Nr 1/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Norges kommende sangstjerne Lydia Hoen Tjore underholdt for Addiscos studenter

Transkript

1 Nr 1/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Norges kommende sangstjerne Lydia Hoen Tjore underholdt for Addiscos studenter

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr Redaktøren har ordet En illeluktende hestehandel Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Egersund: Aktiv FLT-gruppe side 4 Egersund; Aker Solutions en hjørnesteinsbedrift side 7 Høyteknologi i Sandefjord side 8 Addisco: Høytid for studentene side 10 Addisco: Ta etterutdanning på alvor side 12 Norsk Folkehjelp hjelper Syria side 14 Bilder fra 2014 side 16 Mange unntak fra Arbeidsmiljøloven side 20 Han sto bak New Deal side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Kryssord side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Spørsmål og svar om: Bank og forsikring side 34 Abortloven i Norge ble vedtatt i Abortlovens kjerne er paragraf 2. Før 12 svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Det har alltid stått strid rundt denne loven. Den striden som har rast de siste ukene om fastlegers rett til reservasjonsrett mot henvisning til abort, handler grunnleggende sett om retten til selvbestemt abort. Helt siden 1978 har omkampen handlet om forsøk på innskrenking av adgangen til abort. Reservasjonsretten er ikke et paktisk spørsmål om noen få legers samvittighet selv om enkelte prøver å framstille det sånn. Abortstriden og forsøkene på innskrenking er ikke noe som bare skjer i Norge. I USA er abortloven under press. I det konservative Spania er retten til abort blitt sterkt innskrenket. Forslaget om reservasjonsrett i Norge kom for å tekkes Kristelig Folkeparti, det var statsminister Erna Solbergs grep for å få partiet som støttespiller. Det er altså en hestehandel og den slår nå tilbake på Høye. Store deler av partiet er mot avtalen. De høyrestyrte storkommene Oslo, Bergen og Tromsø sier nei til avtalen mellom Høyre og kristelig Folkeparti. For å sukre pillen har Høyre påpekt at kommunene står fritt i å bestemme om fastleger kan reservere seg. Dette er å sette kjerra foran hesten. I Norge burde det være en selvfølge at det blir gitt et likeverdig helsetilbud over hele landet, samme hvem du er, samme hva slags helsesituasjon du er i. viktig prinsipp i en likeverdig helsetjeneste, sier Torgeir Micaelsen, helse- og omsorgspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Det er kloke ord. Tilhengerne av reservasjonsretten sier det bare er å bytte fastlege om man ønsker det. Nå er ikke det alltid like enkelt, spesielt på mindre steder og det bor nå engang mange utenfor Oslo. Og for voksne kvinner gjerne med universitetsutdannelse som kjenner sine rettigheter kan dette sikkert gå bra. Men for den virkelig svake parten unge jenter er det ikke like enkelt og bli sendt ut av et legekontor uten å ha fått hjelp.. Regjeringens forslag er å ta hensyn til legene framfor pasientene. antall aborter, men ser ingen alternativ til at kvinnen tar avgjørelsen. Slik er loven; en grunnleggende rettighet, som et stort flertall ikke bare støtter opp om, men vil forsvare innbitt. Lovforslaget om reservasjonsrett er nå sendt på høring, og det kommer til Stortinget i løpet av året. Det er bare å håpe at det blir forkastet. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglieww Vår viktigste kontakt inn til helsetjenesten fastlegen skal ikke ha lov til å reservere seg fra å gi kvinner i en sårbar situasjon et helsetilbud de har rett til. Det er et Det er selvsagt legitimt å være mot abort og loven om selvbestemt abort. Men den kampen må tas offentlig, ikke dras inn på et fastlegekontor. De fleste ønsker å begrense Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Bedre blir det ikke I november i fjor ble det innkalt til medlemsmøte i FLT-gruppa på Aker Solutions i Egersund. 60 medlemmer møtte fram og bedriftsgruppa har 90 medlemmer. Det må kalles rekord. Det er Anne Tysdal Egaas som tar i mot Ledelse og Teknikk på verftet i Egersund. Hun er selvsagt stolt av at aktiviteten igjen er bra for FLT. Sånn har det ikke alltid vært. - Hele bedriftsgruppa holdt på å bli nedlagt, forteller Anne. Det var vel for tre år siden. På et mediemsmøte i forkant av årsmøtet, fortalte valgkomiteen at de ikke hadde funnet noen til å ta over ledervervet og slet med å finne nok folk til å sitte i styret. Ingen ville melde seg, og jeg ble litt irritert, forteller hun. Det gikk som det måtte gå. Anne ble leder for gruppa men som hun påpeker: - Jeg har fått god hjelp. Hele styret i bedriftsgruppa har møtt fram for å vise FLT sentralt at de tar fagforeningsarbeid på alvor, Wenche Hjørnevik, Christian Seglem, Kurt Stenberg og Thomas Fiske har benket seg rundt et bord på møterommet. Hvordan klarte dere å få 60 stykker til å møte fram på et medlemsmøte? Vel. Vi sendte ut brev med invitasjon til alle medlemmene, og også ikke-medlemmer ble invitert. Og så fikk vi avholde medlemsmøtet i arbeidstida, fortelles det. Det var folk fra forbundet sentralt til stede. Verving Tekst: astor larsen Foto: tor berglie Det drives en vervekampanje på verftet i Egersund. Hvor mange nye har kommet til det siste året. Det er vel 12 eller 13 siste året, 3 personer i år. Det er viktig å spørre folk om medlemskap, påpeker Wenche. Det er en gammel sannhet at den viktigste grunnen til at folk ikke er medlem i fagforeninga er at de ikke er blitt spurt. Noen som forsvinner? Noen slutter jo på bedriften og vi vet ikke om de opprettholder medlemskapet. Og så har vi hatt en utmelding. Hvilke argumenter bruker dere for å få folk inn i FLT? 4 5

4 En hjørnesteinsbedrift Forsikringene er jo et godt argument, påpeker FLTerne. Det er penger å tjene på dette området. Det er viktig å informere om foredelene ved LOfavør. Og så gir det jo en trygghet å være med i et felleskap, blir det påpekt. I Egersund er de dessuten fornøyde med at FLT har fastkontingent, ikke prosenttrekk som i mange andre forbund. Vi veit hvor mye det koster, er omkvedet, også i perioder med mye overtid. Størst FLT har rundt 90 medlemmer på Aker Solutions i Egersund, det er klart flere enn Lederne, Nito og Tekna. Nito har knapt 35, medlemmer, Lederne rundt 50 og Tekna bare enn håndfull. Dere er flere en n konkurrentene til sammen?. Svaret er ja. Med en viss stolthet. Bruker dere Addisco og mulighetene for etterutdanning som et argument? Medlemmene kjenner jo til tilbudet, forteller Anne, men har ikke oversikt over hvor mange medlemmer som driver med studier nå for tiden. Hvilke argumenter blir brukt mot å melde seg inn? Noen liker jo ikke at FLT er en del av LO, det er jo en ærlig sak å mene det, vi bruker tid på å forklare at det ikke bør være avgjørende, sier Anne. Anne Tyssdal Egaas sammen med Wenche Hjarnevik Christian Seglem Kurt Stenberg Thomas Fiske Aker Solutions er regionens største private arbeidsgiver- og har dermed en viktig posisjon i lokalsamfunnet. Vi snakker om en hjørnesteinsbedrift. Verftet i Egersund opererer innenfor tre forretningsområder: nybygg, vedlikehold, modifika-sjon og operasjoner, samt subsea. Bedriften har i dag rundt 585 fast ansatte hvor rundt halvparten har roller knyttet til fabrikasjonen. Resten har stillinger hovedsakelig innenfor engineering og økonomi og andre støttefunksjoner. Under aktivitetstopper, som i fjor vinter og vår, leier bedriften inn en stor andel fagarbeidere- hovedsakelig fra Polen. I 2013 hadde bedriften rekordhøy aktivitet med over 2800 mennesker i arbeid innenfor portene. Bedriften har hatt 60 nasjonaliteter i arbeid. Det inkluderte egne ansatte, innleide fagarbeidere og ingeniører, kunder og leverandører. I 2013 pågikk hele 17 prosjekter samtidig (både nybygg, vedlikeholds- og modifikasjonsprosjekter og subseaprosjekter). Det er ventet høy aktivitet også i 2014 hvor subsea vil stå for hovedaktiviteten. Fornøyde ansatte - Forholdet il bedriften er bra? Det er spørsmålet som går til FLT-erne? Svaret er unisont? JA. - Det er veldig bra, som en uttrykker det. Er det vanskelig å rekruttere folk med den riktige kompetansen til bedriften? Vel, vi konkurrerer jo med bedriftene i Stavanger. Det er ikke alltid like lett, men samtidig har bedriften tradisjonelt fått tak i den kompetansen det har vært bruk for. Det er mange som pendler inn til Stavanger, det er jo også mulig å ta Jærbanen. Men bedriften er aktiv ovenfor skoler/universiteter blant annet NTNU i Trondheim og viser fram mulighetene som fins. Det gjelder også tilbud om sommerjobb og liknende. Bedriften har gode velferdstilbud, blant annet flere feriehytter som de ansatte kan bruke, både på fjellet, på Sørlandet og i Spania. Også har bedriften innført 9 minutter - RETTES lengre daglig arbeidstid. Det siste er ikke en straff, men en velsingnelse. Det betyr en uke ekstra ferie i året som for eksempel kan tas ved juletider, eller i påsken. Det er vi godt førnyde med. Hvor mange er det innefor portene akkurat nå? Det er vel rundt Altså, rundt 1200 på jobb. Knapt 600 er egne ansatte. Ville det ikke vært et poeng å ansette flere fast, ikke satse på innleid arbeidskraft? Arbeidsmengden varierer voldsomt, forteller FLT-medlemmene. Det er store svingninger. Det vil være helt umulig å ansette fast så mange som bedriften trenger for å ta unna toppene. Men hvordan påvirker det et lokalsammfunn og Egersund er ikke akkurat en storby å få sa mange inn i miljøet for kortere eller lengre tid? Ikke så veldig mye, mener FLTerne. - Mange av de innleide er her for å jobbe, for å legge seg opp penger. De preger derfor ikke bybildet i stor grad. Det er bygd opp ta brakkebyer for å innlosjere dem. Det ble også brukt en lekter til innlosjering når aktiviteten var på sitt høyeste. Bedriften er opptatt av å ha et godt velferdstilbud, også for de innleide. Hver av de innleide får eget rom som holder høy standard. Det er toalett og dusj, samt TV og internett på hvert rom. Bedriften er opptatt av at de innleide skal trives, og tilbyr i tillegg til høy standard på rommene, for eksempel utleie av sykler og fiskeutstyr, og de har satt opp egne busser som kjører frem og tilbake mellom brakkeleir og sentrum. Egersund sørlandsbyen på Vestlandet Egersund er en kystby på Sørvestlandet, i Rogaland fylke, gjerne kalt sørlandsbyen på vestlandet, eller «okka by». I 1998 ble Egersunds tohundreårsjubileum som by ( ) feiret. Egersund ligger i Eigersund kommune, som har (SSB, 1. januar 2011) innbyggere, derav bor i byen per 1. januar Byen har en størrelse på 6.63 km². Egersund var en viktig havn med tettbebyggelse allerede i vikingtiden. Stedet var tidlig et viktig kultsted for hedensk gudsdyrkelse og fikk kirke tidlig i middelalderen. Egersund var tidligere en selvstendig kommune opprettet som Egersund formannskapsdistrikt i I 1947 ble en del av Eigersund med 515 innbyggere overført til Egersund. 1. januar 1965 ble Egersund kommune slått sammen med Helleland og Eigersund kommuner samt deler av Heskestad kommune til den nye Eigersund kommune. Byen har en av de bedre naturlige havner i Norge, og er blant annet Norges største fiskerihavn målt i kvantum ilandført fisk. Mange internasjonalt kjente bedrifter holder til her, og blant annet Navico (tidligere Robertson, autopilotprodusent) og Jeppesen (produsent av blant annet elektroniske sjøkart) har lokale avdelinger. Aker Solutions har også en stor avdeling her. Det meste av industri er sjø- og båtrelatert. Dialekt Egersundere har en særegen dialekt som lett gjenkjennes av andre rogalendinger. Det mest karakteristiske er at de bruker ordet «okka» når de mener «vår» for eksempel «okka by» i stedet for «byen vår». Et annet særpreg er at konsonantene k og t er mye «kvassere» enn lenger nord i Rogaland. Samtidig er Egersund den kanskje eneste plassen der -e endingene er bevart i bestemt form flertall for enstavelses hunkjønnsord: For eksempel ei ånd ånde (Ei And anda), ei skjei skjeie. Tidligere var det betydelige interne forskjeller i dialekten mellom de forskjellige områdene rundt byen. Folk fra landsdistriktene hadde blant annet en rulle-r ikke ulik den vi finner på de britiske øyer. Denne var særlig framtredende på Eigerøy, men siden øya ble landfast i 1951 har denne uttalemåten nesten dødd ut, og brukes nå bare hos eldre mennesker på Eigerøy. Egersund ligger en times kjøring fra Stavanger lufthavn, Sola. Vestlandets første jernbane, jernbaneforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar

5 Saudiaraberne tror på Sandefjord Tekst og foto: Terje Hansteen N ylig overtok Flowtite Technology AS hele bygget på Foksrød Industriområde, et bygg som tidligere rommet tre forskjellige selskaper. At det saudiarabiske selskapet ekspanderer testvirksomheten i Sandefjord, skaper framtidstro og optimisme blant de ansatte. Og blir det flere ansatte, blir de fort fanget opp av FLT-klubben, lover klubbleder Leif Richard Hotvedt som forteller at det er travelt for tiden. Omfattende testing Til Flowtite Technology AS kommer det rør fra 21 fabrikker som Flowtite opererer over hele verden, de nærmeste fabrikkene ligger i Tyskland og Polen. Rørene må gjennom en rekke tester for å se om de holder i mange tiår framover. - I løpet av en periode på 50 år skal ikke rørene ha blitt svekket mer enn en viss prosent. Vi tester rør etter forskjellige standarder, forskjellige testmetoder for å verifisere styrke og egenskapene til røra/produktene som fabrikkene rundt om i verden produserer. En av fordelene med rørene er at de er lette og kan derfor leveres i lange lengder som er gunstig under legging. De skal også være sterke nok i forhold til det de lover og de skal også være prisgunstige i forhold til markedet. Oppdager vi at materialene ikke er gode nok, blir produksjon heller ikke satt i gang, forteller klubbleder Hotvedt. Flowtite Technology AS laboratoriet i Sandefjord er akkreditert og må følge ISO-standarder. Årlig får de besøk av Norsk Akkreditering som går gjennom prosedyrene ved senteret og er med på selve testingen. Høyteknologi Hotvedt legger ikke skjul på at det er snakk om høyteknologi det som skjer i vestfoldbyen og at det derfor krever spesialkompetanse. Derfor jobber det mange ingeniører i Flowtite Technology AS, noen av dem også med doktorgrad. En av dem er engelske Jane Haavaldsen med doktorgrad i polymer (en klasse av naturlige og syntetiske materialer med ulike sammensetninger og bruksegenskaper) fra England. Hun er del av et FoU - miljø bestående av femten personer, åtte av dem er av annen nasjonalitet. Jobben min går ut på å definere kvalitet på materialer og støtte de som utfører tester i laben. Går alt bra, går vi videre til en fabrikk og produserer rør prøver i ekte produksjon, som deretter blir sendt til Sandefjord for kort-og langtidstesting. Forskning? Nei, jeg vil ikke kalle det for det. Jeg driver med utvikling av produkter og trives godt med det. Det er snakk om mye tverrfaglig og tverrkulturell kommunikasjon, sier en strålende fornøyd brite som farter verden rundt. Islandske Gudmundur Pálsson har vært med på laget i 27 år. - Vi leverer jo materialet og produktet samtidig, og det krever et bredt kunnskapsområde. Vi som jobber her må beherske styrkedesign, kjemi og produksjonsprosesser. Glassfiber er et komplisert materiale. Styrken oppnås ved armering. Flowtite har blitt verdensledende på sitt felt og lager kunnskapen andre trenger, understreker islendingen. Lang historie Det startet allerede tilbake i Da inngikk Vera Fabrikker i Sandefjord et samarbeid med Jotun om å lage rør og tanker. Det slo an, etterspørselen bare økte over hele verden. Opp gjennom årene har det vært flere eierskifter. I 2001 overtok det saudiarabiske selskapet AMIANTIT som i 2003 bestemte seg for å legge ned selve produksjonen i Sandefjord, mens testsenteret ble beholdt. Navnet ble nå FLOWTITE Technology AS, som i dag har en ledende rolle i utvikling av såkalte GRP rør. Det andre testsenteret er i Saudi Arabia, mens selskapet har 70 anlegg eller produksjonslinjer spredt over flere kontinenter. 21 av disse rapporterer til testsenteret i Sandefjord som har rundt 50 ansatte. Nå er en ny fabrikk på trappene i Russland. Flowtite har i dag rundt 5000 ansatte over hele verden. Flowtite i Sandefjord har opparbeidet seg en unik ekspertise opp gjennom årene. Vi samarbeider både med SINTEF, høyskoler, universiteter og enkelte bedrifter rundt om. Jeg regner med at det blir videre vekst i firmaet, sier Agnar Gilbu som har vært med helt siden starten. Han var også ansvarlig for opprettelsen av testsenteret i Saudi Arabia og besøker senteret hver sjette uke. Med sine 76 år er han blant de desidert eldste i firmaet, men har fortsatt ikke tenkt å gi seg. I dag er Det saudiarabiske selskapet Flowtite Technology AS i Sandefjord har en unik kompetanse på testing av glassfiberrør. Nå utvides virksomheten. Fem av de som tester rør er laboratorieteknikere og medlemmer i FLT. Og det kan bli flere, hvis det utvides med flere teststasjoner. Cato Carlsund og klubbleder Leif Richard Hotvedt er stadig inne i hallen og sjekker rør som står under trykk. Her testes det styrke og holdbarhet. han ansvarlig for all forskningen som skjer og for det som går under navnet New Business Development. Varierte arbeidsdager Line Skåli jobbet tre år for firmaet Sic Processing på Herøya, før hun kom til Flowtite for et par år siden. Den Tom Anders Torgersen, Line Skåli og klubbleder Leif Richard Hotvedt innrømmer at det blir mye rør. Bokstavelig talt. gang jobbet hun med gjenvinning av skjærevæske for REC, i dag er hun laboratorietekniker hos Flowtite og synes at hun har en veldig variert arbeidsdag. Jobben består av å gjøre tester av rørene de får fra sinefabrikker og skrive rapporter. Skåli har fagbrev i laboratoriefag. - Jeg har en variert arbeidsdag. Ofte får jeg nye arbeidsoppgaver som må prioriteres, og det gjør jobben spennende. Jeg føler hele tiden at jeg lærer noe nytt, fortsatt er det mange ting jeg ikke har vært borti. Miljøet er også veldig bra her, sier Skåli som er den eneste jenta blant laboratorieteknikerne. Men det har aldri vært noe problem, hun ble fort «en av gutta». Kollegaen Cato Carlsund, med fagbrev i plastformer, føler fortsatt at han lærer noe, selv om han har vært her i 32 år. Det er fortsatt utfordringer i jobben, og det er en variert jobb. I løpet av årene har det skjedd mye her, med mange forandringer. Selv drev jeg mye med HMS tidligere, og var verneleder i ti år. At vi nå har overtatt hele bygget, gjør at vi føler at eieren satser på oss. Jeg tror nok at det blir flere ansatte her etter hvert, spår Carlsund som daglig farter rundt i hallene og tester rør. Hotvedt som opprinnelig er tømrer tok til i 1994, da var det amerikanske eiere. Fabrikken den gang hadde godt over 100 ansatte og det ble i perioder jobbet fra tre til fem skift. Hotvedt jobbet i produksjonen og da den ble lagt ned i 2003, ble Hotvedt sagt opp. Tankproduksjonen ble imidlertid skilt ut og der jobbet han i tre år som skiftkoordinator, før han igjen fikk jobb i Flowtite. I tillegg til Hotvedt, Skåli og Carlsund, er Tom Anders Torgersen, Bjørn Ingar Mørk og Jan Roger Standal også med i FLT. 8 9

6 Lydia Hoen Tjore blir regnet som Norges mest lovende sangstjerne, og gjorde et fantastisk innslag både med sang og opptreden. Det går strålende for Addisco. Aktiviteten er høy. Og arrangementet i Bergen 25. januar var overveldende. Hos Addisco står studentene i fokus. 25. januar ble det overrakt vitnemål til 18 stykker, avgangselevene i Teknologiledelse. 18 studenter 8 kvinner og 10 menn fikk beviset på at de har tatt 60 studiepoeng. Det var mange til stede under festmiddagen i Bergen. Over 100 studenter og representanter for høyskolen og universitetet i Bergen. Forbundsstyret til FLT som hadde lagt sitt møte til vestlandsbyen var også på plass. Mange av studentene hadde nettopp startet på studier og var på sin første samling i Bergen. Andre er godt i gang blant annet en gjeng som har gått løs på masterstudiet for øvrig i samarbeid med universitetet i Stockholm. Men denne gangen var altså samlingen i bergen. Alvor Forbundsleder Jonny Simmenes poengterte i sin tale at FLT har brukt over 140 millioner på utdanning de siste årene. Og som daglig leder i Adisco Nina Henriksen påpekte: Kompetansereformen er 15 år gammel. Men vi bryr oss om dette, vi gjør noe, ikke bare snakking. Svein Jacob Hagen, jobber på Varbas: Addisco og videreutdanning betyr selvsagt mye for den enkelte student. Det er alltid godt å få nye impulser. Men det betyr også noe for bedriftene hvor studentene jobber. Uten ny kompetanse vil ikke bedriftene klare seg i den harde konkurransen. Og det betyr noe for samfunnet, for Norge. alt henger sammen med alt, for å sitere landsmoderen. Høytid for studentene Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie «Når jeg melder meg på kurs, får jeg en e-post med beskjed om å finne flytider som passer for meg, når jeg svarer på det, så havner billettene i innboksen min. Alt er ordnet med hotell på kursstedet, samt billetter hjem.» «Det beste med kurs gjennom Addisco er at det gir formalkompetanse, at det gir studiepoeng. Kursene er så bra planlagt at jeg får tid til å være student. At alt er ordnet» «Det jeg må stå for er stort sett lommepenger, og å bidra med egen kompetanse og erfaringer fra yrket» Helge Hovland, jobber på Uni Nor «Skiva er ferdig påsmurt helt fram til man kommer hit på kurs» «Det beste med kurs er at det legger opp til at man lærer gjennom erfaring» Moro Studier ved siden av full dags jobb er hardt nok. Da er det hyggelig å komme til dekket bord i Bergen og til en strålende middag. Og strålende underholdning. Eikanger/Bjørsvik Musikklag var selvsagt til stede og spilte som alltid strålende. EBML backet også vokalist Lydia Hoen Tjore som gjorden praktufll opptreden. Blir hun en stjerne på norske sanghimmelen er det noe galt med Norge. Taffelet ble hevet klokka 22 og mange tok seg videre ut i byen lørdagskvelden. Det var dem vel undt. Eikanger-Bjørsvik stillte trofast opp og gav alt. Per Hegli i Addisco ønsket velkommen til året utdeling. HK var representert ved Jostein Antonsen Rektor Dag Rune Olsen ved UiB var tilstede Kristina Burova er nyansatt i Addisco Det var stor stemning blant nye og gamle studenter og ikke minst blant gjestene i salen. Gunnar Wettergren fra Universitett i Stockholm 10 11

