DEL 2. metodiske forslag. Kontekst Basisbok metodiske forslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEL 2. metodiske forslag. Kontekst Basisbok metodiske forslag"

Transkript

1 DEL 2 metodiske forslag Kontekst Basisbok metodiske forslag 49

2 Kontekst basisbok Kontekst Basisbok er en treårsbok. Den tar for seg disse hovedemnene: muntlig bruk av språket: framføring, videregående leseopplæring, lesestrategier og læringsstiler sjanger- og virkemiddelkunnskap, tekstskaping kunnskap om bilder og sammensatte tekster kunnskap om språk og kultur, sidemålsopplæring og grammatikkunnskap I begynnelsen av hvert kapittel og i begynnelsen av hvert kurs er læringsmålene presentert punktvis. Etter hvert kurs kommer det Test deg selv-oppgaver med spørsmål som har med lærestoffet å gjøre. Oppgavene i basisboka skal øve kunnskaper og ferdigheter og representerer et systematisk læringsløp fram mot større mestring. Sammen med oppgavene i Kontekst Oppgaver er det et rikt utvalg av oppgaver å velge mellom. Det er ikke noe mål å bruke alt oppgavestoffet. Oppgavene er hjelpemidler for å nå kompetansemålene. Oppgavene er gradert, slik at de enkleste kommer først. I hver oppgavebolk er det også oppgaver under overskriften Noe å bryne seg på. Det er oppgaver som kan utfordre de av elevene som er kommet lengst. Dermed blir det enklere å tilpasse undervisningen til ulike behov i elevgrupppen. På slutten av hvert kapittel kommer det en oppsummering av stoffet under overskriften Kort sagt. Bakerst i basisboka er det stikkordliste, ordforklaringer og en oppslagsdel med disse emnene: Å analysere lyrikk Å analysere en novelle eller roman Å analysere film Å analysere bilder Sjangertrekk Å arbeide med språklige og litterære emner 50

3 Læreplanen sier at elevene skal uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon drøfte hvordan språkbruk kan være diskriminerende og trakasserende lede og referere møter og diskusjoner vurdere egne og andres muntlige framføringer gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesning, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere Kapitlet i basisboka har som mål å bevisstgjøre elevene på hvordan kommunikasjon fungerer å gi elevene redskaper for hvordan de kan ordlegge seg godt å vise hvordan elevene kan arbeide med muntlig framføring å gi elevene en innføring i debatteknikk å utvikle elevenes kompetanse til å vurdere egne og andres muntlige prestasjoner Forslag til progresjon, se skjema side 000. Kontekst Basisbok Muntlig kommunikasjon metodiske forslag 51

4 Kurs i Kontekst Basisbok Kurs 1 Kommunikasjon er samspill Kurs 2 Muntlig framføring Side i Kontekst Basisbok side 11 side 14 Kopioriginaler/lysark 1A,B Sprø fakta temaer til foredrag 2 Situasjoner til dramatisering 3 Dramatisering: Person sted problem 4 Dramatisering: Ordsamlinger Kurs 3 Debatt å bryte meningene sine side 22 5 Argumentasjon 1 6 Argumentasjon 2 A,B Artikkel om mobbing med mobil 8 Sjikane og trakassering til debatt 9 Sjikane og trakassering egenvurdering/logg 10 Kompetansemål: Muntlige tekster til utfylling 11 Kompetansemål: Muntlige tekster et forslag 12 Vurderingsskjema: Rollespill/dramatisering 13 Vurderingsskjema: Muntlig framføring, foredrag uutfylt 14 Vurderingsskjema: Muntlig framføring, foredrag et forslag 15 Selvopptatt ungdom artikkel 16 Selvopptatt ungdom oppgaver I dette kapitlet skal elevene forstå hvordan kommunikasjon fungerer. De skal mestre å uttrykke seg i ulike situasjoner, med ulike formål; tilpasset kommunikasjonssituasjonen. Særlig