Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet

Transkript

1 Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet m.v. Rudolph Brynn, Standard Norge, oktober 2009 prosjektrapport

2 2

3 Om standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet m.v. Rudolph Brynn, Standard Norge 3

4 Innhold Innhold Innledning Sammendrag Oppdrag og mandat Standard Norges fortolkning av oppdraget Begrepsdefinisjon selvbetjeningsautomater Anbefalinger Universell utforming og tilgjengelighet De syv prinsippene for universell utforming WCAG 2.0 vs. WCAG WCAG 2.0 for automater Funksjonelle kontra tekniske standarder og måling av konformitet Bruk av hjelpemidler andre grensesnitt Generisk inndeling av automater Kartlegging Relevante standarder og veiledere på IKT og selvbetjeningsautomatområdet Generelle relevante standarder Retningslinjer for standardisering, universell utforming og personer med nedsatt funksjonsevne Tastaturer og brukergrensesnitt Ergonomirelaterte standarder Typespesifikke standarder Biometriautomater Ulike typer automater og ulike biometrimodus Standardiseringsapparatet Hva standardiseres? Større systemer med bruk av biometri Tilgjengelighetskrav En referanse for alle Betalingsautomater Betalingsautomater på/ved parkeringsplasser Håndbok 278 Veileder i universell utforming Vaskeautomater Biblioteksautomater Vareautomater Automater i butikk Bankautomater Vurderinger, anbefalninger og konklusjoner samt beskrivelse av ytterligere behov for arbeid Hva viser kartleggingen? Funksjonalitet Brukermedvirkning Dekningsgrad og relevans for norske forhold Gjennomførbarhet og lovanvendelse Kostnader Eksisterende standarder som er relevante

5 3.8 Behov for ny standardisering Relevans i forhold til forskrift Anbefalinger Vedlegg 1 Leserutstyr til ID-dokumenter Identitet Tett-på kort: Nærhets -kort, med kort avstand Nærhetskort, med synbar avstand Serie for testing For kommunikasjon på lengre avstand finnes RFID Menneske-maskin grensesnitt CEN Workshop Agreeements ICAO International Civil Aviation Organisation Europeisk innbyggerkort Biometri Krav til leserutstyr Kravene Vedlegg 2 Relevante standarder på biometriområdet Liste over relevante standarder Vedlegg 3 Biometriske kjennetegn i EU-pass spesifikasjon for EU-pass Vedlegg 4 Om ulike brukerbehov knyttet til IKT Vedlegg 5 Om standarder og standardiseringsarbeid Noter

6 1. Innledning Selvbetjeningsteknologi er en form for teknologi som blir stadig mer dominerende i samfunnet. Selvbetjeningsteknologi eller automater omgir oss i form av køordningssystemer, billettautomater, minibanker og mange andre løsninger. Det stiller krav til å lære seg å mestre slik teknologi ikke minst på steder der det ikke finnes bemanning som kan bistå med assistanse eller for eksempel selge billetter manuelt. Det innebærer også at personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan benytte teknologien står i fare for å bli mer ekskludert, for eksempel fra å reise alene. Det er derfor viktig at automater blir utformet slik at de kan brukes av alle. Men dette er langt fra tilfelle ofte kreves det mer kunnskap og ferdigheter fra en kunde for å benytte en automat enn å forholde seg til personalet. Deltasenteret har i veilederen Selvbetjening for alle listet opp noen hovedtyper av automater: Kontantautomater Betalingsterminaler Billettautomater Vareautomater Tjenesteautomater Minibanker; innendørs og utendørs Innskuddsautomater i bank Vekslingsautomater; sedler og skillemynt Ved kasse i forbindelse med handel Mobil og trådløs Kollektivtransport; ulike billettyper Bensinpumper, aviser, mineralvann, kaffe, kondomer, sigaretter. Bibliotek, parkering, køsystemer, flaskeautomater, solstudio, innsjekking på fly. Disse løsningene stiller forskjellige krav til forskjellige brukergrupper. Dette er gjennomgått i avsnitt 1.2. Behovet for standardiserte løsninger er stort, for eksempel standarder for uttak til plugg for hodetelefon for automater der slike kan benyttes. I dag har et fåtall minibanker i Oslo slike uttak. Tiltak for tilrettelegging legges da inn i hovedløsningen i. For å sikre universell utforming innen selvbetjeningsteknologi er det nødvendig å kjenne til og referere til relevante standarder og bruke metoder for å sikre universell utforming i designfasen av automatene. Det er også viktig med brukermedvirkning og brukertesting i form av fokusgrupper, jfr. avsnitt 1.6. Det er særlig viktig at bruken av automaten er selvforklarende, slik at hver enkelt handling er forståelig (jfr. prinsippene om universell utforming). Enklere selvbetjeningsautomater må kunne brukes uten behov for spesiell trening og språkkunnskaper. Mer komplekse automater må kunne gi instruksjon om bruk, både skriftlig og helst også via tale. Rapporten er utarbeidet av prosjektleder Rudolph Brynn (Standard Norge), med en prosjektgruppe bestående av Knut Lindelien (Standard Norge), Haakon Aspelund, Magne Lunde og Morten Tollefsen (MediaLT). I tillegg har det vært dialog med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund i forbindelse med kartlegging og utarbeidelse av rapporten. 6