7 E-post: Grafisk Design og produksjon: Tor Berglie Per Hegli og daglig leder Nina Henriksen i Addisco sto for utdeling av vitnemålene til de 18 studentene. Hammersborggata 9 Pb 8906 Youngstorget 0028 Oslo Tlf Faks Studie i TEKNOLOGILEDELSE 60 studiepoeng og kanskje ny jobb og bedre lønn. Eksamensbeviset i «Studie i Teknologiledelse åpner nye dører. Addisco imøtekommer kompetansereformens mål I samarbeid med Forbundet for Ledelse og Teknikk, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen Vår viktigste medlemsfordel Jeg er stolt av å være medlem - og tillitsvalgt i en fagforening som satser så mye på etter- og videreutdanning. Jeg er stolt av å være medlem og tillitsvalgt i en fagforening der så mange medlemmer velger å prioritere sin karriere og utdanning. Hvem hadde trodd for 22 år siden - når forbundet fremforhandlet de første 30 ørene til etter- og videreutdanning - at dette skulle bli en så viktig del av FLTs medlemskap og at så mange av FLTs medlemmer benytter seg av denne ordningen? Hvem hadde trodd i årene etter da vi fremforhandlet ytterligere 10 og 20 ører - at ordningen skulle bli så omfattende? Bare de siste 10 årene har forbundet brukt mer enn 140 mill.kr på utdanning for våre medlemmer! Forbundets utdanningsselskap Addisco - som i dag har samlet mer enn 100 studenter her i Bergen er nå leverandør av vår viktigste medlemsfordel utdanning. Det er kanskje ikke merkelig at forbundets stipendordning og Addisco sitt utdanningstilbud vekker oppmerksomhet både i inn- og utland. Behovet for kompetanse løses ikke bare ved å prioritere førstegangsutdanning, men ved å etter- og videreutdanne voksne arbeidstakere. Det er viktig for forbundet at stipendordningen blir utnyttet! Denne ordningen som forbundet fremforhandlet i 1992 er avhengig av at den blir utnyttet og administrert godt. Dere er vårt beste argument for å fremme krav om ytterligere 10 og 20 øre til etter- og videreutdanning ved framtidige tariffoppgjør. 18 fornøyde studenter med vitnemålene i Studie i teknologiledelse dier, og som skal få sine papirer i dag så vil vi gratulere. Vi er uansett overbevist at dere er blant forbundets fremste ambassadører og vil benytte enhver anledning til å snakke pent om forbundet. Vi har nådd målet om å passere medlemmer i forrige landsmøteperiode. Jeg regner med at alle dere vil være aktiv i å hjelpe forbundet med fortsatt vekst i denne perioden. Da gjenstår bare å ønske alle dere lykke til både som arbeidstaker, student og fremfor alt som FLT medlem. Jonny Simmenes, forbundsleder, Dette er et utdrag av talen han holdt i Bergen 25. januar Kjære studenter, gjester og medlemmer av forbundsstyret På vegne av Addisco er det nok en gang en glede å kunne ønske alle velkommen til Terminus Hall, og denne etter hvert så tradisjonsrike festmiddagen for hedre de som har oppnådd 60 studiepoeng. I år arrangerer vi denne for 10. gang. I fikk de 5 første medlemmene av FLT sitt synlige bevis på at de hadde fullført 60 sp i Teknologiledelse og derved var sikret generell studiekompetanse. Jeg er glad for å kunne fortelle at alle 5 fremdeles er medlemmer i FLT. Den gangen ble det uttalt fra talerstolen av ulike gjesteforelesere: - det er første gang at et slikt opplegg er tilrettelagt for voksne i Norge - vi er glade for en slik tilknytning til næringslivet - undervisningen er helt i tråd med kompetansereformen og intensjonene bak denne - det er viktig å lytte til markedet og gi næringslivet det de vil ha men det ble også sagt: Det forunderlige er at vi er omtrent alene med ett slikt opplegg innen fagbevegelsen. NHO er også helt fraværende. Ni år senere er ikke situasjonen veldig forandret. Vi er fremdeles nokså alene om hva vi gjør. Kompetansereformen ble lansert for 15 år siden. Reformen handlet først og fremst om hvordan livslang læring skulle settes ut i praksis. Hvordan utdanningen kunne tilrettelegges. Hvordan man kunne koble mellom formell og uformell utdanning Hvordan få universitet og høgskolene til å ta sin rolle som etterog videreutdanningsleverandør på alvor og ikke bare se på dette som en bi-geskjeft for de spesielt interesserte? Hvordan få arbeidsgiverne med på laget og få økt forståelse for at livslang læring og kompetanse er grunnlaget for en bærekraftig samfunnsutvikling. Hvordan få bedriftene til bedre å hente ut og anvende den kompetansen som finnes, samt å tilføre ny? Norsk arbeidsliv står foran en langsiktig utfordring, nemlig behovet for høy og riktig kompetanse i arbeidsstyrken. Dette er et ansvar som hviler på både arbeidsgiver, arbeidstaker og ikke minst utdanningssystemet som dog er den viktigste leverandøren av kompetanse. I et arbeidsliv der de ansattes kompetanse og evne til å tilegne seg - og ta i bruk ny kunnskap er avgjørende for konkurransekraften er det helt nødvendig at arbeidstaker og arbeidsgiver jobber sammen om dette. Det er godt dokumentert at gode muligheter for utdanning og kompetanseutvikling fremmer jobbtrivsel og styrker ansattes lojalitet og identitet til bedriften. Motivasjon og forståelse for eget arbeid øker. I tillegg kommer en rekke andre positive bi-effekter som bedre selvinnsikt, økt mestringsevne og økt motivasjon for enda mer videreutdanning Etter- og videreutdanning må tilpasses både virksomhetenes og arbeidstakernes behov. Det betyr at utdanningsinstitusjonene i langt større grad må utformes sine tilbud i samarbeid med arbeidslivet slik at man kan trekke veksler på hverandres kunnskap, erfaringer og opplæringsmetoder. Det må videre være mulig å kombinere jobb og utdanning. Jeg er stolt av å kunne si at Addisco - i samarbeid med Universitet og Høgskolen i Bergen - langt på vei har klart å imøtekomme de fleste av Kompetansereformens mål. Vi håper og tror at også arbeidsgiverne etter hvert kommer mer på banen. Nina Henriksen, daglig leder i Addisco. Dette er et utdrag av talen hun holdt i Bergen 25. januar Se hvilke studier Addisco tilbyr. Oversikt på side Forbundet er imponert over den innsats og vilje som dere medlemmer viser ved å prioritere utdanning. Dette vil dere aldri angre på. Forbundet ønsker alle dere medlemmer som nå skal starte på sin utdanning, lykke til. Dere har en god samarbeidspartner i Addisco og selvfølgelig også i forbundet! Forbundsleder i FLT, Jonny Simmenes på talerstolen Når det gjelder medlemmene som nå har fullført sine stu- Edith Bjerkan og Anne Gry Lars Christian Nilsen fra forbundsstyret Kari Håvåg Voldsund fra HiB Gro Torgersen fra Addisco og Nina Parmann fra HiB studerer menyen. Toril Munkvold Aune og Terje Sagstad fra forbundsstyret 12 13

8 Tekst og foto: Julie Strand Offerdal Hjelp inn i Syria er det viktigste nå! Mennene i flyktningleiren får lov til å forlate leiren for å jobbe, men kvinnene får ikke de nødvendige papirene. Vi møtes og snakkes om livet slik det pleide å være. Vi kan være sammen til langt på natt, forteller de. Her er det ingen eksplosjoner. Når jeg lukker teltduken, kjenner jeg meg trygg, sier Sanaa, en kvinne fra den kurdiske delen av Syria. Hun vil ikke oppgi sitt virkelige navn. Samfunnet frosset For bare tre måneder siden var situasjonen en annen for Sanaa og de to barna hennes. De bodde i Al-Qamishli i Syria, hun jobbet som frisør, men det ble stadig vanskeligere å få nok arbeid. Ingen vil klippe seg når bombene faller, og selv om de ville, kunne ikke kundene betale for hårklippen. Etter to og et halvt år med borgerkrig har økonomien i Syria stoppet fullstendig opp. Samfunnet sto stille, som om det var frosset. Prisene ble bare høyere og høyere, og jeg tjente ikke nok til mat, forteller hun. Farlig skolevei Da sønnen på to år ble syk, forsøkte hun å ta ham med til sykehuset, men det var ingen der til å hjelpe. Legene er ikke lenger trygge på sykehuset. Det er stadig eksplosjoner, sier hun. Lenge sendte hun den fem år gamle datteren til skolen, men så eksploderte en bombe like ved hovedbygget. Da turte hun ikke lenger, og bestemte seg for å dra. Jeg måtte. Det var ingen mat, ingen skole, ingen lege, ingen medisin, forteller hun. Sanaa gikk i flere timer fra hjembyen til den irakiske grensen. Hun hadde med seg litt klær til seg og barna, nesten alt ble igjen i Syria. Da hun slapp over grensen, ble hun og mange andre flyktninger fraktet i busser til Kawrgosk. Leiren drives av den kurdiske regjeringen i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger mennesker bor her, og livet er vanskelig. Vi får ikke forlate leiren uten de rette identitetspapirene, og det er ikke nok mat. Heller ikke her er det leger eller nok Da en bombe gikk av like ved datterens skole, turte ikke lenger Sanaa (30) å bli i Syria. Hun tok med seg to barn og flyktet over grensen til Irak til fots. I flyktningleiren Kawrgosk, et stykke utenfor Erbil i Kurdistan i Irak, er livet fredelig. Kvinner går langs grusveiene bærende på matvarer eller klesvask, barn løper fritt, spiller ball og leker. medisin til alle, men jeg føler meg trygg, sier Sanaa. Flykter fra sulten Det er mangel på mat og medisiner som gjør at størstedelen av syrerne flykter fra hjemlandet, forteller en gruppe syriske aktivister vi møter i byen Erbil. Selv om du har en million dollar, får du ikke tak i hjertemedisin. Det er umulig å få tak i noe som helst, sier Mohamed. Han er en av de mange syrerne som så seg nødt til å flykte over grensen til Irak, ikke så mye på grunn av sikkerhetssituasjonen som på grunn av mangelen på ting som mat og medisiner. Det finnes ikke brød, melk, strøm, vann. Det er et desperat behov for hjelp inne i Syria. Hadde flere fått nødhjelp der inne, hadde ikke så mange behøvd å flykte, sier han. Bredt nettverk Norsk Folkehjelp er en av de få organisasjonene som leverer nødhjelp over grensen fra Irak, ved hjelp av et bredt nettverk av lokale partnerorganisasjoner. Grunnen til at dette er mulig for oss, er at Norsk Folkehjelp har vært etablert i denne regionen i mange år, og har det nødvendige nettverket for å få fraktet nødhjelpen inn, sier Norsk Folkehjelps landdirektør for Irak og Syria, Alexander Leirfall. I tiden framover vil Folkehjelpens Syriaprogram også forsøke en modell med innkjøp av mat de få stedene i Syria det er mulig, som sendes videre til områder der de mangler det meste. Bekymret for vinteren I flyktningleiren Kawrgosk er Sanaa bekymret for vinteren som kommer. Det er veldig ille her i leiren når det regner, og nå blir det kaldere, sier Sanaa. Hun tror likevel ikke hun vil vende tilbake til Syria. Historiene som kommer fra familiemedlemmer der hjemme, forteller om en desperat situasjon. De mangler mat og medisiner, og det er ikke parafin til varme. Elektrisiteten er borte flere dager av gangen. Det kommer lite eller ingen nødhjelp inn i landet. Det går ikke an å leve der, sier Sanaa. Før krigen, hadde vi et godt liv i Syria, men situasjonen der nå er verre enn da vi dro. Jeg ønsker meg ikke tilbake dit, sier hun. Fakta: Krisen i Syria Mer enn mennesker er drept siden konflikten startet i mars Til sammen har over 2,2 millioner mennesker flyktet ut av Syria på grunn av borgerkrigen. Over 1 million har flyktet bare i løpet av prosent er kvinner og barn. 6,5 millioner mennesker er drevet på flukt inne i Syria. Rundt 9,3 millioner mennesker i Syria, eller om lag 40 prosent av befolkningen, trenger akutt humanitær hjelp som følge av borgerkrigen. Norsk Folkehjelp leverer nødhjelp til syrere i flyktningleirer og inne i Syria. Kilde: UNHCR Flykter fra sult og nød Den humanitære situasjonen i Syria forverres raskt, og hvert 15. sekund må en syrer flykte fra sitt hjem. Norsk Folkehjelp skal sende mer nødhjelp inn i Syria, slik at færre behøver å flykte. Til sammen har mer enn 2,2 millioner syrere måttet flykte ut av landet, og 5 millioner er på flukt inne i Syria. Svært mange av dem har flyktet fra trusselen om sult og nød, ikke bare fra krigshandlingene, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. FN anslår at nesten halvparten av den syriske befolkningen trenger humanitær hjelp. Liv Tørres har akkurat kommet hjem fra et besøk i Syrias naboland Irak og Libanon. Der besøkte hun syriske flyktninger som har forlatt alt de eide, og forteller at samfunnet i Syria har stoppet fullstendig opp. I en flyktningleir i Nord-Irak møtte jeg en kvinne som hadde flyktet til fots med sine to små barn, for det var ikke hverken arbeid eller mat å finne i byen de bodde i. Nå bor hun i en teltleir med mennesker, sier Tørres. Livet i flyktningleirene er vanskelig, men først og fremst I flyktningleiren Kawrgosk i Kurdistan i Nord-Irak bor det syriske flyktninger. Foto: Liv Tørres frykter flyktningene for sine nærmeste som er igjen inne i Syria. Der inne mangler de det meste: rent vann, mat, medisiner, parafin og strøm. Budskapet til flyktningene er klart, vi må få mer hjelp inn i Syria! Sier Tørres. Norsk Folkehjelp har allerede levert nødhjelpspakker med mat inn i Syria, men ser at behovet er enormt. Hvert lille bidrag har enormt mye å si for dem som mottar hjelpen, sier Tørres

