GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4"

Transkript

1 GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 3 Review question 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Begge prosessene reduserer mengen stråling som kommer ned til bakken, men det er likevel forskjeller. Absorpsjon: Alle gasser, partikler og dråper i atmosfæren absorberer stråling, men det er store forskjeller på hvor mye de absorberer (hvor effektive de er) og hvilke bølgelengder de er best på/mest effektive på å absorbere. Når stråling absorberes overføres energien til det som absorberer den og vi får oppvarming. Dette gjelder for eksempel i ozonlaget i stratosfæren. Spredning: Spredning er når strålingen ikke absorberes men endrer retning (reflekteres) av et gassmolekyl/en partikkel/en skydråpe. Vi skiller mellom 3 typer spredning: 1. Rayleigh spredning (eksempel på spreder: gassmolekyler), 2. Mie spredning (eksempel på spreder: Aerosoler), 3. Ikke selektiv spredning (eksepel på spreder: skydråper) Ca 53% av innkommende stråling ved toppen av atmosfæren når ikke jordas overflate på grunn spredning (tilbake til verdensrommet) og absorbsjon i atmosfæren. 2 Hva er forskjellen på speilende (specular) refleksjon og diffus refleksjon? Spekulær refleksjon reflekterer lyset ut i en lysstråle med samme intensitet (som et speil), mens diffus refleksjon vil sende strålingen ut igjen i mange retninger (med svakere intensitet i hver retning). Tenk på speil med dugg på: her vil lyset også reflekteres, men det reflekterte lyset spres slik at bildet blir utydelig. Dette er et eksempel på diffus refleksjon. Et annet eksempel kan være snø: mesteparten av lyset som treffer snøen reflekteres, men fordi overflaten er så ujevn så reflekteres lyset diffust og vi kan overhode ikke speile oss i snøen. (Se figur??). Figure 1: Illustrasjon av speilende og diffus refleksjon 4 Hve er albedo? Albedo, α = andelen av innkommende elektromagnetisk stråling som reflekteres Et helt svart objekt vil absorbere nesten all strålingen, altså er α 0, mens f.eks snø reflekterer mye innkommende stråling og dermed er albedoen, α nær 1 (altså reflekteres nesten all innkommende stråling). 5 Hva er det med Rayleigh spredning får himmelen til å bli blå? Når stråling spres av noe som er ca én tiendede av bølgelenden til strålingen, så skjed dette ved det vi kaller Rayleigh stråling. Med andre ord er sprederen (det lyset spres av) mye mindre enn bølgelengden til strålingen. Gassmolekyler sprer innkommende sollys med Reyleigh spredning. Reyleigh spredning er spesielt effektivt for synlig 1

