OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 15:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr Innhold PS 6/11 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 7/11 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger 2010 PS 8/11 Kompetanseutviklingsplan for personalet i grunnskolen Levanger kommune PS 9/11 Museumsvirksomheten i Levanger - innhold, samhandling og organisering med utgangspunkt i forprosjektet PS 10/11 Oppføring av gjerde /350/3 Viken Orienteringer: Resultatene på nasjonale prøver og elevundersøkelsen v/fagansvarlig grunnskole Bjørg Tørresdal. Levanger, den 28. april 2011 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 6/11 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Side 2 av 37

3 Levanger kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørg Tørresdal bjto@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Tilstandsrapporten tas til etterretning og legges til grunn i videre arbeid. Hjemmel/bakgrunn for saken: Opplæringslovens 13-10, andre ledd. Kvalitetsplan for skolene i Levanger Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Saksopplysninger: I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det har de siste årene blitt lagt fram en kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger. Dette året har administrasjonen valg å bruke Utdanningsdirektoratets anbefalte mal for tilstandsrapport. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det er fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene er det stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 3 av 37

4 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Levanger kommune har fulgt den nasjonale malen for Tilsynsrapport. I tillegg har en lagt til to indikatorer; 1. Netto driftsutgift til skole pr. innbygger 6-15 for å kunne se sammenhengen mellom resultater og ressursbruk. 2. Spesialundervisning. Levanger kommune har en høy andel elever som får spesialundervisning For kommende år vil tilstandsrapporten ha indikatorer tilpasset målene i kommunedelplan oppvekst. Årets tilstandsrapport viser at Levanger kommune ligger på nasjonalt nivå når det gjelder karakter er i norsk, matematikk og engelsk og når det gjelder grunnskolepoeng. Kommunen ligger noe lavere når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Levanger kommune har som mål å snu utviklingen når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Dette skal skje gjennom en videreføring av arbeidet med en bedre vurderingspraksis. Videre forbereder Levanger kommune en stor lesesatsing for alle skolene. Lesesatsingen er for alle trinn og fag i grunnskolen og involvere elever, foreldre, lærere, assistenter og ledelse. Dette vil utdype den allerede igangsatte kursrekken innen lesing i alle fag som startet i Det blir også utviklet et etterutdanningstilbud innen regning finansiert med statlige midler. Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevenes læring og trivsel. Alle skoler i Levanger skal arbeide systematisk med et bedre læringsmiljø. Innen utgangen av 2015 skal alle skoler i Levanger ha hatt minimum et år der læringsmiljø er hovedsatsingsområde. Arbeidet med å forebygge og avdekke mobbing og med å ha gode prosedyrer når mobbing er avdekket, intensiveres. Lærertetthet og nivå på ressurser til Levangerskolen videreføres på samme nivå som i dag. Levanger kommune ønsker å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom ordinær undervisning. Dette innbærer på sikt en vridning av ressursene til mer styrking av ordinær undervisning og mindre til spesialundervisning for enkeltelever. Vurdering: Rådmannen anbefaler at mål og tiltak for arbeidet følges opp slik det er beskrevet i Tilstandsrapporten. Side 4 av 37

5 Levanger kommune Sakspapir Kompetanseutviklingsplan for personalet i grunnskolen Levanger kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone Volden Rostad tnrs@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /11 Levanger Administrasjonsutvalg Rådmannens forslag til vedtak i driftskomiteen: Saken tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak i administrasjonsutvalget: Kompetanseutviklingsplan for personalet i grunnskolen Levanger kommune. vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunedelplan oppvekst, Levanger kommune. Vedlegg: 1 Kompetanseutviklingsplan for personalet i grunnskolen Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Summativ rapport for kompetanseutviklingstiltak i Saksopplysninger: Statlige føringer Statlige utdanningsmyndigheter bistår skoleeierne i deres arbeid med kompetanseutvikling gjennom ulike nasjonale strategier og satsinger. Innsatsen er i hovedsak rettet mot videreutdanning, etterutdanning og veiledning for lærere, skoler og skoleeiere. Det tildeles årlig midler til skoleeiere for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak for lærere og andre aktører i grunnopplæringen. Etterutdanning Da Stortinget evaluerte Kunnskapsløftet, ble det besluttet å innføre et system for videreutdanning av lærere. Det ble signalisert at bevilgningen til etterutdanning skulle reduseres over år, noe som også har blitt fulgt opp i de årlige statsbudsjettene. Staten har Side 5 av 37

6 prioritert følgende områder for etterutdanning i 2011: Vurdering, leseopplæring, regneopplæring, klasseledelse og fag- og yrkesopplæring. Levanger kommune vil søke å tilpasse seg de statlige føringene i de årlige søknadene. De prioriterte områdene passer også godt med de kommunale føringene i Kommunedelplan oppvekst. Videreutdanning Stortinget har vedtatt en egen strategi for videreutdanning av lærere. Mål for strategien : Økt kompetanse for lærere innenfor fagene norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet. Økt antall lærere med spesialkompetanse i leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet. Økt kompetanse for lærere i andre fag ut fra lokale og nasjonale behov som fysikk, kjemi og yrkesfaglige programfag, fortrinnsvis for lærere i videregående opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgivning. Deltakelse fra alle kommuner og fylkeskommuner. Studiet er omtrent fullfinansiert for læreren i det man får dekket 40% av vikartimene av staten, 40% av kommunen og 20% må dekkes av læreren selv. Studieavgiften er dekket av staten. Lokal organisering Fram til samarbeidet Levanger og Verdal kommuner om Kunnskapsløftet kompetanseutviklingsplanen for grunnskolen. Det var organisert som et prosjekt med en bredt sammensatt styringsgruppe ( ). Det siste prosjektet arbeidet fram var en felles Kompetanseutviklingsplan for perioden Fra skoleåret 2009/10 har kommunens planarbeid blitt innlemmet i ordinær drift og prioriteringsarbeidet tas nå i drøftingsmøter med fagforeningene og i rektormøtene. Begge kommunene har hatt separate søknader om statlige midler, men fortsatt samarbeidet i den grad man har hatt like prioriteringer. Da de statlige bevilgningene til etterutdanning har blitt halvert, har kommunene valgt å spisse satsingene til noen få områder. 4. Plan for Forankring ved den enkelte skole er ivaretatt på følgende måte Planen er forankret i prioriteringene i nylig vedtatt kommunedelplan oppvekst. Planen slik den nå foreligger, er et resultat av en samarbeidsprosess i rektormøter samt drøfting med fagforeningene. Midler til kompetanseutvikling Kommunen søker Fylkesmannen spesifikt på fag- og tiltaksområder innen juni hvert år. Levanger kommune søker i henhold til de viktigste satsingsområdene i kommunedelplan oppvekst. I tillegg videreføres satsing innen matematikk som kommunen mottok ekstratildeling av midler til sommeren Endelig budsjett for perioden settes sammen når kommunen har fått svar på søknader fra Fylkesmannen i løpet av sommeren. Det overføres et fond på ca kr ,- fra tidligere år som benyttes til å gjennomføre tiltak i planen. Side 6 av 37

7 Vurdering: Levanger har en plan for kompetanseutvikling av personalet i grunnskolen som er basert på de prioriteringer som er gjort i Kommunedelplan oppvekst. Kommunedelplanen ble til i nært samarbeid mellom ansatte i skolen, skoleledelsen og politisk nivå. Prioriteringer av utviklingsområder for det enkelte år framkommer gjennom månedlige drøftingsmøter med fagforeningene og prioritering i rektormøtene. Planen for kompetanseutvikling skal vedtas politisk. I den grad det er sammenfallende prioriteringer for Levanger og Verdal kommuner søker vi å samarbeide om tiltakene. I gjeldende plan samarbeides det om læringsmiljøsatsingen i ungdomsskolen og lesesatsingen. Rådmannen mener en har gode erfaringer med denne organiseringen, en har fått mer for pengene ved et slikt samarbeid ved at man har fått til gode avtaler og avviklet fullsatte kurs. Fram til nå har Kompetanseplanen for Felles Helse vært behandlet i administrasjonsutvalget, som er partssammensatt, mens Kompetanseplanen for Grunnskolen har vært behandlet i driftskomiteen. Rådmannen tilrår at kompetanseplanene behandles i samme politiske organ og mener at det partssammensatte administrasjonsutvalget er riktig forum for endelig behandling. Driftskomiteen får saken til orientering. Side 7 av 37

8 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN Visjon: Livskvalitet og vekst Side 8 av 37

9 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak for grunnskolepersonale i Levanger. Levanger kommune fortsetter arbeidet som startet med Kunnskapsløftet. Med bakgrunn i tilleggsdokument til kommunedelplan oppvekst pkt. 6.2, lokale utfordringer, formes plan for kompetanseutvikling Tiltakene i planen dekker delvis følgende vedtatte tiltak i i Kommunedelplan oppvekst: Videreutvikle tiltak innenfor læringsmiljø Utarbeide plan for sosial kompetanse Videreføre arbeidet med læringsstrategier Gjennomføre kompetanseutviklingsplan for lesing Utarbeide kompetanseutviklingsplan for regning Samordne 2. fremmedspråk Videreutvikle informasjonsvirksomhet overfor skolene om regionens kompetansebehov Videreutvikle elevsamtalen Videreutvikle It s learning Ansvarlig for oppfølging av prosjekt og plan Administrasjonen ved Trude Nøst, kommunalsjef oppvekst, og Bjørg Tørresdal, fagansvarlig grunnskole og Tone Volden Rostad, skolefaglig rådgiver. Visjon Livskvalitet og vekst! 2. Hovedsatsingsområder og mål Målet er å sette elever bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Dette skal gjøres gjennom å gi pedagogisk personale økt faglig kompetanse, sette dem i stand til å gi alle elever en bedre tilpasset opplæring og gjøre de ansatte best mulig forberedt til å gjennomføre endringer og mål som Kunnskapsløftet medfører. Følgende tiltak gjennomføres som fellestiltak for alle skolene i kommunen: Lese- og skriveopplæring Lese og skriveopplæring. I planperioden gjennomføres en felles kommunal satsing på leseopplæring på alle skolene i kommunen. Lesing er en helt grunnleggende ferdighet for å mestre skolen og arbeidslivet og for å være et fullverdig medlem av dagens samfunn. Denne lesesatsingen skal omfatte alle trinn og alle fag i grunnskolen. Det skal innføres et systematisk arbeid med kartlegging og oppfølging av den enkelte elevs leseferdighet. Lesesatsingen innebærer kursrekker for lærere, for assistenter og for skoleledere. Det blir utdannet egne leseveiledere ved hver skole. Lesesatsingen kommer i forlengelsen av påbegynt etterutdanning i lesing og skriving i 2010 Mål: Å sette skolene bedre i stand til å kvalitetssikre lese og skriveopplæringen i Levangerskolen. Alle skolene skal i løpet av planperioden ha deltatt på kurs og gjennomført minimum et års satsing innen fagområdet. Side 9 av 37

10 Læringsmiljø og Læringsstrategier Økt kompetanse om læringsstrategiene og bedre vurderingspraksis, styrker tilpasset opplæring. Elevene får oversikt over egen læring og hvilke forventninger skolen har. Det bidrar til bedre læring og et bedre læringsmiljø for eleven. Bedre læringsmiljø i alle skolene. Hensikt: Bidra til å forsterke det enkelte barns opplevelse av et trygt, stabilt og forutsigbart læringsmiljø sammen med tydelige voksenpersoner. Mål: Alle skolene skal ha gjennomført konkrete og gjennomgripende kurs/tiltak som styrker læringsmiljøet med spesiell fokus på voksenrollen og klasseromsledelse innen Læringsstrategier, Tilpasset opplæring Hensikt: Gi lærere og elever gode læringsverktøy som systematiserer kunnskap og gir god oversikt og gode verktøy for læring tilpasset den enkelte. Mål: Oppfølging av tidligere satsing i skolene og en gjennomgang innen utgangen av Bedre vurderingspraksis Hensikt: Gi lærere og elever gode vurderingsverktøy som tydeliggjør forventninger og bidrar til bedre oversikt over egen læring, gir forutsigbarhet og motivasjon. Mål: Påbegynt arbeid med vurdering for læring videreføres spesielt med fokus på underveisvurdering, elev og foreldresamtale og sluttvurdering. Annet I tillegg satses det fortsatt på redskapskurs og faglig påfyll innen sentrale pedagogiske tema som skjemaet viser. Dette initieres av skolene selv og kostnadene fordeles. Skolene velger også egne utviklingstiltak ut fra lokale behov. Gjennomføringen av disse tiltakene skal ikke være til hinder for gjennomføring av fellestiltakene. 3. Oversikt Side 10 av 37

