03-04 JUNI 2014 INFORMASJONSSYSTEMER OG IT-LEDELSE MIKRO- OG NANOSYSTEMTEKNOLOGI MARITIM ELEKTRO-AUTOMASJON PRODUKTDESIGN ELEKTRONIKK DATATEKNIKK

Transkript

1 03-04 JUNI 2014 INFORMASJONSSYSTEMER OG IT-LEDELSE MIKRO- OG NANOSYSTEMTEKNOLOGI MARITIM ELEKTRO-AUTOMASJON PRODUKTDESIGN ELEKTRONIKK DATATEKNIKK

2

3 HBVexpo 2014 ingeniørkunst i fokus Det er med stor glede vi ønsker deg velkommen til årets HBVexpo ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Opplev nyskaping, ingeniørkunst og spennende teknologi utført av høgskolens ingeniørstudenter på bachelor- og masternivå. I år kan vi presentere hele 42 bachelorprosjekter som gjennomføres i samarbeid med 23 eksterne oppdragsgivere. Det høye antallet eksterne oppdragsgivere viser til nær kontakt og godt samarbeid med næringslivet. Det blir vist arbeider av studenter på datateknikk, informasjonssystemer og IT-ledelse, maritim elektroautomasjon, elektronikk, mikro- og nanoteknologi og produktdesign. Det presenteres også 11 masterprosjekter utført av masterstudenter på studiet i mikro- og nanosystemteknologi og hele 21 posters fra prosjektene til fakultetets PhD studenter. I tillegg presenterer vi for første gang 18 studenter fra hele 14 forskjellige land som deltar på programmet «Joint International Master in Smart Systems Integration». Dette er et masterstudium som tilbys i samarbeid med Heriot-Watt University fra Edinburgh Skottland, Budapest University of Technology and Economics fra Ungarn og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. HBVexpo er til for å vekke din nysgjerrighet. Kom og opplev et spennende mangfold av kompetente teknologistudenters arbeid, og la deg inspirere! Sanda Knutson HBVexpo prosjektleder

4

5 Innhold Gruppe Stand Tittel Side DA A2B Bakkenteigen 01 DA App for bofellesskap 02 DA Angrepsdeteksjon for maskinrommet på skip 03 DA CDP-Browser 04 DA Data Mining: The K-clustering Problem 05 DA System Monitor Tool 06 DA SuperSync 07 DA Dataverktøy i skolen 08 EA Voksen skole - Superkuben 09 EA Tilstandsovervåking av wire til kompenseringsutstyr 10 EA Optimalisering av multiwocs alarmsystem 11 EA Byggautomasjon 12 EA Øke kapasiteten i vann- og avløpsanlegg 13 EA Lastsystem Tunglabb 14 EA Aktiv bølgekompensator 15 EA Oppgradering av skolens maritime tunglab 16 EA TMS 17 EA Praktisk studie av Motor Control Centre 18 EA Energieffektive kontorbygg 19 EA Raspberry Pi som gateway for byggautomasjon 20 EN Delta-Sigma Converters for Medical Ultrasound 21 EN Green Motocross 22 EN Lav-effekt sensornode 23 EN D-printing 24 MT Photoelectrochemeical Properties of Nanocomposites 25 MT Karakterisering av plasma-bondede brikker 26 MT RPC Flywheel Simulator 27 PD Lydreduksjon av HPU 28 PD Hard Rocx Electric 29

6 PD Switch Magnet 30 PD Hevertprinsippet som kapasitetsøkning i avløpssystemer 31 PD REBS Savior 32 PD ManiacManjack 33 IT-ledelse 200 Visma Retail AS Varetellingsapplikasjon 34 IT-ledelse 201 IT-strategi for menigheter 35 IT-ledelse 202 Søndre Eiendom App 36 IT-ledelse 203 Replay Unit for VDR2 37 IT-ledelse 204 Konsulentverktøy for CoreTrek AS 38 IT-ledelse 205 Utvikling av programvare for Visma 39 IT-ledelse 206 Carmenta 40 IT-ledelse 207 Minebilag.no 41

