tidende Europa Er det håp for Europa? Motorsykler og retreat Tema nr årgang misjonstidende

Transkript

1 EUROPA misjon s tidende nr årgang Tema Europa Er det håp for Europa? Motorsykler og retreat 4 17 misjonstidende

2 Kjære leser Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef For et par uker siden var jeg på gudstjeneste i en kjeller. Jeg hadde litt problemer med å finne inngangen, som lå i en bakgård i et kommunalt bygg. Selve bydelen bar preg av store blokker og gav signaler om at her bodde ikke byens rikeste. De som er oppdatert på NMS sitt arbeid vet at jeg befinner meg i Tallinn i Estland. Her er det familiegudstjeneste med kirkekaffe, og det lille lokalet er godt fylt opp av både voksne og barn. Selv om jeg verken kan språket eller kjenner kulturen så godt, kjenner jeg at det er godt å være sammen med kristne søsken, slik jeg har kjent det så mange andre steder i verden. Her sitter det mennesker med både fysiske og åndelige behov, som kan være forskjellige fra mine, men vi ber til den samme Gud. Arbeidet i Estland er et eksempel på NMS sin satsing i Europa. Vi ser det som strategisk viktig å jobbe mot en nedgang i kristendommen på vårt eget kontinent. Dette er jo misjonsmarker som ligger nær oss kulturelt og geografisk, og mye ligger til rette for at vi kan gjøre en god jobb her. Noe av utfordringen er å rekruttere til arbeidet, både folk som skal ha lang og kort tjeneste. Vi merker at ungdommer på korttidstjeneste i utgangspunktet kan tenke seg noe mer «eksotiske» reisemål, samtidig som de reelt sett ofte vil være bedre skikket til å gjøre en god jobb i kjente kontekster. NMS har fokus på å legge til rette for unge som vil gjøre en tjeneste i Guds rike. Som Svein Ragnvald Tjora poengterer i en artikkel i dette bladet, må en ny generasjon få kunnskap om og bli engasjert i misjonsarbeid for at vi skal kunne drive arbeidet i framtiden. Samtidig ser vi at nye generasjoner sannsynligvis er noe mindre lojale overfor enkeltorganisasjoner, og kanskje mer opptatt av de enkelte prosjektene de har et forhold til. Dette utfordrer oss til å tenke nytt for å kunne ha et økonomisk fundament for arbeidet vårt i framtiden. Det nærmer seg Sommerfest & Generalforsamling. Vi oppfordrer ennå folk til å melde seg på og delta på denne storsamlingen. Her vil vi gjerne høre fra dere om hva dere tror er viktig og riktig for NMS å gjøre i framtiden. Vi har en lang og stolt historie i NMS. Det skal vi glede oss over og ta med oss videre. Samtidig er det klart at vi trenger å tilpasse oss nye tider og et nytt kirkelandskap, og da blir det nødvendig å gjøre noen valg og prioriteringer. Det ligger mye nyttig informasjon om selve programmet og om sakene som skal behandles på Velkommen til Oslo i juli! Nytt i dette nummeret er fokus-sidene midt i bladet. På midtsidene i hvert nummer går vi nærmere inn på enkelte prosjekter i vårt arbeid. I dette nummeret fokuserer vi på ungdomsmenigheter i England, hvor ungdommer får høre om Jesus over en kopp kakao. Ved å bruke giroen som følger bladet, støtter du dette viktige arbeidet. MILJØMERKET 241 Trykksak 782 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: misjonstidende@nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland (seg@nms.no) Redaksjonssekretær: Helene Reite Uglem (vikar, hru@nms.no), Marit Rødland (permisjon) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) forside: Kristian Konstali Abonnement: Tlf infosenter@nms.no Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Salgs Forum AS tlf trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

3 Innhold i dette nummer faste spalter 4 europa: Den store snuoperasjonen Samtidig som kristendommen mister fotfeste i Europa, blomstrer det nye prosjekter fram i England, Estland og Frankrike. Er det håp for Europa? 2 13 Kjære leser Utgangspunkt 8 europa: De vil dele tro Årets Ucrew har en brann i seg for å dele troen sin med andre. Til høsten skal de fleste ettåringene til europeiske land Nistepakken Bønnesiden 10 norge: Sykkel, ved & bibel Hva har sykkelreparasjon, vedhogst og bibelhelg til felles? Det er alle aktiviteter som kan brukes i misjon Misjonærkontakten Rundturen 16 norge: Modig & nyskapende Nytt NMS U-sidene 17 norge: Et nytt sjåførsete 18 fokus: Bygger kirke for ungdom 20 norge: Hjerte for barn i Norge Chris Duwe og dukken Øystein forteller om Jesus over hele Norge. Du møter dem på Sommerfest & Generalforsamling. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: , NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: misjonstidende

4 4 misjonstidende

5 NYTT FRA EUROPA Den store snuoperasjonen Kristendommen mister fotfeste i Europa, men representant Merete Hallen er ikke bekymret. Hun er gira. Vi må møte utfordringene med en snuoperasjon, sier hun. Tekst: Helene Reite Uglem Ill. foto: Unni Soltun Tveit I februar skrev Misjonstidende at kristendommen går tallmessig tilbake i Europa. Flere land, med lange kristen tradisjon, opplever tomme kirkebenker. En negativ trend, men Hallen har ikke mistet motet. Hun blir håpefull av å se nye prosjekter spire fram og vokse. For det er vår i Europa-prosjektene; nye kirkebygg i Estland, ny menighet i Paris og mediearbeid blant unge er bare begynnelsen. Vil snu trenden Menigheter reduseres kraftig på bare en eller to generasjoner. Flere står i fare for å dø ut hvis vi ikke når ut til dagens unge, sier representanten. Samtidig ser hun muligheter. Det er mulig å snu denne trenden. Blant annet har Den anglikanske kirken startet en snuoperasjon som har ført til en vekst på 70 prosent i London bispedømme siden Vi ønsker å se en slik snuoperasjon andre steder også. Vi vil være med å plante nye menigheter, revitalisere de eksisterende og finne måter å nå ut til nye generasjoner på. Ny menighet. frankrike: I Créteil, en forstad til Paris, med mange innvandrere og flere universiteter, plantes det nå en ny protestantisk menighet for unge voksne. Mary S. og Rafi Rakotovao, som i mange år har jobbet for NMS i Paris, er misjonærer i prosjektet. De er utsendt fra Charenton, modermenigheten til Créteil, som har hatt ansvaret for området til nå. Menigheter står i fare for å dø ut hvis vi ikke når de unge. Charenton har holdt gudstjenester i kirkens sosiale senter i Créteil cirka en gang i måneden. Nå overtar Mary og Rafi ansvaret. De skal drive forskjellig utadrettet virksomhet og skritt for skritt bygge en menighet i Créteil, forklarer Hallen. Det er planer om et nytt kirkebygg i Créteil etter hvert. Boligområdet er nytt og har få kirker. Mary og Rafi merker at det er behov for flere kirker her. Den katolske menigheten og pinsemenigheten som allerede er der, ønsker dem velkommen. De anses ikke som konkurrenter, men som samarbeidspartnere om det å nå ut til flere. møteplass. england: I november flytter Jorunn og Andreas Granerud og datteren Ada Sofie til byen Penrith i Nord-England for å starte et helt nytt prosjekt. En kristen forretningsmann har kjøpt et bygg midt i sentrum, som han ønsker at kirken skal fylle med mye spennende. Første etasje blir kafé, andreetasje blir en ungdomsklubb, og tredje etasje skal brukes til leiligheter, forteller Jorunn (31). Ekteparet har akkurat fått jobben. Nå gleder de seg mer og mer. Vi vet ikke mye ennå. Veien blir til mens vi går. misjonstidende

