Guide for miljøtiltak ved norske verft

Transkript

1 1 Guide for miljøtiltak ved norske verft Utarbeidet av Møreforsking Ålesund Annik Magerholm Fet Tanja Mari Fiskaa Rapport Å 9803

2 2 Hvorfor satse på miljøtiltak ved egen bedrift? Bedrifter som tar miljø på alvor og kan dokumentere sin miljøinnsats, vil få et konkurransefortrinn. Dette er et utsagn som blir stadig mer aktuelt. Det blir i dag forventet at bedrifter tar miljøhensyn og at de engasjerer seg i miljøspørsmål. Dessuten ser mange bedrifter at et effektiv miljøarbeid vil kunne gi bedriften økt lønnsomhet. Andre drivkrefter i bedriftenes miljøengasjement er myndighetskrav, krav fra kunder, naboer, toppledelse og egne ansatte, krav fra investorer, forsikringsselskaper, banker og fra miljøvernorganisasjoner. Ledende finansinstitusjoner har uttalt seg positivt om miljøinformasjon. For eksempel: Uni: Det er en positiv sammenheng mellom vårt miljøvernengasjement og våre forretningsmessige interesser. Miljørisiko representerer finansiell og forsikringsmessig risiko. SND: Bedriftens miljøsituasjon og miljøstandard skal inn som eget vurderingskriterium i behandling av alle lånesøknader. DnB: Banken legger også vekt på at miljøhensyn får økende betydning i de krav og standarder som stilles til bedriftens regnskapsmessige rapportering og til prospekter for investorer. Utfordringen for skipsverft er å gjennomføre bygging, vedlikehold, ombygging og reparasjon av skip og fartøy så miljø- og kostnadseffektivt som mulig. Krav og forventninger All industri er forpliktet til å innrette seg slik at krav til både indre miljø, til helse, sikkerhet og ytre miljø blir ivaretatt. Dette er regulert gjennom lovverket. De viktigste lovene som regulerer miljøkravene er: Arbeidsmiljøloven m. forskrifter Arbeidsmiljøloven gjelder indre miljø og helseforhold. Den fokuserer ikke bare på fysiske men på alle faktorer i arbeidsmiljøet. Det skal foreligge en totalvurdering av arbeidsmiljøet, og dersom minstestandarden ikke er oppnådd kan økonomiske grenser ikke brukes som argument mot forbedringer. Det er ikke nok å hindre negativ virkning, bedriften skal ha en offensiv positiv utvikling. Vedrørende de viktigste forskriftene, se vedlegg 1. Forurensningsloven m. forskrifter Forurensninger er her definert som: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller grunnen,

3 støy og rystelser, lys og annen stråling bestemt av myndighetene, påvirkning på temperaturer. 1 i forurensningsloven pålegger enhver bedrift å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, samt å fremme en bedre behandling av spesialavfall. Forurensningsloven sier altså at all forurensning er forbudt med mindre det er gitt konsesjon om utslipp. Forurensningsloven har en rekke forskrifter, se vedlegg 1. Produktkontrolloven m. forskrifter Produktkontrolloven setter også forbud mot generering av avfall. I 1 pålegges bedriftene å forebygge at produkt medfører helseskader eller miljøforstyrrelser i form av forurensning, avfall eller støy og liknende. Andre lover for å verne om ytre miljø: Naturvernloven gjelder vern av ressursgrunnlaget. Plan og bygningsloven gjelder ved disponering av arealer. Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) Forskriften gjelder systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i en virksomhet. Den gir bestemmelse om at den som er ansvarlig for en virksomhet har plikt til å følge krav nedfelt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonslovgivningen, produktkontrollloven, sivilforsvarsloven og lov om elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Forskrift om frivillig deltagelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning (forskrift om EMAS) Formålet med denne forskriften er å forebygge, redusere og så langt mulig fjerne forurensning ved at virksomhetene bl.a. utarbeider og iverksetter miljømål og effektive systemer for miljøstyring. Denne forskriften er et tilbud til bedrifter som vil gå lenger i sitt miljøarbeide enn det de formelt er forpliktet til i henhold til gjeldende miljølovgivning. EMAS er en forkortelse for Eco Management and Audit Scheme (EU\s forordning om miljøstyring). 3 Andre virkemidler I tillegg til lovverket er der virkemidler som kan grupperes under: Økonomiske virkemidler / avgifter: Langsiktig målsetninger er å bygge miljøkostnader inn i produktpris. Først når alle miljøkostnadene er bakt inn i prisen, vil produktet ha en samfunnsøkonomisk riktig pris og forbrukernes valg vil i større grad sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet Merking og produktinformasjon: Produktkontrolloven sier at produsent og importør har plikt til å ha kunnskap om egne produkter og treffe nødvendige tiltak for å unngå at disse fører til helseskader eller miljøforstyrrelser. Produsentansvaret gjelder hele livsløpet til produktet. Bransjeavtaler på avfallsområdet:

4 Dette er et ledd i utvidet produsentansvar, produsenten må ta ansvar for avfallet. I dette arbeidet fastsettes det mål for hvor langt ulike bransjer skal nå mht. å løse avfallsproblemene knyttet til egne produkter (avtaler mellom bransjen og MD hvor bransjen forplikter seg til å nå disse målene). Standarder: Noen viktige frivillige standarder er ISO 9000-standardene for kvalitetssystemer og ISO standardene vedrørende miljøstyring og miljørevisjon: ISO : Miljøstyringssystem ISO : Miljørevisjon ISO : Miljømerking ISO 14031: Miljøprestasjonsvurdering ISO : Livsløpsanalyser I tillegg gjelder EMAS-forordningen som er EU s frivillige ordning for miljøstyring, se forrige side. 4 Bedriftenes egne miljøstrategier Flere og flere bedrifter etablerer en egen miljøpolitikk eller fokuserer på miljøsatsing i bedriftens overordnede ledelsesstrategi. En miljøstrategi er bedriftens nedskrevne overordnede mål og prinsipper på miljøområdet. En bedrifts miljøstrategi skal ta hensyn til og være i samsvar med alle relevante lovfestede miljøkrav samt omfatte en forpliktelse til vedvarende rimelige forbedringer av miljøinnsatsen. En bedrifts miljøstrategi (eller miljøpolitikk, miljøpolicy) bør bygge på følgende: personalet på alle nivåer skal ha ansvarsfølelse for miljøet, miljøpåvirkning av alle nye aktiviteter, produkter og metoder skal vurderes på forhånd, nødvendige tiltak for å forebygge og/eller redusere forurensning skal iverksettes, prosedyre for reaksjonsmønster ved eventuelt brudd på bedriftens miljøpolitikk skal utarbeides, kunder og allmennheten forøvrig bør få informasjon om miljøforhold ved bedriften, det skal iverksettes forholdsregler for å sikre at underentrepenører på industriområdet anvender miljøstandarden som svarer til foretakets egne. Et enkelt eksempel på en miljøstrategi fra en bedrift: "I vår bedrift har miljøvern høy prioritet. Vi forplikter oss til å eliminere eller redusere bruk av stoffer med giftig innhold, minimalisere vår energibruk, kontinuerlig arbeide for å redusere avfall og utslipp. Vi foretrekker å redusere forurensning ved kilden. Når avfall ikke kan unngås, forplikter vi oss til å foreta gjenvinning, behandling og avhending på en måte som minimaliserer uønskede effekter på jord, vann og luft. Vi vil sørge for at alle medarbeidere har en viss miljøkunnskap, og at det er åpenhet om miljøspørsmål"