7 Datateknikk Maritim elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Informasjonssystemer og IT-ledelse

8

9 A2B - Bakkenteigen Prosjekt nummer: DA Hvordan lage en løsning som hjelper studenter å finne fram på Bakkenteigen. Prosjektoppgaven dreier seg om å hjelpe studentene å finne fram i skolens lokaler og datasystemer. Dette skal gjøres ved hjelp av en Android-applikasjon med fokus på brukervennlighet. Applikasjonen kobler seg opp mot skolens systemer og henter informasjon til brukeren. Brukeren får informasjon fra læringsplattformen Fronter, timeplanvisning fra TimeEdit og kontaktinformasjon fra skolens databaser. Mikael Kolkinn Integrering mot læringsplattform Kart og navigasjon Karttegning Morten Foyn Bøe Timeplan Sondre Berg Kontaktinformasjon skolepersonell Søkefunksjon Mikael Kolkinn mikaelkolkinn@gmail.com Morten Foyn Boe morten.foyn.boe@gmail.com Sondre Berg sondreberg@me.com 1

10 App for bofellesskap Prosjekt nummer: DA Hvordan utvikle et system for å løse praktiske problemstillinger knyttet til samboerskap og bofellesskap ved hjelp av en app til mobile plattformer? I et bofellesskap oppstår det ofte utfordringer relatert til informasjonsdeling, samarbeid og håndtering av faste gjøremål. En sentralisering av oppgaver som er knyttet til bofellesskap, skal sys sammen til en app som er enkel å bruke og fungerer godt. Ved å løse en del av de praktiske problemstillingene mange bofellesskap står ovenfor, kan man gjøre livet til de som bor sammen litt enklere. Systemet skal utvikles til ios og Android for å nå flest mulige brukere, med mulighet for enkelt å utvide systemet til andre plattformer senere. Det skal benyttes en ferdig back-end løsning for håndtering og synkronisering av data over internett. Prosjektgruppen består av tre studenter fra Datateknikk. 1. Gjermund Bjaanes har ansvar for følgende områder: Prosjektstyring Utvikling til ios Utvikling til Android 2. Katrine Myklevold har ansvar for følgende områder: Design av brukergrensesnitt Utvikling til ios Testrutiner Testing 3. Johann Eckhoff har ansvar for følgende områder: Utvikling til Android Testing Håndtering av Beta-testing Gjermund Bjaanes bjaanes@gmail.com Katrine Myklevold katrine.myklevold@gmail.com Johann Eckhoff johann.eckhoff@gmail.com 2

11 Angrepsdeteksjon for maskinrommet på skip Prosjekt nummer: DA Ved hjelp av billig teknologi utvikle elektronisk angrepsdeteksjon for maskinrommet på skip. Nasjonalt og internasjonalt er maritim sektor utsatt for økende antall elektroniske angrep. På Bakkenteigen, HBV er det ønskelig å implementere en maritim kybersikkerhetslab. En del av dette er å implementere honeypot/honeynets. Dersom noen klarer å få uautorisert tilgang til skipets kontrollsystemer, kan det medføre til store tap og i det verste tilfelle, tap av menneskeliv. Prosjektgruppen skal utvikle en honeypot som emulerer en komponent i maskinrommet på skip for å teste skipets kontrollsystemer. Med hensyn til pris og størrelse skal gruppen bruke en Raspberry Pi. Honeypoten skal implementeres og testes ut på den maritime tunglaben på Bakkenteigen, HBV. Begge studentene går på studieretningen Datateknikk på Bakkenteigen, HBV. Andreas Karlsen Monstad andreaskarlsenmonstad@hotmail.com Diana Charlotte Alijagic Paulsen ols.charlotte@gmail.com 3

