Nasjonal geodatastrategi - handlingsplan

Transkript

1 Nasjonal geodatastrategi - handlingsplan Utkast under arbeid

2 Innhold Innledning Geografisk informasjon - Hva og hvorfor Handlingsplanen er et viktig virkemiddel Nasjonale mål og strategier Hvordan møte fremtidens utfordringer Tiltak og gjennomføring Datainnhold kunnskapsgrunnlaget Teknologi og verktøy Samarbeid og samspill Rammebetingelser Organisering av arbeidet

3 Innledning om metode (blir tatt ut i endelig versjon) Om handlingsplanen for nasjonal geodatastrategi En strategi beskriver et utgangspunkt, gir en visjon og setter opp mål og hovedgrep for å komme dit. En handlingsplan beskriver hva som konkret skal gjøres for å nå målene som er satt i strategien. Dette notatet er utarbeidet som en syntese av tilgjengelige anbefalinger og veiledninger om hvordan handlingsplaner bør utarbeides. Slik sett representerer forslaget til prinsipper i dette notatet god praksis for handlingsplaner og bør kunne være et godt utgangspunkt for de valg vi må gjøre mht utformingen av handlingsplanen for geodatastrategien. Generelt Handlingsplanen bør være forpliktende for samordningsgruppens medlemmer. Dette innebærer at planen må begrenses til realistiske fellestiltak innenfor den geografiske infrastrukturen, samt tiltak knyttet til spesifikke sektorer eller etater der disse tiltakene har betydelig betydning for utvikling og drift av infrastrukturen framover. Det innebærer også at planen ikke bør ha tiltak hvor det er aktører utenfor samordningsgruppen som gis ansvar. Tiltak som vedrører andre aktører må derfor omskrives slik at de kun indirekte ansvarliggjøres mens det er en av aktørene i samordningsgruppen som i planen gis ansvaret. <vi bør si noe generelt om finansiering av tiltakene, og aktørenes ansvar for å sikre dette> Handlingsplanen bør gjelde for hele strategiperioden, men tiltakene bør om mulig grovsorteres etter tidsfase. En modell er å dele inn etter kort ( ), mellomlang ( ) og lang ( ) sikt. Andre inndelinger kan også fungere bl.a. er det mulig den første tidsfasen bør være kortere enn de neste. Skates handlingsplan har eksempelvis en tredeling i 0-2 år; 2-5 år; «på lang sikt». Innhold i handlingsplanen Handlingsplanen bør først gjenta målbeskrivelsen for det enkelte mål i strategien, og gjenta hovedbegrunnelsen for målene (slik at handlingsplanen kan leses som selvstendig dokument). For at målene skal være målbare bør handlingsplanen også beskrive hva som vil være kriteriene for oppfyllelsen. I arbeidet med å formulere kriteriene vil vi tvinges til å undersøke om målene er beskrevet presist nok. De tilhørende tiltak eller aktiviteter under hvert delmål skal så beskrives på en måte som gjør det mulig å følge dem opp. I tillegg til å konkretisere/detaljere hva som skal gjøres, må det redegjøres for hvem som er tiltakseier og skal ha ansvar (på virksomhetsnivå) for gjennomføringen, hvilke ressurser (andre deltakende virksomheter, investeringer etc.) de forutsetter, og frist / tidsplan for gjennomføringen. For å understøtte oppfølgingen av planen bør tiltakene kategoriseres med hensyn til status (f.eks. inndelt etter hhv. planlagt/ikke påbegynt, pågår, gjennomført). Det vil typisk være flere tiltak under hvert delmål i strategien. Foreløpig er det definert 27 delmål i strategien. Med hensyn også til de innspill vi har fått under høringsrunden vil vi kanskje ende opp med godt over 50 tiltak. Noen av disse vil naturligvis være strategisk viktigere enn andre. Det er derfor nødvendig å gi ulik prioritet til tiltakene, i tillegg til de frister/tidsplaner som legges for de enkelte tiltak. En prioriteringsinndeling kan f.eks. gå fra 1 (viktigst) til 4 (minst viktig). I Skates handlingsplan skilles på tilsvarende måte mellom «strategiske» tiltak og «andre» tiltak. Figuren nedenfor viser hvordan riktig prioritet kan defineres, gjennom en vurdering av hvert enkelt tiltak med hensyn til 1) hvordan det påvirker måloppnåelsen («effekt»), og 2) hvor krevende det vil være å gjennomføre («implementering»). Etter denne logikken skal man prioritere tiltak som er enkle å gjennomføre men som har stor effekt.

4 Til slutt bør det også redegjøres for hvilken rapportering det skal være om gjennomføring av tiltaket. Dette omfatter typisk frekvens, fra hvem og til hvem det rapporteres og form på rapporteringen. Struktur på dokumentet Handlingsplanen kan gjennomgå de enkelte delmål og tilhørende tiltak i sekvens, etter kapittelinndelingen i strategien. Dernest vil det øke lesbarheten for planen dersom det gis noen framstillinger på tvers av en slik sekvensiell struktur, f.eks. ved at det utarbeides en sortering etter prioritet eller etter fase i strategiperioden. Til slutt i dokumentet bør det uansett gis samlet oversikt over alle tiltakene, listet opp i en tabell, med ansvar, prioritet og tidsfrist. Prinsipper for oppfølging av handlingsplanen Handlingsplanen bør som dokument ligge fast for hele strategiperioden, men innholdet oppdateres årlig (fortrinnsvis hver høst) med hensyn til endret status for de ulike tiltakene, og eventuelle justeringer/oppdateringer av ansvar, frister eller ressursbruk. Den årlige revisjonen skal også ta inn eventuelle nye tiltak som er identifisert som nødvendige. Samordningsgruppen behandler forslag til oppdatert handlingsplan hvert år. Behovet for oppdateringer indikerer også nødvendigheten av en redaksjon for planen. Dette bør ivaretas av et eget arbeidsutvalg under samordningsgruppen. Dette arbeidsutvalget kan løpende overvåke behov og endringer i forutsetninger, fange opp eksplisitte innspill, avklare med involverte aktører og forberede saksframlegg for forankring og beslutning i samordningsgruppen. Det er ansvarlig tiltakseier som i samarbeid med berørte aktører må detaljplanlegge tiltaket. Samordningsgruppen tar imidlertid den endelige beslutningen om hvordan et nytt tiltak som skal inn i handlingsplanen beskrives, med ansvar, deltakelse, prioritet og tidsfrister. Samordningsgruppen kan også selv foreslå nye tiltak og be enkeltaktører om å planlegge disse mer i detalj, før de i neste runde vedtas for innlemmelse i handlingsplanen. Arbeidsutvalget skal også forestå en løpende samlerapport om gjennomføringen av handlingsplanens tiltak, etter innrapportering fra ansvarlige tiltakseiere. <vi må beskrive et rapporteringsregime>

5 Datainnhold kunnskapsgrunnlaget 1.1. Prioriterte geografiske data er forankret, finansiert og etablert Disse datasettene er fundamentet for hele infrastrukturen. Etablering, drift og vedlikehold av dem krever store ressurser. Hvilke disse sentrale datasettene eller «kjernedataene» er, må defineres nærmere. Sannsynligvis er det et bredt tilfang av datasett som er viktige for mange av oppgavene i et moderne samfunn. Datasettene må ha kjent og god dekning og riktig kvalitet for formålet, være oppdatert og sikret enkel tilgang. Om nødvendig må de spesifikke datasettene formaliseres i lovgivning for å sikre tilgjengelighet og skape forutsigbarhet, slik at blant annet automatiserte beslutningsprosesser muliggjøres. Noen sentrale data slik som Matrikkelen må ha svært høy datakvalitet, siden mange prosesser i samfunnet blir avhengig av dem. Det blir viktig å utvikle gode prosesser og ressurser for planlegging, nasjonal prioritering og samordning av aktørenes datafangst, vedlikehold og kvalitetsheving av prioriterte datasett. Se også delmålene 4.3 og Kjernesett av geografiske data Det skal utarbeides nasjonal oversikt over datasett som er viktige for mange av oppgavene i samfunnet. Oversikten vil være et underlag for oppfølging av strategiens delmål og skal angi status for innhold, dekningsgrad, kvalitet, tilgjengelighet og ansvar Organisering av øvrige sektordata Det skal etableres en tilsvarende nasjonal oversikt over øvrige prioriterte sektordata basert på Geonorge. Hensikt å sikre at viktige data har langsiktig forankring og drift Forbedring og etablering av datainnhold Flyfoto/ortofoto for Norge Realisere nye opptak av flyfoto/otofoto for bred bruk i samfunnet i de fleste sektorer, forsvar, transport, arealplanlegging, byggenæringen, miljøforvaltning mv. realiseres gjennom en serie prosjekter i kommuner og fylker i samarbeid med staten Detaljert høydekartlegging i Norge Realisere etablering av detaljert høydekartlegging, med både terreng og overflate. Her brukes laser som metode for kartlegging (lidar-data). Vesentlig for bl..a. klimatilpasning med økt frekvens av flom og skred. Sikrer også data for luftfart, skogbruk Marine grunnkart i Norge Magin Realisere etablering av marine grunnkart i Norge, som er dybdedata og ulike kystrelaterte grunndata for kystsonen. Vesentlig for å understøtte regjeringens satsning på blå økonomi, vekst i akvakultur, bærekraftig forvaltning av og sikker transport i kystsonen MAREANO kartleggingsprogram MAREANO skal kartlegge dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av norske havområder. Biologisk, geologisk og kjemisk prøvetaking skal forseres., Geovekst, storkommuner,mv Løpende 20 mill pr år Lang 5 år 400 mill Søknad stor satsing Havforskningsinstituttet, Norges geologiske Miljødirektoratet. Lang 5år Lang 5 år 1 mrd

6 1.1.7 Program for dybdedata for innsjøer, vann og vassdrag Avklaring av ansvar og etablering av nasjonalt program for realisering av dybdekartlegging for innsjøer, vann og vassdrag samt etablering av forvaltningsregime for slike data Kvalitetsheving av matrikkelen Matrikkelen med informasjon om bygg, eiendom og adresse er av de mest sentrale fellesregistre i Norge. Svært mange offentlige etater er avhengige av høy kvalitet, fullstendighet mv. Det er en kjensgjerning at kvaliteten i Matrikkelen er for dårlig for mange formål. Det må settes inn konkrete tiltak for forbedring av informasjonen og bedre rutiner for mottak av oppdatert informasjon inn i Matrikkelen Infrastruktur for ledningsdata Avklare forvaltningsrutiner, ansvarsfordeling og informasjonssikkerhet som kan legges til grunn for nasjonale løsninger som kan sikre tilgang til ledningsdata Copernicus nasjonalt bakkesegment Utvikling og tilrettelegging knyttet til det nasjonale bakkesegmentet for Copernicus, da spesielt for Sentinel data. Målet er å sikre god tilgang til data i henhold til de felles løsninger og standarder som brukes i geodatamiljøene i Norge, blant annet for å kunne brukes i endringsdeteksjon og lange tidsserier Infrastruktur for plandata Utvikling og tilrettelegging som kan sikre enkel integrasjon av data for arealplaner i ulike planfaser - gjennom felles løsninger Forskningsdata Avklare og sikre tilgang til forskningsdata, både rådata og tilrettelagte data. NVE/ Kommuner og (Statsbygg) Norsk Romsenter,, kommunene, KMD NFR Lang 5 år Lang 5 år x 1.2. Geografisk informasjon er godt faglig og tematisk tilrettelagt for bruk Brukerbehovene og tilretteleggingen for digitalt førstevalg må stå sentralt i utviklingen av den nasjonale infrastrukturen. Autoritative og prioriterte data skal struktureres, dokumenteres og tilbys i samsvar med forventninger og brukerkrav, herunder også internasjonale krav. Data som inngår i den nasjonale infrastrukturen, men som ikke nødvendigvis defineres som en del av de prioriterte «kjernedataene», skal også være tilrettelagt for bruk ved at bestemte krav (formater, metadata, kvalitetsmerking etc.) er oppfylt. Slike data kan ha helt ulike kvalitet eller dekningsgrad. Noen data kan være tilpasset spesifikke brukergruppers enkle behov, mens andre brukes av flere og blir stilt større krav til. Infrastrukturen skal tilby 3D-data, dynamiske data, historiske data og prosessert informasjon. Det skal også tilrettelegges for en bred utnyttelse av ny teknologi, som eksempelvis vil kunne muliggjøre effektiv utnyttelse av stordata. Det skal finnes komplette oversikter over geografisk informasjon med egenskaper og tilhørende tjenester Retningslinjer for tilrettelegging for gjenbruk Utvikle retningslinjer for fagetatenes tilrettelegging av geodata for gjenbruk/viderebruk, og som bidrar til «profesjonalisering» og brukerorientering av virksomhetenes forvaltning av innsamlede geodata eksempelvis innarbeidet i Digitaliseringsrundskrivet Samarbeid om brukerreiser Etablere samarbeid innenfor ulike sektorer om gjennomføring av brukerreiser for bedre å kunne understøtte innbyggernes, forvaltningens og næringslivets utnyttelse av geografisk KV og DIFI Fagetater, DIFI, KS Kort 2-3 år

7 1.2.3 Nasjonale delstandarder og retningslinjer av tilbud av semantiske data (linked data - RDF) informasjon. Ulike arbeidsprosesser må kartlegges og erfaringene fra brukerreisene bør legges til grunn for forbedringstiltak og utvikling av felles løsninger. Kultursektorens data via Norvegiana skal knyttes inn i infrastrukturen slik at brukere også får bruksmuligheter til kultursektorens informasjonsinnhold. Kultursektoren bruker Norvegiana og Europeana for å tilrettelegge ulik faglig informasjon fra ulike kilder for enklere bruk. Kulturrådet, Riksarkivet Kort x 1.3. Geografisk informasjon innsamlet etter offentlige krav er tilgjengelig i infrastrukturen Betydelige mengder geografisk informasjon samles inn gjennom offentlig finansierte kartleggingsprogrammer og forskningsvirksomhet ved universiteter, høgskoler, museer og institutter og som del av offentlige utbyggingsaktiviteter, prosjekter og konsulentoppdrag. Gjennom en rekke lover, forskrifter og regler blir både private og offentlige aktører pålagt å utarbeide dokumentasjon i form av geografisk informasjon, i forbindelse med konsesjonssøknader, plan- og byggesaker mv. Disse dataene representerer en potensiell verdi for et samlet datagrunnlag. For å sikre videre forvaltning og utnyttelse av dataene må de ulike aktørene imidlertid være bevisst aktuelle krav, og sikre tilgjengeliggjøring gjennom den nasjonale infrastrukturen. Samtidig må infrastrukturen også være tilrettelagt for dette datainnholdet Forprosjekt og utredning Utredning av omfang, berørte aktører, de viktigste utfordringer. Anbefale aktuelle tiltak for bedre organisering, forvaltning, standarder, spesifikasjoner, felles løsninger og veiledning. Anbefale forbedringer av retningslinjer og krav til aktørene. Gjennomføre vurdering av gevinster av tiltakene Pilot dataflyt og forvaltning Gjennomføre en pilot basert på anbefalinger fra forprosjektet for å demonstrere løsninger som kan understøtte et livsløpsperspektiv for denne type data innenfor geografisk infrastruktur Utvikle veiledning og retningslinjer Utforme hensiktsmessig veiledning på området og innarbeide retningslinjer i lovverk eller på annen måte. Gjennomføring 1.4. Samfunnet har hensiktsmessige referansesystemer og posisjonstjenester Posisjonstjenestene blir stadig viktigere for utnyttelsen av geografisk informasjon i samfunnet. Det er behov for kontinuerlig vedlikehold og forbedring av det geodetiske referansesystemet, slik at eksakt lokalisering og posisjonering er mulig. Det skal tilbys best mulige posisjonstjenester for alle anvendelser, basert på internasjonale retningslinjer om en bærekraftig global geodetisk referanseramme Forbedring av posisjonstjenester Iverksette felles tiltak som gjør det enklest mulig å utnytte

8 nøyaktige posisjonstjenester og som tilfredsstiller fremtidens brukerbehov og nøyaktighetskrav for alle brukergrupper Infrastrukturen forenkler rapportering for nasjonale, europeiske og globale behov Den norske geografiske infrastrukturen skal følge Inspire-prinsippene om at data samles inn én gang, lagres der det er mest effektivt og at det skal være mulig å kombinere data sømløst innenfor flest mulige bruksfelt. Digitaliseringsrundskrivet presiserer også de samme prinsippene og påpeker at effektiv gjenbruk av informasjon forhindrer dobbeltarbeid. Det er etablert regimer for omfattende tilstands- og resultatrapportering innen de fleste sektorer. Mange offentlige virksomheter bruker store ressurser på dette hvert år. Rapporteringen er ofte fragmentert og en utnytter i liten grad mulighetene for digital, effektiv datafangst, tilrettelegging og distribusjon gjennom deling på digitale plattformer. Den nasjonale geografiske infrastrukturen skal forsyne ulike deler av offentlig sektor med relevante data, og skal også understøtte en samordnet og effektiv deling og rapportering av norske data for internasjonale formål Metoder for statistikkproduksjon Samarbeid om utvikling av metoder som skal sikre effektiv dataflyt og gjenbruk av geografisk informasjon for statistikkproduksjon. Arbeidet skal bidra til å belyse muligheter som kan legges til grunn for pågående gjennomgang av statistikklovgivningen Europeisk miljørapportering Det skal realisere viktige miljødata Dette gjelder særlig data der Norge i dag har rapporteringsforpliktelser av geodata til EU, ut fra ulike miljørapporteringsdirektiver. Hvilke data det gjelder må avklares innen SSB, kartverket 2017 og 2018 Miljødirektoratet Europeisk rapportering av ressursinformasjon Realisere viktige ressursdata Dette gjelder data der Norge har data som er vesentlige for bærekraftig forvaltning og som etterspørres av EU og Inspire. Dette er data som geologi, mineraler, energi, akvakultur, landbruk og øvrig arealbruk (Corine), gårdsbruk og akvakultur. Hvilke data det gjelder må avklares innen Sektormyndigheter og

9 1.6. De aller fleste dataene i infrastrukturen er tilgjengelige som åpne data Det skal settes ambisiøse mål for tilgjengeliggjøring av åpne data over infrastrukturen, jf. Digitaliseringsrundskrivets bestemmelser om viderebruk. Allerede i dag er de fleste data i infrastrukturen maskinlesbare og publisert under lisenser som tillater viderebruk. Unntatt er data som med hjemmel i sikkerhetsloven eller annen lovgiving må skjermes eller underlegges bestemte regler om bruk. En stor andel av dataene vil også være gratis å bruke. I dag må imidlertid brukerne betale blant annet for de mest detaljerte kartdataene (FKB), arealplandata, eiendomsinformasjon og nøyaktige posisjonstjenester. Aktørene må arbeide videre med å sikre en robust finansiering, som både sikrer god datakvalitet og tilrettelegger for økt tilgjengelighet og viderebruk av disse dataene Utredning åpne data og aktuelle modeller for finansiering Starte en prosess som skal sikre sikre en robust finansiering, som både sikrer god datakvalitet og tilrettelegger for økt tilgjengelighet og viderebruk av disse dataene 1.7. Infrastrukturen utnytter publikum for å etablere data og informasjon Samfunnet utnytter publikum som ressurs for innsamling av data såkalt crowdsourcing. Dette representerer et potensial for supplerende innsamling av data til infrastrukturen. Sammen med tjenesteytere og offentlige etater kan publikum utgjøre effektive dataøkosystemer. Infrastrukturen har allerede et par eksempler på crowdsourcing, men dette kan understøttes bedre enn i dag. Prinsipper for åpenhet og eierskap må avklares. Det må også på plass datastandarder og tjenester for datafangst, kvalitetsmerking, moderering og forvaltning for at vi skal få full nytte av denne type data Rammeverk for utnyttelse av publikumsbasert datafangst Utrede muligheter for bedre tilrettelegging og utnyttelse av publikumsbasert datafangst. Gjennomgang av erfaringer med eksisterende løsninger og foreslå tiltak for videre utvikling og aktuelle samarbeidsparter. Ref

10 Teknologi og verktøy 2.1 Geonorge sikrer effektiv dataflyt mellom sektorer og nivåer Virksomheter i offentlig sektor utveksler og gjenbruker data i dag, men dataflyten kan effektiviseres. Geografisk informasjon kan utnyttes bedre enn i dag på ulike plattformer og med ulike teknologibærere. Kommersielle aktører vil i tiden framover stille høyere krav til tilgjengelighet, robusthet og funksjonelle grensesnitt mot infrastrukturen når de bygger offentlige informasjonsressurser inn i sine forretningsmodeller, og blir økonomisk avhengige av både tilgjengelighet og datakvalitet. Geonorge skal derfor videreutvikles som en nasjonal tjenestebasert arkitektur med standardiserte og etterspurte grensesnitt. Dette vil sikre en effektiv dataflyt på tvers av sektorer og nivåer. Det skal tilbys søke- og tilgangsløsninger gjennom gode grensesnitt og muligheter for integrasjoner. Etater må i større grad forpliktes til å realisere nettbaserte strømmetjenester som kan sikre brukerne døgnåpen tilgang til ferske data Innsalg av tjenestebasert infrastruktur basert på Geonorge Synliggjøre gode eksempler på bruk og integrasjon av Geonorge med utvikling av god veiledning og bruk av video/tutorials Vedlikeholde og utvikle Geonorge som nasjonal fellesløsning Utvikle Geonorge i takt med teknologisk utvikling og generelle brukerbehov, med forbedring av kart, maskingrensesnitt- api er, mv Geonorge åpne data for Spesiell tilrettelegging for åpne data og viderebruk, med forenklede viderebruk api og grensesnitt som kan stimulere bruk Geonorge funksjonalitet for Spesiell tilrettelegging og knytning mellom data for fellesbruk på offentlig sektor tvers av sektorer og forvaltningsnivåer i offentlig sektor kommunesektoren, fylkesmyndigheter, direktorater og departementer Geonorge som Organisere Geonorge slik at plattformen kan fungere som en forskningsinfrastruktur komponent i forskningsinfrastruktur for kunnskapssektoren Spesial-grensesnitt for sensordata Spesiell utvikling Geonorge distribusjonsmotor for wfs, wcs, sos, og modellerte data rest Spesial-grensesnitt for linked data Utvikling av tilgangstjeneste-type for linked data/rdf med RDF underliggende triple stores for hierarkiske koblinger Høsting til data.norge.no Geonorge med api tilpasset høsting av Geonorge informasjon hos data.norge.no, v.hjelp av DCAT-standarden Innovativ anskaffelse på Gjennomføre eksempelvis en innovativ offentlig anskaffelse på integrasjon av Geonorge integrasjon av Geonorge i kommunale brukerløsninger for best mulig utnyttelse av det offentlige kartgrunnlaget. etaterforskningsrådet Løpende Kort 2-3 år Kort 2-3 år Lang 5 år Meget kort 1 år Meget kort 1 år Meget kort 1 år 2.2 Det er etablert fellesløsninger for lagring og forvaltning av geografisk informasjon Det må på plass robuste og brukervennlige fellesløsninger som kan sikre en mer samordnet forvaltning av data i samfunnet, i et livsløpsperspektiv. Det er behov for å videreutvikle nasjonale (sentrale og distribuerte) løsninger for de viktigste data i samfunnet. På mange felt mangler gode ordninger i dag. Blant

11 annet er det behov for løsninger som understøtter arbeidet med konsekvensutredninger, konsesjonssøknader og andre prosesser som det offentlige setter i verk og som også involverer private aktører. Muligheten for nasjonale skyløsninger for forvaltning, tilrettelegging og deling av geografisk informasjon skal vurderes, jf. Digitaliseringsrundskrivets anbefalinger om skytjenester. Skybaserte forvaltningsløsninger vil kunne redusere behovet for lokale løsninger og kan være kostnadsbesparende. Slike sentraliserte løsninger må tilfredsstille kravene til informasjonssikkerhet og tilpasses den nasjonale IKT-arkitekturen Beredskapssektor behovsanalyse og etablering av initielt datatilbud Havforvaltning behovsanalyse og etablering av initielt datatilbud Nasjonal forvaltningsløsning for høydedata Nasjonal forvaltingsløsning for ortofoto Norge i bilder Nasjonal forvaltningsløsning for FKB Nasjonal forvaltningsløsning for AIS-data Beredskapssektoren har behov for samfunnskritisk informasjon. Behovet for geografiske data er ikke dekket og det skal utføres en analyse for å avdekke prioriterte data. Beredskapsforum under Samordnignsgruppa for geografisk informasjon er under etablering og skal samordne behovsinnmeldinger. Etablering av manglende data for å gi et initielt tilbud via Geonorge Havforvaltning behovsanalyse og etablering av et initielt tilbud med data som er mulige å realisere på kort sikt. Det er opprettet et Marint forum/arbeidsgruppe som skal avklare brukerbehov og foreslå detaljtiltak. Det er under utvikling en nasjonal forvaltningsløsning for detaljerte høydedata som er produsert ved hjelp av laser (lidar-data). Det er store volumer. Løsningen etableres som del av det nasjonale initiativet for laserscanning av Norge, der regjeringen sikrer finansiering av programmet på 300 mill i prosjektperioden. Det offentlige Norge investerer i betydelige opptak av flybilder for bruk i arealplanlegging, sektorforvaltning av arealer, byutvikling, næringsutvikling mv. For å effektivisere forvaltning investeres det i ny forvaltningsløsning. En er avhengig av at alle offentlige etater deltar med data i løsningen. Selve løsningen utvikles av og driftes av utvikler et nasjonalt system for forvaltning av Felles kartdatabase som er detaljerte karttema og fagdata. Kommune og stat samarbeider om investering i slike data. For å effektivisere og kvalitetsheve prosesser etableres nå en felles forvaltningsløsning. En er avhengig av at kommuner følger opp med påkobling til løsningen fra 2017 og de neste årene. AIS står for Automatic Identification System, og er et automatisk identifikasjonssystem for skip. Systemet er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og skal blant annet hindre skip til skipkollisjoner. I tillegg er det et nyttig verktøy for å få informasjon om et skip og hva det er lastet med. Når et skip har en AIS-transponder om bord, sender den følgende informasjon: Fart, kurs, GPS-posisjon, hvor dypt deg går, destinasjon, beregnet ankomsttid og forskjellige dimensjoner. Kystverket utvikler et forvaltings- og lagringssystem historiske AIS-data. Det er store volumer av data og volumet vil øke Gjennomføring - etater Meget kort 2017 Etater Meget kort 2017 Meget kort 2017 Meget kort kommuner Kystverket Kort 2-3 år Kort 2-3 år Prioritet

12 2.2.7 Etablering av nasjonale mottaksordninger for offentlige prosesser og KU-data raskt I en del offentlige prosesser med arealplanlegging, byggesak, i forbindelse med store og mindre konsekvensutredninger, i konsesjonsprosesser mv, så finnes det krav om leveranse av detaljerte data for mange fagområder. Det har i 20 år vært påpekt behov for å få til et organisert opplegg for mottak av slik informasjon slik at en sikrer gjenbruk. Det har i liten grad skjedd forbedringer siste 20 år dermed tapes store verdier som blir investert i et spekter av detaljdata. Det må derfor etableres mottaksordninger hos nasjonale etater, og Geonorge som nasjonal fellesløsning må bygges opp slik at denne får en sentral rolle i slik dataflyt. Miljødir., Kystverket Infrastrukturen er underlagt en tilfredsstillende informasjonssikkerhet Infrastrukturen skal være underlagt et regime som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon, jf. eforvaltningsforskriften og Digitaliseringsrundskrivet. Det skal foreligge klare prinsipper og ansvarsforhold. Dataeierne har et selvstendig ansvar for å ivareta informasjonssikkerhet for egne data, programvaresystemer og tjenester. I den sentrale infrastrukturen skal det etableres felles mekanismer, komponenter og systemer for å håndtere informasjonssikkerhet. Risikoanalyser må gjennomføres årlig for alle systemer som deler data i infrastrukturen Kartlegge volumet av skjermingsverdige data i sektorene Etablere felles nasjonale mekanismer, komponenter og systemer for å håndtere data som har skjermingskrav eller hvor det må tas personvernhensyn. Gjennomføring Stat + kommune Kort Autorisasjonssystemer Utvikling av funksjonelle og brukervennlige autorisasjonssystemer for offentlig sektor og andre brukere og forvaltere av geografisk informasjon. MinID og GeoID. Beskrive videre utviklingsbehov. Stat + kommune Meget kort 1 år Autentiseringsløsninger - Videreutviklet sentralt tilgangsstyringssystem Det er nødvendig å ha et god system for autentisering for å angi roller og tilgangsnivåer innenfor den geografiske infrastrukturen. I dag har vi Baat-systemet, som angir ulike roller. Det er i praksis en enkel implementering av dette og det er en svært åpen løsning. Det trengs en implementering av dypere regulering av tilgangsnivåer og rollestyring gjennom videreutvikling av Baatsystemet for alle datasett, tjenester mv som går gjennom og Geonorge. + etater Meget kort 1år Autentiseringsløsninger - Utvikle federert tilgangsstyring Det må utvikles en felles standard og forståelse for hvordan andre dataleverandører skal etablere autentiseringsløsninger og rollestyring over egne data. Med nye skytjenester mv kan vi ikke styre via ip- + etater Kort 2-3 år

13 2.3.5 Overvåking av tjenestestabilitet og ytelse adresser men må ta i bruk autorisasjonsregimer samt federerte systemer der eieretater håndterer tilgangsstyring Det må etablere og videreutvikles et nasjonalt system for overvåking og logging av tjenestestabilitet, status og historikk, slik at leverandører kan få kunnskap om tilstand og kan videre utvikle tjenestestabilitet mv ut fra dette. Dette vil også gi brukere informasjon om stabilitet mv. Etater må levere nødvendig info for å kunne måle stabilitet og ytelse Dokumentert SLA Alle etater som tilbyr tjenester over samfunnskritisk informasjon (må defineres) skal ha inngått en SLA som er publisert og følger metadata for tjenesten. Dette publiseres i Geonorge Stat KMD/, etatene Stat kommune Alle etater som er leverandører Meget kort 1 år Meget kort 1 år 2.4 Effektivisering av datafangsten til infrastrukturen Datainnsamling utgjør den største kostnaden for en geografisk infrastruktur. På mange områder muliggjør sensorer og andre nye teknologier (droner, satellitter, etc.) en betydelig effektivisering av datainnsamlingen. Ytterligere bruk av sensorteknologi gir muligheter for å få bedre data, mer kunnskap og en mer effektiv datainnsamling sammenlignet med tradisjonelle kartleggingsmetoder. For eksempel kan datainnsamling «crowdsources» gjennom bruk av mobile enheter. Leverandørindustrien og de som leverer data til infrastrukturen skal samarbeide om metodeutvikling og andre tiltak som bidrar til økt utnyttelse av sensorteknologi for effektiv datafangst. En utvikling i retning av mer bruk av sensorer vil generere en kontinuerlig strøm av stedfestede data. Det vil gi en formidabel tilvekst av dynamiske data i infrastrukturen i årene som kommer. Dette fordrer imidlertid at infrastrukturen videreutvikles med bedre støtte for denne type data Brukerbasert datafangst Ref Utnyttelse av sensorteknologi Eksempel sensorer i bil SVV Copernicus 2.5 Stordata-teknologi skal kunne benyttes for å oppnå mer kunnskap Intelligent kobling og analyse av store datamengder vil danne utgangspunkt for ny viten og mer effektive beslutningssystemer både i forvaltningen og i privat sektor. Potensialet er stort, selv om en har kommet kort på dette området i Norge. Stordata vil i framtiden kunne gi en adskillig bedre utnyttelse av de data som ligger i den geografiske infrastrukturen gjerne satt sammen med data i andre infrastrukturer (f.eks. sosioøkonomiske data, helseregistrene, sosiale medier). Det skal utredes nærmere hvordan det kan legges til rette for stordata i infrastrukturen Mulighetsstudie og pilot Gjennomføre samarbeid om en mulighetsstudie for bedre utnyttelse av stordata-teknologi innenfor en sektor. Gjennomføring

14 2.5.2 Utrede utfordringer knyttet til personvern, nasjonale og internasjonale private aktører/selskaper Hvordan skal vi forholde oss til at private aktører sitter på enorme datamengder. For eksempel Google, telefonselskaper, m.fl. Bruk av slike data opp mot personvern er kun en av mange problemstillinger. Utfordringen handler om bruk av innhold, eierskap, teknologi mv. 2.6 Den geografiske infrastrukturen håndterer 3D-data Mange av utfordringene i samfunnet krever informasjonsgrunnlag utover det som kan representeres i to dimensjoner. Eksempler er ledninger i grunnen og grunnboringer der 3D-informasjon er vesentlig i areal- og eiendomsforvaltning. Det er en rask utvikling av mulighetene til å håndtere 3D-data (prosjektering, terrengprofiler, undergrunn, volumer, etc.). Foreløpig mangler det imidlertid fellesløsninger for forvaltning av den type informasjon som inngår i moderne prosjekteringsverktøy som BIM og DAK. Det skal utvikles og tas i bruk teknologi som håndterer slike data i infrastrukturen, fra datainnsamling til bruk Mulighetsstudie og pilot Gjennomføre en mulighetsstudie for videre utvikling av hvordan 3D geodata skal inngå i den geografiske infrastrukturen. Mulighetsstudien vil omfatte beskrivelser av tiltak og oppgaver innenfor hele verdikjeden: - Viktige brukstilfeller innenfor offentlig og privat sektor - Innhente og kartlegge erfaringer og god praksis fra andre land - Behov for videreutvikling av standarder og spesifikasjoner - Behov for tilpasninger av produksjonslinjer og produkter - Gjennomføre testprosjekt for moderne datafangst - Behov for harmonisering og brobygging mot andre fagområder - Utredning av krav til et nasjonalt forvaltningsregime - Foreta enkel gevinstvurdering ved å iverksette tiltakene. 2.7 Den geografiske infrastrukturen er tilrettelagt for håndtering av prosesserte data Infrastrukturen må i økende grad kunne håndtere prosesserte data, med dokumentasjon av beregningsmodeller, algoritmer og usikkerhet. Det vil ha stor verdi å kunne re-kalkulere gamle data og tidsserier. Tilgang på denne type data i infrastrukturen vil også bidra til at algoritmer, analyseresultater og beregninger i større grad kan gjenbrukes av ulike parter. Det skal utvikles og tas i bruk teknologi som håndterer prosesserte data i infrastrukturen Pilot Met.no

15 2.8 Det utvikles og implementeres fremtidsrettede standarder og brukerteknologi Standarder skal bidra til en forutsigbar dataflyt og muliggjøre integrasjoner og bruk på tvers av tekniske plattformer, sektorer og fagområder. Digitaliseringsrundskrivets anvisninger om arkitekturprinsipper og standarder gjelder også for den geografiske infrastrukturen. Standardiseringsarbeidet i nasjonale og internasjonale standardiseringsfora skal fokusere på fremtidsrettede, nasjonale og internasjonale standarder, blant annet effektiv utnyttelse av sensorer og andre nye datafangstteknologier i infrastrukturen. Det er også viktig at standardene og tjenestene i infrastrukturen legger til rette for integrasjon mot brukernes øvrige teknologiomgivelser. Et eksempel på dette er Geointegrasjon som er et sett standarder og prinsipper for integrasjon mellom GIS, fagsystem og saks-/arkivløsninger i det offentlige. Også nye aktørers domenespesifikke standarder må tas hensyn til i denne sammenheng. Standarder skal også muliggjøre integrasjon mot andre infrastrukturer, som tidligere omtalt Nasjonale delstandarder og retningslinjer av tilbud av semantiske data (linked data -RDF) Linked data som teknologi utvikles raskt globalt og i Europa og det er press fra flere etater på å benytte slik teknologi mer aktivt. Det bør utvikles standarder eller felles nasjonale retningslinjer for linke data, RDF, triple stores mv Geointegrasjon Videreutvikle veiledning og etablere nødvendig støtteapparat KV, KS Deltakelse ISA2 Videre deltakelse i europeisk samarbeid om interoperabilitet DIFI, KV Modellering og modellbasert distribusjon Utredning og strategiske avklaringer av modellering, modellbasert distribusjon og andre alternativer til dokumentasjon og langsiktig strukturert distribusjon. KV m.fl. DIFI, KV, Riksantikvaren Gjennomføring Samarbeid og samspill 3.1 Det er et godt samspill og samarbeid på tvers i offentlig sektor Samarbeid på tvers av sektorer er viktig og har vist seg å gi betydelige gevinster innenfor geodataområdet. Mange etater og virksomheter har en tradisjon for samarbeid gjennom Geovekst og Norge digitalt. Det skal finnes gode arenaer også framover, men disse må videreutvikles for å utforme og ta beslutninger om tiltak for datainnhold, standarder og fellesløsninger. Det er viktig at samarbeidet understøtter kommunenes offentlige oppgaver i møtet med innbyggerne og ansvaret for viktige data i infrastrukturen. De må derfor også involveres tungt i utviklingen av fellesløsninger i infrastrukturen, noe også Digitaliseringsrundskrivet pålegger statlige virksomheter. Samarbeidet mellom offentlige aktører skal også bidra til å sikre robust finansiering av de prioriterte dataene i infrastrukturen. Nasjonal geodatakoordinator vil være fasilitator og ta et særlig ansvar for de tverrsektorielle samarbeidsstrukturene. Gjennomføring

16 3.1.1 Samarbeid om finansiering av felles infrastrukturtiltak Forbedret representasjon av UHsektoren i Norge digitalt Samarbeidspartene etablerer en ordning der det settes av midler til finansiering av felles utviklingstiltak Forskningsinstitutter og UH-sektoren sikres tilstrekkelig representasjon i det nasjonale arbeidet med geodata. Dagens situasjon er at disse er lite synlige organisasjoner og underrepresentert i Norge digitalt. 3.2 Det finnes hensiktsmessige arenaer for offentlig-privat samarbeid Det er avgjørende at privat sektors bidrag til og bruk av infrastrukturen styrkes. Samarbeidet dreier seg om bidrag på flere nivåer: den tekniske realiseringen av fellesløsninger (geomatikk- og IKT-bransjene), leveranser av datainnhold (større bedrifter, utbyggere og private infrastruktureiere; konsulentmiljøer mv.) og utvikling av nye brukerapplikasjoner og tjenester. Det skal etableres faste fellesarenaer for avklaring av ansvar og samordnende tiltak mellom offentlig og privat sektor. Mulighetene for omfattende samarbeid (OPS) mellom offentlige aktører i infrastrukturen og innovative teknologiutviklingsmiljøer skal utredes nærmere Felles arena for OPS Etablere kontakt mellom aktuelle aktører Iverksette innovative offentlige Utnytte nye muligheter for å organisere innovative tiltak i anskaffelser forbindelse med offentlige anskaffelser 3.3 Samarbeidsmodellene er tilpasset alle bidragsytere og brukere Dagens modell for Norge digitalt-samarbeidet er utviklet før geodataloven trådte i kraft, og er moden for revisjon. Mulighetene for differensierte vilkår og medlemskap i Norge digitalt skal utredes. En målsetning er en samarbeidsmodell som i enda større grad kan gi bredt forankrede forpliktelser om videreutvikling av den geografiske infrastrukturen. Modellen bør gi innpass for sektorer og mindre etater som til nå ikke har vært involvert, slik at de også kan øke sin bruk og blir bidragsytere Utvikle ny samarbeidsmodell Det er ønske om å kunne utvide dagens avtalebaserte samarbeidsmodell og åpne for deltakelse fra alle relevante bidragsytere og brukere offentlige og private. Det må settes i gang arbeid for å utvikle modellen videre - med tilhørende avtaler og løsninger for finansiering Videreutvikle møteplasser eks. marint forum Gjennomgang av felles møteplasser og fagfora. Gjennomføre tilpasninger for å få en hensiktsmessig struktur form på dette. Samordningsgruppen KMD Samorningsgruppen Gjennomføring 2017

17 3.4 Det finnes aktive miljøer og tiltak for innovasjon og FoU Mer innovasjon og FoU på geodataområdet skal bidra til å utnytte mulighetsrommet bedre. Offentlige og private aktører i infrastrukturen må samarbeide om dette. Det skal blant annet søkes et samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som har rollen som pådriver i digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor om utviklingen av egnede innovasjonsarenaer. Forskningsmiljøer bør også bidra til utviklingen av infrastrukturen. Det trengs FoU-satsinger så vel innen datafangst, effektiv dataforvaltning og teknologier for databruk (dataanalyse, visualisering etc.). Sammen med virkemiddelapparatet (Norges forskningsråd, Innovasjon Norge m.fl.) skal det etableres programsatsinger for geodatabasert innovasjon og FoU. Aktører i offentlig og privat sektor skal også i større grad levere felles søknader og delta i tilstøtende nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Det må utvikles felles arenaer som kan knytte forskning og forvaltning nærmere hverandre Utvikle egen FoU-strategi FoU tiltak for videre utvikling av den geografiske infrastrukturen som kan bidra til bred mobilisering og bedre organisering av den samlede innsatsen Forenkle tilgang for studenter, forskere og ansatte i undervisningsinstitusjoner Etablere nasjonale FoU programmer Deltakelse i europeiske FoU programmer Gjennomføring - KUD Kort Kompetanse om geografisk informasjon og tilhørende løsninger er utbredt Kunnskap om geografisk informasjon og geografiske metoder er nødvendig for full utnyttelse av potensialet og realiseringen av denne strategien. Gjennom et tverrsektorielt samarbeid mellom ansvarlige departementer, utdanningssektoren og aktører i den geografiske infrastrukturen skal det bygges opp en bredere og tydeligere undervisningskapasitet innen grunnopplæringen og relevante studier i høyere utdanning. Det skal utvikles en langsiktig tiltakspakke som bidrar til å tilføre nødvendig kompetanse om bruk og utvikling av brukerløsninger basert på geografisk informasjon og som kan fremme innovasjon og verdiskapning i samfunnet Nasjonalt kompetanse- og innovasjonsprogram Kompetansetilbud innenfor hele bransjen som et eget innovasjonsprogram Geografiske data er kilde til undervisning og forskning, med informasjon om åpne data og mulighetene dette gir. Etablering av relevante pakker av data, inkludert prøvedata fra mange ulike tematiske fagområder. Forenkle rutiner rundt Norge digitalt og Baatpassord. Legge til rette for å mobilisere offentlige og private aktører i til å komme sammen for å etablere samarbeid som skal stimulere til innovasjon og FoU på området gjennom egne prosjekter og programmer. Gjennomføring

18 3.5.2 Oppdatert lærestoff om infrastrukturen hos univ/høyskoler Oppdatert lærestoff om for grunnskole og videregående skoler Informasjonskampanjer mot eksisterende og nye brukergrupper Forbedret kunnskap muligheter for bruk i departementene Felles tiltak for å styrke og øke utdanningskapasiteten ref. innspill fra Geoforum Det skal utføres aktiv informasjon mot universiteter og høyskoler bredt mot alle relevante faginstitutter og fakulteter om mulighetene for å nytte dokumentasjon, data, tjenester, Geonorge mv. Videre Det skal utføres aktiv informasjon grunnskole og videregående skole og utvikles relevante undervisningspakker knyttet opp mot bruk av Geonorge og tilhørende data og tjenester, eventuelt mer aktiv bruk av Kartiskolen.no Det viser seg at datatilbud og fellesløsninger som Geonorge i liten grad er kjent, også innad i etater som deltar aktivt i infrastrukturen. Trolig kommer informasjonen i stor grad bare ut til gis-miljøer i etatene. For å få økt bruk må en ut over tekniske gis-miljøer, og skreddersy informasjon, kampanjer og andre kommunikasjonstiltak mot relevante sluttbrukermiljøer. Fellestiltak med et årlig møte mellom fag og it-miljøer i departementene sammen med DSS og DIFI, NSM m.fl. for å presentere informasjon og ta opp til diskusjon om infrastrukturens tilbud, utviklingstrekk og utfordringer Geoforum Univ/høyskoler- KUD, samspill med KV og etatens infoavdelinger Geoforum Univ/høyskoler- KUD, samspill med KV og etatenes infoavdelinger Hver etat tar ansvar for sin sektor Geoforum - felles KV med en del felles kommunikasjon KMD med geodatarådet

19 Rammevilkår 4.1 Den geografiske infrastrukturen er godt innarbeidet i nasjonal politikk Utviklingen av den geografiske infrastrukturen er en del av regjeringens arbeid med å digitalisere og effektivisere offentlig sektor. Særlig relevant er i denne sammenheng satsingene på digitalt førstevalg og åpne offentlige data, jf. Digitaliseringsrundskrivet. Digitaliseringen av kommunene, utviklingen av smarte byer og mer datadrevet forvaltning er andre interessante områder. Utviklingen av den geografiske infrastrukturen må relateres til politikken for å imøtekomme samfunnets sentrale utfordringer. Videre må fellesløsninger, standarder, prinsipper og lov- og regelverk knyttet til den geografiske infrastrukturen understøtte sektorenes behov og løsninger. Den geografiske infrastrukturen skal omtales og vises til fra andre politikkområder. Behovet for tiltak som bedre synliggjør betydningen av den geografiske infrastrukturen i et større samfunnsbilde skal vurderes, for eksempel i form av samfunnsøkonomiske analyser eller utvikling av ny politikk gjennom en NOU på området Gjennomgang av politikkområder Vurdere behovet for videre utredninger som underlag for politikkutvikling på fagområdet. Ref Gjennomføre analyser av gevinster for samfunnet Det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse eller gevinstkartlegging som kan bidra til å synliggjøre betydningen av den geografiske infrastrukturen i et større samfunnsperspektiv. 4.2 Offentlig sektor realiserer gevinstene av investeringene i geografisk informasjon Offentlige virksomheter har store interesser i infrastrukturen. I digitaliseringsarbeidet skal det realiseres gevinster av de investeringer som er gjort i kunnskapsgrunnlaget. Geografisk informasjon skal tas i bruk på bred basis og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og gi effektive beslutningsprosesser og en mer kunnskapsbasert forvaltning. Verdien av geografisk informasjon bør synliggjøres gjennom et offensivt kommunikasjonsarbeid knyttet til realiserte gevinster og gjennom samfunnsøkonomiske analyser for nye anvendelsesområder. At potensialet er godt kjent i samfunnet sikrer finansiering og bidrar til mer innovasjon og næringsutvikling. Gevinstrealiseringen bør følges opp gjennom sektorenes styrings- og rapporteringssystemer Synliggjøre effekter og gevinster Effekter og gevinster ved å gjøre seg nytte av infrastrukturens felles tjenester og løsninger skal synliggjøres gjennom veiledning og kompetansetiltak Gjennomføre gevinstkartlegging Kartlegge gevinster innenfor ulike sektorer og sammenstille dette som et underlag for beslutninger om nye satsinger på området Kommunikasjon av nytte og gevinster Etablere et opplegg for kommunikasjon av gevinster overfor aktuelle målgrupper, basert på en felles kommunikasjonsplan. Gjennomføring

20 4.2.3 Tilbud til småkommuner for å sikre bruk Mange små kommuner er ressurssvake og har liten mulighet til å prioritere utvikling av løsninger for bruk av geografiske data. Det må derfor sees på utvikling av fellesløsninger og andre tiltak for å fremme bruk i de kommunene som kan defineres som små/ressurssvake kommuner i GIS-øyemed Tiltak for mer effektive regioner Regionstrukturen vil blir endret og regionene bli tilført oppgaver og bli en tyngre bruker av den geografiske infrastrukturen. Det er ønskelig med tiltak som vil gjøre regionene mer effektive, gjennom bedre dataforvaltning, tilbud og tjenester i den nasjonale infrastrukturen. Eksisterende og nye forventede oppgaver bør kartlegges som premisser for koordinerende tiltak på tvers av fylker samt for å definere understøttende nasjonale tiltak Felles innkjøpsavtaler for IKTprogramvare, inkludert GIS/kartprogramvare og hardware. Det etableres felles innkjøpsregimer for programvare og hardware for statlige etater som arbeider med geografiske informasjon, inkludert nasjonale etater og fylkesmannen. Det vil kunne ligge betydelige besparelser i slikt koordinert innkjøp. Ref «Beslutningsgrunnlag Avtaleportefølje Statens innkjøpssenter datert hvor ulike områder for felles innkjøpsavtaler utredes av DIFI/ Statens innkjøpssenter. KMD, KLD, (Miljødirektorat) KMD, (Hordaland FK) Statens innkjøpssenter, DIFI, KMD (NVE) 4.3 Den geografiske infrastrukturen er sikret finansiering Til nå har finansieringen av infrastrukturen i stor grad vært sikret gjennom sektorenes egenfinansiering og samfinansiering gjennom strukturer som for eksempel Geovekst og Norge digitalt. Ny høydedatamodell er et nylig eksempel på bred samfinansiering mellom en rekke sektorer. Disse avtalebaserte samfinansieringsordningene har vært effektive ved at de har bidratt til eierskap til behov, og ved at de har fordelt risiko på flere aktører. Det er imidlertid et spørsmål om slike arrangementer alene er tilstrekkelige som finansieringsmekanismer for kritisk samfunnsinfrastruktur. Finansieringsmekanismer som understøtter strategien og bringer trygghet for alle aktører må utredes og realiseres Utredning av finansieringsmodell Finansieringsmekanismer som understøtter strategien og bringer trygghet for alle aktører skal utredes. Gjennomføring 4.4 Vi har juridiske virkemidler som fremmer utviklingen av infrastrukturen Det er behov for bred regelverksutvikling og samordning som omfatter forhold knyttet til geografisk informasjon. Med en rask teknologiutvikling er det en fare for at lovverk og strukturer ikke er tilpasset de muligheter og behov samfunnet faktisk står overfor. Mange sektorlover lovfester arbeidsprosesser som forutsetter bruk av geografisk informasjon. Noen sektorlover krever også etablering av spesifikke geografiske data, men uten tilstrekkelige anvisninger. Ved kommende revisjoner av slike lover, forskrifter og regelverk må som et minimum krav til kvalitet og ansvar for dataene spesifiseres, slik at innsamlede data effektivt kan utnyttes bredt.

21 4.4.1 Overordnede lovverk som avklarer ansvar og roller knyttet til den geografiske infrastrukturen analyse og forslag til forbedringer Avklare behovet for nye regler og ny praksis for geografiske angivelser i lover Lovverk som styrer etablering og forvaltning av geografiske data analyse og forslag til forbedringer Lovverk som styrer distribusjon av geografiske data - analyse og forslag til forbedringer Vi har et lovverk som fastlegger de formelle og administrative strukturer som gjelder i samfunnet. I dette ligger også bestemmelser om rollefordelingen mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer, knyttet til ansvaret for oppgaver på de ulike nivåene. I den grad oppgaver er knyttet til bruk av teknologi, utfordrer den raske teknologiutviklingen ofte gjeldende lovgivning som står i fare for å være dårlig tilpasset de faktiske muligheter, utfordringer og brukssituasjoner i samfunnet. Lov- og regelverksutvikling må i større grad gå hånd i hånd med utviklingen av de teknologiske infrastrukturene. Geografisk angivelse av geografisk informasjon varierer sterkt fra en lov til en annen. Dette gir svært lite homogen informasjon, delvis på analog form, delvis på digital form. Det er ofte unøyaktige angivelser, bruk av geografiske konsepter som ikke er egnet i en digital tidsalder, krav til angivelse på ulike koordinatsystemer eller mangel på slike. Det er et behov for et praktisk regime for stedfesting og arealangivelse der lover, forskrifter mv bruke samme metodikk og der det blir visuelt vist den reelle angivelsen som ligger i lovteksten. Dette kan hindre uklarhet når det gjelder hvor lover og regler gjelder. Lov- og regelverk skaper også forutsigbare rammer for arbeidet med å samle inn geografisk informasjon. Mange sektorlover lovfester arbeidsprosesser som forutsetter bruk av geografisk informasjon. En del sektorlover krever også dataetablering av spesifikke geografiske data. Utfordringen er at det sjelden beskrives hvor ansvaret for de forutsatte dataene skal ligge, og hvilke nasjonale retningslinjer skal gjelde for dem. Dette må hensynstas i kommende revisjoner av lovog forskriftsverk og også i annen regelverksutvikling. For eksempel må de krav som stilles i formelle prosesser som konsesjonsbehandlinger gjennomgås og justeres, slik at den informasjon som kreves kan viderebrukes på egnet digital form. Revisjon av Geodataloven. Geodataloven implementerer EUs Inspiredirektiv i Norge. Loven beskriver at hvert enkelt land skal dele en rekke tematiske data og hvordan dette skal gjøres. Denne loven er i for liten grad samordnet med nasjonal praksis og den teknologiske utviklingen. Loven må også hamoneres med krav satt for offentlige etater stat og kommune - bl.a. av DIFI gjennom digitaliseringsrundskriv. Også andre lover setter tekniske krav til distribusjon. Sektorlover bør peke mot felles standarder underliggende lovverk, trolig geodataloven, slik at en hindrer stor variasjon i krav som i dag finnes i lovverk, forskrifter, rundskriv mv. Nasjonale sektorlover lovfester også direkte eller implisitt innsamling og bruk av spesifikke tematiske geografiske data. Siden alle data må være kompatible med den nasjonale geografiske infrastrukturen, Gjennom-føring Staten KMD Kort 2017 Staten KMD Kort Staten Staten Middels Middels