6 ikke et eneste kirkebygg her, på tross av at distriktet har innbyggere. Her vil vi bygge en kirke som kan gjøre diakonalt og forebyggende arbeid. Ikke minst for at barn og unge skal få en bedre framtid. Samtidig vil vi støtte de kristne som bor her, og være et utgangspunkt for å forkynne evangeliet til dem som ikke har hørt det, sier Klement. Det er begrenset hvor mange Mustamäe menighet kan ta imot der de holder til nå. Det er ikke praktisk mulig å ha vigsler eller begravelser hos oss. I tillegg holder vi til i en bakgård, noe som gjør at vi føler oss litt usynlige. Kanskje vi ikke blir tatt så seriøst av alle, sier Klement. Foto: Unni Soltun Tveit Målet er å skape en møteplass for unge og gjøre evangeliet tilgjengelig gjennom møteplasser, arrangementer og aktiviteter, forklarer Andreas (29). Det blir fint å få være med fra starten og bygge opp noe helt nytt. Dette er første gang vi har samme jobb. Det blir spennende, legger Jorunn til. Ekteparet har åtte års erfaring fra en ungdomskafé på hjemstedet sitt, Notodden. Her har ungdom fått livekonserter, aktiviteter og et sted å møtes. Da vi så annonsen, tenkte vi at det var perfekt for oss. Vi ønsker å dele evangeliet gjennom idrett og kreativitet. Vi får brukt våre interesser for idrett, musikk og kunst inn i noe meningsfullt, sier Jorunn. Åtte prosent kristne. estland: I Estland er cirka åtte prosent kristne. Det sies at det er religionsfrihet, men estere forstår det som frihet fra religion. De er ikke likegyldige til religion, men imot det. Da kan det være vanskelig å stå fram som kristen, sier prest Tiina Klement i Mustamäe menighet. I Estland er det ingen «folkekirke» som samler mennesker til høytider. Dermed møter kristne lite forståelse og moralsk støtte. Det er også vanskeligere å rekruttere unge til trosopplæring. Ikke minst jobber folk lange dager, tar ekstrajobber og jobber på søndager for å få endene til å møtes. Da er det vanskelig å få tid til menighetsengasjement, legger misjonær Magne Mølster til. opp av kjelleren I en liten kjeller i en bakgård i Mustamäe, i Estlands hovedstad Tallin, ligger en menighet. Bydelen er fattig og preget av sosiale problemer. Den vokste fram i kommunisttiden, og det er derfor Nærmere lokalbefolkningen NMS har i år startet prosjektene «Kirkebygg i Mustämae» og «Kirkebygg i Saku», der beløpene som bevilges avhenger av hvor mye som samles inn. De er altså såkalte ikke-garanterte prosjekter. Hvordan ligger saken an i Mustamäe nå? Arkitektene har så vidt begynt å jobbe med å få tegningene ferdige. Vi har lite økonomiske ressurser, så den største utfordringen er å få pengene på plass, svarer Klement. Tomten er i orden. Menigheten får leie den gratis av Mustamäe bydel i 99 år, og de kan kjøpe tomten i løpet av de 99 årene. Innen åtte år må første spadetak tas. Kirkemedlemmene har store forventninger til det nye bygget. Skissen er hengt opp på veggen i menighetslokalet, noe som skaper håp og forventning, legger Klement til. Hva vil dere bruke bygget til? Barnehage, møteplasser for unge, spisesal, kjøkken, starte kafè og dele ut mat til fattige. Vi vil bringe kirken nærmere lokalbefolkningen. De kan komme til oss og få hjelp. Vi merker motstand, og det er derfor viktig å få bygget fort på plass, svarer Klement. Saku blir ny. estland: Saku menighet holder til i kommunens nest eldste hus. De siste to vintrene har de ikke hatt vann, da huset er kaldt og dårlig isolert. På vinteren må de møte flere timer før møtene for å fyre. Nå er lokalpolitikerne endelig åpne for å få på plass et kirkebygg. Det vil gi oss mer plass, og ikke minst gjøre oss mer attraktive og synlige i Saku, sier Magne Mølster, som er prest og misjonær her. Politikerne er imidlertid ikke villige til å ta på seg flere kostnader utover det å leie ut tomten gratis. De støtter byggingen symbolsk med én euro. Kommunen ønsker et sakralt bygg, hvor de 9000 innbyggerne kan ha bryllup, begravelser, julekonserter og liknende, forklarer han. For menigheten betyr dette også mer plass til søn- 6 misjonstidende

7 NYTT FRA EUROPA MISJON dagsskole, ungdomskvelder, gudstjenester, undervisnings- og møterom. Takknemlige Også Saku menighet har en vei å gå før kirkebygget er på plass. Kommunen har søkt staten om å få overta grunnen. Når dette kommer på trykk, er det forhåpentligvis i orden. Da begynner detaljplanleggingen av bygget, sier Mølster. Menigheten håper at det første spadetaket vil tas allerede i 2015 eller Det jobbes med det økonomiske, og vi er veldig takknemlige for at NMS vil være med på spleiselaget, legger han til. Hvilke forventninger har dere til kirkebygget? De unge gleder seg til å få et bygg som passer for barne- og ungdomsarrangementer. Kirken vil bli mer synlig i Saku, og folk kan ha begravelser og bryllup her. Vi har også planer om et attraktivt uteområde, og vi ønsker at kirken skal bli et naturlig sted å møtes, svarer misjonæren. bruker media. estland: - Vi ønsker å være et attraktivt blad som gir ungdom en smak av evangeliet, sier Sirli Lend (28), som er redaktør for det kristne ungdomsmediet Pluss media, som er en kreativ måte å nå unge på. Målet er å forkynne evangeliet. Mange menigheter har ikke ungdomsarbeid. Vi håper derfor at prester kan bruke bladet til å nå ungdommene med, legger hun til. Pluss media er en del av prosjektet «Menighetsplanting i Estland», og består av magasin, radioprogram, videosnutter, nettside, sosiale medier og arrangementer. Jobben gjøres av og for ungdom mellom 14 og 22 år. Lærer av hverandre. Tiina Klement, Magne Mølster og Merete Hallen tror Norge har mye å lære av samarbeidskirkene i andre europeiske land. I Norge er det ofte en ansatt stab som tar ansvar i menighetsarbeid, men i Estland er det meste basert på frivillige krefter. Det er viktig å stimulere til frivillig arbeid i menigheter. En annen ting er dåpsog konfirmasjonskurs for voksne. I Estland er det konfirmanter i alle aldre. Det hadde det vært lurt å få til i Norge også, sier Mølster. Mange menigheter strever med å nå ungdom. Det hadde vært spennende å få ettåringer fra samarbeidslandene hit. Også nettverket av ungdomsmenigheter i England er noe jeg tror kunne fungert like godt i Norge også, avslutter Merete Hallen. Foto: Ave Mølster Medieleirer Mye av jobben gjøres på internasjonale medieleirer, hvor russiske, estiske og finske ungdommer får undervisning og utvikler idéer sammen. De får være med på en spennende og lærerik produksjonsprosess. De får også mulighet til å møte andre, finne sine evner og bruke dem i Guds rike. Flere sier at disse leirene er viktige i deres liv, forteller Lend. De prøver å skape en stil og et språk i bladet som fenger bredt. Bladet passer til både kristne og ikke-kristne. Noen bruker bladene og kortfilmene i konfirmasjonsundervisningen. Vi sender også hvert blad til alle de 600 bibliotekene i landet, og prøver å være synlige i sosiale medier. Europa I Europa er NMS engasjert i England, Estland og Frankrike i tillegg til Norge. De fleste prosjekter inngår i programmet Budskap, og mye handler om menighetsplanting. Prosjektene med prosjektnummer: - Menighetsutvikling i Frankrike (534349) - Kirkebygg i Mustamäe (Estland) (534366) - Kirkebygg i Saku (Estland) (534367) - Menighetsplanting i Estland (534278) - Planting av ungdomsmenigheter i England (534289) misjonstidende

8 De vil dele tro De har en brann i seg for å dele troen sin, sier Dorrit Vignes Isachsen om årets søkere til ettåringstjenesten i NMS. Tekst & foto: Marit Rødland Ettåringsarbeidet i NMS U kalles Ucrew, og er ett av rekrutteringsstedene for NMS. Det er interessant å se på søknadene til ettåringsstillingene hva motivasjonen for å få en slik tjeneste er. De aller fleste er ikke bare på jakt etter ett år fri fra skole eller jobb. Noen sier de har søkt fordi de ønsker misjonstrening, og vil bli utfordret på å leve en mer misjonal hverdag i Norge. Noen forteller at bakgrunnen de kommer fra, med gode kristne voksne, gjør at de på denne måten ønsker å gi noe tilbake, sier Vignes Isachsen. Dorrit Vignes Isachsen er organisasjonssjef i NMS U. Europamisjon Det er en dreining mot europamisjon nå, både i NMS U og NMS. Til høsten skal faktisk de fleste av ettåringene være i Europa. Dette betyr jo bare at kirkene i Afrika og Asia etter hvert står godt på egne bein. De er også sterkt voksende. Vi har gjennom mange år gjort en god jobb når det gjelder disse kirkene, og nå ser vi fruktene av arbeidet. Men situasjonen i Europa er en helt annen. Her er kristendommen og kirkene i tilbakegang. Estland er for eksempel ett av de mest sekulariserte landene i denne verdensdelen. Dette har vi lyst til å være med å endre, sier Vignes Isachsen. Dette året er det bare én ettåring fra NMS U i Estland, men fra høsten av blir det i alle fall to. Vi merker at det er et økende engasjement for Europa nå, sier hun. Utfordringen framover er å finne de rette personene til ettåringstjeneste i de forskjellige landene, 8 misjonstidende

9 DELE TRO Vi merker at det er et økende engasjement for Europa nå, sier dorrit vignes isachsen. og så klare å engasjere dem videre når de kommer hjem til Norge igjen. Engasjement Grunnen til at NMS U har ettåringstjeneste, er at vi ønsker å gi unge voksne et nytt blikk på verden, la dem bli kjent med prosjektene våre, og at de etter at året er omme skal engasjere seg for misjon og leve et misjonalt liv. Ucrew-året har vært med på å gi en retning for mange når de i årene etterpå skal gjøre valg i eget liv. Vi håper at vi kan knytte dem bedre til oss enn det vi har klart før. Vi ønsker jo at de skal være i NMS lenger enn det året ettåringstjenesten varer, sier Dorrit Vignes Isachsen. Og hva skal så til for å bli ettåring i NMS U? En må ha litt eventyrlyst i seg. Men samtidig må de ha et ønske om å dele troen sin med andre, sier Vignes Isachsen, og fortesetter: Vi vet at det finnes misjonsinteressert ungdom. Det gjelder bare å finne dem. Dette året ser det i alle fall svært lovende ut. Det er flere unge som vil være ettåring i år enn det var i fjor. Søkergruppen ser også solid ut, så vi er godt fornøyde så langt, sier organisasjonssjefen. crew 1 års tjeneste Første Ucrew til Frankrike på fem år Å reise ut i kristen sammenheng er noe jeg har tenkt på siden videregående. Derfor søkte jeg meg først til Kamerun gjennom Hald, og nå videre til Frankrike som ettåring, sier Jakob Leinebø Ekre (19) fra Hedmark, som skal til Paris for å delta i NMS sitt arbeid der. Tekst: Vegar Isachsen Foto: Privat Som Ucrew får jeg muligheten til å jobbe for Guds rike. Det er et år hvor jeg kan fortsette å vokse som person, men også i min egen tro. Jeg ønsker å bety noe for andre og gi noe tilbake for alt det livet har skjenket meg her i Norge. Jeg håper at enda et år på misjonsmarken skal kunne gi meg enda mer kunnskap og erfaring som jeg kan ta med meg videre i livet, sier Leinebø Ekre (bildet). Kamerun ga mersmak Oppholdet i Kamerun var med på å gjøre valget enklere for Jakob når han vurderte å søke seg videre til Frankrike. Oppholdet i Kamerun ga mersmak. Hovedspråket i Kamerun er fransk, og det har jeg lyst til å lære mer av. Samtidig synes jeg det så veldig spennende ut da jeg leste utlysningen til Frankrike. Det var en utfordring jeg hadde lyst til å ta del i. Jeg gleder meg til å mestre utfordringer og føle at jeg gjør noe nyttig. I tillegg var det jo gjennom NMS sin linje på Hald (Connect) jeg fikk være seks måneder i Kamerun. NMS er en organisasjon jeg synes gjør en god jobb, og det er derfor også en organisasjon jeg føler det naturlig å engasjere seg i, sier Jakob og legger til: Jeg liker å si at verden er et kult sted, et sted man ikke kan sitte hjemme for å forstå. Derfor må man reise ut i verden, avslutter han. misjonstidende

10 Sykkelreperatørene fra Ganddalen menighet: (fv.) Marius Gabrielsen, Alexander Gundersen og Ingve Andre Dragsund (leder). Sykkel, ved & bibel Sykkelreparasjon, vedhogst og bibelhelg er alle aktiviteter som blir holdt med misjon som fortegn. Kanskje flere kan få ideer til forskjellige misjonsaktiviteter i sitt nærmiljø etter å ha lest dette? sykkel Fikser sykler for NMS Gjenbruk En mekkegruppe på 17 konfirmanter i Ganddalen menighet pusser opp sykler for salg i NMS Gjenbruk på Sandnes. Tekst & foto: Arne Dragsund Syklene kommer fra folk i Sandnes-området som virkelig har tent på ideen. Det har ikke manglet på sykler å reparere. Arbeidet i mekkegruppen er slutt årets konfirmanter, men nye skal igang til høsten igjen. Syklene pusses, det skiftes slanger, dekk og andre deler som er nødvendig for at syklene skal være i god stand når de kjøres til gjenbruksbutikken. Misjonsinformasjon Konfirmantene får nyttig lærdom i dette arbeidet, og de blir gjort kjent med hva syklene skal brukes til. De skal selges på NMS Gjenbruk Sandnes, der inntektene går til NMS, som har arbeid i Norge og mange land i flere verdensdeler. Tidligere år har de oppussede syklene blitt sendt i container til Madagaskar, hvor arbeidere i Den gassisklutherske kirke bruker dem. Siste gang man gjorde dette var i 2012, da det ble sendt ut rundt 50 sykler. 60 sykler Samarbeidet mellom NMS Gjenbruk Sandnes og Ganddalen menighet disse to årene har resultert i en omsetning på rundt 60 sykler, som konfirmantene i menigheten har pusset opp. Kanskje kunne dette være et tiltak også for andre gjenbruksbutikker rundt om i landet? 10 misjonstidende

11 MISJON I NORGE Brenn for misjonen Dei fleste misjonsland har nok mindre trong for ved til å halde husa varme enn det vi har her i Sunnfjord. Likevel treng dei mykje vi reknar som sjølvsagt, og som vi har meir enn nok av. Tekst: Hans Lauvstad Foto: Privat For å kombinere dette har områdeutvalet i NMS Sunnfjord sagt ja til at vi som eit forsøk skal hogge 100 sekker ved, og selje den på misjonsmessa i Førde i november. Åtte mann, då vi ikkje har hatt kjønnskvotering, har vore i sving med motorsag, øks, vedslegge, pakkeramme og traktor i tre heile dagar. Godt arbeid Det vart stor innsats i skogen på Tefre i Førde 14. og 18 januar, og på Brandsøy i Flora 1. februar. Desse tre dagane har vi meir enn fylt opp 100 sekkar, som er plassert til tørk på Indrebø i Angedalen og på Brandsøy Planteskule i Flora. Som kjent er det ikkje alltid like lett å få tørr ved i Sunnfjord. Dei som var med på sjølve hogsten, var Shahin frå Iran, Burka frå Etiopia, Josef frå Kongo, alle tre busette på mottaka i Førde. Også Alfred, Stein, Per Ingolv, Magnus og Hans frå Førde var med. Vi hadde ulik bakgrunn i vedhogst. Burka og Shahin svinga øksa for fyrste gong, medan andre hadde erfaring gjennom meir enn 70 år. For å bøte på mangel på erfaring, fekk dei som trong det instruksjon, og alle hadde tilgang på verneutstyret som høyrer til. Arbeidet vart gjennomført utan skader. Misjonsved Treslaga er bjørk og furu, begge treslag med kjend brennverdi; bjørk best og furu ein god nummer to. Begge treslaga høver både for peis og omn. Noko av furua er bergfuru av mellomeuropeisk opphav. Kubbane av bergfuru var jamt over meir vridde og vanskelege å kløyve enn bjørka og vår stadeigne furu. Dette førte til auka trim for hoggarane, og tilsvarande høg matlyst. Alle som arbeider dugnad fortener godt matstell. I denne samanhengen vart det kaffi og te med brødskiver i skogen på Tefre, og betasuppe med pølse, gulrot og potet på Brandsøy. Maten gjekk greitt unna. Vi var heldige med veret, og fekk ikkje regn før veden var under tak. No er det opp til naturen sjølv å syte for tørke, slik at veden vert salgsvare på messa i november, som blir ei form for landbruksmesse. Når du kjøper misjonsved på messa, er du med på å syte for misjonen sitt ve og vel. Marknadsverdien av dei 100 sekkane er kring kr. Dersom salet går bra, er det god grunn til å prøve igjen neste år. misjonstidende

12 Trangt om plassen på bibelhelg Vi måtte faktisk ut til naboene og låne ekstra pinnestoler, sier Bjarne Stornes. Han har vært med på å arrangere bibelhelg på Karmøy, og folk strømmet til så de til slutt hadde problemer med å finne plass til alle. Tekst: Marit Rødland Foto: Eli Johanne Stornes Vi ser at NMS fortsatt lever på bedehuset, og det synes vi er godt, sier Stornes. Det er godt over 20 år siden bibelhelgen ble arrangert for første gang. I alle årene er det NMSforkynner Klaus Muff, en gjestetaler og Kvalavåg musikk-kor som har vært med. Bibelhelg med musikk Kvalavåg musikk-kor, under lederen Anne Lin Ytreland, er medarrangør, og det er veldig bra. De er en lyst å høre på! Vi har disse møtene annethvert år på bedehusene i småbygdene Sund og Kvalavåg. Og så avslutter vi alltid med gudstjeneste i Avaldsnes kirke på søndagen. Der stiller vi både med kor og taler, forteller Stornes. De prøver alltid å legge lista høyt når det gjelder talerkrefter. I år var det Gunnar Prestegård som talte i tillegg til Klaus Muff. Vi har alle opplevd denne helgen svært positivt. Det skaper tilhørighet å samles slik, og vi opplever virkelig at NMS ikke er borte fra bedehusene. Glede og takknemlighet I mange år fra starten av var det Tom Nicolaisen som i tillegg til Klaus Muff var med som fast taler, forteller Bjarne Stornes. Hva er det som gjør at dere står på i så mange år for å holde disse møtene? Det er med på å skape glede og takknemlighet når vi har arrangert en bibelhelg. Å møte så mange blide, glade og takknemlige mennesker er herlig! Da blir både vi som arrangerer og de som kommer inspirerte. Det er noen som sier til meg at de gleder seg i ukevis til bibelhelgen, og vi ser at den skaper samhold. Det er styrkende for oss alle å være mange sammen, svarer Stornes. Koret som er medarrangør, Kvalavåg musikk-kor, består stort sett av voksne personer. Mange av medlemmene har vært med i over 30 år, fortsetter Stornes. Lederen Anne Lin Ytreland forteller at også for dem er denne bibelhelgen ett av årets høydepunkt. De opplever å få noe fint, samtidig som de selv gir. Dette gjør at det er kjekt å være med. Det er også alltid misjonsoffer til NMS på bibelhelgen, og dette året var intet unntak. Det ble kroner til NMS sitt misjonsarbeid. 12 misjonstidende