9 Hva skjedde i 2013? Drama i Kongo Joshua Olav Daniel Hodne French (født 7. april 1982 på Re) er en norsk tidligere soldat som er dømt for spionasje for Norge, dannelse av et kriminelt forbund, drapsforsøk og væpnet ran i Den demokratiske republikken Kongo. Han har både norsk og britisk statsborgerskap, og er oppvokst i Re i Vestfold. French kom i medienes søkelys sommeren 2009 da han sammen med samarbeidspartneren og vennen Tjostolv Moland ble arrestert i Kongo, anklaget for drap og spionasje. Den 8. september ble begge dømt til døden. Tjostolv Moland, født 28. februar 1981, død 18. august 2013 i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo var en norsk reserveoffiser og forretningsmann som grunnla sikkerhetsselskapet SIG-Uganda. Moland og French ble først omtalt av pressen i 2009, da de ble anklaget for drap og spionasje i Den demokratiske republikken Kongo. 9. desember tok saken en ny vending. French ble anklaget for å ha tatt vennens liv på cella i Kinshasa. Foto: Scanfoto 16 17

10 Hva skjedde i 2013? Foto: Scanfoto Underet i India Sven Magnus Øen Carlsen (født 30. november 1990 i Tønsberg) er en norsk sjakkspiller. Carlsen ble den 22. november 2013 verdensmester i sjakk. I januar 2013 oppnådde han den høyeste FIDE-rating gjennom tidene med 2861, senere økt til Carlsen ble stormester (GM) i sjakk i 2004 i en alder av 13 år, 4 måneder og 27 dager. Han ble da den nest yngste stormester gjennom tidene. Carlsen ble i januar 2006 for første gang rangert som en av verdens 100 beste sjakkspillere. I 2007 vant han sin første superturnering i Biel og i april 2008 var han for første gang rangert som en av verdens 10 beste sjakkspillere. Carlsen har vunnet en rekke superturneringer og har siden januar 2010 med bare tre unntak (da nr. 2 etter Viswanathan Anand, sist i mai 2011) vært rangert som verdens beste sjakkspiller. 26. april 2004 ble Carlsen verdens yngste stormester (GM) i sjakk i en alder av 13 år, 4 måneder og 27 dager. Han er også tidenes tredje yngste stormester i sjakk noensinne. Blå-blå regjering Erna Solbergs regjering, også kalt Høyre-Frp-regjeringen eller den «blåblå» regjeringen, er Norges regjering og tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12. Den er ledet av statsminister Erna Solberg og er en mindretallsregjering med statsråder fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp), med parlamentarisk støtte fra Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4] Regjeringen består av 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet, Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved Stortingsvalget Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Legger vi til Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater. Den store statsmannen Nelson Rolihlahla Mandela (født 18. juli 1918 i landsbyen Mvezo, død 5. desember 2013 i Johannesburg) var Sør-Afrikas første svarte president ( ), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de førende antiapartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island. Siden apartheids fall fikk Mandela bred anerkjennelse fra alle parter, også fra tidligere motstandere. Han mottok mer enn ett hundre priser og utmerkelser i løpet av sin 40-årige virksomhet. Som eldre statsmann deltok han fortsatt i den politiske debatten, men siden 2005 trakk han seg mer tilbake, stadig mer merket av alder og sykdom. Som president fra mai 1994 til juni 1999 presiderte Mandela ved overgangen fra minoritetsstyre og apartheid til demokrati, og han vant stor internasjonal respekt for sin støtte til en nasjonal og internasjonal forsoning

11 Tekst: Tore bergsli Foto: Tor berglie Utbredte avtaler om «uvanlig» arbeidstid Tall og fakta Svært mange norske virksomheter benytter seg av mulighetene for unntak i arbeidsmiljøloven, ifølge ny Fafo-rapport. Lokale forhandlinger med de ansatte innebærer sjelden et problem. Hviletid, overtid, helgearbeid og antall timer per dag eller uke: alt dette er strengt regulert av Arbeidsmiljøloven. Likevel kan arbeidsgiverne og arbeidstakerne i mange tilfeller inngå avtaler som gir dem rett til å fravike normen. Dette er det svært mange virksomheter som gjør, avdekker en ny rapport fra Fafo som har sett på omfanget av lokale avtaler. En stor andel virksomheter avtaler fravik fra Arbeidsmiljølovens krav til arbeidstider. En av årsakene er at store deler av tjenesteproduksjonen benytter skift og turnus. Mange tjenester i dag ytes over store deler av døgnet, sier Åsmund Arup Seip, en av fire Fafo-forskere bak rapporten. Vakter på kveld, natt og helg Forskerne har utført en spørreundersøkelse blant 2000 norske virksomheter med 5 eller flere ansatte innen kategoriene privat vareproduksjon, privat tjenesteproduksjon og offentlig sektor. I tillegg har representanter for en rekke virksomheter og organisasjoner blitt intervjuet. Det mest overordnede funnet et at andelen virksomheter som har ansatte som arbeider på kveldstid, nattestid og/eller i helger utgjør rundt halvparten av de mindre virksomhetene i privat sektor og tre av fire større virksomheter i offentlig sektor. Men det er viktig merke seg at vår undersøkelse er av antallet virksomheter som har arbeidstidsordninger som krever fravik. Den sier ikke noe om antallet ansatte dette gjelder. I noen virksomheter kan det være snakk om kun et knippe, understreker Arup Seip. Kommer lett til enighet Det har vært mye diskusjon om arbeidstid i arbeidslivspolitikken i det siste, og utbredelsen av ordningene burde kanskje tilsi at det er mye konflikt knyttet til avtaler mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne om fravik. Dette har imidlertid forskerne funnet få spor av. Ut fra samfunnsdebatten hadde vi nok ventet at bedriftene ga uttrykk for at forhandlingene var mer kompliserte og vanskelige. Dette kan være vanskelig å fange opp, men i vår undersøkelse fant vi i hvert fall lite av dette, forteller Arup Seip. Spørreundersøkelsen avdekker heller ingen tegn på at virksomheter lar være å innføre andre arbeidstidsregimer på grunn av kravet om forhandlinger. Blant dem som ikke har inngått avtaler om fravik er det nesten ingen som sier at dette skyldes uenighet med de ansatte. Lokale avtaler vanligst For å benytte seg av bestemmelene om unntak fra Arbeidsmiljøloven, kan arbeidsgiver enten inngå avtale med: hver enkelt arbeidstaker arbeidsplassens tillitsvalgte de store fagforeningene sentralt Avtale med den enkelte arbeidstaker gir begrensede muligheter til å fravike loven. Avtale med store fagforeninger sentralt gir derimot mulighet for å avtale arbeidstidsordninger som fraviker loven i betydelig grad. I noen tilfeller kan man også søke Arbeidstilsynet om dispensasjon fra loven. I offentlig sektor og blant store virksomheter i privat sektor med tariffavtale har de gjerne inngått avtaler med fagforeningene lokalt eller sentralt. Mange virksomheter oppgir i tillegg at det finnes skriftlige avtaler med den enkelte arbeidstaker. Virksomheter uten tariffavtale oppgir først og fremst at de har inngått skriftlige avtaler med de enkelte arbeidstakerne. Blant mindre virksomheter i privat sektor (50 og færre ansatte) finner vi også virksomheter med tariffavtale som oppgir at utvidet overtid og fravik fra hviletidsbestemmelsene (kun) reguleres i individuell avtale. Kun et lite mindretall viser til at de har søkt og fått dispensasjon fra Arbeidstilsynet. De lokale avtalene er i klart flertall. Men også når man skal innføre ordninger som krever godkjenning fra sentrale fagforeninger eller -forbund går man gjerne først gjennom lokale forhandlinger, forteller Arup Seip. Noen lovbrytere Ut i fra svarene i spørreundersøkelsen, finnes det en underkategori av virksomheter som har innført unntaksordninger uten at dette er avtalt på riktig måte, enten med de ansatte eller Arbeidstilsynet. Dette gjelder særlig små virksomheter i privat sektor og kan handle om fravik fra hviletids- og overtidsbestemmelsene, og i en mer uviss grad også gjennomsnittsberegning. I sistnevnte tilfelle har man imidlertid en individuell avtaleadgang. Blant skift/turnus-virksomheter i privat sektor med 50 eller færre ansatte oppgir for eksempel rundt 60 prosent at fravik fra hviletidsbestemmelsene verken reguleres i sentral eller lokal avtale, en andel som øker betraktelig blant virksomheter med under 25 ansatte. Forskerne er klare på at noen av besvarelsene trolig rett og slett er feil, på grunn av misforståelser eller manglende kjennskap til bedriftens faktiske avtaler. Omfanget tilsier imidlertid at det i en viss andel av disse virksomhetene foregår lovbrudd. Sannsynligvis er det en del virksomheter som ikke har tillitsvalgte eller tariffavtale, men som likevel etablererer unntaksordninger som krever avtale. For enkelte kan det være manglende kunnskaper som fører til dette, mens noen kanskje bryter loven bevisst, sier Arup Seip. Sammensatt dragkamp Reglene for arbeidstid er en arena for kamp mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, samt den politiske høyre- og venstresiden. Men i dette bildet kan det også være forskjellige ønsker og motiver på arbeistakersiden, forteller Seip. Vi vet ikke omfanget av fenomenet, men innenfor enkelte sektorer er det nok blitt slik at flere ansatte ønsker seg arbeidstidsordninger som ikke er vanlige i dag. Dette legger selvsagt press både på arbeidsgiver og fagforeningene for å inngå avtaler om mer «ekstreme» varianter, slik som langturnus, forteller han. Fafo-rapporten har tallfestet virksomhetenes bruk av ulike fraviksordninger. For de virksomhetene som har arbeidstidsordninger som strekker seg utover ordinær dagtid, oppgir: mellom hver 24 og 29 prosent at de fraviker hviletidsbestemmelsene. Spesielt i større virksomheter i offentlig sektor med innslag av natt- og helgearbeid er dette utbredt. mellom 10 og 15 prosent at de har en form for innarbeidingsordning, som regel knyttet til en skift- eller turnusordning 10 prosent at de har avtaler som innebærer at enkelte ansatte arbeider flere enn hver annen søndag. Blant virksomheter med ordinær dagtid, oppgir: mellom 20 og 30 prosent av virksomhetene at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes. Kan avtales individuelt, lokalt, sentralt eller av Arbeidstilsynet Arbeidsmiljølovens åpner for at virksomheter i en del tilfeller kan avtale en annen ordning for ansattes arbeidstid enn det som er lovens standard. Hviletid, overtid og grensen for hvor mye man jobber per dag eller uke (inkludert gjennomsnittsberegning) er de mest sentrale områdene for fravik på arbeidstidsområdet. Enkelte avtaler kan inngås med lokale tillitsvalgte, andre med hver enkelt arbeidstaker, enkelte med begge parter. Arbeidstilsynet kan også gi dispensasjon for enkelte behov. Egne avtaler om fravik fra loven kan (eller må i enkelte tilfeller hvor fraviket er betydelig) også gjøres med fagforeningenes sentrale organer, men forskerne har i denne rapporten rettet oppmerksomheten mot de lokale avtalene. (Se Fafo-rapporten Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven (2010) for en gjennomgang av bruken av sentrale avtaler.) 20 21

12 Tekst: Øystein Hagen Illustrasjon: istock Veblen som verktøy Kan han frelse verden enda en gang? Etter flere års krise er økonomien i den vestlige verden i kne, som i årene etter krakket på Wall Street i Sosiologen og økonomen Thorstein Bundi Veblen anviser en krisekur. Veblens mest kjente bok «The Theory of the Leisure Class» (1899) kom i norsk utgave første gang i 1976, og het da «Den arbeidsfrie klasse», med Arvid Brodersens forord. Nå har Erik S. Reinert skrevet nytt forord. Nyutgaven har ny tittel: «Den uproduktive klasse». Statistisk Sentralbyrå fant i 2012 ut at barn av innvandrere fra Polen, Vietnam, Afghanistan, Kina og India har høyest karaktersnitt i norsk grunnskole. Veblens hadde samme tospråklige og kulturelle bakgunn. Han snakket valdris hjemme, amerikansk på skolen. I tillegg lærte han seg en lang rekke andre språk og akademiske disipliner i ung alder, og ha ry for flid, umettelig vitebegjær og fotografisk hukommelse. Konflikten mellom by og bygd, og framveksten av et bankog finansvesen som gjorde frie bønder til gjeldsslaver, påvirket også Veblens forståelse av samfunnet. Fortsatt er Veblen gangbar medisin for de 99 prosentenes forsvar mot den ene prosenten av superrike finansspeulanter som forbruker verdier andre har skapt, mener Erik S. Reinert. Fagbevegelsens vil kanskje engasjere seg i nyskaping av næringer og produktive arbeidsplasser? Depresjon og New Deal Veblens vitenskap inspirerte Franklin D. Roosevelt til å gå i valgkamp med et program for å løfte USA ut av krisa. Roosevelt ble valgt til president i 1932, og gjenomførte 3R-programmet (relief, recovery, reform), som var en omfattende dugnad for velferd. Staten ga offentlig støtte for å få næringer på fote. Med lønnet nødarbeid ble infrastruktur og bedrifter bygget opp og modernisert. Økonomi- og lovreformer skulle sikre at verdiskapingen i samfunnet havnet i spekulantenes lommer. Jordbruksloven av 1933 satte i verk et subsidesystem for landbruket for å unngå overproduksjon. The Wagner Act i 1935 sikret fagforeningene rett til tariffavtaler. Veblen er konstruktiv, og setter produksjon og de produktive aktørene, ingeniører og fagarbeidere opp som de produktive i samfunnet. Han er også bitende sarkastisk i beskrivelsen av kunnskap løsrevet fra handverk og samfunnsnytte. Han kritiserer særlig rettslære og politiske vitenskaper, som ikke er noe annet enn «systemer som rettesnor for fritidsklassens sysler i statsstyret». Rooesvelts krisepolitikk var for en stor del hentet fra Veblens mange bøker og artikler. Marshallplanen som hjalp en rekke land i Europa etter 2. verdenskrig var ikke bare bra, men mange av de sentrale grepene i New Deal-politikken var med også her. Prangende og prektig Veblen peker nese av reaksjonær atavisme. Rikfolk pynter seg med tjenerskap i livré og smisker for foreldede institusjoner som kirke og kongehus. Brudens far fører bruden til brudgommen ved alteret, hun innpakket i brudekjole med sløyfe og slep, og leveres høytidelig fra far til ny eier, som om hun er kjøpt og betalt. Veblen var feminist. Han beskriver den vedvarende eiendoms-retten menn inntar overfor «sine» kvinner som den opprinnelige eierskapet til all eiendom, og kilden til klasseskiller og klassesamfunn. Det sære blikket, å se verden gjennom skjeve briller, er Veblens grep for å se samfunnet med ferskt blikk. Bertold Brech kalte metoden «Verfremdung». Aha-opplevelser får vi av dem som viser verden slik vi ikke har sett den før, godt begrunnet. Det kunne Veblen. Fritidsklassen markerer revir og status. Jo mer prangende og ødsel fritid, desto mer imponerer de sine konkurrenter. Gjenkjennelig også i dag: Rimi-Hagen leide inn kunstmaler i stedet for fotograf til 50 årsferiringen. Røkke og Gjelstens racerbåter og yachter. Petter Stordalens karnevalfesting med påfuglfjær. Kulturell kapital Også veldedighet og karslighet, som da samme Stordalen lovet full lønn til bygningsarbeidere som ble sosialt dumpet av en underleverandør kan regnes med. Kultursponsing er ofte ødselt forbruk: Christian Ringnes mesenvirksomhet med dameskulpturer i Ekebergåsen. Stenersens støtte til bildekunsten og Edvard Munch. Kavlis utviklingsfond for kreftforskning. Ingen tjente mer enn Microsoft-grunnlegger Bill Gates i fjor. Han økte formuen med 100 milliarder til 485 milliarder kroner. Gates gir bort mye til gode formål, blant annet til vaksinasjonsprogrammet der Jens Stoltenberg og Bill Gates har speilt seg sammen i mediene. Sett med Veblens briller er også dette prangende forbruk, for å øke samfunnstoppenes rennomé og inntjening. «Den produktive klasse» ble lansert med eget seminar på Litteraturhuset. Der viste samfunnsgeograf og høyskolelektor Karl Fredrik Tangen hvordan sunn og nøktern livsstil er samme sak: Birken på ski og sykkel, kroppsdyrking og slankeeksersis, fjellklatring i Mount Everest, Tour de Finance, som aksjemeglernes daglige rotterace på sykkel til Velferd må vokse fram nedenfra. «Rovdyrkapitalismen» må bremses. Kan visjonæren fra Valdres lære fagbevegelsen å skjelne mellom produktiv og rovgrisk kapitalisme? Børsen kalles, Skravleklassens mange innlegg, kronikker og debatter i tettskrevne aviser og tidskrifter kan puttes i samme skuff. Veblens klasseanalyse er ikke en moralsk pekefinger mot overklassen ødsling med fritida. Den verdenskjente, franske samfunnsforkeren Pierre Bordieu er tydelig inspirert av Veblen og supplerer Veblens samfunnsvitenskap med teorien om kulturell kapital som kan veksles i økonomisk status. Harselas og visjon Veblens tanker får gjenhør i litteratur og kunst. John Steinbecks «Vredens druer» forteller om småbønder som blir jaget fra gård og grunn av profitthungrike banker. Boka var hovedårsak til at Steinbeck fikk Nobelprisen i litteratur i Science fiction-forfatteren Alfred Bester harselerer i noveller og romaner med framtidsfantasier basert på Veblens samfunnsanalyse. I «Mannen som ikke ville dø» (1956, på norsk i 1973) dikter Bester om å forflytte seg gjennom tid og rom med tankekraft. Da blir alle kommunikasjonsmidler overflødige. Folk «jaunter» hvor de vil, på samme vis som vi idag virrer omkring på webben. (Kroppen kommer med etterhvert ) I fritidsklassens overdådige fester blir ingenting spart for å gjøre en overdådig entré. Jaunting har avskaffet behovet for fysisk transport, men rikfolket lar seg bære i bærestol, kjøres i forgylte vogner med forspente hester, buldrer inn med 12 sylindres veteranbiler, og den aller rikeste har lagt spor fram til festen, og ankommer med følge med eget, kullfyrt damplokomotiv. Sky is the limit Reinert trekker fram to eksempler på når kapitalisme går fra innovativ produktivitetsøning til destruktiv kriseutløser: I årene før den store franske revolusjonen (1789) fraktet spekulanter korn ut av Paris for å drive opp prisen på brød. Hungersnød i byen førte til revolusjonen. I New York fikk bare sjåfører som skulle kjøre selv drosjeløyve. Da drosjeløyvene ble fritt omsettelige, åpnet det for omfattende speukulasjon, samtidig som fagkrav og lønn til sjåførene ble redusert. Krisa har utløst en privatiseringsbølge, med økt press på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Slik vi nå ser privatisering i helsesektor, skole og daghjem brer seg er det heller ikke vanskelig å få dommedags-ideer om at bilsertifikat, fagbrev og pass bør bli fritt omsettelige verdipapirer. Kanskje får det konsekvenser for trafikkavvikling, arbeidsliv og tilgang tll velferd? I blåblått og business: Sky is the Limit

13 Tillitsvalgtseksjonen Årsmøte hva må vi huske på? Tiden er inne for å avholde årsmøter. Forbundets vedtekter er et viktig verktøy å bruke når man skal forberede og gjennomføre årsmøter, enten det er i avdeling eller bedriftsgruppe. Normalvedtekter for avdelinger beskriver hva avdelingen skal gjøre og Rammevedtekter for bedriftsgrupper beskriver hva bedriftsgruppene skal gjøre. Her har vi satt opp noen punkter som er viktige å huske på under planleggingen og gjennomføringen av et årsmøte. Vi anbefaler også å lese vedtektene i forkant. Disse ligger ute på FLTs nettsider under fanen Om oss. Avdelinger: Avdelingene i FLT skal avholde årsmøte innen 31. mars. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste og frist for innsendelse av forslag skal fremgå av innkallingen. Da man ønsker forutsigbarhet på årsmøtet, må sakslisten ikke være oppført med posten eventuelt. Årsmøtet fastsetter avdelingskontingent utover landsmøtets fastsatte minimumskontingent. Årsmøtet behandler beretning, regnskap og innkomne forslag. Årsmøtet kan beslutte å opprette egen pensjonistgruppe. Årsberetning, regnskap og melding om valg sendes inn til forbundet senest en måned etter avholdt årsmøte. Bedriftsgrupper: Bedriftsgruppene skal avholde årsmøte innen utgangen av februar. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste samt frist for innsendelse av forslag skal framgå av innkallingen (ref rammevedtektene for bedriftsgruppene 2.1). Årsberetning, revidert regnskap og melding om valg skal sendes avdelingen. Melding om (nye) valg må også sendes bedriften innen 8 dager etter at møtet er avholdt (ref hovedavtalen FLT/HK/ NHO 5.11). Styret skal bestå av minst 3 personer. For å gjøre forarbeidet til årsmøtet enklere, har vi laget en mal for hva som bør være med i en årsberetning. Denne malen finner dere under fanen Tillitsvalgt på Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Nytt fra forbundsledelsens blogg Dersom du vil lese hva forbundsledelsen har skrevet på bloggen, klikk på fanen i høyre marg på Her er en smakebit: Trygghet for våre medlemmer ble lagt ut 13. januar og er skrevet av forbundsleder Jonny Simmenes. Der skriver han om advokatforsikring fra Help forsikring. Den gjelder fra 1. april og du kan reservere deg fra 1. mars. Hovedoppgjøret ble lagt ut 7. januar og er skrevet av 1. nestleder Ulf Madsen. Der skriver han om hvordan han tror oppgjøret i 2014 vil bli og om statusen til konkurranseutsatt næringsliv, som vil spille inn når det forhandles har vært et begivenhetsrikt år ble lagt ut 20. desember og er skrevet av forbundsleder Jonny Simmenes. Der skriver han om landsmøtet høsten 2013 og om hovedlinjer i hva FLT har fått til det seneste året og i perioden. Det avsluttes med å vise til den store støtten avdelingene har gitt for ofrene av flommen på Filippinene og bedriftsklubben i Global Casting i Kristiansand som ga kroner til Frelsesarmeen istedenfor å bruke på seg selv når bedriften stenger i mai Viktige erfaringer fra inkluderende arbeidsplasser Idébanken.org er en offentlig informasjonstjeneste som i samarbeid med partene i arbeidslivet samler inn gode ideer og kunnskap om inkluderende arbeidsliv fra IAbedrifter over hele landet. Hver uke blir det publisert nye artikler på nett. I tillegg gir Idébanken ut det årlige magasinet «Inkludert» som oppsummerer erfaringene og presenterer de beste sakene fra året som gikk. Årets utgave er ute nå. Magasinet er gratis og finnes både som pdf og i papirversjon. Gå inn på www. idebanken.org for å lese mer om inkluderende arbeidsplasser. Bedre å bruke flt.no på mobil Forbundet har utviklet egne nettsider til mobil og andre håndholdte enheter. Sidene er tilrettelagt slik at de funksjonene som flest benytter seg av, skal være lettest mulig tilgjengelig. Dette gjelder blant annet innmelding og spørsmål knyttet til medlemskap, kontaktinformasjon og kursoversikt. Det vil også fortsatt være mulig å besøke de vanlige nettsidene på mobilen. Kurs og konferanser, våren 2014 FLT har mottatt 33 søknader fra 21 FLT-avdelinger for våren Blant søknadene var det 12 søknader til kurs og 21 søknader til forskjellige konferanser. Alle søknader er behandlet, og avdelinger er tilskrevet om vedtak eller status i saksbehandlingen. Godkjente kurs og konferanser finnes i aktivitetskalenderen på På under Tillitsvalgt og Kurs- og konferansevirksomhet kan avdelingene finne mer informasjon og nødvendige skjemaer for den lokale skoleringsvirksomheten. Vi ønsker alle arrangøravdelinger lykke til med planlegging og gjennomføring! Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Kontingent og forsikringspremie 2014 Yrkesaktive medlemmer i FLT betaler ordinær kontingent samt en forsikringspremie hver måned. Kontingenten er delt inn i 3 kategorier etter inntekt: A-kontingent betales av yrkesaktive medlemmer som har lønn/ytelser på 90 % eller mer av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn pr. år, som pr er på kr ,-. B-kontingent betales av yrkesaktive medlemmer som har lønn/ytelser på mindre enn 90 %, men mer enn 70 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn pr. år, som pr er på mellom kr , til kr ,-. C-kontingent betales av yrkesaktive medlemmer som har lønn/ytelser på mindre enn 70 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn pr. år, som per 2013 er på kr ,-. Pensjonerte medlemmer betaler det som til en hver er forsikringspremien for de forsikringene de har. Studentmedlemmer betaler 250,- kroner i halvåret. Elevmedlemskapet er gratis. Lærlinger betaler forsikringspremie Avdelingskontingent varierer fra avdeling til avdeling. Prisene for medlemskap og forsikringspremie per måned fra er som følger: Kategori Kontingent Forsikringspremie Avdelingskontingent A kr 396,- kr. 156,- Varierer B kr 204,- kr. 156,- Varierer C kr 121,- kr. 156,- Varierer LO favør reiseforsikring aldersdifferensieres fra og for medlemmer under 67 år er den på 55,- per måned. For medlemmer over 67 år er den på 68,- per måned. Rett på tråden Aud Inger Kalseth, 63 år Verv i FLT: Leder i kontrollkomiteen Hvorfor ble du medlem av FLT? Det var viktig å organisere seg. Og for meg var det viktig å velge et LO-forbund og det var FLT som også organiserte de andre på arbeidsplassen. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Det var nok litt tilfeldig. Jeg stakk fram nesen slik at de ble oppmerksom på meg og så kom jeg fra en attføringsbedrift. Og når man først er kommet inn, fører det gjerne til flere forespørsler. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg lærer noe hele tiden. Det er strategier, praktiske ting for å gjøre det enklere å være medlem og så er det viktig hele tiden å strekke seg etter noe. Hva er ditt beste rekrutteringstips? For de yngre må det være muligheten til å skaffe seg utdanning (det har til og med jeg gjort), men forsikringsordningene burde også være med på å skaffe flere medlemmer. Hva bør FLT markere seg på fremover? Det er å bli bedre på det de allerede Av Kjetil Holm Klavenes er god på. Å bli omtalt som det beste forbundet, det er rekrutteringstips det. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Som den politiske situasjonen er nå, brenner jeg nok mest for distriktsnorge. Bor selv i en liten kommune som kommer til å merke sentraliseringsspøkelset ganske fort, og kommunesammenslåing og store enheter er ikke alltid det beste. Når kommunene blir store, lager de selvstendige enheter innenfor kommunen. Kanskje blir ikke administrasjonen mindre? Kommunesammenslåing lager ofte sår som ikke gror. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Det er ikke enkelt å trenge gjennom og ut i mediebildet, så det er nok å prøve å få oppmerksomhet gjennom det vi gjør, for eksempel prisutdelinger og lignende. Hva liker du å gjøre i fritiden? Være sammen med barnebarna og familie, tur i skog og mark, kommunepolitikk, sanitetsarbeid og annet dugnadspreget arbeid. Å gjøre ting sammen med andre

14 AnnOnSe AnnOnSe Informasjon om LOfavør Benytt medlemsfordelene dine innen ferie og opplevelse! Gjennom LOfavør får du rabatt på reiser hos de beste og mest anerkjente turoperatørene. I tillegg får du eksklusive pakketilbud på reiser til spennende reisemål. Her finnes alt fra familieferie til Florida til elvecruise i de russiske kanaler. Se alle våre reiser på lofavør.no Husk reiseforsikringsbeviset når du skal ut og reise! Drømmefabrikken Opplev Orlando med familien! I Glommengata 21 på Kongsvinger blir drømmer oppfylt. Her jobber nemlig Berit edwarda Hammer Romenstad (til venstre i bildet) og Ann Kristin Tronsmo Michaelsen med å sy sammen drømmeferiene for medlemmer av LOs forbund og deres familier. Både Ann Kristin og Berit er reisekonsulenter i LOfavør Feriereiser, og kan slå i bordet med mer ferieerfaring enn de fleste. Ann-Kristin har jobbet for LOfavør Feriereiser siden 1998 men har reiselivserfaring siden Berit har jobbet der siden 1999 og reiselivs-erfaring fra Til sammen har de nesten 50 års erfaring i å planlegge folks ferier. -Det er ikke alle som vet hvor gode tilbud vi kan gi dem, sier Ann Kristin. Vi er et helt vanlig reisebyrå, men har utvidet åpningstid og store rabatter for medlemmer av LO-forbundene. Vi hjelper folk å få en større opplevelse ut av ferien, sier hun. Mye har skjedd i reiselivsbransjen siden de begynte. -Folk reiser mye mer enn de gjorde for eksempel på 80-tallet. De tar seg både 1 og 2 charterturer, en weekend tur med gubben og en syklubbtur i løpet av året, sier Berit. Det skyldes selvfølgelig både at det er blitt mye billigere å reise og vi nordmenn har fått bedre råd, supplerer Ann Kristin. LOfavør Feriereiser tilbyr 5 prosent rabatt på alle de store charteroperatørene de har i stallen. Det er blant annet Ving, StarTour, Apollo, Solia og Detur. - Charter er fortsatt det store. Vi gjør det enkelt for folk - så mye ferie som mulig for minst mulig penger, sier Ann Kristin. -Hurtigruta er populær. Vi gir 5 prosent rabatt på den også, forteller Ann-Kristin. -Men noen vil ha det lille ekstra, røper Berit. -Vi lager for eksempel en del roadtrips i USA med cruise inkludert. Dette skreddersyes for enkeltkunder. De får rabatt både på hotell og leiebil og feriehus og cruise. Det er kun ruteflybilletter man ikke får LO-rabatt på, forteller hun. -Fra i høst gjelder rabatten for hele slekta. nå kan man for eksempel arrangere 60-årsfest og få rabatt for hele familien, frister Berit. Hva gjør dere når dere selv har fri? -Jeg går i skog og mark og plukker sopp når jeg ikke er ute og reiser, sier Berit. Ann Kristin benytter seg av tilgjengelige studieturer og er ofte på farten, sist med Ving til Rhodos. en av Berits mest spennende turer gikk til Buenos Aires og videre til Ushuhaia. Hurtigruta Fram tok om bord gjester og gikk over Drakepassasjen til Antarktis, inn langs kysten. Det var et 13-dagers cruise. Pingviner, seler, hvaler og gourmetmiddag. Fy flate! Får du sjans en gang så gjør det, anbefaler Berit. Berit og Ann Kristin stiller gjerne opp i forbundssammenheng og informerer om mulighetene medlemmer i LO-forbund har gjennom LOfavør Feriereiser. For ikke lenge siden var hun i Verdal. At de er serviceinnstilte skal ingen tvile på. Berit stilte nemlig opp i badehette og hula-hula-krans s Orlando ligger i Orange County i Florida, og er en av de største og mest berømte turistmagnetene for eventyrlystne fra hele verden. Den mest berømte attraksjonen er Disney World, som er den mest populære fornøyelsesparken i hele verden 13 dager for 2 voksne og 2 barn LOfavør pris fra ,- Noen ganger er det tryggest å betale med kredittkort For mer informasjon eller for å se alle våre reiser sjekk ut lofavør.no Det er lurt å benytte kredittkort på reise. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen. Velger du å bruke LOfavør MasterCard får du inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse og full kontroll via nettbanken. et fornuftig kredittkort, til fornuftig kortbruk Søk om LOfavør MasterCard eller les mer på lofavor.no/kredittkort effektiv rente er 21,49 % (Basert på et eksempel på kr nedbetalt over 12 måneder. Samlet kredittbeløp er på kr ,51). Ring Medlemstelefonen tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no 27

15 ADDISCO tilbyr følgende kurs og utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. LEAN Ledelse 15 studiepoeng Etter å ha fullført kurset Lean ledelse skal kandidatene kunne bidra til nytenkning og utvikling innen sine områder og beherske grunnleggende metoder som kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, verdistrømskartlegging, styring og bruk av produksjonstavler og daglig målstyring. De skal kunne beherske ulike lederroller i virksomheter med LEAN kultur og bidra aktivt i videreutvikling av virksomheter basert på prinsippene i Lean og på selvstendig grunnlag oppdatere sin kunnskap gjennom bruk av internett, litteratur og gjennom kontakt med andre aktuelle fagmiljøer. I kurset gjennomgås: Lean-prinsippene og styringsprosessene Verktøy, systemer for analyser, optimal utvikling og styring av prosesser etter prinsippene i Lean Lean tenkning i ulike type virksomheter Prosjektbasert produksjon av produkter og tjenester Lean innovasjons- og produktutvikling (Knowledge based product development KBD) Opptakskravet er studiekompetanse og kurs i Total Kvalitetsledelse (eller tilsvarende). Teknologiledelse 15 studiepoeng Studiet i Teknologiledelse gir innføring i ledelse av arbeidsenheter i teknologipregede virksomheter som er konkurranseutsatte og kundeorienterte. Studentene skal etter endt studium ha grunnleggende kunnskap om førstelinjelederes roller og oppgaver, kunne forstå den sosiale og organisatoriske konteksten for slike roller og kunne analysere og løse praktiske ledelsesoppgaver vedrørende kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer, medarbeiderutvikling, samarbeid i lag og prosjekter, og ha forutsetninger for å være kyndige deltakere i endringsprosesser. Opplegget skal trene studentene i løse praktiske oppgaver med basis i teori og lærestoff, idet en søker å relatere analyser og løsninger til egne erfaringer på arbeidsplassen. Utveksling av og bearbeiding av erfaringsmateriale er en viktig del av læringsprosessen og har også til formål å fremme studentenes generelle evne til å tematisere og kommunisere om slike erfaringer. Personalledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi 15 studiepoeng møte det i arbeidslivet. Du lærer også om forhold som har betydning for personlig utvikling, læring og trivsel i arbeidssituasjonen. Total Kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. HMS-kultur: ledelse og endring 15 studiepoeng Gjennom studiet får du en bred innføring i fagområdene ledelse og økonomi i HMS og forståelse og innsikt i samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn og i hvilken grad dette kan påvirke HMS-kulturen i en bedrift. Du skal etter avsluttet utdanning kunne vurdere og iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. I tillegg vil kurset være ikt-støttet slik at kontakt mellom deltakerne og lærerne vil kunne opprettholdes. Mellom samlingene er det et krav som vurderes bestått/ ikke bestått. Innholdet i disse forprøvene skal dekke kursets faglige temaområder, ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt i deltakernes egen virksomhet. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Studiet styrker din kompetanse innen ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere er 7 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 7,5 studiepoeng og de 2 modulene i prosjektledelse utgjør 15 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Mer om våre kurs på Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Opptakskravet er matematikk fra videregående skole. Fag 1 - Personalledelse, 7,5 sp Personalledelse omhandler rekrutteringsarbeid; stillingsanalyse, ansettelses-intervju og innhenting av referanser. Kurset fokuserer også på forutsetninger for, og gjennomføring av, karriereplanlegging. Personalledelse redegjør for hvordan personalutvikling kan administreres, og legger betydelig vekt på at den må være forankret i personalpolitikken. I den forbindelse behandler faget ulike læringsformer, opplæringsplanlegging og ulike typer læringsmiljø. Ulike belønningssystemer og hvordan man kan motivere til innsats er også et sentralt tema i Personalledelse. Fag 2 - Arbeids- og organisasjonspsykologi, 7,5 sp Arbeids- og organisasjonspsykologi gir deg innblikk i ulike syn på personlighetsutvikling og sentrale drivkrefter for mennesker i forhold til arbeid og yrke. Du lærer om sentrale sider i samspillet mellom mennesker og mellom organisasjon og ansatte, slik du kan Addisco og Stockholm universitet lanserer nytt studietilbud til FLT medlemmer MASTER IN PROJECT MANAGEMENT (IT). Nytt studie 2013 Som medlem i FLT med tariffavtale har du nå muligheten til å skaffe deg en utdanning som tilførerer deg etterspurt kompetanse og gjør deg attraktiv i næringslivet. Du lærer bl.a. økonomi, prosjektledelse, strategi, ledelse og kommunikasjon på toppnivå. Utdanningen er lagt opp etter kjent Addiscometodikk med helgesamlinger i kombinasjon med nettstudier. Studiet består av 12 fag (inklusiv prosjektoppgave) og strekker seg over 4 år. Fagpersoner og foreleserne er hentet fra øverste hylle hos Stockholms universitet og samlingene er lagt til universitetets campus i Stockholm. Opptakskravet er 3 årig Bachelorgrad. Etter gjennomført og bestått studie vil du oppnå Master of Science. Det er også muliget for å søke opptak via Special Entry (realkompetanse), men du vil da ikke ha rettigheter til Mastertittel. Da studiet er på engelsk stilles det krav til språkkunnskaper, du må avlegge en IELTS språktest, og minimumscore er 6.5. Fagplan Kursenhet Sp. Semester Practical project management 7,5 Høst 13 Business strategy and IT-projects 7,5 Høst 13 Leadership in projects I 7,5 Vår 14 Leadership in projects II 7,5 Vår 14 Information and Communication in IT-projects 7,5 Høst 14 IT project methodology 7,5 Høst 14 Controlling IT projects 7,5 Vår 15 Business law 7,5 Vår 15 Scientific methods 7,5 Høst 15 Scientific writing 7,5 Høst 15 Workplace training 15 Vår 16 Master thesis 30 Høst 16 og vår 17 Oppstart er planlagt i starten av september, det er meget begrenset med plasser. Er du interessert? For mer informasjon om studiet og søknadsskjema, send e-post til per.hegli@flt.no så tar vi kontakt 28 29

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Einar Rysjedal Høyanger VIL FLT FRON- TE MERK- ER «OLJE- FELT» BOR- GERLIG BY STIV- NER ART. AULA KOM- PLETT PUB- LIKUM PLAGG SØP- PELET SOVER TYVERI ÅSSIDE TOP- PER UKE- BLAD SKJEN- SELEN Advokatforsikring FETT LIKHET TETT- STED FYLLER MAT- RETT RYGG SLETTE OPP- DRETT Fra 1. april vil medlemmene i Forbundet for Ledelse og Teknikk ha fri tilgang til advokat gjennom medlemsfordelen advokatforsikring. FLATE- MÅL PÅ MOTEN BEHER- SKE ENER SLEKT- NING GUD KISTE SLAPT OPP- GITT VERK- TØY GEIST- ELIG BY PLANTE FARGE NOTAT FEM DRIKK VAND- RE RØRE HEST IFØRE KRYPE KIVE EVIG- HET EKKEL FALLE FAR- LEVER FYLKE TØY MO STA LOV MAS STUDE- RER PLAS- SERTE RASERE GIKT LØPET BOKS DUFT- ENDE ROGN ÆR- NÆR- ING GLO UKJENT FOR- ENER RELI- GION TRE LYS- KILDE VERS KVINNE VE ELV RETN. OM- RÅDE SPEKE BRAN- SJE ELE- VATOR SEDENE TITTEL BITRE KORTE POLITI PLAGG POESI PRESSE 50 SLAPP ETUI- ER SPISE LIDEL- SE FOT- TØY VALU- TA PRON. GUDS- HUS SEVJE SJAUE GNAGE NULL ROMER- TALL TA PÅ SEN OBS SPRE KILDER LITER TYN- NES MÅL SPANIA STOR- VILT Alle medlemmer får i disse dager mer informasjon tilsendt i posten. For de som ikke ønsker tilgang til advokatforsikring, har man anledning til å reservere seg mot ordningen frem til 1. mars. Advokatforsikring koster kr 53 per måned, og fra april vil forsikringspremien øke med dette beløpet. Medlemsfordelen gir medlemmer nærmest ubegrenset advokathjelp innen de fleste områdene man kan støte på i livet. Medlemmer får: 4 Advokatbistand ved konflikter og rettssaker innen: Kjøpsrett Familierett Identitetstyveri Arverett Fast eiendomsforhold (ikke kjøp og salg av bolig) Førerkortbeslag ved privat kjøring (ikke ved rus eller fartsovertredelse) 4 15 timer rådgivning fra advokat per år og dekning for juridiske kostnader opp til to millioner kroner hvis saken må løses i rettssystemet 4 Tilgang til juridiske avtaler og skjemaer, utarbeidet av advokat 4 Full dekning av egne og eventuelt idømte saksomkostninger 4 Som medlem betaler du ingen egenandel Foto: Tor Berglie U O I E S A L U B F O R T S A T T M E D L E M S E O R G A N I S E R I N G V E I V E R O R K A N E R R L A E I K E N E S E N G S M I A N T R E K K E T E K T E V E N E F A G R E E S S E A N I R O N I S I U R T N E M B E T E T E L V E R U M H B M O I L E R T A N U M V E I E R F E R I E S T E D E T F A R T U T R E V I E S K E N E D A G U H Y R E N E L R I R E D S E L E N V S Å L E T R E N E T S E U T D A N N E R T E R Å E Y N L E I R E R E K S T E N T E O S E N G E N E N O E N E S T E T I S K E E E N D E R A R R E T E S T E Løsning i nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 24. februar Bruk Blokkbokstaver Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: Forsikringen gjelder medlemmet, hans/hennes ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 20 år. Ved tvist i husstanden gjelder forsikringen for den som har medlemskap i FLT. Har du spørsmål om advokatforsikring? Send en e-post til post@help.no eller ring

17 Jeger og rovdyr konkurrerer om bytte Hvor smart er byen din? Forskning har til nå avdekket at sju typer virus er opphavet til prosent av alle tilfeller av ondartet kreft hos mennesker. Livmorhalskreft er nesten utelukkende forårsaket av infeksjon fra humant papillomavirus (HPV), og hepatitt C og V virus er en utbredt årsak til leverkreft. Mange forskere mener at virusinfeksjoner forårsaker enda flere krefttyper enn vi kjenner til. Og siden genstudier og 32 Kilde: Brystkreft og hjernesvulst ikke forårsaket av virus Rundt 15 prosent av alle kreft-tilfeller skyldes virusinfeksjon, men brystkreft og hjernesvulsten glioblastom er ikke blant dem. Arild S. Foss, Frilanser for forskning.no «Tenk, Berit!» skrek sjefen til Berit Sund den første dagen i ny jobb. Det ville aldri skjedd i Norge, sier Sund, som tar doktor-graden ved Norges Handelshøyskole, der hun forsker på norsk lederstil. Opplevelsen i USA vekket lysten til å forske, og hun finner at norske ledere er spesielle. De leder med silkehansker og gir medarbeidere mye frihet. Norske kraftige datamaskiner har kommet på banen er det blitt mulig å kjøre høyhastighets sekvensering av genmateriale - med nye muligheter i jakten på virus. Men med nye metoder viser forskere at det ikke finnes noen tegn på at brystkreft og hjernesvulsten glioblastom skyldes virus. I et omfattende prosjekt ved Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet analyserte forskere over 700 milliarder gensekvenser fra 19 krefttyper og 4433 svulster for tegn på virus. Hensikten var å utvikle et stort viruskart for de ulike kreftformene. - Analysen bekreftet de koblingene mellom virus og kreft som vi allerede kjenner til, noe som på en effektiv måte bekrefter at vår metode er korrekt, sier Erik Larsson, forsker ved Sahlgrenska akademin. Flystøy kan gi hjertesykdom Flystøy er ikke bare irriterende, men kan også gi slag og hjertesykdom, ifølge ny britisk forskning. På høy tid med mer norsk støyforskning, mener støyeekspert. Margrete Konstad, journalist i NRK Flystøy over et visst nivå kan gi opptil 20 prosent større risiko for slag og hjerte- og karsykdommer. Det viser britisk forskning publisert denne uka. Støyekspert i SINTEF, Truls Gjestland, tar studien som nok et bevis på at støy er helsefarlig og mener Norge må begynne å ta støy på alvor. Vi har sett det samme i forskning på støy fra vegtrafikk. Det bør ikke forbause noen at man ser det samme resultatet ved flystøy. Konsekvensen blir den samme uansett hvor støyen kommer fra nordmenn dør hvert år som følge av vegtrafikkstøy. Tallet baseres på forskning fra andre land i Europa, men det er liten grunn til å tro at det er annerledes for nordmenn. Disse tallene er også bekrefta av Folkehelsa, sier han. Folkehelseinsituttet avviser imidlertid tallet overfor NRK. Instituttet sier beregna sykdomsbyrde, basert på estimater ut fra utenlandsk forskning, er omtrent 200 tapte leveår grunna trafikkstøy per år. - Dette er noe helt annet enn antall dødsfall, og må ikke tolkes slik. Tapte leveår beregnes ut fra antall forventede gjenlevende år, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet. Hva har det seg at vi ikke har norsk forskning å vise til på dette området? I Norge så betrakter vi tydeligvis ikke støy som et problem. Jeg vet ikke hvor mange ministere jeg har møtt for å si «hør nå her» på vegne av støyforskninga. Samferdselsdepartementet har strøket støyforskning fra budsjettene, sier han, og fortsetter: Vi kan ikke bare si at det er greit at personer dør hvert år. Samferdselsministeren ønsker ikke å kommentere denne saken. Men departementet understreker at Norge har et strengt støyregelverk. Norske ledere gir sine medarbeidere mye frihet. Men i silkehansken skjuler det seg en jernhånd. Sigrid Folkestad, Redaktør NHH Bulletin ledere er opptatte av velferden til de ansatte, både på jobb og hjemme. De er likevel ikke bare myke. I silkehansken er det seg en jernhånd, som forventer resultater. Doktorgradsstipendiaten har intervjuet ledere og ansatte i næringsmiddelproduksjon, finans og telekommunikasjon. Intervjuobjektene pekte på mange av de samme karakteristikkene av norsk ledelse. Det tyder på at det går an å identifisere en norsk lederstil. De involverer medarbeiderne i de fleste sidene ved arbeidsdagen og oppmuntrer dem til å lære gjennom prøving og feiling. Mine funn viser at norske ledere gir færrest mulig instrukser og mest mulig frihet. Hva er gevinsten ved å lede på denne måten? Det virker som om lederne jeg har undersøkt oppnår fordeler som innovasjon, kunnskapsdeling og læring. Når ledere har et trygt og godt forhold til medarbeidere, er det enklere å følge med på jobbutførelsen og gripe inn med støtte før små problemer blir store. og uhåndterlige. Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie Selv om rovdyr og mennesker har ulike motivasjoner for jakt, hender det at vi foretrekker de samme byttedyrene. Silje Pileberg, frilansjournalist Gaupen konkurrerer med det tobeinte rovdyret mennesket. Akkurat som mennesker på jakt, foretrekker gaupen voksne rådyr i stedet for kalver. (Foto: Shutterstock) Rådyr, hjort, villrein og elg er populære byttedyr for jegere. I flere tiår har mennesket vært nokså alene i jakten. Rovdyrene var nesten utryddet, men nå har ulven og gaupen kommet tilbake. Den tobeinte jegeren har fått konkurrenter. Gaupen spiser rådyr, ulven spiser elg, og mennesket spiser både rådyr og elg. Forskerehar nå sammenlignet to såkalte rovdyr-byttedyr-systemer for å lære mer om konkurransen mellom jegere og store rovdyr. De brukte data fra lang tids feltarbeid som grunnlag for regnestykkene sine da de undersøkte gaupens fangst av rådyr og ulvens fangst av elg. Vi ser tydelig at gaupen har en potensielt veldig stor effekt på rådyrbestander. Fordi gaupen er en effektiv jeger og rådyrene er relativt små, har gaupen en klar tendens til å drepe mange voksne dyr. Dermed reduserer den grunnlaget for reproduksjon, sier naturforsker John D. C. Linnell, som har ledet prosjektet. Ulven har derimot andre vaner, ifølge forskeren: Ulven dreper hovedsakelig elgkalver. Derfor rammer den ikke reproduksjonen i like stor grad, forklarer han. Hvordan går så mennesket fram, når det går ut i skogen med børsa på skuldra? For å finne svar på dette, analyserte forskerne fellingsdata fra elg- og rådyrjakt. Her så de at når mennesket jakter på elg, består jakten av mange kalver, åringer og okser. Elgjakt er strengt regulert og jegerne har her en klar instruks om hvilken type dyr de har lov til å ta. Jakten på rådyr er derimot langt mindre regulert. Her er de voksne hanndyrene absolutt mest populære. Både rådyrjegere og gauper tar mange voksne hanndyr. Derfor er det åpenbart en større potensiell konkurranse mellom rådyrjegere og gaupe enn mellom elgjegere og ulv, sier Linnell. Internett vokser i rekordfart. Teknologien vil gi oss bedre oversikt og mer innflytelse i fremtidens «smarte byer». Det kan bli redningen for miljøet, tror byforsker. Nora Clausen, seniorrådgiver Over dobbelt så mange dingser er koblet til internett som det er mennesker på jorden. Alt fra pasienter til søppelbøtter eller biler blir utstyrt med sensorer som kan kommunisere med oss og hverandre. Utviklingen hvor stadig flere enheter kobler seg på nett, kalles tingenes internett. Internettrevolusjonen gir oss uante muligheter for digital forvandling av tilværelsen. Spørsmålet er hvordan vi utnytter teknologien og hvordan det vil påvirke livet og samfunnet vårt fremover. Vi har nye verktøy som smarttelefoner, samtidig bygges teknologien inn i omgivelsene. Dette gjør det mulig å legge på et digitalt lag på mange ulike aspekter av bylivet. Det muliggjør smart byutvikling. Ideen om «smarte byer» dreier seg om innovativ bruk av ny teknologi for å løse samfunnsutfordringer. Det kan være løsninger innen alt fra søppelhåndtering til energisparing eller bedre trafikkflyt. Et eksempel er strømsparing. Ved hjelp av sensorer kan gatelys slå seg av eller på, avhengig av om noen oppholder seg i nærheten. Søppelbøtter som selv forteller når de er fulle og spare ressurser på tømming og bidra til et renere miljø. En løsning på parkeringsutfordringer kan være apper som forteller bilistene hvor det er parkeringsmuligheter i byen eventuelt om det er bedre å la bilen stå. Et viktig første steg er at data gjøres tilgjengelig for alle, blant annet at offentlige etater deler eksisterende faktaopplysninger med resten av samfunnet. I stedet for å forsøke å kople ulike it-systemer, noe som er krevende og dyrt og kanskje ikke lykkes - slik som vi har sett i helsesektoren, kan vi kople sammen de ulike IT-systemene på datanivå. Tanken er at tilgangen til disse dataene kan bidra til åpenhet, nytenking og helt nye innovasjoner. Det gjør også byen Stresses av surere hav Verdenshavene blir varmere, surere og fattigere på oksygen og mat. Bjørn Faafeng, seniorrådgiver kommunikasjon Atmosfæren inneholder 40 prosent mer karbondioksid nå enn før industrialiseringen begynte. I løpet av de neste 100 årene kommer menneskeskapte utslipp av karbondioksid å medføre at havene blir varmere, surere og fattigere på oksygen. Dette vil føre til mindre produksjon av mat til dyr som lever i dypvannet. Følsomme arter og økosystemer vil bli rammet, og denne utviklingen vil også ramme samfunn og økonomi i fattige kystland. mer transparent. Det blir mulig å se hvordan ulike systemer fungerer og styres. Dette gir også mulighet for byen ikke bare myndighetene eller selskaper, men hele byen og dens borgere til faktisk å skape nye tjenester og løsninger i felles innovasjonsprosesser. Gode eksempler på dette er i London med interaktive «crime maps», eller live trafikkart for bil- og kollektivtrafikk. Et internasjonalt forskningssamarbeid har sammenstilt resultater fra mer enn 150 vitenskapelige studier og 32 modeller til en syntese om hvordan klimaendringene skaper biogeokjemiske forandringer i overflatevann og dypere områder i de kommende 100 årene Endring av temperatur er hittil den tydeligste og mest studerte effekten av klimaendringene i havet, sier Nivaforsker Karl Norling, som har bidratt til studien. Varmere vann fører til at mobile organismer og økosystemer forflytter seg mot polene, og fører til økt forbruk av oksygen og redusert tilgang på mat for de organismene som ikke klarer å bevege seg når temperaturen øker, sier Norling. Verdenshavene har gjennom et betydelig opptak av varmeenergi hindret en enda kraftigere oppvarming av atmosfæren enn det vi har sett gjennom de siste 30 årene. 33 Foto: Tor Berglie

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Robot i hagen I sommer kjøpte vi en robotgressklipper for kr Den gikk fritt i hagen, men hadde tyverialarm. Hvis en robotklipper blir stjålet, er vi da dekket av innboforsikringen? Ragnar H. MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG Jo da, når du tar fram robotklipperen til våren kan du gjøre det i trygg forvissning om at tyveri eller hærverk dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Utrolig nok, vil jeg si roboten beveger seg jo helt fritt på plenen og er lett å ta med for de som ønsker å stjele. Men du har jo heldigvis en tyverialarm, det vil nok virke avskrekkende på eventuelle tyver. Dessuten er det vanlig nå at robotklippere er utstyrt med kodelås, slik at den ikke virker uten riktig kode. Ifølge vilkårene dekkes både gressklipper, snø- og jordfreser og lignende som ikke kan kjøres fortere enn 10 km/t. Erstatningen er på inntil kr ved tyveri og hærverk ved tyveri fra privatboligs uteareal som ikke er fellesareal. Magne Gundersen Dyr sykkel Min sønn har kjøpt en terrengsykkel til kroner. Må den forsikres ekstra eller er tyveri dekket av innboforsikringen? Både jeg og min mann er LOmedlemmer. Inger-Lise H Tyveri av sykkel er dekket av innboforsikringen din. Beløpsgrensen er kroner, så det går jo helt fint for den nye sykkelen. Den må selvfølgelig være låst, men jeg regner med at sønnen din passer godt på den fine sykkelen sin. Siden både du og mannen din er LO-medlemmer, er det ingen egenandel på skader som dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Magne Gundersen Tatt av bølgen Jeg var nettopp i Spania og da jeg badet ble jeg tatt av en bølge så solbrillene mine falt av. Vil dette dekkes av min reiseforsikring? Marit Det var uheldig, Marit, men reiseforsikringen dekker bare gjenstander som er blitt fysisk skadet. Hvis gjenstanden er mistet eller tapt, gis det ingen erstatning. Tapet av solbrillene må du derfor dekke selv. Magne Gundersen Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! Uhell Vi har kjøpt ny Mac datamaskin og lurer på om den må tilleggsforsikres mot skader etter uhell? Tenker på om den mistes i gulvet, blir utsatt for søl, og lignende. Jan Magnus Mange er usikre på dette og kjøper ekstra forsikring når de kjøper ny PC, Mac, tv og lignende, sånn for sikkerhets skyld. Det er ofte unødvendig. LOfavør kollektiv hjemforsikring dekker nemlig uhell og skader som søl, miste i gulvet osv. Derfor trenger du egentlig ikke en ekstra forsikring for dette. Forsikringen dekker likevel ikke skade som skyldes mangler, feil eller svakheter ved gjenstanden. Dette er som regel ikke noe problem, siden dette dekkes av garanti eller ved reklamasjon. Magne Gundersen Foto: Hallvard Bræin STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

19 200 år med grunnlov Kongeriket Norges Grunnlov er Norges konstitusjon. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter, og Grunnloven ble datert den 17. mai. Datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Paragraf 2 i den opprinnelige grunnlovsteksten inneholdt et forbud mot jesuitter, munkeordener og jøder.paragrafen ble endret i 1851 slik at jøder fikk tilgang til landet, og det samme fikk også munkeordener og jesuitter i henholdsvis 1897 og Grunnloven kan kun endres igjennom de regler som Grunnloven selv setter for endring. Det er Grunnlovens siste paragraf, 112, som bestemmer hvordan dette skal utføres. Endringsparagrafen gir både materielle og prosessuelle krav til grunnlovsendringer. De prosessuelle kravene er at endringsforslag skal fremsettes for Stortinget på det første, andre eller tredje Storting etter nytt valg (det vil si iløpet av de tre første årene i stortingsperioden). Deretter er det opp til første, andre eller tredje Storting etter neste valg å bestemme om forslaget skal vedtas. For at forslaget skal gå igjennom må minst to tredjedeler av Stortinget stemme for forslaget (såkalt kvalifisert flertall).