12 CDP- Browser Prosjekt nummer: DA Hvordan utvikle en applikasjon for smart-enheter som kan koble seg til og vise informasjon fra kontrollere laget med CDP? «Industrial Control Design A/S» (ICD) er et raskt voksende firma som har utviklet et eget produkt for utvikling av styresystemer, «Control Design Platform» (CDP). «CDP» brukes også internt i firma under utvikling og levering av komplette prosjekter. Programmet har pr. i dag ingen spesifisert mulighet for kommunikasjon med smart-enheter. Med den utviklingen som er i dagens samfunn vil det være naturlig for «ICD» å utforske hvilke muligheter en smart-enhet kan gi ved samhandling med «CPD-kontrollere». Prosjektet går ut på å utforske hvordan man kan bruke «Qt» til å utvikle mobile applikasjoner som kommuniserer med «CDP-kontrollere». Det vil bli lagt mest vekt på å lage en prototype «utforskerapplikasjon» ved hjelp av «QtQuick». Dette vil hjelpe oss å identifisere hvilke muligheter som finnes for å koble en mobil applikasjon til «CDP-kontrollere». Under prosessen håper vi også å identifisere muligheter «QtQuick» kan gi til eksisterende og fremtidige «CDP-kontrollere». Prosjektgruppen består av Stian Fanebust, Kim Eskedal Utheim og Per Torgrim Thorbjørnsen Stian er satt som prosjektleder og kommunikasjonsansvarlig siden han er ansatt i bedriften ICD Software. Torgrim har erfaring med tegning og design og er derfor designansvarlig, han har også hovedansvar for programmeringen. Kim har mest kjennskap til Linux og Android, og har derfor hovedansvaret for selve Android utviklingen og utvikling på Linux-plattformen. Stian Fanebust stian.fanebust@student.hive.no Kim Eskedal Utheim kim321@gmail.com Per Torgrim F. Thorbjørnsen torgrim_88@hotmail.com 4

13 Data Mining: The K- clustering Problem Prosjekt nummer: DA Undersøke om genetisk algoritme kombinert med k-means er mer effektivt enn genetisk algoritme ved løsing av et clustering-problem. I K-clustering problemet starter man med et datasett av objekter med ulike egenskaper. Disse egenskapene kalles attributter. Problemet går ut på å gruppere objektene i ulike grupper, ut i fra verdiene på deres egenskaper. Slike grupper kalles clustre. Hvert cluster skal være mest mulig homogent. Det vil si at de ulike objektene i et cluster skal ha attributter som er mest mulig like. I tillegg skal de ulike clusterne være mest mulig inhomogene. Det vil si at objektene i ett cluster skal ha objekter med attributter som er mest mulig forskjellig fra attributtene til objekter i andre clustre. Oppgaven går ut på å lage et dataprogram som har til hensikt å løse clustering-problemer. Gruppen har utviklet en algoritme som er en kombinasjon av genetisk algoritme og k-means, og vil vise til ulike tester som viser effektiviteten og kvaliteten på resultatet. Ved å kjøre disse testene kan gruppens algoritme sammenlignes med algoritmer som blir brukt som standard i dag. Prosjektgruppen består av Anders Viken og Jonas Blåsås Lønnum, begge tredje års Datateknikk-ingeniør studenter ved Høgskolen i Vestfold. Prosjektet stilles av Noureddine Bouhmala, doktor ved Høgskolen i Vestfold. Anders Viken anders.viken@hotmail.com Jonas Blåsås Lønnum jonasblasas@gmail.com 5

14 System Monitor Tool Prosjekt nummer: DA Kongsberg Maritime Simulation (KMS) leverer simulatorer i hele verden. En slik simulator kommuniserer på nettverk, men hvis en maskin begynner å logge mye, bruker altfor mye minne eller at en prosess bruker hele kapasiteten til prosessoren har KMS ingen verktøy for å detektere dette. De trenger et system som ikke er avhengig av en datamaskin for å fungere og et system der man skal kunne åpne et klient program på en hvilken som helst maskin i nettverket for å overvåke alle maskiner i samme nettverk. System Monitor Tool er et verktøy for å overvåke maskiner i et nettverk. Systemet fungerer slik at hver maskin i et nettverk logger informasjon om seg selv. Informasjon som blir logget er CPU last i prosent, minneforbruk og hard disk kapasitet. Dette skjer i et service program som alltid står og går på alle maskinene i nettverket. En bruker kan da gå på en hvilken som helst maskin i nettverket og hente informasjon om alle maskiner i samme nettverk. Informasjon som brukeren først blir presentert med er sanntids informasjon som blir oppdatert hvert 5. sekund eller etter brukerens valg. Brukeren kan så sette alarm grenser på CPU last, minne bruk og hard disk kapasitet der brukeren vil bli varslet hvis en alarm går. Brukeren kan også innhente historiske data og få det presentert i en graf som viser tendenser den siste timen eller et intervall bestemt av bruker. Prosjektet utføres av Jørn Aleksander Pettersen. Jørn gjennomfører bachelor og innehar en AS stilling hos Kongsberg Maritime Simulation som prosjekt ingeniør. Jørn A. Pettersen joern.pettersen@gmail.com 6