2 Figure 2: Viser hvilke retninger lyset spres i ved Rayleigh og Mie spredning lys og særlig for lyset med de korteste bølgelengdene (altså særlig blått lys). Dette, pluss at Rayleigh spredning sprer lyset ganske likt i alle retninger (altså relativt likt framover og bakover og til sidene, se figure??) fører til at vi ser himmelen som blå: Det blå lyset spres mest effektivt, slik at når vi ser opp på himmelen (ikke mot sola, aldri se på sola!), så er det først og fremst det blå lyset som er spredt mot oss ved Rayleigh spredning vi ser. Dette er også grunnen til at jorda ser blå ut fra universet (the blue planet) og at solnedgangen er rød (hvorfor? Tenk på solvinkelen og strålingens vei gjennom atmosfæren til deg). Tilleggsinformasjon: Hvor effektivt lys spres ved Reyleigh-spredning er inverst proportionalt med bølgelenden opphøy i 4. Effektiviteten av Reyleigh spredning på bølgelende (λ) 1 λ 4 (1) Fra dette kan vi regne ut at blått lys (bølgelengde ca λ b = 0.4µm) spres ca 9,3 ganger mer effektivt enn rødt lys (bølgelende ca λ r = 0.7µm). 7 Hva skiller Mie-spredning og Rayleigh-spredning? Mie spredning beskriver spredning der sprederen er omtrent like stor (i diameter) som bølgelengden til den elektromagnetiske strålingen (husk at ved Rayleigh-spreding er bølgelengden mye større enn sprederen). Dette gjelder først og fremst aerosoler/partikler i atmosfæren. I motsetning til Reyleigh-spredning, så sprer Mie-spredning lyset primært forover (lite reflekteres derfor ut av atmosfæren til verdensrommet igjen). Delen som reflekteres forover øker med partikkelens/aerosolens størrelse. (Se figur 2. Merk at vi har en tredje type spredning: ikke-selektiv (non-selective scattering). Her er sprederen mye større en bølgelengden til strålingen som spres. Dette gjelder primært skydråper. Som navnet indikerer sprer ikke-selektiv spredning stråling uten å bry seg så mye med bølgelengden: alt lys spres ganske likt. Derfor er skyer hvite/grå og ikke en eller annen morsom farge: lyset som treffer en sky vil spres og absorberes uavhengig av bølgelengde og derfor vil alle bølgelengder svekkes/spres likt. 9 Hvilken type spredning står for det meste av atmosfærens albedo? Figur 3-8 i boka viser at hele 17% av innkommende stråling reflekteres av skyer, altså ikke-selektiv spredning. Kun 6% reflekteres av spredning i resten av atmosfæren. Derfor er ikke-selektiv spredning viktigst. 11 Hva er det atmosfæriske vinduet? Jorda utstråler langbølga stråling og mye av denne strålingen absorberes av atmosfæren. Slik får vi drivhuseffekten (uten den ville vi hatt det svært kaldt her!). Men strålingen mellom 8 og 12 µm absorberes lite effektivt av atmosfæren og her slipper mye av strålingen ut av atmosfæren uten å absorberes. Dette båndet kalles det atmosfæriske vinduet. Dette er tilfeldigvis også det område der jorda utstråler mest stråling (rundt 10µm). Siden strålingen med disse bølgelengdene hovedsakelig slipper uhindret ut av atmosfæren kan man si at det atmosfæriske vinduet virker nedkjølende på temperaturen på jorda, altså litt som et vindu. 13 Forklar hvorfor innkommende og utgående stråling for hele jordsystemet må være like Dette er bare delvis sant: det kan godt være ubalanse en kort periode, men hvis vi tar gjennomsnittet over lengere tid, så vil alltid innkommende og utgående stråling være like hverandre. Så er det også bare sant hvis vi har et stabilt klima/temperaturen øker ikke/synker ikke merkbart). Dette er fordi stråling er den eneste energioverføringen som ikke krever masse (konduksjon og konveksjon krever begge materie for å overføre energi) og hvis ikke innkommende og utgående stråling var like ville vi fått enten mer og mer energi (hvis innkommende > utgående) eller mindre og mindre energi (innkommende<utgående) i jordsystemet. Eksempel: Hvis vi får mer og mer energi (noe som forsåvidt er tilfellet med global oppvarming), så vil 2

