Den instrumenterte veg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den instrumenterte veg"

Transkript

1 STF50 A05224 Åpen RAPPORT Den instrumenterte veg Forprosjekt Jørgen Rødseth SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Juli 2006

2

3

4

5

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 Sammendrag... 7 Summary Innledning Bakgrunn Mål for prosjektet Rammer for prosjektet forprosjekt og hovedprosjekt Forprosjekt Organisering og arbeidsform i forprosjektet Samarbeidspartnere og kontakter Sammendrag fra Workshop Hovedprosjekt Den instrumenterte veg Behov og muligheter Konsept Aktuelle strekninger for instrumentering Anvendelsesområder og instrumentering Anvendelse av den instrumenterte veg i prosjekter Eksisterende og fremtidig ITS- og FoU-infrastruktur Det atferdsanalytiske laboratoriet ved NTNU / SINTEF Kombinert personbil og tungbilsimulator Eksempler på prosjekter Måleutstyr i simulatoren Instrumentert(e) bil(er) Trafikkteknisk laboratorium Eksisterende instrumentering på vegnettet i Trondheim Infrastruktur og utstyr Drifting av den instrumenterte veg Annen ITS infrastruktur og -utstyr Trafikanten Midt-Norge AS (TMN) Trondheim parkering Transportselskapene Taxi Team trafikk: Næringstransport Utrykningsetatene Trådløse Trondheim ny infrastruktur under utbygging Aktuelle FoU- oppgaver og andre anvendelsesmuligheter Hovedområder Aktører og aktiviteter Eksempler på FoU-oppgaver Ny kjøretøyteknologi Kommunikasjonsteknologi Mobilkommunikasjon

8 5.5.2 CALM Organisering og ansvar Aktører - organisering Oppsummering - første forslag til organisasjon Økonomi - kostnader og finansiering Investeringskostnader Driftskostnader Finansieringsmodell og - kilder Videre arbeid Generelt Organisering og samarbeid Infrastrukturbehov og utbygging Prosjektvirksomhet Kostnadskalkyler og finansieringsmodeller Presentasjonsmateriale for det atferdsanalytiske laboratoriet Handlingsprogram for perioden Referanser Program, oppgaver og deltakerliste workshop

9 Sammendrag Hovedmål for prosjektet Den instrumenterte veg er Etablering og utvikling av et fullskala trafikksikkerhets- og ITS-laboratorium for bruk i arbeidet med utvikling av en mer trafikksikker, effektiv og miljøvennlig vegtrafikk. Viktige delmål er... å ivareta, overføre og videreutvikle løsninger, kunnskap og erfaringer fra 0- visjonsprosjektet på Lillehammer og å komplettere og videreutvikle det atferdsanalytiske laboratoriet ved NTNU / SINTEF i et nært samarbeide mellom Statens vegvesen, andre myndigheter, FoU-miljøene, brukergruppene, utstyrs- og tjenesteleverandører samt at Laboratoriet skal anvendes aktivt som et verktøy innen kunnskaps- og kompetanseutvikling hos de ulike aktørene, samt innen utdanning og forskning ved NTNU, HiNT og andre relevante FoUaktører. Konseptet for Den instrumenterte veg innebærer en videreutvikling av, og supplement til NTNU/SINTEFs atferdsanalystiske laboratorium for studier av forholdet mellom menneske, kjøretøy og veg, som omfatter 2 kjøresimualtorer, instrumentert bil og trafikkteknisk laboratorium. Det innebærer at man kan basere utviklingen av den instrumenterte veg på den kompetanse og de FoU-ressuser som er knyttet til det eksisterende laboratoriet. Av denne grunn er det funnet hensiktsmessig at den instrumenterte veg etableres på en eller flere utvalgte strekninger på hovedvegnettet i Trondheim. Det betyr imidlertid ikke at dette skal være et lokalt anliggende, men at det komplette laboratoriet skal være en nasjonal ressurs som er tilgjengelig for alle aktører innen FoU sektoren, forvaltning osv. Konseptet innebærer at den instrumenterte veg etableres på en eksisternede vegstrekning under full trafikk, hvor eksisterende ITS-installasjoner; signalanlegg, videokamera, ulike sensorer for trafikktelling og hastighetsmåling, variable skilt, miljøstasjoner osv. inngår som del av instrumenteringen. Ved utprøving av nytt ITS-utstyr hentes data fra de faste installasjonene sammen med data fra det måleutstyr som er knyttet til forsøkene. Nytt utstyr som avendes i prosjekter / tester på den instrumenterte veg kan eventuelt innlemmes i den faste instrumenteringen av vegen i etterkant. Anvendelsesområdet kan omfatte overvåking og testing av vegkonstruksjon, trafikktekniske tiltak, trafikkavvikling, informasjons- og betalingssystemer, ny kommunikasjons- og kjøretøyteknologi. De ulike aktører vil kunne anvende vegen for ulike formål knyttet til trafikkstyring, forskning, utdanning, testing av ny ITS-teknologi osv.; Statens vegvesen, Universitet og FoU-institutter, brukere (transportselskaper mv) og uststyrs- og tjenesteleverandører. Utvikling av den instrumenterte veg vil så langt som mulig skje i et samarbeid mellom flere aktører og prosjekter som Trådløse Trondheim og planlagt testing av ny CALM kommunikasjonsteknologi. Det foreslås at Statens vegvesen skal være eier av Den instrumenterte veg, og at driftsansvaret blir lagt til Vegtrafikksentralen for Midt-Norge, mens det faglige ansvaret deles mellom de aktørene som anvender vegen. Finansiering av virksomheten forutsettes å skje med midler fra aktørenes investerings- og driftsbudsjetter, offentlige rammebevilgninger, FoU midler til grunnfinansiering og 7

