ca 4% av bruttonasjonalproduktet (Batelle Institute 1975).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ca 4% av bruttonasjonalproduktet (Batelle Institute 1975)."

Transkript

1 + *6.2/(1,1$59,. 7HNQRORJLVNDYGHOLQJ Side 1 av 18 Dato $952$5$1'5($66(1 Oktober ,11/('1,1* Ordet korrodere betyr språklig "å gnage bort". Vi bruker ordet generelt om ødeleggelse av konstruksjonsmaterialer. Noen ganger går materialet over til korrosjonsprodukter, f.eks. "gravrust" andre ganger forsvinner material fullstendig sa det blir hulrom. Enkelte korrosjonsformer kan få et besynderlig utseende, f.eks. "metal worm", en korrosjonsform på stål i vann med karbondioksid og salt, der stålet blir gjennomhullet omtrent som det skulle være markspist. Men det finnes også nedbrytingsformer som ikke vises før materialet plutselig brister, f.eks. de mange former for spenningskorrosjon. Følgende kan stå som en generell definisjon: " GHOHJJHOVHHOOHUQHGEU\WLQJDYPDWHULDOHUVRPI OJHDYPLOM HWVLQQYLUNQLQJ /1/. Termodynamisk er korrosjon en frivillig prosess 1. De aller fleste metaller foreligger i sin stabile tilstand som oksider. F.eks. kan jerns livsløp skjematisk settes opp slik: PDWHULDOHU metall ikke-metall PLOM vann-holdig naturlig vann industrivann atmosfære jord Ikke vannholdig gasser saltsmelter organiske væsker I\VLVNHSnNMHQQLQJHU spenning, utmatting strømning elektriske strømmer og X QVNHW YHNVHOYLUNQLQJ

2 +L1 Side / RA Jernmalm (Fe 3 O 4 ) - reduksjon - stålprodukt - miljø - rust (Fe 2 O 3 Fe 3 O 4 [H 2 O). Gull og platina er unntak, de forekommer fritt i naturen. Tidligere var det vanlig å knytte ordet korrosjon kun til metaller, men med utstrakt bruk av ikke-metalliske materialer og medfølgende problemer, omfatter begrepet nå alle konstruksjonsmaterialer..rvwqdghu Korrosjon har store økonomiske konsekvenser. Det er utført forskningsarbeider for å kvantifisere bedrifters og samfunnets økonomiske tap som følge av korrosjon. Forskjellige forskere har kommet fram til temmelig forskjellige resultater. Det foreligger ikke noe omforenet estimat av omfanget, men det er klart at det dreier seg om meget store summer. Følgende tall for økonomiske tap som følge av korrosjon (i 1980) kan finnes i Fontana /1/ og Bardal /2/: Norge: USA: 1-4 milliarder kr / år milliarder US$ ca 4% av bruttonasjonalproduktet (Batelle Institute 1975). Vedlikeholdskostnader ved Du Pont Chemical: 57% korrosjonsskader 43% skader med mekanisk årsak Ekofisk 44% av alt overhalingsarbeid er knyttet til korrosjonsskader. 25% av kostnadene kan spares ved anvendelse av eksisterende kunnskap og kjent teknikk. I tillegg til de økonomiske konsekvensene kommer forhold som vedrører sikkerhet. Korrosjonsskadenes konsekvenser strekker seg fra rene kosmetiske forhold som rustflekker på bilen til miljøtrusler (korrosjonsskader på oljerørledninger på havbunnen), alvorlige trusler mot personsikkerhet (trykkjeler, betongskader i brofundamenter osv) og begge deler (eksplosjonsfare på industrielle anlegg og korrosjonsskader på atomkraftanlegg) Begrepet omfatter korrosjon som finner sted i miljø der det aldri forekommer fritt vann i flytende fase. Inndelingen er gjort for å skille området fra "vanlig" korrosjon. Tørr korrosjon omfatter også korrosjon i tørre organiske og uorganiske væsker og gasser. Korrosjonen er karakterisert ved at det ikke forekommer akvatiserte ioner 2. 1 Korrosjonen går uten annen medvirkning enn materialet og de kjemiske komponentene i miljøet. I termodynamikken vil man si at stoffene inntar et lavere (= mer stabilt) energinivå. 2 Ioner i vannfase omgir seg oftest med et bestemt antall vannmolekyler.

3 +L1 Side / RA *HQHUHOWRPRNVLGDVMRQ Oksygen er et meget reaktivt stoff. Med dette menes at systemet oppnår lavere energi når stoffene (i materialene) reagerer og forbinder seg kjemisk med oksygen. O 2 (evt. i luft) + stoff = oksider + energi. Av dette følger at materialer som er oksider, eller der elementene forekommer i sitt høyeste oksidasjonstrinn ikke kan oksidere 3, f.eks. Glass Oksid-keramer De fleste bergarter. SiO 2, Na 2O, CaO mm. Al 2 O 3, ZrO 2 med flere. Fluor er mer reaktivt enn oksygen og binder seg sterkt til karbon. Dermed blir fluorplastene (f.eks. PTFE) meget stabile og brytes ikke ned av atmosfærisk oksidasjon. De tåler luft (og mange kjemikalier) i hele sitt termiske eksistensområde (opp til godt over 300 C). Enkelte metaller foreligger i sin mest stabile form som fritt metall (gull og platina). De forekommer også som fritt metall i naturen og betegnes "edle". Betegnelsen "edelhet" knyttes i teknologisk sammenheng også til andre metaller som er rimelige stabile i sitt bruksmiljø. Kopper er edlere enn jern. Rustfritt stål og titan er edlere enn karbonstål, de males sjelden. Kjemisk/metallurgisk er denne bruk av ordet edel egentlig misvisende. Rustfritt stål, aluminium og titan er korrosjonsmotstandsdyktige fordi de overtrekkes av et beskyttende oksidlag, i noen tilfeller fordi metallet har spesielt høy affinitet til oksygen. Det rene metalls tendens til oksidasjon kan måles som en reaksjonsenergi. Me + O + energi = MeO, Me står for metall. Når energimengden er negativ vil reaksjonen gå av seg selv. Størrelsen på energien sier noe om de drivkreftene som påvirker reaksjonen. Rent kjemisk er dette en redoksprosess: Oksidasjon: 2Me = 2Me e - (halvreaksjonen der elektroner, e -, avgis) reduksjon: 2O (eller O 2 ) + 4e - = 2O 2- (halvreaksjonen der e - tas opp) Netto: 2Me + 2O = 2MeO (balanse når like mange e - avgis og tas opp) MeO ha ionebinding og oksidet vil være bygget opp av et ionegitter. 3 Andre miljøpåvirkninger kan bryte ned bergarter og keramer, f.eks. sur nedbør og CO 2 i lufta.