15 SuperSync Prosjekt nummer: DA En mobil applikasjon til Android og ios, som sørger for å holde kontaktlisten oppdatert ved å synkronisere via Gulesider, 1881 og Facebook. Applikasjonen synkroniserer alle kontaktene i kontaktlisten via Gulesider, 1881 og Facebook, slik at felter som addresse, telefonnummer og annen info til en hver tid er oppdatert. Applikasjonen inneholder også en funksjon der man alltid kan synkronisere den siste kontakten man har lagt til, slik at man slipper å måtte fylle ut all slags informasjon selv når man oppretter en ny kontakt. Eneste man trenger er fornavn og telefonnummer, resten fikser applikasjonen. Prosjektgruppen er kun bestående av meg, Jon Mikael Skaug. Jon Mikael Skaug mikkeskaug@me.com 7

16 Dataverktøy i skolen Prosjektnummer: DA Problemstilling Kan man bruke dataverktøy til å lære barn sosiale ferdigheter? Er det mulig å lage et undervisningsverktøy, som er både interessant for elevene og mulig å evaluere for læreren? Som lærer bort sosiale ferdigheter gjennom å utforske sosiale situasjoner, men som ikke virker moraliserende, og som er mer i tråd med moderne interaktiv læring. Frem til nå har sosial læring i undervisning blitt gjort via bøker og film. Man presenterer en linjær historie som elevene skal gjennkjenne seg i, og ta lærdom av. Denne læringen kan gjøres på en måte hvor elevene får oppleve og utforske situasjonen selv. Vi tror interaktivitet er bedre enn passiv læring, og systemet vårt utnytter dette. Vi har laget et 2-delt system med en historiepresentasjon og en rapporteringsdel. Programmet er tekstbasert. Gjennom historien får eleven velge mellom alternative historielinjer, og skrive inn svar på spørsmål. Vi bruker rapporteringsdelen til å loggføre historien og svarene eleven gir underveis, slik at fagpersonell kan evaluere dette i etterkant. Ved fullført prosjekt ønsker vi å presentere data som sier noe om effekten et dataverktøy kan ha på læring, og ha motatt vurderinger av systemet fra fagpersoner i skolemiljøet. Om gruppa Vi er 2 utviklere, men vi har delt inn ansvaret slik: Lars-Kristian - Utviklingsansvarlig for programvaren, hatt ansvar for planlegging, strukturering og gjennomføring av utviklingsarbeidet. Kristine - Dokumentansvarlig, kontakt med prosjektveileder og sammarbeidspartnere. Design og innehold. Lars-Kristian Johansen larskristiankj@gmail.com Kristine Mathisen Tveito kristine.mtveito@gmail.com 8

