PROSJEKTRAPPORT. Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling. Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye. E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTRAPPORT. Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling. Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye. E-post: lillian.rye@verdal.kommune."

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye E-post: Tlf: / Dato: Verdal

2 INNHOLDSFORTEGNESLE Sammendrag s. 3 1.Bakgrunn s Hva er Kunnskapsbasert praksis? s. 4 Begrepet Kunnskapsbasert Praksis s. 4 Modellen for Kunnskapsbasert Praksis s. 5 Trinnene i Kunnskapsbasert Praksis s. 7 2.Metode s Ledergruppa 2.2 Planleggingsmøter s Undervisning forarbeid s Rollen til deltakerne i etter endt undervisning s Gjennomføring av undervisning s Erfaringer og Resultater s Deltakernes Kurserfaringer s Hvordan erfarte deltakerne prosedyrearbeidet s s Opplæring i Kvalitetslosen s Tverrfaglig samarbeid s Status og veien videre s Diskusjon og konklusjon s Litteratur s. 17 2

3 SAMMENDRAG Som ett av flere tiltak for å imøtekomme føringer fra myndighetene og sikre at våre tjenestemottakere til enhver tid får den beste behandling, har Verdal kommune i samarbeid med undervisningssykehjemmet i Nord Trøndelag valgt å videreutdanne en av de ansatte innen faget Kunnskapsbasert Praksis, og videreføre denne kunnskapen til medarbeidere i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune. Prosjektet er et utviklingsarbeid som omfatter planlegging og gjennomføring av første fase i innføring av KBP for ansatte i omsorgs- og velferdstjenesten i en kommune. Fremgangsmåte som ble benyttet er beskrevet. I denne innledende fasen er resultater fremkommet gjennom 1) prosjektleders beskrivelse av opplegg og erfaringer og 2) resultater fra deltakernes arbeid med undervisningen av KBP og Ernæringsprosedyre for Verdal Kommune. Kursdeltakerne ser viktigheten med denne metoden for å sikre en god kvalitet på vårt tjenestetilbud i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal Kommune. Det handler om å være med på utviklingen for å yte et best mulig tjenestetilbud for våre tjenestemottakere. De fleste mener at dette er et viktig prosjekt og at det er en forutsetning at vi jobber med å implementere denne metoden. Deltakerne erfarte at konkret prosedyrearbeid var en lærerik prosess. Gjennom utarbeidelse av prosedyren fikk de en helhetlig oversikt over hvordan man lager en prosedyre basert på KBP-metoden. 3

4 Mine anbefalinger for neste steg i implementeringen er at det ut ifra et helt klart behov igangsettes flere slike kursopplegg, og at man bør opprette en faglig refleksjonsgruppe iht. KBP-metoden. Utdanning, kompetanseutvikling og forskning er sentralt for å imøtekomme kravet om kunnskapsbasert praksis i sykehjem og hjemmetjenester, og utviklingsarbeid i tjenestene er et viktig virkemiddel for å nå dette målet (Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og hjemmetjenester ). 1.Bakgrunn Sykepleie og andre omsorgstjenester er komplekse og krever stor fleksibilitet i bruk av ulike kunnskapskilder i praksis, blant annet forkningsbasert kunnskap (Nordtvedt m.fl 2007). Som ett av flere tiltak for å imøtekomme føringer fra myndighetene og sikre at våre tjenestemottakere til enhver tid får den beste behandling har Utviklingssenter for sykehjem i Nord Trøndelag, Verdal kommune valgt å videreutdanne en av de ansatte innen faget Kunnskapsbasert Praksis. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ved gjennomgang av sykepleieutdanningen ved høgskolene påpekt at undervisningen i større grad bør være forskningsbasert. Dette for å lære mer om å holde oss faglig oppdatert, øke helsepersonellets kompetanse og sikre at praksis til enhver tid bygger på den beste og nyeste kunnskap, redusere gapet mellom det personellet vet er rett og de faktisk gjør, dvs.bidra til å kvalitetssikre praksis slik at ubegrunnede rutiner og dårlige sedvaner ikke styrer deres beslutninger. 1.1.Hva er kunnskapsbasert praksis? Begrepet Kunnskapsbasert praksis: Ifølge Nortvedt mfl. (2007) kan kunnskapsbasert sykepleie defineres slik; 4