4 +L1 Side / RA 2NVLGILOPHU Oksidfilmen på f.eks. Aluminium, titan og rustfritt stål hindrer videre korrosjon og kalles også en passiverende film, metallet passiverer. I visse legeringer skal det ikke så mye av et passiverende metall til for å oppnå passivfilmen. Jern med min. 13% krom vil få en passivfilm, og er den enkleste form for "rustfritt stål". 2NVLGDVMRQVKDVWLJKHW I oksidsjiktet vil diffusjonsforholdene begrense den videre oksidasjonen. Oksidasjonen går normalt raskest til å begynne med. Hvis diffusjonshastigheten dessuten er meget lav, betegnes oksidfilmen en passivfilm. Jern med Ni og/eller Cr får en god passivfilm fordi de krystallinske blandingsoksidene (eks. FeCr 2 O 4 ) har lav defektkonsentrasjon. Oksidasjon gir oksidlag av varierende tykkelse. De beste, tetteste oksidlag kan være meget tynne og helt usynlige. Eksempelvis er oksidet på Ti, 1-5 nm tykt, meget stabilt og har høyt smeltepunkt. Ti må beskyttes mot luft ved sveising. Tilsig av luft ved sveising vil avsløres øyeblikkelig ved at et tykkere oksidlag er optisk aktivt, det får en mørk blåfarge. Hvis oksidbelegget ikke faller av under korrosjon kan det vises at oksidasjonsforløpet får et parabolsk (kvadratisk) forløp, massen av oksidbelegget på en gitt flate, P [g/cm 2 ], er proporsjonalt med kvadratrota av tida, P = N W. RNVLG *(/(.752.-(0, I det følgende omtales kun korrosjon av metaller i vått miljø, dvs. at vann i flytende fase er tilstede. 8WWU\NNRJPnOIRUNRUURVMRQVKDVWLJKHW For ingeniøren er det oftest tykkelsesreduksjonen pr. tidsenhet som er av størst interesse. Dette kan brukes for å gi en konstruksjon, et rør eller en tank et korrosjonstillegg som gir en ønsket levetid. Det er vanlig å ha et korrosjonstillegg på 3 mm på rør og tanker i karbonstål. Korrosjonshastigheten kan også brukes til å estimere en utvikling dersom det går hull på et korrosjonshindrende belegg, selv om det må understrekes at den lokale korrosjonshastighet kan bli mange ganger det som oppgis i tabeller som jevn korrosjonshastighet. Korrosjon av metaller er en redoksprosess. Det innebærer at elektroner utveksles. Det er imidlertid vanskelig eller umulig å måle elektronstrømmen fordi reaksjonen foregår spredt over en flate slik at strømmen ikke kan samles i et amperemeter. Likevel er det vanlig å angi korrosjon både som korrosjonsstrøm pr. flateenhet og som tykkelsesminsking pr. tidsenhet. Sammenhengen mellom strøm og ladning i elektriske måleenheter - og - masse, stoffmengde, er gitt ved Faradays lov:

5 +L1 Side / RA,W = Q)] der,er strøm, W er tid, Q er stoffmengde (antall mol) og ] er ladningsomsetningstall (antall) ved reaksjonen. F er faradays konstant (F=96485 As). Av dette kan det utledes GV L 0 =, der L er strøm pr. flateenhet, strømtetthet. GW ] F ρ En vanlig måleenhet for korrosjonshastigheten GV er mm/år. (I USA kan man møte mpy GW = mills pr year = tusendels tommer pr år). Karbonstål i sjøvann korroderer med 0,1-0,15 mm/år ma/m 2. Tabell 1 og Tabell 2 viser noen eksempler på korrosjonshastigheter. Reduksjonspotensialene bestemmer hvilken veg en reaksjon vil gå. Eksempel: Fra spenningsrekka har vi Zn e - = Zn, ( 0,rev = -0,76 V (1) Cu e = Cu, ( 0,rev = +0,34 V (2) Av dette kan vi se at sink vil korrodere i en løsning av Cu 2+ ioner etter reaksjonen: Zn + Cu 2+ = Zn 2+ + Cu, reaksjonen vil gå frivillig mot høyre. Videre kan vi se at Daniell-elementet, se Figur 1 har en spenningsforskjell på 1,10 Volt når den ytre strømmen er null, samt at hvis vi kortslutter Daniellelementet med en elektrisk leder vil strømmen gå fra Cu til Zn (elektronene går fra Zn til Cu). Når Daniellelementet er kortsluttet vil Zn korrodere (mengden metallisk Zn vil minske). Jo mer strøm vi trekker av elementet, jo lavere spenning måles med voltmeteret V. Potensialer kan ikke måles absolutt. De må måles i forhold til en annen elektrode. Standardhydrogenelektroden (en platina elektrode i 1M H + som 1M Zn 2+ gjennombobles av H 2 ved et trykk på 1 atm.) har pr. 1M Cu 2+ definisjon potensialet 0 volt. Potensialer målt i forhold til denne elektroden betegnes "Volt SHE". Det finnes Figur 1. Daniell-elementet også andre referanseceller som er bedre å jobbe med enn standardhydrogenelektroden, f.eks. sølv/sølvklorid, (Ag/AgCl). Dennes eget potensial er +0,224 Volt SHE. Siden likevektene (1) og (2) innebærer utveksling av elektroner, kan vi altså si at det ved likevekt (ingen ytre strømgang) kun går to meget små strømmer strømmer på hver av elektrodene, L 0Zn og L 0Cu [ma/cm 2 ], som er like store i begge retninger.

6 +L1 Side / RA Tabell 1. Klassifisering av korrosivitet på prøvesteder i Skandinavia. Basert på forurensningsnivå og korrosjonshastighet på stål og sink etter 1 og 4 års eksponering. Referert i /3/. Tabell 2. Korrosjonshastigheter i µm/år for metaller og legeringer i stillestående eller sakte strømmende sjøvann /3/, (samlet fra flere ref.).

7 +L1 Side / RA Figur 2. Spenningsrekka i langsomt strømmende sjøvann.

8 +L1 Side / RA I tabellen under vises noen standardnormalpotensialer Fe = Fe e - E 0 = -0,44 V 2H + + 2e - = H 2 E 0 = 0 V O 2 + 2H 2 O + 4 e - = 4OH - E 0 = +0,40 V Tabell 3. Noen standardnormalpotensialer Hydrogenreaksjonen (syre) og oksygenreaksjonen er i stand til å oksidere jern. Når jern korroderer skjer det en nettoomsetning av reaktanter, reaksjonene er ute av likevekt. Det går da strømmer, korrosjonsstrøm, som er mye større enn utvekslingsstrømtettheten. Ved korrosjon er det alltid både en anodisk og en katodisk reaksjon. Den anodiske reaksjonen er alltid oppløsning av metall Me = Me + + e - Den katodiske reaksjonen forårsakes at en reaktant som er i stand til å ta elektronenet fra metallet i det går over i ioneform. De to vanligste katodiske reaksjonene er hydrogenreaksjonen, som dominerer i sur væske: 2H + + 2e - = H 2 og oksygenreaksjonen, som alltid er tilstede der luft kommer til. I nøytral væske dominerer den fordi hydrogenreaksjonen er ubetydelig. Reaksjonen er: O 2 + 2H 2 O + 4 e - = 4OH - Reaksjonen kan aldri finne sted på eksakt samme fysiske plass på metallet. I mange tilfeller det til og med relativt stor avstand mellom det stedet der metall går i oppløsning (anoden, eller det anodiske området) og det stedet der elektronene tas opp av den katodiske reaksjonen (katoden, eller det katodiske området). Det skjer ofte påfølgende reaksjoner mellom metallion og oksygen i vannet. Dette gir korrosjonsbelegg, hvorav rust (på jern) er det vanligste. Elektronene som oppstår på anodiske områder har ingen problemer med å vandre over større avstander fordi metall er elektrisk ledende. De forskjellige måter korrosjonen opptrer på leder til at man deler inn korrosjon i mange korrosjonstyper <3(5 Forskjellige forfattere lister opp et ulikt antall korrosjonstyper. I denne korte fremstillingen skal vi begrense oss til å sortere korrosjon i noen få grunntyper.

9 +L1 Side / RA 9DQOLJHNRUURVMRQVW\SHUQnUGHQNDWRGLVNHUHDNVMRQHQEHVWnUDY RNV\JHQUHGXNVMRQ Dette er de "vanlige" korrosjonstypene som ikke har med spesielle industrielle prosesser å gjøre. *HQHUHOONRUURVMRQ Når f.eks. stål senkes ned i en elektrolytt oppstår små, tilfeldige anodiske og katodiske områder. Elektronstrømmen flyter i metallet fra anode til katode og materialtapet skjer ved anoden. Når det har dannet seg groper ved anodene skifter de polaritet og blir til katode, de tidligere katodene blir anoder og korroderer. Dette kalles lokalelementteorien. De fluktuerende anodene og katodene er påvist. Generell korrosjon vil i seg selv sjelden true integriteten til en konstruksjon eller en komponent. Korrosjonstypen kan dog ofte være forløper for andre, mer alvorlige korrosjonsformer, og kan vitne om dårlig vedlikehold. *DOYDQLVNNRUURVMRQ Dette kalles også bimetallisk korrosjon fordi det er to forskjellige metaller involvert. Det edleste av dem vil bli katode, det andre blir anode og korroderer. Korrosjonspotensialet vil stille seg et sted mellom de to metallers frie korrosjonspotensialer. Oksygenreduksjon (den katodiske reaksjon) vil finne sted på begge metaller, men den anodiske reaksjon vil kun finne sted på det uedle metall. Dette er en svært alvorlig korrosjonsform da det vil gå hardt ut over det anodiske metallet. Korrosjonshastigheten vil bli større jo større areal det katodiske metallet har i forhold til det anodiske. Arealforholdet mellom anode og katode er viktig ved mange korrosjonsformer, men særlig ved galvanisk korrosjon har man anledning til å forebygge i konstruksjonsplanleggingen. Galvanisk korrosjon forekommer f.eks. ved sammenføyning av stål og aluminium eller karbonstål og rustfritt stål. Det finns anbefalinger for hvordan en skrueforbindelse med stålskruer i aluminium skal utføres /3/. Galvanisk korrosjon kan være mer skadelig i ferskvann enn i sjøvann fordi korrosjonen pga. elektrolyttens lavere ledningsevne blir mer konsentrert og raskere går i dybden. Karbonfiber er elektrisk ledende og blir sterkt katodisk i vann. Det kan derfor oppstå sterk korrosjon på metalldeler som kommer i kontakt med karbonfiberarmerte plastmaterialer. Galvanisk korrosjon kan også brukes til å beskytte en konstruksjon. Offeranoder i aktivisert aluminium eller sink er vanlige på stålbåter. Galvaniske effekter kan også forekomme på mikronivå, f.eks. ved interkrystallinsk korrosjon og sveisekorrosjon. Ved interkrystallinsk korrosjon er det ofte karbider 4 som er katodiske i forhold til en metallmatriks. Ved sveisekorrosjon kan det være at sveisetilsettet 4 Et typisk eksempel er kromkarbider på korngrensene i sveiser på austenittisk rustfritt stål med medium karboninnhold (0,06 %). Sveisevarmen kan gi utfelling av kromkarbid og en sone nær kromkarbidene som er blitt fattig på krom. Den komfattige sonen blir anodisk i korrosivt miljø, og det kan oppstå dype korrosjonsangrep. Sveising anbefales kun for lavkarbonkvaliteter av disse ståltypene (f.eks. AISI 304L med 0,03% C). I vanlig karbonstål regnes jernkarbid, Fe 3 C for å være katodisk. Mangansulfider, MnS, regnes også for å gi galvaniske effekter slik at de kan initiere korrosjon.

10 +L1 Side / RA er anodisk og tæres vekk. Sveisetilsettet er ofte legert så det blir katodisk. Da kan det forekomme at sveisen tæres i HAZ. Messing er en legering av kobber og sink og kan utsettes for avsinking. Man kjenner fenomenet bla. fra båtpropeller, der dette er en farlig korrosjonsform fordi metallet mister sin mekaniske styrke 5. 2NV\JHQNRQVHQWUDVMRQVFHOOHU Forskjell i konsentrasjon alene kan føre til forskjellige potensialer. Oksygen diffunderer relativt langsomt i vann og konsentrasjonsgradienter kan lett oppstå. Oksygenkonsentrasjonsforskjeller kan forklare korrosjonsformer som f.eks. tildekkingskorrosjon og vannlinjekorrosjon..ruurvmrqphgdqguhndwrglvnhuhdnvmrqhu I surt vann vil reaksjonen 2H + + 2e - = H 2 være merkbar og utgjøre katodereaksjonen ved korrosjon. Når man i skolelaboratoriet lager hydrogengass med sink og saltsyre, er det nettopp en kraftig korrosjonsprosess som skjer, selv om man ikke kaller det korrosjon, fordi sinken løses opp med hensikt. Ubehandlet vannverksvann i Norge har ofte ph 5-6 som vil føre til sterke korrosjonsskader på vannrør laget av karbonstål. Det finns også en rekke tilfeller der slikt vann har gitt skader på kobberrør. Når trykket er høyt kan selv meget svake syrer så som CO 2 føre til korrosjon pga. H + - aktiviteten. CO 2(g) + H 2 O = H 2 CO 3(aq) = H + + HCO 3 - I oljeproduksjon er det ofte 1% CO 2 under et totalt trykk på 100 bar. Partialtrykket for CO 2 blir da 0, = 1 bar. Korrosjonshastigheten kan være typisk 5-10 mm/år og gjennomtæring av tykke stålrør, en meget farlig situasjon, kan skje på 1-3 år hvis det ikke treffes mottiltak. Katodiske reaksjoner kan også finne sted ved hjelp av bakteriell virksomhet. F.eks. katalyserer sulfatreduserende bakterier under anaerobe forhold følgende reaksjon: SO H + + 8e - = S H 2 O. Bakteriene lever ofte i kolonier, og korrosjonen kan arte seg som avgrensede, men svært dyptgående angrep. Marine avleiringer kan gi grobunn både for sulfatreduksjon og andre katodiske reaksjoner..ruurvmrqviruphuvrpriwhhunq\wwhwwlosdvvlyilop Korrosjonsmotstanden i mange metaller, f.eks. aluminium, titan og rustfritt stål er knyttet til deres evne til å danne en tett oksidfilm. Men oksidfilmen kan kun opprettholdes og evt. gjenskapes etter en skade, dersom forholdene er rimelig oksiderende (dvs. at det finns stoffer i væsken som står rimelig positivt potensial i spenningsrekka, avhengig av konsentrasjonen naturligvis). I rent ferskvann er det kun oppløst oksygen som kan bidra til den oksiderende virkningen. Utstyr av rustfritt stål som kun skal brukes i ferskvann er ofte laget av austenittisk rustfritt 5 Båtpropeller bør lages av en velegnet messing, dvs. ikke for mye sink og med tilsats av visse legeringselementer som motvirker fenomenet. Avsinking av propeller kan hindres med offeranoder.

11 +L1 Side / RA stål av typen AISI 304 eller tilsvarende. Det er viktig at utstyret er laget med glatte, rene flater og at det holdes rent, slik at oksygenrikt vann får jevn tilgang til alle fuktede flater. I sjøvann, brakkvann eller væsker fra salte matvarer finns klorider. Klorider sies å være "aggressive" ioner. Med dette menes det at kloridionene er raske, de har høy mobilitet. (Det samme gjelder andre halogenidioner). I slike væsker er det fare for spaltkorrosjon. Med henvisning til Figur 3 er mekanismen for spaltkorrosjon som følger: Under normale forhold foregår det hele tida en langsom korrosjon over hele metallflaten. Metallflaten gir fra seg Fe 2+ samtidig som den katodiske reaksjonen danner OH -. På åpne steder vil den økede ionemendgen vandre ut i den totale vannmengde og være umerkbar. Se Figur 3 a. Men hvis det finns trange spalter vil oksygeninnholdet i vannet bli brukt opp i spaltene. Dette vil ikke hindre at ytterligere metall går i oppløsning, for de frigitte elektroner ledes i metallet til de katodiske områdene som befinner seg utenfor spalten. Dermed blir det en opphopning av positive Fe 2+ -ioner inne i spalten, Figur 3, b). Elektrostatiske krefter vil nå få OH - - og Cl - -ionene til å vandre inn i spalten. Cl - -ionene er raskest, og det vil bli en anrikning av Fe 2+ - og Cl - -ioner inne i spalten. Når Fe 2+ -konsentrasjonen blir høy nok vil det oppstå en hydrolysereaksjon mellom Fe 2+ og vannet: Fe H 2 O = Fe(H 2 O) 6 = Fe(H 2 O) 5 OH + + H + Da det altså er Cl - - og ikke OH - -ioner som kommer inn i størst mengde, blir H + ikke nøytralisert. Miljøet i spalten blir stadig surere og korrosjonen på metallet inne i spalten tiltar kraftig. Spaltkorrosjon kan finne sted i alle typer spalter så som fester, sammenføyninger, flenser i rørsystemer (med og uten pakninger), under glødeskall osv. og er et vanlig problem på rustfritt stål. Punktkorrosjon (pitting) er et beslektet fenomen. Ved en viss temperatur kan det i kloridholdige miljøer oppstå små skader i passivfilmen, og det kan dannes små hulrom under passivfilmen. I hulrommene kan det oppstå samme miljø som beskrevet under spaltkorrosjon, og gropene vil uthules og vokse seg større. Forurensninger kan også gi punktkorrosjon. Punktkorrosjon har en særlig tendens til å forekomme i bunnen av rør og beholdere der det er stillestående eller tidvis stillestående væske 6. 6 Noen forskere antar at svært lokale konsentrasjoner av metallioner i mikroskopiske defekter kan initiere angrepet, og at metallkloridløsningen som har stor tetthet ikke så lett diffunderer ut av groper ved stillestående forhold. Referert i /1/ (sec. 3-12).

12 +L1 Side / RA Figur 3. Spaltkorrosjon. a) Initiering og b) senere stadium. Fra Fontana /1/. Punktkorrosjon er velkjent fra aluminiumsgryter og forekommer også ofte på rustfritt stål. Motstand mot punktkorrosjon kan angis som pitting-initieringstemperaturen T pit. Ved et potensial på + 0,15 V SHE er f.eks. T pit ca 20 C for AISI 304-stål og ca 70 C for AISI

13 +L1 Side / RA stål i samme aggressive miljø. T pit vil også fortelle om faren for spaltkorrosjon. Vær oppmerksom på at T pit kan variere mye fra miljø til miljø. AISI 316 anses ikke lenger som et velegnet materiale for sjøvannsrør 8 hvis det er den minste mulighet for oppvarming (som f.eks. stans i vannstrømmen i solskinn) eller hvis sjøvannet må kloreres for å hindre begroing. )\VLVNHIRUKROGVRPNDQSnYLUNHNRUURVMRQVIRUKROGHQH Væskestrømning kan påvirke korrosjonen, ofte ved at beskyttende filmer ødelegges eller slites vekk. Eksempler er erosjonskorrosjon 9 og kavitasjonskorrosjon 10. Mekaniske spenninger kan påvirke korrosjonen, såkalt spenningskorrosjon. Mekaniske spenninger kan gi mikrogalvaniske potensialer med anodiske forhold i en sprekkspiss der spenningskonsentrasjonen er høy, og katodiske forhold i den spenningsfrie sprekkflaten. Klorid-spenningskorrosjon er et typisk eksempel på dette. Austenittisk rustfritt stål er utsatt for denne korrosjonsformen skal ikke utsettes for vesentlige strekkspenninger over C dersom det er fare for kontakt med kloridholdig vann. Ved en annen type spenningskorrosjon er det katodiske forhold i sprekkspissen. Høyfaste stål kan ikke belastes opp mot flytegrensen i strekk i nøytralt eller surt saltholdig vann. I sprekkspissen vil det utvikles atomært hydrogen som diffunderer inn i stålet og hindrer duktiliteten ved hydrogensprøhet. 7,/7$ DVVLYHEHOHJJ Korrosjon på metaller er elektrokjemiske prosesser. Hvis man kan hindre eller begrense korrosjonsstrømmene, vil korrosjonsraten avta. En vanlig måte er å innføre en stor ohmsk motstand i strømkretsen ved rett og slett å påføre maling eller et annet organisk belegg. Organiske belegg, maling, består av tørrstoff + løsemidler. Pga. arbeidsmiljøbestemmelser forsøker man i dag å få løsemiddelinnholdet så lavt som mulig. Tørrstoffet består av bindemiddel + pigment + hjelpestoffer. Bindemiddelet kan være oksygen-herdende (eks. "alkyd"), fysikalsk tørkende (f.eks. klorkautsjuk) eller kjemisk herdende (epoksy, polyuretan mm) /4/. I de senere årene er det utviklet malinger som er helt tørre, såkalte pulvermalinger. Se videre avsnitt AISI 316 har ca 13% Ni og 2,5 % Mo. 8 Materialer som 6Mo ( superaustenittisk rustfritt stål med ca. 6% Mo) og titan har tatt over ved krevende forhold. 6Mo-type stål kan repassivere ved vanlige driftstemperaturer, dvs. at evt. spaltkorrosjon og pitting som har oppstått ved en kort tids høy temperatur, kan stoppe ved at passiviteten gjenopprettes. 9 Ved erosjonskorrosjon slites korrosjonsbelegg (f.eks. oksider) vekk av væskeskjærkrefter eller medfølgende partikler. Turbulente forhold kan fjerne korrosjonsprodukter og hindre nødvendig overmetning for å skille ut beskyttende korrosjonsbelegg. 10 Ved kavitasjon faller hulrom som har oppstått pga. lavt trykk ved sterk strømning plutselig sammen (implosjon), og det antas at den plutselige oppbremsingen av (imploderende) væske i bevegelse kan skape så store trykk at mange metaller deformeres plastisk. Når det har oppstått en grop, kan metallpartikler rives ut, og det oppstår en karakteristisk skade /1/ (sec. 3-36).

14 +L1 Side / RA Det er stor forskjell i prisen på malingstypene, men i industriell sammenheng vil materialkostnadene vanligvis utgjøre en liten del av de totale kostnader ved malingsarbeider. Før påføring av maling skal metallet gjøres så rent som mulig. Man kan f.eks. blåserense stål og deretter anvende høytrykkspyling med rent, varmt vann (eller damp) etterfulgt av øyeblikkelig opptørking /4/. Det er viktig å vite hvilke forurensninger som skal fjernes. Det kan være smøremidler fra trekking/pressing eller oljer fra skjærende bearbeiding. I en produksjonslinje er det vanlig å ha rensebad av alkalisk type eller med løsemidler. Ingen malingstyper er vanntette. Det er viktig at det ikke finns saltrester igjen på metallet. Saltrester vil føre til at vann vandrer inn og forårsaker blærer under malingsfilmen pga. osmose. Av samme grunn må man ikke berøre den rengjorte metallflaten med bare hender. Både vann, oksygen og ioner vil vandre gjennom en malingsfilm. Under krevende forhold er det derfor vanlig å ha aktive komponenter i deler av malingsbelegget. Dette omtales i avsnitt (QGULQJDYGHHOHNWURNMHPLVNHIRUKROG.DWRGLVNEHVN\WWHOVH Under galvanisk korrosjon ble det nevnt at man kunne utnytte korrosjonen slik at man lot et metall som var mindre edelt enn konstruksjonen korrodere, og på den måten fikk en beskyttelse av konstruksjonen. Prinsippet kalles katodisk beskyttelse og kan kun benyttes for metalldeler som er nedsenket i vann (elektrolytt). Stål blir immunt dersom potensialet senkes tilstrekkelig. Katodisk beskyttelse kan oppnås 1) med offeranoder av et tilstrekkelig uedelt metall (metallets frie korrosjonspotensial i væsken må ligge under grensen for immunpotensialet for det metall som skal beskyttes). Eller 2) ved påtrykt strøm fra en strømkilde som reguleres i forhold til en referanseelektrode. $QRGLVNEHVN\WWHOVH Ved anodisk beskyttelse brukes det påtrykt strøm med konstruksjonen som anode for å heve potensialet opp til passivområdet. Anodisk beskyttelse er mest vanlig i tanker med sterke svovlsyreløsninger. %HOHJJVRPHQGUHUGHHOHNWURNMHPLVNHIRUKROGHQH Metalliske belegg kan påføres ved sprøyting, elektrolyse eller dypping. Sink og aluminium er de vanligste metallene for beskyttelse av stål. Disse beleggene virker ved at de gir en katodisk beskyttelse dersom det skulle oppstå små skader. Til sprøyting kan man bruke flammesprøyting, lysbuesprøyting eller andre metoder. Ved sprøyting er det viktig å holde en høy temperatur på de smeltede metalldråpene. Det er viktig at metalldråpene har stor hastighet. Dette innebærer også at det stilles krav til den håndverksmessige utførelse av beleggingen

15 +L1 Side / RA Aluminiumsprøyting er dyrere enn sinksprøyting, men gir et bedre resultat når det er utført riktig. Aluminium er vesentlig bedre enn sink i marine miljø. Sinkbelegg kan også påføres elektrolytisk (el.-forsinking) eller ved dypping i smelte (varmforsinking, "galvanisering"). Sink-rike primere (underlagsmalinger) er sinkpulver rørt ut i en malingsbasis. Sinkinnholdet må være meget høyt for at primeren skal kunne gi katodisk beskyttelse.,qklelwruhu Inhibere betyr å hindre. Korrosjonsinhibitorer hindrer reaksjoner som medvirker til korrosjon. Oksiderende stoffer har høye potensialer i spenningsrekka. Noen av disse, f.eks. nitritt, NO 2 - brukes som anodisk korrosjonsinhibitor. Stoffer som binder oksygen ved kjemisk reaksjon, f.eks. sulfitt, SO 3 2-, brukes også som inhibitor i lukkede systemer. Av andre inhibitorer kan nevnes filmdannende inhibitorer. Et eksempel er amminer med lange alifatiske kjeder. Filmdannende inhibitorer brukes for å gi innvendig korrosjonsbeskyttelse i rørsystemer. Virkningen er svært avhengig av strømningsforhold og antakelig også av rørenes korrosjonstilstand ved første gangs injeksjon av inhibitor. 0HURPNRUURVMRQVKLQGUHQGHEHOHJJ Et korrosjonshindrende belegg er ikke bare "maling". Ofte kalles det et malingssystem for å understreke at det består av mange komponenter. Komponentene kan virke passivt som barrierer for ladningstransport (strøm) eller andre komponenter, eller de kan være aktive og inneholde inhibitorer eller metallpulver som gir katodisk beskyttelse. Avhengig av anvendelsesområdet vil malingssystemet være bygget opp av komponenter med forskjellig virkning. Både rengjøring, forberedelser og påføring av komponentene krever hver for seg en håndverksmessig utførelse. En skisse er angitt i det følgende: 1) Geometri-kontroll, dvs. sliping av grader, avrunding av hjørner og kanter. 2) Rengjøring (F.eks. blåserensing til oppgitt ruhet og renhetsgrad, se f.eks. /5/, med korrekt blåsemiddel, fjerning av evt. salter, løsemiddelvask, tørking). 3) Kontroll av påføringsbetingelser (Duggpunktskontroll, temperatur, vindforhold osv.) 4) Evt. primer/metallbelegg (Eks. fosfatering 11, sinkprimer eller metallsprøyting). 5) Påføring av malingsfilmer (Kontroll av våtfilmtykkelse, tørketid mellom filmene, etterkontroll, evt. spesielt topp-belegg) 6) Skånsom frakt frem til montering/bruk. Disse tingene samles i praksis i en PDOLQJVVSHVLILNDVMRQ. 11 Et tynt, krystallinsk belegg etter reaksjon med fosforsyre eller fosfater. Regnes for å gi godt feste for etterfølgende belegg. Er også benyttet som midlertidig beskyttelse på stål.

16 +L1 Side / RA Malingsarbeider krever ofte spesielle arbeidsmiljøtiltak. Kromater og blyforbindelser var tidligere brukt som inhibitorer i primermalinger. Nå er de ikke tillatt, men man kan møte dem ved fjerning av gammel maling. Mange malinger inneholder skadelige løsemidler. Ved løsemiddelvasking kan det være mange miljøbestemmelser å ta hensyn til 12. Malingsindustrien legger mye arbeid i å finne erstatningsmalinger for de tradisjonelle løsemiddelbaserte malingene. Vannbaserte malinger må deles i to grupper, der den ene er vannløste malinger, som er lite egnet til utendørs bruk. Den andre er vannemulgerte malinger, som imidlertid ikke løsemiddelfrie. Løsemiddelfattige malinger kan ofte oppfylle miljøkrav, men kan ha lang tørke/herdetid. Det finns også pulvermalinger, som må varmes for å kunne herde 13. Det er viktig å understreke at det er det samlede systemet som gir beskyttelse. Følgende eksempel med stålprofiler for utendørs bruk i vanlig byatmosfære kan belyse dette. Profiler som kun var malt, varte i 10 år. varmforsinkete profiler uten maling varte i ca 15 år. varmforsinkete profiler som var malt regnes for å være skadefri vesentlig lenger enn 25 år /6/. I marine miljø bør varmforsinkete produkter alltid ha tilleggsbeskyttelse..rqvwuxnvmrqiruniruhe\jjhnruurvmrq Bruksbetingelsene må beskrives så nøyaktig som mulig (innendørs, utendørs, beskyttet mot nedbør eller ikke, marin atmosfære, nedsenket i vann, andre miljøer osv.). Det må velges et materiale som er optimalt for bruken, også mht. korrosjon. Dersom det er fare for spenningskorrosjon, kan det ofte hjelpe å avspenningsgløde sveiser. I mange tilfeller kan det være nyttig å utføre korrosjonstester både på selve materialene og på prøvesveiser. Dernest må det konstrueres slik at man søker å unngå korrosjonsfremmende detaljer. Altså unngå at smuss kan samle seg opp, unngå spalter og sprekker, unngå at vann kan stå igjen i tanker, unngå at høye strømningshastigheter og at unødig turbulens oppstår i strømmende væske osv. Se Figur 5. Detaljer som skal males må slipes rene for sveisesprut, hjørner må rundes av, spalter bør helst tettes med sveis, åpne spalter må ikke overmales osv. Se Figur 4. En mer omfattende gjennomgang av problemstillingen er gitt i Landrum: Designing for Corrosion Control /7/. $96/871,1* Praktisk anvendelse av korrosjonskunnskap angår forhold som er beheftet med usikkerhet. Det heter ofte at det kan oppstå korrosjon eller at det er fare for korrosjon. Det kan være kostbart å ta høyde for alle kjente muligheter for at korrosjon kan oppstå - det er jo ikke VLNNHUW at blir korrosjon. Det er viktig å vurdere konsekvensen av korrosjon. De som kjenner fagområdet vet at tilsynelatende ubetydelig korrosjon kan gjøre et produkt uselgelig, eller verre, forårsake alvorlige ulykker og kanskje kan slå en bedriften konkurs. I 12 Løsemiddelet 1,1,1-trikloreten er mye brukt. Det skal fases ut fra 1996, da det regnes for å være ozonnedbrytende. 13 Forhold som oppstår pga. miljøkrav omtales i egne kapitler i ref / /. Det refereres til amerikanske forhold, som regnes for å være meget strenge.

17 +L1 Side / RA mange tilfeller dreier det seg nettopp om korrosjon som kyndige folk visste kunne oppstå. Figur 4 Råd og vink om detaljer for stål som skal males.

18 +L1 Side / RA Figur 5. Gode og dårlige løsninger i konstruksjon. /,77(5$7852*5()(5$16(5 1 M. G. Fontana: Corrosion Engineering, McGraw-Hill E. Bardal: Korrosjon og korrosjonsvern, Tapir Trondheim NS 2672, Aluminium/stål skrueforbindelser, Statkrafts Malingskomité: Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner, en orientering, STATKRAFT, Oslo Svensk Industri standard, SIS E. D. D. During: Corrosion Atlas, Elevier, Amsterdam R. J. Landrum: Fundamentals of Designing for Corrosion Control, NACE, Houston USA 1989

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 1 Produksjon og nedbryting av stål Stål som vi ønsker å bevare Råmateriale jernmalm Rust Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 2 3 Nødvendige

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 188 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Metallkorrosjon i prosessindustrien. IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS

Metallkorrosjon i prosessindustrien. IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS Metallkorrosjon i prosessindustrien IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS Hvem er jeg? Siv.ing. ITEK, NTH 1991 Dr.ing. ITEK, NTNU 1997

Detaljer

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Bolting i berg 7 9 oktober 2008 Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Det benyttes i dag flere materialkvaliteter innen bergsikring. Mest benyttet er kamstål som produseres etter

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no Katodisk korrosjonsbeskyttelse Corroteam AS Etablert i 1983 Holder til i Mjøndalen v/drammen Hovedsatsningsområdet er katodisk beskyttelse med påtrykt strøm og offeranoder. Eiere: Strøm-Gundersen: 70%

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi 1 Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi Innledning En naturlig oksidfilm på overflaten gjør at bart aluminium har generelt god bestandighet,

Detaljer

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Agenda Hvorfor KB? Hva er KB? Hvordan virker KB? Dette

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL Vanlige karbonstål korroderer (ruster) i luft og vann. Ved å legere stål med enkelte legeringselementer nedsettes korrosjonshastigheten. Cr gir størst effekt hvis tilsatt

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Korrosjonsbeskyttelse av stålbruer hvordan oppnå lang levetid?

Korrosjonsbeskyttelse av stålbruer hvordan oppnå lang levetid? Teknologidagene, 23. September, 2015 Korrosjonsbeskyttelse av stålbruer hvordan oppnå lang levetid? Ole Øystein Knudsen SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold Bakgrunn og målsetning med prosjektet

Detaljer

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

Rustfrie stål. Øivind Husø

Rustfrie stål. Øivind Husø Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse. Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

EnergiNorge 12.01.2011 1

EnergiNorge 12.01.2011 1 Erfaringer med malingsystemer - og nye utviklinger EnergiNorge 12.01.2011 1 Innhold Kort tilbakeblikk og historikk Malingsystemene i EnFo publikasjon Nr.: 277-1998 Hva skjer videre..? 2 Min første maling

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER NST INOX SYREBEIS Fellesbetegnelse for BeisePasta, BeiseSpray og BeiseBad for behandling av rustfrie stål BRUKERVEILEDING FOR SYREBEHANDLING AV RUSTBESTANDIGE STÅL

Detaljer

Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller

Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller Erik Algaard Rådg. ing. Bygningsfysikk MULTICONSULT AS Hvor ligger utfordringene for bygningsfysikeren? Inneklima, trykk og tetting Gulv, membraner

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Korrosjonsbeskyttelse av stålbruer hvordan oppnå lang levetid?

Korrosjonsbeskyttelse av stålbruer hvordan oppnå lang levetid? 5. Februar 2015 Korrosjonsbeskyttelse av stålbruer hvordan oppnå lang levetid? Ole Øystein Knudsen SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold Bakgrunn og målsetning med prosjektet Bruer som er inspisert

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil FDV Luft og smussutskillere 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil Dimensjoner og mål Dimensjoner (mm) Type A B C D E F G Testtrykk SS CVAD-50 50 430 300 170 25 380 680 21

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S

FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S Postboks 13, 1483 HAGAN Tlf.: 22 72 35 40 / Fax.: 2264 8277 e-post: firmapost@novatek.no www: www.novatek.no N 1 Vann inn Forbehandling (Avfetting, Beis,

Detaljer

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP Sto Norge AS Silikonhartspuss for fasader StoSilco MP StoSilco MP En pålitelig puss det kan stilles store krav til StoSilco MP Egnet for alle typer pussede fasader, teglstensfasader og betongfasader Meget

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Andreas Henriksen

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Andreas Henriksen DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Offshoreteknologi - Industriell tekn. og driftsledelse Forfatter: Andreas Henriksen Fagansvarlig: Professor Tore Markeset,

Detaljer

Presentasjon Mars 2016

Presentasjon Mars 2016 Presentasjon Mars 2016 Jan Tore Flottorp Vedlikeholdsingeniør Utexaminert fra Horten Ingeniørhøyskole i 1990 Ansatt på Glencore Nikkelverk siden 1996 Da først i Prosjekt avdelingen, men de siste 7 år som

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Presisjonsnøkler for h øye krav

Presisjonsnøkler for h øye krav Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Presisjonsnøkler for h øye krav 77 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Generelt om korrosjon... 79 Alminnelig korrosjon... 79 Selektiv

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

Overflatebehandling av aluminiumprofiler

Overflatebehandling av aluminiumprofiler Overflatebehandling av aluminiumprofiler Innhold Anodisering 2 3 Lakkering 4 Mekanisk/Kjemisk overflatebehandling 5 Annen overflatebehandling 6 Kontakter og Prøver 7 Aluminium har allerede i naturlig tilstand

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Korrosjon i varme - og kjøleanlegg

Korrosjon i varme - og kjøleanlegg Korrosjon i varme - og kjøleanlegg Korrosjon kan enkelt uttrykkes som en nedbrytning eller forandring av ett materiale på grunn av faktorer i dets omgivelse. Den vanligst forekommende væsken i våre kjøle-

Detaljer

Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler

Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Teknologidagene, 23. september, 2015 Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Ole Øystein Knudsen SINTEF 1 Innhold Miljøet i tunneler korrosivitet Korrosjonsegenskaper til aktuelle materialer Erfaringer

Detaljer

BINGO - Kapittel 10. Bilde av en skulptur som er laget av bronse (bilde side 185) Metall som ruster (jern)

BINGO - Kapittel 10. Bilde av en skulptur som er laget av bronse (bilde side 185) Metall som ruster (jern) BINGO - Kapittel 10 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 10 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg. Sjekkliste for prosjekterende av KB Dette er en sjekkliste for prosjekterende av katodisk beskyttelse av betong ved påtrykt strøm. Sjekklisten gjelder katodisk beskyttelse av betong eksponert mot atmosfæren

Detaljer

STRØM I BÅT, del 9. Farlig med landstrøm om bord:

STRØM I BÅT, del 9. Farlig med landstrøm om bord: STRØM I BÅT, del 9 Du bør tenke deg nøye om før du trekker landstrøm om bord! Har du landstrøm i båten mens den ligger i havn, er det stor fare for at det oppstår galvanisk tæring. Dette litt mystiske

Detaljer

HVA ER VANN? OPPLØSTE GASSER

HVA ER VANN? OPPLØSTE GASSER H2O HVA ER VANN? Alle vet hva vann er, det har man jo drukket mer eller mindre av i hele sitt liv. Kroppen vår består av rundt 70 % vann og ingen er vel i tvil om at den jevnt og trutt må ha en passende

Detaljer

TITLE. Kunde. Epcon KUNDE REF. Trond Sinnes. Riskahallenkorrosjonsskader

TITLE. Kunde. Epcon KUNDE REF. Trond Sinnes. Riskahallenkorrosjonsskader Ztrong Rapport TITLE Riskahallen - korrosjonsskader Rapport nr. KLASSIFISERING Kunde Epcon KUNDE REF Z-EP-001 Arkiv Sammendrag Konfidensiell Trond Sinnes PROSJEKT Riskahallenkorrosjonsskader Sider 14 Det

Detaljer

Kapittel 18: Korrosjon Hvorfor skjer korrosjon? Hvilken effekt har temperatur og omgivelser på korrosjonshastighet? Passivering

Kapittel 18: Korrosjon Hvorfor skjer korrosjon? Hvilken effekt har temperatur og omgivelser på korrosjonshastighet? Passivering Kapittel 18: Korrosjon Hvorfor skjer korrosjon? Hvilken effekt har temperatur og omgivelser på korrosjonshastighet? Passivering Ulike typer av korrosjon Oksidasjon Hvordan beskytte mot korrosjon? Elektrokjemiske

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Informasjon og råd om galvanisert stål. (varmforzinket stål)

Informasjon og råd om galvanisert stål. (varmforzinket stål) Informasjon og råd om galvanisert stål (varmforzinket stål) Din tilhenger er varmforzinket (galvanisert) informasjon og råd for lang holdbarhet. Varmforzinking er en velprøvet metode for å forhindre korrosjon

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing Sveising og andre sammenføyningsmetoder Frey Publishing 1 Definisjon Sveising er en sammenføyningsmetode der delene sammenføyes under tilførsel av energi. Når det også tilføres et tilsettingsmateriale,

Detaljer

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden?

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden? Ønsket innhold Materialegenskaper for PE, PVC, støpejern mm Forventet levetid på nye ledningsnett Materialkvalitet og levetid på eldre ledninger Hva begrenser levetiden? Vanlige skader på VA-ledningsanlegg

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter bly og blylegeringer og visse varer derav. Bly utvinnes i alminnelighet av naturlig blysulfid (blyglans) som ofte

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Offshoreteknologi - materialteknologi Vårsemesteret 2007 Åpen Forfatter: Håvard Jektnes (signatur forfatter) Faglig ansvarlig: Torfinn

Detaljer