Bioenergi - dagens bruk og fremtidig satsing i det nordiske energimarkedet

Transkript

1 Erling Diesen, direktør i Norges vassdrags- og energiverk Bioenergi - dagens bruk og fremtidig satsing i det nordiske energimarkedet Innledning I internasjonal energiterminologi inngår bioenergi i begrepet "nye fornybare energikilder". Som kjent har biobrensel blitt brukt i mange årtusener, først i husholdninger og senere også i større monn av industrien. La oss si at "ny" i denne sammenheng viser til den fornyede og økende interesse for bioenergi som har sett dagens lys de siste årene. Det finnes en rekke gode grunner til å satse på bioenergi: - Bruk av bioenergi til oppvarming kombinert med vannbåren varme bidrar til å øke den nasjonale energifleksibiliteten og er et godt alternativ både til oljefyring og til direkte elektrisk oppvarming, som fra et termodynamisk synspunkt er mindre effektivt. - Bioenergi bidrar ikke til å øke utslippene av drivhusgassen CO2, så lenge uttaket er mindre enn tilveksten - Utnyttet på en riktig måte er bioenergi i de fleste tilfeller, også lokalt, et miljømessig bedre alternativ enn oljefyring. Partikkelutslippene fra eksempelvis vedfyring må reduseres mest mulig, og utviklingen av bedre ildsteder er ett ledd i denne prosessen. - Bioenergi bidrar til en bedre ressursutnyttelse, slik at det som ellers vil være blant annet avfall fra husholdninger, industri eller skogsdrift kan omformes til varme eller el hos kunden - Biobrensel er en lokal og regional ressurs, og større utnyttelse av denne kan gi varige arbeidsplasser i distriktene, samtidig som transportbehovet for eksempelvis petroleumsprodukter reduseres. Større offentlig satsing på bioenergi er forholdsvis nytt i Norge, og markedet begynner nå å synliggjøre seg. I våre naboland, Sverige, Danmark og Finland, har bioenergi i mange år hatt en mye større andel av det totale energiforbruket, og satsingen fortsetter med tyngde på denne energibærer. I Sverige har man nylig besluttet å ta de første kjernekraftverkene ut av drift, og bioenergi skal forutsettes å erstatte en vesentlig del av denne energien. I Sverige og Finland satses det for tiden i stor skala på el- og varmeproduksjon fra fremfor alt trebrensel, mens danskene satser mer på utnyttelse av halm og biogass. I det etterfølgende presenteres litt statistikk og noen sammenligninger mellom de nordiske land, både hva gjelder energitilførsel, energibruk og offentlige satsinger i 19

2 disse landene. Energiproduksjon og -bruk Dagens tilførsel og bruk av energi i de nordiske land sammenlignes i tabellene nedenfor: Norge * Sverige Danmark Finland Bio Olje Kull/ koks Gass Energiproduksjon - Norden Angitte verdier er i /år, millioner innbyggere og prosentandel bioenergiproduksjon. Kjerne-Vannkraft kraft , ,03 NFE** <1 8 2 <1 10 Elimport Innb. [mill.] 4,2 8,5 5,1 4,9 22,7 [% bio] (Kilder: Off. statistikk, innbyggere fra «Forskning och framsteg -Lilla Vårldsatlasen 1994») *.tallene for Norge er foreløpige 1996-tall **:NFE inkluderer sol og vind, samt utnyttelse av spillvarme Tabell 1 Sluttforbruk - Norden 1995 Norge Sverige Danmark Finland Olje/gass Kull El Fjernvarme Bio NFE 47 «NFE» * Marg. Marg. 7 Marg (Kilder: Off. statistikk, innbyggere fra «Forskning och framsteg - Ulla Vårldsatlasen 1994») Norge skiller seg ut i forhold til sine naboland med den dominans vannkraft har i vår energiforsyning. Kjernekraft har fått en betydelig rolle i Sverige og Finland, mens kull er mer brukt i Danmark enn i de øvrige nordiske land. Når vi fokuserer på bioenergi, står Finland og Sverige som de store foregangslandene i Norden, spesielt når det gjelder trebrensel. Dette forklares naturlig nok av skogindustriens størrelse i disse to landene, men også Danmark har en betydelig andel biobrensel i form av fremfor alt halm og avfall. En sammenligning av biobrenselforbruket i de fire nordiske land gis nedenfor: 20

3 Danmark - bioenergi Halm Trebrensel Biogass Avfall Finland - bioenergi 1995 Svartlut Industrielt treavfall Torv Avfall Ved ,65 5,12 0,49 6,81 16, ,7 18,7 0,2 0,9 76,5 Sverige - bioenergi 1995 Fjernvarme Trebrensel Torv Avfall Industri Treforedling Sagbruk Øvrig (torv mm) Husholdninger Vedfyring (94) 18,4 10,4 3,6 4,4 47,6 39 8,4 0,2 11,4 77,4 Norge - bioenergi 1994 Trebearb.ind Treforedling Ved Fjernvarme 1,4 3,8 6,1 1,3 12,6 Det fremgår tydelig fra disse tabellene at de forskjellige lands industriprofll gjenspeiler utnyttelsen av bioenergi. Som nevnt er det en klar dominans for halm og avfall i Danmark, mens skogindustrien i Finland og Sverige står for store deler av biobrenselforbruket i disse landene. I Finland er i tillegg torv mye brukt, og ca 60% av denne torven er brukt i kraftvarmeverk. Andre elementer som er med på å forklare forskjellene mellom Norge og våre naboland, er: - Større grad av vannbåren varme - Større andel fjernvarmeanlegg - Større mengde lettere tilgjengelige bioenergiressurser, enklere (flatere) topografi, større tetthet av veier - Mer automatisering i skogbruket og muligens mer effektivt uttak av hogstavfall - Et høyere prisnivå på olje og el til alminnelig forsyning 21

4 Potensialer for utnyttelse av bioenergi. Potensialer for utnyttelse av energikilder kan beregnes på mange måter, og svarene på slike beregninger må benyttes med ydmykhet for følsomheten for hvilke parameterverdier som er lagt til grunn, med andre ord om potensialet gjenspeiler et brutto- eller nettopotensial, teoretisk eller realistisk (praktisk) potensial. Beregnede potensialer for bioenergi, dvs teoretiske realistiske potensialer, er noe forskjellige for de fire nordiske landene, noe som fremgår av tabellen nedenfor. Disse potensialene er ikke utarbeidet med nøyaktig samme forutsetninger, og bør i denne sammenheng kun betraktes som veiledende potensialer: Bioenergipotensial Norge Sverige Danmark Finland (Kilde: NoBio, VTTEnergy) I alle disse landene foreligger en teoretisk mulighet for en økning til omtrent det doble av dagens forbruk. Nå er det mange ting som spiller inn om store økninger i forbruket kommer til å skje. Slike faktorer er i stor grad prisen på de konkurrerende energibærere, internasjonale konjunkturer spesielt innen skog- og jordbruk, samt øvrige rammebetingelser, som eksempelvis lover, avgifter eller støtteordninger. Energimarkedene i Norden og Europa beveger seg i større og større grad vekk fra regulerte regimer og i steden ønskes en større grad av fri prissetting på energi. I Norge, Finland og Sverige er markedene deregulert, og biobrensel skal i utgangspunktet konkurrere på like vilkår som el og olje. Vi vet at eksterne kostnader ved bruk av ulike energikilder ikke alltid er godt nok reflektert i energiprisene, og akkurat miljømessige konsekvenser har også tidligere vært blant drivkreftene bak statlige subsidieordninger for bioenergi. Det satses på bioenergi for å på den ene siden å øke andelen varme- og el-produksjon fra fornybar energi, og på den andre siden redusere bruken av elektrisitet til direkte oppvarming. STATLIG ENGASJEMENT FOR Å STØTTE BIOENERGI: Norge I Norge gis det i 1997 støtte til aktiviteter som skal fremme bruken av bioenergi. Dette kan være investeringer i produksjonsanlegg for pellets eller investering i forbrenningsanlegg. Det er i Norge valgt en ordning hvor større geografiske områder må gå sammen og legge frem en samordnet lokal strategi for hvordan man ønsker å satse, og hvordan dette er forankret i industri, energiverk m.fl. i regionen. Støtte gis med inntil 40% (helst 22

