Medlemsblad Tema: Fra melk til kjøtt

Transkript

1 Medlemsblad Tema: Fra melk til kjøtt

2 Medlemsblad Medlemslag i TYR Tema: Fra melk til kjøtt Forsidefoto: Herefordku hos Idar Hånde, Eresfjord Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist tyrmagasinet : 26. august 2011 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: tyr@tyr.no Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: Organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: (man, ons og tors.) Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Jan Håvard Refsethås, 7383 Haltdalen, tlf: Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, Aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf Norsk Charolais Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Norsk Herefordforening Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Norsk Høylandsfeforening Trine Mosvold, tlf: Norsk Limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: Norsk Simmentalforening Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Norsk Tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: Regionlag: Leder Sekretær Buskerud Kjøttfelag Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Andreas Hansen Brandvold, Sunndalsøra tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: Halvor Nordli, TYR, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf Christin Jordbrudal, 4646 Finsland tlf: Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura. Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Nortura Tønsberg, tlf: Børge Slettebø, Nortura, tlf: / Avlsforsker Marte Holtsmark Dir. tlf: TYRmagasinet

3 Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt...4 Årets Jordbruksavtale og ammekua. 5 Hvilke egenskaper påvirker økonomien i ammekuproduksjonen 6 Auksjon i strålende vårsol...8 TEMA: Fra melk til kjøtt Det går an å lykkes med ombygging Ombygging av melkefjøset til kjøttfe Fra melk til ammeku Automatisk kategorisering av storfe ved klassifi sering Skitne slaktedyr Nye avlsverdier for kjøttfe Avlsverdier på tilgjengelige seminokser...20 Sammenslåing av stambokbasen og Storfekjøttkontrollen...22 Simontorp Säteri...26 Nytt fra region- og raselagene...28 Ny testomgang på Staur...30 Batto greide det igjen Tips Storfekjøttkontrollen Web Nytt fra Storfekjøttkontrollen...34 Oppskrift på biff og båndspagetti 36 Sommertreff i Norsk Charolais Besetningsannonser Økonomi og marked hos ammekua Jordbruksavtalen er et spill for galleriet. Samfunnet forledes til å tro at staten har vært «snille» mot landbruket ved å gi inngå en avtale med en verdi på 1,4 mrd. Av det har de vært så sjenerøse og bevilge 365 millioner av statsbudsjettet. Det utgjør noen sånt som 0,05 %. At landbruket skal slippe å betale matproduksjonsavgift på 280 millioner ses også på som velvilje. At det fantes en slik avgift i det hele tatt er jo helt absurd. En avgift for å produsere mat? Næringen betaler også i dag en kjøttkontrollavgift. En avgift som sørger for at maten er trygg. Det hadde ikke vært urimelig om forbrukerne også var med og betalte for denne tjenesten. At resultatet av avtalen også går stikk i strid med de politiske målsettingene om ett landbruk i hele landet basert på norske råvarer ser ikke ut til affi sere politikerne det minste. Avtalen gir en inntekstøkning til for eksempel en konsesjonbesetning på slaktegris på over kroner. Det er overproduksjon av svinekjøtt i dag. Jeg unner grisebøndene hver en krone. Dette er det riktige nivået på hvilket løft i lønnsomheten landbruket trenger. Overproduksjonen vil måtte reguleres av bøndene selv vha nedsatt pris og bl.a. gi økt press på storfekjøttprisen. For fl eskeoverskuddet må presses inn i pølser og kaker for å bli kvitt det. Dette er ikke noen ønsket utvikling fra myndighetene. Men det blir konsekvensen av et system som ikke lenger fungerer etter hensikten. Hvor lenge skal vi fi nne oss i jobbe for 40 kroner timen? For en lønn langt mindre enn hva som karakteriseres som sosial dumping, hjelper vi familiene Johansen og Reitan til å legge ytterligere milliarder til sine formuer, samt pleier kulturlandskapet for befolkningen så og si gratis. Daglig varekjedene bruker våre kvalitetsprodukter som åte for å lokke forbrukerne inn i sine butikker. De sier de tar kostnaden ved dette selv. Det er bare tull. Selvfølgelig vil de ha disse produktene enda billigere ved neste forhandlingsrunde for å begrense tapet. Vårt eneste håp er at forbrukerne forstår at hvis ikke denne utviklingen snur så er det de som vil tape på det. Denne usunne utviklingen med at matproduksjonen skal være ulønnsom vil jo føre til at bøndene slutter. For norske bønder er ikke det noen ulykke. Vi skal klare å fø vår familie og venner med gode matvarer og fi nne oss godt betalte jobber i overskuddslandet Norge. Og konsumentene vil få tak i billig mat. I land med en mer liberal holdning til dyrevelferd og medisinbruk vil man kunne importere slik mat. Vil man ha det slik så bør ikke norske bønder stå i veien for det. Jeg er uenig i Bondelagets strategi om å inngå en avtale. Da har de akseptert prinsippet om at vi skal kaldkveles og overleve fordi naboen må gi opp. Det snakkes om å sette foten ned i både Nortura og Bondelaget. Nortura har ikke noe valg. De må ha bedre marginer for å kunne overleve som bedrift og de positive signalene må de få i løpet av juni. Klarer ikke Nortura dette kollapser prisnivået på kjøttprodukter, og dagligvarekjedene får sin ønskede totalkontroll over prisdannelsen. Rema 1000 har i dag allerede systemet på plass gjennom Furuset, Nordfjordkjøtt og Norsk Kylling. Tror dere de irriterer seg over at de ikke kan bestemme prisen selv? Og hva tror dere målet med en slik vertikal integrering er? Høyere priser til bonden? Den muligheten har de allerede. Som den optimisten jeg er tror jeg norsk landbruks fremtid avhenger av den globale situa sjonen. Prisene på mat og energi går kraftig oppover sammen med befolkningsøkningen. Dette koblet sammen med matskandaler som e-coli og dioksintilfellene i Tyskland og dyremishand lingen under slakting i Indonesia, gjør at norske forbrukere vil fortsette å etterspørre norske matvarer. Og de vil måtte betale en rettferdig pris for den. Det kan virke som politikerne tror at maten kommer fra Stortingskantina. God sommer og grill mye! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

4 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen 30. juni er det sommertreff i TYR Akershus hos Jan Frode Løkken, Sørum. Påmeldingsfrist; 27.juni 5. juli ararngerer Vestfold Kjøttfeavlslag sommertreff juli juli er det sommertreff i Norsk Charolais på Hedemarken og Ringsakerfjellet Påmeldingsfrist er flyttet til 26. juni juli har Norsk Highland Cattle Forening årsmøte i Drammen 25. juli er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll juli er det sommertreff i Herefordforeningen hos Anne og Thomas Rindal, Gausdal 22. august er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll august arrangeres Agrisjå i Stjørdal september arrangeres Dyregod-dagane i Gjemnes september arrangeres Dyrsku n i Seljord 19. september er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 29. oktober arrangeres «Kviga 2011» på Nes på Hedmark Årsmøte og Nordisk treff Norsk Highland Cattle forening Norsk Highland Cattle Forening (NHCF) arranger Nordisk Treff med årsmøte helgen juli Dette blir avholdt på Renskaug Vertsgård like ved Drammen. Ved spørsmål kan arrangementsansvarlig kontaktes: Stein Fossan Tlf stfo@c2i.net Følg med på websiden og klikk på Highland Cattle. Fullstendig program ventes publisert i slutten av juni. Vi ønsker alle nye og gamle medlemmer vel møtt til et godt faglig og sosialt program! Velkommen til sommertreff i TYR Akershus Dato: Torsdag 30. juni kl Sted: Anne og Jan Frode Løkken, Sørum Bergvegen 212, 1923 Sørum. Hvis ikke du fi nner fram kan du ringe Jan Frode på telefon Program: Bruk av eksisterende fjøs til ammeku hvilke muligheter fi nnes v/anders Bergum Fjøssystemer Muligheter i forhold til tilskudd Innovasjon Norge Grillmat spanderes av Nortura. Salg av mineralvann og utlodning. Husk campingstoler og bord og inviter gjerne med naboen. Påmelding innen til Elisabeth telefon mail: elisabeth.kluften@nortura.no Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 TYRmagasinet

5 Årets Jordbruksavtale og ammekua Staten og Norges Bondelag ble enige om ny jordbruksavtale 16. mai. Heller ikke i år ble det gjort grep som styrker ammekuøkonomien spesielt, det ble kun klattet noen småbeløp på allerede eksisterende ordninger. Daglig leder TYR Halvor Nordli tlf halvor@tyr.no Jordbrukets krav var relativt spenstig på ammekua og storfekjøttets vegne, mens Statens tilbud var begredelig lesning for kjøttfe-folket. Det eneste positive i tilbudet var at det ble foreslått å gi produksjonstilskudd i intervallet ammekyr med 500 kroner per ku. I Jordbruksavtalen er det beregnet at amme kua får en inntektsøkning på 25 tusen kroner per årsverk. Brukene med svin og egg i kombinasjon med korn/planteproduksjon kommer best ut i avtalen, med en beregnet økning på 60-tusentallet i kroner. Melkeproduksjonen ligger på et nivå så vidt over ammeku, da i området tusen kroner avhengig av størrelse og geografi. Ett element i Jordbruksavtalen er at den såkalte matproduksjonsavgiften bortfaller. Dette er beregnet å gi muligheter for et prisuttak i markedet på 280 millioner kroner fra 1. januar I avtaledokumentet er det videre beregnet at bortfall av matproduksjonsavgiften fører til mulighet for økte engros - priser på til sammen 50 millioner kroner for storfe og kylling. Likt fordelt mellom kjøttslagene gir dette 32 øre per kg kjøtt. I tillegg til bortfall av matproduksjons - av giften ligger forhandlingsgevinsten mellom tilbud og avtale grovt sett på 50 millioner kroner på målpris og 50 millioner kroner i budsjettmidler. Styreleder i TYR, Erlend Røhnebæk, har benyttet Bondelagets eget regneark for å se på utslagene av årets avtale på ulike produksjoner. Han regnet på 100 ammekyr, samt på konsesjonsbesetninger for egg og slaktegris. Kapitalkravet ble satt til 6 millioner kroner. Dette ga følgende resultat for mulig inntektsvekst som følge av avtalen: 100 ammekyr: pluss kroner Egg: pluss kroner Slaktegris: pluss kroner Når man vet at både egg og slaktegris fra før har betydelig større årsverksvederlag enn ammekua, blir bildet enda grellere. Det sies av avtalepartene at årets Jordbruksavtale er et grovfôroppgjør. Dette er imidlertid noe som overgår TYRs fatteevne og som regnestykkene ovenfor kategorisk kan tilbakevise. Dette er noen av endringene i Jordbruksavtalen som angår ammekua spesielt: Driftstilskudd: + kr 360 til kr per ammeku Produksjonstilskudd ammeku: + kr 270 til kr i intervallet 1 25 kyr. + kr 220 til kr i intervallet kyr. Statens forslag om kr 500 per ku i intervallet 51 til 75 kyr ble forhandlet vekk Produksjonstilskudd storfe: + kr 13 til kr 800 per storfe Tak produksjonstilskudd: + kr til kr Beitetilskudd: Utmarksbeite: + kr 30 til kr 360 per storfe. Beitetilskudd: + kr 15 til kr 415 per storfe. Velferd: Økning i satsen for ammeku med kr 97 til kr 885 per ku (12 %). Øvrige dyreslag ble gitt 4 % økning AK-tilskudd grovfôr: + kr 15 i sone 1, + kr 25 i sonene 3 7 Når det gjelder produksjonstilskuddet, så er det slik at en besetning på 75 kyr går glipp av kroner i tilskudd hvis man sammenlikner Statens tilbud og avtalen. Trekker man fra forhandlingsgevinsten på driftstilskudd, kjøttpris, arealtilskudd og velferd, så kommer man omtrent ut i null. Men, en utvidelse av intervallet opp til 75 kyr ville ha vært et viktig signal om at ammekua er ei profesjonell næring og om at antall ammekyr må opp. Dessuten hadde forslaget i sammenhengen en svært lav kostnad: 600 tusen kroner. Årets Jordbruksavtale viser med all tydelighet at jobben TYR gjør for å bedre ammekuøkonomien må fortsette og styrkes. Gjør ditt du også påvirk der du kan, bruk «nettverket» og still deg også til disposisjon for tillitsverv i Bondelag og Småbrukarlag. TYR trenger folk på innsida som kan tale ammekuas sak! TYRmagasinet

6 Hvilke egenskaper påvirker økonomien i ammekuproduksjon? I denne artikkelen presenteres en modell som beskriver produksjons økonomien til gjennom snittlige norske ammekubruk. Ved hjelp av denne modellen estimeres den økonomiske viktigheten til de viktigste produksjons- og funksjons egenskaper. Disse verdiene kan senere brukes til å utvikle en totalindeks som kan si noe om den økonomiske verdien til et potensielt avlsdyr. Resultatene viser at funksjonsegenskapene, spesielt egenskaper knyttet til reproduk sjon, burde vektlegges mye sterkere i avlsarbeidet med kjøttfe enn det som gjøres i dag. Inst. For Husdyrfag og Akvakulturvitenskap, UMB Tekst: Stipendiat Bente Aspeholen Åby bente.aby@umb.bo I ammekubesetninger representerer kalven eneste inntektskilden hvis man ser bort ifra tilskudd og livdyrsalg. En er dermed øko nomisk avhengig av å få en levedyktig kalv til omtrentlig samme tid hvert år. Man burde dermed forvente at funksjonsegenskapene, spesielt egenskaper knyttet til reproduksjon, har betydelig økonomisk betydning og at disse egenskapene dermed blir gitt vesentlig vekt i avlsarbeidet. Det har derimot trad i- sjonelt sett vært et nærmest ensidig fokus på tilvekst og kjøttfylde for å øke inntekten i produksjonen, og dermed liten oppmerksomhet på å redusere kostnadene i produksjonen ved å forbedre funksjonsegenskapene. Grunnet ugunstige genetiske sammenhenger mellom produksjons- og funksjonsegenskapene har dette mest sannsynlig vært en suboptimal løsning i forhold til å øke fortjenesten i ammekuproduksjonen. Det beregnes per i dag avlsverdier for fem produksjonsegenskaper: 200 dagers vekt, 365 dagers vekt, slaktevekt, slakteklasse og fettgruppe. Funksjonsegenskapene som per i dag er inkludert er fødselsvekt, morsegenskaper (vekt ved 200 dager), fødselsforløp kvige, fødselsforløp ku og kalvingsevne. Siden 2008 har avlsverdiberegningen for kjøttfe blitt revidert og forbedret, samt nye egen skaper har blitt inkludert, som en del av samme prosjekt som dette arbeidet (se faktaramme). Til nå har det manglet konkrete beregninger som viser de økonomiske verdiene til enkeltegenskaper. Disse verdiene kan videre brukes til utvikling av en samlet indeks. Økonomiske verdier beregnes ut fra en modell som på best mulig måte prøver å beskrive økonomien på typiske norske ammekubruk. Beskrivelse av modellen De økonomiske verdiene blir estimert ved hjelp av et utarbeidet dataprogram som beskriver produksjonsøkonomien i norsk ammeku produksjon. Denne modellen følger ei ammeku fra første kalving og til utrangering. Grunnet forskjeller i produksjon og management mellom intensive (Charolais, Simmental & Limousin) og ekstensive (Hereford og Angus) raser blir disse behandlet separat i modellen. Den ekstensive rasen står i et mer ekstensivt driftsopplegg med høy andel grovfôr og utmarksbeite i fôrrasjonen, mens den intensive har høyere bruk av kraftfôr og innmarksbeite. Kalvene blir foret opp til slakt, bortsett fra ei kvige til rekruttering. Oksene fôres relativt intensivt med slakte alder under 16 måneder. Det er tatt utgangspunkt i «normal» norsk praksis med vårkalving, sommerbeite fra 1. juni 15. september og avvenning av kalv ved ca. 6 måneders alder (1. oktober). Gjennomsnittlige produksjonsresultater for de to rasegruppene ble hentet fra Storfekjøttkontrollen, og brukt som utgangspunkt for beregningene, se tabell 1. Inntektene som ble inkludert i be regningene var slakteinntekt fra avkom og kua selv, samt tilskudd. Kostnadene som ble inkludert var fôrkostnader til ammekua, slakte dyr og rekruttering, samt arbeidskostnader, veterinær kostnader og klauvskjærer. Øvrige kostnader ble vurdert som faste kostnader, og påvirker dermed ikke de økonomiske verdiene. Grovfôr- og arbeidskostnader Ammekuproduksjon er hovedsakelig en grovfôrbasert produksjon, dermed er grovfôr kostnaden en viktig faktor i de økonomiske beregningene. Denne kostnaden kan variere mye mellom bruk, og derfor har det i disse be regningene blitt brukt den prisen en kan forvente å få for grovfôret ved salg av rund baller (dvs. alternativkostnaden = 1,80 kr/fem). Arbeidsforbruket per ammeku vil også variere mye mellom besetninger. Undersøk elser har vist at arbeidsforbruket per ammeku i Norge er omtrentlig 80 timer per år. Dette er veldig høyt i forhold til svenske tall på 8 25 timer per ammeku per år avhengig av driftsform. I våre beregninger er derfor arbeidsforbruket per ammeku redusert til 40 timer. Økonomiske verdier Det ble beregnet økonomiske verdier for følgende egenskaper: levealder ku, inn kalvings - alder, kalvingsintervall, fødselsvekt, kalvingsvansker, dødfødsel, tvillingfødsel, tilvekst, slaktevekt, slakteklasse, fettgruppe og eksteriør (bein og klauv helse). Den økonomiske verdien til hver egenskap ble be regnet som endring i fortjeneste som et resultat av en liten økning (0,1 %) i middelet til egenskapen i forhold til basissituasjonen, mens alle de andre egenskapene holdes konstant. Verdiene ble så beregnet som endring i fortjeneste per enhet (f.eks. per dag eller %). De økonomiske verdiene er vist i tabell 2 (uttrykt som kroner per enhet per ammeku per år). De økonomiske verdiene er uttrykt i ulike enheter så vær oppmerksom på at de økonomiske verdiene ikke kan sammenliknes direkte. En økning i middelet for noen egenskaper (f.eks. kalvingsvansker og kalvingsintervall) representerer en forverring, derav negative økonomiske verdier for disse egenskapene. Alle de vurderte egenskapene har betydelig økonomisk verdi, med unntak av fødselsvekt. Økonomisk viktige funksjonsegenskaper er dødfødsel, tvillingfødsel, kalvingsintervall og levealder ku, mens alle de vurderte produksjons egenskapene (klasse, fettgruppe, slakte- 6 TYRmagasinet

7 I ammekubesetninger representerer kalven eneste inntektskilden hvis man ser bort ifra tilskudd og livdyrsalg Foto: Vegard Urset, TYR vekt og tilvekst) er viktige. For å gjøre det lettere å sammenlikne de økonomiske verdiene, er det mulig å standardisere de ved hjelp av det genetiske standardavviket til egen skapene og så uttrykke verdien av egenskapen i prosent. Sammen lagt vil da funksjonsegen skapene utgjøre 71 % og 65 % av totalen for intensiv og ekstensiv rase gruppe. Dette viser at funksjonsegenskapene burde vektlegges sterkt i det norske avlsarbeidet med kjøttfe. FAKTA: Prosjektet «Forbedring av produkt kvalitet og økt potensial for norsk produksjon av storfekjøtt» ( ) er ledet av Geno i samarbeid med Tyr, Nortura, Animalia, UMB og Nofima Mat. Arbeidet er finansiert av aktørene samt Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Avtalemidler/Jordbruksavtalen. Egenskap Enhet Intensiv Ekstensiv Innkalvingsalder mnd 28,92 26,52 Kalvingsintervall dager Dødfødsel % 4,50 3,80 Kalvingsvansker % 7,90 6,00 Tilvekst okse kg/dag Slaktevekt okse Kg Slakteklasse klasse R+/U- O+ Fettgruppe gruppe 2 2+/3 Tabell 1: Produksjonsresultater for viktige produksjons- og funksjonsegenskaper for to rasegrupper Egenskap Enhet Intensiv Ekstensiv Levealder ku dag 8,88 5,65 Innkalvingsalder 3,36 2,02 Kalvingsinterval 5,89 7,81 Dødfødsler % 6,05 4,25 Tvillingfødsel % 5,57 4,00 Kalvingsvansker % 17,30 15,23 Fødselsvekt kg 0,21 0,13 Bein og klauv % 18,42 17,30 Tilvekst g/dag 3,22 2,94 Slaktevekt kg 14,61 13,06 Klasse klasse 91,76 67,11 Fettgruppe gruppe 43,90 63,35 Tabell 2: Økonomiske verdier (kr per enhet per ammeku per år) for viktige produksjons- og funksjonsegenskaper for to rasegrupper TYRmagasinet

8 Auksjon i strålende vårsol Auksjonen på Staur ble gjennomført i strålende solskinn og med rekordmange deltagere. Nærmere 450 personer var innom Staur denne flotte dagen! Info.ansvarlig TYR Tekst og foto: Astrid Øversveen tlf astrid@tyr.no Værgudene viste seg fra sin beste side da TYR arrangerte auksjon på Staur, sola strålte fra skyfri himmel hele dagen. Rammen om arrangementet kunne ikke vært bedre! Og dette visste mange å benytte seg av, ved en kjapp opptelling viste det seg at nærmere 450 personer var innom oss! Det er publi kums - rekord :-) Publikum koste seg i sola, traff mange kjente og den trivelige og faglige praten gikk lett hele dagen. Flere raselag og andre aktører stilte med stands langs hele fjøset, og det ble vervet medlemmer, servert kaffe, gitt gode tilbud og pratet fag. En hyggelig overraskelse var at Romedal og Stange BU kom en tur innom oss. De spilte litt musikk og danset, og skapte en god stemning oppe ved matserveringen. Felleskjøpet stilte også i år med gratis grillmat. En ubetinget suksess! 500 hamburgere og 600 pølser holdt akkurat for å mette alle tilstede. Vi takker Felleskjøpet for at de gjør dette for oss, en utrolig bra jobb! Det knyttet seg stor spenning til om vi også i år skulle få ny rekord i kjøpesum på oksene, men den gamle rekorden fra i fjor stod seg. Årets dyreste okse ble Frikar av Langmo, som ble solgt for kroner til Hans Aasnæs. En hederlig sum det også! Det ble solgt okser for i alt kroner, hvilket gir en snittpris på kroner. Kun to ganger i auksjonens historie har omsetningen vært større; i 2010 og i Også snittprisen rangerer seg blant de tre høyeste noensinne. Her er gjennomsnittsprisene for de ulike rasene: Angus: kr ,- Hereford: kr ,- Charolais: kr ,- Simmental: kr ,- Limousin: kr ,- Verken Hereford eller Simmental har noen gang hatt høyere snittpris enn i år. Her er oversikten over kjøpesummer og kjøpere av årets auksjonsokser: Katalognr Testnr Navn Salgssum Kjøper First-Boyd fra Li Arne P. M Børresen Fyn av Grani Erik Meidell Kronborg Boyd Asbjørn Leonard Hansen Ferdinand Svein Eberhard Østmoe FF Sentry av Myran Peter Dagrød Freddy av Lillebakken Arne Jan Midtigård Hovin Ferdinand Jostein Frøyse Ferdinand av Deset Tord Fuglem Ford av Skaare Idar Hånde Fredd av Skjatvet Bjørn Haugen Fernando av Deset Lars Lien Feinschmecker av Rindal Gjermund Birkeli Først av Deset Ewa Karin Johansen Favoritt av Hånde Øyvin Heinåli-Karlsen Flegan av Vestgård Rune Smidesang Fedex Ole Helge Holtebekk Frikar av Langmo Hans Aasnæs Filbrikt av Bakke Dagfin Henriksen Frisk av Nes Øystein Semmen Felix av Finsrud Kjell Bredholt Fat Lane av Veistad Matheas Amb Frost av Gjølstad Halvor Gjerdingen Figo av Lenna Hans Otto Helstad Fendi av Oppegård Geir Lillevik Felix av Myrberget Kay Tore Rolfstad Farao av Stai Pål Christofersen Fredrik av Høyfjell Trond M Ruud-Olsen Finale av Nergaard Bodil Øie-Kjølstad Ferguson av Høyfjell Hans Aasnæs Finn av Hamremoen Ståle Haukelid Future av Grøtholm Per Nesmoen Rognstad Frikk av Bjerkeli Tor Duenger Ferdinand av Lenna Lars Smedsrud Ferdinand av Haverstad Tor Egil Oterholm Frost P av Telneset Bjarte Nes Frans p av Telneset Kåre Kvale Freson P av Solnes Dag Anders Haugtvedt Friddo P av Solnes Trond M Ruud-Olsen Fanthomas P av Hovde Iver Presterud Fransisco p av Telneset Carl Otto Løvenskiold Finn P av Hovde Seming Undseth Findus av Nes P Ola S Undseth Farmann av Dovre Jens P Gamkinn Fernando av Wandsvik Leif Helge Kongshaug Fabian av Gorseth Sven Reiersen Fido av Steinvik Kjetil Tovsrud Francis av Hvam Arnold Sundbye/Terje Ouff Fram av Veiseteigen Svein Erik Westvang Ferdinand av Skogmo Eivind Jenstad Fidel av Rendum Anne-Grethe Aasli Bjørkholen Olimbs Fresk Solgt etter auksjonen Fromasj av Gautestad Bernt Bakheim Frøy av Dovre Thorstein Hensrud Findus av Alm Gisle Braastad Faun av Hegstad Eivind Løken Felix av Henda Øystein Sørby 8 TYRmagasinet

9 TYRmagasinet

10 Fra melk til kjøtt Det går an å lykkes med ombygging! Om man står med et båsfjøs og melkekyr, er det da mulig å starte med ammeku uten å måtte bygge helt nytt, og samtidig bli fornøyd? Ja det er det. I Enebakk har Odd H. Solhaug og Anne Marit Næss gjort dette. Info.ansvarlig TYR Tekst og foto: Astrid Øversveen tlf astrid@tyr.no Gården Nes på Hammeren hadde tidligere 20 melkekyr på bås, og en melkekvote liter. Etter en lengre vurdering solgte de melke kvoten til nabogården, og bestemte seg for å satse på ammeku gjennom en krysningsbesetning. Melkekua ble solgt, og de kjøpte to nye besetninger fra produsenter som sluttet, samt beholdt noe selvprodusert påsett. Både Anne Marit og Odd har jobb utenfor gården, og de så at arbeidsmengden på gården ville reduseres med produksjon av storfe i stedet for melk. For å veie opp for inntektstapet har nå begge økt sine stillinger utenfor gården. Prosessen med å legge om fra melk til kjøtt har vært lang, men gått smertefritt, sier Odd. Den startet med tanker og vurderinger allerede våren 2007, og sommeren 2008 var den «nye» driftsbygningen klar for å ta i mot 25 ammekyr. Det første de gjorde for å komme i gang var å kontakte Elisabeth Kluften, råd giver på storfe i Nortura. Hun hjalp dem med å sette opp kalkyler for ombyggingen, og driftsplan for den nye driften. Etter å ha vurdert tallene litt, bestemte de seg for å bygge om det eksisterende melkefjøset. Det ble noen planlagte besøk i allerede eksisterende storfefjøs for å se på ulike løsninger, men de fl este av disse fjøsene var nybygg. Dermed måtte løsningene tilpasses så godt det lot seg gjøre i det fjøset Anne Marit og Odd allerede hadde. De første utkastene var bare mindre tilpasninger, med det eksisterende hydrauliske skrapeanlegget i bruk. Dette ga imidlertid ingen god løsning, og i samarbeid med Per Brenne i BB Agro ble det laget en skisse som var godt tilpasset de mulighetene og ønskene som forelå. Sammen med dyktige lokale håndverkere, og litt sundt bondevett, ble fjøset bygget om slik det står i dag. Samtidig som de gjorde om fjøset, ble også to gamle plansiloer i direkte tilknytning til fjøset gjort om til tallebinger. Her går som regel årskalvene, og selvfølgelig er dette et sted for oksen gjennom vinteren. Det som er blitt gjort er følgende; Plansiloene; Gulvet ble støpt opp til ønsket høyde, og fylt med halm og strø. I tillegg ble fronten skjært ut, og det ble satt inn fanghekk. På bakveggen ble det lagd porter slik at dyrene også får litt uteareal. Fjøset; All gammel innredning og gamle fôrbrett ble revet ut. Gjødselrennene ble støpt igjen, og de fi kk støpt et litt større fall på 10 TYRmagasinet

11 Fra melk til kjøtt liggebåsene. Så fylte de opp under spalteplanken, og la tilslutt et helt nytt dekke på toppen over hele arealet i fjøset. Dette førte til at takhøyden sank med cirka 15 centimeter, uten at det skaper problemer for dem i det daglige. Det ble også støpt inn vanger og fôrbrett i gulvet, samt satt inn innredning til liggebåser, grinder og kalvegjømme. Langs ytterveggene ble det lagt ned et gjødseltrekk på begge sider. Dette kjøres per i dag manuelt, slik at man ikke risikerer at dyra kommer i klem ved nedsleppet når trekket går. Anne Marit og Odd vil delvis kjøre på automatikk fra høsten av og fram mot kalving, siden kyrne nå er opplært og mer trygge på trekket. Kostnadene på arbeidet kom på cirka kroner inklusiv egeninnsats. Inve steringen ble delvis fi nansiert gjennom tilskudd og salg av melkekvote. De var kommet til et punkt hvor de enten måtte ha opp gradert det eksisterende melkefjøset, eller legge om pro duksjonen og gjøre de til pasninger det krevde. Skulle de fortsatt med storfepro duksjon i det gamle fjøset, ville det blitt mye mer tid krevende og vanskelig å drive gården. Ut i fra de forutsetningene de hadde, er Odd og Anne Marit godt fornøyde med hvordan løsningen er blitt. Selvfølgelig er det ting de kunne ønsket seg annerledes, men som ikke var mulig uten å gjøre en enda større investering og bygge helt nytt. Blant annet er bredden på fjøset litt for smalt etter hva de kunne ønsket seg. Hadde de hatt litt større plass bak ligge båsene, kunne de satset på større dyr enn de har i dag. Dette har de løst ved å krysse inn gråfe i dagens besetning, og dermed redusere dyrenes størrelse. I tillegg kunne fôrbrettet med fordel vært litt smalere for å gi større plass til dyrene og hindre trengsel ved fôring. Men dette er ting som Odd og Anne Marit har til passet seg, og totalt sett er de fornøyde med fjøset! De angrer ikke på at de bestemte seg for å bygge om det gamle melkefjøset, og de anbefaler andre som tenker på det til å ta en skikkelig ombygging når det først skal gjøres, ikke bare fl ikke på det eksisterende melkefjøsets inndeling og innredning. Det er en stor investering å bygge om alt innvendig, men de er ikke i tvil om at de ville slitt mye mer om de ikke hadde gjort det. Sammen med Norturas rådgiver Elisabeth Kluften, har de følgende praktiske punkter de mener bør tenkes gjennom før man foretar en slik ombygging. 1. Tenk gjennom hvilken rase det er plass til i fjøset etter ombygging. Bør man satse på en liten rase, eller spiller det ingen rolle? 2. Tenk plassering av dører, grinder og binger. Sørg for at logistikken ved levering eller fl ytting av dyr fungerer godt. Dette er noe som ikke kan endres så lett i ettertid. 3. Vær bevisst på fôringsregime. Dersom det ikke er spiseplass til alle må fôringen legges opp etter dette, slik at det ikke blir stress og mobbing under fôringa. 4. Lag effektive kavlingsbinger. Både i størrelse og plasseringen i fjøset. Har man 25 dyr, er det en fordel å lage tre kalvingsbinger, og sørg for at de er store nok til at kua kan bevege seg relativt godt. 5. Ikke glem at oksen faktisk er halve besetningen! TYRmagasinet

12 Fra melk til kjøtt Ombygging av melkefjøset til kjøttfe Alle ombygginger byr på ulike utfordringer. I de aller fleste ombygginger må en derfor være villig til å inngå kompromisser. Uansett ombygging er det noen grunnleggende regler etter mitt skjønn. Fagansvarlig storfe FJØSSYSTEMER Anders Bergum For det første bør produksjonsgrunnlaget avdekkes, i praksis vil det si hva er gardens produksjonskapasitet. Hvilke type kjøttproduksjon gir best økonomisk resultat f. eks ammeku med full framfôring eller en mer spesialisert produksjon med salg av kalv etter avvenning. Dette er spørsmål som naturlig bør diskuteres med f.eks. Nortura sin rådgiver. Det er noen grunnleggende behov som skal oppfylles ved selve ombyggingen, men dette gjelder også ved nybygg. Planløsningen må gi lite tungt fysisk arbeid derfor må gjødsel og fôrhåndtering optimaliseres. Størrelsen på besetningen avgjør antall grupper med dyr og størrelsen / antall fødebinger. Ved ombygging av eldre fjøs vil tilstand til selve fjøset spille inn. Jeg vil spesielt nevne golv, spalter og betongdragere. I mange tilfeller er det behov for å utbedre skader på blant annet betongdragere. For å få oversikt over tilstanden bør derfor gjødselkjeller vaskes og vurderes av person med kunnskap om betong. Vi har ulike typer fjøs rundt omkring i landet, bredden på fjøset er avhengig av hvilke tiår de er oppført. På femti sekstitallet var fjøs ofte bygd med to båsrekker, men i tillegg var det ofte en bingerekke beregnet for gris. Denne fjøstypen har derfor bredder på tolv til tretten meter noe som gjør at ombygging til liggebås med langsgående fôrbrett i hele fjøsets lengde lar seg gjøre. Så kommer utfordringen, dette er fjøs med låve over. Bæring av låven har konsekvenser i fjøset da dette innebærer søyler som en må ta hensyn til. Et kompromiss vil kanskje være å kombinere løsningen liggebås og spaltebinger. Dette er velferdsmessig ikke optimalt men det er et kompromiss for å utnytte fjøset på en god måte samtidig som en får god utnyttelse av kvadratmeter til rådighet. Jeg vil likevel poengtere at det ikke skal være åpen forbindelse mellom gjødsellager og husdyrrom. I en del tilfeller er det bare ved valg av åpen forbindelse en optimal ombygging lar seg gjennomføre. I slike tilfeller bør det opprettes dialog med Mattilsynet slik at en får en vurdering av løsningen før arbeidet med ombyggingen starter. Fig. 2 liggebås eteareal fôrbrett - spaltebinge Fig. 1 liggebås gjødselgang liggebås eteareal fôrbrett 12 TYRmagasinet

13 Fra melk til kjøtt Fjøsbygd på sytti og åttitallet er i all hovedsak lågfjøs med bredder fra ni til ti meter. Denne typen fjøs er ikke like enkle å bygge om samtidig som en ønsker mest mulig dyr. En ombygging til liggebåser gir i praksis rom for en liggebåsrekke. Kombineres dette med ensidig fôrbrette blir det overskudd av eteplass i forhold til antall dyr. Overskytende plass benyttes da til fødebinger. En slik ombygging gir begrensninger i antall dyregrupper og produksjonsform. I praksis vil en slik ombygging passe som et rent ammekufjøs. Rekruteringskviger kan til en viss grad inngå i en slik løsning men det er ikke plass for okser. Til slutt noen enkle huskeregler: avdekke tilstand på eksisterende bygning valg av produksjonsform basert på resursgrunnlaget rette linjer for håndtering av fôr og gjødsel mulighet for å komme til med klauvboks husk at dyr skal inn og ut av fjøset (utlastingsrampe) lett tilgjengelige fødebinger mange nok fanghekk med tanke på sikkerhet og individuell fôring Fig. 3 kalvgjømme/liggebås skrapeareal fôrbrett Samme fjøset kan benyttes som et rent ungdyrfjøs. En løsning vil være å legge liggebåser midt i bygget (dobbeltrekke). Liggebåsrekken avsluttes med fôrbrett, forholdet mellom liggeareal og eteareal optimaliseres etter lengden på fjøset. Jeg har planlagt fl ere slike ombygginger og disse fungerer bra. Gjødsel skrapes med et åpent gjødseltrekk. Fig. 4 gjødselgang liggebås liggebås gjødselgang Fig. 5 eteareal klauvpall fôrbrett klauvpall eteareal TYRmagasinet

14 Fra melk til kjøtt Fra melk til ammeku Å gå over fra melkeproduksjon til ammekuproduksjon krever planlegging helst før beslutningen skal tas. Man bør tenke igjennom hva man skal gjøre i forhold til bygningsmasse, besetning og ikke minst hvordan det økonomiske resultatet vil bli etter overgangen. Det er også fornuftig å tenke over hva slags ny kunnskap man bør tilegne seg i forhold til endret produksjon. Rådgiver NORTURA Elisabeth Kluften tlf Bruk av fjøset Har du tenkt å sette inn ammekyrne i det eksisterende båsfjøset slik at du erstatter melkekua med en ammeku er det viktig å være klar over at du får en produksjon med langt lavere omsetning enn tidligere. I tillegg vil du fortsatt ha en arbeidskrevende løsning som gir lite fritid i forhold til melkepro duksjonen. Ofte vil dessverre besetninger som velger denne løsningen, starte en avviklingsprosess når det gjelder husdyrhold på gården. Det er med andre ord ikke bestandig den enkleste løsningen er den mest langsiktige. Velger du å se på muligheter i forhold til ombygging som gir et rasjonelt fjøs, som frigir arbeidstimer har du kanskje investert noen kroner ekstra, men samtidig vil det omsettes mer pr arbeidstime. Sjansene for at du selv blir mer tilfreds med produksjonen er også større. Når det gjelder fi nansiering av en slik in vestering fi nnes det muligheter til investeringsstøtte hos Innovasjon Norge. Tilskuddet kan utgjøre inntil 30 % av godkjent kostnads overslag. I tillegg kan også salg av melkekvote være med på å fi nansiere en ombygging. Type besetning Man bør også tenke på om man skal drive spesialisert med salg av kalv eller kombinert med fremfôring av oksekalver. I de fl este tradisjonelle båsfjøs tilsvarer fjøsets størrelse samt en ombygging til rasjonell drift, at det kan være mest fornuftig å vurdere spesialisering med salg av oksekalver om høsten. Velger du denne løsningen vil få til et rasjonelt fjøs i forhold til besetning og fôr samtidig som du har mulighet til å tømme fjøset helt i sommermånedene. En tredje mulighet kan være å satse på et opplegg som baserer seg på innkjøpt oksekalv, men før man satser på ombygging til dette er det viktig å sjekke markedet i forhold til tilgang på kalv. Ta kontakt med en rådgiver i ditt område for å se på hvordan gårdens ressurser og fjøsets størrelse kan gi det driftsopplegget med best økonomi. Grovt sett kan man si at det går ca. 2 amme kyr med full fremfôring på dekningsbidraget til ei melkeku og 2,3 2,5 ammekyr med salg av kalv på dekningsbidraget til ei melkeku. Selge alle kyrne eller krysse seg frem Omdisponering av buskapen bør også planlegges i god tid før salg av melkekvote. Det vil si om man skal krysse inn kjøttfe i melkebuskapen eller om man skal selge / slakte melkekyrne og investere i nye mordyr. En blandet løsning vil i mange tilfeller svare seg ved at man krysser inn kjøttfe på de gamle kyrne som uansett ikke kan selges til liv og tar vare på kalvene etter disse. De melkedyra som har god stamme og produksjon kan selges og erstattes med innkjøpte kjøttfe. På høsten er det som regel et stort utbud av drektige kjøttfedyr av god kvalitet. Målet bør være å få til en mest mulig homogen besetning så fort som mulig. Ved innkryssing er det viktig å velge kyr i egen besetning med god helse og bruksegenskaper og riktig kalvingstidspunkt i forhold til at man får en besetning med mest mulig samlet kalving. Valg av rase Det vil være driftsopplegg, fôrgrunnlag, bygninger og tilgang på beiter som avgjør hvilken rase man velger, samt interesse. Uansett valg av rase/krysningskombinasjoner er det viktigste valget at du bruker en renraset avlsokse eller semin. Type beiter, driftsopplegg og fjøsets størrelse kan også ha innvirkning på hvilken rase du velger å satse på videre. Generelt kan vi si at Simmental, Charolais og Limousin er godt egnet for produksjon av slaktedyr med høy tilvekst og gode slakteresultater. De lette rasene som Hereford og Aberdeen Angus er raser som er nøy somme mordyr med gode egenskaper på beite. Mange besetninger velger en blandet løsning hvor du har mordyr med stort innslag av lette raser og bruker avlsokse av tung rase. Driftsstyring Gode resultater krever innsats. I motsetning til i melkeproduksjonen hvor du har fått resultatet av drifta jevnlig med melke - opp gjøret, vil du i ammekuproduksjonen ikke få det før om høsten når kalvene avvennes eller den dagen oksene slaktes. Ammekuproduksjonen er ikke en driftsform som går av seg selv og det er den innsatsen som legges ned i kalvingsperioden, tilvekst og oppfølging av kalver og ungdyr og drifting av besetningen som avgjør om drifta er god økonomisk eller ikke. Med kunnskap om riktig fôring av ammeku og valg av gode avlsokser/ seminokser er sjansene større for at du vil ha en besetning som utvikler seg bra. Å følge opp resultatene her er derfor minst like viktig som i melkeproduksjonen. Målet er at hver ku avvenner en kalv med god tilvekst hvert år. 14 TYRmagasinet

15 Automatisk kategorisering av storfe ved klassifisering 4. april ble gjennomført noen endringer i Klassifiseringsregelverket. Dette har også påvirket storfekjøttslakt. Tekst: Morten Røe ANIMALIA Bakgrunn Hovedendringen er at alle storfeslakt automatisk bli kategorisert ut fra kjønn og alder. Noen andre endringer berører også dyreslagene gris og småfe. I dag blir storfe kategorisert ut parametere som trente klassifisører er lært opp til å vurdere. Eksempel på slike subjektive parametere er kjøttfarge, fettfarge, bindevevsinnhold i brystmuskel, forbeining i slaktets torntapper, slaktets preg, fettmengde i jurfeste og bekkenbenets form hos hunndyr, Hva består endringene for storfe i? Det er dataene i Husdyrregisteret som ligger til grunn for kategoriseringen. Vi går med andre ord over fra subjektive til objektive parametere. Storfe kategoriseres ut fra kjønn og alder. Unntak for bestemmelsen om å skille etter kjønn gjelder for kategori KALV. Det nye systemet for automatisk kategorisering av storfe gjennomføres fra og med 4. april Det er obligatorisk for alle slakterier i klassifiseringsordningen. Aldersbestemmelse: Alder bestemmes ved å trekke slaktedato (faktisk slaktedato ikke mottaksdato) fra fødselsdato. Alder måles i ANTALL DAGER. Vi har følgende krav til de ulike storfe slaktkategoriene (se tabell 1): EU har vedtatt en forordning som sier at Kategorinr Kategori Kriterier Tabell 1: Regelverk for kategorisering av storfe etter alder kategorinavnet Kalv skal benyttes på slakt som er inntil 12 måneders gamle (365 dager). Dette er i all hovedsak slik vi har praktisert vårt regelverk inntil nå. Uten at vi har dokumentert det så har vi hatt få slakt i aldersgruppen 8 12 måneder. Siden vi ikke har tradisjoner for å produsere så «gamle» kalver i Norge, ble aldersgrensen mellom Kalv og de andre, aktuelle kategoriene satt til 300 dager, dvs. ca. 10 måneder. Det er ingen krav om at vi i Norge må følge EUs regler når det gjelder klassifisering av slakt. Konsekvenser av endringen Kategorisering av slakt gjøres ut fra kjøttkvalitetsmessige årsaker. Alder i seg selv er ingen eksakt kvalitetsparameter. Det er spisekvalitet som er det egentlige målet. Denne endringen vil i mindre grad bidra til bedring i spisekvaliteten. Dagens sorteringsparametere har også som mål å sortere slaktene etter kjønn og alder. De vil være mer eller mindre presise indikatorer, da aldersutviklingen vil være ulik mellom slakt. I tillegg vil klassifisørens avgjørelser være subjektive, dvs. være et grunnlag for diskusjon. Endringen vil i mindre grad endre den prosentvise sammensetningen av slaktkategoriene. For kategoriene Ung okse og Okse praktiserer vi regelverket allerede i dag. Regelverket for Kvige vil bli strammere enn det som har vært, da det nye regelverket ikke 160 Kalv Alle kjønn. Alder på slaktedag skal ikke overstige 300 dager 162 Ung okse Kjønn skal være hannkjønn (1 i Husdyrregisteret). Alder på slaktedag skal være fra og med 301 dager til og med 730 dager. 163 Okse 164 Kastrat 166 Kvige 168 Ung ku 169 Ku Kjønn skal være hannkjønn (1 i Husdyreregisteret). Alder skal være 731 dager eller høyere. Kjønn skal være hannkjønn (1 i Husdyrregisteret). Slaktedyrene skal være kastrerte. Alder på slaktedag skal være fra og med 301 dager til og med 1460 dager. Eldre slaktedyr klassifiseres som Okse Kjønn skal være hunnkjønn (2 i Husdyreregisteret). Alder på slaktedag skal være fra og med 301 dager til og med 730 dager. Kjønn skal være hunnkjønn (2 i Husdyreregisteret). Alder skal være 731 dager og kan være inntil 1460 dager. Kjønn skal være hunnkjønn (2 i Husdyrregisteret). Alder skal være 1461 dager eller høyere. åpner for Kviger eldre enn 24 måneder. Regelverket for Kastrater vil bli mer liberalt da vi vil akseptere Kastrater helt opp til 48 måneder. For overgangen Ung ku til Ku kan vi få noen forskyvninger da dagens regelverk kan være lite presist når det gjelder aldersangivelse. Alder som verktøy vil spare tid for klassifisøren fordi vedkommende ikke trenger å gjennomføre kategoriseringen og kan derfor konsentrere seg om klasse- og fett gruppe - fastsettelsen. De fleste av de gamle verktøyene vil være overflødige i det nye systemet. Det nye systemet kan baseres på informasjon fra Husdyrregisteret, fødselsdato og kjønn. Feil og mangler i Husdyrregisteret gjør at vi er nødt til å opprettholde de gamle verktøyene som en del av et reservesystem. Andre endringer Endringer på skrottlappen: Alle slakterier og skjæreavdelinger som håndterer slakt, vil oppleve at den ene strekkoden på skrottlappen, nr. 2, vil endre navn til strekkode 4. Det innebærer at første siffer i denne strekkoden vil være et 4-tall. For storfe vil denne strek koden inneholder det meste av «sporings» informasjonen om slaktet, fødeland, produsent, alder, rase, SRM status etc. Strekkode nr. 1, som starter med et 1 tall vil være som før. For alle slakttypene vil strekkode 2 bli byttet ut med strekkode 4. Strekkode 4 vil være forskjellig mellom storfe, småfe og gris. Forskjellene finner du i Klassifiseringshåndboka, som ligger på vår hjemmeside. For detaljer, se: Klassi fi sering/klassifiseringshandboken/ Informasjon I anledning av klassifiseringsendringen, så vil Animalia revidere den gjeldende klassifi seringsbrosjyren for storfe. Brosjyren ble siste gang revidert i 2000, slik at det er behov for en generell oppjustering i tillegg til det nye med automatisk kategorisering. Brosjyren vil være hovedinformasjon til alle landets produsenter. I tillegg vil det være nødvendig med informasjon til klassifisører og slakteriansatte i forbindelse med endringen. TYRmagasinet

16 Skitne slaktedyr Ordningen med pristrekk på skitne slaktedyr startet i Siden innføringen av ordningen og fram til i dag, har det blitt en stadig større andel slaktedyr som får pristrekk ved norske slakterier. Spesialrådgiver NORTURA Tore Stokke Skitne slaktedyr innebærer redusert dyrevelferd, dårligere økonomi for bonden og bidrar til et negativt omdømme av norsk landbruk. Figur 1 viser den årlige utviklingen i andel skitne slaktedyr ved alle norske slakterier. I 2010 fi kk 4 % av alle slaktedyr pristrekk. Dette er et antall på storfe (Kilde Animalia). Kjøtt fra dyr i kategori 2 kan ikke brukes til ferske deiger og farser, eller som spekepølseråstoff. Dette kjøttet må derfor varmebehandles og innebærer en verdi reduksjon for slakteribransjen. Nyere be regninger viser at slakterienes kostnader med dyr i kategori 2 er større en dagens pristrekk. Det vil derfor bli vurdert om trekksatsene skal økes fra sommeren Det er variasjon gjennom året, og det er størst andel skitne slaktedyr i vinterhalvåret (september april). Det er også påfallende stor variasjon i andel skitne slaktedyr mellom ulike slakterier. Utviklingen så langt i 2011 har vist en ytterligere forverring i utviklingen, og blant Norturas slakterier hadde enkelte anlegg såpass mye som over 14 % skitne slaktedyr pr utgangen av februar. Pr utgangen av mars var gjennomsnittlig andel skitne slaktedyr ved Norturas slakterier 7,6 % sammenlignet med 5,8 % på samme tidspunkt i fjor, altså en klar forverring. En god del produsenter opplever å få 1 2 dyr med pristrekk i løpet av et år, og slikt kan kalles hendelig uhell. Imidlertid viser det seg at en del produsenter har mange dyr med pristrekk. En bedring av forholdene hos disse vil altså kunne bedre betraktelig på statistikken. Produsenter som har problemer med skitne slaktedyr oppfordres til å kontakte Norturas rådgivere, som vil kunne bidra med råd for å rette på problemene. Reine dyr er et resultat av samspill mellom fjøsmiljø, fôring, stell og røkter. Ofte kan der for fl ere årsaker være knyttet til skitne slaktedyr, og det kan være vanskelig å peke ut enkeltårsaker. Rette fokus vil utvilsomt være forebyggende tiltak i fjøset for å unngå at dyra blir skitne. Fôring Tørrstoff- og fi berinnholdet i fôret har stor innfl ytelse på strukturen i gjødsla. Tørt og strukturholdig fôr gir tørrere gjødsel, og generelt et rensligere miljø. Ferskt grønnfôr er et mye brukt grovfôr i sommerhalvåret og reduserer kraftfôrbehovet vesentlig. Problemet kan være å holde spesielt okser på binger reine ved slik fôring. En løsning er å fôre oksene med surfôr også om sommeren, f.eks. rund ballesurfôr av tørr førsteslått, alternativt annenhver fôring med surfôr og grønnfôr. Tidlig slått er et av de viktigste tiltakene for å oppnå så god kvalitet som mulig på surfôret. Dette kan imidlertid øke risikoen for løs mage. En måte å unngå dette på er å utsette 1. slåtten noe på 1 skifte og deretter ensilere dette i rundball. Da har man mulighet for å bruke disse rundballene som strukturfôr for å stabilisere magen på dyra etter behov. Et annet alternativ er å bruke halm eller høy som fast innslag i fôrrasjonen for å unngå løs avføring. Bygningen og husdyrmiljøet Ventilasjon og takhøyde Luftfuktigheten og inneklimaet i husdyrrom kan påvirke renheten på dyra. Fjøs med høgere temperatur har ofte dårligere inneklima, delvis pga høyere fordamping fra bl.a. gjødsel og urin. God ventilasjon er viktig, men man skal huske på at man aldri vil klare å ventilere seg til et 100 % godt inneklima. Luftvolumet pr dyr betyr enormt mye. God takhøyde, rikelig luftvolum kombinert med velfungerende ventilasjon er et godt utgangspunkt. Plassering av luftventiler og luft strømmens bevegelse er også viktig. Kald trekk på dyr kan føre til fl ere uheldige konsekvenser, bl.a. langhårete dyr som lettere blir skitne. Vifter i husdyrrom må sjekkes regelmessig og rengjøres. Sterkt skitne vifteblad har redusert kapasitet samtidig som nedstøvede/skitne vifter innebærer en stor brannrisiko. Fullspaltebinger Fullspaltebingen er en oppstallingsløsning hvor det ikke skilles mellom liggeareal og gjødselareal, og dette gir noen fl ere ut fordringer med tanke på renheten av dyra. En god del produsenter har problemer med å holde dyra reine i fullspaltebinger. Areal pr. dyr, spalteåpning, prosent lysåpning i golvet, gjødselkonsistens og hårlengde på dyra er noen faktorer som bl.a. påvirker renheten på dyr i spaltebinger. Man må ha et visst dyrebelegg i bingene for å få gjødsla Figur 1: Utviklingen i andel skitne slaktedyr i Norge (Kilde Animalia) Figur 2: Tilvekst og fôrutnytting hos store ungdyr ved varierende binge areal (m 2 ). 16 TYRmagasinet

17 Figur 3: Rene okser på fullspaltebinge trampet ned, noe som imidlertid kan være i konflikt med det optimale areal pr dyr for å oppnå best tilvekst. Flere undersøkelser har vist betraktelig bedre tilvekst på okser som får bedre plass enn hva okser vanligvis får i fullspaltebinger. Spalteplank med stor prosent lysåpning er renhetsmessig positivt, og det er viktig å velge største tillatte spalteåpning til den aktuelle dyregruppen. Det har vist seg å være forskjeller i renhet knyttet til spalteplank fra ulike spalteplankprodusenter. Sjekk dette før kjøp, og krev referanser. Ved problemer med renheten i fullspaltebinger kan enkelte tiltak bidra til å bedre på forholdene. Dyretettheten i bingen må sjekkes. Likeså må det sjekkes om spaltene er tiltettet av fôrrester og gjødsel. I så fall bør de rengjøres/spyles opp. Er det mye fôrrester inne i bingen bør man se nærmere på både kuttelengden på fôret, tildelingsmåte av fôret og innredningsfrontens utforming. Oppbygging av liggeplatting i bakkant av bingen kan være et alternativ for mellomstore dyr. Sliping av slitt spalteplank kan være et alternativ for å gjøre spalten mer drenerende, men man bør også vurdere om spalteplankene er moden for utskifting. Lite areal pr dyr som gir noe lavere tilvekst, samt utfordringen med å holde dyra reine er to argumenter som taler imot fullspaltebingen som oppstallingsløsning. Før evt. ombygginger og nybygg bør derfor produsenter sette seg godt inn i saken før valg av planløsning. Løsdriftfjøs Alle løsdriftssystemer er basert på prinsippet om at dyra selv må oppsøke forskjellige deler av fjøset for å få tilfredsstilt sine behov. Ved problemer med skitne dyr i løsdriftssystemer med egne liggeareal, er årsaken enten at dyret selv ikke oppsøker/finner liggeplassen (spalteliggere), eller at liggeplassen har for dårlig kvalitet (bløt halmtalle). Dette fører til at dyra Foto: T. Stokke ligger på et bløtt og skittent underlag. Spalteliggere bør utrangeres. Skrapearealer i både innendørs- og utendørs løsninger skal skrapes tilfreds stillende hyppig for å oppnå rene dyr og god klauvhelse. Men det er kvaliteten på selve ligge plassen, og nok liggeareal tilpasset antall og størrelse på dyra, som er avgjørende for å unngå skitt på buk og lår. Alle tette overflater bør ha godt fall. Liggebåser med madrasser bør ha mer fall enn liggebåser med matter. Riktig justering av nakkerør og hoderør er viktig. Hoderøra i liggebåser må være såpass høyt montert at liggebåsen har en åpen og fri framdel. Åpne liggearealer må ha vesentlig mer fall enn liggebåser. Tråkkutgjødsling er et system som fordrer godt med strø og godt fall (10 %). Men i praksis trengs daglig skraping i liggearealet på tråkkutgjødsling dersom man skal oppnå rene dyr. Talleløsninger bør kun være aktuelle i kornområder, da sikker og rikelig halmtilgang i nærmiljøet er en forut setning. Dyretettheten er spesielt avgjørende for renheten i talleløsninger. Hyppig tildeling av tørr halm er viktig og halmen må være egnet til formålet, dvs. ikke bruk havrehalm. Strø, enten i form av sagflis eller halm, bidrar til et reinere og triveligere miljø uavhengig av planløsning. Men man skal huske på at det innebærer en årlig kostnad og mange steder i Norge har strø etter hvert blitt ganske kostbart. Utedrift vil i mange tilfeller føre til skitne dyr, spesielt vår og høst og det er viktig å være klar over at regelverket for oppstalling av storfe setter klare begrensinger på utedrift i vinterhalvåret. Båsfjøs Båsen er både eteplass, drikkeplass og liggeplass. Båsens bredde og lengde må være tilpasset den aktuelle dyrestørrelsen. Ungdyr på båser tilpasset melkekyr er en uheldig kombinasjon og bør unngås, og ved evt. okser på bås bør det være drenerende golv i store deler av båsen. Fall på båsen, gode båsskiller og en riktig justert kutrener (melkekyr) er viktige faktorer. Problemdyr som er ekstremt urene bør utrangeres. Unngå fôrsøl som tetter rista. Ikke la flyterenner fylles opp! Kun kyr i laktasjon bør stå på båser ved flyterenner. Det bør være en selvfølge at utette drikkekar tettes umiddelbart. Daglige rutiner Mange faktorer omkring renhet på dyr kan knyttes opp mot den daglige drifta i fjøset. Mye er også avhengig av røkters oppfatning og mening, og det vil alltid være en naturlig variasjon fra person til person i oppfatningen av hva som er akseptabel og god renslighet. Hyppig kjøring av gjødseltrekk, regelmessig klipping av dyr, skraping og bruk av tilstrekkelige strømengder i båser, liggebåser og liggeplattinger er viktige faktorer. Et planlagt driftsopplegg er også viktig. Dersom man har mulighet til å planlegge slaktetidspunktet til deler av året når dyra er naturlig renere, for eksempel vår/forsommer (pga. røyting om våren), er det en fordel. Dette må ses i sammenheng med prisvariasjonen gjennom året for best mulig lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen. Når uhellet først er ute Hva gjør man så dersom man står overfor leveringsklare slaktedyr som man åpenbart ser er for skitne? Som tidligere nevnt er forebyggende tiltak det beste, og har dyra først blitt skitne er huden sannsynligvis skadet og vil ha en redusert verdi. Rengjøring av slaktedyr før slakting bidrar imidlertid til at bonden ikke får pristrekk, og mange velger derfor å sette inn tiltak før levering, men slikt arbeid er å anse som en «nødløsning». Men dette er en vurdering hver enkelt må ta og man skal huske på at slikt arbeid ikke er ufarlig. Fanghekk, erfaring med handtering av storfe og det at man er to personer til stede under slikt arbeid er viktig. Av tiltakene er klipping og vasking det mest aktuelle. Velger man å klippe skitne dyr, så bør man bruke grove kniver, aller helst saueklippemaskin, men vær obs på at maskina kan «lugge» dyra. Klipp «med hårene» først og deretter «mot hårene». Vasking av slaktedyr må planlegges en tid. Mange har god erfaring med å fukte dyrene med vanlig vannslange regelmessig i opptil en uke før levering. Andre velger å bruke høyttrykksvasker med varmt vann. NB: vær obs med både trykk og temperatur! Ikke stress dyra unødig. Det er viktig å ha fokus på de viktige om rådene av dyret, nemlig lår og buk. Buken innebærer kanskje den største utfordringen både utførelsesmessig og sikkerhetsmessig, men er kanskje den viktigste delen av dyret. Rene dyr og god dyrevelferd er viktige grunnpilarer for et fremtidsrettet norsk landbruk. Den utviklingen vi har sett med skitne slaktedyr de senere årene må derfor snus øyeblikkelig og bringes i en positiv retning. TYRmagasinet

18 Hovedsponsorer på Staur Bingesponsorer på Staur BB Agro v/ Per Brenne Reime Agri AS v/ Odd Jan Dybing tlf.: / Fjøssystemer tlf.: Fatland v/axel Dønnum tlf.: Postboks 396 Økern, 0513 OSLO tlf.: e-post: Norgesfôr v/tom Brenne tlf.: / Vardevegen 50, 2072 Dal tlf.: e-post: 18 TYRmagasinet

19 Nye avlsverdier på kjøttfe I mai kom det avlsverdier for tre nye egenskaper på kjøttfe. De tre nye egenskapene forteller om det forventes mye kalvingsvansker når oksen brukes på henholdsvis kviger og kyr, og om oksens døtre forventes å kalve lett. Her får du en forklaring av hva de betyr og hvordan du kan bruke de. Avlssjef TYR Tekst: Vegard Urset Det som er nytt med disse avlsverdiene er at de henter opplysninger fra både Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen. Med dette kan vi benytte informasjon for hvordan seminoksene presterer både på reinrasa og krysninger av ammeku og når de er brukt på melkekyr. Vi vil etter hvert gjøre det samme for slakteegenskapene. For eksempel får seminoksene per i dag én avlsverdi for slakteklasse når de er brukt i krysning med NRF og én avlsverdi for slakteklasse når de er brukt på ammekyr av samme rase som oksen. Hvordan lese de nye avlsverdiene Det beregnes avlsverdier for ti egenskaper på kjøttfe. Eksempel på en avlsverdiliste for et dyr kan se ut som figur 1, nederst på siden. Fødselsforløp Kvige/Ku: Avlsverdiene be skriver om det forventes mye kalvingsvansker når oksen er brukt på henholdsvis kvige og ku. Avlsverdi over 100 betyr at det forventes lettere kalvinger enn gjennomsnittet for rasen. Vekstegenskaper: Disse tre avlsverdiene beskriver forventet vekt hos avkommene ved henholdsvis 0, 200 og 365 dagers alder. Høy avlsverdi vil si forventet høy vekt ved den aktuelle alderen. For 200 og 365 dagers alder er det et mål å ha høye vekter. Det gjelder ikke nødvendigvis for 0 dagers alder siden høy fødselsvekt øker faren for kalvingsvansker. Denne avlsverdien har blitt brukt av mange for å unngå kalvingsvansker (velge okser som tyder på å avle avkom med lav fødselsvekt). De nye egenskapene på Fødselsforløp tar opp i seg mer enn bare forventet fødselsvekt og anbefales derfor brukt heretter. Slakteegenskaper: Disse tre egenskapene beskriver forventet slakteresultat hos av kommene. Avlsverdier over 100 for de tre egenskapene vil si forventet høyere slaktevekt, slakteklasse og mindre fettrekk enn gjennomsnittet for rasen. Moregenskaper: Disse to egenskapene beskriver døtrenes evne til å kalve lett (Kalvingsevne) og døtrenes evne til å avvenne tunge kalver (vekt v/200 dager). Avlsverdier over 100 vil si at døtrene forventes å kalve lettere enn gjennomsnittet for rasen og avvenne tyngre kalver enn rasegjennomsnittet (dvs. bra med mjølk til kalven). Hvordan bruke avlsverdiene Lita ku/kvige og redd for kalvingsvansker; Da bør du velge en okse med høy avlsverdi for Fødselsforløp kvige og ku. Du kan også se på avlsverdien «Vekstegenskaper, vekt ved 0 dagers alder» hvor avlsverdien bør være lav (forventa lav fødselsvekt). Ønsker å bruke en okse som avler høy tilvekst; Da bør du velge en okse med høy avlsverdi for følgende egenskaper: «Vekstegen skaper, vekt ved 200 dagers alder», «Vekst egen skaper, vekt ved 365 dagers alder» og «Slaktevekt». Ønsker mer kjøttfulle dyr; Da velger du en okse med høy avlsverdi for slakteklasse. Ønsker mindre fettrekk; Velg en okse med høy avlsverdi for fettgruppe. Foto: Per Øivin Sola Ønsker mordyr som kalver lett; Velg okse med høy avlsverdi for Kalvingsevne. Ønsker mordyr med mye mjølk til kalven; Velg okse med høy avlsverdi for «Mor - egen skaper, vekt ved 200 dagers alder». 100 er gjennomsnitt for rasen For alle avlsverdiene er 100 gjennomsnittet for rasen. Dette betyr at avlsverdiene ikke er sammenlignbare på tvers av rase. I okse - kata logen for kjøttfe i februar 2012 vil det imidlertid bli publisert avlsverdier for Fødselsforløp og Kalvingsevne på tvers av raser. Da kan en sammenligne okser mellom raser for disse egenskapene. Fødselsforløp Vekstegenskaper vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Moregenskaper Kvige Ku Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Kalvingsevne vekt v/200 dager Fig 1: Avlsverdiliste TYRmagasinet

20 Avlsverdier på tilgjengelige seminokser Her følger en oversikt over oppdaterte avlsverdier for de tilgjengelige, norske seminoksene av kjøttfe etter avlsverdiberegningen i mai Avlssjef TYR Tekst: Vegard Urset Seminnr Fødselsforløp Vekstegenskaper vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Moregenskaper Navn ABERDEEN ANGUS *** *** *** *** *** *** *** *** ** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** ** *** * *** *** *** *** *** *** *** ** *** * ** ABERDEEN ANGUS * * * * * ** * * * * * * * * ** * * CHAROLAIS *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** * *** *** *** *** *** *** *** *** * CHAROLAIS * * ** * * ** * * * ** * * ** * * * * * * ** * ** * * * * ** ** * * * * * * * * * 20 TYRmagasinet