7 1.1 Sammendrag I denne rapporten har Standard Norge kartlagt standarder som er knyttet til selvbetjeningsteknologi med henblikk på å ha referanser for krav om universell utforming på dette området med henblikk på en forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Utgangspunktet vi har tatt er selvbetjeningsautomatenes funksjon og brukernes ulike forutsetninger. Med dette som utgangspunkt vil standardenes relevans og behovet for utarbeidelse av ny standard være bestemt av at man skal ha som målsetting å ha et universelt utformet brukergrensesnitt. Etter en beskrivelse og analyse av de mest relevante standardene, veilederne og CWA (CEN Workshop Agreement) konklusjonene konkluderer Standard Norge med at: Det bør utvikles en funksjonell overordnet standard i tillegg til spesielle standarder for ulike teknologier og selvbetjeningsautomater. En slik standard bør inneholde elementer som valgfrihet for brukere av teknologien, modularitet, og generelle krav om evne til å utføre oppgave samt plassering i fysisk miljø. Mange av de sistnevnte eksisterer og kan tilføyes nye punkter om universell utforming. Til utarbeidelse av forskrift på IKT området til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven anbefaler vi at funksjonalitet på tvers av de teknologiske områdene blir hovedkravet til tekniske løsninger, ved siden av valgfrihet, modularitet og brukermedvirkning i utarbeidelse av standarder. En forskrift til loven bør referere til overordnet funksjonell standard (se modell for dette i kapittel 3) og ikke til spesifikke standarder knyttet til de ulike typene av automater. Når det gjelder relevans for forskriften anbefaler vi at det må forutsettes at: Forskriften må være teknologiuavhengig. Dette innebærer at ny utvikling innen selvbetjeningsautomater og tilhørende teknologi ikke medfører at loven må endres. Man må være oppmerksom på problemer knyttet til personvern. Dersom en maskin lærer den enkeltes brukerpreferanser eller andre opplysninger om brukeren må det trekkes grenser. Forskriften må være klar på at bruk av automater skal gjøres tilgjengelig for alle brukergrupper, ikke minst personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne, ved siden av andre grupper av personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten omfatter også vedlegg med mer informasjon om enkelte standardgrupper, ulike kategorier av personer med nedsatt funksjonsevnes utfordringer når brukergrensesnittet i forhold til IKT produkter ikke er universelt utformet samt en generell beskrivelse av 7

8 standardiseringsarbeid med henblikk på å gi rammene for fremtidig utvikling av funksjonelle standarder på området. 1.2 Oppdrag og mandat Standard Norge har fått i oppdrag å kartlegge relevante standarder som er relevante for selvbetjeningsteknologi med henblikk på prinsippet om universell utforming. Prosjektet har hatt tre hoveddeler: Kartlegging Vurdering Anbefaling Følgende mandat har inngått i de tre elementene: Kartlegging Denne underdelen av FASE 2 (denne utredningen) skal spesifisere i detalj hvilke standarder for selvbetjente, IKT-baserte automater tilgjengeliggjort for allmennheten ( automater ) som kan konkretisere kravene i 11 i lov om diskriminering og tilgjengelighet. Prosjektet skal levere en så vidt mulig uttømmende liste av relevante standarder. Standardene skal omfatte både funksjonelle standarder, prosess-standarder og fysiske standarder. Standarder som omfatter permanente fysiske tilgangskriterier knyttet til sanseapparatet og fysisk tilgang skal gis spesiell oppmerksomhet. Vurdering Prosjektet skal videre evaluere brukbarheten av standarder som underlag for forskrift etter følgende kriterier: - Dekkingsgrad av krav om universell utforming, i forståelsen som rettslig norm gitt i Ot.prp.44/ Relevans for norske brukerforhold og i forhold til utbredelsen av automater dekket - Gjennomførbarhet i praktisk implementering, med henblikk både på lovanvendelse, etterprøvbarhet, leveranseevne fra tilbydere, kostnadsnivå for gjennomføring og andre forhold. - Hvor internasjonal tilgjengelig standarden er, med henblikk på internasjonale likebehandlingsprinsipper, krav i forhold til EØS-avtale med mer. Med internasjonal ønskes primært fokus på EØS-området, sekundært viktige handelspartnere ellers 8

