Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus?

Transkript

1 Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus? - En deskriptiv retrospektiv epidemiologisk studie Master of Public Health (Godkjent NHV 23. September 2011) Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge 1

2 2 Hjemmeside

3 It may seem a strange principle to enunciate as the very first requirement in a Hospital that it should do the sick no harm. 3 Nightingale F.(1859)

4 Sykehusinfeksjoner i et folkehelseperspektiv 4 Folkehelsebølgen av Peter Hjort

5 Get care right the first time Medical error costs money as well as causing suffering. Because of the lack of reliable epidemiological data, but estimates suggest that as many as one in 10 patients in developed countries is harmed while receiving hospital care. At any given time, 1.4 million people worldwide suffer from infections acquired in hospitals. One simple measure to reduce medical error is to encourage hand hygiene. Another is to promote safe injection practices. 5

6 Infeksjon med Clostridium difficile 6 Clostridium difficile er en anaerob bakterie som tilhører tykktarmens flora hos 5-10 % av alle mennesker og kan gi sykdom i form av diaré. Spres med mikrobens sporer i miljøet. Risikofaktor for å få C. difficile infeksjon: antibiotikabehandling (90 %) alder (personer over 65 år) kjemoterapi lengre sykehusopphold intubering.

7 Nosokomial Clostridium difficile Nosokomiale infeksjoner oppstår r når n r pasienter er i kontakt med sykehus eller andre helseinstitusjoner som for eksempel sykehjem Positiv prøve hos pasienter som er tatt minimum 48 timer etter innleggelsen eller Positiv prøve hos pasienter som har vært innlagt på sykehuset en gang siste fire uker. 7

8 Eksponering av C. difficile sporer og antibiotika eksponering hos pasienter i sykehus 8

9 Clostridium difficile PCR ribotype 027 i Europa 2007 England, Nederland, Belgia (utbrudd fra 2003) Frankrike (utbrudd fra 2006) Påvist i Østerrike, Irland, Sveits, Luxembourg, Polen, Danmark, Finland, Norge og Sverige 9 9

10 Bedre fasiliteter færre infeksjoner? Zimring, C., Joseph, A., & Choudhary, R. (2004). The role of the physical environment in the hospital of the 21st century: A once-in-a-lifetime opportunity. 10

11 Flersengsrom- kryss smitte? Eksponering av andres bakterier Pasienter Ansatte Toalett/bad C. diff C. diff? C. diff? Fare for krysssmitte!! 11

12 Hensikt: Å undersøke om enerom reduserer forekomsten av Clostridium difficile hos innlagte pasienter i sykehus. Metode: En deskriptiv epidemiologisk undersøkelse der det kartlegges insidens av samfunnservervet og nosokomiale Clostridium difficile infeksjon hos innlagte pasienter på fire norske sykehus i perioden knyttet til antall enerom. 12 OG insidens av nosokomiale tilfeller Clostridium difficile infeksjon ved Avdeling For Fordøyelses- og leversykdommer ved St. Olavs Hospital før og etter flytting til Nytt sykehus

13 WHONET - et mikrobiologisk overvåkingssystem Alle mikrobiologiske svar legges her Presenterer trender og grafer i mikroorganismenes frekvens og resistensforhold. Ved å analysere trender og grafer individuelt, kan det oppdages og karakterisere mulig helsetjenesteervervede utbrudd Generere rapporter ut fra blant annet mikroorganisme, resistensmønster, prøvetakingssted, pasientens navn, personnummer og bostedsadresse, rekvirerende enhet og rekvirentkode. Varsling ved unormal høy forekomst av spesielle mikrober Ved mistanke om utbrudd types mikrobene 13

14 14 Helse Bergen Haukeland universitetssykehus

15 15 Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

16 16 Akershus universitetssykehus HF Ahus

17 17 St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge.

18 Forskningsspørsmål Er det en sammenheng mellom antall enerom og forekomst av Clostridium difficile ved norske sykehus? Vil sykehusbygg med flere enerom kunne redusere forekomst av nosokomial Clostridium difficile? Bør det foreligge en generell anbefaling at ved enhver ombygging og nybygg av sykehus bør det bygges bare enerom for å forbygge nosokomiale infeksjoner? 18

19 Studiedesign 19

20 Delstudie 1 Kartlegging av forekomst av C. difficile infeksjoner og antall enerom og antall isolater ved fire store Norske sykehus. Det samles inn følgende data: Årlig insidens med C. difficile påvist i avføringsprøve ved bruk av ELISA-test hos pasienter innlagt på sykehusene i perioden Anvendt laboratoriemetode skal oppgis samt eventuelle endringer mht metoder i løpet av perioden. Totalt antall pasienter som det er tatt C. difficile prøve av og antall positive funn i perioden Antall døgnopphold for hele sykehuset per år i perioden Antall enerom og antall isolater for hele sykehuset per år i perioden For å unngå at samme tilfelle med C. difficile infeksjon hos samme pasient ble telt flere ganger, ble kun et nytt tilfelle per pasient registrert for hver tredje måned. Dette for å unngå dupliseringer. Det telles både nosokomiale og samfunnservervede tilfeller av C. difficile infeksjon. 20

21 Delstudie 1 4 Nytt bygg 1 Nytt bygg , Insidens 2,5 2 1, % enerom , ÅR 0 Insidens per 1000 døgnopphold Prosentvis enerom Insidens av C. difficile per 1000 døgnopphold og andel enerom beregnet ut fra antall aktive 21 senger i perioden ved St. Olavs Hospital

22 Delstudie 1 Flytting 2, Insidens 1,5 1 0, % enerom År 0 Insidens per 1000 døgnopphold Prosentvis enerom Insidens av C. difficile per 1000 døgnopphold og andel enerom beregnet ut fra antall aktive senger i perioden ved Akershus universitetssykehus HF Ahus 22

23 Delstudie Insidens 2,5 2 1,5 1 0, % enerom År 0 Insidens per 1000 pasientdøgn Prosentvis enerom Insidens av C. difficile per 1000 døgnopphold og andel enerom beregnet ut fra antall aktive senger i perioden ved Rikshospitalet 23

24 Delstudie Insidens per 1000 pasientdøgn Prosentvis isolat Insidens av C. difficile per 1000 døgnopphold og andel isolater beregnet ut fra antall aktive senger i perioden ved Haukeland universitetssykehus 24

25 Delstudie 1 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 St. Olav Hospital Ahus Rikshospitalet Haukeland Årlig insidens per 1000 døgnopphold for perioden ved de fire sykehusene 25

26 Høyeste Lavest Gjennomsnitt nedre range øvre range St. Olav 3,7 3,4 3,5 2,6 3,7 Haukeland 3,1 2,8 2,9 2,4 3,6 Rikshospitalet 1,5 1,3 1,4 0,9 2,5 Ahus 1,6 1,4 1,5 0,7 2,1 26

27 Delstudie 1 % Isolater År St. Olav Ahus Rikshospitalet Haukeland Andel isolater, kontakt- og luftsmitte isolater, i forhold til aktive 27 senger i perioden 2001 til 2010 ved de fire sykehusene

28 Prøvesvar- ELISA positive Prøvetaking i sykehus 2500 Antall prøver Rikshospitalet Haukeland Ahus St.Olav Årstall 28

29 Avdeling for Fordøyelses yelses- og leversykdommer St. Olavs Hospital 29

30 Delstudie 2 Data som inngår i studien er: Antall døgnopphold, liggedøgn og belegget ved avdelingen i perioden Kartlegging av nosokomiale tilfeller med C. difficile infeksjoner ved Avdeling for Fordøyelses- og leversykdommer ved St. Olavs Hospital ble fremskaffet ved bruk av WHONET.Data fremskaffes fra tidsintervallene til og fra til Avdelingen flyttet til nytt sykehus Ett tilfelle med nosokomial C. difficile inngår i undersøkelsen dersom: Positiv prøve hos pasienter som er tatt minimum 48 timer etter innleggelsen eller Positiv prøve hos pasienter som har vært innlagt på sykehuset en gang siste fire uker. For å unngå at samme tilfelle med C. difficile infeksjon hos samme pasient ble telt flere ganger, ble kun et nytt tilfelle per pasient registrert for hver tredje måned. Dette for å unngå dupliseringer. I tillegg til kartlegging av forekomst av C. difficile, døgnopphold, belegg og liggedøgn ble det i april 2009 foretatt en kartlegging av de fysiske forholdene i avdelingen B10 før flytting. Det ble kartlagt andel enerom, flersengsrom, toalett og bad. Det samme ble utført ved MGAS etter innflytting i nytt sykehusbygg høsten

31 31

32 Delstudie jan.06 apr.06 jul.06 okt.06 jan.07 apr.07 jul.07 okt.07 jan.08 apr.08 jul.08 okt.08 jan.09 apr.09 Insidens per 1000 døgnopphold Belegg % Fullt belegg Sammenhengen mellom insidens av C. difficile og belegget i avdelingen i 32 perioden til

33 Delstudie mai.09 jul.09 sep.09 nov.09 jan.10 mar.10 mai.10 jul.10 sep.10 nov Insidens per 1000 døgnopphold Belegg % Fullt belegg Sammenhengen mellom insidens av C. difficile og belegget i avdelingen i perioden til

34 Fra B10 til MGAS 34

35 35 Delstudie 2

36 Hvordan var det i høyblokka? 36

37 37 Delstudie 2

38 Hvorfor? Risikofaktor for å få C. difficile infeksjon: antibiotikabehandling (90 %) alder (personer over 65 år) kjemoterapi lengre sykehusopphold intubering. 38

39 Hm.. De to sykehusene med høyest insidens av C. difficile har også den lavest andel av isolat Tilgang på isolat muligens kan bety mer enn antall enerom som et tiltak for å forebygge spredning av C. difficile Å legge en pasient på enerom som tiltak alene vil nok ikke redusere forekomst og forebygge smittespredning av C. difficile i sykehus 39

40 Bundle approach 40

41 Nøklene kan være v Overvåkning Undervisning Antibiotika bruk Hurtig påvisning i lab Håndhygiene Hansker Bruk av beskyttelsesutstyr Rengjøring og desinfeksjon 41 Isolering/enerom/ kohort

42 For videre arbeid: Antiobitikabruk Nosokomiale tilfeller Påvisning i Lab Populasjonen, endring over tid? BIAS- toaletter? 42

43 Samfunns ervervet verus nosokomiale ved St. Olavs Hospital fra 2001 til Tall fra er ekskludert pga feil med ELISA maskin ved St. Olavs Hospital

44 Decline in incidence of Clostridium difficile infection after relocation to a new hospital building with single rooms 44 Journal of Hospital Infection 79 (2011) 93 98

45 Bedre fasiliteter færre infeksjoner? 45

46 Tusen takk til Veileder Lene Povlsen og Biveileder Jan Egil Afset Bidragsytere ved Ahus, Rikshospitalet, Haukeland og St. Olavs Hospital NHV Primus motornina Sorknes Seksjon for smittevern og AMM! 46