5 Å utøve kunnskapsbasert sykepleie er å ta sykepleiefaglige avgjørelser basert på innhentet forskningsbasert kunnskap, erfarings basert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.(s.15). Den engelske versjonen; Evidence based nursing is the process by which nurses make clinical decisions using the best available research evidence, their clinical expertise and patient preferences, in the context and available resources (ibid.). Modell for Kunnskapsbasert Praksis: Forskningsbasert kunnskap er kunnskap innhentet fra rapporter, artikler Og dokumenter av vitenskapelig karakter. Forskning er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå 5

6 økt kunnskap (Nortvedt m.fl.2007, s.15). Erfarings basert kunnskap er den kunnskap som erverves gjennom refleksjon der praktikere lærer av erfaringene sine. De lærer gjennom primærerfaringer og sekundærerfaringer. I møte med pasienter, kolleger og andre lærer ansatte gjennom egne erfaringer (primærerfaringer). Sekundærerfaringer er erfaring av teori og andre menneskers erfaringsberetninger, blant annet beskrivelser av forskningserfaringer (Brataas 2011). Brukerkunnskap; I NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt heter det:. pasienten representerer en kunnskap for tjenesteyterne i vurderingen av hvilken helsehjelp som skal gis (Nortvedt m.fl.2007, s.16). Dette betyr at pasientens medvirkning og kunnskap om egen helse er et vesentlig element i beslutningsgrunnlaget i en kunnskapsbasert praksis. Kontekst; Konteksten er det miljøet etter settingen der praksis utøves. Den kan omfatte kultur, forståelsesrammer, ressurser, etiske forhold, kompetanse og politikk. Konteksten kan påvirke og legge premisser for alle kunnskapsformene i modellen (Nortvedt m.fl. 2007,s.16). Det å anvende kunnskapsbasert praksis innebærer å sette sammen elementene i modellen på hensiktsmessig måte i hver enkelt konkrete praksissituasjon. 6

7 Å jobbe kunnskapsbasert innebærer å sette kunnskapselementene i modellen sammen på en skjønnsom måte i praksis. Å sette modellen for kunnskapsbasert praksis sammen, er også beskrevet som seks trinn, fra 1) refleksjon, til 2) formulering av et godt spørsmål, til 3) å finne forskningsbasert kunnskap, 4) kritisk vurdere kunnskapen, 5) integrere gyldig anvendbar forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens preferanser og overføre dette til praksis, 6) evaluere egen praksis (op.sit.). Trinnene i kunnskapsbasert praksis (Nortvedt mfl. 2007, s.18): Dene modellen for kunnskapsbasert praksis var lagt til grunn på videreutdanningskurs i kunsskapsbasert praksis (KBS) ved Høgskolen i Bergen, hvor en ansatt i Verdal kommune deltok høsten 2010 og våren Med mål å høyne personellets i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune sin kompetanse i å arbeide kunnskapsbasert, ble perosnen med videreutdanning i KBS prosjektleder for neste fase med videre innføring av KBS til flere ansatte. Prosjektet var et ledd i kontinuerlig arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling. Projektets mål var å beskrive og gi erfaringskunnskap om følgende spørmål: Hvordan planlegge og gjennomføre første fase ved innføring av kunnskapsbasert praksis? 7

8 Hvordan organisere prosjektet og hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i prosjektet? 2.Metode Prosjektet er et utviklingsarbeid som omfatter planlegging og gjennomføring av første fase i innføring av KBP for ansatte i omsorgs- og velferdstjenesten i en kommune. Fremgangsmåte som ble benyttet er beskrevet. I denne innledende fasen er resultater fremkommet gjennom 1) prosjektleders beskrivelse av opplegg og erfaringer og 2) resultater fra deltakernes arbeid med undervisningen av KBP og Ernæringsprosedyre for Verdal Kommune (se vedlegg. 1). Ansatte som har vært involvert i dette utviklingsarbeidet jobber i omsorg og velferdstjenesten i Verdal kommune. Tilsamen 11 ansatte i hel - eller deltidsstillinger fra 11 avdelinger i 2 distrikt. Alle deltakerne har minimum 3-årig høyskole. Prosjektet har vært et av satsningsområdene til Utviklingssenter for sykehjem i Nord- Trøndelag i Prosjektet har vært finansiert med midler fra Utviklingssenter for sykehjem (lønnsmidler til prosjektleder). Øvrige utgifter er finansiert over avdelingens eget budsjett. IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I OMSORGS OG VELFERDSTJENESTEN I VERDAL KOMMUNE. 2.1 Ledergruppa Prosjektleder ble invitert til å ha et innlegg på ledermøtet, Dette for å presentere utviklingsmodellen Kunnskapsbasert praksis for avdelingslederne i Omsorg og Velferdstjenesten ved Øra distrikt. Videre ble det gjennomført en oppfølging av dette møte

9 Avdelingslederne for Omsorg og Velferdstjenesten i Vinne distrikt ble presentert for modellen Kunnskapsbasert Praksis på ledermøte den Målet med disse møtene var å øke kunnskapen til avdelingslederne innenfor metoden Kunnskapsbasert Praksis. 2.2 Planleggingsmøter Det ble gjennomført 2 planleggingsmøter, der man tok for seg ulike strategier for hvordan implementere Kunnskapsbasert Praksis i Omsorg og Velferdstjenesten i Verdal Kommune. Disse møtene ble holdt og Deltakerne på dette møte var oppdragsgiver Une Hallem (utviklingskoordinator for utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag), prosjektansvarlige Unni Haugan Sellæg (virksomhetsleder Omsorg og Velferdstjenesten, Øra distrikt) og Gunn Wolden (virksomhetsleder Omsorg og Velferdstjenesten, Vinne Distrikt) og Lillian A. Rye (prosjektleder). 2.3 Forarbeid undervisning Det ble vedtatt på planleggingsmøtene at prosjektleder skulle lage en modell for implementeringen av Kunnskapsbasert Praksis, dvs. et undervisningsopplegg. Som en del av undervisningsopplegget skulle deltakerne utarbeide ernæringsprosedyre for tjenesten. Undervisningsopplegget ble laget i løpet av våren/sommeren Tid brukt på dette var ca. 8-9 virkedager. Prosjektleder fikk veiledning underveis av Anne Kristine Snibsøer, Master i Kunnskapsbasert Praksis, Kunnskapssenteret, Høgskolen i Bergen. Underveis i prosjektet har vi også fått veiledning iht. prosjektet av Hildfrid Brataas, Forsker/ Førsteamanuensis ved Senter for Omsorgsforskning i Midt-Norge. 9

10 2.4 Rollen til deltakerne etter endt undervisning Ressursperson i avdeling: Ansvar for å bidra til implementering av Kunnskapsbasert Praksis på sin avdeling. Ansvar for å ta i bruk Kunnskapsbasert Praksis i hverdagen, og bruke Kunnskapsbasert Praksis som en metode for kvalitet. Fungere som et ekstra kontrollorgan før prosedyrer legges inn i kvalitetssystemet Kvalitetslosen for godkjenning. Ansvar for å bidra til å utarbeide prosedyrer som vi trenger for å sikre god kvalitet i vårt tjenestetilbud. Deltakelse i fagring innenfor metoden Kunnskapsbasert praksis 2.5 Gjennomføring av undervisning i kunnskapsbasert praksis Undervisningsplan Undervisningen foregikk over 4 fredag i løpet av høsten Fredag (dag 1) Fredag (dag 2) Fredag (dag 3) Fredag (dag 4) Program dag 1: Introduksjon Kunnskapsbasert praksis Pause Å formulere faglige spørsmål? Kjernespørsmål, Pico og Design Pause 10

11 Artikkel Nosokomiale infeksjoner i Sykehjem i Oslo (Gruppearbeid) Sjekkliste for vurdering av en prevalensstudie Pause Introduksjon til kvalitative metoder Pause Artikkel: Womens strategies for handling chronic muscle pain Sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning (gruppearbeid) Program dag 2: Introduksjon kvantitativ metode Pause Litteratursøk (powerpoint) Pause Litteratursøk (oppgaver) Pause Litteratursøk (oppgaver) Pause Litteratursøk (oppgaver) Program dag 3: Presentasjon av artikkel om prosedyre: Sjokkerte over fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Pause 11

12 Kunnskapsbaserte retningslinjer Eldre og ernæring Lunsj Gruppearbeid Eldre og ernæring Pause Implementering Gruppearbeid Eldre og ernæring Program dag 4: Gruppearbeid eldre og ernæring Pause Gruppearbeid eldre og ernæring Pause Gruppearbeid eldre og ernæring Fremlegg utarbeidet ernæringsprosedyre Evaluering Fremlegg om Kunnskapsbasert Praksis som metode og utarbeidet prosedyre, fremlegg for lederne: På den siste undervisningsdagen den , hadde undervisningsgruppa et samlet fremlegg for alle avdelingslederne i omsorg og velferdstjenesten i Verdal Kommune samt prosjektansvarlige og oppdragsgiver. Under dette fremlegget fikk alle parter diskutert sine erfaringer og tanker rundt det å jobbe kunnskapsbasert, samt ulike måter man kan implementere kunnskapsbasert praksis i avdelingene og i det daglige arbeidet. De vesentlige synspunktene på dette møtet var hvordan 12

13 tilrettelegge og skape tid i en ellers så hektisk hverdag til å jobbe med kunnskapsbasert praksis. Et annet vesentlig synspunkt var at man så viktigheten med å jobbe kunnskapsbasert, og at dette er en viktig metode for å kvalitetssikre våre tjenester. Ernæringsprosedyre, se vedlegg Erfaringer og resultater 3.1 Deltakernes kurserfaringer (oppsummering) Kursdeltakerne ser viktigheten med denne metoden for å sikre en god kvalitet på vårt tjenestetilbud i omsorgs- og velferdstjenesten i Kommunen. Det handler om å være med på utviklingen for å yte et best mulig tjenestetilbud for våre tjenestemottakere. De fleste mener at dette er et viktig prosjekt og at det er en forutsetning at vi jobber med å implementere denne metoden. Det å implementere en ny metode er tidkrevende og det savnes mer tid til kursing i søk av litteratur. Noen av deltakerne ønsker mer kursing i mindre grupper. De fleste mener at kurset har vært lærerikt og ser viktigheten med å inneha den kunnskapen man får på kurset. Da påpekes spesielt det å kritisk vurdere forskningsartikler og å foreta litteratursøk. Videre så påpeker kursdeltakerne viktigheten med å informere om at dette verktøyet finnes, og at flere ansatte får opplæring i KBP-metoden. 3.2 Hvordan erfarte deltakerne det konkrete prosedyrearbeidet Deltakerne erfarte at konkret prosedyrearbeid var en lærerik prosess. Gjennom utarbeidelse av prosedyren fikk de en helhetlig oversikt over hvordan man lager en prosedyre basert på KBP-metoden. 13

14 3.3 Opplæring Kvalitetslosen Alle i undervisningsgruppa fikk tilbud om opplæring i å legge inn prosedyrer i kvalitetssystemet kvalitetslosen for godkjenning. Dette foregikk den 18. og 19. januar Dette som et ledd i målet for rollen til deltakerne i undervisningsgruppa etter endt undervisning. 3.4 Tverrfaglig Samarbeid Prosjektleder og en av ressurspersonene som har deltatt på kurset har i etterkant av gjennomføringen av prosjektet bistått i et annet utviklingsprosjekt i Verdal kommune, prosjektet Habilitering og Rehabilitering, kartlegging og kompetansetiltak. Dette er et forprosjekt knyttet til etablering av tverrfaglig innsatsteam. Ressurspersonene deltok med å innhente forskningsbasert kunnskap om emnet og foretok litteratursøk til videre bruk i prosjektet. Søk ble foretatt i mars 2012, og funnene ble levert utviklingskoordinator i undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag som sitter som prosjektansvarlig for Habilitering og Rehabiliteringsprosjektet. 3.5 Status og veien videre Prosjektleder, oppdragsgiver og prosjektansvarlige hadde et møte angående dette Det er ennå ikke bestemt helt nøyaktig hvordan vi jobber videre med dette, men at denne prosessen er i gang og at det vil bli satset på videre implementering av KBP-metoden. Jeg anbefaler at man samarbeider med Høgskolen i Nord-Trøndelag om felles satsing på kunnskapsbasert praksis. Studentaktivitet vil også være viktig for fremtidig utvikling av kunnskapsbasert praksis. 14

15 4. Diskusjon og Konklusjon 1.fase av implementeringen har vært vellykket i den forstand at 11 ressurspersoner har deltatt på kurs, og de har deltatt på konkret arbeid med utarbeidelse av prosedyrer som baseres på KBP-metoden. Videre så kan jeg vise til at disse 11 ressurspersonene har fått en innføring i metoden KBP, og at de har gjennom kurset ervervet seg er faringer som gjør at de kan utøve KBP-metoden på sin arbeidsplass. De har også fått ansvar for å gjøre KBP-metoden kjent på sin arbeidsplass. De fleste ressurspersonene har fått opplæring i å legge inn prosedyrer for godkjenning på Kvalitetslosen. Videre så har alle ressurspersonene fått i ansvar å gjennomgå prosedyrer på sin avdeling som skal legges inn for godkjenning på Kvalitetslosen. 1 ressursperson har deltatt i et tverrfaglig prosjekt, der man brukte KBPmetoden for å innhente forskning for dette prosjektet. Jeg ser at man gjennom dette prosjektet har klart å vise og opplyse om viktigheten med KBP-metoden. Det at dette er en metode for å øke kvaliteten på våre tjenester i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune. Prosjektet har vist at vi jobber daglig med den kunnskapen vi innehar, våre erfaringer. Vi er flinke til å inkludere våre brukere og vi jobber med brukermedvirkning. Når det gjelder å innhente forskningsbasert kunnskap så har vi ennå mye å hente. Det å integrere våre erfaringer, brukermedvirkning og forskningsbasert kunnskap er et arbeid som det kreves at det settes av tid til å jobbe med i fremtiden. Det er viktig å påpeke at å implementere KBP-metoden i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune er en langsiktig og kontinuerlig prosess. Et hav av arbeid gjenstår når det gjelder implementeringen av KBP i sin helhet. Mine anbefalinger for neste steg i implementeringen er at det ut ifra et helt klart behov igangsettes flere slike kursopplegg, og at man bør 15

16 opprette en faglig refleksjonsgruppe/fagring iht. KBP-metoden. Videre så ser jeg viktigheten med å legge til rette for å skape tid og rom for å arbeide kunnskapsbasert i hverdagen i omsorgs- og velferdstjenesten. Jeg forslår også at man setter i gang en evaluering av 1.fase i prosjektet, der man går inn med et spørreskjema for å få en oversikt over om det jobbes med denne metoden rundt om i avdelingene, samt få en pekepinn på hvor mye det jobbes med KBP-metoden. Videre kan man gjennom en slik evaluering for å få en pekepinn på om noen av ressurspersonene er usikre å trenger mer faglige oppdateringer når det gjelder bruken av denne metoden. Daglig står helsepersonell i praksis overfor situasjoner som innebærer å ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis innebærer at man har felles løsninger i møte med faglig utfordrende situasjoner, med bruk av kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer, systematisk kartlegging av brukererfaringer og behov, med mer. Kunnskapsbasert praksis innebærer økt bevissthet om og refleksjon over hvilke informasjonskilder man legger til grunn for handling. Ledelsen har et særlig ansvar for at kunnskapsbasert praksis finner sted og ansvar for å legge til rette for arbeidsmetoder som sikrer at ny kunnskap implementeres i praksis. Utdanning, kompetanseutvikling og forskning er sentralt for å imøtekomme kravet om kunnskapsbasert praksis i sykehjem og hjemmetjenester, og utviklingsarbeid i tjenestene er et viktig virkemiddel for å nå dette målet. (Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og hjemmetjenester ). 16

17 5. Litteratur Brataas HV(2011) Læringssyn og sykepleiepedagogisk praksis. I: Brataas HV (red.) Sykepleiepedagogisk praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og hjemmetjenester Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Reinar LM (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Vedlegg: Verdal Kommune (2012) Ernæringsprosedyre for Verdal Kommune. 17

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate

Detaljer

Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus. Rigmor C Berg 29.

Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus. Rigmor C Berg 29. Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus Rigmor C Berg 29. september 2016 Agenda 1. Hva er kunnskapsbasert praksis? 2. Hva trengs for å jobbe

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Sykepleierutdanningen behov i framtiden

Sykepleierutdanningen behov i framtiden Sykepleierutdanningen behov i framtiden Førstelektor Jan Gunnar Dale Universitetet i Agder Jan Gunnar Dale, UiA 1 Utfordringer Samfunnet er i endring Fra industrisamfunnet til kunnskaps- og informasjonssamfunnet

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kjersti Solvåg, rådgiver i fagavdelingen HDS Irene Hunskår, bibliotekar i fagavdelingen HDS Anne Dalheim, rådgiver i Nettverk

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis?

Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis? Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis? Fagkonferanse for medlemmer i NSF Oppland og Hedmark 14.05.2013 Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier/ MSc- Kunnskapsbasert praksis Avdeling for kreftbehandling

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Utvikling gjennom kunnskap

Utvikling gjennom kunnskap Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Våren 2018 Godkjent 19.02.2018 INNHOLD: INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 OPPTAKSKRAV... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskaper...

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal

Detaljer

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Avansert klinisk sykepleier Torill Aa. Skorpen Universitetslektor Gunn J. Bringsli Kunnskap for en bedre verden Spørsmålet kom fra sykehjemmet En avdelingssykepleier

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Verdal kommune Møteinnkalling Driftskomiteens medlemmer Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Driftskomiteen i Verdal Møtested: Verdal rådhus, Kommunestyresalen Dato: 20.01.2010 Tid: 09:00 - ca kl 12:00

Detaljer

Handlingsplan FoU- avdelingen 2010

Handlingsplan FoU- avdelingen 2010 Handlingsplan FoU- avdelingen 2010 1.0. Hovedfokus i 2010... 3 1.1. Samarbeid... 4 2.0. Informasjon og kommunikasjon... 4 2.1. IKT og USH... 5 3.0. Faglige satsingsområder i 2010... 5 3.1. Omsorgsfilosofiens

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Dokumentasjon av helsehjelp Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen er et tverrfaglig nettbasert studium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education

Detaljer

Fagring i Skaun kommune -betre kvalitet for brukarane?

Fagring i Skaun kommune -betre kvalitet for brukarane? Fagring i Skaun kommune -betre kvalitet for brukarane? Kven er vi i samarbeidet? Skaun kommune: Randsonekommune til Trondheim 7.200 innbyggere passe stor, landlig og sentral Attraktiv bo-kommune med raskt

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader

Detaljer

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010 Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter Innledning En av intensjonene med etableringen av Undervisningssykehjem er at undervisning, kompetanseutvikling, forskning og fagutvikling foregår

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer?

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer? NSHs Årskonferanse 2005 9. september 2005 Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer? John-Arne Røttingen, direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Disposisjon Evidence

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert

Detaljer

Utdanningskonferanse NSH

Utdanningskonferanse NSH 1 Utdanningskonferanse NSH 24.10.2007 Forskningskompetanse og mastergrad, klarer helseforetakene å bruke denne kompetansen, og kommer den pasienten til gode? Grete Ottersen Samstad Sjefsykepleier St. 2

Detaljer

Hvordan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE

Hvordan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE Hvdan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE Refleksjoner i.f.m. motto f dagen: Vi vil gjøre nye ting hvdan gi slipp på det gamle? Vil vi eller må vi? Vil vi gi slipp på alt

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Hvordan bli bedre skrivere i EPJ Nina Misje Heggøy - Hilde Lind Grinde - Rossana Merello Forskningsdagene 2013 Bakgrunn Prosjekt sykehjem

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.

Nasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16. Nasjonale faglige retningslinjer Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16. januar 2018 Helsedirektoratet jobber for at flere har god helse og

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Samfunnsoppdrag Delmål Utvikling i samarbeid med pasienter, brukere og pårørende Faglig omstilling i tjenestene Den nye hjemmebaserte

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning Reformer 1982 Kommunehelsetjenesteloven 1988 Sykehjem overført til kommunene HVPU-reformen

Detaljer

Nord - Trøndelag. Midt i Noreg bur vi her i Nord- Trøndelag. Det er hav, det er hei, det er flatbygd og fjell, det er skogvidder, villmark og myr.

Nord - Trøndelag. Midt i Noreg bur vi her i Nord- Trøndelag. Det er hav, det er hei, det er flatbygd og fjell, det er skogvidder, villmark og myr. .Her gror framdrift og tiltak av saga og dikt Nye oppgaver roper kvar dag Og når folket i fylket Med tru gjer si plikt Er det trivnad i Nord- Trøndelag Nord - Trøndelag Nord- Trøndelagssongen Tekst: Olav

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune Line Helgerud Skarstad, spesialsykepleier i Innsatsteam og Katrine Klevengen Bergsli, ergoterapeut i Innsatsteam. 1 Nettbasert studie i hverdagsrehabilitering:

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200

Detaljer

Velferdsteknologi. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 7

Velferdsteknologi. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 7 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Velferdsteknologi Beskrivelse av studiet Studiet er klinisk rettet og fokuserer på hvordan kandidaten

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Dagrunn Nåden Dyrstad Intensivsykepleier, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger uis.no Læringsnettverket for utvikling av gode pasientforløp

Detaljer