legger kapitlet vekt på den muntlige framfør- ingen som elevene møter i større grad og i ulike former i ungdomsskolen. De skal lære å uttrykke meningene sine i uformelle og formelle situasjoner, og de skal kunne lede debatter. Elevene skal også ha kompetanse til å vurdere språkbruk, og til å vurdere egne og andres prestasjoner. Kurs 1 Kommunikasjon er samspill Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer sentralt for sosial og kulturell kompetanse. Kurset skal gi elevene en forståelse av hva kommunikasjon er, gi dem begreper til å snakke om kommunikasjon. Elevene må forstå hvordan vi tilpasser kommunikasjonen til mottakeren og til kommunikasjonssituasjonen. Kurset gir mange eksempler på hva kommunikasjon er, og hvordan en lett kan trå feil. Teksten bør være utgangspunkt for samtale med elevene: Hvilke uskrevne regler for kommunikasjon finnes? Hvordan lærer vi slike regler? 52

5 Gjelder de samme reglene på tvers av kulturer? På hvilken måte tilpasser vi oss omgivelsene når det gjelder kommunikasjon? («When in Rome, do as the Romans», på tvers av generasjoner og grupperinger, fagspråk, kroppsspråk) Elevene deler erfaringer de sitter med; kommer med eksempler på komiske eller pinlige situasjoner som kan oppstå i en kommunikasjonssituasjon. Arbeid med muntlig kompetanse Det er et mål at alle elevene skal være muntlig aktive, få trening i både å snakke i større og mindre grupper og bli flinke til å lytte. Ungdomsskolealderen er en sårbar tid, og elevgruppene vi forholder oss til, er som oftest komplekse. Noen griper ordet lett, er trygge på egen evne til å uttrykke seg og på omgivelsene. Andre vegrer seg for å ta ordet, kjenner usikkerhet når det gjelder å mene noe, og for å eksponere seg i klasserommet. Alle elevene skal få utvikle seg ut fra eget ståsted, og det krever at en skaper trygghet i elevgruppa. Den må utvikles over tid gjennom systematisk arbeid med kulturen i klasserommet; gjensidig respekt, åpenhet og toleranse: Det må være kultur for å kunne si noe, for å kunne si noe dumt, respekt for andres meninger og uttrykksformer, åpenhet for å lytte og for å se andre. Under finnes forslag til øvelser som har som mål å utfordre elevene på ulike områder; å bruke språket presist og forståelig, å stimulere evnen til assosiasjon og fri fantasi, å eksponere seg alene eller i samspill med andre. Valg av øvelser vurderes ut fra mål og hensikt, tid, og graden av trygghet i elevgruppa. Bruk språket presist og forståelig Å bruke presise ord og uttrykk er et mål for god språkbruk. Her finnes en del øvelser for å trene på nettopp dette. Å forklare hva du gjør når Skriv ned en rekke handlinger på lapper som samles i en eske eller pose, for eksempel: skrelle en gulrot, lage pepperkakehus, rydde på rommet, pusse tenner, skifte dekk på en bil, klippe gressplenen, pakke inn en gave, ta på seg en klokke, knytte en skolisse, svømme, tenne opp i peisen, konstruere en normal på en grunnlinje, spille en D-akkord på gitaren, steke speilegg, lage snømann, vaske bilen for hånd, sette opp et telt, steke pannekaker Elevene sitter i ring, trekker en lapp på rundgang, og må på sparket stå opp og forklare handlingen som er beskrevet på lappen, trinn for trinn. Målet er å forklare handlingen så presist som mulig, uten å bruke ord som «dings» eller «greie», og uten å måtte ty til ventelyder (ee øøø ). Å beskrive en gjenstand Samle en rekke mindre gjenstander i en pose eller eske. Elevene sitter i ring, og en av elevene trekker en gjenstand uten at de