10 forskningsprosjekter, samt kommersielle inntekter fra prosjekter utført av industri og tjenesteleverandører. Aktuelle FoU - oppgaver på kort sikt vil være etablering og testing av ISA/CALM med to instrumenterte kjøretøyer tilhørende NTNU/SINTEF og og SVV. Det vil bli utført test av funksjonalitet ISA/CALM kombinert med NVDB og en innledende studie omkring elektronisk midtlinje. Det vil bli utarbeidet en "presentasjonspakke" som synliggjør mulighetene knyttet til bruk av den instrumenterte veg og det komplette ITS- og trafikksikkerhetslaboratoriet. Kostnadene knyttet til utvikling, drift og anvendelse av den instrumenterte veg foreslås dekket gjennom en kombinasjon av statlige bevilgninger, FoU-midler og inntekter fra kommersielle aktiviteter. Det forelså utarbeidet en handlingsplan for , innen rammene av Statens vegvesen sin ITS- strategi, som grunnlag for den videre utvikling av den instrumenterte veg. 8

11 Summary The main goal for the project presented in this report ( The instrumented road ) is establishment and development of a full scale traffic safety and ITS laboratory. This laboratory should be used in research and development projects to achieve a safer, more efficient an environmentally friendly road traffic. Important targets are to maintain, transfer and develop solutions, competence and experience from the 0-vision project carried out in Lillehammer and to supplement the traffic behavioural laboratory at NTNU / SINTEF, in cooperation with NPRA (Norwegian Public Roads Administration), other public authorities, R&D communities, transport industry and service providers and that The laboratory should be actively used as a tool within education and research activities at the University, college and other relevant research parties. The concept for The instrumented road implies a further development and supplement to NTNU/SINTEFs traffic behavioural research laboratory for the study of relations between, man, vehilcle and road. This implies that one can found the development of the instrumented road on the competence and R&D resources connected to the excisting laboratory. For this reason it is appropriate to locate the instrumented road to Trondheim on a selected part of the main road network. This does not mean that this will be a local business. The complete laboratory shall work as a national ressource available for all parties involved in R&D in the areas of traffic safety and ITS resarch etc. The concept implies that the test track will be part of the common road network with full traffic where excisting ITS installations; traffic signals, video cameras, different sensors for traffic counting and speed recording, environmentally pollution recording, variable traffic signs etc. will be use as part of the instrumentation also for testing purposes. When tests are carries out one might collect data from both the test instrumentation as well as the basic instrumentation on the road. When tests are finished, the test equipment might be integrated as part of the basic instrumentation on the road. The area of application ranges from monitoring the road conditions, and studing the effects of different information systems, tolling systems, new communication technology, new vehicle technology etc. Different parties can use the instrumented road for different purposes; traffic management, traffic studies, research and education at college and unviversity level, testing of new ITS technology; universities, R&D institutes transport industry, equipment developers and industry, service providers etc. The development and use of the instrumented road will, when adequate, be carried out in cooperation betweem two or more parties or projects, like for instance Trådløse Trondheim and coming tests of new communication technology, i.e CALM. It is suggested that NPRA will have the ownership to the instrumented road, and the operational reaponsibility should taken care of by the Vegtrafikksentralen, (Taffic surveillance and traffic 9

12 management centre). The professional responsebility will be shared between the users of the laboratory. Operations and financial expences for the instrumented road is proposed to be financed with a combination af governmantal appropriation, R&D funding and income from commercial projects and activities. The following activities is started this year; testing of ISA/CALM with the two instrumented cars owned by NPRA and NTNU / SINTEF, testing of functionality of ISA/CALM combined with input from NVDB (National norwegian road data base) and a feasibility study of electronic centre line. Proper presentations will be made of the instrumented road to promote the possibilities of using the instrumented raod and the complete behavioural research laboratory. An action plan for the period must be worked out, within the frames of NPRA s ITS Strategies, as a basis for the further development of the instrumented road. 10

13 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Utvikling av ITS- teknologi (Intelligente Transport Systemer) skjer i stort tempo, og ITSløsninger blir implementert i stadig større omfang både i transportinfrastrukturen, i kjøretøyene og i kommunikasjonsnettverk mellom de ulike aktørene i vegtrafikksektoren. Dette gjenspeiles også i aktiviteter som er satt i gang de seneste årene av vegmyndigheter, FoU-miljøer, transportutøvere og leverandører. Utvikling og implementering av ITS-løsninger en viktig motivert ut fra målsettinger om mer trafikksikker, effektiv og miljøvennlig vegtransport. ITS som virkemiddel i den fremtidige utvikling innen vegtrafikksektoren er viet betydelig plass i Nasjonal Transportplan og vil være også være sentral i Statens vegvesens FoU-strategi. I det etterfølgende presenteres de viktigste prosjekter og aktiviteter som har vært et avgjørende grunnlag for utvikling av prosjektet Den instrumenterte veg. 0-visjonsprosjektet 0-visjonen er knyttet til trafikksikkerhet, en visjon om en fremtidig vegtrafikk med 0 drepte og 0 alvorlig skadde i vegtrafikken. Dette skal være utgangspunktet for alt trafikksikkerhetsarbeid og alle tiltak som iverksettes for å bedre trafikksikkerheten. Bruk av ITS-løsninger og -utstyr vil kunne være sentrale virkemidler i dette arbeidet. Trafikant, kjøretøy og veg har vært tre hovedtema i 0-visjonsprosjektet på Lillehammer. Sentrale aktiviteter i prosjektet har vært uttesting av ny trafikksikkerhetsfremmende teknologi i kjøretøy og ulike tiltak på vegen; utforming av veger og kryss, ulike typer av midtdelere, oppmerking, belysning og vintervedlikehold. På trafikantdelen er det sett på opplæring, kontroll og overvåking. Parallelt med prosjektet er det utviklet et trafikksikkerhetssenter i tilknytning til Norsk Vegmuseum, som vil leve videre som en trafikksikkerhetsfremmende attraksjon etter prosjektets avslutning. 0-visjonsprosjektet skal avsluttes i 2006, og de ulike feltaktivitetene / feltforsøkene og testing av kjøretøyteknologi er i en avslutningsfase. Etter prosjektets avslutning er det viktig å ta vare på og videreutvikle den kompetanse og erfaring som er høstet under gjennomføring av prosjektet. For nærmere omtale og informasjon om 0-visjonsprosjektet vises til vegvesenets hjemmesider, samt til: Strategisk prosjekt: Instrumentert veg Ved SINTEF er det gjennomført et strategisk prosjekt under tittelen Den instrumenterte veg. Dette prosjektet munner ut i et forslag om å etablere en fullskala instrumentert vegstrekning på en del av hovedvegnettet i Trondheim som også vil bli lagt inn i simulatoren. Dette er i utgangspunktet foreslått å benytte strekningen E6 (Klett) - Tonstad - Midtbyen O. Tryggvasons gate Bakke bro Nyhavna X E6 Øst. Det legges opp til en gradvis instrumentering av denne strekningen med utgangspunkt i allerede eksisterende ITS-utstyr; samkjørte signalanlegg, videokamera, detektorer av ulike slag, fotobokser, variable skilt, utstyr for måling av støy, svevestøv osv. 11

14 Hovedfokus for foreliggende prosjekt er knyttet til utviklingen av den instrumenterte veg som er beskrevet i kapitel 3. Utvikling av atferdsanalytisk laboratorium Siden år 2003 har det vært et nært samarbeid mellom Statens vegvesen, Veg og trafikkfaglig senter, HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) trafikklærerutdanningen og NTNU / SINTEF knyttet til drift og utvikling av NTNU / SINTEF sin kjøresimulator, og et stort antall prosjekter er gjennomført innenfor rammene av dette samarbeidet. I løpet av denne perioden har simulatoren gjennomgått en betydelig utvikling. Det er utviklet nye metoder og verktøy som åpner for nye prosjektaktiviteter, bla interaktiv vegplanlegging ved bruk av kjøresimulatoren. Det pågår arbeid med innlegging av det overordnede vegnettet i Trondheim i simulatoren, noe som vil gjøre det mulig etter hvert å kjøre på dette vegnettet både i simulatoren og rent fysisk ute i trafikken. Sommeren 2005 ble det også levert en instrumentert bil som inngår i det Atferdsanalytiske laboratoriet. Nærmere beskrivelse av det atferdsanalytiske laboratoriet er gitt i kapitel 4.1. Trådløse Trondheim Fagmiljøer ved NTNU, telematikk lanserte i 2005 sitt prosjekt Trådløse Trondheim, som i løpet av 2006 forventes å ha etablert et helt nytt kommunikasjonsnett (trådløst internett) i Midtbyen og langs vegnettet som binder sammen universitetsfunksjonene langs aksen Dragvoll Moholt - Gløshaugen - Teknobyen St Olavs Hospital osv. Dekningsområdet er forutsatt utvidet til også å omfatte deler av det vegnettet som er tenkt benyttet som instrumentert veg. En kort omtale av prosjekt Trådløse Trondheim er gitt i kapitel 4.5 Ny kjøretøyteknologi Bilindustrien har over lang tid nedlagt store ressurser i forskning og utvikling av ny kjøretøyteknologi som skal bidra til øket trafikksikkerhet; redusert antall ulykker og antall personer som blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. Eksempler på slik teknologi er utstyr som ABS-bremser, bremskraftforsterker, Traction Control, anstispinn og antiskrenssystemer, ISA og ACC, kollisjonsradar, sensorteknologi for overvåking av lufttrykk i dekkene og utløsing av airbag osv. Selv om norsk bilindustri er helt marginal bidrar norsk elektronikkindustri aktivt i utvikling og leveranser av slik teknologi. Det drives også aktiv uttesting og forskning på kjøretøyteknologi i Norge. En kort omtale av ny kjøretøyteknologi er gitt i kapitel 5.2 Ny kommunikasjonsteknologi - CALM: Utvikling av nye standarder for kommunikasjon mellom veg- / IT-infrastruktur og kjøretøy, mellom kjøretøy, og mellom kjøretøy og bilførere, er en viktig forutsetning for å realisere den intelligente vei. Q-Free har i en årrekke vært en internasjonal aktør innen ITS- området, blant annet gjennom utvikling og levering av avanserte betalingssystemer som Køfri / Autopass. Q-Free 12

15 deltar aktivt i utvikling av den nye internasjonale kommunikasjonsstandarden CALM, som vil være viktig for utvikling og implementering av nye ITS-løsninger. En kort omtale av ny kommunikasjonsteknologi er gitt i kapitel Mål for prosjektet Overordnede mål Satsing på øket trafikksikkerhet (færre antall drepte og varig skadde i trafikken), mer effektive og miljøvennlige transportløsninger er sentrale målsettinger i den nasjonale transportpolitikken og i NTP (Nasjonal Transportplan). På dette grunnlag er følgende målsettinger lagt til grunn for arbeidet med utviklingen av Den instrumenterte veg. Hovedmål for prosjektet er: Utvikling og etablering av et fullskala trafikksikkerhets- og ITS-laboratorium for anvendelse i arbeidet for mer tafikksikker, effektiv og miljøvennlig vegtrafikk. Følgende delmål legges til grunn for prosjektet: Prosjektet skal bidra til å ivareta, overføre og videreutvikle løsninger, kunnskap og erfaringer fra 0-visjonsprosjektet på Lillehammer. Gjennom prosjektet skal det utvikles et fullskala laboratorium som skal være et sentralt verktøy i FoU- virksomhet for realisering av 0-visjonen og andre overordnede mål innen vegtrafikksektoren. Prosjektet skal bidra til å komplettere og videreutvikle det atferdsanalytiske laboratoriet ved NTNU / SINTEF omfattende kjøresimulatorer og instrumentert kjøretøy, i nært samarbeide mellom Statens vegvesen, andre myndigheter, FoU-miljøene, brukergruppene, utstyrs- og tjenesteleverandører. Laboratoriet skal ivareta oppgaver knyttet til testing, evaluering og implementering av ITSløsninger og andre tiltak for bedret trafikksikkerhet, bedre kapasitetsutnyttelse og fremkommelighet i vegnettet, prioritering av kollektivtrafikk og reduksjon av miljøulempene. Laboratoriet skal anvendes aktivt som et verktøy innen kunnskaps- og kompetanseutvikling hos de ulike aktørene, samt innen utdanning og forskning ved NTNU og HiNT og andre relevante FoU-aktører. 13

16 2 Rammer for prosjektet forprosjekt og hovedprosjekt Det foreligger betydelig grunnleggende kunnskap, løsninger og aktiviteter som er viktige for realisering av et prosjekt som beskrevet. Det er imidlertid en rekke forhold som må klarlegges og vurderes nærmere som grunnlag for å igangsette et prosjekt. Det kan være hensiktsmessig å dele prosjektet i følgende 3 hoveddeler: Et strategisk prosjekt; den intelligente vei (dette er gjennomført tidligere og utgjør deler av grunnlaget for) Et forprosjekt Et hovedprosjekt Den foreliggende rapporten behandler kun forprosjektet. 2.1 Forprosjekt Med utgangspunkt i de angitte målsettinger (se pkt 1.2) er det i forprosjektet fokusert på følgende oppgaver og aktiviteter: Sammenstilling av eksisterende materiale vedrørende behovs- / mulighetsanalyse. Oversikt og beskrivelse av aktivitetsområder for laboratoriet knyttet til trafikkovervåking og trafikkstyring, FoU og undervisningsvirksomhet. Det er gjennomført en workshop med deltakelse fra myndigheter, FoU-miljøer, leverandører og brukere av den instrumenterte veg. Presentasjon av ulike aktører og -roller, ansvars- og oppgavefordeling. Det er beskrevet aktuelle mulige modell(er) for hvordan virksomheten skal organiseres i utviklings- og driftsfasen. Det er sett på mulige finansieringsmodeller; graden av kommersialisering. Det er utarbeidet forslag for en enkel handlingsplan med aktiviteter i 2006, og videre arbeid med det utviklingsprosjektet som vil bidra til en gradvis realisering av et fullskala ITSlaboratorium. Ved utarbeidelse er det lagt vekt på de forslag som fremkom under workshop en. Utvikling og anvendelse av dette laboratoriet vil imidlertid være en langsiktig løpende prosess. Det legges ikke opp til å videreføre arbeidet i ett stort hovedprosjekt, men å tilrettelegge for en gradvis utvikling basert på et lite knippe av enkeltprosjekter som samles under en felles paraply, og hvor nye prosjekter kommer til etter hvert. Med tanke på innsalg av hele prosjektet er det i forprosjektet lagt vekt på å definere aktiviteter / prosjekter som synes, og som kan gjennomføres på kort sikt, forutsetningsvis slik at de er realiserbare i løpet av Når det gjelder den videre bearbeiding og utvikling av prosjektet er det viktig at den forankres i Statens vegvesen sin ITS-strategi, og at den synliggjøres i form av konkrete forskningsoppgaver. 14

17 2.2 Organisering og arbeidsform i forprosjektet SINTEF har stått for gjennomføring av forprosjektet, i nært samarbeid med Statens vegvesen, Veg og trafikkfaglig senter, som er oppdragsgiver. Det er lagt vekt på at de ulike interessenter og aktørgrupper har vært involvert i forprosjektet for å sikre at man får frem ønsker, behov, ideer og forslag til prosjekter og aktiviteter som kan gjennomføres både på kort og lang sikt innen for hovedprosjektet. Likeledes har det vært viktig å få frem informasjon om andre prosjekter og aktiviteter som bør samordnes med dette prosjektet. Dette er ivaretatt gjennom: Arbeidsmøter Intern idédugnad NTNU / SINTEF En workshop som ble gjennomført i månedsskiftet november / desember Samarbeidspartnere og kontakter Det samarbeid som var etablert i det innledende arbeid med Den instrumenterte veg før prosjektet startet opp, er videreført og utviklet til å bli et tettere samarbeid mellom de fire sentrale samarbeidspartnerne; Statens vegvesen, Veg og trafikkfaglig senter, NTNU Telematikk, Q-Free og SINTEF Teknologi og samfunn. Utover dette er det i tilknytning til prosjektet etablert kontakter og gjennomført møter med en rekke aktører som må forventes å anvende den instrumenterte veg i tilknytning til sin virksomhet eller på annen måte dra nytte av denne; myndigheter, FoU-aktører, leverandører av ITS-utstyr og -tjenester og fremtidige brukere. Følgende virksomheter har bidratt gjennom møter og deltakelse i den workshop som ble avviklet som del av prosjektet: ITS Norge Nettbuss AS / Team Trafikk NTNU, Bygg, anlegg og transport Statens vegvesen, Vegdirektoratet Statens vegvesen Region Midt Sør-Trøndelag politidistrikt Trafikanten Midt-Norge Trondheim kommune, byplankontoret Trondheim Parkering Trondheim politikammer, trafikkavdelingen TrønderTaxi Utrykningspolitiet, Trøndelag distrikt Vegtrafikksentralen i Trondheim I tillegg er det også etablert kontakt med flere selskaper på leverandørsiden innen virksomheter 15

18 2.4 Sammendrag fra Workshop I november 2005 ble det gjennomført en workshop med til sammen 30 deltakere fra de virksomheter som er opplistet i foregående punkt. Hovedaktiviteten under workshop en var gjennomføring av gruppearbeid i 4 tverrfaglig sammensatte grupper. Gruppene skulle med utgangspunkt i de enkelte deltakernes virksomhet og arbeidsfelt besvare 2 oppgaver: 1. Anvendelse av instrumentert veg behov, muligheter og nytte 2. Forslag til oppgaver / prosjekter på kort sikt Besvarelsene som ble presentert i plenum dekket til sammen de aktuelle tema i full bredde. Når det gjelder behov og muligheter følgende områder trukket frem; Sikkerhet / testing av ny teknologi Kollektivtransport / sanntidsinformasjon / signalprioritering Trafikkavvikling Dynamiske fartsgrenser / automatisk fartstilpassing Informasjonsformidling / variable skilter Trafikantinformasjon / dynamisk informasjon Førerstøttesystemer Varetransport / flåtestyring FoU-laboratorium Det ble også pekt på de muligheter en instrumentert vegstrekning gir for utprøving av nye ITSapplikasjoner i et kontrollert miljø, evaluering av kvaliteten på resultater fra simulator og innsamling av rådata for senere bruk / forskning. Det ble presentert forslag til 11 prosjekter for gjennomføring på kort sikt, deriblant: Trafikantinformasjon kollektivtrafikk Registrering av kjøreatferd Informasjon til fører i bilen Elektronisk midtdeler Pilot fart / fartstilpassing ISA (statisk + dynamisk fartsgrense) Bearbeide og analysere drosjedata for å gjennomføre enkle tester på datatilgang og kvalitet. For øvrig vises til sammenfatning / referat fra workshop en vedlegg Hovedprosjekt Videreføring av arbeidet med forprosjektet er ikke tenkt å ha form av ett stort hovedprosjekt, men vil omfatte en rekke prosjekter som kan gjennomføres enkeltvis, basert på de teknologiske mulighetene og den ITS og FoU infrastruktur som er beskrevet i forprosjektet. Enkeltprosjektene forutsettes imidlertid samordnet under et paraplyprosjekt, eventuelt å inngå i et eget FoU- program knyttet til utviklingen av et fullskala ITS-laboratorium. Dette er kort omtalt i kapitel 8, Videre arbeid. 16

19 3 Den instrumenterte veg 3.1 Behov og muligheter Den teknologiske utvikling innen vegtrafikksektoren innebærer at stadig nytt ITS-utstyr, nye løsninger og tjenester utvikles og implementeres. Dette gjelder både ny kjøretøyteknologi, nytt vegkantutstyr og nye kommunikasjonsløsninger. Før slikt utstyr og teknologi kan kommersialiseres er det nødvendig med omfattende testing og evaluering. Dette er viktig for å teste funksjonalitet, som grunnlag for tilpassinger, forbedringer og videreutvikling. Enda viktigere er det å kartlegge i hvilken grad det aktuelle utstyret / løsningen / tjenesten påvirker sjåførenes kjøreatferd i forhold til trafikksikkerhet, samt i hvilken grad det påvirker trafikkavvikling, fremkommelighet osv. Kravet til trafikksikkerhet innebærer at mye av testingen av nytt utstyr i dag gjennomføres som laboratorietester; i simulator og/eller på lukkede baneanlegg, eller eventuelt på avgrensede vegstrekninger. Testing forutsetter at man i tillegg til det utstyret som skal testes også må instrumentere opp kjøretøyet og/eller vegstrekningen, for å kunne hente ut nødvendige data for å kartlegge effekter og evaluere den aktuelle løsningen. Når testingen er unnagjort demonteres gjerne utstyret. Dersom testingen gir tilfredsstillende resultater vil utstyret gjennomgå en videre utvikling og gjerne testet på et begrenset antall kjøretøyer eller en strekning under kontrollerte betingelser i en virkelig trafikksituasjon. Figur 3.1 viser en skisse på hvordan ny kommunikasjonsteknologi vil kunne fungere på et fremtidig vegnett; omfattende kommunikasjon mellom sentrale databaser, vegkantutstyr og kjøretøy, mellom kjøretøy og infrastruktur og mellom kjøretøy. Den instrumenterte veg vil gjøre det mulig å teste ut alle typer av nye løsninger og nytt utstyr og samtidig knytte testresultatene opp mot en rekke data knyttet til kjøretøy- og trafikksituasjon. Basert på internasjonale standarder (ISO TC204 and CEN TC278) Sømløs integrasjon CALM-relatert (Continuous Air interface for Long and Medium UMTS distance) Terrestrial Broadcast RDS, DAB GSM GPS Broadcaster Beacon CALM-IR CALM-M5 DSRC Hot-Spot (Wireless LAN) Variable Message Sign 50 RFID 50 vehicle-to-vehicle (IR & M5) Broadcaster Figur 3.1 Bildet illustrerer den instrumenterte veg og ulike kommunikasjonsrelasjoner 17

20 3.2 Konsept I utgangspunktet vil den instrumenterte veg være en naturlig videreutvikling og et viktig supplement til det atferdsanalytiske laboratoriet som omfatter kjøresimulator, trafikkteknisk laboratorium og instrumentert(e) bil(er). Dette er kort omtalt i kapitel 1.1 bakgrunn for prosjektet. En mer detaljert presentasjon av de enkelte komponentene i laboratoriet er gitt i kapitel 4.1. Den instrumenterte veg vil, når den er etablert, inngå som en del av et helhetlig ITSlaboratorium. I en slik helhetlig løsning kan man teste ut ny teknologi i kjøresimulator. Her kan testing gjennomføres uten risiko for fører, medtrafikanter eller kjøretøy, og det kan kjøres relativt store testserier med begrenset ressursinnsats. Som nærmere omtalt under pkt 3.3 vil den vegstrekningen som instrumenteres også kunne legges inn i simulatoren, basert på fotografisk gjengivelse av vegen / gaten, noe som vil bidra til en best mulig kjøreopplevelse under testing i simulatoren. Den instrumenterte veg er tenkt etablert på deler av et det eksisterende vegnett. En grunnleggende tanke ved etableringen er å velge (en) vegstrekning(er) som allerede er instrumentert ; for eksempel med trafikklys, videokamera, sensorer, variable skilt osv. Når man flytter testingen over fra simulatoren til den instrumenterte veg vil testingen gjennomføres som fullskala forsøk, live, på et vegnett i normal trafikk, med en døgntrafikk opp til kjøretøyer. I planlegging av forsøkene kan man legge til rette for å hente ut data fra den permanente instrumentering i tillegg til den datafangst som vil skje fra det utstyr og de løsninger som testes i det aktuelle tilfellet. Av praktiske grunner vurderes det som hensiktsmessig å etablere den instrumenterte veg på det eksisterende hovedvegnettet i Trondheim og Trondheimsområdet. Her ligger forholdene godt til rette både med hensyn til kompetanse, å hente data fra eksisterende instrumentering og muligheter for å teste løsninger både i bytrafikk og på landevei. Innenfor dette området er det også i gang andre større prosjekter / demonstratorer som muliggjør synergieffekter; testing av ny kommunikasjonsstandard; CALM og den pågående etablering av Trådløse Trondheim. 3.3 Aktuelle strekninger for instrumentering Følgende deler av vegnettet foreslås i utgangspunktet benyttet som teststrekninger: E6 fra Sluppen gjennom Trondheim sentrum; via Holtermanns veg, Elgeseter gate, Prinsens gate, Olav Tryggvasons gate, over Bakke bro og frem til rundkjøring ves Solsiden / Nordre avlastningsveg. (denne legges inn i simulatoren sommeren 2006) Kollektivtraseen på strekningen Studentersamfundet - Dragvoll hvor Trådløse Trondheim skal bygges ut. Videre vil følgende strekninger være aktuelle: E6 Jagtøyen - Klett - Sandmoen - Tonstad- Sluppen Omkjøringsvegen Sluppen - Grilstad Nordre avlastningsvei - Osloveien (vil bli lagt inn i simulatoren 2006) E6 Øst Solsiden - Grilstad (vil bli lagt inn i simulatoren 2006) E6 Øst Grilstad - Stjørdal E39 Klett - Orkanger 18

Prioritering av godstransport

Prioritering av godstransport Prioritering av godstransport Ny teknologi for fleksible løsninger Børge Bang, SINTEF Borge.Bang@sintef.no Forum for lokale godstransporter 28. april 2008 1 Trendbrudd Fra fokus på bygging av infrastrukturen

Detaljer

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer

Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Terje Moen, SINTEF Kursdagene ved NTNU 2010 1 Innhold Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer generelt Systemer for kjørefeltstøtte Samvirkende systemer

Detaljer

ITS for trafikksikre biler og førere

ITS for trafikksikre biler og førere ITS for trafikksikre biler og førere Terje Moen, SINTEF ITS Konferansen 2009, Trondheim 1 Innhold Passive og aktive sikkerhetssytemer Samvirkende systemer Hva betyr den nye teknologien for fremtidens vegsystem?

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

Integra 2013-05-15, The Thief

Integra 2013-05-15, The Thief ITS Norway Integra 2013-05-15, The Thief Trond Hovland Daglig leder Tema ITS Norge Asfalt Tidlige teknologidrivere ITS og fremtiden Visjon ITS Norge - smartere, sikrere og renere transport Lokalavdelinger

Detaljer

Bruk av ITS i byenes miljøpakker - Miljøpakken i Trondheim. Avdelingsdirektør Ingvar Tøndel Vegavdeling Sør-Trøndelag

Bruk av ITS i byenes miljøpakker - Miljøpakken i Trondheim. Avdelingsdirektør Ingvar Tøndel Vegavdeling Sør-Trøndelag Bruk av ITS i byenes miljøpakker - Miljøpakken i Trondheim Avdelingsdirektør Ingvar Tøndel Vegavdeling Sør-Trøndelag Hvilke prosjekter satses det på? www.miljopakken.no Bruk av ITS Teknologihovedstaden

Detaljer

Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk

Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Ragnhild Wahl, SINTEF (med god hjelp fra kollega Terje Moen) Autonome kjøretøyer science fiction? Neste generasjon veginfrastruktur mer enn asfalt

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 ITS i Statens vegvesen Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 Grunnlag Statens vegvesen har sektoransvar Områder for sektoransvaret (Handlingsplanen 2010-2013) Koordinere trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Overordende dokumenter Statens vegvesens instruks Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge

Detaljer

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester 1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et

Detaljer

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet SINTEF, Terje Moen 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 ITS, løsningen på mange av dagens utfordringer i transportsystemet

Detaljer

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan

Detaljer

Trafikkteknisk senter

Trafikkteknisk senter 1 Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Statens vegvesen - Teknologidagene 2013 - Trondheim 23.10.2013 2 Bakgrunn Hvem er vi? Hva skal vi jobbe med? Status 3 Bakgrunn noen viktige dokumenter Nasjonal transportplan

Detaljer

Mot fremtidens trafikkteknikk

Mot fremtidens trafikkteknikk Mot fremtidens trafikkteknikk None smakebiter fra FoU programmet: TRafikkteknikk moderne datafangst og ANalysemetodikk (TRAN) Tomas.levin@vegvesen.no Hva er trafikkteknikk? Transportation engineering is

Detaljer

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1 PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi

Detaljer

IBIS-prosjektet i Trondheim

IBIS-prosjektet i Trondheim IBIS-prosjektet i Trondheim Eirik Skjetne, SINTEF Veg og samferdsel 1 Prosjektgruppen SVV S-Tr Trondheim Kommune Samferdselskontoret SINTEF Prosjektansvarlig Even Myhre SVV S-Tr Prosjketleder Eirik Skjetne

Detaljer

1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)

1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1.1 Omfang Statens vegvesen driver i samarbeid med blant annet SINTEF et prosjekt for anropsbasert kollektivtrafikk for alle (AKTA). AKTA-prosjektet

Detaljer

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet

ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet Sjefingeniør Ivar Christiansen Trafikkforvaltning - Vegdirektoratet 1 Innhold Hva er ITS? Internasjonal utvikling Lovgrunnlag og NTP Norsk aktivitet

Detaljer

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,

Detaljer

Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?

Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Torgeir Vaa TMT-T, ITS-seksjonen VINTERKONFERANSEN 27. 28. MARS 2012 Innhold Hva er ITS Hva er vintertjeneste Områder for anvendelse av ITS Eksempler på tiltak

Detaljer

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Nye løsninger fra Statens vegvesen Ivar Christiansen, Kjersti Boag og Stine Mikalsen Vegdirektoratet Innhold Litt om: Hensikt og policy Utvikling Åpne

Detaljer

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator Olav Kåre Malmin, SINTEF Teknologi og samfunn, Veg- og transportplanlegging Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator Den interaktive kjøresimulatoren på SINTEF/NTNU ble satt i drift i 1999.

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

ITS på veg mot 2020 presentasjon 110908. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 presentasjon 110908. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 presentasjon 110908 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt FoU-satsning i Statens vegvesen ITS på veg mot 2020 Ett av flere etatsprogram i Statens vegvesen, de andre er: Personvern og

Detaljer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:

Detaljer

ITS-strategi for Statens vegvesen

ITS-strategi for Statens vegvesen ITS-strategi for Statens vegvesen Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS på veg for et bedre samfunn 04.12.2007 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal ITS-strategi for Statens vegvesen

Detaljer

Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020»

Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020» Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020» Bjørn A. Lund 1 Oversikt Målsetning med aktivteten Fokusområder Konkrete aktiviteter Ressurser og verktøy Erfaringer og vegen videre 2 Målsetning

Detaljer

Gjennomgående kollektivfelt i

Gjennomgående kollektivfelt i Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

Nyheter fra Statens vegvesen

Nyheter fra Statens vegvesen Nyheter fra Statens vegvesen Norge digitalt julemøte 2016 Espen Sveen, Statens vegvesen 20.12.2016 Foto: Jarle Wæhler Målbilde for NVDB Prinsipper/ Visjon NVDB skal være Statens vegvesens hovedkilde for

Detaljer

Samferdselsetaten hvem og hva?

Samferdselsetaten hvem og hva? Samferdselsetaten hvem og hva? Hovedmål 1: Oslo kommunale veinett har god framkommelighet for gående, funksjonshemmede, syklende og kollektivtrafikk Framkommelighet og prioritet Kollektivtrafikktiltak

Detaljer

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet 15.10.2014 Innhold Hvorfor FoU? Ansvar og roller Nytte av FoU

Detaljer

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Transport og logistikk 2008 Gardermoen 15 oktober Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 i starten. spesialisering. 4 industrialisering.

Detaljer

Evaluering av midtfelt

Evaluering av midtfelt Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator

Detaljer

Seminar: ITS på tværs - multimodalitet og interoperabilitet i transportsektoren 19. september 2006, København, Danmark

Seminar: ITS på tværs - multimodalitet og interoperabilitet i transportsektoren 19. september 2006, København, Danmark Seminar: ITS på tværs - multimodalitet og interoperabilitet i transportsektoren 19. september 2006, København, Danmark Trådløse Trondheim og potensielle anvendelser for veg og trafikkanter TrT Nettlab

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Dokumentets dato: 12.12.12 Saksnummer: 2012147798 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Bakgrunn

Detaljer

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3 PRINT Partnere

Detaljer

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt Introduksjon Midtfelt Midtfelt er ett av mange tiltak i et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for

Detaljer

Vegtrafikksentralen øst

Vegtrafikksentralen øst Orientering om: Vegtrafikksentralen øst 1970 - Vakta veivesen 1980 Vegmeldingssentralen på Kjeller 1990 - Vegtrafikksentralen (VTS) 1992 - VTS, 1999 - Integrering med Vegmeldingssentralen 2002 - utvidelse/nybygg

Detaljer

Testing av epoksyasfalt

Testing av epoksyasfalt Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 29.08.2013 Testing av epoksyasfalt Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 241 Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland grense og Hedmark grense Med følgende delstrekninger: Vikna Gartland (Fv. 770, Fv. 17, Fv. 775) Gartland Åsen (E6) Åsen Stjørdal (E6) Stjørdal Storlien(E14)

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Intelligente transportsystemer (ITS) www.trafsys.no

Intelligente transportsystemer (ITS) www.trafsys.no Intelligente transportsystemer (ITS) Firmapresentasjon Introduksjon til TRAFSYS The manufacturer reserves the right to change designs or specifications without obligation and without further notice. TRAFSYS,

Detaljer

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Godsmagi Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Oslo 17 november 2008 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 masseproduksjon Toyota og Lean. Etterspørselsdrevet..en

Detaljer

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status

Detaljer

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Informasjonsmøte SMARTRANS Hell, 20. juni 2007 Ragnhild Wahl 1 Mandat for prosjektet Vårt mandat var å: Identifisere kunnskapshull

Detaljer

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU Indre Romsdal Status per juni 2010 Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Visjon for Geminisentrene: Være internasjonalt fremragende sammen

Visjon for Geminisentrene: Være internasjonalt fremragende sammen RISIT Programseminar 1. og 2. oktober 2003 RISIT-prosjekt Sikkerhetseffekter og systemer for førerstøtte Kontraktspartner: SINTEF Bygg og miljøteknikk, Avdeling veg og samferdsel Presentasjon ved Professor

Detaljer

Selvdeklarering av tyngre kjøretøy

Selvdeklarering av tyngre kjøretøy Selvdeklarering av tyngre kjøretøy Tomas.Levin@vegvesen.no På vegne av orjan.tveit@vegvesen.no og Wen Xu - Volvo Trucks Vi har et problem, men det gjelder ikke alle Kilde: Adresseavisen 14 mars 2012 Statens

Detaljer

Vegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker?

Vegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker? Vegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker? Eirik Skjetne Avd. Veg- og transportplanlegging Innhold Hva er utfordringene? Ny teknologi og forskning Noen utfordringer Referanse til forskningsprosjekter

Detaljer

Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk?

Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk? Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk? Evaluering av produkter og prototyper Terje Moen, Forskningsleder 1 The Challenge. (ITS Torino 2000) Info display Trafficsign

Detaljer

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt 2009 - medio 2012 13,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no

Detaljer

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble

Detaljer

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse

Detaljer

ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl

ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Senarier Hvor kan vi være om 10 år? Utfordringer og bakgrunn, strategiprosess

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Smartere vegtrafikk med ITS. Lunchmøte Region midt Trondheim Terje Reitaas

Smartere vegtrafikk med ITS. Lunchmøte Region midt Trondheim Terje Reitaas Smartere vegtrafikk med ITS Lunchmøte Region midt 24.11.11 Trondheim Terje Reitaas terje.reitaas@vegvesen.no Disposisjon ITS i dag ITS på veg mot 2020 (etatsprogram) Veien videre ITS Intelligente transportsystem

Detaljer

Pilot av trafikkdatainnsamling. Trafikkdatakonferansen 2011 Thor Gunnar Eskedal

Pilot av trafikkdatainnsamling. Trafikkdatakonferansen 2011 Thor Gunnar Eskedal Pilot av trafikkdatainnsamling Trafikkdatakonferansen 011 Thor Gunnar Eskedal thor.eskedal@vegvesen.no Først. Hva skal piloten gjøre? Samle inn typiske vegtrafikkdata fra registreringspunkter i vegbanen

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means

efarled enhanced fairway by electronic means INNOVASJONSKONFERANSEN e-nav.no 5. - 6. mai 2015 / Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk efarled enhanced fairway by electronic means Om efarled2020 Hva mener vi med efarled? Eksempel på tjenester

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon

Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Kjersti Leiren Boag, Statens vegvesen 17.1 Innledning... 2 17.2 Samarbeid mellom etatene roller og ansvar... 3 17.3 Beredskaps- og omkjøringsplaner...

Detaljer

Hårfagre ITS Konferanse 2013

Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norway Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norge Hårfagre og ITS Arena Alle sektorer samordning, smartere og mer miljøvennlig Å samle Transport-Norge til ett digitalt rike Hårfagre: Visjon Motivasjon

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport - Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune Miljøpakke for transport i Trondheim Tore Langmyhr, Trondheim kommune Transportplanen 08.02.07 Byutvikling med fortetting og riktig lokalisering av virksomheter Prioritering av kollektivtransport og sykkel

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Årsaker til kø - Nytte for næringslivet. Idar Bækken, Jon Flydal, Siri Rolland, Anne Marstein

Årsaker til kø - Nytte for næringslivet. Idar Bækken, Jon Flydal, Siri Rolland, Anne Marstein Årsaker til kø - Nytte for næringslivet Idar Bækken, Jon Flydal, Siri Rolland, Anne Marstein KØENES PÅVIRKNING FOR NÆRINGSTRANSPORTEN Næringstransporten er en sammensatt gruppe transportører fra langtransport

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst

Detaljer

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ny teknologi for TV-overvåkning og sikring av VA-installasjoner

Ny teknologi for TV-overvåkning og sikring av VA-installasjoner Ny teknologi for TV-overvåkning og sikring av VA-installasjoner Presentasjon av løsningen som er valgt for overvåkning av havner Triangel AS Finn Humborstad www.triangel.no ISPS - koden International Ship

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det?

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? ITS-direktivet: Ivar Christiansen, Trafikkforvaltning INSPIRE-direktivet: Per Andersen, NVDB-Geodata ITS

Detaljer

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner

Detaljer

Personvern i smarte samfunn

Personvern i smarte samfunn Personvern i smarte samfunn Seminar om Personvern i vårt cyberspacebaserte samfunn 22. Juni 2016 Marit Natvig Forskningsleder SINTEF IKT marit.natvig@sintef.no 1 Innhold Hva er Smarte Samfunn? Hva er utfordringene

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Konkurransegrunnlagets vedlegg 3 Den lille kjøpsavtalens Bilag 1 - Kundens kravspesifikasjon / behovsbeskrivelse

Konkurransegrunnlagets vedlegg 3 Den lille kjøpsavtalens Bilag 1 - Kundens kravspesifikasjon / behovsbeskrivelse Konkurransegrunnlagets vedlegg 3 Den lille kjøpsavtalens Bilag 1 - Kundens kravspesifikasjon / behovsbeskrivelse 1.1 Avtalens omfang Anskaffelsen gjelder innkjøp av GPS - systemløsning (GPS = NAVSTAR Global

Detaljer

Tempeområdet. Tempeområdet. Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur. 8 november Side 1

Tempeområdet. Tempeområdet. Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur. 8 november Side 1 Tempeområdet Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur 8 november 2013 Side 1 1. Innholdsfortegnelse 2. BAKGRUNN 3 3. DESIGN PREMISSER 4 Høytrafikkerte gater Kollektivringen Tanker rundt arealutvikling Nettverk

Detaljer

VTS utviklingsprosjekt og delprosjekt Hendelsesbasert toppsystem (HBT)

VTS utviklingsprosjekt og delprosjekt Hendelsesbasert toppsystem (HBT) VTS utviklingsprosjekt og delprosjekt Hendelsesbasert toppsystem (HBT) Vinterdriftskonferansen 2016 Gardermoen 15.03.2016 Christian Røkke, delprosjektleder HBT Paal Aaserud, Vianova Innhold Bakgrunn for

Detaljer

Sanntids informasjonssystem for synshemmede i kollektivtrafikken et skritt nærmere universell utforming

Sanntids informasjonssystem for synshemmede i kollektivtrafikken et skritt nærmere universell utforming Sanntids informasjonssystem for synshemmede i kollektivtrafikken et skritt nærmere universell utforming Marianne Flø SINTEF Teknologi og samfunn, Veg og samferdsel marianne.flo@sintef.no Abstract I dette

Detaljer

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer