig av byggingen av et nytt helse- og omsorgssenter. 4.2 Institusjonsdriften Prinsipper for bygging av institusjonsplasser I forbindelse med dette prosjektet har vi gjort en sammenlikning av en institusjon på 110 senger, organisert etter de prinsippene vi har redegjort for i forrige avsnitt og dagens drift. Øvelsen ledelsen ved pleie og omsorgsenhetene i kommunene har gjort i samarbeid med oss er å lage en bemanning for en ny institusjon, som skal ivareta de samme pasientene som inngår i de enhetene som framgår av forrige tabell, men i en ny institusjon basert på inndelinger og prinsipper redegjort for i forrige avsnitt. De ulike enhetene er tenkt oppbygget slik; Avdeling 1 og 2 er for beboere med demens Avdeling 3 er langtidsgeriatri Avdeling 4 er en stor korttidsavdeling Det er forutsatt at alle enhetene kan deles inn i mindre enheter på 6 til 7 etter behov, f.eks. ved behov for skjerming, men at de ligger så nært geografisk at de driftes som en enhet, med f.eks. et vaktrom pr. avdeling. Det er foreslått 24 til 26 plasser i avdeling 1, 2 og 3 og at korttidsavdelingen skal ha 36 plasser. En slik størrelse gir et godt grunnlag for å utnytte stordriftsfordelene, jf. avsnitt 3.2. Eksempel på mulig drift ved de nye institusjonsplassene Sammenlikningsgrunnlaget, presentert i neste tabell, er ett utdrag av tidligere tabell. Her tar vi med de driftsenhetene som skal inngå i ett nytt helse- og omsorgssenter (ØTS + Labostua). I tillegg har vi tatt med en driftsenhet (bokollektiv Balke) og deler av en enhet (6 av 8 enheter ved Fjellvoll avd. 2). Dette er gjort for at skal kunne gjøre en sammenlikning med et nytt helse og omsorgssenter på 110 plasser. Vi understreker at dette regneeksempelet ikke er et forslag om å legge ned disse enhetene

26 Tabell 4.1. Utgangangspunktet for beregningene er 110 plasser ved Østre Toten sykehjem, Labostua og bokollektivet på Balke. Enhetene er kun valgt av beregningstekniske årsaker. Arbeidsplan for den enkelte turnus. Første hovedkollonne viser antall tilstede/vaktordning, andre arbeidstiden pr avkt Plasser Antall Antall ansatte hvis Stillinger som vakt hver 3 Antall tilstede pr vakt/brøk angir vaktordning Arbeidstid pr vakt inngår i helg skal Hverdag Helg/helligdag Hverdag Helg/helligdag turnusen Antall ut fra være mulig turnus mm eksl Pleiefaktor Enhet Ansvar Turnus Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt lærlinger Totalt Gj stlling størr Ressursen 3,65 2,23 1,00 1,92 1,92 1,00 7,1 7,0 9,75 6,9 7,0 9, ,7 6 1,60 51 % Avdeling A Nattevakt 2) 1,00 1,00 9,25 9, ,8 ØTS Skjermet 5,70 4,07 1,00 4,08 4,25 1,00 7,0 6,6 9,75 6,9 6,6 9, ,6 12 1,29 52 % Avdeling B 1) I turnus 7,92 4,68 2,00 5,33 4,33 2,00 7,0 6,8 9,75 6,9 6,4 9, ,9 21 0,95 59 % Avdeling C I turnus 7,93 4,35 1,00 5,08 4,33 1,00 7,0 6,7 9,75 6,9 6,5 9, ,7 21 0,84 55 % Avdeling D I turnus 8,70 5,22 1,00 5,33 5,33 1,00 7,1 6,8 9,75 7,2 6,9 9, ,1 20 1,00 57 % Labo Labostua I turnus 2,63 2,00 1,00 2,00 2,00 1,00 7,4 7,3 10,0 7,5 7,2 10, ,0 8 1,00 50 % Balke Bokollektiv 5) I turnus 4,67 4,00 1,00 4,00 4,00 1,00 7,4 6,9 10,0 7,1 6,8 10, ,9 16 0,87 53 % Totalt 41,20 26,55 9,00 27,75 26,17 9,00 7,08 6,84 9,75 7,05 6,71 9, , ,01 55 % 6 av 8 beboere Fjellvoll avd 2 1,78 1,50 0,38 1,38 1,38 0,38 7,1 7,3 10,0 7,5 7,2 10, ,3 6 0,88 59 % 42,98 28,05 9,38 29,13 27,54 9, , ,00 55 % Fra denne tabellen ser vi at en med dagens bygningsmasse og dagens beboere bruker 110 pleieårsverk (ledelsesressursen er ikke med) til å drifte de 110 plassene. Dette gir en pleiefaktor på 1,00. Vi ser videre at de må det må være 198 ansatte for at det skal være mulig at hver pleier jobber 3 hver helg og at gjennomsnittlig stillingsstørrelse er 55 % av hel stilling. Tabell 4.2 Mulig drift ved det nye helse- og omsorgssenteret Antall Arbeidsplan for den enkelte turnus. Første hovedkollonne viser antall tilstede/vaktordning, andre arbeidstiden Antall pr avkt Plasser ansatte hvis Stillinger Antall tilstede pr vakt/brøk angir vaktordning Arbeidstid pr vakt som vakt hver 3 Hverdag Helg/helligdag Hverdag Helg/helligdag inngår i Antall ut fra helg skal Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt turnusen turnus mm eksl Enhet Ansvar Turnus være mulig lærlinger Totalt Pleiefaktor Avdeling 1 Avdeling a + 8 8,00 7,00 2,00 7,00 7,00 2,00 7,1 7,0 9,75 6,9 7,0 9, ,3 26 0,95 51 % Avdeling 2 Avdeling b + 3 8,00 7,00 2,00 7,00 7,00 2,00 7,1 7,0 9,75 6,9 7,0 9, ,3 24 1,03 51 % Avdeling 3 Avdeling c + 3 9,00 5,00 1,00 5,50 5,00 1,00 7,0 6,7 9,75 6,9 6,5 9, ,5 24 0,83 56 % Avdeling 4 Korttid ,00 8,50 2,00 9,00 8,00 2,00 7,1 6,8 9,75 7,2 6,9 9, ,8 36 0,92 57 % Nattevakt på huset 1,00 1,00 9,75 9, ,9 64 % Totalt 39,00 27,50 8,00 28,50 27,00 8,00 7,06 6,92 9,75 7,02 6,87 9, , ,93 54 % Endring 3,97 0,55 1,38 0,62 0,54 1, ,3 0,07 1 % Fra tabellen ser vi at dette vil gi følgende endringer; En reduksjon på 1,38 nattevakt; en realistisk vurdering, da årsaken til dette skyldes at driftsenheter som avdeling A på Østre Toten sykehjem og Labostua i dag nok må ha flere på vakt på natt enn nødvendig på grunn av henholdsvis bygningsmessige forhold og liten enhet. En beskjeden reduksjon på kveld og dagtid helg (drøyt 0,5). Synes realistisk at denne er liten, da den ikke har de samme skalaelementene. En reduksjon på 4 på dagtid hverdager. Bemanningen på dagtid vil i noen grad være avhengig av behovet i helgen. Siden behovet i helgen går noe ned vil antallet ansatte som skal til for at en skal kunne jobbe 3. hver helg bli redusert med 8. På det grunnlaget er det timelig en kan få denne nedgangen, en nedgang som gjør at gjennomsnittlig stillingsstørrelse forblir omtrent uforandret. Ledelse Så langt har vi sett på mulighetene for innsparinger som følge av en mer rasjonell organisering av ansatte som deltar i pleien. Det er disse ansatte som inngår i den 26

27 Utredning nytt helse og omsorgssenter såkalte pleiefaktoren. I tillegg vil det være mulig å foreta innsparinger dersom man kan redusere antall ledere på helse og omorgssenteret. I dag er driften som plassene i det nye helse og omsorgssenteret omfatter organisert i seks avdelinger. I den nye enheten er det lagt til grunn at driften kan organiseres i fire avdelinger. Vår skisse tilsier altså at det vil bli nødvendig med fire avdelingsledere i det nye senteret. Avdelingene blir større enn i dag. Det kan derfor være nødvendig med en viss økning i stillingene som assisterende avdelingsledere, som allerede brukes i dag for å avlaste avdelingslederne i dagens drift. Etter en samlet vurdering antar vi at det vil være mulig med en reduksjon på 1-2 årsverk for antall ledere. Konklusjon Vurderingen viser at det er rimelig å anta at et helse og omsorgssenter på 110 plasser vil kunne redusere pleiefaktoren med rundt 7 %, noe som tilsvarer rundt 7 årsverk. I gjennomsnitt 6 er utgiftene til et årsverk på kr , noe som vil kunne gi reduserte utgifter til pleie på rundt 5,5 millioner kroner. I tillegg vil færre årsverk til ledelse vil gi en innsparing på rundt 1 million kroner. I vårt regneeksempel har vi lagt til grunn at det nye helse- og omsorgssenteret vil få 36 korttidsplasser, noe som innebærer nær en dobling fra dagens nivå på 20 plasser. Disse plassene utgjør nøkkelen for å få omsorgstrappen til å fungere på en god måte. Korttidsplassene er imidlertid noe dyrere å drifte enn ordinære somatiske langtidsplasser. Regneeksempelet viser altså at det kan være mulig å øke kvaliteten samtidig som kostnadene blir redusert. 4.3 Andre funksjoner Kjøkkendrift: tidligere utredning Høsten 2007 ble varmmatproduksjon til hjemmeboende lagt ut på anbud og Gimle storkjøkken ble valgt som leverandør og distributør av denne tjenesten. Brukerundersøkelser gjennomført 2008 viste at det stor tilfredshet med denne tjenesten. Den fremtidige organiseringen og driften av matomsorgen ble høsten 2009 drøftet to ganger av kommunestyret i Østre Toten. Rådmannen anbefalte at det ble etablert et interkommunalt selskap sammen med Vestre Toten for organisering av den totale matomsorgen i de to kommunene. Et slikt selskap ville gi grunnlag for utnytting av stordriftsmuligheter og muligheter for begge kommunene å styre utviklingen av produkter og menyvalg. I saksutredningen for kommunestyret ble det også omtalt et alternativ med konkurranseutsetting og et alternativ med å bygge et nytt sentralt storkjøkken i Østre Toten kommune. I kommunestyrets vedtak fra 12. desember ble ingen av disse alternativene valgt. Det ble vedtatt at det skulle være produksjon av middagsmat ved alle eldreinstitusjonene i 6 Beregningen av utgiftene til et årsverk er gjort på grunnlag av budsjettforslaget for 2013 for Østre Toten sykehjem hvor det er satt av rundt 66 millioner kroner til lønn