3 temperaturen stige jorda utstråler mer energi (Stefan Boltzmanns lov) vi oppnår en ny likevekt mellom innkommende og utgående stråling (de er igjen like). 16 Beskriv følbar og latent varme Når energi overføres, kan det skje i to former: ved overføring av følbar varme og latent varme. Følbar varme: Når følbar varme overføres endrer temperaturen seg. Altså kan vi føle endringen i energi. Hvis du ligger i sola og blir varmet opp, så er får du mer følbar varme. Hvor mye (og fort) objektet oppvarmes avhenger av dets masse og dets spesifikke varme. Spesifikk varme er definert som den mengden energi som må til for å varme opp 1 kg av et stoff med én grad, og er det samme som varmekapasitet. Spesifikk varme for vann: 4,1 J/gK Spesifikk varme for is: 2.1 J/gK Spesifikk varme for luft: 1.0 J/gK Spefiskk varme for gull: 0.1 J/gK I tillegg til spesifikk varme har ulike stoffer også ulik varmelednings-evne. Hvis vi sier at vann har varmeledningsevne på 1, er den relative varmeledningsevnen til for eksempel luft på 0.01, så skal man tine kjøttdeig lønner det seg å legge det i vann i stedet for å la det ligge i luften. Denne egenskapen er med på å bestemme hvor fort konduksjon går (husk eksempelet med sølvskjeen over stearinlyset sølv har veldig veldig god varmeledningsevne, så her går det fort i luft går det mye saktere). Latent varme: Når et stoff går fra en fase til en annen (fast til flytende, flytende til gassfase) så kreves det ekstra energi for å gjøre overgangen. Med andre ord kreves det mere energi å heve temperaturen til vann fra 100 til 101 C enn det gjør å heve den fra 98 til 99 C fordi det første krever en faseovergang. Derfor frigjøres det varme til omgivelsene når vann kondenserer og det krever varme fra omgivelsene når vann fordamper. I meteorologi er vi mest opptatt av latent varme når det gjelder vann fordi det er dette som er viktigst for atmosfæren. Innkommende stråling varmer opp f.eks havet Vann fordamper en luftpakke stiger/løftes oppover i atmosfæren temperaturen synker fordi luftpakken utvider seg Da kan vanndampen kondensere og frigi varme som igjen kan føre til at luftpakka stiger videre (den blir varmere enn sine omgivelser). Dette er et eksempel på at latent varme spiller en viktig rolle i den hydrologiske syklusen og jordas energibalanse. fordampning temperaturen synker (derfor er svette en effektiv avkjølingsmekanisme) kondensering temperaturen stiger tining temperaturen synker vann frosser til is temperaturen stiger Vi kaller det latent varme fordi hvis vi fordamer vann så går energien til å fordampe vannet i stedet for å heve temperaturen til et objekt (og bli følbar varme). Denne energien er fortsatt overført, men ligger latent. 17 Hvordan varierer netto inngående og utgående stråling med breddegrad? Vi vet at vi mottar mere innkommende stråling ved ekvator enn ved polene. Da kunne mann tenke seg at det er like mye utgående langbølga stråling ved ekvator som innkommende kortbølga og det samme ved polene. Dette er ikke tilfellet fordi at vi har overføring av varme internt i jordsystemet ved konveksjon (egentlig adveksjon, siden det er horisontalt). Havet og atmosfæren er i konstant bevegelse og overfører varme fra ekvator til polene. Slik mottar ekvator mer innkommende stråling enn det sendes ut utgående stråling, mens ved polene er det motsatt. 18 Hvilke to prosesser transporterer energi fra områder med strålingoverskudd til områder med strålingsunderskudd? Vindsirkulasjonen (ca 75 %) og havsikulasjonen (ca 25 %). 3

4 Critical thinking 2 Dråpene i skyer sprer og reflekterer stråling noneselectively, altså sprer/reflekterer stråling i alle bølgelengder omtrent likt (derfor er skyer hvite!). Videre vil skyer spre lyset primært forover (forward scattering). Hvis vi er ute på en dag med et relativt tynt skydekke, vil vi dermed motta UV-stråling fra alle kanter som er blitt spred av skylaget. Hvis skylaget er svært tykt, vil derimot skylaget tilslutt ha absorbert store deler av strålingen og du vil være trygg fra å bli solbrent. Da vil skyene se grå ut. 5 I utgangspunktet ville man ikke forvente at nordlig og sørlig halvkule har lik albedo. Dette er fordi nordlig halvkule har betydelig mer land enn sørlig halvkule (se firgur ) og land har høyere albedo (reflekterer mer stråling) enn hav. Figure 3: Legg merke til hvor mye mer land det er på nordlig halvkule enn på sørlig halvkule. (Bilde fra Wikipedia commons) MEN (og dette står ikke i boka), likevel viser det seg at halvkulene har en overraskende lik albedo når vi tar skyene med i betraktningen. Sørlig halvkule kompenserer nemlig med å ha mere skyer enn nordlig halvkule (se figur 4 ) og til sammen gir dette en overraskende lik albedo totalt sett for de to halvkulene. Figure 4: Figuren viser årlig gjennomsnitlig skydekke på jordkloden. Legg merke til at skydekket er spesielt høyt over sørishavet og at sørlig halvkule har høyere grad av skydekke en nordlige halvkule. (Bilde fra European Space Agency) 4