9 på IT-området. Heri ligger også kravenes forhold til internasjonale standardiseringsorganer og andre EØS-lands bruk av krav. - Mengden lokal tilpasning av standard som er nødvendig. Tilpasning kan være oversettelser, utvalg av deler av standarder eller tilføyelser av tillegg. Prosjektet skal spesielt vurdere forholdet til standarder for webløsninger fra W3C, spesielt WCAG, og si i hvilken grad og under hvilke forutsetninger standarder fra WCAG kan trekkes direkte inn også for automater, for å sikre mest mulig samvirke og forenkling mellom krav til webløsninger og krav til automater. Anbefaling Ut fra evalueringen skal prosjektet anbefale et sett standarder som skal ligge til grunn for videre forskriftsarbeid. Det skal settes opp hvilke lokale tilpasninger som må gjøres for de anbefalte standardene skal legges til grunn. Et sett standarder knyttet til sanseapparat og fysiske tilgangskrav må anbefales standarder for andre områder, som prosess og andre funksjonelle standarder, skal anbefales under forutsetning av at de totalvurderes som understøttende for lovens intensjon og virkeområde og praktisk gjennomførbare. Det skal også gis en begrunnelse for valget av anbefalte standarder, inklusive begrunnelse for bortvelgelsen av standarder som ligger innenfor det definerte virkeområdet. Det skal oppgis en beregnet tidsplan for forventet oppdatering av antatt livsløp for de anbefalte standardene. Det skal vurderes og anbefales i hvilken form standarden bør passes inn eller refereres til i en forskrift om universell utforming for IKT. Det skal også i den sammenheng vurderes og anbefales hvilke veiledninger, referanser og testmetodikker som finnes, hvilke tilpasninger som eventuelt bør gjøres, samt hva som bør utvikles videre av slike veiledninger og etterprøvningsmetodikker. 1.3 Standard Norges fortolkning av oppdraget I arbeidet med rapporten har Standard Norge gjort bruk av sitt nasjonale og internasjonale nettverk for å skaffe oversikt over eksisterende standarder og hente inn erfaringer fra internasjonale kontakter når det gjelder bruk av de standarder som er vedtatt. Videre er vårt 9

10 nettverk av brukerorganisasjoner og eksperter nasjonalt benyttet i evalueringen av standardene og i vurdering av behov for nye Begrepsdefinisjon selvbetjeningsautomater Selvbetjente, IKT-baserte automater tilgjengeliggjort for allmennheten (se over) er i denne rapporten forstått som automater som brukeren/kunden betjener alene, enten det er for å anskaffe en vare eller få utført en tjeneste. Dette omfatter ikke automater som kan opereres hjemmefra eller internettbaserte tjenester ii Anbefalinger Standard Norges anbefalinger i rapportens kapittel 3 tar utgangspunkt i krav om funksjonalitet og er delt inn i: Anbefalte standarder o Lokale tilpasninger o Standarder for prosess etc. Anslag for tid for forventet utarbeidelse av ny standard/oppdatering av eksisterende Anbefalinger for standarder og forskrift 1.4 Universell utforming og tilgjengelighet Innledningsvis er det viktig å klargjøre forskjellen på begrepene universell utforming og tilgjengelighet, ikke minst for å evaluere standardenes relevans i forbindelse med kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og tilhørende forskrift. Med universell utforming forstår vi utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Det viktigste ved tiltak for universell utforming er altså at det er hovedløsningen dvs. den som benyttes av de fleste som skal kunne benyttes, og at den skal kunne benyttes så langt mulig uten at det er behov for spesialløsninger. Tiltak for tilgjengelighet skaper i kontrast til dette løsninger som bedrer tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne men ofte være spesialløsninger rettet inn mot spesifikke brukergrupper (selv om løsningene ofte kommer andre til gode også). Eksempler på dette er ramper for rullestolbrukere og egne nettsider for synshemmede De syv prinsippene for universell utforming 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 10