17 Voksen skole - Superkuben Prosjekt nummer: EA Lage anbudsdokumenter for Voksen skole i Oslo med detalj prosjektering av delene som omhandler RIE, samt analyse av prosjektgruppens roller og fase inndeling. Voksen skole skal bygges ut med en spesial avdeling for funksjonshemmede elever. Flyttingen av dagens drift skal skje sømløst og nybygg skal bygges med et modul basert konsept mens eksisterende bygg fortsatt er i drift. Ved idriftsettelse av nybygg skal brakke bygg rives for å gi plass til nye utearealer. Hele prosessen er delt inn i fire faser. Det er forskjellige hensyn og utfordringer underveis i de forskjellige fasene. En av hovedutfordringene utenom anbuds dokumenter og detalj prosjektering er planleggingen av å flytte en energi sentral for å frigjøre plass til det nye bygget. Alt arbeidet i denne oppgaven er basert på hva gruppen selv har klart å hente inn informasjon fra andre aktører og samarbeidspartnere. Gruppen består av to gruppe medlemmer, Marcus Gjernes og Filipe Flesland. Under prosjekteringstiden har gruppen hovedsakelig jobbet på Høyskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Vestfold og på kontorene til ÅF i Lysaker. Marcus Gjernes Marcus.gjernes@gmail.com Filipe Flesland Filipe.flesland@afconsult.com 9

18 Tilstandsovervåking av wire til kompenseringsutstyr Prosjekt nummer: EA Finne en egnet teknologi for tilstandsovervåkning av wire i drift rettet mot kompenseringsutstyret til Aker Solutions. Kompenseringsutstyret til Aker Solutions benytter seg av blant annet «Wire Line Tension» systemet. Wirene som blir brukt i WLT systemet blir utsatt for store belastninger, spesielt enkeltpunkter på wiren som gjentatte ganger beveges over trinser. Kvalitetssikringen av wirene i dagens løsning er basert på visuell inspeksjon og ton-cycle prinsippet. Ton cycle tar utgangspunkt i antall bøyninger over trinser og strekket på wiren. Disse kalkulasjonene er kalkulert i henhold til erfaringstall fra wire produsenter og avgjør levetiden med en stor sikkerhetsmargin. Etter nærmere undersøkelse av wiren hos produsent kan det oppleves at en helt funksjonell wire blir erstattet unødvendig. Ved bruk av magnetisk felt og måling av fluxendringer kan man identifisere brudd, korrosjon og slitasje både på overflaten og i kjernen til wiren. Ved en kontinuerlig overvåking med denne teknologien kan man i teorien effektivt konstatere skader på wire, både på overflate og i kjernen. Dette kan føre til en bedre sikkerhet og lenger levetid til wire. Teknologien innebærer at man danner et magnetisk felt rundt wiren og ved hjelp av sensorer henter ut feltstyrken. Man vil da få endringer i feltet når det er forskjeller i strukturen til wiren. Gruppen består av tre medlemmer der vi har jobbet i felleskap ved en av høgskolens laboratorier. Dialog med oppdragsgiver, veileder og fagansvarlige ved høgskolen har bidratt til riktig forståelse for problemstillingen og løsningsresultatet. Håvard Fjellstad fjellstad@gmail.com Marius Evensen marius_evensen@hotmail.com Emil Gravdal emilrg89@gmail.com 10

19 Optimalisering av multiwocs alarmsystem Prosjektnummer: EA Hvordan kan multiwocs alarmsystem optimaliseres, slik at de beste beslutninger blir tatt til rett tid? Aker Solutions er oppdragsgiver for prosjektet, som omhandler optimalisering av multiwocs alarmsystem. MultiWOCS står for multiworkovercontrolsystem og er kontrollsystemet som styrer og overvåker en såkalt workover-enhet. Workover-enheter brukes på subsea-brønner for installasjon av utstyr og klargjøring for olje- og gassproduksjon. I løpet av feltets levetid brukes også workover-systemet til vedlikehold for å øke produktiviteten på utvinningen. Prosjektgruppa har studert alarmsystemet og kommer med forslag til utbedringer som kan gjøres for å optimalisere det. Rapporten inneholder relevant teori som omhandler temaet og gir en beskrivelse av eksisterende alarmsystem. På bakgrunn av dette kan problemstillingen svares på ved å sette opp forslag til endringer og tiltak som kan implementeres senere. Prosjektgruppen består av to studenter som begge studerer Bachelor i ingeniørfaget Elektro og Automasjon. Deltagerenes felles interesse for PLS programmering og HMI skjermsystem la grunnlaget for samarbeidet og valg av hovedoppgave. 11