andre ser den. Eleven holder gjenstanden bak ryggen eller under et bord og forklarer for de andre hvordan den ser ut, hva den er laget av osv. De andre gjetter hva slags gjenstand det er. Det er viktig ikke å bruke ord som raskt avslører hva slags gjenstand det er snakk om. Eksempler på gjenstander: saks hullemaskin binders stiftemaskin nøkkel blyantspisser mutter potetskreller lysestake glidelås gaffel boksåpner briller tegnestift kaffefilter konvolutt tannbørste hanske Å beskrive et bilde En elev får et bilde foran seg. Det må være et bilde det skjer litt i. De andre elevene får ikke se bildet, men skal ha blyant og papir foran seg. De skal tegne bildet ut fra elevens instruksjoner. Eleven som ser bildet, beskriver bildet så nøyaktig som mulig, og de andre har IKKE lov til å stille spørsmål underveis, heller ikke for å få gjentatt noe som er sagt tidligere. Første gang gis ingen instruksjoner om hvordan det er lurt å gå fram. Når den første eleven er ferdig med beskrivelsen, og alle har tegnet forslag, får de andre elevene se bildet. De kan sette ord på hva de synes var vanskelig ved oppgaven, hva de ikke fikk opplysninger om, osv. Før neste elev er klar med et nytt bilde, oppsummeres elevenes reaksjoner, og en kan gi noen råd om hva som er lurt: At den som beskriver, må snakke langsomt og tydelig og begynne med helheten før detaljene, at de som lytter, venter med å å tegne til de har dannet seg et inntrykk av hva bildet forestiller. Øvelsen kan gjerne gjentas noen gange Kontekst Basisbok Muntlig kommunikasjon metodiske forslag 53

6 Puslespill Prospektkort deles i tre, hver elev får én del. Elevene sitter i ring, og ingen viser sin del til hverandre. En og en elev beskriver hva som befinner seg på sin postkortdel. Når alle er ferdige, skal de tre med samme postkortmotiv finne sammen. Hvem finner sammen først uten å bruke bildet som hjelpemiddel? Å instruere en annen Elevene arbeider parvis. Den ene får et skjerf eller liknende over øynene for ikke å se. Den andre instruerer eleven i hvor han eller hun skal gå. Lærer har på forhånd instruert dem i hvor de skal føre elevene som ikke ser; for eksempel fra klasserommet og ut i skolegården. De kan gjøre små omveier eller legge inn små øvelser: Reise seg opp fra stolen, snu seg til venstre, gå ut gjennom døra, gå opp på en benk, sette seg på en stol osv. Det er viktig at den som blir veiledet, kan stole på veilederen sin. Instruksjonene må være tydelige og presise, veileder må forhindre at personen med bind for øynene går på dører, kolliderer med andre osv. Rollene byttes om når målet er nådd. Etter avsluttet øvelse drøftes i plenum hva som var vanskelig: å gi presise nok instruksjoner, å stole på den andre osv. Lek med ord, gjette, assosiere Å leke med ord stimulerer kreativiteten, utfordrer fantasien og kan bidra til å utvikle ordforråd og formuleringsevne. Her er forslag til noen øvelser: Sammensatte ord Elevene sitter i ring: Lærer sier et sammensatt ord; for eksempel flosshatt. Eleven som sitter ved siden av, må lage et sammensatt ord som starter med siste del av det forrige ordet; for eksempel hattehylle. Videreføringen kan for eksempel se slik ut: hyllepapir, papirdukke, dukketeater, teatermaske, maskevidde Å assosiere Elevene sitter i ring. Lærer sier et ord, eleven ved siden av sier det første ordet han eller hun assosierer med dette ordet. Personlige assosiasjoner er lov. Eksempel på ord i en assosiasjonsrekke: bil eksos forurensning munnbind sykehus lege hvitt snø snowboard En kan avgrense assosiasjonsmulighetene for å gjøre det vanskeligere: bruk bare én bestemt ordklasse, krav om å ha med en bestemt bokstav i ordet. Hva finnes i kofferten? Lærer introduserer en tenkt koffert: I kofferten finnes ord innenfor en bestemt kategori; for eksempel ord som har bokstaven s i seg. Lærer kan innlede med å si: I denne kofferten finnes det is, skrivebøker og sytråd, men ikke boller, pennal og nåler. Elevene må stille spørsmål for å avdekke hva som finnes i kofferten. Andre kategorier kan være: Verktøy, frukt og grønnsaker, klesplagg, harde gjenstander. Elevene kan stille spørsmål som utelukker eller inkluderer hele kategorier: Har gjenstandene i kofferten felles bruksområde? Har gjenstandene i kofferten samme farge? Når elevene har forstått prinsippet, kan en av dem overta lederrollen. Hva er dette? En elev får utdelt en gjenstand; kjent eller ukjent. Oppgaven er å beskrive hva denne gjenstanden skal brukes til. Er det en kjent gjenstand, må man angi et annet, plausibelt bruksområde enn det gjenstanden egentlig er tenkt til. Eksempel: Eleven får en sitronpresse i hånden. «Forklaring»: Dette er et redskap en bruker for å rengjøre munnen på nyfødte lam. Lam har mye slim i munnen når de blir født, og det må fjernes med denne såkalte slimfjerneren. Forslag til tekster som kan danne utgangspunkt for samtale om kommunikasjon: Alle tekstene står i Kontekst Tekster 2 Rune Belsvik: Eg står her og skal slå opp med ei jente Lars Saabye Christensen: Beatles Mats Wahl: Den osynlige 54

7 Jon Fosse: Sonen Zits (tegneserier) Harald Rosenløw Eeg: Yatzy Forslag til spørsmål knyttet til tekstene: Hvem er partene i kommunikasjonen? Hva kjennetegner kommunikasjonen mellom partene? Er den harmonisk, aggressiv, spent, usikker? Hvorfor? Hvilke holdninger kommer til uttrykk gjennom det som sies og det som ikke sies? Let etter eksempler på replikker som uttrykker humor, ironi eller sarkasme. Hvordan kommer det til uttrykk? Skjer det en utvikling i forholdet mellom personene i løpet av handlingen? Hvordan kommer det til uttrykk i dialogen? Kurs 2 Muntlig framføring Muntlige tekster er et eget hovedområde i læreplanen. Med begrepet muntlige tekster forstår vi alle typer muntlige formidlinger; fra en uformell samtale mellom to til et foredrag eller en tolkende framføring. I ungdomsskolen stilles det krav om at elevene både i tverrfaglige og faglige sammenhenger framfører stoff muntlig; for medelever i større eller mindre grupper eller for et eksternt publikum. Dette kurset har som mål å sette dem i stand til det. Ferdighetene må utvikles gjennom praktiske øvelser; gjerne gjennom deltrening med fokus på få ting av gangen: Avgrensede oppgaver med kort tidsfrist, veksling mellom individuelle oppgaver eller oppgaver i par eller gruppe. Kriterier Det er uttalt mål i læreplanen at elevene skal vurdere egne og andres framføringer. Det krever en bevissthet om kriterier. Hva kjennetegner en god muntlig framføring? Dette er spørsmål elevene kan diskutere innenfor den enkelte sjanger. Hva kjennetegner et godt foredrag? Hva kjennetegner en god diktframføring eller historiefortelling? Hva er et godt rollespill? Elevene vet mye om dette, men det er bevisstgjørende å notere ned punktvis og utforme kriterier som ligger som et bakteppe mens de arbeider med øvelser eller oppgaver. Senere er kriteriene utgangspunkt når elevene vurderer hverandres prestasjoner. KOPIORIGINAL 12, 13, 14: Forslag orslag til vurderingsskjemaer urderingsskjemaer Oppgaver til muntlig framføring En muntlig framføring kan bety å improvisere et 30 sekunders foredrag for medelever eller å holde et forberedt foredrag for et publikum. Det kan bety å dramatisere tekst for hverandre eller å dramatisere med et utgangspunkt slik at rollespillet blir til der og da. Muntlig framføring kan også bety opplesninger av ulike slag; dikt, fortellinger, eventyr. Elevene må få prøve seg i ulike roller og situasjoner, med forskjellige motspillere og samarbeidspartnere, slik at de får utforsket ulike roller og uttrykksformer innenfor ulike sjangrer. Elevene må få prøve seg foran et eksternt publikum av og til. Enten det er en gruppe på et annet klassetrinn, yngre elever i barnehage eller barneskole eller foreldre som er publikum, gir det ekstra driv og motivasjon for å prestere noe for andre. Forslag til utgangspunkt til små foredrag I kapitlet Saktekster arbeider elevene med å bygge opp små artikler og foredrag. Her kan en hente materiale til små og store framføringer. KOPIORIGINAL 1A, 1B: Sprø fakta temaer til foredrag Å dramatisere Dramatisering kan gjerne gjøres med utgangspunkt i tekster, og mange av tekstene i Tekster 1 og 2 egner seg godt som utgangspunkt for dramatisering. Kontekst Basisbok Muntlig kommunikasjon metodiske forslag 55

8 Forslag til andre dramatiseringsformer: Improvisasjon med utgangspunkt i gjenstander En rekke gjenstander, rekvisitter eller kostymer samles i en sekk. Eksempler: Skjerf, spaserstokk, pipe, ødelagt paraply, en høyhælt sko, en hatt, redskaper av ulike slag Elevene sitter i ring, og en eller to av gangen trekker en gjenstand som skal danne utgangspunkt for en monolog eller dialog. Det gjelder å raskt ta i bruk gjenstandene slik de ønsker der og da, og eventuelt invitere den andre inn i en dialog som passer med dennes rekvisitt. Improvisere situasjoner Elevene deles inn i grupper på to-tre. En og en gruppe er «på scenen» av gangen, og resten av elevene er publikum. En i gruppen trekker en lapp med en situasjon beskrevet. Gruppemedlemmene skal straks spille den improviserte situasjonen. Lærer bryter av når det passer. Eksempler på situasjoner: KOPIORIGINAL 2: Situasjoner til dramatisering Denne øvelsen kan utvides ved at kortene også sier noe om hvordan scenen skal spilles: synges som en opera, spilles i høytidelig form, sørgmodig, lattermildt osv Dramatisering med utgangspunkt i et problem, en person og et sted Tre ulike typer kort fylles ut; et sted, en kort personkarakteristikk og et problem. Disse legges i hver sin pose, og hver elevgruppe trekker tre kort; ett fra hver pose. Opplysningene kobles sammen, og gruppen spiller situasjonen. Eksempler på kort: KOPIORIGINAL 3: Dramatisering: Person sted problem Denne øvelsen kan også gjøres som teatersport ved at publikum bestemmer problem, person og sted. Skuespillerne utfordrer publikum som kommer med ideer. Skuespillerne griper ideene og starter spillet. Dramatisering med forberedelser Med utgangspunkt i ordsamlinger lager grupper av elever sitt eget manus som er utgangspunkt for dramatisering. Eksempler på ordsamlinger: KOPIORIGINAL 4: Dramatisering: Ordsamlinger Elevene får litt tid til å forberede seg, lage en historie og skape rollefigurer. Bli enige på forhånd om kriterier for hva som er en god framføring, og la elevene vurdere hverandre etterpå. Kurs 3 Debatt å bryne meningene sine Kurset tar for seg hvilke spilleregler som gjelder i en formell debatt. Målet er å engasjere elevene til å delta i diskusjoner og ansvarliggjøre dem som tenkende mennesker og meningsberettigede