11 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skade som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. 1.5 WCAG 2.0 vs. WCAG 1.0 WCAG 1.0 retningslinjene ble publisert i mai 1999 og var knyttet tett opp mot HTML koding, som den gang var mest benyttet for å vise websider. HTML (Hypertext Markup Language) består i all enkelthet av tags, dvs. markeringer i tekst, som forteller nettleseren hvordan innholdet skal presenteres. Etter hvert er det kommet andre verktøy for innholdsproduksjon på nett, der koden ikke er synlig eller forståelig for nettleseren. Slike applikasjoner kan øke funksjonaliteten for mange det kan være visning av video, spill, ulike interaktive løsninger etc. Nettleseren overlater dialogen til applikasjonen og tilgjengeligheten må derfor ivaretas av denne. Utviklingen mot nye teknologier gjorde WCAG 1.0 mindre brukbar for utviklere og automatisk testing er blitt vanskeligere, fordi koden i denne type applikasjoner verken er lesbar eller standardisert på samme måte som HTML. WCAG 2.0 er derfor laget med et fokus på funksjon, framfor underliggende teknologi. Fordeler med dette er: WCAG 2.0 kan benyttes til alle eksisterende teknologier (teknologiuavhengig) WCAG 2.0 vil ikke bremse bruk av nye teknologier og løsninger WCAG 2.0 vil ha lengre holdbarhet enn WCAG 1.0 Ulemper med dette er: Funksjonelle krav fordrer mer kunnskap på utviklernes side Testing av funksjonalitet er mer krevende enn testing av HTML-kode Automatisk testing kan bli vanskeligere / mer ressurskrevende 11

12 WCAG 2.0 har 4 fokusområder: 1. Perceivable oppfattbar innebærer at brukeren må kunne oppfatte, eller sanse det som foregår 2. Operable benyttbar innebærer at brukeren skal kunne benytte løsningen med sin funksjonsevne 3. Understandable forståelig innebærer at brukeren må kunne forstå både informasjonen og bruken av løsningen 4. Robust innebærer at løsningen skal kunne benyttes både av brukere med ulike funksjonsnedsettelser, eventuelt også ved at brukeren benytter tekniske hjelpemidler til å betjene løsningen. WCAG 2.0 er i likhet med WCAG 1.0 inndelt i 3 nivåer: A krav som må være oppfylt for å sikre et minimum av tilgjengelighet. AA krav som bør være oppfylt for å sikre en god tilgjengelighet AAA krav som kan benyttes for å sikre ytterligere tilgjengelighet WCAG 2.0 for automater WCAG 2.0 er utviklet med fokus på funksjon. Det sentrale er dialogen mellom bruker og løsning og inkluderer bruk av skjerm, tastatur, høyttalere og grensesnitt mot eventuelle hjelpemidler som brukeren skal kunne benytte i dialogen. Grensen mellom nettlesere og andre applikasjoner blir stadig mer utvisket. Mange applikasjoner er i dag nettbaserte. Fokuset i WCAG 2.0 er på brukerdialogen. I automater hvor skjerm, tastatur og lyd inngår, bør Skjermdialogen derfor i stor grad kunne ivaretas av WCAG 2.0. Øvrige fysiske egenskaper ved automaten må ivaretas av andre standarder og retningslinjer. Det ser ut til at de fleste land som vurderer WCAG i forhold til web-løsninger, sikter mot å legge kravene på AA-nivå. Det samme bør kunne gjelde ved bruk av WCAG 2.0 for automaters brukerdialog. Standard eller retningslinjer? En bør kunne sette som krav at automaters brukerdialog skal overensstemme med anbefalingene i WCAG 2.0 på AA nivå. Standarder er mest effektive når de inneholder målbare krav, som må eller skal overholdes for å oppnå overensstemmelse. Bør eller kan vil i stor grad pulverisere krav i en standard. WCAG 2.0 er tenkt og utformet som retningslinjer og ikke som standard. Det vil si at WCAG 2.0 er spesifikk på funksjonalitet, men tillater at oppgaven løses med ulike teknologier. Noen punkter er konkrete og enkle å etterprøve, som at blinking med mer enn 3 blink pr. sekund ikke skal 12

13 tillates. Andre punkter, som at innhold skal være forståelig, er ikke like enkle å etterprøve. På den annen side angir WCAG 2.0 såkalte suksesskriterier til alle sine krav, som hjelp til evaluering av løsningene. Det bør være mulig å referere til WCAG 2.0 fra en forskrift for automater på for eksempel følgende måte: Brukerdialogen til automater som benytter skjerm, tastatur/mus og / eller lyd skal som et minimum utformes i samsvar med WCAG 2.0 retningslinene på AA nivå. Dette gjelder skjermdialogen med automaten Funksjonelle kontra tekniske standarder og måling av konformitet. Teknologien er i rivende utvikling og interaksjon mellom maskiner krever spesifiserte standarder på mekanisk, elektrisk og protokollnivå. Slike standarder vil med stor sannsynlighet bli endret over tid. Tekniske standarder er enkle å forholde seg til når det gjelder å måle samsvar. Her er det snakk om lengde/bredde, elektriske nivåer osv. Problemet er at slike standarder ofte kan imøtekommes uten at det sikrer tilgjengelighet. Mennesket har ikke endret seg nevneverdig fysiologisk på noen tusen år. Det betyr at funksjonelle standarder, som tar utgangspunkt i målet med interaksjonen mellom menneske og automat i kombinasjon med menneskets funksjon, er uavhengige av teknologi og derved kan ha lang levetid. Det er denne erfaringen som er bygget inn i WCAG 2.0 kontra WCAG 1.0 Funksjonelle standarder er hensiktsmessige på den måten at de er rettet mot målet: at løsningen skal fungere. Problemet er måling, som ofte blir mer ressurskrevende og for eksempel kan involvere praktiske tester med virkelige brukere. Samtidig vil løsninger som imøtekommer funksjonelle standarder gi større trygghet for at de faktisk fungerer for brukere. Å overholde de tekniske standardene er en forutsetning for å møte de funksjonelle standardene. Et system der lov/forskrift henviser til funksjonelle standarder og retningslinjer og som i sin tur forutsetter og viser til tekniske standarder, er å foretrekke framfor å henvise til tekniske standarder i lov/forskrift. 13

14 Lov Forskrift Funksjonelle standarder og retningslinjer Tekniske standarder Bruk av hjelpemidler andre grensesnitt. Det vil finnes brukere, som generelle løsninger ikke vil fungere for. Det kan være personer som kommuniserer ved hjelp av tekniske hjelpemidler, som ikke har kraft nok til å benytte automatens tastatur, eller som ikke kan forventes å forstå en normal brukerdialog. Noen av disse brukerne bør kunne tilgodeses ved hjelp av grensesnitt som gjør det mulig å kommunisere med automater gjennom tekniske hjelpemidler. Det fordrer at automatene utstyres med et standardisert kommunikasjonsgrensesnitt mot annet utstyr som kan benyttes mellom brukeren og automaten. Et slikt grensesnitt kan i sin enkleste form være en kontakt der brukere kan kople til sine egne hodetelefoner for å høre brukerdialogen, til en trådløs forbindelse, som tillater brukeren å benytte sitt eget tastatur, framfor automatens i dialogen. iii For å få til dette, kreves standarder for kommunikasjon mellom automater og tekniske hjelpemidler. Det må også velges standard(er) for kryptering av sambandet mellom enhetene. Slike standarder finnes i dag, men vi velger ikke å gå nærmere inn på dette i denne rapporten. Det må også velges og eventuelt utvikles protokoller for dialogen mellom enhetene. 14

15 1.6 Generisk inndeling av automater. I det daglige betraktes ofte automater i forhold til den tjenesten de yter, for eksempel; parkeringsautomat, billettautomat, minibank, sjokoladeautomat og så videre. En slik inndeling kan være lite egnet i forhold til å utvikle standarder for universell utforming av automater, fordi den fordrer et sett med standarder for hver automattype og er lite fleksibel i forhold til ulike tekniske og funksjonelle designløsninger. Et mer hensiktsmessig perspektiv kan være å beskrive automater mer generisk, ut i fra interaksjonen med brukeren: Automat som benytter: Skjerm Numerisk tastatur Lyd Kortinnstikk Kvittering Om automaten beskrevet over yter en banktjeneste, en parkeringstjeneste, eller en annen tjeneste er i denne sammenhengen ikke viktig. Det viktige er at funksjonene som inngår i brukerdialogen hver for seg og samlet er utformet på en slik måte at automaten kan betraktes som universelt utformet. Et slikt perspektiv fjerner behovet for ett eget sett med standarder for bankautomater og et annet for billettautomater. Det som kreves er ett sett standarder for skjermdialog, ett for myntinnkast, ett for kortinnstikk, og så videre. En slik organisering åpner også for en større valgfrihet med tanke på utforming av automater. Det kan lages en tabell, eller sjekkliste med relevante interaksjonsmetoder / teknologier. Til hver av disse kan det knyttes relevante tekniske og funksjonelle standarder. 15

16 Automat Interaksjon Relevante standarder med: Numerisk tastatur Aa, bb Skjerm Dd, ee, ff, gg Pekeskjerm Dd, ee, ff, kk, mm Myntinnkast Nn, oo, pp Kortinnstikk Ss, tt uu Lyd -- Vareutlevering Uu, vv, ww, xx Kvittering / billett Rr, -- Ved utvikling av en ny automat, kan en slik oversikt være et praktisk verktøy. Vedlikeholdet i forhold til nye teknologier og / eller standarder vil bli enklere, ved at tillegg og oppdatering bare skjer ett sted og ikke i komplette standardsett for spesifikke automattyper. Ut over slike spesifikke interaksjonsstandarder vil det være behov for funksjonelle standarder og retningslinjer som ivaretar automaten som helhet, slik at totalløsningen kan bli betraktet som universell. 16

17 2. Kartlegging I dette kapitlet vil de enkelte områder av selvbetjeningsteknologi bli beskrevet, og de identifiserte standardene under hvert temaområde listet opp og gitt en kort beskrivelse. 2.1 Relevante standarder og veiledere på IKT og selvbetjeningsautomatområdet I det følgende deler vi mellom generelle standarder som ikke er spesifikt rettet mot bestemte produkter men internasjonale standarder som er relevante for området selvbetjeningsautomater, samt infrastrukturen rundt dem. Felles for denne gruppen er at de er relevante for flere typer av bruksområder, for eksempel ved måten de formidler informasjon på. Ikke alle standarder tar opp prinsippet om universell utforming men dette vil ved revisjon av angjeldende standard kunne tas inn Generelle relevante standarder Innledningsvis vil vi presentere generelle standarder og veiledere som er relevante for temaet, og deretter gå inn på standarder på bestemte områder Retningslinjer for standardisering, universell utforming og personer med nedsatt funksjonsevne ISO/IEC Guide 71 (CEN/CENELEC Guide 6) iv. På internasjonalt nivå er det særlig ISO og CEN som arbeider med universell utforming gjennom generelle veiledninger (Guide 71/Guide 6) til standardiseringskomiteene, og spesielt på områdene IKT, transport og bygg. Guide 71 i Europa kalt CEN/CENELEC Guide 6 - var ment å være en del av det overordnete rammeverket som standardiseringsorganisasjonene kan bruke i sitt arbeid for å støtte behovet for mer tilgjengelige varer og tjenester. Det identifiserer problemområder som det skal tas hensyn til ved utarbeidelsen av standarder slik at standarder normalt ikke bør begrense utformingen. Den er beregnet på de som er involvert i utarbeidelse og revisjon av internasjonale standarder, men inneholder også informasjon som kan benyttes av for eksempel produsenter, designere, tjenesteytere og utdanningspersonell. Guide 71 er oversatt til norsk og inneholder: o Beskrivelse av en prosess der behovene til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan tas hensyn til ved utarbeidelse av standarder o Tabeller som sammenholder standardenes avsnitt med de faktorer som skal være vurdert av de som skriver standardene, for å sikre at alle evner blir tatt hensyn til o Gir beskrivelser av kroppsfunksjoner eller menneskelige evner og de praktiske konsekvensene av funksjonsnedsettelser o En liste med kilder som forfattere av standarder kan bruke til å finne frem til mer detaljert og spesifikt veiledningsmateriale 17

18 CWA (CEN Workshop Agreement) Guidelines to standardisers of ICT products and services in the CEN ICT domain. (CEN 2003). Dette dokumentet bygger på EUs Mandat M273 som fokuserer på IKT standardisering i forhold til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten tar opp definisjon av funksjonsnedsettelser bygget på WHOs definisjoner og hvordan det digitale gapet påvirker bruk av IKT. Rapporten dekker også universell utforming og forpliktelser i forbindelse med relaterte tjenester og beskriver situasjonen i Europa, Canada, USA og Japan i denne sammenheng. Områder som dekkes i forbindelse med europeisk politikk omfatter elæring, ehelse, etransport og indikatorspørsmål. Standardisering fremheves som et viktig verktøy for å sikre at teknologisk utvikling er til gode for alle, inklusive personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten avsluttes med anbefalinger for utforming av fremtidig politikk, standardiseringsaktiviteter og tiltak v. JIS X Guidelines for older persons and persons with disabilities Information and communications equipment, software and services Part 1: Common Guidelines (Japan 2004). Dette er en retningslinje for tilgjengeliggjøring av informasjons- og kommunikasjonsutstyr og tjenester for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Den er utviklet innen rammen av ISO/IEC Guide 71 og følger WCAG 1.0 og andre retningslinjer, samtidig som standarden er teknologiuavhengig. (som WCAG 2.0). Standarden retter seg primært mot offentlige hjemmesider og tar samtidig opp forhold som er spesifikke for Japan. Det er lagt vekt på at målgruppen skal kunne oppfatte, forstå og benytte seg av for eksempel IKT tjenesten gjennom brukerrettet utforming. Korea Guidelines Recommendation Guidelines to Improve Accessibility for the Disabled and the Elderly to the IT services/it products (2002) Denne bygger på koreansk lovgivning for å overbygge det digitale gapet mellom de som benytter og de som møter barrierer I forhold til IKT, av 200/2006. En handlingsplan for perioden er utviklet og standardisering er en del av tiltakene. Dette omfatter tilgjengelighetsstandarder for IKT produkter og tjenester. Anbefalingene fra 2002 skal sikre bedre tilgjengelighet til IT tjenester for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, herunder retningslinjer for utforming av tjenester og produkter, for nettbaserte dokumenter (10 sjekklister), og annet. Det finnes bl.a. en nasjonal standard fra 2005 for tilgjengelig innhold til nettsider og for tilgjengelighet til automatiske tellemaskiner, ATMer eller bankautomater fra CSA B651.2 Accessible design for self-service interactive devices (Canada 2007). Denne standarden spesifiserer krav til å lage elektronisk og mekanisk interaktivt selvbetjeningsutstyr slik at det kan benyttes av personer med en rekke former for funksjonsnedsettelser. Den ble utviklet på bakgrunn av et uttalt behov for en nasjonal standard som kunne dekke en lang rekke av interaktivt utstyr. Formålet med standarden er å spesifisere minimumskrav til tilgjengelighet og brukbarhet for selvbetjeningsutstyr som er til alminnelig bruk. Den dekker ikke bankautomater (dekket av CAN/CSA-B651.1) 18