5 ikke mer enn 20%) av godkjente prosjektkostnader. Den totale summen i støtte til bioenergi er i 1997 ca 55 mill. NOK, inklusive forskning og utvikling, informasjon og opplæring og teknologikonkurranser. 35 millioner NOK av dette brukes til å markedsintrodusere bioenergi, dvs til investeringstøtte, og gis til de beste søkerne innen forskjellige tidsfrister. Dette kan synes å være en beskjeden sum penger, hvis man sammenligner med de øvrige nordiske land: Sammenliknet med interessen for å søke om støtte er også de tilgjengelige ressurser svært begrenset. NVE har mottatt søknader for totalt ca 200 millioner NOK, og total investeringsramme for samtlige prosjekter er ca 700 mill. NOK, slik at investeringsviljen i stor grad er tilstede dersom bioenergi kan være økonomisk konkurransedyktig. Danmark I Danmark har man en mer regulert måte å nærme seg markedsmekanismene på, og andelen fossile brensler er større. Man bruker derfor betydelig mer statlige midler til å fremme biobrensel: - Energiforskning - ca 10 mill. DKK/år, spesielt innen forgassing av biomasse - Utvikling/demo - ca 20 mill. DKK/år (sees på i sammenheng med forskningen) - Investeringsstøtte - ca mill. DKK/år. En såkalt utbredelsesordning; mye halm- og trepellets, samt biogass - Støtte til fjernvarme basert på bioenergi - ca 25 mill. DKK/år Totalt utgjør dette omtrent 80 mill. DKK/år. Støtteandelen varierer fra 10-50%. I tillegg gis det driftsstøtte til elproduksjonsanlegg basert på biobrensel med 27 øre/kwh. Målsettingen i Danmark er å øke andelen fornybar energi til 12-14% til 2005, for deretter å øke andelen med 1% pr. år. I 2035 forventes fornybar energi å utgjøre 35% av Danmarks energiforsyning. Bioenergi kommer til å stå for en større del i de første årene, mens fremfor alt vindkraft skal bidra til økningen i årene deretter. Finland I Finland satses det også fra statlig hold: - Investeringsstøtte på mellom 20 og 50% til varme- eller kraftvarmeverk basert på biobrensel - Støtte til høsting av skogsflis og for forberedelser for høsting av torv - Forskning og utvikling I tillegg slipper biobrenselanlegg på mindre enn 40 MW å betale energiskatt. Den totale summen til de ulike aktivitetene fordeler seg med (1997) ca 60 mill. FIM for de første to punktene, dvs introduksjonsvirksomhet og ca 38 mill. FIM til forskning. Budsjettet for støtte til introduksjon av bioenergi har tidligere vært oppe i ca 300 mill. FIM. 23

6 Sverige I Sverige har man nylig tatt en politisk beslutning om et nytt energiprogram for de neste 7 årene. I denne er bioenergi sentral. Blant annet foreslås støtte til el-reduserende tiltak, som f.eks. installasjon av pelletskaminer og vedovner (opp til SEK), forutsatt at huset har direktevirkende el som oppvarmingskilde og at effektvokter installeres (støtte gis til dette med SEK). Støtte kan også gis til installasjon av vannbårne varmesystem, akkumulatortank og skorstein (opp til 30%), samt til tilslutning til fjernvarmenetl Støtte gis også til kraftvarmeverk basert på bioenergi, forskning og utvikling, samt til demonstrasjonsanlegg. Hvor mye som kommer til å komme bioenergi tilgode er foreløpig usikkert, men totalt er det avsatt i overkant av 9 milliarder SEK over 7 år. Ordningen med investeringsstøtte skal gjelde i 5 år, mens FoU-siden har en tidsperiode på 7 år. Bioenergi har, som sagt, utvilsomt en sentral plass i Sveriges energisatsing. En oppsummering av de ulike lands finansielle satsing vises i følgende tabell: Offentlig støtte til bioenergi 1997 mill NOK pr. år Norge 55 Sverige * 465 Danmark 87 Finland Benyttet valutakurs: 1 SEK = 0,95 NOK, 1 DKK = 1.09 NOK, 1 FIM = 1.39 NOK *-.Tallene f or Sverige er usikre, og beløpet kan bli både større og mindre. Direkte tilskudd til bioenergi utgjør 90 mill SEKIår, og indirekte minst 400 mill. SEKIår. FREMTIDIG SATSING I DET NORDISKE BIOENERGIMARKEDET. Foran er det presentert data for bruken av bioenergi p.t., beregnede potensialer for bruk av bioenergi, og det er beskrevet hvordan de respektive myndigheter satser på bioenergi i dag. Utover det som er nevnt om våre nabolands satsning og de kjente respektive målsetninger for hvert av landene, vil dette innlegget til slutt fokusere på hvordan NVE fra en energifaglig synsvinkel anbefaler at bioenergi i større grad bør introduseres i det norske energimarkedet. I figur 1 presenteres de offentlige beløp som er bevilget i Norge både til FoU-aktiviteter og til introduksjon av bioenergi og andre nye fornybare energikilder i perioden 1978 til Tallene er inflasjonskorrigert med 1997 som basisår. Som det fremgår av denne figuren svinger de totale offentlige tilskudd til dels i meget stor grad, og den innbyrdes satsning mellom de ulike teknologiene sol, vind, bølge og bioenergi har også variert meget i denne perioden. Det er også etter NVEs syn uheldig med så svingende rammevilkår for støtte til fornybare energikilder. 24

7 Figur 1. Mill 1.1 Statlige bevilgninger forskning og introduksjon - inflasjonskorrigert etter konsumprisindeks I linl.m DHi Man bør vurdere å benytte forskjellige støtteordninger for henholdsvis FoU og markedsintroduksjon. Det kan som kjent være uheldige sider også ved direkte støtteordninger, blant annet såkalte gratispassasjerer og andre uheldige tilpasninger til de til enhver tid gjeldende regler for støttetildelning. Videre har støtteordninger en forholdsvis høy administrasjonskostnad, om den skal fungere skikkelig. Etter NVEs syn bør likevel myndighetene gi økonomisk støtte til FoU-aktiviteter. Disse bør ligge på et langsiktig høyt og jevnt nivå innen hele spekteret av energirelaterte emner. Derimot ser vi annerledes på bruken av virkemidler for å fremme markedsintroduksjon av "ferdig forskede" produkter og tjenester. En av de viktigste barrierene i Norge, både for økt gjennomføring av enøk-tiltak og for økt bruk av fornybare energikilder, er de gjennomsnittlig lave energiprisene for både oljeprodukter og elektrisitet til alminnelig forsyning. I regi av Norges forskningsråd ble det nylig utarbeidet en rapport "Energi for et bærekraftig samfunn", hvor et bredt sammensatt panel, undertegnede inklusive, fremla ett omforent syn på hvordan man bør justere kursen for gjeldende energipolitikk i Norge. Rapporten fokuserer på tiltak innenfor følgende sektorer - Energieffektivitet 25

8 - Samfunnsplanlegging - Fornybare energikilder - Avkarbonisering av fossile energibærere De viktigste anbefalte virkemidlene i denne rapporten er: - Strengere ytelseskrav til utstyr og installasjoner -Avgifter og priser. Panelet anbefaler en provenynøytral særavgift både på alminnelig landbasert el-forsyning samt for bruk av alle fossile energibærere, dog ikke inklusive energiintensiv industri. Avgiften bør være i størrelsesorden øre/kwh og denne bør trappes opp til 25 øre i en overgangsperiode på noen år. Skattetekniske omfordelinger bør i denne perioden sørge for at eksempelvis trygder og minstepensjoner kompenserer for økte energiutgifter. Med en slik særavgift vil mer stabile rammevilkår for blant annet bioenergi være sikret, og mange prosjekter vil også bli privatøkonomisk interessante uten ytterligere støtteordninger. - Stimuleringstiltak Inntektene fra de nye avgiftene bør tilbakeføres som støtte til øvrige stimuleringstiltak som fremdeles vil måtte være ett nødvendig virkemiddel. - Informasjon og kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon er det fjerde virkemiddelet som panelet anbefaler benyttet i stor grad. For ytterligere informasjon henvises det til rapporten, som kan bestilles hos Norges forskningsråd. Hvis energiprisbildet i Norge fremover forblir omtrent uendret som i dag, vil nok en større markedsintroduksjon av bioenergi i stor grad avhenge av de årlige bevilgninger til prosjektstøtte. Dersom derimot de her beskrevne tiltak gjennomføres i større eller mindre grad, vil ganske sikkert også bioenergi få en langt mer fremtredende posisjon i det norske og nordiske energimarkedet. Det vil da være realistisk med en forholdsvis rask realisering av en langt større andel av det beregnede bioenergipotensialet Referanser: "Energilaget 1996", NUTEK Regeringens proposition 1996/97:84, "En uthållig energiforsorjning" "Energistatistik 1995", Energistyrelsen Jan Bunger, Energistyrelsen "Energi- og vassdragsvirksomhetene i Norge - Faktaheftet 95", Nærings- og energidepartementet 26

9 "Energibalanse 1995", Statistisk sentralbyrå, Norge "Energibalanse 1995", Statistikcentralen, Finland Eija Alakangas, VTT Energy, Finland NYTEK, Norges Forskningsråds program for nye fornybare energikilder og effektiv energibruk Norges Forskningsråd, Rapporten "Energi for et bærekraftig samfunn" 1997 I SeftBI.AMK 27