11 Forberedelse Innføring Oppfølging Vedlikehold OBLIGATORISK E HOVEDSATSING S OMRÅDER Alle skoler og ansatte ved skolene Lesesatsing etter status Læringsmiljø Læringsstrategier, Tilpasset opplæring Bedre vurderingspraksis FAGLIG PÅFYLL Kontinuerlig prosess og vurderes løpende med utgangspunkt i kartlegginger og nasjonale prøver. Frivillig for skolene, rektors ansvar, skolene melder behov og kommunen tilrettelegger. Regnekurs, fagdidaktiske over 1 år for trinn OBS: Ekstratildeling av statlige midler sommeren 2010 tas i bruk til dette kurset. Grunnleggende norsk for lærere med minoritetsspråklige elever Fremmedspråk Prioritert: Spansk og fremmedspråknettverk etablert mellom grunnskolene og vgs Svømmekurs med livredning Utvikling av egen læreplan svømming trinn trinn Fordyping REDSKAPSKURS Oppstår ved behov. Skolene kan etterspørre spesifikke kurs. Kostnadene kan fordeles. Målgruppe: egendefinert med utgangspunkt i kartlegginger og nasjonale prøver. It`s Learning Egen IKT-plan er under utvikling Aksjonslæring Benyttes som metode for kompetanseheving og refleksjon Muntlig eksamen Kurs og veileder for gjennomføring Foreldrenettverk Det utvikles konsept som skolene kan bruke. Økonomistyring Kurs, innmeldt behov fra rektorene LOSEN Nedsatt gruppe som oppdaterer og legger inn dokumenter Ståstedsanalyse Kurs for skolene planlegges i perioden Side 11 av 37

12 Psykisk helse TPO praktisk opplæring Side 12 av 37 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Kurs for lærere i tilrettelegging for barn med psykiske vansker For u-trinn. 4. Pedagogisk utviklingsarbeid Lese - og skriveopplæring Kommunen innfører et verktøy som hjelper til med en systematisk oppfølging av elevens lesing. Det innføres felles kommunale retningslinjer for daglig arbeid med språklig bevisstgjøring i 1. og 2. klasse Det innføres fast lesekurstilbud ved alle skoler som er likt for skolene og som er del av ordinær tilpasset opplæring. Det blir satt igang flere kursrekker for lærere og kurs for assistenter, så de kan bli leseassistenter. Det velges ut og utdannes 1-2 leseveiledere ved hver skole. Disse får tydelig mandat og tidsressurs til oppgavene. Videre legges det en plan for foreldreskole med tema lesing. Læringsmiljøsatsing Barnetrinnet: Satsing for å utvikle lokal kompetanse gjennom sertifisering av veiledere innen De Utrolige Årene (program av Webster Stratton for barnehage og barneskolen) i grunnskolen i samarbeid med Tromsø Universitet og barnetrinnent ved Frol os og Åsen os. Klasseledelse og konstruktiv løsning på uønsket atferd er sentrale tema. Modellen for implementering er gjennom aksjonslæring. Det skal arbeides med læringsmiljø slik at alle skolene skal har jobbet systematisk med temaet innen utgangen av De Utrolige Årene tilbys alle barneskolene i perioden. Ungdomstrinnet: Det er gjennomført og prøvd ut et aksjonsorientert program for ungdomstrinnet i samarbeid med 2 ungdomsskoler i Verdal, Frol os i Levanger og Midt Norsk Kompetansesenter for Atferd i 2009/10 med godt resultat. Det vil på bakgrunn av erfaringer arbeides videre med programmet sammen med Frol os, Åsen os og 2 ungdomsskoler i Verdal skoleårene Kommunen har fått statlige prosjektmidler gjennom et prosjekt sammen med Utdanningsdirektoratet. Målet er å fokusere på klasseledelse og konstruktiv løsning på uønsket atferd. Ungdomsprogrammet tilbys alle ungdomsskolene. Forskning på u-trinn: Det arbeides med et forskningsprosjekt sammen med Utdanningsdirektoratet og HINT der prosjektskolene i Levanger og Verdal deltar. Oppstart blir høsten Øvrig satsing på læringsmiljø: Det satses på arbeid med læringsmiljø for alle skolene i kommunen gjennom dagskurs ved Inger Bergkastet om klassemiljø. Alle skolelederne og en del personalgrupper har i tillegg deltatt på dagskurs med skoleforsker Thomas Nordahl, som snakker om betydningen av godt læringsmiljø. Dagene følges opp med samlinger på skolene i to økter i løpet av Innen utgangen av 2015 skal alle skoler i Levanger ha hatt minimum et år der læringsmiljø er hovedsatsingsområde i tillegg til lese- og skrivesatsingen. Læringsstrategier De tre siste år er det arbeidet systematisk med implementering og øvelse i Carol Santas læringsstrategier, CRISS, i grunnskolen ved kurs på den enkelte skole med jevne mellomrom. I

13 tillegg har det vært oppfriskingskurs for skolene i ettertid. Arbeidet videreføres arbeidet slik planen viser med vedlikehold i og oppfølging i Bedre vurderingspraksis Arbeidet med en bedre vurderingspraksis videreføres med fokus på underveisvurdering, utvikling av elev og foreldresamtalene og sluttvurdering 5. Videreutdanning Levanger kommune ønsker å prioritere 4 studieplasser, primært til grunnleggende leseog skriveopplæring, gjennom Utdanningsdirektoratets ordning. Bindingstid: I henhold til hovedtariffavtalenes 14.3, kan kommunen avtale bindingstid dersom det ytes vesentlig økonomisk støtte til videreutdanning. 6. Nettverk Utdanningsvalg: Videreføres i perioden mellom rådgivere i Levanger og Verdal kommuner. IKT: Team It`s Learning : Supportbrukerne. Felles for Levanger og Verdal kommuner. Videreføres. Fremmedspråk: Nettverk mellom grunnskolen i Levanger og Levanger VGS videreføres. Rullering av plan og evaluering av resultater Planen rulleres neste gang i Det kan bli aktuelt å endre planen dersom det kommer nye signaler fra Utdanningsdirektoratet eller andre sentrale samarbeidsparter i perioden. Resultatene evalueres årlig i tilstandsrapporten og i rapport til fylkesmannen. Levanger 26. april 2011 Side 13 av 37

14 Levanger kommune Sakspapir Museumsvirksomheten i Levanger - innhold, samhandling og organisering med utgangspunkt i forprosjektet Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ /C56 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /10 Driftskomiteen i Levanger /11 Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: 1. Sluttrapporten for Museumsvirksomheten i Levanger - Innhold, samhandling og organisering - Forprosjekt , tas til etterretning. 2. Kommunen anbefaler at det igangsettes en prosess med omdanning av Stiftelsen Levanger Museum til et rent fotomuseum Nord-Trøndelag Fotomuseum, Levanger. 3. Museene organiseres som vist i rådmannens forslag til organisering. Dette innebærer bl.a. at: Dannelse av et organ Museene i Levanger MiL Styret i MiL danner Levanger Museumsråd som blir et dialogorgan mellom museene og kommunen. De ubemannede museene skal ha adgang til rådgivningstjenester fra SNK direkte og/eller fra de ansatte med arbeidssted Fotomuseet, Levanger. 4. Rådmannen anbefales at dagens praksis med frie midler til de ubemannede museene videreføres for å stimulere frivillig innsats og ivareta behovet for egenandeler ved søknader til ulike offentlige instanser. 5. Museumsplanarbeidet videreføres i utarbeidelsen av kommunedelplanen for Kultur med oppstart i Hjemmel/bakgrunn for saken: Bestilling fra Driftskomiteen Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (utlagt på nett): 1. Høringsuttalelse fra Stiftelsen Levanger Museum (SLM), Bymuseet i Levanger, Skogn Museumslag, Åsen Museum- og Historielag og Stiftelsen Ytterøy Bygdetun. 2. Høringsuttalelse fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Side 14 av 37

15 Saksopplysninger: Denne saken ble fremmet for DK i sak 34/2010, 8. desember I møtet ble det gjort vedtak om å sende museumsrapporten ut på offentlig høring med høringsfrist 1. februar Denne høringsfristen ble etter oppfordring fra Stiftelsen Levanger Museum utsatt. Det er registrert to høringsuttalelser som er vedlagt saken i sin helhet. Den ene er en felles høringsuttalelse fra eierselskapet Stiftelsen Levanger Museum, Bymuseet i Levanger, Skogn Museumslag, Åsen Museums- og Historielag og Stiftelsen Ytterøy Bygdetun datert Den andre er en uttalelse fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) datert Uttalelsen fra SNK påpeker i pkt 2 at forprosjektrapporten ikke inneholder noen klar prioritering av museumsoppgavene i Levanger. Dette er i samsvar med Rådmannens oppfatning i DK-saken datert der det under saksutredningen påpekes manglende prioritering av museumsområder i rapporten slik det ble bedt om i mandatspunkt 2. Rådmannen uttaler seg slik: Prosjektgruppen ønsker i prinsippet å likestille de ulike satsningsområdene. Imidlertid vil det være nødvendig å foreta prioritering ut fra oppgavenes omfang, om de ivaretar lokale, regionale eller nasjonale oppgaver- og evt ut fra forankring i planverk. I pkt 4 kommenterer SNK rapportens to forslag til organisasjonsmodeller og uttaler at ingen av modellene er gode eller hensiktsmessige og heller bidrar til å komplisere arbeidet innenfor museumsfeltet heller en å styrke det. I den videre teksten står det: SNK anbefaler derfor at utfordringene for museumssektoren i Levanger søkes løst innenfor de organisatoriske rammene som gjelder i dag. SNK viser i sin uttalelse til ambisjoner ut over det arbeidet som det konsoliderte museet har hatt fokus på fram til i dag på Levanger ivaretakelse av det fotohistoriske arbeidet knyttet til det bemannede Levanger Museum. I uttalelsen påpekes framtidige innholdsområder knyttet til et sterkere formidlingsmessig fokus på kulturminnene i Levanger, formidling av småbyens og trehusbyens historie samt igangsetting av rådgivningstjeneste overfor de ubemannende museene som er konsolidert, dvs alle med unntak av Rinnleiret Museum som er i en tidlig utviklingsfase og som ikke omfattes av konsolideringen. Den felles høringsuttalelsen fra Stiftelsen Levanger Museum og de 4 ubemannede museene (unntatt Rinnleiret) påpeker i pkt 2.2 behovet for å omdanne Stiftelsen Levanger Museum til et rent fotomuseum, men viser til at det vil være styret i Stiftelsen Levanger Museum som i samråd med stifterne - har myndighet til å gjennomføre en slik omdanning. Videre fastholder de som står bak den felles høringsuttalelsen ønsket om at Bymuseet i Levanger organisatorisk bør ligge på samme nivå som de andre museene, jmf modell en i arbeidsgruppas forprosjektrapport. Høringsuttalelsen går videre inn for at Rinnleiret - som en ny ordning - legges inn i det konsoliderte museet under SNK, til tross for at Rinnleirets Venner i denne fasen selv ønsker å stå utenfor konsolideringen. Rådmannen påpeker i sitt saksframlegg under Vurdering at: Rinnleiret Museum er i en utviklingsfase og har ennå ikke funnet sin form. Rinnleirets Venner gjør en stor innsats for å ta vare på og formidle kunnskapen om den Side 15 av 37

16 militærhistorien som er knyttet til Rinnleiret. Det er behov for at Levanger kommune som eier av bygningsmassen forsterker sitt engasjement også i Rinnleiret som kulturminne. Vurdering: De innkomne høringene tar på ulike måter opp sentrale spørsmål knyttet til museumsarbeidet i Levanger: innhold, satsningsområder, rolleavklaring, organisering og økonomi. Rådmannen fastholder sin innstilling til vedtak og holder fast på nåværende organisasjonsstruktur for å forsterke og utvikle det sammensatte museumsarbeidet på Levanger. Dette er også i samsvar med innspillet fra SNK. Rådmannen foretar noen mindre justeringer i sitt forslag til organisasjonsmodell med utgangspunkt i høringene. Organisering skal legge til rette for en samla styrking av museumsfeltet. For å få til dette er det behov for god dialog mellom aktørene gjennom bruk av ulike kompetansemiljø - både museenes egenkompetanse - og gjennom sterke fagmiljø i SNK, Riksantikvaren og Rustkammeret/Forsvarsmuseet (gjelder militærhistorie Rinnleiret). I tillegg har Falstadsenteret betydelig kompetanse bl.a. på formidling. Rådmannens foreslåtte modell tar opp i seg behovet for et sterkere samarbeid mellom de ulike museene i Levanger kommune. En liten endring i organisasjonskartet/organisasjonsmodellen er gjort, samtidig som Rådmannen ikke vil stenge for framtidige, gode organisatoriske løsninger. Til en viss grad imøtekommes ønsket fra den felles høringsuttalelsen som vektlegger de ulike museene som selvstendige og likeverdig organisasjoner som forplikter seg i et fellesskap (pkt kulepkt 1) ved at Bymuseet legges inn på linje med de andre ubemannede museene i modellen. Rådmannens justerte modell fastholder det skillet som er mellom bemannede og ubemannede museer og tegner inn et framtidig museumsområde Martnads- og trehusbyen Levanger der virksomheten til Bymuseet i Levanger vil kunne ha en forsterket rolle hvis dette er ønskelig fra Bymuseet. Rådmannen fastholder behovet for at Rinnleiret som kulturminne (forankret i Kulturminneloven og PBL) og museumsvirksomheten gås igjennom mellom kommunen som eier sammen med Rinnleirets Venner samt andre aktuelle aktører (Rustkammeret/Forsvarsmuseet). Museumsvirksomheten på Rinnleiret er i en utprøvende fase og vil finne sin form. Når det gjelder organisasjonsmodellen: Det kan være mulig å beskrive en organisering av museumsarbeidet i tekstlig form, noe annet er å omsette en tenkning og forståelse til en modell. Det er ikke mulig å fange opp alle sider og nyanser ved den komplekse museumsstrukturen i Levanger i en enkelt modell. Men en modell kan fange opp og klargjøre hovedstrukturen, ansvars- og samarbeidslinjer mv. I den justerte modellen er Bymuseet i Levanger lagt på linje med de andre ubemannede museene. Et større, framtidig musumsområde er foreslått innenfor martnads- og trehusbyen Levanger på linje med Fotomuseet. Her vil Bymuseet kunne fortsette å forsterke sitt arbeid, men det må skje i tråd med de overordna forvaltningsmessige føringer som ligger i den omfattende kulturmiljøfredningen som nå er under arbeid i regi av Riksantikvaren. I denne sammenheng påpekes at Levanger kommune har fått et betydelig forvaltningsansvar for ivaretakelse av kulturmiljø/kulturminner gjennom det pågående Side 16 av 37

17 Egge museum Jækta Pauline Nils Aas Kunstsenter Verdal museum Stjørdal Museum Bergkunstmuseet Nord-Trøndelag Fotomuseum (Levanger museum) Martnas- og trehusbyen Levanger (framtidig organisering) Rådgivning Dialog, støtte Dialog, økonomisk støtte, (eierskap) Statlig/kommunal støtte. eierskap EIER DRIFT Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste kulturmiljøfredningsarbeidet i Levanger bysentrum. Kulturmiljøfredningen i regi av Riksantikvaren (i nært samarbeid med kommunen og i nær dialog med fylkeskommunen) vil stå i en særstilling mhp omfang, oppmerksomhet og ressursbruk. Dette er et nasjonalt utviklingsprosjekt som har sterk politisk og administrativ forankring og der bl.a. arkeologiske undersøkelser av bygrunnen vil bli gjennomført. Dette utviklingsarbeidet vil ha fokus på kulturminneforvaltning (forankret i PBL og Kulturminneloven), men vil også gi nye muligheter for museumsarbeidet i Levanger. I den justerte modellen er også Falstadsenterets rolle i forhold til samhandling tonet noe ned i forhold til de ubemannende museene i og med at Falstadsenteret i dag har funnet sin form og skal ivareta klart definerte oppgaver som nasjonalt senter for krigens fangehistorie og som menneskerettighetssenter. Det er naturlig å skape en sterkere planmessig forankring mht det videre arbeidet med innholdsutvikling, samhandling og prioritering på museumsfeltet i Levanger. Her har forprosjektet med høringer gitt gode føringer. Dette arbeidet vil videreføres inn i kommunens kommunedelplan for kultur med oppstart i slutten av STYRET SNK RÅDET for SNK STIKLESTAD NASJONALE KULTURSENTER SNK Dialog Bevilgning Dialog FALSTAD- SENTERET Drift, (arbeidsgiver) De konsoliderte museene - Stiklestadmuseene Konsolidert i SNK LEVANGER KOMMUNE Rådgivning Museene i Levanger MIL Styret Levanger Museumsråd Framtig avklaring nødvendig Åsen Museum og Historielag Stiftelsen Ytterøy bygdetun Skogn Museumslag Bymuseet i Levanger Museum på rot Rinnleiret museum Falstadsenteret (Museumsdrift) Rustkammeret/ Forsvarsmuseet Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Per Anker Johansen (DNA) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Sluttrapport fra Forprosjektet Museumsvirksomheten i Levanger-Innhold, samhandling og organisering datert 29.september 2010 tas til orientering. 2. Sluttrapporten sendes på off.høring, og pr.post til de mest berørte parter: -Stiftelsen Levanger Museum -Bymuseet i Levanger Side 17 av 37

18 -Åsen Museums-og Historielag -Skogn Museumslag -Stiftelsen Ytterøy bygdetun I tillegg til de 2 forslag om organisering som vises i rapporten, vedlegges også rådmannens egen org.modell - vist i sakspapirene for sak 34/10, men ikke behandlet av prosjektgruppa. Høringsfristen settes til 1. februar Etter vurdering av høringsuttalelsene fremmes det ny sak for DK. Høringsuttalelsene vedlegges saken i sin helhet. Avstemning: Johansens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Sluttrapport fra Forprosjektet Museumsvirksomheten i Levanger-Innhold, samhandling og organisering datert 29.september 2010 tas til orientering. 2. Sluttrapporten sendes på off.høring, og pr.post til de mest berørte parter: -Stiftelsen Levanger Museum -Bymuseet i Levanger -Åsen Museums-og Historielag -Skogn Museumslag -Stiftelsen Ytterøy bygdetun I tillegg til de 2 forslag om organisering som vises i rapporten, vedlegges også rådmannens egen org.modell - vist i sakspapirene for sak 34/10, men ikke behandlet av prosjektgruppa. Høringsfristen settes til 1. februar Etter vurdering av høringsuttalelsene fremmes det ny sak for DK. Høringsuttalelsene vedlegges saken i sin helhet. Rådmannens forslag til innstilling: 6. Sluttrapporten for Museumsvirksomheten i Levanger - Innhold, samhandling og organisering - Forprosjekt , tas til etterretning. 7. Kommunen anbefaler at det igangsettes en prosess med omdanning av Stiftelsen Levanger Museum til et rent fotomuseum Nord-Trøndelag Fotomuseum, Levanger. 8. Museene organiseres som vist i rådmannens forslag til organisering. Dette innebærer bl.a. at: Dannelse av et organ Museene i Levanger MiL Styret i MiL danner Levanger Museumsråd som blir et dialogorgan mellom museene og kommunen. De ubemannede musene skal ha adgang til rådgivningstjenester fra SNK direkte og/eller fra de ansatte med arbeidssted fotomuseet, Levanger. 9. Rådmannen anbefales at dagens praksis med frie midler til de ubemannede museene videreføres for å stimulere frivillig innsats og ivareta behovet for egenandeler ved søknader til ulike offentlige instanser. 10. Museumsplanarbeidet videreføres i i utarbeidelsen av kommunedelplanen for Kultur med oppstart i Hjemmel/bakgrunn for saken: Bestilling fra Driftskomiteen Side 18 av 37

19 Vedlegg: Sluttrapporten: Museumsvcirksomheten i Levanger Innhold, samhandling og organisering Forprosjekt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn. Det finnes ingen politiske vedtak eller plandokument som beskriver kommunens ambisjonsnivå, satsningsområder, ansvar og roller på museumsfeltet. Levanger har mange kulturmiljøer (-minner), utredet første gang i kommunedelplan kulturminner (1995), men som går utover ansvarsområdet for museumsdrift i Levanger. Innledningsvis nevnes at drift av Levanger Museum med vekt på fotodelen ble konsolidert i Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) i mai Dette gjaldt da det bemannende museet (det fotohistoriske museet der Stiftelsen Levanger Museum er eiere av gjenstander og bygningsmasse). De ubemannede museene Bymuseet i Levanger, Ytterøy Bygdetun, Skogn Museumslag og Åsen Museum og Historielag inngår i konsolideringen, men har fram til nå i liten grad vært involvert i det konsoliderte museumsarbeidet. Museumsreformen i Norge (konsolideringen) har sin bakgrunn i St.meld.nr. 22 ( ) Kjelde til kunnskap og oppleving (ABM-meldinga) med formål å styrke det faglige samarbeidet og involvere statlig finansiering. Denne tenkningen ble gjentatt og forsterket i St.meld.nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 (Kulturmeldinga). I St. prp.nr. 1 ( ) ble det sagt at 2009 er siste året med friske statsmidler til nye konsoliderte museum/nye museumsområder, og det ble m.a. uttalt at Det er fortsatt konsolideringsprosesser som bør igangsettes og videreføres i flere av landets fylker. Ut fra dette vil det ikke tilføres nye, statlige midler til nye museumsområder fra og med Dersom det skal opprettes nye museumsområder som ikke allerede har blitt tilført statsmidler gjennom konsolidering, vil det i prinsippet kreve en omfordeling av ressurser innenfor ressursene til det enkelte konsoliderte museum (dvs her innenfor SNK). Kort om forstudien for museumsarbeidet i Levanger: Høsten 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Levanger Museum, de ubemannede museene og Levanger kommune. Gruppen gikk igjennom virksomhet, organisering av de enkelte museene, og la fram en forstudie til politisk behandling i mai Driftskomiteen fattet vedtak om at arbeidet skulle videreføres i et forprosjekt, sak 25/08 i DK. En prosjektgruppe ble oppnevnt i mai 2009 i sak 15/09 i DK, og DK valgte 2 medlemmer til denne arbeidsgruppen. Det er resultatet av dette arbeidet som nå legges fram til politisk behandling. Det har foregått ulike prosesser på museumsområdet parallellt med at forprosjektet har pågått noe som har innvirket på gruppens arbeid, bla framdriften i arbeidet. Stillingen som museumsbestyrer på Levanger Museum er besatt (oppstart 1. januar 2011) etter at bestyrerstillingen har vært vakant siden 2007/2008. Underveis i prosessen har Driftskomiteen avgitt høringsuttalelse om Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune (i sak 32/09 4. november 2009). I høringsuttalelsen står det ma: Side 19 av 37

20 Fotosamlingene som eies av Levanger museum bør prioriteres og utvikles slik at Levanger framstår som fotohovedstaden innenfor den konsoliderte museumsorganisasjonen i N-T fylke. Driftskomiteen har fått orientering om status i arbeidet, siste gang 8. september Prosjektlederen har hatt møte med fylkeskultursjefen 23. februar 2010 og SNKs ledelse 2. mars Prosjektarbeidet er gjennomført iht. PLP-metodikken og har hatt følgende organisering: Mandatet. Prosjektgruppen har hatt følgende mandat: 1 Lag en prosjektplan som viser hvordan oppgaven skal løses. Prosjektplanen skal være godkjent av prosjektansvarlig PA innen 1. juni Med bakgrunn i den foreliggende forstudie skal prosjektet komme med forslag til mål og satsningsområder for museumsvirksomheten i kommunen. Mål og satsningsområdene skal drøftes opp mot ambisjonsnivå - kommunalt, regionalt, nasjonalt. 3. Prosjektet skal klargjøre kommunens ansvar og roller i museumsvirksomheten og samtidig ivareta og utvikle videre den frivillige innsatsen museumsarbeidet. Side 20 av 37

21 4. Innenfor det foreslåtte satsningsområdene skal kompetansebehovet klargjøres. Prosjektet skal vurdere hvordan dette kompetansebehovet skal dekkes. 5. Prosjektet skal avklare hvordan de konsoliderte museene/museet kan dekke de kompetansebehov som er avdekket mht. museumsvirksomheten i kommunen innenfor de rammeoverføringer kommunen i dag bidrar med, og hvordan eventuelle økte overføringer kan styrke kompetansebehovet/type kompetanse. Prosjektet skal prioritere hvilke kompetanse som skal prioriteres ut fra kommunens behov. 6. Prosjektet skal komme med et forslag til organisering av museumsvirksomheten i kommunen og hvordan denne/deler av denne kan organiseres og knyttes opp mot de konsoliderte musene/museet. 7. Prosjektet skal komme med forslag til rammer for kommunalt tilskudd til museumsarbeidet i kommunen og bruken av disse. 8. Prosjektets forslag til mål, satsingsområder, kommunens ansvar og rolle og organisering av museumsvirksomheten leveres i en egen fagrapport. Egen sluttrapport som omhandler gjennomføringen av prosjektet med erfaringer, måloppnåelse administrativ rapport skal i tillegg leveres. Frist for endelige prosjektrapporter Mandatet er meget omfattende og prosjektgruppen har definert oppdraget innenfor fire hovedområder mål/satsningsområder organisering og samhandling kompetanse økonomi Det er laget en omfattende rapport med en grundig drøfting av mandatet. Prosjektgruppen er delt i synet på organisering og prioritering og har ikke klart å enes om satsningsområder, jmf mandatspunkt nr 2. På denne måten er ikke mandatet besvart fullt ut. Forprosjektrapporten inneholder to mindretallsmerknader. Mål Museene i Levanger har som mål å ta vare på og formidle kunnskapen om Levangers historie. Levangermuseene skal gjøres i stand til å ivareta samfunnsoppgaver hver for seg og samlet gjennom å: samle, ivareta og registrere bygninger, gjenstander og annet av kulturhistorisk verdi. formidle ved å fortelle historien om utviklingen av nærområdet i et historisk perspektiv, på en måte som gjør historien til gode referanser for utviklingen av det moderne samfunn. forske og bidra til forskning om Levangers kulturhistorie (-arv) samhandle i arbeidet mot felles mål, slik at museene i fellesskap framstår enhetlig Side 21 av 37

22 Prosjektgruppen har gjennom delmålene lagt grunnlaget for arbeidet med satsningsområder, organisering og samhandling, kompetanse og økonomi. Satsningsområder Prosjektgruppen gir en bred presentasjon av ulike museumsområder som ivaretas av de enkelte museene i Levanger (med unntak av Falstadstadsenterets ansvarsområder). Gruppen peker på ulike satsningsområdr på museumsfeltet: foto trehusbyen med handel og håndverk sjøverts samferdsel bergverk og industri kulturmiljø militærhistorie skolehistorie Fram til nå har konsolideringen ivaretatt formuseets virksomhet gjennom prioritering og drift fra SNK sin side. Det drives et meget solid og viktig arbeid ved de ubemannede museene tuftet på et kompetent, frivillig arbeid. Samtidig ivaretar Falstadsenteret samfunnsoppgaver knyttet til formidling og forskning på krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Senterets museumsvirksomhet har en statlig forankring gjennom en egen post i Statsbudsjettet. Kort om de ubemannede museene opp mot satsningsområdene: Åsen Museum og Historielag: Åsen Museum og har sine lokaler i flere hus ved Fossingelva. Samlingene omfatter landbruksredskaper og industrihistorie, skolerom og legekontor. Like overfor ligger Fossinghusa, hvor Fossums landhandel og skiverksted er rekonstruert. Laget har en stor utfordring i å dokumentere og formidle kunnskap om Hoplavassdraget fra Hoklingen til utløpet av Hoplafjorden. Skogn Museumslag. Laget konsentrerer aktiviteten rundt Ammestua (datert 1747) på Alstadhaug og gjenstandene som er samlet der gjennom de siste 75 år. Huset rommer gjenstander fra mange områder av dagligliv i Skogn i gamle dager. Ammestua - fredet i står i dag som en naturlig del av det vakre kulturlandskapet på Alstadhaug. Muligheter for et samarbeid mellom museet og kommunen om å tilrettelegge og formidle kunnskap om en rekke verdifulle kulturminner. Ytterøy Bygdetun. Stiftelsen har et overordnet ansvar for alle kulturminner på Ytterøya. Hovedsatsingen er gårdstunet i Øver-Bjørvika, et unikt og komplett gårdsanlegg og bygdetun fra slutten av 1800-tallet og fra 1900-tallet. Behov for ressurser og kompetanse til å fullføre restaureringen av Jørstadsjøkaia, og synliggjøre båttrafikken på Indre Trondheimsfjorden og dens betydningen for øya og kontakt med fastlandet (sjøverts samferdsel). Tilrettelegging av kopper- og svovelkisperioden på Berghaugen er mulig større satsningområde som på prosjektbasis kan utvikles innenfor konsolideringa, evt med faglig bistand fra Røros Kobberverk. Side 22 av 37

23 Side 23 av 37 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Bymuseet i Levanger har sin museale virksomhet i og like ved det kulturmiljøet som Riksantikvaren beskriver slik: Levanger er en av Norges mest interessante trebyer med store nasjonale kulturminneverdier. Eier arbeiderboligen Sjøgt 40 og driver bilhistorisk museum i Sjøgt 12/14 og har skolehistorisk utstilling i Gulbygget (Kirkegta 11, Gamle Byskolen) Driver og eier Brusveanlegget. Gjennom kulturmiljøfredningen i regi av Riksantikvaren kan museumsfeltet styrkes i betydelig grad. Rinnleiret Museum eies og drives av Rinnleirets Venner, stiftet 20. april Levanger kommune er medlem av foreningen som har som mål å ta vare på og formidle kunnskapen om militærhistorien som knytter seg til Rinnleiret. Herunder inngår å samarbeide med Levanger kommune og sikre at de verneverdige bygninger blir tatt vare på. Foreningen har et nært samarbeid med Forsvarsmuseet/Rustkammeret mhp registrering, utlån og utplassering av gjenstander. Museet er av nasjonal og til dels internasjonal betydning. I Norge eneste bevarte militærleir med bygninger (inkl 21 fredede bygninger) som viser en komplett kavalerileir fra 1800-tallet. Prosjektgruppen ønsker i prinsippet å likestille de ulike satsningsområdene. Imidlertid vil det være nødvendig å foreta prioritering ut fra oppgavenes omfang, om de ivaretar lokale, regionale eller nasjonale oppgaver- og evt ut fra forankring i planverk. Prosjektgruppen uttrykker seg slik om dette dilemmaet: I dette perspektivet tvinger det seg fram små og større satsingsområder som prosjektgruppa ikke har klart å prioritere. Gruppen vil understreke verdien av det museale mangfoldet i kommunen, og mener at det er mulig å gjøre flere ting samtidig. Likevel er det nødvendig å skape et fyrtårn (by-, trehus- og tettstedsutvikling med regional fotosatsing) som kan gi synergi, utvikle mangfoldet ved de øvrige musene og sikre at kulturminneforvaltningen blir forankret i det kommunale planverket med tanke på god forvaltningspraksis. (Museumsrapporten s.17) Organisering og samhandling Museumsarbeidet i Levanger i dag er organisert som tre ulike organisasjoner. De konsoliderte museene med SNK som driftsorganisasjon, Falstadsenteret og Rinnleiret Museum med Rinnleirets Venner og med kulturmiljø eid av Levanger kommune. Prosjektgruppen foreslår at Stiftelsen Levanger Museum omdannes til et rent fotomuseum Nord -Trønderlag Fotomuseum, Levanger - og at det etableres en ny samhandlingsarena, Museene i Levanger (MiL) der både de fem konsoliderte museene og Rinnleiret Museum inngår. Falstadsenteret inviteres til å delta i MiL. Det er behov for en sterk arena for samhandling, noe som idag savnes, også i forhold til Levanger kommune. MiL sitt styre, Levanger Museumsråd, kan tenkes å ha samme funksjon som Levanger Idrettsråd i dag har en samordende funksjon både innad og overfor kommune og andre Gruppen delt i to mhp organisering. En gruppe foreslår at dagens konsoliderte museer samt Rinnleiret konsolideres innenfor SNK. (Falstadsenteret ikke med her). Gruppen sidestiller de ulike satsningsområdene, men foto løftes fram spesielt som i dag. Den andre delen av prosjektgruppen foreslår en løsning med større fleksibilitet der noen satsningsområder som museumsarbeid knyttet til trehusbyen vektlegges ut fra det

24 omfattende arbeidet med kulturmiljøfredning igangsatt av Riksantikvaren. I dette forslaget stilles Rinnleiret Museum utenfor konsolideringen. Kompetanse Alle Levangermuseene vil i større eller mindre grad ha behov for grunnleggende museumsfaglig kompetanse som: Museumsfaglig/antikvarisk kompetanse. Alle har behov for kunnskap om innsamling, registrering/katalogisering og bevaring av materielle og immaterielle kulturminner. Ulike fagområder kan være aktuelle: Historie, etnologi, arkitektur, arkeologi mm. Bygningsfaglig/håndverksmessig kompetanse. Alle museene eier eller disponerer en eller flere bygninger. Alle har fra tid til annen behov for hjelp/veiledning fra personell med kunnskap om eldre byggeskikk, teknikker, materialbruk mm. Det vil også være behov for konserveringskompetanse mht. museenes gjenstandsmateriale. Informasjon/formidlingskompetanse. God formidling forutsetter kompetanse på de fagområdene man skal formidle innenfor, men også på formidling. Behov for bistand til å utforme utstillinger, lage forskjellig informasjonsmateriale, benytte digitale formidlingskanaler mm. Administrativ/økonomisk kompetanse. De fleste vil ha behov for hjelp med spørsmål mhp lover og regler, budsjett og regnskap, personal, IKT mm. Prosjektgruppen ser for seg ulike kompetanseområder og ulike kompetansemiljø: Egenkompetansen som eksisterer i de ubemannede museene knyttet til frivillig arbeid er av avgjørende betydning. Kompetansen innenfor det konsoliderte museet SNK. Kompetanse fra andre sentrale fagmiljø - Falstadsenteret med verdifull utstillingsog digital formidlingskompetanse. Rustkammeret/Forsvarsmuseet. I tillegg Riksantikvaren, kommunen samt evt fra den andre konsolideringen i fylket - Museet Midt. Prosjektgruppen påpeker at det er behov for å økt bemanning og kompetanse for å styrke fotomuseets arbeid og for å styrke de ubemannede museene sin virksomhet. Gruppen peker på økt foto- og formidlingskompetanse (IKT og museumspedagogikk) og bygningsfaglig kompetanse. Overordna samhandling. Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har ansvaret for den konsoliderte virksomheten der fem av Levangermuseene er med. Rinnleiret Museum inngår ikke i konsolideringen med SNK, men søker en sterkere tilknytning til Rustkammeret/Forsvarsmuseet ut fra at det er her kompetansen og forankringen på området nasjonalt ligger. Kommunens ansvar Kommunen har ansvar for å legge til rette for museumsarbeid gjennom bistand til samordning, involvering og gjennom økonomiske virkemidler. Rapporten påpeker at Levanger kommune utfører oppgaver innenfor kulturminnefeltet som ikke ivaretas av museene. Kommunens oppgaver omfatter bla Falstadskogen (grunneier og regionale myndigheter), Alstadhaug samt Munkeby (Fortidsminneforeningen), bergkunst på Side 24 av 37

25 Holtås, Ekne og Okkenhaug,- friluftsområder (for eksempel Skånes og i Åsen) og trehusbebyggelsen i Levanger bysentrum (samarbeid med Riksantikvaren og regionale myndigheter). Dette er områder som sammen med andre kulturminner bør inngå i den reviderte strategiske kulturplanen (oppstart 2011) Økonomi Levanger kommune bidrar i år (2010) med kr i tilskudd til Falstadsenteret, kr til det konsoliderte museet SNK samt noe frie midler til de ubemannede museene etter søknad. Frie midler er en praksis som anbefales videreført i og med at dette er tilskudd som stimulerer til videre frivillig innsats og som kan være nødvendige som egenandel ved regionale og statlige tilskuddsordninger. Tilskuddet til SNK er regulert i en egen avtale mellom stat, fylkeskommune og de enkelte kommunene. Levanger kommune har en egen avtale mellom kommunen og fylket som forplikter disse to partene til et bestemt tilskuddsnivå. En ensidig økning av tilskuddet fra Levanger kommune til SNK vil ikke automatisk utløse nye statsmidler eller økte fylkeskommunale midler. Siste året for statlig opptrapping på musumesfeltet var Det medfører at nye museumsområder (fra og med 2010) i utgangspunket vil kreve en omfordeling av eksisterende midler innenfor den konsoliderte museumsstrukturen. Vurdering: Museumsvirksomheten i Levanger er den mest omfattende og mangfoldige som finnes i en enkelt kommune i Trøndelag med unntak av Trondheim kommune. Falstadsenteret som et nasjonalt senter knyttet til forskning, undervisning og formidling på krigens fangehistorie og menneskerettigheter i samtida - har en unik posisjon både i Levanger, regionalt og nasjonalt. Senteret har et forsknings- og formidlingarbeid på museumsområdet som blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Rapporten dokumenterer den store frivillige innsatsen som årlig legges ned ved de ubemannede museene innenfor ulike satsningsområder bergverk og industri, kulturmiljø, bygdetun, sjøverts samferdsel, trehusbyen med handel og håndverk, skolehistorie og militærhistorie. Dette gjelder både i Åsen, på Skogn, på Ytterøya, i Levanger sentrum og på Rinnleiret. Det bemannede fotomuseet har en unik posisjon med hensyn til den regionale (og nasjonale) fotohistorien og har samtidig behov for forsterking og utvikling av sitt digitaliserings-, dokumentasjon- og formidlingsarbeid. Når det gjelder formidling, ligger det et betydelig potensiale i å benytte ny teknologi, slik som feks ved museet Rockheim i Trondheim. Riksantikvarens pågående fredningsarbeid av kulturmiljøet trehusbyen Levanger (i dialog med kommunen og fylkeskommunen), tar utgangspunkt i at trehusbyen Levanger har blitt vurdert til å være kulturmiljø av nasjonal interesse forankret i Kulturminneloven. Dette gir et enestående utviklingspotensiale for det samlede kulturminnevernet der både vern og utvikling vil bli ivaretatt. Det er da viktig å presisere at museumsarbeid og kulturminnevern bør sees i sammenheng, men har ulik forankring i lovverket og dermed ulike samfunnsroller. Museumsarbeidet er forankret i eget planverk og i den generelle Kulturloven fra 2007 (Kulturdepartementet er ansvarlig for feltet). Kulturminnevernet og kulturminneforvaltningen, er forankret i Plan.- og bygningsloven og Kulturminneloven (Miljøverndepartementet er ansvarlig for feltet). Side 25 av 37

26 I tilknytning til det pågående arbeidet med å revitalisere trehusbyen med et kulturminnefaglig fundament i bunnen, vil det også være rom for å videreutvikle den museumsvirksomheten som Bymuseet i Levanger allerede ivaretar og bidra til at museumsarbeid knyttet til trehusbyen kan bli et større satsningsområde. De viste modeller for organisering av museumsvirksomheten i rapporten synes svært komplisert. Rådmannen vil foreslå følgende organisering av museumsvirksomheten i kommunen: I modellen ovenfor har rådmannen forsøkt å vise hvordan ansvarsforholdet opp til SNK og Falstadsenteret fungerer i dag og hvordan dette kan utvikles. Modellen ovenfor viser også en framtidig situasjon hvor Bymuseets virksomhet knyttet til trehusbyen løftes opp som en del av de bemannede konsoliderte museene. Rådmannen er også kjent med at Steinkjer kommune arbeider med planer for å løfte inn gjenreisningsbyen som en del av de konsoliderte musene. Så lenge større bevilgninger fra kommunene ikke medfører økte bevilgninger fra staten (60 % andel) og fylkeskommunen (24 % andel), må det arbeides for en endring hvor de konsoliderte museene/snk har rom for slike endringer uten at kommunen fullt ut må finansiere de nye områdene. Rinnleiret Museum er i en utviklingsfase og har ennå ikke funnet sin form. Rinnleirets Venner gjør en stor innsats for å ta vare på og formidle kunnskapen om den militærhistorien som er knyttet til Rinnleiret. Det er behov for at Levanger kommune som eier av bygningsmassen forsterker sitt engasjement også i Rinnleiret som kulturminne. Side 26 av 37