5 7 Skog og trær har lavere albedo enn snø og absorberer derfor mer innkommende stråling. Trærne vil dermed varmes opp av sola og overføre varme til snøen rundt via konduksjon. 8 Bowen ratio = følbar varme tap latent varme tap I ørkenen vil det være svært tørt og lite tilgjengelig vann. Derfor blir varmetapet ved latent varme lavt og tap ved følbar varme (sensible heat) høyt og Bowen forholdstallet (Bowen ratio) høyt. I skogen vil det være fuktigere og mer varme vil tapes som latent varme. Dette gir et lavere Bowen forholdstall/ratio. Byområder vil ligge imellom ørken og skog. 9 Skyer reflekterer kortbølget stråling fra sola og absorberer langbølget stråling fra jorda. På dagtid vil derfor skyer virke nedkjølende på jordoverflaten og senke maksimumstemperaturen i løpet av dagen. På natten, når vi ikke har innkommende stråling fra sola, vil imidlertid absorberingen av langbølget stråling fra jorda dominere. Skyene vil da varmes opp og emittere (utstråle) langbølget stråling tilbake til jorda. Dette vil føre til høyere minimumstemperaturer. Skyer i ulike høyder har ulik effekt. Høye skyer vil være veldig kalde i utgangspunktet. Når de absorberer langbølget stråling fra jorda, vil de varmes opp noe, men ikke nok til å emittere langbølget stråling av betydning for bakketemperaturen. Lave og mellomhøye skyer på sin side, har høyere temperatur i utgangspunktet og vil derfor fungere godt som isolator for jordoverflaten. 10 På dette spørsmålet finnes det sikkert mange riktige svar. Et interessant tilfellet er Golfstrømmen. Det er flere ting som tyder på at Golfstrømmen kan sakke eller stoppe helt i et varmere klima. Golfstrømmen bringer varmt vann fra lavere breddegrader opp til oss i bl.a Norge. Temperaturene hos oss er mange grader varmere enn den ville vært uten Golfstrømmen. For eksempel er gjennomsnittstemperaturen i januer -2 C i Bodø, mens på samme breddegrad ved kysten mot Stillehavet i Alaska, er gjennomsnittstemperaturen i januar -15 C! Hvis Golfstrømmen stoppet helt opp, ville vi få et mye kaldere klima her i Norge, selv om gjennomsnittstemperaturen på jorda gikk opp. Problems & Exercises 2 Vi har 1 kg vann ved 20 C. Vi må altså heve temperaturen 80 C. Energi for å bringe vannet til 100 : = 80 C 4190J kg 1 C 1 1kg = 335, 200J (3) Vi ser at dette er mye mindre enn 2, 500, 000 J som behøves for å fordampe den samme mengden vann. (2) Kapittel 4 Review questions 1 Hva er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. 2 Hva er Daltons lov? Daltons lov sier at trykket er lik summen av partialtrykket til fra alle gassene. 5

6 6 Hva beskriver tilstandslikningen og likningen for hydrostatisk likevekt? Tilstandslikningen eller den ideele gass lov beskriver forholdet mellom trykk, tetthet og temperatur for en gass eller en blanding av gasser. p = ρrt (4) der p er trykk (Pa), R er gasskonstanten (for luft: R = 287J/kgK) og ρ er tettheten (kg/m 3 ). Konstant tetthet: trykk og tetthet er proportionale. Konstant trykk: tetthet og temperatur er inverst proportionale (tettheten synker når temperaturen øker). Konstant temperatur: Trykk og tetthet er proportionale. Likningen for hydrostatisk likevekt beskriver hvordan trykket varierer med høyden ved hydrostatisk likevekt. Gitt at vi har en trykkgradient oppover (trykket avtar med høyden) kunne vi lett komme til å tro at vinden blåser oppover hele tiden. Dette er ikke tilfellet fordi vi har en motkraft i gravitasjonen som virker på luften nedover. Når disse to kreftene er i balanse har vi hydrostatisk likevekt. Hydrostatisk likevekt holder godt i stor skala, men vi kan ha avvik i liten skala og over korte tidsrom. Figure 5: Hvis vi forestiller oss en kube med luft som i figur 5, så vil trykkrafta være p x 2 i retning oppover og gravitasjonskraften være masse g = x 2 zρg. Setter vi disse lik hverandre får vi Dette er den likningen for hydrostatisk likevekt. p x 2 = x 2 zρg p = zρg p z = ρg (5) 11 Hvordan påvirker lufttemperaturen den vertikale trykkgradienten? Trykkgradientkraften er altså endring i trykk per kilometer oppover i atmosfæren. La oss se på to kolonner med luft; den ene varmere enn den andre. La oss anta at den kalde luftmassen har et trykk på 500 hpa i 5 km høyde. Et annet sted er luften varmere, og siden varm luft utvider seg så utgjør den samme mengden luft en høyere kolonne i atmosfæren. Hvis vi måler luttrykket i 5 km i denne søylen vil det være høyere fordi det fortsatt er mer luft igjen over dette nivået. Den vertikale temperaturgradienten er altså mindre i kolonnen med varmere luft. Resultatet blir at vinden blåser slik vi har lært: fra varmt mot kaldt og fra høyt trykk mot lavt trykk! 12 Beskriv hvordan vindhastighet, breddegrad og bevegelsesretning i å bestemme størrelsen på på Corioliskrafta? 6

7 Corioliskrafta er proporsjonal med vindhastigheten Corioliskrafta blir lengere nord/sør vi kommer (den er null ved ekvator) Corioliskrafta virker alltid perpendikulært til høyre for bevegelsesretningen på norlig halvkule og perpendikulært til venstre på sørlig halvkule. 14 Hva er geostrofisk- og gradient vind? Geostrofisk vind forekommer når corioliskraft og trykkgradientkraft er like store, slik at vinden blåser parallelt med isobarene. Forekommer bare høyere opp i atmosfæren hvor vi ikke har friksjon. Gradientvind er som geostrofisk vind, bare at isobarene nå ikke er parallelle. Vi har fortsatt balanse mellom trykkgradientkraft og corioliskraft, men balansen er i stadig endring. 15 Hvordan påvirker trykkgradientkraften, corioliskraften og friksjonskraften hvilken vei vinden blåser i den fri atmosfære og i grenselaget? Trykkgradientkraften Fp: kraften som får vinden til å sette i gang. Jo sterkere trykkgradient, jo sterkere vind, og vinden vil alltid blåse fra høyt mot lavt trykk. Corioliskraften Fc: kraften som på grunn av jordens rotasjon styrer vinden til høyre på NH og til venstre på SH. Jo sterkere vinden er, jo sterkere drar corioliskraften til høyre. Luften, som helst vil blåse rett inn mot lavtrykket, blir nå dratt til høyre slik at den i stedet blåser parallelt med isobarene. Mot klokka rundt lavtrykket og med klokka rundt høytrykket! Friksjonskraften: kraften som bremser vindens hastighet på grunn av friksjon med objekter og topografi på bakken. Viktigst i de nederste 1,5 km av atmosfæren. Fordi vindhastigheten nå blir mindre vil også corioliskraften bli mindre, og den vil ikke lenger klare å balansere trykkgradientkraften. 7

8 I forhold til forrige situasjon vil vinden altså nå dreie litt til venstre; inn mot lavtrykket og ut fra høytrykket. 17 Definer termene syklon, antisyklon, tråg og rygg Et lukket lavtrykksystem (isobarer circa i en sirkel rundt) kalles en syklon. Rotasjonen er mot klokka på nordlig halvkule og med klokka på sørlig halvkule. En lukket høytrykksystem (isobarer circa i en sirkel rundt) kalles en antisyklon. Rotasjonen er med klokka på norlig halvkule og mot klokka på sørlig halvkule. Hvis et høytrykk eller lavtrykk ikke er avlukket av isobarene, men heller dytter isobarene opp eller ned, får vi rygger og tråg. Et tråg er forbundet med et lavtrykk: når vinden blåser langs isobarene rundt et tråg, vil trykkgradientkraften måtte være sterkere enn corioliskrafta for at vinden skal endre retning rundt lavtrykket og siden corioliskrafta øker med vindens hastighet, vil vindhastigheten her måtte være lavere enn geostrofisk vind. Når vinden passerer et tråg og bøyes av mot høyre, må corioliskrafta være sterkere enn trykkgradientkraften og dette innebærer at vindhastigheten må være sterkere enn ved geostrofisk vind. 8