20 Trine Lise Andersen Johanne Frantzen Byggautomasjon Prosjektnummer: EA Hvordan forstå og gjennomføre byggautomasjon? Dagens samfunn setter større krav til funksjonalitet og komfort i hverdagen. Dette medfører at elektroinstallatører i større grad vil bli tvunget til å selge inn avanserte løsninger. Teknologi innenfor elektriske systemer har de siste 20 årene har hatt en enorm utvikling. I løpet av de siste årene inneholder de fleste elektriske anlegg en viss grad av styring. Utfordringen fremover vil være å samkjøre alt til ett felles system slik at brukervennligheten og funksjonaliteten øker. Vi ønsker derfor å se nærmere på hvordan man kan samkjøre og lage et komplett automatisert anlegg for fremtiden. I samarbeid med Stork AS ønsker vi å lage et lærekompendium rettet mot elektroinstallatører og montører, nettopp for å heve kompetansenivået i nevnte målgruppe. Vi er en gruppe på fem tredjeårsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Alle i gruppen har bakgrunn med fagbrev som elektrikere og videreutdannelse på Teknisk fagskole med fordypning i Elkraft. Alexander Heggeneset Alexheggeneset@hotmail.com Simen Aasheim Simen862001@hotmail.com Anders Ree Kirkevold Anders.ree.kirkevold@gmail.com 12

21 Christian Bekkevold Kjell Kristian Sommerstad Øke kapasiteten i vann- og avløpsanlegg Prosjekt nummer: EA Myndighetene pålegger kommunene å skille overvann (nedbør) og spillvann (fra husstander), slik at urenset spillvann ikke går ut i naturen dersom renseanlegg ikke tar unna alt vannet. Hvordan automatisere et overordnet styresystem som overvåker væskenivå i spillvanns- og overvannskummer, og styrer ventiler slik at tømming foregår kun ved bruk av vakuum (heverteffekten). Systemet må derfor også sørge for å opprettholde vakuum i røret og gjenopprette dersom det forsvinner. Økende befolkning krever nye boliger som igjen krever mer infrastruktur. Dette krever nye løsninger for bedre å utnytte de renseanleggene og rørledningene vi allerede har samt å kunne etablere nye anlegg rimeligere. Derfor ønsker vi å simulere Aiwell`s patentsøkte system som benytter fullstrømsrør (vakuum/hevertprinsippet). Systemet regulerer ventiler og opprettholder vakuum slik at væske overføres til renseanlegg i mindre rør, men med høyer hastighet og i en jevnere strøm enn tidligere. Rørene kan legges i trase med opptil 8-9m høydeforskjell uten bruk av pumper. Når temperaturen nærmer seg frysepunkt vil gjennomstrømning skapes automatisk, dette gjør at rør kan legges grunnere enn før, noe som medfører store besparelser. Overvann vil holdes adskilt fra spillvann. Nye kummer, som presentert av annen gruppe, sørger selv for å skape vakuum og vannet føres til egnet område. Systemet vil kunne implementeres i eksisterende infrastruktur. Da det kreves mye mindre dimensjon enn før vil rørene kunne føres gjennom de gamle. Eventuelt kan nytt grunt vakuumanlegg graves ned, overvann vil da fortsette å føres i gamle rør uten spillvann. Espen Buck Edwardsen: Ellen Kristine Kristiansen: AutoCAD tegninger, CitectSCADA HMI, Rapportskriving Siemens PLS programmering, Instrumentering, Rapportskriving 13