13 UTGANGSPUNKT Ny tid! Kari Skår Sørheim, landsstyreleiar i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Heilt frå mitt første presentasjonsinnlegg som leiarkandidat på GF i 2008, og ofte i seinare innlegg, har eg brukt desse orda; «NMS må vidareutviklast inn i ei ny tid.» Det har ikkje vorte brukt som eit uttrykk for at NMS er ein akterutsegla organisasjon, men som ei erkjenning av at den epoken vi er sett som forvaltarar av opplever store og raske endringar, og av uro for at NMS skal «falla av lasset» i ei endra tid. I stor respekt for NMS sin historiske plass som misjonsaktør, og i takksemd for NMS sitt kall i dag, har utfordringa lege der som ein driv; NMS skal vidare i truskap mot kallet frå misjonens Herre. Når eg no skriv mitt siste utgangspunkt er det utfordrande å spørja kvar er vi? Eit tilbakeblikk seier oss at grep har blitt tatt, endringar har blitt gjort både ute og heime, og det er gjort ut frå erfaringar, fakta, engasjement og ressursar. Det har blitt tatt ein del nødvendige økonomiske og organisatoriske grep, og nye tiltak og arbeidsformer er sett i verk. NMS er framleis ein viktig misjonsaktør på fire kontinent, vi har gode støttespelarar i Norge, mange livssterke foreiningar, stadig fleire gjenbruksbutikkar, vi opplever at Jesus-fokuserte unge engasjerer seg, og kyrkjelydar og enkeltpersonar ser oss som ein god kanal for sitt misjonskall. I dette Misjonstidende viser vi litt av eit viktig nytt fokus, misjon i Europa, og på GF i sommar vil misjonsfolket bli inviterte til å satsa sterkare på eit til dels avkristna Europa. Vi håpar lesarane gjennom dette temanummeret vil få større innsikt i kvifor vi tilrår større fokus på eige kontinent. Den kristne kyrkja opplever i dag størst vekst i Afrika, Sør-Amerika og i Asia. Dette gjev grunn til både takk og glede og til endra misjonsstrategi. Utviklinga i Europa pregar også utviklinga i Norge, og med det også NMS si satsing i Norge. Dette blir spennande framover. I april deltok vi på konferanse i Oslo i regi av organisasjonen Dawn Norge. Ca 800, dei fleste unge, frå mange ulike trussamfunn, var samla under temaet «Sendt», og fokuset var kyrkjelydsplanting i Norge. For oss i NMS var dette ein nyttig og lærerik konferanse. Det norske kyrkjelandsskapet vil endra seg i tida framover. Nye kyrkjelydar og fellesskap blir og vil bli etablerte, og konfesjonsgrenser er ikkje så tydelege lenger. NMS har viktig økumenisk kompetanse, og stor erfaring som kyrkjelydsplantarar ute, og i Norge i samarbeid med Den norske kyrkja. Vi trur at vår kyrkje har bruk for vår kompetanse for å byggja levande og misjonale kyrkjelydar i Norge. Dette må det arbeidast vidare med. Så går også eg inn i ei ny tid. Seks år som landsstyreleiar er over, og eg nyttar høvet til å takka misjonsfolket for tillit, støtte, spennande og krevjande debattar undervegs, konstruktiv motstand og mykje omsorg og forbøn desse seks åra. Det har vore ei utfordrande og lærerik tid som eg er takksam for, og eg lovar stort NMS-engasjement framleis. Gud signe dykk alle! Foto: istockphoto misjonstidende

14 NISTEPAKKEN Ut med ut; Åslaug Ihle Thingnæs, Innsamlingskonsulent og representant for Midtøsten berre gå! Gå difor ut Gå difor Gå difor Gå difor Gå difor Eit av orda som «forsvann» i den siste utgåva av Bibelen var ordet «ut» i misjonsbefalinga. For oss som i mange år har både lese, høyrt og understreka det for oss sjølve og andre: Gå difor UT, så har det tatt si tid å venna seg av med å sitera det slik. No heiter det kort og godt: Gå difor - og gjer alle folkeslag til læresveinar! Brått kjem det heile så mykje nærare. Faktisk er det med og understreker den store endringa i misjonsforståinga. Eg treng nemleg ikkje reisa langt ut for å bidra til å gjera alle folkeslag til læresveinar; eg kan gjera det der eg er. Misjon er ikkje nødvendigvis noko som skjer over dei store hav og langt, langt heimanfrå. Det skjer her og no, medan eg går til jobb, til kyrkje, til vener med andre ord i kvardagen min. Misjonsmarka har kome til oss, seiest det. Og det er sant! Ikkje berre ved det at me har mange nasjonalitetar representert i nabolaga våre, men også ved at mange norske nordmenn- og kvinner ikkje kjenner Jesus. Det er misjonsbefalinga som er teksten for treeiningssøndagen i år. Fokuset er altså på den treeinige Gud; Fader, Son og Heilagande. Det er han me skal gå med, han me skal døypa til og om han me skal læra. Festhalvåret i kyrkja ligg bak oss; me har feira jul, påske og pinse. I det neste kyrkjehalvåret handlar det om arbeidet i Guds rike, arbeidet for den treeinige Gud. GÅ! Det viktige er at eg er i bevegelse; at eg ikkje stopper opp. Slik Jesus og læresveinane gjekk rundt i Galilea, slik Paulus til dels gjekk og reiste rundt i Midtausten, slik kan du og eg sjå på oss sjølve i dag. Ikkje slik å forstå at eg treng vera ein omreisande predikant, men med livet mitt kan eg likevel forkynna Guds rike og Hans gode vilje for alle menneske. DIFOR! Kvifor skal eg gå? Fordi Jesus har fått all makt! Det er difor eg kan legga bekymringane mine bak meg. Eg veit at Han som har kalla meg er med meg. Ja, ikkje berre det. Han stiller seg og all si makt til min disposisjon. I dag og alle dagar. Slik som Peter og Johannes og Maria gjorde før Da de delte ut sin glede, skal vi gå fra dør til dør. Og når ordets nøkler åpner en lukket hjertegrind, Går vi et skritt til siden slik at Jesus slipper inn. (v. kristensen/p. tveit) 14 misjonstidende

15 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Kamerun: Takk for en flott ungdomskonferanse i Ngaoundéré i påsken Takk for vekst i EELC, NMS samarbeidskirke i Kamerun Takk for mange engasjerte unge i kirken Takk og be for flotte ettåringer og volontører som gjør en kjempeinnsats Takk og be for misjonærer som nylig har avsluttet sin tjeneste Be for arbeidet med å rekruttere nye misjonærer slik at bemanningssituasjonen ordner seg så snart som mulig. Be om at kirkens ledere må ta gode valg og lede på en god måte Be om forsoning i kirken Be for alle flyktningene fra Den sentralafrikanske republikk som lider og blir forfulgt Be om fred i flere av nabolandene som opplever uroligheter v Norge: Takk og be for landsstyret og ledelsen i NMS og de mange avgjørelser som skal tas for NMS sin framtid Takk for alle som gir både tid og penger for at enda flere skal bli kjent med Jesus Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter Be om at flere får erfare velsignelsen som ligger i å gi og dele Be om stor giverglede og mange nye faste givere til NMS NMS Region Øst: Takk og be for alle ansatte og frivillige Takk og be for leirstedene Solsetra, Mesnali og Stenbekk Takk og be for gjenbruksbutikkene v Sommerfest & Generalforsamling i Oslo: Takk og be for alle komiteene. Be om visdom til å ta de rette avgjørelsene Takk og be for alle frivillige Be for forhandlinger og valg, be om at vi klarer å være så stille at Gud får lede oss Be for alle samlingene. La dem bli til oppmuntring og utfordring Be for våre utenlandske gjester, at de må få dele gleder og utfordringer Be for barn og unge som skal ha sine egne samlinger. Be om at aldersgruppen kjenner seg inkludert, utfordret og oppmuntret. La hver enkelt bli velsignet og bli til velsignelse Be for byfesten på Youngstorget med Øystein og Chris Be om at vi må nå alle barn i Oslo med CDinvitasjoner til byfesten Be for frivillige og ansatte som får travle dager. La det også bli gode dager Be om godt og tjenlig vær. Herre, vi legger alt i dine hender. Fyll oss med iver av den kilden som aldri blir tørr. misjonstidende

16 SVEIN RAGNVALD SLUTTER Modig & nyskapende Det Norske Misjonsselskap har våget å satse på nye ting. Skal organisasjonen gå videre, må det fortsatt endring til. Tekst: Marit Rødland Foto: Privat Det sier Svein Ragnvald Tjora som nå har sluttet i NMS etter å ha vært både programleder, innsamlingsleder, misjonær og jobbet i region. Siden 2001 har han vært leder for programmet Budskap (Evangelisering og menighetsbygging), bare avbrutt av ett og et halvt år der han jobbet med omorganisering av NMS i Norge. Gleder og utfordringer På spørsmål om hva som har gitt ham størst glede gjennom alle årene i NMS, svarer han: Det har vært veldig spennende å være med og bidra til vekst i den verdensvide kirke! Jeg har fått samhandle med misjonærer og kirkeledere over hele verden, noe som har gitt meg mye. Særlig fint har det vært når vi sammen har kunnet finne gode løsninger på ulike utfordringer. Det at jeg fikk legge til rette for oppstart av arbeidet i Laos og England, vil jeg nok alltid tenke tilbake på med glede. Det er også veldig kjekt å se at den satsingen på Europa som jeg har vært med på å jobbe fram, nå både er allment akseptert i organisasjonen og også utvikler seg veldig bra. Jeg vil også nevne satsingen på menighetsutvikling i NMS og Senter for menighetsutvikling på Misjonshøgskolen. Jeg gleder meg over å ha vært med på å utvikle dette. Men det er også utfordringer ifølge Tjora. Det har vært spennende å få være med og bidra til vekst. NMS har vært en nyskapende organisasjon som har våget å satse på nye ting. Mye av det NMS har dratt i gang, har etter hvert blitt arbeidsmetoder i de andre kristne organisasjonene også. I lys av dette synes jeg nok at det er et tankekors at det nå er så krevende å få til nye arbeidsmåter og ny organisering av arbeidet i Norge. Jeg er overbevist om at hvis organisasjonen skal gå videre, må det endring til. Da er det utfordrende å se at en organisasjon, som tidligere har vært svært innovativ, nå strever med å gi slipp på det tilvante, sier han. Klar kommunikasjon På spørsmål om hvilke tanker han gjør seg for NMS framover, sier han at det er viktig for organisasjonen å kommunisere tydelig hva den vil. Det er også viktig at dette gjøres på en måte som kan skape glød og entusiasme i nye generasjoner. Og så må en klare å bli ferdig med de krevende avgjørelsene. Når slikt drar ut, skaper det stor slitasje både hos ansatte og frivillige. Vi trenger å få fart på NMS-skuta, sier Tjora og fortsetter: Uten styringsfart er det nesten umulig å klare å manøvrere i krevende farvann. Og så håper jeg at vi kan få en storstilt satsing på å finne og skape arenaer der vi kan møte de mellom 18 og 40 år. Noe du vil si til slutt, som vi ikke har vært inne på? Ja. Mitt ønske er at NMS lytter til ungdommen når viktige avgjørelser skal tas, sier Tjora. 16 misjonstidende

17 SVEN BEGYNNER Et nytt sjåførsete Sven Skjold liker misjon, motorsykler og retreat. Nå er den tidligere Madagaskar-misjonæren klar for å lede programmet Budskap. Tekst & foto: Helene Reite Uglem Min første jobb var faktisk bussjåfør, sier Sven Skjold, som nå inntar et annet førersete. Han skal lede programmet Budskap i NMS. Prest og misjonær Det var ikke bussjåfør han ville bli, men prest. Han jobbet flere år som prest i Den norske kirke, før han og kona reiste til Madagaskar fra De siste årene har han jobbet som barne- og ungdomsprest i Tjensvoll menighet i Stavanger. Tjensvoll har siden 1997 vært basen for han, kona og de to barna på 13 og 15 år. Jeg har vokst opp med misjon i Santalmisjonen. Kona vokste opp på Madagaskar, så jeg giftet meg inn i NMS, forteller Skjold. I 2002 ble ekteparet utfordret til å søke på en stilling i Shalom-arbeidet på Madagaskar. Det har han aldri angret på. Her jobbet han som evangelist og fikk være med på både evangelisering, menighetsutvikling og landsbyutvikling. Vil bruke presteerfaringen Når Sommerfest & Generalforsamling starter 2. juli, har Skjold sin andre dag i ny jobb. Jeg håper å få bruke min faglige kompetanse i denne jobben og få være med å legge til rette for at mennesker blir kjent med Jesus, sier presten. Landskapet foran ham er ukjent, men spennende. Det er en noe mer tilbaketrukket jobb enn det å være prest. Du er med på å legge strategiene bak arbeidet, noe jeg gleder meg til. Men før jeg gjør det, vil jeg observere og lære, legger han til. Nå leser han rapporter for å bli kjent med NMS sitt mangfoldige arbeid. Det er flere prosjekt jeg ikke kjente til fra før, og det er mye spennende å lese, sier Skjold. Nå er planen å lære alle de interne forkortelsene og jeg gleder meg til å legge strategier, men først må jeg lære. hilse på så mange representanter som mulig. Jeg gleder meg til å jobbe i team, bli kjent med folk og jobbe med prosjektene. Jeg gruer meg til å skuffe folk og til å prioritere når pengene ikke strekker til. Motorsykkel & retreat I fritiden tilbringer han helst tid med familien. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å lese. Å sette seg ned med en god roman er en fin måte å slappe av på. Han prøver også å få tid til et par retreater i året. Når han trenger stillhet, reiser han til Lia gård eller Sandom. Men Skjold kan også slappe av i fart. På Madagaskar fikk jeg mange gode opplevelser på motorsykkelsetet. Jeg skaffer meg nok en sykkel etter hvert, sier han. Men før det, er det andre nye landskap å innta, og det fra sjåførsetet i programmet Budskap. Det er utfordrende, men jeg gleder meg til å ta fatt på NMS sine strategier for evangelisering- og menighetsbygging, avslutter Skjold. misjonstidende

18 for ungdom Hva får unge til å gå i kirken? Er det formen eller forkynnelsen? I England har de funnet en viktig nøkkel. Tekst: Helene Reite Uglem Foto: Kristian Tjemsland Vi må slutte å tenke at vi skal dra unge til kirken. Kirken må gå dit ungdommene er. Jesus var ute blant folk. Det kan vi lære av, sier Kristian Tjemsland, som jobber i prosjektet «Planting av ungdomsmenigheter» i England. Økende besøkstall De siste 50 årene har antall unge besøkende gått nedover i kirken i England. I 2010 var det 235 ungdommer i hele bispedømmet som kom på møter en gang i måneden. Det var bare 0,5 prosent av alle ungdommene i området, forteller Tjemsland. Nettverksmenighetene førte til en liten økning i fjor. De begynte nemlig å møte ungdommene på deres arena. Form er sekundært Prosjektet handler om å bygge en menighet for ungdom. Den dekker et helt prosti, men er bygd opp av mindre «celler». Disse kan for eksempel bestå av fredagsklubber, bibelgrupper, skolelag og søndagsskoler. Vi prøver å starte nye celler der ungdommene allerede er, nemlig på skoler, skateparker og gatehjørner. Det er så mye bedre enn å kjempe for å få dem inn på møtene. Bygge relasjoner Å bygge relasjoner er viktigere enn form og innhold. Ungdommer i dag er mer søkende etter trygge og ekte relasjoner, fordi det er så få av dem, sier Tjemsland, som tror det er viktigere å stille spørsmålet «stoler de på oss?» framfor «er tilbudene i kirken kule nok?» Alle har et behov for å bli sett og hørt. Vet de at kirken er et sted de blir sett, kommer de tilbake, sier Tjemsland, og viser til bibelverset Johannes 13:35: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler; at dere har kjærlighet til hverandre.» 9 av 11 Prosjektet handler om å støtte eksisterende celler og å hjelpe til med å starte nye. Så langt har 9 av 11 prostier i bispedømmet en form for ungdomsnettverksmenighet. Vi ønsker også å samle cellene månedlig til en større ungdomsgudstjeneste som vi har kalt FUSI- ON. Det gir de små cellene en opplevelse av å være en del av noe større, avslutter Tjemsland.

19 Det begynte med en kopp kakao Historien om Jordan, Conner, JD og Jonny viser hvor viktig relasjonsbygging er. FOKUS: ENGLAND Vi har møtt dem hver tirsdag i nesten halvannet år. Det begynte med gratis kakao utenfor kirken. Etterhvert prøvde vi å ha en lavterskel kafé inne i kirken. Kafeen fungerte dårlig, men relasjonen med guttene fortsatte, forteller Kristian Tjemsland. Kafeen ble mest bråk, men for de fire kameratene betydde den noe mer. De kom for å prate og slappe av. Da vi bestemte oss for å ta en pause fra kafeen, måtte vi finne en annen måte å treffe dem på. Vi tok dem med på fotball- og paintballkamper. Etter hvert ble de med på tirsdagsmiddagene i kirken, hvor vi senere på kvelden deler ut kakao utenfor, forteller misjonæren. Etter hvert begynte guttene å dele fra livet sitt, og etter påske ønsket de å lese gjennom Lukas-evangeliet sammen. Dette er gutter som aldri har gått i kirken, som ikke kan noen bibelhistorier og aldri har hørt om Noa, David og Goliat eller Daniel i løvehulen. Nå får vi fortelle dem om Jesus, sier Kristian. Hadde noen spurt dem om de ville lese Bibelen for et halvt år siden, ville de kanskje nektet. De åpnet seg fordi vi er venner. De ser at vi er interessert i dem som mennesker og ikke som potensielle nye medlemmer i kirken, sier Tjemsland. Slike historier var grunnen til at han begynte å jobbe med dette. Vi vil være med å bygge ungdomsmenigheter og cellegrupper, der ungdommer blir kjent med Jesus og begynner å følge Ham. Ungdomsmenigheter For Jordan, JD, Conner og Jonny var Jesus helt ukjent. Vi i NMS ønsker at flere skal få høre om Jesus og følge Ham. Vil du? Støtt «Planting av ungdomsmenigheter» i dag. Bruk vedlagt giro eller send din gave til kontonummer og merk med Les mer på Planting av ungdomsmenigheter

20 Hjerte for barn i Norge Sammen med dukken Øystein forteller Chris Duwe om Jesus over hele Norge. Du møter dem på Sommerfest & Generalforsamling i Oslo. Tekst: Stina Neergård Foto: Øystein-prosjektet Hvordan blir man kristen? Hvordan kan vi tro at Gud finnes? Øystein & Chris har svar og formidler kristne trossannheter på en måte som når inn til både små og store barn. Ledet til tro av zulukamerat Siden Chris snakker plettfritt norsk, er det bare navnet som røper at han ikke er fra Norge. Han er tysk og sønn av en prest. Veien til Norge gikk via Sør-Afrika. Da jeg var 14 år, fikk far prestestilling i Sør-Afrika, forteller Chris. Det var en spennende tid rett etter at apartheid ble avskaffet, vel å merke kun på papiret. Vi fulgte med i det første frie valget der den forhenværende fengslede Nelson Mandela ble president. Jeg hadde begynt å gå i en kristen ungdomsgruppe, men Gud var egentlig ikke en del av min hverdag. Plutselig var det en zulugutt på skolen som hadde blitt en brennende kristen. Vi begynte å snakke om Gud og Bibelen, og vi ba sammen. Der ble det å leve med Gud en virkelig ting for meg. Dukke-evangelist i Norge Chris tok etter hvert bibelskole på skipet Anastasis. Der ble han kjent med noen nordmenn, og da skipet kom til Europa, ble han med til Norge. Hans buktalerkarriere startet som en bursdagsgave. Jeg kom til Norge som tjueåring. Helt siden jeg ble en kristen, har jeg hatt de fortapte veldig på hjertet. Jeg har også alltid likt å være med på barneopplegg og synes barn er veldig artige. Da var det ikke så rart at jeg fikk en muppet-dukke i bursdagsgave i 2003, slik at jeg kunne bruke den til å 20 misjonstidende

21 KOMMER PÅ SOMMERFESTEN Helt siden jeg ble en kristen, har jeg hatt de fortapte på hjertet. fortelle om Gud. Jeg hadde allerede øvd meg med en sokk, og nå fikk jeg prøve meg med denne dukken. Snart ble jeg invitert til Ålgård for å ha andakten på et kristelig halloween-party, men jeg ønsket også å gi barna noe å ta med hjem. Derfor tok jeg opp noen sanger og samtaler med Øystein på en enkel hjemmelaget måte og delte ut CD-en etter andakten. Barna likte å høre på CD-en, og de satt i baksetet i bilen og humret og lærte om Gud. Hundretusenvis av Øystein CD-er Det gjorde også Maiken på 10 år i Løken i Høland, der jeg bodde. En dag i 2005 sa Maiken til meg: Chris, kan du ikke lage Øystein CDer? Hui, tenkte jeg, og svarte: Kan ikke du be til Gud at vi skal kunne gjøre dette? Hun ba, og tanken om å nå tusenvis av barn slapp meg ikke. Hvorfor ikke? De trengte jo å høre om Jesus! Og Maiken hadde bedt til en allmektig Gud, forteller buktaleren. Ti år etter er målet nådd og vel så det. Flere hundre tusen Øystein CD-er er delt ut. Stadig med de samme rammevilkårene: Chris har ikke fast lønn og får ingen tilskudd fra staten, men har til gode å ta seg betalt for en CD. Ved hjelp av en semitrailer med scene, kjører han Øystein Søndagsskole Show over hele landet. Vertsmenighetene deler ut CD-ene til alle husstander i hele kommunen før Øystein & Chris kommer på besøk. Opp mot 30 prosent av dem som kommer på forestillingene er ikke menighetsfolk. Jeg vet ikke hvor mange ganger noen har foreslått for meg å selge CD-ene for noen kroner, men tenk om CD-en hadde kostet ti kroner. Da ville ingen fjerdeklassing delt den ut til hele skoleklassen sin, noe flere har gjort. De ønsker jo å dele det de liker med andre. Jeg husker godt en gutt som heter Håkon. Han ga en Øystein-CD til en kamerat i barnehagen, og kameraten begynte å tro på Jesus. Han fikk lede sitt første menneske nærmere Jesus. Ønsker å være misjonsmotivator Chris ønsker å være en del av det Gud gjør i Norge. Jeg tror de fleste av oss ser at Europa trenger Jesus Kristus og Bibelen på nytt. Mitt håp er at Norge skal være med og bringe evangeliet tilbake til Europa, og også til mitt land, Tyskland. Vi trenger hjelp. Nordmenn er utholdende. Når de først har bestemt seg for noe, gir de både jernet og livet. Jeg håper at mange flere barn og familier fra Norge Øystein-prosjektet En tverrkirkelig tjeneste i Ungdom i Oppdrag som startet i Målet er å nå barn og familier med evangeliet, og at man lærer hvordan man kan leve for og med Gud i Bibelen. Ungdom i Oppdrag (UiO) er en internasjonal og tverrkirkelig misjonsbevegelse som står innenfor Lausannebekjennelsen. Den finnes i 140 land og har i Norge 8 sentre og cirka 200 medarbeidere. Les mer om Øystein-prosjektet på skal få reise ut i misjon for å bringe det gode budskapet til verden. Ja, du kan si at jeg er misjonær, siden jeg kommer fra et annet land og er i Norge for å fortelle om Jesus, men jeg ønsker enda mer å kunne være en misjonsmotivator. Bli med på BYshow! Sommerfest & Generalforsamling med BYshow på Youngstorget lørdag 5. juli er noe av det største Øystein-prosjektet har vært med på. Jeg ble så glad for å bli spurt! I Ekeberghallen skal vi ha familiebibeltime lørdag morgen. Der skal vi snakke om at vi er skapt til å dele det vi har fått, og Øystein skal vise fram noen kjøleskapstegninger. Mer vil jeg ikke røpe akkurat nå, sier Chris hemmelighetsfullt. Vi håper også at alle blir med på bytur lørdag kl 15. Det blir show på Yongstorget med kor, internasjonale gjester, musikk og mye mer. Vi gleder oss veldig til å stå midt i Oslo og fortelle om Gud med et fargerikt uttrykk. Sammen med dette bladet ligger Øystein-CD 3. Et flott redskap både for å fortelle naboen om Gud og for å invitere dem til Sommerfest & Generalforsamling. La oss ta Kristi bud om å fortelle evangeliet til alle mennesker på alvor med hele vårt liv, da blir det bra, avslutter Chris. misjonstidende

22 R A V I N A L A Kina Opplev noen av Kinas historiske og kulturelle skatter. Den himmelske freds plass, Den forbudte by, Den kinesiske mur, Terrakottamuseet og bibeltrykkeriet. Reiseleder: Jofrid Vigre Braadland Madagaskar Få et godt innblikk i Madagaskars jordbruk, husdyrhold og ressursforvaltning. Personlige møter med gassiske bønder og andre innen landbruk og matproduksjon. Reiseledere: Arne Dragsund, Ole Moi og Brit Sissel Dragsund Etiopia Få hverdagsglimt fra landsbyutvikling og kvinne- og helsearbeid. Opplev nåtidens misjons- og utviklingsarbeid både i Afrikas storby og i noen av verdens mest fjerntliggende steder. Reiseleder: Rune Skagestad Frankfurt Bli med på julemarkedstur til Tyskland! Opplev førjulsstemningen i Frankfurt. Tid til både kulturelle opplevelser og shopping. Reiseleder: Jofrid Vigre Braadland For mer informasjon om våre turer se: R A V I N A L A Ravinala Reiser Telefon: E-post: post@ravinala.no 22 misjonstidende