19 og hjemmesider/nettapplikasjoner som ikke er kontrollert av tjenesteyter og som kan benyttes fra offentlig tilgjengelig maskinvare. CSA Standard B Customer Service for People with Disabilities. Denne standarden er nært tilknyttet politikk for offentlige anskaffelser og fokuseringen på tjenester er ment å gi en bredere plattform for fremtidig utvikling. Dette gjør at styring og planlegging blir spesielt viktig og standarden er et verktøy for at organisasjoner skal kunne overvåke og forbedre sine tjenester overfor brukere med nedsatt funksjonsevne som en naturlig del av deres styringspolitikk vi. ETSI SR Human Factors; An annotated bibliography of documents dealing with Human Factors and disability. Dette dokumentet presenterer en liste over dokumenter som er relevant for telekommunikasjonsområdet mht. personer med nedsatt funksjonsevne og gir en kort beskrivelse av standardene som er offentliggjort og deres anvendbarhet. NS-EN ISO Menneskeorienterte konstruksjonsmetoder for interaktive systemer (ISO 13407:1999). Denne standarden gir veiledning til menneskefokusert utforming for hele livssyklusen til computerbaserte systemer. Den er rettet særlig mot dem som styrer utformingsprosesser og gir veiledning på kilder for informasjon og standarder som er relevante for denne tilnærmingen. Den tar også opp maskinvare og programvarekomponenter for interaktive systemer. Et interaktivt system er her forstått som en kombinasjon av maskin- og programvare komponenter som mottar inputs fra, og formidler outputs til en menneskelig bruker for å støtte vedkommendes utførelse av en oppgave. Standarden er derfor relevant for interaktive selvbetjeningsautomater som oppfyller disse kriteriene, selv om standarden ikke spesifikt tar opp universell utforming Kommunikasjon for synshemmede ISO/TR Communication aids for blind persons Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters Part 1: General guidelines for Braille identifiers and shift marks. Denne tekniske rapporten er ment å skulle benyttes sammen med ISO/IEC :2000 som koder 8-punkts punktskrift mønstre for å tilføre semantikk til 8-punkts punktskrift mønstre via kartlegging til andre kodete tegnsett. Denne kodingen med 8-punkts kode bestemmes for å fastsette veiledere for produksjon av sammenlignbar input og output utstyr som benytter punktskrift/braille systemet. Dette gjør synshemmede i stand til å tolke output av databehandlingsutstyr og forenkler kommunikasjonen med seende. Siden det er mange forskjellige tegnsett som brukes globalt (som arabisk, kinesisk, japansk og latin) er det nødvendig med et tilsvarende antall referansetabeller. Standardiseringsarbeidet startet med å definere 19

20 generelle retningslinjer for punktskrift gjenkjennere og linjeskift markeringer ved siden av å skape referanse for latinsk tegnsett. Videre utvidelse til andre tegnsett er ønskelig. ISO/TR Communication aids for blind persons Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters Part 2: Latin alphabet based character sets. Denne delen av ISO/TR spesifiserer tilpassing av 8-punkts punktskrift til 8-bit kodetabeller basert på det latinske alfabetet. Den er beregnet på eksperter og produsenter av 8-punkts punktskriftverktøy, brukergrensesnitt og programvare for utveksling av data Grafiske og andre symboler relevant for selvbetjeningsautomater ISO Graphical symbols for public information Test methods - Part 1: methods for testing comprehensibility. Denne standarden reflekterer økt bruk av ikke-verbal informasjon i bygninger og andre steder, og for tjenester overfor publikum. Det er en økt vekst i internasjonal reisevirksomhet, turisme og samhandel som krever at grafiske symboler kan forstås. Standarden spesifiserer metoder for å vurdere i hvilken grad symbolene er internasjonalt forståelige. Alle tekniske komiteer innen ISO systemet skal kunne benytte ISO 9186 i arbeid med spesielle grafiske symboler på sitt virkeområde og slik sikre at det bare er ett symbol for hvert meningsinnhold. Standarden omfatter metoden som skal benyttes i å teste omfanget som en variant av et grafisk symbol formidler et tilsiktet budskap, og metoden som skal benyttes for å teste hvilken variant av et grafisk symbol som er mest forståelig. Hensikten er å sikre at grafiske symboler og tegn som bruker grafiske symboler er lett forståelige. Hensikten er å utvikle grafiske symboler som er korrekt forstått av brukere uten forklarende tilleggstekst. Når et slikt grafisk symbol ikke kan oppnås, kan det være nødvendig å presentere et grafisk symbol sammen med tilleggstekst som forklarer betydningen av symbolet på et språk forstått av målgruppen/brukerne. ISO 7001 Graphical symbols Public information symbols. Denne standarden har også bakgrunn i økt omfang av ikke-verbal formidling av informasjon I bygninger og andre steder, og innen publikumsrettede tjenester. ISO 7001 skal brukes av alle tekniske komiteer innen ISO som utvikler spesielle symboler som skal brukes i informasjon overfor publikum på sitt område. Denne standarden skal revideres regelmessig for å inkludere offentlige informasjonssymboler som blir standardisert av ISO og som er i overensstemmelse med prinsippene for utvikling som fastsatt av ISO/TC 145/SC 1. Fremtidig standardisering mht. offentlige informasjonssymboler kan forenkles med testmetoder som er presentert i ISO 9186 (se over). Kriterier for godkjenning av offentlige informasjonssymboler bør være slik at man er sikker på at en passende andel av målgruppen vil forstå meningen med symbolene. Standarden viser de symbolene som man anser at har et tilfredsstillende nivå av meningsbærende innhold. 20