22 Espen Buck Edwardsen Ellen Kristine Kristiansen Lastsystem Tunglabb Prosjekt nummer: EA Hvordan kan lastsystemet for hovedmotor ved HBVs maritime tunglabb integreres i det eksisterende kontrollsystemet fra Kongsberg Maritime for å simulere propellerkurver, samt sjøgang/belastningsvariasjoner på skip? Det eksisterende lastsystemet ved HBVs maritime tunglabb, har per dags dato ikke ønsket funksjonalitet. Simuleringssystemet som tidligere har simulert propellerkurver er utdatert og ikke lengre operativt, dermed er det kun mulig å regulere lastsystemet manuelt. Tunglabben brukes til opplæring og oppdragsgiver ønsker derfor å få systemet så virkelighetsnært som mulig. Oppdragsgiver har et ønske om å få integrert lastsystemet i det eksisterende kontrollsystemet fra Kongsberg Maritime, samt finne en løsning for å simulere propellerkurver, sjøgang og andre belastningsvariasjoner som måtte forekomme på skip. Det har blitt opprettet en gruppe, Baastech, med formål å løse oppgaven i fellesskap. Gruppen Baastech består av: Lars Kristian Bekker Lars Magnar Allergodt, Kim Babur Saeed Alexandersson og Knut Bjerva Sagvolden. Alle medlemmene i gruppen har elektro-automasjon som studieretning. 14

23 Lars Kristian Bekker Lars Magnar Allergodt Kim B.S. Alexanderson Knut B. Sagvolden Aktiv bølgekompensator Prosjekt nummer: EA Hvordan kan vi lage reguleringsalgoritmer for bølgekompensering av vinsjer og kraner ved hjelp av dataverktøy, og vise effektiviteten av denne i forskjellige værforhold? Prosjektet går ut på å lage en bølgekompensator for vinj for bruk offshore på skip. Prosjektet blir utført i Matlab og Simulink som er program med simuleringsmuligheter som kan simulere fysiske systemer og regulatorer. Det blir laget en enkel modell med Arduino mikroprosessor og servomotorer etc. for å vise funksjonen av regulatoren i praksis. Prosjektet er gitt av Aker Solutions, Horten. Prosjektgruppen består av Karl Peter Fjørtoft og Bjørn-Jostein Singstad som går Elektro- Automasjonslinjen hos Høgskolen i Buskerud og Vestfold, avd. Bakkenteigen. 15

24 Karl Peter Fjørtoft Bjørn-Jostein Singstad Oppgradering av skolens maritime tunglab Prosjekt nummer: EA Hvordan integrere diesel- og smøreoljeseparator med Kongsberg K-Chief 500 systemet på skolens maritime tunglab? På skolens maritime tunglab, finnes de fleste systemer som man finner om bord på et moderne skip. Dette betyr hovedmotor og hjelpesystemer. Smøreolje- og dieseloljeseparatorer skal rense smøreoljen og dieselen for partikler og vann før det tilføres motoren. Prosjektgruppen skal utarbeide en løsning for å implementere nye og eksisterende signaler fra tunglabens separatorer inn i det allerede eksisterende K-Chief500 systemet. Dette er et ledd i oppgraderingen av tunglaben, for at skolens maskinistutdanning skal følge bransjens teknologiske utvikling. Etter tunglabansvarliges ønske skal det legges til en trykktransmitter og en flowtransmitter på røret for ren diesel ut av dieselseparatoren, samt at denne informasjonen skal vises i dynamiske mimikkbilder på operatørstasjonen i kontrollrommet. Smøreoljeseparatoren har en kontrollenhet som kan kommunisere med eksternt utstyr via RS-232 bus. Denne enheten opererer som en slave, og LEN- Marine Engineering skal programmere en mikrokontroller slik at relevant informasjon hentes ut og overføres til kongsbergsystemet. Dette krever et godt samarbeid både med Kongsberg Maritime, tunglabansvarlig og veileder. Prosjektgruppen består av tre studenter fra Elektro-automasjon, som har arbeidet sammen ved flere prosjekter og kjenner hverandre godt. Gruppeleder er Anders Mooij Nygaard, kvalitetsansvarlig Stefan Lorentzen, og sekretær Svein Aksel Erlandsen. 16