9 Critical thinking 1 Nei, kun hvis vi ser bortifra friksjon. Friksjonen vil senke vindhastigheten (og endre retningen). 5 Nei. Høyden til f.eks 500mb vil variere utifra temperaturen til luften. Varm luft tar større plass og dermed vil 500mb være høyere oppe enn hvis vi befinner oss i et område med kald luft. Dermed kan flyet være på forskjellige høyde uten at trykket er forskjellig. 6 Nei, en person som reiser fra 1 til 45 etg vil oppleve større trykkforskjell (og få mer dotter i ørene) enn en person som reiser fra 46 etg til 90 etg. Dette er fordi trykket faller eksponensielt med høyden og dermed faller trykket mer lengre ned per etg. Visual analysis 4.2 Det er en syklon. Egenproduserte oppgaver 1. Vi bruker den ideele gass loven: p = ρrt, (6) der p er trykket, ρ er tettheten og T er temperaturen i Kelvin. For å finne trykket senere på dagen, må vi kjenne tettheten ρ. Siden vi regner med at tettheten ikke endrer seg, kan vi regne ut tettheten på morgenen. 10 = K= K. p =ρrt ρ = p RT Pa ρ = 287Jkg 1 K K ρ =4.9kg/m 3 (7) Nå kan vi regne ut hva trykket blir senere på dagen når temperaturen er 20 = K= K. p =ρrt p =4.9kg/m 3 287Jkg 1 K K p =412256Pa = = 4122hP a (8) 9

10 2. Igjen regner vi ut tettheten først: p =ρrt ρ = p RT Pa ρ = 287Jkg 1 K K ρ =1.02kg/m 3 (9) Vi vet at den ideele gass loven også må gjelde senere på dagen. Siden lufta ikke slipper inn eller ut av boksen (og vi regner med at boksen ikke endrer volum), kan vi bruke den ideele gass loven til å finne temperaturen senere på dagen: p =ρrt T = p ρr T = 1.02kg/m 3 287Jkg 1 K 1 T =307.4K (10) Temperaturen har altså økt hele 34,25 K. 3. Den hydrostatiske likningen: p = ρg (11) z Vi regner med at vi har hydrostatisk balanse og finner den vertikale trykkgradienten for de to dagene: ρ = 1.34kg/m 3 : p z = ρg = 1.34kg/m3 9.81m/s 2 = 13.1Pa/m (12) ρ = 1.19kg/m 3 : p z = ρg = 1.19kg/m3 9.81m/s 2 = 11.67Pa/m (13) 4. Den hydrostatiske likningen forteller oss hvor mye trykket faller med høyden på en bestemt høyde. Vi kan bruke denne vertikale trykkgradienten til å tilnærme trykket 200m over. Vi regner da ut hvor mye trykket faller per høyde, multipliserer dette med antall meter (200 m) og legger dette til trykket vi hadde i utgangspunktet: p z = ρg p = ρg z (14) Vi regner nå ut p ved 1000hPa og ved 500hPa: 1000hPa: p = 1, 24kg/m m/s 2 200m = 2432, 8Pa = 24, 3hPa (15) 500hPa: p = 0, 7kg/m m/s 2 200m = 1373, 4Pa = 13, 7hPa (16) Vi kan nå legge p til trykket vi hadde i utgangspunktet: 1000hPa: p +200m = p 1000hP a + p = 1000hPa 24, 3hPa = 975.7hPa (17) 500hPa: p +200m = p 500hP a + p = 500hPa 13, 7hPa = 486.3hPa (18) 10

11 References [1] IPCC,2013: Climate Change 2013: The Physical Science Basis, Contribution of Working Group 1 to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, [Stoker et. al.], Cambridge University Press. Tilgjengelig på websiden 11

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

Kapittel 6 Trykk og vind

Kapittel 6 Trykk og vind Kapittel 6 Trykk og vind Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Newtons 2. lov For å forstå hvorfor vi har vinder starter vi med Newtons andre lov sier at akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017 GEF1100: kapittel 6 Ada Gjermundsen September 2017 Hvem er jeg? (forha pentligvis snart Dr.) Ada Gjermundsen ada.gjermundsen@geo.uio.no adagjermundsen@gmail.com Studerer varmetransport i atmosfære og hav

Detaljer

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Chapter 2. The global energy balance

Chapter 2. The global energy balance Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur

Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Kapittel 2 Energi, varme og temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Temperatur Temperatur er en indikator for varmeenergi og er direkte knyttet til tilfeldige bevegelser i atomer og molekyler

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Oppgave 1 a) Totalrefleksjon oppstår når lys går fra et medium med større brytningsindeks til et med mindre. Da vil brytningsvinkelen være større enn innfallsvinkelen,

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2

GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2 GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 1 Review questions 2 Prediksjoner i en vitenskapelig forstand kan være prediksjoner om framtiden, men mer presist så er

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Repetisjonsforelsening GEF2200

Repetisjonsforelsening GEF2200 Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske

Detaljer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016 Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 4. Juni 2015 Tid for eksamen: 14.30-17.30 Oppgavesettet er på X sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Kapittel 3 Temperatur

Kapittel 3 Temperatur Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 15/8 2014 Oppgave 1 a) Lengden til strengen er L = 1, 2 m og farten til bølger på strengen er v = 230 m/s. Bølgelengden til den egensvingningen med lavest frekvens

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Quiz fra kapittel 3. The vertical structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 3. The vertical structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The vertical structure of the atmosphere Høsten 2015 3.1 Vertical distribution of temperature and greenhouse gases 3.2 The relationship between pressure and density: Hydrostatic balance 3.3 Vertical structure

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012

GEF2200 Atmosfærefysikk 2012 GEF2200 Atmosfærefysikk 2012 Løsningsforslag til oppgavesett 09 A.42.R Exam 2005 4 The atmosphere has an absorbtivity a ir for infrared radiation, and a sol for shortwave radiation. The solar irradiance

Detaljer

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall (Vi går IKKE gjennom disse på gruppetimen) a) Hva er sammenhengen mellom bølgelengde og

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 18, 2017 Kapittel 5 Review questions 3 Forklar konseptene ekvilibrium og metning. Vi ser for oss en vannoverflate med helt tørr luft over.

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding Høyde (km) Eksamen GEF2200 6 5 4 θ(z) 2 1 0 285 290 295 00 05 10 Potentiell Temeratur (K) Figur 1. Skisse over initialrofilet av θ(z) før grenselagsblanding Ogave 1. a. Anta at otentiell temeratur (θ(z))

Detaljer

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall a) Jo større bølgelengde, jo lavere bølgetall. b) ν = 1 λ Tabell 1: Oversikt over hvor skillene går mellom ulike

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2

Obligatorisk oppgave 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Coriolisparameteren er definert ved 2Ωsin hvor Ω er jordas vinkelhastighet og er breddegradene. Med andre ord har vi at er lik to ganger Jordens vinkelhastighet multiplisert

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 6

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 6 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 6 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Hva er forskjellen mellom Lagrangesk og Eulersk representasjon av en væskebevegelse? Gi et eksempel på hver av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 Vi skiller mellom to ulike sirkulasjoner i havet. Hvilke? Hvordan drives disse? 1) Den vinddrevene sirkulasjonen.

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010. Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Det er en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren over (RO + O O 2 + O

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Repetisjonsoppgaver GEF1100

Repetisjonsoppgaver GEF1100 Repetisjonsoppgaver GEF1100 2014 g Tyngdeakselerasjonen 9.81 m/s 2 Ω Jordas vinkelfart 7.27 10 5 s 1 R Gasskonstanten for tørr luft 287.05 J/(K kg) c p Spesifikk varmekapasitet for luft ved konstant trykk

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 3. oktober 3. november 017 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9

Løsningsforslag til øving 9 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200

Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200 Oppgavesett kap. 4 (2 av 2) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Læreboken bruker to ulike uttrykk for å beskrive hvordan den monokromatiske intensiteten til en stråle svekkes over strekningen

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYPIADEN 0 0 Andre runde: / 0 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: 3 klokketimer Hjelpemidler:

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 03.05.2005 Kari Alterskjær Gruppe 1 Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110 våren 2005 Hensikten med prosjektoppgaven er å studere Jordas bevegelse rundt sola og beregne bevegelsen

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag Øving 3

Løsningsforslag Øving 3 Løsningsforslag Øving 3 TEP400 Fluidmekanikk, Vår 206 Oppgave 3-86 Løsning En sikkerhetsdemning for gjørmeskred skal konstrueres med rektangulære betongblokker. Gjørmehøyden som får blokkene til å begynne

Detaljer

Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk

Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk Dato 17. januar 2014 Oppgavegjennomgang, i hovedsak, fredager kl. 1015-1200 i Auditorium 105 helge.drange@gfi.uib.no 1. Polare koordinater

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer