Prosjektet Oslos multikulturelle arkiver

Transkript

1 Prosjektet Oslos multikulturelle arkiver Ellen Røsjø, prosjektleder for SAMDOK privatarkiv, Riksarkivet. Tidligere ansatt ved Oslo byarkiv.

2 Oslo byarkiv byens hukommelse pr Norge 4,985 mill. innbyggere Oslo innbyggere Oslo byarkiv: rådgiver i arkivdanning for kommunen & arkivinstitusjon for eldre bevaringsverdige arkiv (1992-) kilometer (729 offentlige arkiv, 300 privatarkiv). Eldste dokument fotografier. Filmer (160 dokumentarfilmer, and 1100 nyhetsfilmer). Fattigvesenets arkiv, på den norske dokumentarvlista 2 2

3 Oslo innvandrerbyen : Oslo er Europas raskest voksende by 1905: 7.6 % er innvandrere (obs=utenlandske statsborgere) 6 % av hele befolkningen er svensker 1930: 4.6 % 1970: 1.6 % utlendinger - bare 0.6 % er gjestearbeidere 2005: 22.4 % av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn (definert som innvandrere og personer født i Norge med to innvandrerforeldre) 2013: 30 % med innvandrerbakgrunn Befolkningsvekst i Oslo

4 Av de ca innbyggerne i Oslo i 1900: Nesten 8 % var født utenlands 6 % var født i Sverige Resten i minst 35 land i Europe, Amerika, Afrika, Asia og Australia. Rundt 1900 som nå var Oslo en by som var avhengig av innvandret arbeidskraft, fra spesialister i håndverksfag til håndlangere, musikere og artister. Mens det var vanskelig å finne arbeid i perioden etter Kristiania-krakket (1899), emigrerte mange nordmenn. Nydalens Compagnies arbeidsstokk. Her, som i resten av Kristianias industri, arbeidet mange svensker. Ca Fotograf: ukjent. OBA/Nydalens Compagnie

5 Mange nasjonaliteter i statistikken De største grupper (over 50 personer) utenlandsfødte fordelte seg slik : Sverige 9677 Danmark 1109 Finland 55 Russland 177 Tyskland 961 Amerika 272 De forente stater 212 England 163 Frankrike 93 Italia 51

6 Synagoge, Calmeyers gate 15, 1922, tegning i Byggesaksarkivet, Oslo byarkiv

7

8

9 Fattigvesenets Hjemstavnsundersøkelser. Barselbok 30/ / , Prot. 21, p. 24, Oslo byarkiv. Pige Marthe Jonasdatter Kjelback, fra Glava, B.t

10 Trefoldighetskirken, Margaretakyrkan, Deichmanske biblioteks byggetomt

11 Nøkkeltall for folkemengdens størrelse og sammensetning Oslo per Antall innbyggere i alt: Antall innbyggere som er innvandrere: Antall innbyggere som er norskfødte med to innvandrerforeldre: I sum eller litt over 30 % Flest fra Pakistan ( personer), Sverige (13 778), Polen (13 499) og Somalia (13 184).

12 40 % av elevene i Oslo har innvandrerbakgrunn Hele befolkningen: 30 % i 2013 Hva kan disse finne ut om de første generasjoner? Hvem kan de identifisere seg med? Oslo byarkiv byens hukommelse men: Hvor er innvandrernes egne stemmer spurte vi i 2004? 330 registerte etniske og multikulturelle organisasjoner i Oslo Hvilke spor etter deres aktiviteter vil bli bevart her om 100 år? Prosjektet «Oslos multikulturelle arkiver» /07 12

13 Resultater Tjuetre innsamlede arkiver (& -brokker) Fire intervjuer Et hefte og utstillingen "Spor etter oss " Teaterstykke om innvandring for 100 år siden i magasinet - i 2005 i samarbeid med Nordic Black Theatre, også for elever I DKS med arkivintro En studiepakke for elever i Oslo (Robert Levin f. eks.) Oppfølgere: I samarbeid med MiRA-senteret intervjuet vi ledende kvinner i innvandrerorganisasjoner og miljøer (8 redigert i boka Mangfoldige stemmer minoritetskvinner i organisasjonslivet Et teaterstykke om et lokalmiljø i for skoleelever og eldre Fattigdom i Oslo før og nå Romanirelaterte arkiv (Ludvig Walentin Karlsen og Kai-Samuel Vigardts samling) 13

14 Arkiver samlet inn i prosjektet: Nordic Black Theatre Fremmedarbeiderforeningen Aud Korbøl Cosmopolite Primærmedisinsk verksted Tove Andersson The Gambian Association MiRA-Senteret Ruth Reese Pakistan Norwegian Welfare Organisation Pakistan Workers Welfare Union Bazm-e-Ahbabe Pakistan Norway Soofi, Muhammad Anwar Pakistan Advisory Council All Pakistani Workers Organisation in Norway Nederlandse Club Oslo Ungarsk venneforening VINOF Vietnamesisk-norsk forbund Islamabad/Rawalpindi Welfare Society Norway Central Jamaat-eAhl-e-Sunnat Norway Damini house of Culture Frauentreff Avisa Utrop

15 Foto og digitale fortellinger Nordic Black Theatre på oslobilder.no Lindals foto av indre bys bomiljø og levekår før byfornyelsen tidlig 1980-tall på oslobilder.no Virsa Ayeshas historie: _single.aspx?art_id=111516&fyl ke_nr= Ruth Reese: _single.aspx?art_id=113467&fyl ke_nr=

16 Intervjuer Vi intervjuet framstående personer i innvandrerorganisasjoner og multikulturelle institusjoner: Cliff Moustache, Nordic Black Theatre Muhammad Anwar Soofi, Pakistan Workers Welfare Union, Bazm-e-Ahbabe William Bright Taylor, Fremmedarbeiderforeningen Amani Olubanjo Buntu, African Youth, African History Week

17 Mangfoldige stemmer minoritetskvinner i organisasjonslivet Ledere for åtte kvinneorganisasjoner ble intervjuet i samarbeid med MiRA-senteret i 2010

18 «Quod non est in actis, non est in mundo» (Den som ikke finnes i arkivene, finnes ikke) Arkiver er unike - originalt ikke publisert materiale Arkivdokument er opprettet som et resultat av virksomheten i en etat, et selskap, en forening eller en person - for å dekke egne behov. Når det ikke er i bruk lenger, kan det bli bevart i en arkivinstitusjon. Arkivet er en selektiv hukommelse. Automatisk bevaring av alle offentlige arkiver (ved lov). Privatarkiver bevares mer tilfeldig - avhengig av lovgivning, tradisjon og de ressursene samfunnet er villig til å bruke på dette feltet. Resultat: et skjevt samfunnsminne. 18

19 «Quod non est in actis, non est in mundo» (Den som ikke finnes i arkivene, finnes ikke) Arkivlovens formålsparagraf gjelder alle arkiv uavhengig av sektor: Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida. Svakhet: Forholdet mellom mål og tiltak gjelder kun offentlige arkiv. Nordic Black Theatre. Drama i hukommelsen 19

20 Forskningsprosjekt: Majoritets- og minoritetsperspektiv i arkivbevaring For å få en bedre dokumentasjon av innvandring & nye minoriteter har Oslo byarkiv og senere Opplandsarkivet Maihaugen og Drammen byarkiv samlet privatarkiv, muntlige kilder og forskjellige typer materiale. Jeg sammenliknet innholdet i noen offentlige arkiv som samhandlet med innvandrerorganisasjoner med innholdet i noen innsamlede privatarkiv. Finansiering: Kulturrådet & Fritt Ord 20

21 Majoritets- og minoritetsperspektiv innholdet i offentlige og private arkiver Jeg spurte: Hva inneholder offentlige arkiv (i Oslo kommune og et departement) fra etater som arbeider med innvandrerorganisasjoner om disse organisasjonene? Var de offentlige arkivene et ensidig uttrykk for sentrale eller lokale myndigheters perspektiv? Min hypotese: At de offentlige arkivene uttrykte regjeringens syn og et ovenfra og ned perspektiv At vi ville finne disse menneskenes eget perspektiv og stemmer i deres egne arkiver. 21

22 Noen resultater offentlige arkiv l Flyktning- og innvandreretaten i Oslo forvaltet midler som innvandrerorganisasjoner kan søke om. Min vurdering av etatens arkiver bekrefter i stor grad tesen. Offentlige arkiver er opprettet ut fra offentlige virksomheters egne behov. Kommunens og statens behov for dokumentasjon av hvordan bevilgede penger er brukt bestemmer innholdet. Flyktning- og innvandreretaten i Oslo sin behandling av søknadene viser eksistensen av en rekke foreninger, hvilke av disse som lyktes i å skaffe midler og hvilke aktiviteter etaten støttet eller avviste å støtte. Deres politikk påvirket økonomien i organisasjonene. 22

23 Offentlige arkiv ll På en måte er offentlige arkiv fortellinger om makt og avmakt som Kaisa Maliniemi konkluderte i sitt forskningsprosjekt Hva arkivene skjulte. En undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiv i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa , (ABM media as 2010). Dette betydde at hun måtte lese dokumentene "mot hårene" i Laura Stolers terminologi. Majoritets- og minoritetsperspektiv er viktig - det sentrale fokus er majoritetens syn på minoriteten og dens forventninger og vurderinger av minoriteten. Vi vet ikke om minoriteter ville ha organisert seg formelt i samme grad uten regjeringens system for finansiering, eller om dette ville ha kommet senere som følge av integrasjon. Minoriteten oppfyller på en måte majoritetens ønske om å danne en organisert samfunn som storsamfunnet kan forholde seg til. 23

24 Hva fins i organisjonenes og personenes egne arkiv? Ser vi flere spor av "direkte stemmer" som min hypotese var? Vi finner korrespondanse, rapporter, plakater, blader, møtereferat, bilder og avisklipp. Vi kan ofte spore et langt mer allsidig materiale som spenner over en mye lengre tidsperiode. Vi kan møte deres egne tanker om situasjonen og følge endringer i mentaliteten ettersom tida går. Privatarkiv l 24

25 Privatarkiv ll Kan bestå kun av fragmenter. Arkivene vi samlet inn fra en dansegruppe og et teater reflekterer ikke fullt ut den kunstneriske virksomheten, selv om begge arkivene inneholder fotografier. Men dette kan suppleres med annen dokumentasjon (film). Privatarkiv kan også være så mye rikere og gi et mer komplett bilde enn noen spor du kan finne etter det samme fenomenet spredt i ulike offentlige arkiver. Kort sagt, i privatarkiv kan du finne folks egne stemmer og perspektiver som ikke er i de offentlige arkivene. 25

26 Privatarkiv lll Unikt innhold: Privat arkivmateriale viser individuelle gruppeaktiviteter, innsats, selvforståelse, behov og problemer. Materialet er faktisk skapt av disse menneskene ut fra deres eget behov. Unikt fordi materialet ble samlet på en helt spesiell måte Selv om alle dokumentene skulle bli funnet spredt i offentlige arkiv, vil de private arkivene fortsatt ha sin unike verdi på grunn av deres spesielle måte å sammenstille dokumentene på. Fra dette materialet vil vi også kunne spore korrespondansepartnere og dermed identifisere andre arkiver, både offentlige og private, hvor vi kan finne mer materiale. Etterkommere og andre vil bli overbrakt tydelige spor og perspektiver de ikke kjenner til om sine forfedre. 26

27 Hva er konsekvensene om vi bare bevarer offentlige arkiv? for arkivenes formidlingsarbeid og brukernes mulighet for å søke informasjon relevant for egen identitet? Vi skaper et ganske skjevt bilde av de nye minoritetene hvis vi bare bevarer offentlige arkiver, som i stor grad ekskluderer deres egne stemmer fra vår kollektive hukommelse. Dette vil ha konsekvenser for brukernes mulighet til å søke informasjon som er relevant for deres egen identitet, for samfunnets forståelse av historien og for arkivenes formidlingsarbeid

28 Alle har rett til å bli en del av den kollektive hukommelsen!