5 Andre eksempler på miljøstrategier finnes i bedrifters miljørapporter. Mange bedrifter velger også å sette opp bedriftsinterne mål og programmer for miljøforbedringer. Dette er noe en bedrift forplikter seg til å sette opp i forbindelse med innføring av miljøstyring etter ISO eller EMAS. 5 Hva er vesentlige miljøproblemer for et skipsverft? Når miljøvirkninger skal vurderes, skiller en ofte mellom lokale, regionale eller globale virkninger på luft, vann, jord, flora, fauna samt menneskelig påvirkning. Dette er illustrert i Figur 1. Utslipp til luft forringer for eksempel luftkvaliteten, gir forsuring regionalt, eller utslippene kan være av en slik art at de bryter ned ozonlaget eller gir globale klimaendringer. Jorden blir påvirket ved uttak av masse, ved deponering av giftig avfall, eller ved utlekking av kjemikalier av ulike slag. dette gjelder også for utslipp til vann. Støy kan virke inn på menneskelig helse etc. Vann Mennesker Jord Flora Lokal virkning Fauna Regional virkning Global virkning Figur 1: Aktiviteter ved skipsverft påvirker omgivelsene lokalt, regionalt eller globalt. Ved skipsverft gir aktiviteter som sandblåsing, maling og metallisering, ombygging og reparasjon, mm opphav til lokale miljøproblemer. Materialvalg, ressurs- og energibruk, transporttjenester osv. kan også ha miljøpåvirkninger i regional og global sammenheng. For et verft i dets daglige drift er det oftest de lokale miljøvirkningene en er mest opptatt av. Miljøvirkningene kan bli noe forskjellige for et nybyggingsverft og for et vedlikeholds- /reparasjonsverft. I et forsøk på å systematisere områder for miljøforbedring kan aktivitetene plasseres under hovedgruppene:

6 Overflatebehandling. Avfall og avfallshåndtering. Energibruk og grad av energiutnytting. Grad av material-/ressursutnytting (materialeffektivitet). Miljøvirkningene som disse aktivitetene kan gi, er beskrevet side Hvordan kartlegge for å få fram riktig informasjon? For å kunne måle, registrere og dokumentere miljøforhold over tid, bør en ha et referansegrunnlag. Bedriften bør etablere en oversikt over miljøtilstanden ved egen bedrift, bedriftens miljøprestasjon, og til dette er det nødvendig å kartlegge material- og energibruk, utslipp og avfall, og vurdere hvordan dette virker inn på miljøet. Viktige trinn i dette arbeidet blir å: 1. Bestemme hvilke arbeidsprosesser som en ønsker å kartlegge 2. Kartlegge (ved målinger eller beregninger, se referanseeksempler lenger bak) material- og energibruk, utslipp til luft, vann og jord samt avfallsmengder som blir generert ved denne prosessen. 3. Sette opp materialflytskjema eller tabeller over inn- og utstrømmer for de ulike arbeidsprosessene. 4. Summere opp verdiene fra hver produksjonsprosess for å få frem et årlig miljøregnskap for hele verftet. Når kartleggingen er gjennomført kan en sette opp en samlet vurdering av virkningene på miljøet. Ansvaret for dette arbeidet ligger hos ledelsen, men de må sørge for å trekke med seg medarbeidere på alle nivåer i organisasjonen ved at de involveres i arbeidet med å kartlegge materialstrømmene. Opplæring og kompetanse er nødvendig og viktig. Ved at f.eks. fagarbeidere også trekkes med i planleggingen av produksjonen, kan de bedre sørge for at eventuelle skader på miljøet blir redusert. Det er dessuten nødvendig at det settes av tilstrekkelige ressurser til å ivareta miljøarbeidet og at det er god informasjonsflyt og klare retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres og rapporteres internt. Organiseringen av arbeidet bør planlegges og nedfelles i de daglige rutinene. Det bør innarbeides et system for rapportering av materialdata til den som har ansvaret for å vurdere miljøvirkninger og ta beslutninger om forbedringer. For å få dette inn som en del av de daglige arbeidsrutinene ved et verft kan for eksempel et miljøstyringssystem etableres i bedriften. For å skaffe seg en oversikt over problemområdene, kan et kart over verftsområdet være et viktig hjelpemiddel. Marker på kartet hvor problemene oppstår, hva som er de viktigste utslippene og beskriv avfallstyper og håndteringsmåter. Denne første kartleggingen gir mulighet for å prioritere områder for det videre arbeidet. Ideelt sett bør man vurdere alle produksjonsprosesser og avfallstrømmer ved bedriften. Av hensyn til begrensede midler og personell må det ofte foretas en prioritering. Prioriteringskriterier bør være: alle spesialavfallsstrømmer vurderes (toksitet), alle strømmer med store kvanta vurderes (kvantitet),

7 alle strømmer som representerer en stor verdi ved råstoffinnkjøp eller deponering (kostnad). Dette bør videre utvides til en kvantitativ oversikt ved at materialstrømmene tallfestes, f.eks. mengde avfall registreres, utslipp til vann og til luft blir beregnet, energibruk registreres systematisk osv. Det samme gjelder kostnader ved håndtering av f.eks. avfall og eventuelt ressurspotensialet i avfallet. Ved hjelp av materialflytskjemaer, se Figur 2, kan en synliggjøre inn- og utstrømmer for en prosess. Dataene i slike skjemaer kan brukes for å kontrollere at "regnskapet går opp", dvs. at de totale innstrømmer er lik de totale utstrømmer inklusiv produkter. Et slikt regnskap gjør det mulig å oppdage eventuelle tap som en tidligere ikke har vært klar over. Resultater fra kartleggingen kan også settes opp i egnede tabeller. 7 Materialflytskjema Utslipp til luft Energi Vann Råstoff Hjelpestoff Produksjonsprosess(er) Ferdig produkt Spesial avfall Avfall til deponi/ gjenbruk Utslipp til vann Utslipp til jord Figur 2: Materialflytskjema /1/. Eksempler fra norske verft Det gis her noen eksempler fra kartlegging ved norske verft. Disse eksemplene er resultater fra kartlegging ved noen eksempelverft, og tallene må ikke oppfattes som absolutt representative. De kan imidlertid være til hjelp for å anslå de totale årlige utslippene ved verftet. Når tallene skal brukes for vurdering fra år til år, eller for å sammenligne seg med andre verft, så må de relateres til for eksempel årlig omsetning, til produsert tonnasje eller lignende. Overflatebehandling Sandblåsing - nytt stål

8 Figur 3 og figur 4 viser resultater fra kartlegging av materialbruk i forbindelse med sandblåsing. Når en kjenner det totale arealet som er sandblåst per år kan en sette opp en oversikt som gjelder prosess sandblåsing. 8 til luft svevestøv 2,3 kg støy Energi støv 233 kg til verftsområde Sand 1000kg Sandblåsing utside skrog, sand 649 kg til deponi Avfall 100 m2 to SA 2.0 sand 100 kg til sjø til verftsområde papir 5.7 kg paller 8.1 kg for resirkulering Figur 3: Materialflytskjema for sandblåsing av ubehandlet skrog utvendig /2/. Sandblåsing - malt stål Et vedlikeholdsverft sandblåser malte flater. Figuren viser materialflytskjema ved en slik prosess og årsresultater kan beregnes når totalt behandlet areal er kjent. til luft svevestøv 62 kg støy 6000m3 Energi Sand 6000kg Sandblåsing ved kai, 100 m2 til SA 2.5 sand 1520 kg til deponi Svinn 91 kg Malingsfilm 0,5mm sand og støv 4410 kg til sjø til verftsområde papir 35 kg for resirkulering paller 51 kg evt deponi Figur 4: Materialflytskjema for sandblåsing av malt skrog utvendig /3/. Bunnbehandling vedlikehold Ved vedlikehold blir skutesiden rengjort med høytrykkspyling før nytt bunnstoff påføres. Eksempler på materialflyt i et slikt tilfelle er vist i figuren nedenfor.

9 9 Ferskvann 280 bar 400 l Rengjøring av 100 m2 bunn med selvpolerende bunnstoff og 20% skade på primer Rengjort skutebunn 2,6 kg Tribityltinnforbindelser 1,2 kg Steinkull-tjære Til sjø 3,0 kg Kopperoksyd Figur 5: Materialflytskjema for bunnbehandling, vedlikehold. /4/. Maling utendørs Ved maling over vannlinje når båten ligger ved kai, er det gjennomført en kartlegging som vist i figuren nedenfor. Tynner 24 l til Tørrstoff 10 l, luft sprøytesvinn til omgivelsene Maling 55 l Tynner 2 l Energi 1200 kwh Maling over vannlinje 3 strøk 100 m2 flate Malingsfilm 22,5 l på produkt (225 my) til Tynnerrester 6 l deponi Emballasje 2,2 kg Figur 6: Utvendig maling over vannlinjen /5/. Beregning av årlig materialflyt ved overflatebehandling. Ved å multiplisere med det totale arealet som er behandlet ved verftet, kan en få frem et bilde av den totale materialflyten ved verftet for denne prosessen. Totalresultatet kan en f.eks. illustrere i et materialflytskjema som vist ovenfor eller ved hjelp av en tabell som vist nedenfor. Tallmaterialene som er benyttet i figurene her er ikke fullstendige, men tjener til å illustrere en arbeidsmetode.

10 Tabell 1: Eksempel på tabell for materialflyt ved overflatebehandling 100 m 2 nytt skrog. Aktivitet Materialbruk Utslipp Avfall 10 Sandblåsing Coating. Sand 1 tonn Papir Paller Primer 14 kg Tynner 4,2 kg HISOL 96 kg Vann Jord Støv 2,5 kg Sand og støv Sand og støv Xylen 26,3 l 4-Methyl 2,4 l 5-Methyl 6,4 l TBT 2,2 kg Tjære 0,3 kg Kobber 2,2 kg Sand 900 kg Papir 6 kg Paller 8 kg Xylen 1,2 l White Spirit 0,8 l Diverse 0,1 m 3 Avfallshåndtering Figur 7 nedenfor viser materialstrømmene ved ombyggingen av fergen M/F Smørbukk, og Tabell 2 gir en oversikt over innsatsmaterialer, ombyggingsaktiviteter og avfallstyper. D 1 A OMBYGGING M/F SMØRBUKK C B Figur 7: Gruppering av materialstrømmene relatert til ombygging av bilfergen M/F Smørbukk /6/.

11 Tabell 2: Beskrivelse av materialgruppene i forbindelse med ombygging av bilfergen M/F Smørbukk /6/. 11 Gruppe nr. A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 B1 B2 B3 C1 C2 C3 C4 C5 C6 D1 Beskrivelse Energi Vann Hjelpestoffer, forbrukte materialer (blåsesand, rengjøringsmidler osv.) Maling/overflatebehandling Nye materialer Nytt utstyr, nye komponenter Utstyr og materialer til gjenbruk (ref. C3) Spesialavfall Brukt blåsesand Vann iblandet forurensninger Rivningsmaterialer Utstyr og materialer som kan «selges» eller benyttes til andre formål Utstyr og materialer til gjenbruk på M/F Smørbukk Utstyr som ikke kan brukes på ny (avfall) Emballasje Hjelpestoffer og forbruksmaterialer Utslipp til luft For avfallskomponentene i gruppe B og C er det satt opp et flytskjema over håndteringsmetoden, se Figur 8. Produksjonsavfall ved ombygging Metaller Elektrisk og elektronisk utstyr Kabler Papir og papp Blåsesand Blandingsavfall Spesialavfall Isolasjonsmaterialer inkl. asbest Trematerialer Ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Figur 8: Flytskjema for håndtering av avfall /7/. For hver fraksjon er mengde, type avfall, mottaker, sluttmottaker og behandlingsmåte registrert. Figur 9 viser materialflytskjema for ombyggingsprosessen.

12 12 Til luft: Diverese gasser fra sveising, oppvarming etc. Innsats: Byggematerialer Hjelpestoffer Spylevann med sand, støv, etc l Spylevann med malingsrester l OMBYGGING M/F SMØRBUKK Avfall til håndtering Ombygd skip Blåsesand kg Rivningsmateriall 232 m3 Emballasje 19 m3 Til deponi Utslipp til sjø Aluminium kg Stål kg Kobber 240 kg Stålrør div kg Stålaks. div kg Olje-tankrester l Rengjøringsmid. 155 l Oljeholdeig vann l Asbest 4,5 m3 Tynner 100 l Til gjennvinning Spesialavfall Figur 9: Materialflytskjema for ombyggingsprosessen /6/. Kværner Florø AS har også arbeidet med å forbedre avfallshåndteringen. De har sortert avfallsfraksjoner fra skipsverftet i henhold til opplistingen i Tabell 3. Ved utarbeidelse av sorteringsrutiner har det vært et nært samarbeid med lokale myndigheter og mottakere av avfallet. Dette for å sikre en optimal metode for sortering. Tabell 3: Sortering av avfall ved Kværner Florø AS /8/. Avfallsfraksjon Sorteringsmetode Papir og kartong Stasjonære containere plassert rundt på verftsområdet Stål (karbon stål and rustfritt stål) Stasjonære containere plassert der avfallet er generert Olje og malingsrester Samles ved utrustningskaien og lagret sentralt i henhold til krav før det hentes Metall (kabler og rør av kobber og rustfritt stål) Kabler samles ved elektrolageret, og rør ved Kaldtlageret Trevirke Tre containere ved utrustningskaien og lager ved rørhall Brukt blåsesand Overføres fra tanker til containere, transporteres i store tanker til Førde. Blandet avfall Stasjonære containere plasseres rundt på verftsområdet

13 Energibruk Som for materialflyt kan det settes opp energiflytdiagrammer. Slike diagrammer kan hjelpe en til å synliggjøre hvilke prosesser som bruker mye energi. 13 Materialeffektivitet. Dårlig materialutnytting kan betraktes som et mulig miljøproblem fordi det brukes mer av naturens ressurser enn nødvendig. Å optimalisere materialutnytting er en selvfølge for verftene. I forbindelse med hvert byggeprosjekt / oppdrag burde det etableres rutiner for registrering av den totale materialutnyttelsen (materialeffektivitets-studie). Prosessene som er vurdert er: 1. Tilskjæring av stålplater 2. Tilpassing av profiler, kapping 3. Sammensetting av plater ved sveising 4. Montering av seksjoner ved sveising 5. Sliping 6. Sandblåsing 7. Priming /Maling (2-3 strøk) 8. Transport mellom underleverandører - verft Det er ikke gjort noen fullstendig evaluering vedrørende materialeffektivitet for bygging av et skip. I en tysk undersøkelse har en imidlertid funnet at det trengs 5,8 tonn materialer for å bygge 1 tonn skip. I dette regnestykket er det i tillegg til materialene i skipet også regent med hjelpestoffer som sand, vann, emballasje mm. Også materialbruk ved produksjon av stål er tatt med i regnestykket, altså et såkalt «vugge til port» regnestykke. For skipsbygging kan dette muligens kalles et «fra vugge til kai» regnestykke. Et forenklet studie av materialutnytting og miljøforhold er gjort i forbindelse med bygging av et supplyskip ved Brattvåg Skipsverft AS. Dette viser at innkjøp av ferdig kuttede stålplater direkte fra stålverket og sammensetting på eget verft gir en mindre miljøbelastning enn når platene kuttes og settes sammen ved forskjellige underleverandører. Dette skyldes i hovedsak at transport av stål og overskuddsmateriale reduseres. Miljøvirkninger og områder for forbedringer. Det kan ofte være vanskelig å bestemme hvilke virkninger ressursbruk og utslipp har på miljøet. Det er ikke uten videre lett å ta stilling til hva som er alvorligst av utslipp til luft med virkning i lokalmiljøet eller utslipp som har en virkning på f.eks. ozonlaget? For å komme igang med miljøforbedrende arbeide kan noen enkle retningslinjer være til hjelp. Som regel vil en i det daglige virke prioritere det som har lokale virkninger som for eksempel støy og støv, utslipp av giftige stoffer til vann, eller stoffer med eventuell helsevirkning til luft. Lokale miljø- og resipientforhold er vesentlige når en skal gradere alvoret mellom ulike virkninger. Det er vanskelig å vekte de ulike miljøvirkningene opp mot hverandre. For et verft vil det

14 være vanlig å gi utslipp til luft med lokal virkning samt utslipp til vann høy prioritet ved denne vurderingen. Ved valg av produkter og tjenester (f.eks. transport) bør en også vurdere hvilke miljøvirkninger disse kan ha og så velge løsninger som totalt sett kan gi forbedringer. Det gjelder å velge erstatningsmaterialer som gir mindre miljøbelastning samtidig som behovet blir dekket. Det er nedenfor gitt noen kommentarer til hva som er miljøvirkninger forbundet med de aktivitetene som er beskrevet foran. Miljøvirkninger ved overflatebehandling. I forbindelse med overflatebehandling utendørs oppstår de fleste lokale miljøproblemene rundt verftene. For et nybyggingsverft er det støv og støy fra sandblåsing og maling som kan gi helsemessige plager for mennesker på og omkring verftet. Dette støvet kan også virke inn på plante og dyreliv samt på jordsmonnet. Grad av virkning avhenger av det kjemiske innholdet i malingen og i sanden. For et vedlikeholds-/reparasjonsverft er miljøvirkningene ofte noe alvorligere dersom forurenset vann fra rengjøring av skutesider går ut i sjøen. Tungmetall i bunnstoffet (for eksempel TBT) og konsentrasjonen av dette i avløpsvannet vil gi virkninger på marine organismer rundt verftet, spesielt på bunnfaunaen. I tillegg vil brukt blåsesand inneholde avvirket maling. Siden denne er herdet representerer den normalt ikke særlig problem ved deponering av brukt blåsesand. Der er imidlertid en del usikkerhet rundt miljøvirkninger av deponert blåsesand. Ved påføring av maling og bunnstoff brukes også en del løsemidler som gir en miljøvirkning på luft i form av virkninger på ozonlaget i stratosfæren, luktproblemer og mulige helseproblemer ved innånding. Det kan også ha en virkning på vegetasjonen. Er det klorerte hydrokarboner vil det også ha klimatiske effekter. Det oppstår også miljøproblemer i forbindelse med priming av stål, ved metallisering, ved sliping og pussing. Støv (både fra sandblåsing og maling) er som regel et problem i nærmiljøet rundt verftet. Dersom støvet er respirabelt kan det gi helsemessige skader. Svært ofte viser det seg at støynivået i forbindelse med sand eller vannblåsing av skrog kommer over de tillatte grenseverdier (50 dba i boligområder på dagtid, 40 dba på nattestid). Dette oppfattes som et alvorlog miljøproblem for noen. 14 Miljøvirkninger ved avfall og håndtering av avfall. Dette representerer et miljøproblem for de fleste typer industrier. Miljøvirkninger oppstår når store mengder går til lokale deponi, og dermed gir en forringelse av landarealer. Avfallshåndtering medfører bruk av mye transport som gir miljøvirkninger både lokalt, regionalt og globalt på grunn av drivstofforbrenning i kjøretøyer. Den totale miljøvirkningen vil avhenge av i hvilken grad det er mulig å gjenvinne / -bruke materialer, og hav slags type avfall det er snakk om. Miljøvirkninger ved energibruk og grad av energiutnytting I forbindelse med energibruk, er vi i Norge i den heldige situasjonen at mesteparten av vår elektriske energi er generert av vannkraft. Vannkraftutbygging forårsaker miljøvirkninger i form av endring av landskap som er miljøvirkninger av regional karakter dersom vi betrakter Norge som en region i verden. Å redusere bruken av elektrisk energi representerer i hovedsak

15 en økonomisk innsparing for bedriftene, men det gir også en langsiktig miljøvirkning i form av sparte fossefall. Ved verftene er mye av energien basert på fossile brennstoff som olje og gass. Ved forbrenning gir det utslipp av forbrenningsgasser som HC, SO 2, NO x, CO 2, sot med dertil hørende virkning på luftkvalitet lokalt, regionalt og globalt. 15 Forbrenning av olje og gass gir opphav til miljøproblemer, som f.eks. emisjoner av CO 2, NO x og SO x., NO x og SO x har blant annet en forsurende effekt på miljøet, og CO 2 virker på drivhuseffekten. Miljøvirkninger og materialeffektivitet. For eksempel vil dårlig/lav materialutnytting føre til større ressursbruk enn nødvendig, og dermed uttak av større mengder av jordens ressurser, mer bruk av transport med dertil hørende utslipp av forurensende gasser med virkning på regional luftkvalitet og forsurende effekt på miljøet, større utslipp av drivhusgasser mm Stålproduksjon, transport og sammensetting av seksjoner påvirker miljøet. Resultater fra miljøanalyser viser at selve produksjonen av stålet gir den største virkningen på miljøet i form av forsurende effekt samt en effekt i form av smog-danning der stålet produseres. Stålproduksjon har også en hvis innvirkning på drivhuseffekten. Transport mellom stålverk, underleverandører og verft har en forsurende miljøvirkning. Resultater viser at ved å redusere transportdelen og antall underleverandører, så vil dette gi et positivt miljøbidrag. Ved å bestille ferdige kuttede stålplater fra stålverket vil en redusere behovet for returtransport av kapp og dermed redusere virkningen på miljøet. Det er imidlertid behov for nærmere analyser av dette for å kunne gi en enhetlig vurdering av disse forholdene. Andre aktiviteter og miljøforhold Det er også miljøvirkninger forbundet med annen aktivitet ved verftet. Disse må vurderes og analyseres på samme måte som vist ovenfor. Noen viktige områder som bør vurderes er: håndtering av forurenset ballastvann fra skip som er inne til vedlikehold håndtering av avfall fra båtene som ligger inne til vedlikehold håndtering av oljeholdig avfall generelt håndtering av spon og olje fra dreiebenker sanitærforhold bed store anleggsoppdrag aktiviteter generelt i verksteder Det meste av dette vil gi lokale virkninger på miljøet. Idebank for forbedringstiltak Ved iverksetting av tiltak er det igjen viktig å trekke med medarbeiderne i bedriften. Det har ofte vist seg at den kunnskapen, de ideer og den erfaringen arbeidstakerne har, er avgjørende for et godt resultat. Ved iverksetting av miljøtiltak, er de blant de første som oppdager

16 hvordan ytre miljøforbedringer også kan få positive virkninger på for eksempel arbeidsmiljøet. Når forbedringstiltak skal gjennomføres er det interessant å finne måter å måle endringer på slik at forbedringen kan registreres over tid. Til dette kan det brukes miljøprestasjonsindikatorer med tilhørende måleparametre. Noen eksempler på slike er gitt under hver overskrift overflatebehandling, avfallshåndtering, energibruk og materialeffektivitet nedenfor. Se også vedlegg Overflatebehandling og forbedringstiltak. Forbedringer kan oppnås for eksempel ved å: gå over til gjenvinnbar tynner og gjenvinne denne redusere sandblåsing utendørs eller blåse kun ved egna værforhold bruke høytrykkspyling eller alternative blåsemiddel bygge inne blåseprosessen eller bruke presenning for tildekking bedre opplæring av ansatte ved utvendig maling og overflatebehandling elektrostatisk påføring av maling hindre utslipp av spylevann fra slippvogna og i dokka ved bunnbehandling overbygging av tørrdokk gå over til malingsbeholdere for 1000 liter der det er hensiktsmessig bruke tinnfrie bunnstoff bruke malingsprodukter med større tørrstoffinnhold Noen eksempler på mulige miljøprestasjonsindikatorer og måleparametre er gitt i Tabell 4. Tabell 4: Overflatebehandling, eksempler på miljøprestasjonsindikatorer. Indikatorer for Målbare parametre Verdier 1998 Målsetting 1999 overflatebehandling Støy emisjoner Antall naboklager Antall arbeider med nedsatt hørsel Målte støyverdier Emisjoner av sandstøv og malingstøv Grad av tildekking ved sandblåsing/maling Antall «malte» biler Generert mengde svevestøv/ tonn blåsesand Støvmengde i produksjonshall (mg/m 3 ) Støvmengde ut av produksjonshall Emisjoner av løsemidler Beregninger fra materialdatablad Målinger ved utblåsningsvifter Materialbruk per behandlet flate Materialforbruk ved maling Gjenbruk av tynner Avfallshåndtering og forbedringstiltak.

17 Svært mange verft velger å starte med forbedringstiltak på avfallssiden. Noen eksempler på dette er: få oversikt over avfallet og utarbeide avfallsminimeringsplan, inngå avtale med lokalt avfallsmottak og legge til rette for kildesortering av avfall rydding av miljøstasjonen utplassering av nok containere og merking av disse tippecontainere av ulik størrelse for å forenkle sortering av restavfall trevirke sorteres ut for bruk som brensel produsere kjettingtobber for avfall avfallspresser generelt reinere anleggsområder og bedre organisering av uteareal holdningsskapende opplæring og motivasjon 17 Tabell 5: Avfallshåndtering, eksempel på miljøprestasjonsinidkatorer. Avfallsindikatorer Målbare parametre Verdier 1998 Målsetting 1999 Mengde avfall per produksjonsvolum Målt avfall Sortert avfall (%). Prosentvis kildesortert emballasjeavfall Prosentvis kildesortering av produksjonsavfall Prosentvis resirkulering Avfall til internt gjenbruk, målte mengder av olje, tynner, blåsesand eller emballasje Avfall til eksternt gjenbruk, for eksempel fyringsolje, brukt blåsesand, div. tanker, returemballasje, metallskrap, elektriske komponenter Avfall til gjenvinning (%) Avfall sendt til gjennvinningsanlegg papir, metall, energiproduksjon Det er forventet at størst miljøgevinst kan hentes ved å redusere mengde avfall til deponi, for eksempel ved å vurdere ombruk og gjenvinning for fraksjonene som i dag går til deponi. Forsøk med brukt blåsesand. Et gjenvinningsanlegg for blåsesand er installert ved Kværner Florø AS i Førde. I renseprosessen blir den fine delen av sanden skilt ut og sanden kan gjenbrukes. Sanden blir resirkulert èn gang og tiltaket gir økonomisk gevinst. Energibruk og forbedringstiltak. Eksempler på tiltak for å redusere energibruk kan være: bedre rutiner med lukking av porter og montering av varmegardiner varmeveksling for gjenvinning av varme i luftekanaler bruk av varmepumpe bruk av kondensatorbatterier for å minske reaktiv effekt reduksjon av effekttopper ved effektovervåkning

18 mykstart av motorer ved bruka av oljekjel kan oljeforbruket reduseres ved å bedre kontrollen. bedre vedlikeholdsrutiner ved feiing etc. for å øke virkningsgraden dimensjonere oljekjel riktig i forhold til effektbehov og optimalisere forbruket mellom olje og elektrisk kraft. Noen eksempler på miljøprestasjonsindikatoreer for energibruk er: Energibruk per produksjonstime Energibruk per tonn produkt Energibruk per bygningsvolum 18 Materialeffektivitet og forbedringstiltak. Materialeffektiviteten kan økes ved generelt å være oppmerksom på at materialer kan resirkuleres internt og gjenbrukes istedenfor at nytt materiale kjøpes inn. Eksempler på dette er gjenbruk av tynner og resirkulering av blåsesand. Utnytting av avfall til biprodukter er med å gi et positivt bidrag til materialeffektiviteten. Forbedringer i logistikkjeden ved innkjøp kan også gi økte materialutnyttelse ved at for eksempel transport og bruk av drivstoff reduseres. Dette er tiltak som er av langsiktig karakter. Tabell 6: Materialutnytting, eksempler på miljøprestasjonsindikatorer. Indikatorer relatert til materialbruk generelt Målbare parametre Verdier 1998 Materialutnyttelse %-vis kapp Kjøp av tilskjærte plater Kjøp av ferdig skrog Energibruk per materialenhet Materialtransport, antall tonn*km Type transportmidler fra verk til verft Antall seksjonsbyggere Bygging av skrog ved eget skrogverft Pris pr. kg (ca. 15 kr/kg i arbeidskostnader, ca 6 kr/kg i materialkostnader) Miljøforhold hos underleverandør Miljøinformasjon fra stålverk Måltall 1998 Andre forbedringstiltak. Generelle tiltak for øvrig kan være bedre håndtering av kjemikalier dieselolje fra båter samles på tanker og brukes internt på verkstedet forbedring av ventilasjon og belysning i sveisehaller etablering av miljøregnskap for hele driften

19 Materialflyt og kostnader, eksempler Der er gjennomført en rekke miljøforbedrende tiltak ved norske verft de siste årene. Noen eksempler er /11/ Kildesortering av avfall - innsparing kr ,- per år. Gjenvinning av brukt tynner - innsparing kr ,- per år, samt ca 95% reduksjon av tynneravfall (ca 5000 l per år). Forbedring av rutiner i forbindelse med blåsing, større utrustningsgrad på seksjoner og mindre gjentakelse - innsparing kr ,- per år, tilsvarer 1,8 % redusert bruk av sand (ca 9 tonn per år). Bedre sugere for oppsamling av sand - innsparing kr ,- per år, reduserer mengde blåsemiddel med ca 8-10% (ca 24 tonn per år). Bedre teknologi ved påføring av sprøytemaling innsparing ca kr per år, reduserer mengde svinn med ca 10% (ca 6000 liter per år). Forbedret sortering av spesialavfall - innsparing kr ,- per år. Nye rutiner for levering av avfall - innsparing kr ,- per år. Det er rundt 30 skipsverft i Norge. Dersom tallene i eksemplene ovenfor legges til grunn, og at det antas at alle verft har like stor produksjon, gir et enkelt regnestykker følgende tall for samlet forbruk ved verftene per år: liter tynner tonn blåsesand 1,8 mill. liter maling per år For eksempel, med et svinn på ca 30% ved utendørs sprøytemaling betyr dette at ca liter maling spres til omgivelsene per år. Dersom blåsesand ikke brukes mer enn èn gang må tonn brukt blåsesand transporteres til godkjente deponi per år. I 1996 ble det bygget totalt netto tonn skip. Utfra anslaget om at det brukes 5,8 tonn materiale for å bygge 1 tonn skip betyr dette at det ble benyttet tonn materialer for å bygge netto tonn skip som var produksjonen i Størrelsen og produksjonsvolumet ved verftene i Norge varierer svært mye og det er derfor vanskelig å angi direkte gjennomsnittsverdier per verft. Tallene som er presentert her må ikke oppfattes som nøkkeltall for bransjen, men kun som en indikasjon på hvilke utfordringer bransjen står ovenfor. 19 Hvordan lykkes med miljøforbedrende tiltak? For å bedre de tallene som er gitt i eksemplene ovenfor trengs det både en del strakstiltak og langsiktige miljøstrategier ved norske verft. Noen stikkord for å lykkes er: bedriftene må ha en helhetlige tilnærming til miljøforhold der ledelsens engasjement er klart, miljødata for produksjonsprosesser, produkter og tjenester må fremstilles med faktiske opplysninger, de vesentlige miljøaspekter må rapporteres, det må være åpenhet i informasjonen og den sanne miljøtilstanden må rapporteres, miljøpolitikk, mål og programmer for kontinuerlig forbedringer må synliggjøres.

20 20 Noen eksempler på miljømål, programmer for forbedringstiltak med tidsplan er gitt i Tabell 7. For å få tiltak gjennomført må det utarbeides konkrete handlingsprogrammer og det må avsettes nødvendige ressurser, både økonomiske og personellmessige. Tabell 7: Eksempler på miljømål og tiltak. Miljømål Tiltak Tidsfrist Redusere utslipp til vann med 50% i forhold til verdiene i 1997 Kartlegge omfanget av utslipp til vann. Ta prøver og analysere produksjonsvannet. Utrede muligheter for oppsamling av spylevann. Vurdere løsninger for å hindre at støv (sand og Redusere utslipp av støv til luft med 40 % målt i forhold til verdiene i 1997 Redusere avfall til deponi med 20 % i forhold til leverte mengder i 1997 Reduksjon av energibruk med 5 % av 1997 mengden. Utarbeide en tiltaksplan for reduksjon av støy maling) går til sjø. Ikke ta imot rene sandblåseoppdrag. Ved arbeid som innebærer sanblåsing, høytrykksvasking og sprøytemaling utendørs, skal arbeidsområdet tildekkes slik at utslipp av støv og malingspartikler ikke medfører ulempe for naboene. Utarbeide en plan for avfallsminimering hvor prosessomlegginger og bruk av avfallet vurderes, kildesortering internt. Gjennomgang av elektrisk anlegg, isolering, tidsstyring av varme. Foreta støymålinger under representative forhold med etterfølgende plan støydemping Hvordan rapportere bedriftens miljøprestasjon? En miljørapport som utgis til allmennheten bør inneholde følgende punkter: Presentasjon av bedrift Fremstilling av miljøpolitikk Beskrivelse av alle vesentlige material- og energistrømmer Vurdering av miljøvirkninger knyttet til produkter, prosesser og tjenester Beskrivelse av mål og miljøprogram for forbedringer Beskrivelse av miljøstyringsystem Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har laget en mal for miljørapportering ( De fleste verftene rapporterer i dag en rekke data til myndighetene, og utfordringen er derfor å tilpasse denne rapporteringen slik at den også gjelder for andre interessenter og for allmennheten. En rekke norske verft har utarbeidet miljørapporter, se liste i vedlegg 4. Rapporter kan fås tilsendt ved henvendelse til verftene.

21 21 Oppsummering I korte trekk kan guiden oppsummeres slik: 1. Skaff oversikt over lovverket og andre krav og forventninger. 2. Finn ut hvor skoen trykker mest og start med å lage en oversikt over materialflyten og miljøforhold i forbindelse med dette. 3. Sett i gang tiltak som gir forbedringer (registrer endringene både miljømessig og økonomisk). 4. Motiver medarbeiderne, systematiser arbeidet og plasser ansvaret. 5. Lag miljørapporter med samlede miljøregnskaper for hele året og med dokumentasjon på hva som er gjort av miljøforbedrende tiltak. For å få arbeidet inn i en kontinuerlig prosess kan prinsippene for miljøstyring innføres i bedriften Denne miljøguiden gir ikke fasitsvar på hva en bedrift bør gjøre. Den skal fungere som en stimulans for bedriftene til å dokumentere årlig miljøprestasjon og sette i gang tiltak for forbedringer. Aktivitetene ved skipsverft er svært mangfoldige og denne guiden dekker bare noen få utvalgte eksempler. Det er opp til brukeren av guiden å finne nye anvendelsesområder etterhvert som innsikten i miljøstyring øker.

22 22 Referanseliste: 1. Fet, Annik Magerholm og Fiskaa, Tanja Mari, «Metodehåndbok for innføring av renere produksjon i verftsindustrien», Rapport nr. Å 9502, Møreforsking Ålesund, Oltedal, Geirmund, Fet, Annik M og Hegvik, Tormod, «Renere produksjon i verftsindustrien - bedriftsrapport Ulstein Verft AS - Sandblåsing», Rapport nr. Å9416, Møreforsking Ålesund, Oltedal, Geirmund og Godø, Bjørn, Renere produksjon i verftsindustrien - bedriftsrapport Søviknes Verft AS - Sandblåsing malt stål, Rapport nr Å9417, Møreforsking Ålesund, Fet, Annik M og Saure, Lidvar, «Renere produksjon i verftsindustrien - bedriftsrapport Liaaen Verft AS - bunnbehandling», Rapport nr Å9413, Møreforsking Ålesund, Oltedal, Geirmund og Langenes, Arne, Renere produksjon i verftsindustrien - bedriftsrapport Brattvaag Skipsverft AS - maling og metallisering, Rapport nr Å9415, Møreforsking Ålesund, Fet, Annik M og Fiskerstrand, Rolf, «Renere produksjon i verftsindustrien - bedriftsrapport Fiskerstrand Verft AS - avfallshåndtering ved ombygging», Rapport nr Å9414 Møreforsking Ålesund, Stavseng, Helen Bardo og Johannessen, Jahn Terje, Beslutningsverktøy for avfallshåndtering Skipsverftsindustrien, Rapport nr Å9617, Møreforsking Ålesund, Fet, Annik Magerholm, Stavseng, Helen Bardo, «Environmental Performance Indicators for Shipyards - Kværner Florø AS», Rapport nr Å9616, Møreforsking Ålesund, Fet, Annik Magerholm, Stavseng, Helen Bardo, «Environmental Performance Indicators for Shipyards - Brattvaag Skipsverft AS», Rapport nr. Å9615, Møreforsking Ålesund, Fet, Annik Magerholm, «Systems Engineering Methods and Environmental Life Cycle performance within Ship Industry», Doktor Ingeniøravhandling, Institutt for termisk energi og vannkraft, NTNU, ITEV-rapport 1997:1 11. Fet, Annik M og Oltedal, Geirmund, «Renere produksjon i verftsindustrien - hovedrapport», Rapport nr Å9418, Møreforsking Ålesund, 1994.

23 23 Vedleggsliste 1. Nasjonale gjeldende lover og virkemidler. 2. Aktiviteter og tilhørende miljøforhold ved skipsverft. 3. Oppsummering av resultatene fra prosjektet «Renere produksjon i verftsindustrien i Møre og Romsdal». 4. Liste over miljørapporter for verft i 1997.

24 24 Nasjonale gjeldende lover med forskrifter VEDLEGG 1 Forskrifter Forskrift om systematisk helse,- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Vedtatt: Forskrift om frivillig deltagelse for industriforetak i en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning. (Forskrift om EMAS.) Vedtatt: Bestillingsnr.: T-1102 Kommentar Formål: Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen -arbeidsmiljø og sikkerhet -forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester -vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås. Forskriften gjelder for virksomhet som omfattes av 1. forurensningsloven, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstakere (lov 13 mars 1981 nr 6) 2. produktkontrolloven (lov 11 juni 1976 nr 79) 3. arbeidsmiljøloven (lov 4 februar 1977 nr 4) 4. brannvernloven (lov 5 juni 1987 nr 26 b) 5. brannfarlighetsloven (lov 21 mai 1971 nr 47) 6. sivilforsvarsloven 48 jf 41 (industrivernpliktige virkosomheter) (lov 17 juli 1953 nr 9) 7. lov om elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24 mai 1929 nr 4) Formålet med forskriften er å forebygge, redusere og så langt som mulig fjerne forurensninger ved at virksomheter bl.a. utarbeider og iverksetter miljømål og effektive systemer for miljøstyring. EMASforskriften regulere et tilbud til industribedrifter som vil gå lenger i sitt miljøarbeid enn det de formelt er forpliktet til i henhold til gjeldende miljølovgivning.

25 25 Forurensingsloven Vedtatt: Lovens hovedregel. Forurensningsloven slå fast at ingen har lov til å forurense uten at det gitt tillatelse til det. Slik tillatelse er for enkelte virksomheter og på visse vilkår gitt i lovens 11 eller i forskjellige forskrifter om forurensende virksomheter. Hovedregelen er at forurensende virksomheter må ha konsesjon (individuell tillatelse) fra forurensningsmyndighetene. Forurensningslovens 28 sette videre forbud mot forsøpling. I forurensningslovens kapittel 8 er det gitt regler om forurensernes erstatningsansvar. Forskrifter Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Vedtatt: Forskrifter om saksbehandling etter forurensningsloven. Vedtatt: Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Vedtatt: Bestillingsnr.: T-914 Forskrift om krav til faglig kvalifikasjoner for utførende personell av ledningsanlegg for avløpsvann. Vedtatt: Bestillingsnr.: TA-684 Forskrift om innkreving av gebyrer til statskassen for SFTs konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt Vedtatt: Forskrift om forbrenning av spillolje Vedtatt: Bestillingsnr.: T-1101 Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler Vedtatt: Sist endret: Bestillingsnr.: T-1043 Forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter Vedtatt: Kommentarer Forskriften har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvalitet og støynivå og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder luftkvalitet og støy ved helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner. Forskriften trer i kraft 1. juli Forskriftene gjelder behandling av søknader om tillatelse i medhold av forurensningsloven. Forskriften gjelder for akutt forurensning, hvor den ansvarlige for den akutte forurensningen plikter straks å varsle i samsvar med denne forskriften. Denne forskriften fastsetter krav til faglige kvalifikasjoner for utførende personell av nyanlegg og større omlegginger av ledningsanlegg for avløpsvann. Følgende arbeidsområder omfattes av forskriften: Alt arbeid i forbindelse med utførelse og omlegging av ledningsanlegg. Dette omfatter grunnarbeider, og avløpskonstruksjoner i grunnen. I samsvar med 3-6 skal det betales gebyrer til statskassen for Statens Forurensningstilsyns behandling av konsesjonssøknader og kontroller utført av forurensningstilsynet. Denne forskrift omfatter industrivirksomhet o.l. (Gebyrene justeres årlig.) Formålet med forskriften er å redusere luftforurensning forårsaket av forbrenning av spillolje. Forskriften fastsetter grenseverdier for luftutslipp og krav til målinger ved forbrenning av spillolje. Forskriften gjelder for utslipp av oljeholdig avløpsvann fra virksomheter som bensinstasjoner, motorverksteder, bussterminaler, verksted for anleggsmaskiner og anlegg for understellsbehandling o.l. Med oljeholdig avløpsvann menes spillvann og overvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, whitespirit, bensin osv. Forskriften regulerer svovelinnholdet i tung fyringsolje, og gir begrensninger for hvilken fyringsolje som er tillatt å bruke i de forskjellige fylker i Norge. Forskriften erstatter "Forskrift om

26 Bestillingsnr.: T-1062 svovelinnhold i fyringsolje", T-595 fra 11. mars Forskrift om produksjon, Formålet er å hindre utslipp av HKFK som fører til nedbryting av import, eksport og bruk av ozonlaget i stratosfæren. Med HKFK menes hydrofluorkarboner hydrofluorkarboner (HKFK) definert i Montrealprotokollens vedlegg C, gruppe 1 (gjengitt i Vedtatt: vedlegg til denne forskriften) Forskrift om produksjon, import, eksport og bruk av metylbromid Vedtatt: Forskrift om produksjon, import, eksport og bruk av hydrobromfluorkarboner (HBFK) Vedtatt: Forskrifter om tilvirkning, innførsel, utførsel og bruk av klorfluorkarboner (KFK) og haloner Vedtatt: Sist endret: Bestillingsnr.: T-1090 Forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven Vedtatt: Forskrift om tilvirkning, innførsel, utførsel og bruk av 1,1,1-trikloretan (metylkloroform) Vedtatt: Bestillingsnr.: T-1092 Forskrift om meldeplikt etter forurensningsloven Vedtatt: Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v. Ny utgave, mars 1995 Bestillingsnr.: TA-506 Formålet med forskriften er å hindre utslipp av metylbromid som fører til nedbryting av ozonlaget i stratosfæren Formålet med denne forskriften er å forhindre utslipp av HBFK som fører til nedbrytning av ozonlaget i stratosfæren. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og bruke HBFK som ren vare, i blandinger eller som bestanddel i andre produkter. Forskriften gjelder KFK, haloner og blandinger der disse inngår. Med KFK menes de fullstendig halogenerte klorfluorkarboner KFK 11, 12, 113, 114, og 115 og deres isomerer. Med haloner menes de fullstendig halogenerte halonene Halon 1211, 1301 og 2402 og deres isomerer. Denne forskriften er også hjemlet i Produktkontrolloven Disse forskriftene gjelder behandlingen av søknader om tillatelse i medhold av forurensningslovens 11 og 29. med unntak av 2, gjelder også for vedtak i medhold av forurensningslovens 7 fjerde ledd, 11 første ledd annet punktum og 18. Forskriftene tar for seg behandlingen av søknader om utslippstillatelser. Formålet er å forebygge utslipp av 1,1,1-trikloretan som fører til nedbryting av ozonlaget. Forskriften fastsetter regler for 1,1,1- trikloretan og produkter som inneholder dette. Forskriften regulerer IKKE 1,1,1-trikloretan som dannes ved tilvirkning av andre kjemiske produkter, ved forbrenning eller avfall som inneholder 1,1,1- trikloretan. Denne forskriften er også hjemlet i Produktkontrolloven Disse forskrifter gjelder meldeplikt ved planlegging av virksomhet eller tiltak som kan medføre store forurensningsproblemer, herunder fare for omfattende akutt forurensning. Forskriftene gjelder ikke utvidelse av eksisterende virksomhet som ikke medfører nye typer av forurensninger eller utslipp av nye forurensende stoffer. Disse forskriftene gjør ingen innskrenkning i plikten til å søke om tillatelse etter forurensningslovens 11. Skipsverft må søke om konsesjon når de forårsaker vesentlige støyulemper for omgivelsen. Retningslinjene er en veiledning for bedrifter og naboer for hvilket støyninvå i omgivelsene SFT mener er realistisk å kreve av industrien. 26

27 27 Produktkontroll-loven Vedtatt: Formålet med produktkontrolloven er å forebygge at produkter fører til helseskade eller miljøforstyrrelse i form av forurensning, avfall, støy og lignende. Som hovedregel kan loven gjøres gjeldende overfor ethvert produkt, inkludert råstoff, hjelpestoff og halvfabrikat. Produktkontrollmyndigheten er fordelt mellom Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn. Sist endret: (gjelder fra ) Forskrifter Kommentarer Forskrift om forbud mot produksjon, import, omsetning og bruk av begroingshindrende midler som inneholder organotinn Vedtatt: Bestillingsnr.: T-722 Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter Vedtatt: Ikrafttredelse: Forskriften er også hjemlet i forurensningsloven. Med begroingshindrende midler mened i denne forskriften bunnstoff til båter, notimpregneringsmiddel eller andre produkter som brukes til å hindre begroing på overflater i vann. Med organotinn menes i denne forskriften kjemiske forbindelse der tinn er bundet til alkyleller arylgrupper. Denne forskriften regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter. Formålet med forskriften er å redusere de miljøproblemer elektriske og elektroniske produkter forårsaker når de ender som avfall, gjennom separat innsamling, utsortering av materialer og komponenter som er spesialavfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Forskriften skal sikre at slikt avfall gjenvinnes der det etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget.