Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet"

Transkript

1 Standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet m.v. Rudolph Brynn, Standard Norge, oktober 2009 prosjektrapport

2 2

3 Om standarder for selvbetjente IKT-løsninger (automater) som skal omfattes av ny lov om diskriminering og tilgjengelighet m.v. Rudolph Brynn, Standard Norge 3

4 Innhold Innhold Innledning Sammendrag Oppdrag og mandat Standard Norges fortolkning av oppdraget Begrepsdefinisjon selvbetjeningsautomater Anbefalinger Universell utforming og tilgjengelighet De syv prinsippene for universell utforming WCAG 2.0 vs. WCAG WCAG 2.0 for automater Funksjonelle kontra tekniske standarder og måling av konformitet Bruk av hjelpemidler andre grensesnitt Generisk inndeling av automater Kartlegging Relevante standarder og veiledere på IKT og selvbetjeningsautomatområdet Generelle relevante standarder Retningslinjer for standardisering, universell utforming og personer med nedsatt funksjonsevne Tastaturer og brukergrensesnitt Ergonomirelaterte standarder Typespesifikke standarder Biometriautomater Ulike typer automater og ulike biometrimodus Standardiseringsapparatet Hva standardiseres? Større systemer med bruk av biometri Tilgjengelighetskrav En referanse for alle Betalingsautomater Betalingsautomater på/ved parkeringsplasser Håndbok 278 Veileder i universell utforming Vaskeautomater Biblioteksautomater Vareautomater Automater i butikk Bankautomater Vurderinger, anbefalninger og konklusjoner samt beskrivelse av ytterligere behov for arbeid Hva viser kartleggingen? Funksjonalitet Brukermedvirkning Dekningsgrad og relevans for norske forhold Gjennomførbarhet og lovanvendelse Kostnader Eksisterende standarder som er relevante

5 3.8 Behov for ny standardisering Relevans i forhold til forskrift Anbefalinger Vedlegg 1 Leserutstyr til ID-dokumenter Identitet Tett-på kort: Nærhets -kort, med kort avstand Nærhetskort, med synbar avstand Serie for testing For kommunikasjon på lengre avstand finnes RFID Menneske-maskin grensesnitt CEN Workshop Agreeements ICAO International Civil Aviation Organisation Europeisk innbyggerkort Biometri Krav til leserutstyr Kravene Vedlegg 2 Relevante standarder på biometriområdet Liste over relevante standarder Vedlegg 3 Biometriske kjennetegn i EU-pass spesifikasjon for EU-pass Vedlegg 4 Om ulike brukerbehov knyttet til IKT Vedlegg 5 Om standarder og standardiseringsarbeid Noter

6 1. Innledning Selvbetjeningsteknologi er en form for teknologi som blir stadig mer dominerende i samfunnet. Selvbetjeningsteknologi eller automater omgir oss i form av køordningssystemer, billettautomater, minibanker og mange andre løsninger. Det stiller krav til å lære seg å mestre slik teknologi ikke minst på steder der det ikke finnes bemanning som kan bistå med assistanse eller for eksempel selge billetter manuelt. Det innebærer også at personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan benytte teknologien står i fare for å bli mer ekskludert, for eksempel fra å reise alene. Det er derfor viktig at automater blir utformet slik at de kan brukes av alle. Men dette er langt fra tilfelle ofte kreves det mer kunnskap og ferdigheter fra en kunde for å benytte en automat enn å forholde seg til personalet. Deltasenteret har i veilederen Selvbetjening for alle listet opp noen hovedtyper av automater: Kontantautomater Betalingsterminaler Billettautomater Vareautomater Tjenesteautomater Minibanker; innendørs og utendørs Innskuddsautomater i bank Vekslingsautomater; sedler og skillemynt Ved kasse i forbindelse med handel Mobil og trådløs Kollektivtransport; ulike billettyper Bensinpumper, aviser, mineralvann, kaffe, kondomer, sigaretter. Bibliotek, parkering, køsystemer, flaskeautomater, solstudio, innsjekking på fly. Disse løsningene stiller forskjellige krav til forskjellige brukergrupper. Dette er gjennomgått i avsnitt 1.2. Behovet for standardiserte løsninger er stort, for eksempel standarder for uttak til plugg for hodetelefon for automater der slike kan benyttes. I dag har et fåtall minibanker i Oslo slike uttak. Tiltak for tilrettelegging legges da inn i hovedløsningen i. For å sikre universell utforming innen selvbetjeningsteknologi er det nødvendig å kjenne til og referere til relevante standarder og bruke metoder for å sikre universell utforming i designfasen av automatene. Det er også viktig med brukermedvirkning og brukertesting i form av fokusgrupper, jfr. avsnitt 1.6. Det er særlig viktig at bruken av automaten er selvforklarende, slik at hver enkelt handling er forståelig (jfr. prinsippene om universell utforming). Enklere selvbetjeningsautomater må kunne brukes uten behov for spesiell trening og språkkunnskaper. Mer komplekse automater må kunne gi instruksjon om bruk, både skriftlig og helst også via tale. Rapporten er utarbeidet av prosjektleder Rudolph Brynn (Standard Norge), med en prosjektgruppe bestående av Knut Lindelien (Standard Norge), Haakon Aspelund, Magne Lunde og Morten Tollefsen (MediaLT). I tillegg har det vært dialog med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund i forbindelse med kartlegging og utarbeidelse av rapporten. 6

7 1.1 Sammendrag I denne rapporten har Standard Norge kartlagt standarder som er knyttet til selvbetjeningsteknologi med henblikk på å ha referanser for krav om universell utforming på dette området med henblikk på en forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Utgangspunktet vi har tatt er selvbetjeningsautomatenes funksjon og brukernes ulike forutsetninger. Med dette som utgangspunkt vil standardenes relevans og behovet for utarbeidelse av ny standard være bestemt av at man skal ha som målsetting å ha et universelt utformet brukergrensesnitt. Etter en beskrivelse og analyse av de mest relevante standardene, veilederne og CWA (CEN Workshop Agreement) konklusjonene konkluderer Standard Norge med at: Det bør utvikles en funksjonell overordnet standard i tillegg til spesielle standarder for ulike teknologier og selvbetjeningsautomater. En slik standard bør inneholde elementer som valgfrihet for brukere av teknologien, modularitet, og generelle krav om evne til å utføre oppgave samt plassering i fysisk miljø. Mange av de sistnevnte eksisterer og kan tilføyes nye punkter om universell utforming. Til utarbeidelse av forskrift på IKT området til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven anbefaler vi at funksjonalitet på tvers av de teknologiske områdene blir hovedkravet til tekniske løsninger, ved siden av valgfrihet, modularitet og brukermedvirkning i utarbeidelse av standarder. En forskrift til loven bør referere til overordnet funksjonell standard (se modell for dette i kapittel 3) og ikke til spesifikke standarder knyttet til de ulike typene av automater. Når det gjelder relevans for forskriften anbefaler vi at det må forutsettes at: Forskriften må være teknologiuavhengig. Dette innebærer at ny utvikling innen selvbetjeningsautomater og tilhørende teknologi ikke medfører at loven må endres. Man må være oppmerksom på problemer knyttet til personvern. Dersom en maskin lærer den enkeltes brukerpreferanser eller andre opplysninger om brukeren må det trekkes grenser. Forskriften må være klar på at bruk av automater skal gjøres tilgjengelig for alle brukergrupper, ikke minst personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne, ved siden av andre grupper av personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten omfatter også vedlegg med mer informasjon om enkelte standardgrupper, ulike kategorier av personer med nedsatt funksjonsevnes utfordringer når brukergrensesnittet i forhold til IKT produkter ikke er universelt utformet samt en generell beskrivelse av 7

8 standardiseringsarbeid med henblikk på å gi rammene for fremtidig utvikling av funksjonelle standarder på området. 1.2 Oppdrag og mandat Standard Norge har fått i oppdrag å kartlegge relevante standarder som er relevante for selvbetjeningsteknologi med henblikk på prinsippet om universell utforming. Prosjektet har hatt tre hoveddeler: Kartlegging Vurdering Anbefaling Følgende mandat har inngått i de tre elementene: Kartlegging Denne underdelen av FASE 2 (denne utredningen) skal spesifisere i detalj hvilke standarder for selvbetjente, IKT-baserte automater tilgjengeliggjort for allmennheten ( automater ) som kan konkretisere kravene i 11 i lov om diskriminering og tilgjengelighet. Prosjektet skal levere en så vidt mulig uttømmende liste av relevante standarder. Standardene skal omfatte både funksjonelle standarder, prosess-standarder og fysiske standarder. Standarder som omfatter permanente fysiske tilgangskriterier knyttet til sanseapparatet og fysisk tilgang skal gis spesiell oppmerksomhet. Vurdering Prosjektet skal videre evaluere brukbarheten av standarder som underlag for forskrift etter følgende kriterier: - Dekkingsgrad av krav om universell utforming, i forståelsen som rettslig norm gitt i Ot.prp.44/ Relevans for norske brukerforhold og i forhold til utbredelsen av automater dekket - Gjennomførbarhet i praktisk implementering, med henblikk både på lovanvendelse, etterprøvbarhet, leveranseevne fra tilbydere, kostnadsnivå for gjennomføring og andre forhold. - Hvor internasjonal tilgjengelig standarden er, med henblikk på internasjonale likebehandlingsprinsipper, krav i forhold til EØS-avtale med mer. Med internasjonal ønskes primært fokus på EØS-området, sekundært viktige handelspartnere ellers 8

9 på IT-området. Heri ligger også kravenes forhold til internasjonale standardiseringsorganer og andre EØS-lands bruk av krav. - Mengden lokal tilpasning av standard som er nødvendig. Tilpasning kan være oversettelser, utvalg av deler av standarder eller tilføyelser av tillegg. Prosjektet skal spesielt vurdere forholdet til standarder for webløsninger fra W3C, spesielt WCAG, og si i hvilken grad og under hvilke forutsetninger standarder fra WCAG kan trekkes direkte inn også for automater, for å sikre mest mulig samvirke og forenkling mellom krav til webløsninger og krav til automater. Anbefaling Ut fra evalueringen skal prosjektet anbefale et sett standarder som skal ligge til grunn for videre forskriftsarbeid. Det skal settes opp hvilke lokale tilpasninger som må gjøres for de anbefalte standardene skal legges til grunn. Et sett standarder knyttet til sanseapparat og fysiske tilgangskrav må anbefales standarder for andre områder, som prosess og andre funksjonelle standarder, skal anbefales under forutsetning av at de totalvurderes som understøttende for lovens intensjon og virkeområde og praktisk gjennomførbare. Det skal også gis en begrunnelse for valget av anbefalte standarder, inklusive begrunnelse for bortvelgelsen av standarder som ligger innenfor det definerte virkeområdet. Det skal oppgis en beregnet tidsplan for forventet oppdatering av antatt livsløp for de anbefalte standardene. Det skal vurderes og anbefales i hvilken form standarden bør passes inn eller refereres til i en forskrift om universell utforming for IKT. Det skal også i den sammenheng vurderes og anbefales hvilke veiledninger, referanser og testmetodikker som finnes, hvilke tilpasninger som eventuelt bør gjøres, samt hva som bør utvikles videre av slike veiledninger og etterprøvningsmetodikker. 1.3 Standard Norges fortolkning av oppdraget I arbeidet med rapporten har Standard Norge gjort bruk av sitt nasjonale og internasjonale nettverk for å skaffe oversikt over eksisterende standarder og hente inn erfaringer fra internasjonale kontakter når det gjelder bruk av de standarder som er vedtatt. Videre er vårt 9

10 nettverk av brukerorganisasjoner og eksperter nasjonalt benyttet i evalueringen av standardene og i vurdering av behov for nye Begrepsdefinisjon selvbetjeningsautomater Selvbetjente, IKT-baserte automater tilgjengeliggjort for allmennheten (se over) er i denne rapporten forstått som automater som brukeren/kunden betjener alene, enten det er for å anskaffe en vare eller få utført en tjeneste. Dette omfatter ikke automater som kan opereres hjemmefra eller internettbaserte tjenester ii Anbefalinger Standard Norges anbefalinger i rapportens kapittel 3 tar utgangspunkt i krav om funksjonalitet og er delt inn i: Anbefalte standarder o Lokale tilpasninger o Standarder for prosess etc. Anslag for tid for forventet utarbeidelse av ny standard/oppdatering av eksisterende Anbefalinger for standarder og forskrift 1.4 Universell utforming og tilgjengelighet Innledningsvis er det viktig å klargjøre forskjellen på begrepene universell utforming og tilgjengelighet, ikke minst for å evaluere standardenes relevans i forbindelse med kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og tilhørende forskrift. Med universell utforming forstår vi utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Det viktigste ved tiltak for universell utforming er altså at det er hovedløsningen dvs. den som benyttes av de fleste som skal kunne benyttes, og at den skal kunne benyttes så langt mulig uten at det er behov for spesialløsninger. Tiltak for tilgjengelighet skaper i kontrast til dette løsninger som bedrer tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne men ofte være spesialløsninger rettet inn mot spesifikke brukergrupper (selv om løsningene ofte kommer andre til gode også). Eksempler på dette er ramper for rullestolbrukere og egne nettsider for synshemmede De syv prinsippene for universell utforming 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 10

11 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skade som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. 1.5 WCAG 2.0 vs. WCAG 1.0 WCAG 1.0 retningslinjene ble publisert i mai 1999 og var knyttet tett opp mot HTML koding, som den gang var mest benyttet for å vise websider. HTML (Hypertext Markup Language) består i all enkelthet av tags, dvs. markeringer i tekst, som forteller nettleseren hvordan innholdet skal presenteres. Etter hvert er det kommet andre verktøy for innholdsproduksjon på nett, der koden ikke er synlig eller forståelig for nettleseren. Slike applikasjoner kan øke funksjonaliteten for mange det kan være visning av video, spill, ulike interaktive løsninger etc. Nettleseren overlater dialogen til applikasjonen og tilgjengeligheten må derfor ivaretas av denne. Utviklingen mot nye teknologier gjorde WCAG 1.0 mindre brukbar for utviklere og automatisk testing er blitt vanskeligere, fordi koden i denne type applikasjoner verken er lesbar eller standardisert på samme måte som HTML. WCAG 2.0 er derfor laget med et fokus på funksjon, framfor underliggende teknologi. Fordeler med dette er: WCAG 2.0 kan benyttes til alle eksisterende teknologier (teknologiuavhengig) WCAG 2.0 vil ikke bremse bruk av nye teknologier og løsninger WCAG 2.0 vil ha lengre holdbarhet enn WCAG 1.0 Ulemper med dette er: Funksjonelle krav fordrer mer kunnskap på utviklernes side Testing av funksjonalitet er mer krevende enn testing av HTML-kode Automatisk testing kan bli vanskeligere / mer ressurskrevende 11

12 WCAG 2.0 har 4 fokusområder: 1. Perceivable oppfattbar innebærer at brukeren må kunne oppfatte, eller sanse det som foregår 2. Operable benyttbar innebærer at brukeren skal kunne benytte løsningen med sin funksjonsevne 3. Understandable forståelig innebærer at brukeren må kunne forstå både informasjonen og bruken av løsningen 4. Robust innebærer at løsningen skal kunne benyttes både av brukere med ulike funksjonsnedsettelser, eventuelt også ved at brukeren benytter tekniske hjelpemidler til å betjene løsningen. WCAG 2.0 er i likhet med WCAG 1.0 inndelt i 3 nivåer: A krav som må være oppfylt for å sikre et minimum av tilgjengelighet. AA krav som bør være oppfylt for å sikre en god tilgjengelighet AAA krav som kan benyttes for å sikre ytterligere tilgjengelighet WCAG 2.0 for automater WCAG 2.0 er utviklet med fokus på funksjon. Det sentrale er dialogen mellom bruker og løsning og inkluderer bruk av skjerm, tastatur, høyttalere og grensesnitt mot eventuelle hjelpemidler som brukeren skal kunne benytte i dialogen. Grensen mellom nettlesere og andre applikasjoner blir stadig mer utvisket. Mange applikasjoner er i dag nettbaserte. Fokuset i WCAG 2.0 er på brukerdialogen. I automater hvor skjerm, tastatur og lyd inngår, bør Skjermdialogen derfor i stor grad kunne ivaretas av WCAG 2.0. Øvrige fysiske egenskaper ved automaten må ivaretas av andre standarder og retningslinjer. Det ser ut til at de fleste land som vurderer WCAG i forhold til web-løsninger, sikter mot å legge kravene på AA-nivå. Det samme bør kunne gjelde ved bruk av WCAG 2.0 for automaters brukerdialog. Standard eller retningslinjer? En bør kunne sette som krav at automaters brukerdialog skal overensstemme med anbefalingene i WCAG 2.0 på AA nivå. Standarder er mest effektive når de inneholder målbare krav, som må eller skal overholdes for å oppnå overensstemmelse. Bør eller kan vil i stor grad pulverisere krav i en standard. WCAG 2.0 er tenkt og utformet som retningslinjer og ikke som standard. Det vil si at WCAG 2.0 er spesifikk på funksjonalitet, men tillater at oppgaven løses med ulike teknologier. Noen punkter er konkrete og enkle å etterprøve, som at blinking med mer enn 3 blink pr. sekund ikke skal 12

13 tillates. Andre punkter, som at innhold skal være forståelig, er ikke like enkle å etterprøve. På den annen side angir WCAG 2.0 såkalte suksesskriterier til alle sine krav, som hjelp til evaluering av løsningene. Det bør være mulig å referere til WCAG 2.0 fra en forskrift for automater på for eksempel følgende måte: Brukerdialogen til automater som benytter skjerm, tastatur/mus og / eller lyd skal som et minimum utformes i samsvar med WCAG 2.0 retningslinene på AA nivå. Dette gjelder skjermdialogen med automaten Funksjonelle kontra tekniske standarder og måling av konformitet. Teknologien er i rivende utvikling og interaksjon mellom maskiner krever spesifiserte standarder på mekanisk, elektrisk og protokollnivå. Slike standarder vil med stor sannsynlighet bli endret over tid. Tekniske standarder er enkle å forholde seg til når det gjelder å måle samsvar. Her er det snakk om lengde/bredde, elektriske nivåer osv. Problemet er at slike standarder ofte kan imøtekommes uten at det sikrer tilgjengelighet. Mennesket har ikke endret seg nevneverdig fysiologisk på noen tusen år. Det betyr at funksjonelle standarder, som tar utgangspunkt i målet med interaksjonen mellom menneske og automat i kombinasjon med menneskets funksjon, er uavhengige av teknologi og derved kan ha lang levetid. Det er denne erfaringen som er bygget inn i WCAG 2.0 kontra WCAG 1.0 Funksjonelle standarder er hensiktsmessige på den måten at de er rettet mot målet: at løsningen skal fungere. Problemet er måling, som ofte blir mer ressurskrevende og for eksempel kan involvere praktiske tester med virkelige brukere. Samtidig vil løsninger som imøtekommer funksjonelle standarder gi større trygghet for at de faktisk fungerer for brukere. Å overholde de tekniske standardene er en forutsetning for å møte de funksjonelle standardene. Et system der lov/forskrift henviser til funksjonelle standarder og retningslinjer og som i sin tur forutsetter og viser til tekniske standarder, er å foretrekke framfor å henvise til tekniske standarder i lov/forskrift. 13

14 Lov Forskrift Funksjonelle standarder og retningslinjer Tekniske standarder Bruk av hjelpemidler andre grensesnitt. Det vil finnes brukere, som generelle løsninger ikke vil fungere for. Det kan være personer som kommuniserer ved hjelp av tekniske hjelpemidler, som ikke har kraft nok til å benytte automatens tastatur, eller som ikke kan forventes å forstå en normal brukerdialog. Noen av disse brukerne bør kunne tilgodeses ved hjelp av grensesnitt som gjør det mulig å kommunisere med automater gjennom tekniske hjelpemidler. Det fordrer at automatene utstyres med et standardisert kommunikasjonsgrensesnitt mot annet utstyr som kan benyttes mellom brukeren og automaten. Et slikt grensesnitt kan i sin enkleste form være en kontakt der brukere kan kople til sine egne hodetelefoner for å høre brukerdialogen, til en trådløs forbindelse, som tillater brukeren å benytte sitt eget tastatur, framfor automatens i dialogen. iii For å få til dette, kreves standarder for kommunikasjon mellom automater og tekniske hjelpemidler. Det må også velges standard(er) for kryptering av sambandet mellom enhetene. Slike standarder finnes i dag, men vi velger ikke å gå nærmere inn på dette i denne rapporten. Det må også velges og eventuelt utvikles protokoller for dialogen mellom enhetene. 14

15 1.6 Generisk inndeling av automater. I det daglige betraktes ofte automater i forhold til den tjenesten de yter, for eksempel; parkeringsautomat, billettautomat, minibank, sjokoladeautomat og så videre. En slik inndeling kan være lite egnet i forhold til å utvikle standarder for universell utforming av automater, fordi den fordrer et sett med standarder for hver automattype og er lite fleksibel i forhold til ulike tekniske og funksjonelle designløsninger. Et mer hensiktsmessig perspektiv kan være å beskrive automater mer generisk, ut i fra interaksjonen med brukeren: Automat som benytter: Skjerm Numerisk tastatur Lyd Kortinnstikk Kvittering Om automaten beskrevet over yter en banktjeneste, en parkeringstjeneste, eller en annen tjeneste er i denne sammenhengen ikke viktig. Det viktige er at funksjonene som inngår i brukerdialogen hver for seg og samlet er utformet på en slik måte at automaten kan betraktes som universelt utformet. Et slikt perspektiv fjerner behovet for ett eget sett med standarder for bankautomater og et annet for billettautomater. Det som kreves er ett sett standarder for skjermdialog, ett for myntinnkast, ett for kortinnstikk, og så videre. En slik organisering åpner også for en større valgfrihet med tanke på utforming av automater. Det kan lages en tabell, eller sjekkliste med relevante interaksjonsmetoder / teknologier. Til hver av disse kan det knyttes relevante tekniske og funksjonelle standarder. 15

16 Automat Interaksjon Relevante standarder med: Numerisk tastatur Aa, bb Skjerm Dd, ee, ff, gg Pekeskjerm Dd, ee, ff, kk, mm Myntinnkast Nn, oo, pp Kortinnstikk Ss, tt uu Lyd -- Vareutlevering Uu, vv, ww, xx Kvittering / billett Rr, -- Ved utvikling av en ny automat, kan en slik oversikt være et praktisk verktøy. Vedlikeholdet i forhold til nye teknologier og / eller standarder vil bli enklere, ved at tillegg og oppdatering bare skjer ett sted og ikke i komplette standardsett for spesifikke automattyper. Ut over slike spesifikke interaksjonsstandarder vil det være behov for funksjonelle standarder og retningslinjer som ivaretar automaten som helhet, slik at totalløsningen kan bli betraktet som universell. 16

17 2. Kartlegging I dette kapitlet vil de enkelte områder av selvbetjeningsteknologi bli beskrevet, og de identifiserte standardene under hvert temaområde listet opp og gitt en kort beskrivelse. 2.1 Relevante standarder og veiledere på IKT og selvbetjeningsautomatområdet I det følgende deler vi mellom generelle standarder som ikke er spesifikt rettet mot bestemte produkter men internasjonale standarder som er relevante for området selvbetjeningsautomater, samt infrastrukturen rundt dem. Felles for denne gruppen er at de er relevante for flere typer av bruksområder, for eksempel ved måten de formidler informasjon på. Ikke alle standarder tar opp prinsippet om universell utforming men dette vil ved revisjon av angjeldende standard kunne tas inn Generelle relevante standarder Innledningsvis vil vi presentere generelle standarder og veiledere som er relevante for temaet, og deretter gå inn på standarder på bestemte områder Retningslinjer for standardisering, universell utforming og personer med nedsatt funksjonsevne ISO/IEC Guide 71 (CEN/CENELEC Guide 6) iv. På internasjonalt nivå er det særlig ISO og CEN som arbeider med universell utforming gjennom generelle veiledninger (Guide 71/Guide 6) til standardiseringskomiteene, og spesielt på områdene IKT, transport og bygg. Guide 71 i Europa kalt CEN/CENELEC Guide 6 - var ment å være en del av det overordnete rammeverket som standardiseringsorganisasjonene kan bruke i sitt arbeid for å støtte behovet for mer tilgjengelige varer og tjenester. Det identifiserer problemområder som det skal tas hensyn til ved utarbeidelsen av standarder slik at standarder normalt ikke bør begrense utformingen. Den er beregnet på de som er involvert i utarbeidelse og revisjon av internasjonale standarder, men inneholder også informasjon som kan benyttes av for eksempel produsenter, designere, tjenesteytere og utdanningspersonell. Guide 71 er oversatt til norsk og inneholder: o Beskrivelse av en prosess der behovene til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan tas hensyn til ved utarbeidelse av standarder o Tabeller som sammenholder standardenes avsnitt med de faktorer som skal være vurdert av de som skriver standardene, for å sikre at alle evner blir tatt hensyn til o Gir beskrivelser av kroppsfunksjoner eller menneskelige evner og de praktiske konsekvensene av funksjonsnedsettelser o En liste med kilder som forfattere av standarder kan bruke til å finne frem til mer detaljert og spesifikt veiledningsmateriale 17

18 CWA (CEN Workshop Agreement) Guidelines to standardisers of ICT products and services in the CEN ICT domain. (CEN 2003). Dette dokumentet bygger på EUs Mandat M273 som fokuserer på IKT standardisering i forhold til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten tar opp definisjon av funksjonsnedsettelser bygget på WHOs definisjoner og hvordan det digitale gapet påvirker bruk av IKT. Rapporten dekker også universell utforming og forpliktelser i forbindelse med relaterte tjenester og beskriver situasjonen i Europa, Canada, USA og Japan i denne sammenheng. Områder som dekkes i forbindelse med europeisk politikk omfatter elæring, ehelse, etransport og indikatorspørsmål. Standardisering fremheves som et viktig verktøy for å sikre at teknologisk utvikling er til gode for alle, inklusive personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten avsluttes med anbefalinger for utforming av fremtidig politikk, standardiseringsaktiviteter og tiltak v. JIS X Guidelines for older persons and persons with disabilities Information and communications equipment, software and services Part 1: Common Guidelines (Japan 2004). Dette er en retningslinje for tilgjengeliggjøring av informasjons- og kommunikasjonsutstyr og tjenester for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Den er utviklet innen rammen av ISO/IEC Guide 71 og følger WCAG 1.0 og andre retningslinjer, samtidig som standarden er teknologiuavhengig. (som WCAG 2.0). Standarden retter seg primært mot offentlige hjemmesider og tar samtidig opp forhold som er spesifikke for Japan. Det er lagt vekt på at målgruppen skal kunne oppfatte, forstå og benytte seg av for eksempel IKT tjenesten gjennom brukerrettet utforming. Korea Guidelines Recommendation Guidelines to Improve Accessibility for the Disabled and the Elderly to the IT services/it products (2002) Denne bygger på koreansk lovgivning for å overbygge det digitale gapet mellom de som benytter og de som møter barrierer I forhold til IKT, av 200/2006. En handlingsplan for perioden er utviklet og standardisering er en del av tiltakene. Dette omfatter tilgjengelighetsstandarder for IKT produkter og tjenester. Anbefalingene fra 2002 skal sikre bedre tilgjengelighet til IT tjenester for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, herunder retningslinjer for utforming av tjenester og produkter, for nettbaserte dokumenter (10 sjekklister), og annet. Det finnes bl.a. en nasjonal standard fra 2005 for tilgjengelig innhold til nettsider og for tilgjengelighet til automatiske tellemaskiner, ATMer eller bankautomater fra CSA B651.2 Accessible design for self-service interactive devices (Canada 2007). Denne standarden spesifiserer krav til å lage elektronisk og mekanisk interaktivt selvbetjeningsutstyr slik at det kan benyttes av personer med en rekke former for funksjonsnedsettelser. Den ble utviklet på bakgrunn av et uttalt behov for en nasjonal standard som kunne dekke en lang rekke av interaktivt utstyr. Formålet med standarden er å spesifisere minimumskrav til tilgjengelighet og brukbarhet for selvbetjeningsutstyr som er til alminnelig bruk. Den dekker ikke bankautomater (dekket av CAN/CSA-B651.1) 18

19 og hjemmesider/nettapplikasjoner som ikke er kontrollert av tjenesteyter og som kan benyttes fra offentlig tilgjengelig maskinvare. CSA Standard B Customer Service for People with Disabilities. Denne standarden er nært tilknyttet politikk for offentlige anskaffelser og fokuseringen på tjenester er ment å gi en bredere plattform for fremtidig utvikling. Dette gjør at styring og planlegging blir spesielt viktig og standarden er et verktøy for at organisasjoner skal kunne overvåke og forbedre sine tjenester overfor brukere med nedsatt funksjonsevne som en naturlig del av deres styringspolitikk vi. ETSI SR Human Factors; An annotated bibliography of documents dealing with Human Factors and disability. Dette dokumentet presenterer en liste over dokumenter som er relevant for telekommunikasjonsområdet mht. personer med nedsatt funksjonsevne og gir en kort beskrivelse av standardene som er offentliggjort og deres anvendbarhet. NS-EN ISO Menneskeorienterte konstruksjonsmetoder for interaktive systemer (ISO 13407:1999). Denne standarden gir veiledning til menneskefokusert utforming for hele livssyklusen til computerbaserte systemer. Den er rettet særlig mot dem som styrer utformingsprosesser og gir veiledning på kilder for informasjon og standarder som er relevante for denne tilnærmingen. Den tar også opp maskinvare og programvarekomponenter for interaktive systemer. Et interaktivt system er her forstått som en kombinasjon av maskin- og programvare komponenter som mottar inputs fra, og formidler outputs til en menneskelig bruker for å støtte vedkommendes utførelse av en oppgave. Standarden er derfor relevant for interaktive selvbetjeningsautomater som oppfyller disse kriteriene, selv om standarden ikke spesifikt tar opp universell utforming Kommunikasjon for synshemmede ISO/TR Communication aids for blind persons Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters Part 1: General guidelines for Braille identifiers and shift marks. Denne tekniske rapporten er ment å skulle benyttes sammen med ISO/IEC :2000 som koder 8-punkts punktskrift mønstre for å tilføre semantikk til 8-punkts punktskrift mønstre via kartlegging til andre kodete tegnsett. Denne kodingen med 8-punkts kode bestemmes for å fastsette veiledere for produksjon av sammenlignbar input og output utstyr som benytter punktskrift/braille systemet. Dette gjør synshemmede i stand til å tolke output av databehandlingsutstyr og forenkler kommunikasjonen med seende. Siden det er mange forskjellige tegnsett som brukes globalt (som arabisk, kinesisk, japansk og latin) er det nødvendig med et tilsvarende antall referansetabeller. Standardiseringsarbeidet startet med å definere 19

20 generelle retningslinjer for punktskrift gjenkjennere og linjeskift markeringer ved siden av å skape referanse for latinsk tegnsett. Videre utvidelse til andre tegnsett er ønskelig. ISO/TR Communication aids for blind persons Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters Part 2: Latin alphabet based character sets. Denne delen av ISO/TR spesifiserer tilpassing av 8-punkts punktskrift til 8-bit kodetabeller basert på det latinske alfabetet. Den er beregnet på eksperter og produsenter av 8-punkts punktskriftverktøy, brukergrensesnitt og programvare for utveksling av data Grafiske og andre symboler relevant for selvbetjeningsautomater ISO Graphical symbols for public information Test methods - Part 1: methods for testing comprehensibility. Denne standarden reflekterer økt bruk av ikke-verbal informasjon i bygninger og andre steder, og for tjenester overfor publikum. Det er en økt vekst i internasjonal reisevirksomhet, turisme og samhandel som krever at grafiske symboler kan forstås. Standarden spesifiserer metoder for å vurdere i hvilken grad symbolene er internasjonalt forståelige. Alle tekniske komiteer innen ISO systemet skal kunne benytte ISO 9186 i arbeid med spesielle grafiske symboler på sitt virkeområde og slik sikre at det bare er ett symbol for hvert meningsinnhold. Standarden omfatter metoden som skal benyttes i å teste omfanget som en variant av et grafisk symbol formidler et tilsiktet budskap, og metoden som skal benyttes for å teste hvilken variant av et grafisk symbol som er mest forståelig. Hensikten er å sikre at grafiske symboler og tegn som bruker grafiske symboler er lett forståelige. Hensikten er å utvikle grafiske symboler som er korrekt forstått av brukere uten forklarende tilleggstekst. Når et slikt grafisk symbol ikke kan oppnås, kan det være nødvendig å presentere et grafisk symbol sammen med tilleggstekst som forklarer betydningen av symbolet på et språk forstått av målgruppen/brukerne. ISO 7001 Graphical symbols Public information symbols. Denne standarden har også bakgrunn i økt omfang av ikke-verbal formidling av informasjon I bygninger og andre steder, og innen publikumsrettede tjenester. ISO 7001 skal brukes av alle tekniske komiteer innen ISO som utvikler spesielle symboler som skal brukes i informasjon overfor publikum på sitt område. Denne standarden skal revideres regelmessig for å inkludere offentlige informasjonssymboler som blir standardisert av ISO og som er i overensstemmelse med prinsippene for utvikling som fastsatt av ISO/TC 145/SC 1. Fremtidig standardisering mht. offentlige informasjonssymboler kan forenkles med testmetoder som er presentert i ISO 9186 (se over). Kriterier for godkjenning av offentlige informasjonssymboler bør være slik at man er sikker på at en passende andel av målgruppen vil forstå meningen med symbolene. Standarden viser de symbolene som man anser at har et tilfredsstillende nivå av meningsbærende innhold. 20

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS Universell utforming av billettautomater for parkering Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS 1 Foredragsholderens bakgrunn: Leverandør av billettautomater,

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

Standarder og universell utforming

Standarder og universell utforming 2015-03-26 Standarder og universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Mustads vei 1 på Lilleaker Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 -

Detaljer

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015

Universell Utforming Intro til testing av webløsninger. Trondheim, mars 2015 Universell Utforming Intro til testing av webløsninger Trondheim, mars 2015 Niruban Yogalingam SOCO Trondheim Utdannelse NTNU Siv.ing datateknikk Arbeidserfaring store og små prosjekter Offentlig og privat

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII Daniel Scheidegger NAV Tilde EIII is co-funded under the European Union Seventh Framework Programme (Grant agreement no: 609667).

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 28.10.15 Hva menes med helse? Evne til å mestre hverdagens krav

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler

Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler Informasjonsmøte standardisering i eldreomsorgen 2014-05-15 Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler RUDOLPH BRYNN, rbr@standard.no Om standardisering 1 Standardisering som verktøy En

Detaljer

Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater

Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater Tittel Utredning om standarder for universell utforming av IKT-baserte automater Kunde Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

TILGJENGELIGHET FOR BRUKERE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER

TILGJENGELIGHET FOR BRUKERE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER TILGJENGELIGHET FOR BRUKERE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Riitta Hellman Seniorrådgiver, PhD (Karde AS) På nett! Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren Trondheim, Trøndelag folkemuseum 23. september 2008 &

Detaljer

Tilgjengelige apps fra design til bruk

Tilgjengelige apps fra design til bruk www.nr.no Tilgjengelige apps fra design til bruk Trenton Schulz Forsker Norsk Regnesentral Yggdrasil 2011 Tutorial 2011-10-17 Kjapp undersøkelse 2 Hvor mange av dere 3 har laget apps? 4 har laget apps

Detaljer

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Rudolph Brynn, prosjektleder Standard Norge Sammendrag: Standardisering er et viktig virkemiddel

Detaljer

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold

Difi. postboks 8115 Dep. 0032 Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen. 0308 Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold Difi postboks 8115 Dep 0032 Oslo Norges Blindeforbund Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo saksnummer 2012/195 Innhold Innledning... 2 Generelt... 2 Om universell utforming av IKT... 3 Om tekstdokumenter...

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Din veiviser i en verden av muligheter 11 Presentasjon

Detaljer

Erfaringer fra Diadem prosjektet

Erfaringer fra Diadem prosjektet www.nr.no Erfaringer fra Diadem prosjektet DIADEM Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the Community Kristin S. Fuglerud Norsk Regnesentral Oslo, Gaustadalléen 23B 10. Desember

Detaljer

Universell utforming i mobilapper. INF5261, Instiutt for informatikk 13. oktober 2015

Universell utforming i mobilapper. INF5261, Instiutt for informatikk 13. oktober 2015 INF5261, Instiutt for informatikk 13. oktober 2015 Agenda Om universell utforming Universell utforming i NRK TV-appen Universell utforming i nrk.no-appen Smartklokker hva og hvorfor Apple TV Spørsmål og

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

Definisjoner VELFERDSTEKNOLOGI UNIVERSELL UTFORMING

Definisjoner VELFERDSTEKNOLOGI UNIVERSELL UTFORMING Definisjoner UNIVERSELL UTFORMING Med "universell utforming" menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Sektorstyre IKT DIFI IKT Norge DNB Nor OLF UiO, Mat. Nat Abelia

Detaljer

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Tilgjengelighet til varer og tjenester Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Oversikt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt

Detaljer

Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT

Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT www.nr.no Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT 12. april 2012, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker leder e-inkludering Fakta om Norsk Regnesentral (NR) 2 Uavhengig

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming Kort presentasjon Krav til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging Bestemmelsen gir både

Detaljer

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet Bygg og uteområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introvideo - 1:39 Gjennomgang av modulen Introduksjon Brukbarhet for alle Publikumsbygg og arbeidsbygninger

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

[ Web Accessibility Initiative ]

[ Web Accessibility Initiative ] [ Web Accessibility Initiative ] [ nett for alle ] Brendan Johan Lee Department of Informatics University of Oslo, Norway brendajl@simula.no February 2, 2011 [ Nettet er for alle ] The power of the Web

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

UNIMOD Universell utforming i multimodale grensesnitt - resultater

UNIMOD Universell utforming i multimodale grensesnitt - resultater UNI MOD UNIMOD Universell utforming i multimodale grensesnitt - resultater Presentasjon for Verdikt programstyre NFR 23. juni 2009 Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 2 Prosjektfakta

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Oppgave: utforming Periode: Gruppemedlemmer: Hafnor Prosjektgruppe: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Nettside for gruppa: Universelt LæringsVerktøy (ULV)

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Dag Svanæs og Dagfinn Rømen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap NTNU Norge.no

Detaljer

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle Deltasenteret Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle 30.10.2008 Servicekonferansen 2008 1 Universell utforming Universell utforming

Detaljer

Brukbar og inkluderende e-id-teknologier: Brukerforskningens syn

Brukbar og inkluderende e-id-teknologier: Brukerforskningens syn www.nr.no Brukbar og inkluderende e-id-teknologier: Brukerforskningens syn ID-tyverikonferansen 2010 11. oktober Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Leder innsatsområde: e-inkludering Norsk Regnesentral

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

Søker: Tage Stabell-Kulø Vesterliveien 30 9013 Tromsø

Søker: Tage Stabell-Kulø Vesterliveien 30 9013 Tromsø Søker: Tage Stabell-Kulø Vesterliveien 30 9013 Tromsø Oppfinner: Søkeren Oppfinnelsens benevnelse: Sikkert kort med kommunikasjonskanal til brukeren 1-1- Datamaskiner kan produseres i en størrelse som

Detaljer

BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA

BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA BAKTEPPE STARTEN: 11. September 2001 LØSNING: biometri i pass mv. DAGENS

Detaljer

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag

Detaljer

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 5 klassiske

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Nytt i standardisering

Nytt i standardisering November 2012 Nytt i standardisering IIRIS TURUNEN-RINDEL STANDARD NORGE Oversikt 1. GENERELT OM STANDARDER OG SAMMENHENG MED LOVER OG FORSKRIFTER 2. NYE STANDARDER PÅ AKUSTIKK 3. NYE STANDARDER PÅ VIBRASJONER

Detaljer

Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater

Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1402-29-MBA 28.11.2011 Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater Norges Blindeforbund klaget på at det er vanskelig for blinde og svaksynte å bruke

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Ergonomidagen 2008: Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Deltasenteret - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet Fokus mot mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Årsrapport 2008 - IT Funk (2007-2012)

Årsrapport 2008 - IT Funk (2007-2012) Årsrapport 2008 - IT Funk (2007-2012) IT Funk er et virkemiddel i regjeringens politikk for et informasjonssamfunn for alle og universell utforming av IKT, som nedfelt i St.meld.17 (2006-2007) og den nye

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 høringssvar til forslag om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger SpareBank1 svar på forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (Forslaget ligger i sin helhet

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Hva er universell utforming?

Hva er universell utforming? Universell utforming og IKT AHO 29. august 2006 Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no Hva er universell utforming? Universell utforming (UU) Universell utforming er utforming

Detaljer

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet Sammendrag: Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet TØI rapport 1260/2013 Forfatter(e): Aud Tennøy, Kjersti Visnes Øksenholt, Nils Fearnley og Bryan

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er

11/1345 29.05.2013. Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er Vår ref.: Dato: 11/1345 29.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er tilrettelagt for bruk med skjermlesere med syntetisk tale eller leselist. Ombudet konkluderer

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Veilederdokumentenes forankring

Veilederdokumentenes forankring <UTKAST> Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 0.3 Dato: 29.04.2013 Veilederdokumentenes forankring Norge digitalt Veileder, Web Feature Service, WFS, NSDI, SDI, WMS, Web Map Service, GML,

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Universell utforming og statsforvaltningen

Universell utforming og statsforvaltningen Deltasenteret ved Toril Bergerud Buene Universell utforming og statsforvaltningen 08.10.2008 Tema for presentasjonen 1 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling 2013-06-07 ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling GURI KJØRVEN, STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat, uavhengig

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Universell utforming av IKT. Tone Alexandra Larsen, rådgiver ved Deltasenteret

Universell utforming av IKT. Tone Alexandra Larsen, rådgiver ved Deltasenteret Universell utforming av IKT Tone Alexandra Larsen, rådgiver ved Deltasenteret Agenda Litt om Deltasenteret Hvem er vi? Hva holder vi på med? Hva er universell utforming? Universell utforming av IKT (UnIKT)

Detaljer

Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012

Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012 Oktober 2013 Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012 IIRIS TURUNEN-RINDEL STANDARD NORGE Oversikt Gamle og nye bygningstyper i NS 8175:2012 Eksempler på nye grenseverdier for lydforhold Hva skjer med

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

oss? Hva må webredaktører kunne om universell Aud Marie Hauge, ekspert i brukervennlighet og

oss? Hva må webredaktører kunne om universell Aud Marie Hauge, ekspert i brukervennlighet og Hva kan man forvente at en leverandør kan ordne for oss? Hva må webredaktører kunne om universell utforming? Aud Marie Hauge, ekspert i brukervennlighet og tilgjengelighet, li t Epinova Hva er universell

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01)

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01) (12) SØKNAD (19) NO (21) 1728 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1728 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12. (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.12. () Prioritet.03.04,

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Internett Bevelsessensor PC Interface Monitor/TV Elektronisk ballast for lysarmatur Kontroll-nettverk Dimmer/Switch Termostat VVS-spjeld Telefon Standardisering

Detaljer

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming: Fremtiden Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor

Detaljer