25 Anders Mooij Nygaard Stefan Amlie Lorentzen Svein Aksel Erlandsen Tunnel Monitoring System (TMS) Prosjekt nummer: EA Hvordan konstruere et enkelt automasjonssystem som kan detektere hendelser eller ulykker i eksisterende tunneler? I lys av tunnelbrannen i Gudvangtunnelen 5. august 2013, ønsker gruppen å se på muligheten for å utvikle et automasjonssystem for å tidligst mulig detektere hendelser/ulykker eller eventuelt brann i tunneler. Vår samarbeidsbedrift er Statens Vegvesen RS. Automasjonssystemet skal sørge for overvåkning og alarmhåndtering til disse tunnelene, som prismessig skal være gunstig nok at det kan ettermonteres i eldre tunneler. Systemet skal bestå av en PLS kombinert med ulike sensorer og et enkelt brukergrensesnitt som kan settes opp på vegtrafikksentraler. Dette skal gjøre det mulig for de ansatte ved vegtrafikksentralen å få en varsling/alarm ved unormale situasjoner i tunnelen. Data fra PLS-en kan gi informasjon om hva statusen er inne i tunnelen, og sørge for en viss automatisering av preventive tiltak, slik som å forhindre at flere biler kjører inn i en tunnel der en hendelse har oppstått. Nøkkelen til systemet skal være at det skal kunne monteres i eksisterende tunneler, uavhengig av lengde og lokasjon, uten store inngrep i bygningsmassen. Prosjektgruppen består av Daniel Høgås, Thomas Kirkhus og Christine Svalestad, alle ingeniørstudenter på maritim elektro-automasjonslinjen ved HBV. Gruppen har en flat lederstruktur, men hver deloppgave har en hovedansvarlig som skal sørge for kontinuerlig fremdrift og ferdigstilling til angitt frist. 17

26 Daniel Høgås Thomas Kirkhus Christine Svalestad Praktisk studie av Motor Control Centre Prosjekt nummer: EA Feltbussystemer er i dag mye brukt, og skolen ønsker derfor å utvide sitt tilbud på dette området ved å implementere en laboratorieoppgave basert på riggen som bygges. Det er valgt å benytte Profibus, og fokusområdet ligger i forbindelse med dette på installasjon og programmering samt kommunikasjonen mellom enhetene. Da riggen består av utstyr fra forskjellige leverandører, ligger mye av utforingen i å få disse til å spille sømløst sammen. For å ivareta den maritime forankringen vil det bli simulert deler av et Motor Control Centre, som finnes i tilnærmet alle skip og offshore installasjoner. Det koblet opp en rigg inneholdende PLS (S7-313c) og Simocode motor control unit (MCU), fra Siemens, en universal motor controller (UMC22-FBP) og en softstarter fra ABB, samt tre motorer. Begge motorkontrollerne kobles opp med to kontaktorer for reversering av motor. Styring av, og informasjon om motorene gjøres tilgjengelig via et skjermsystem. Gruppen ASK Engineering består av tre studenter, og ble dannet da vi jobbet med prosjektfaget industriell automasjon. Vi har valgt en flat struktur hvor alle har en hånd på rattet, samarbeidet er meget godt, og vi utfyller hverandre på en bra måte. 18

27 Arve Bjurholt Sondre Juul Nilsen Kjetil Waldemarsen Energieffektive kontorbygg Prosjekt nummer: EA Hvordan kan energiforbruket i kontorbygg reduseres? Denne bachelor oppgaven tar for seg kartlegging og automatisering med hensikt å senke energiforbruket i kontorbygget Stensarmen 16 i Tønsberg. Bygningen er evaluert med hovedfokus på energiforbruket knyttet til lys, varme og ventilasjon. Bygningen er i dag oppvarmet ved bruk av panelovner, gulvvarme og varme fra ventilasjonsanlegget. Kjøling i bygget er gjennom ventilasjonsanlegget og en varmepumpe i datarommet. Det finnes ikke styring annet enn det som er for ventilasjonsanlegget. Den foreslåtte automatiseringsløsning består av en sentralisert kontroll av lys, varme og kjøling ved bruk av Beckhoff TwinCAT PLS programvare. Systemet reguleres og kontrolleres ved hjelp av trådløs kommunikasjon og sensorteknologi fra EnOcean, og andre Beckhoff produkter. Komponentene som er tenkt benyttet i oppgaven er enklere å montere da det ikke kreves noen form for kabling. Alle EnOcean komponentene er batteriløse og generer egen energi. Om prosjektet: Prosjektet utføres av Joy Atieno Helgeland. 19