samfunnsborgere. Kurset skal sette dem i stand til å delta i, lede og referere fra debatter. Oppfordre elevene til å følge debatter på tv og i radio, se gjerne opptak i fellesskap på skolen. Det er mye å lære av manglende styring og manglende disiplin i TV-debatter! En tilnærming til temaet er å snakke om egne erfaringer med det å gi uttrykk for egne meninger i store og små forsamlinger. Elevene sitter sammen i grupper og drøfter: Hvem diskuterer dere mest med i hverdagen? Hvilke temaer diskuterer dere? Hvordan foregår diskusjonen? Hvilken rolle har du i slike diskusjoner? Hvorfor kan det være vanskelig å ta ordet i en formell diskusjon? Hvorfor må det være regler i en formell diskusjon? Hvordan kan en trene å ta ordet i diskusjoner? Det viktigste som kom fram i hver gruppe, oppsummeres i plenum (trening i å referere fra en diskusjon), og en kan samtale i felles gruppe om kriterier i en debatt, og om hvordan en kan trene seg i å delta i diskusjoner. 56

9 En kan ofte se i debatter at deltakerne er mer opptatt av å angripe motstanderen enn å begrunne og utdype egne synspunkter. (Se også kapittel 6, Sakprosa, om ulike måter å argumentere på.) Oppfordre elevene til å se på TV-debatter og registrere om det stemmer. La elevene trene på å finne argumenter for synspunktene sine og utdype dem med eksempler og forklaringer. Begynn med å finne argumenter for ulike påstander; individuelt, parvis eller i grupper. KOPIORIGINAL 5 og 6: Argumentasjon 1 og 2 Elevene finner så mange argumenter de kan for hver påstand. Deretter finner de så mange argumenter som mulig mot den samme påstanden. Det er fin trening å måtte sette seg inn i motpartens tankegang. Elevgruppen kan også deles og få hver sin oppgave. Les mer om dette i basisboka, side 159 Debattartikkel, og side 18 Flere måter å argumentere på. Se også Ressurspermen, side 000 Kurs 2 Debattartikkel. Elevene skal kunne vurdere hva som er saklige og usaklige argumenter i en diskusjon. De kan begynne med å diskutere hva begrepene saklig og usaklig betyr, og deretter vurdere argumentene de har skrevet ned. Hvilke argumenter er saklige, og hvilke er usaklige? Hvilken betydning har språkbruken? Betyr valg av ord og uttrykk noe for hvordan vi oppfatter argumentasjonen? Hva skjer hvis vi bytter ut enkelte ord og uttrykk? Gruppediskusjoner La elevene øve seg på diskusjon i mindre grupper. Bestem hvilke debattregler som gjelder, og utnevn ordstyrer, en observatør og en referent. Observatøren trekker seg litt tilbake og noterer hva som skjer; om reglene følges, og hvordan ordstyreren håndterer oppgavene sine. Ordstyrer-, referent- og observatørrollene må gå på omgang slik at alle får prøvd seg. Etter endt diskusjonsøkt oppsummerer observatøren hva han/hun har lagt merke til, og referenten oppsummerer kort hovedinnholdet i synspunktene som kom fram under diskusjonen. Rollekort Det kan være vanskelig for elever på ungdomstrinnet å diskutere og stå for egne synspunkter. De er opptatt av hva alle andre synes, og for noen kan det virke truende å måtte stå for noe selv. Rollekort er en løsning for at elevene kan oppleve det mindre skummelt å diskutere. Elevene får tildelt en rolle, et standpunkt som de skal ha i diskusjonen. Dermed spiller elevene en rolle og slipper å bli identifisert med det de forfekter i debatten. Det kan gjøres så enkelt som at halve elevgruppa får beskjed om å støtte ett synspunkt i debatten, eller en kan dele ut rollekort tilfeldig i elevgruppa. Den siste metoden gjør det mer spennende for elevene underveis i diskusjonen. Debatt med hodejegere Følgende opplegg kan overføres til mange situasjoner, men egner seg godt i en større gruppe elever. Her er metoden brukt på temaet Sjikane og trakassering. Mål Tema Forarbeid Tid Organisering Fysiske rammer Å få alle elevene engasjert i et tema. Dele synspunkter med hverandre. Sjikane og trakassering Les artikkelen MMS er mobbernes nye våpen i basisboka og artikkel fra Aftenposten KOPIORIGINAL A, B: Artikkel om mobbing med mobil ca 90 min Elevene deles inn i 5 grupper (4 6 elever i hver gruppe). Hver gruppe velger én hodejeger og en referent. Et stort rom med mindre gruppebord. Kontekst Basisbok Muntlig kommunikasjon metodiske forslag 5

10 Forløp 1 Hver gruppe får utdelt en problemstilling som drøftes i den enkelte gruppe. Referenten noterer synspunktene som kommer fram (5 min). KOPIORIGINAL 8: Sjikane og trakassering til debatt 2 Hodejegeren går til nabogruppa med sin gruppes problemstilling. Han/hun spør dem om innspill til sin gruppes problemstilling noterer alt de kommer med (5 min). 3 Hodejegerne tar runden til alle gruppene og noterer alle innspill han/hun får 5 minutter på hver gruppe. Hodejegeren skal bare lytte og notere, ikke gå inn i diskusjon med gruppene han/hun besøker. Lærer styrer skiftene. Alle gruppene får dermed diskutert alle problemstillingene, bortsett fra hodejegeren som kun får snakket om egen gruppes problemstilling. 4 Tilbake i egen gruppe samles alle innspill hodejegeren har fått. Gruppa lager sin presentasjon av problemstillingen med tanke på framføring i plenum. Framføringen kan gjøres som en muntlig framføring av gruppa som helhet eller målbæres av et av gruppemedlemmene. Alternative forslag til avslutning/framføring: Hver gruppe skal framføre et rollespill som del av sin presentasjon Elevene fordeler seg på tvers av gruppene etter hva slags framføring de ønsker å lage: rollespill, paneldebatt, foredrag/presentasjon, intervju 5 Hver elev fyller ut en egenvurdering etter endt arbeid. KOPIORIGINAL 9: Sjikane og trakassering egenvurdering/logg Paneldebatt Som en avslutning på temaet debatt kan man organisere en stor paneldebatt, gjerne for en større del av elevene på skolen. Det bør være et aktuelt tema som elevene er opptatt av, og debatten må være godt forberedt. Panelet bør bestå av elever som har lyst, og som ønsker å ta på seg en innlederoppgave. Hver paneldeltaker skal forberede et innlegg. Panelet kan få utdelt rollekort, eller de kan stå for egne synspunkter. Ofte brukes denne metoden i forbindelse med valg, og da er det naturlig at panelet representerer ulike politiske partier. Med mange deltakere bør det være to ordstyrere i tillegg til en som holder orden på talelisten. Det er viktig at debattreglene er tydelige. Etter innledningene stiller publikum spørsmål til innlederne, og debatten er i gang. Om nødvendig innfører ordstyrerne begrenset taletid. Begrenset antall replikker per innlegg er nødvendig. Vurdering muntlig kommunikasjon Muntlige tekster er et eget hovedområde i fagplanen, og elevene skal ha særskilt karakter i muntlig norsk. Muntlig kommunikasjon er en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget, og derfor er det viktig å klargjøre kriteriene innenfor hovedomådet: Hva er høy grad av måloppnåelse innenfor muntlig kommunikasjon? Hva er middels grad av måloppnåelse? Hva er lav grad av måloppnåelse? Blant kopioriginalene finnes to skjemaer med kriterier for tre av fagplanens mål innenfor Muntlige tekster. Det ene skjemaet er uutfyllt og kan brukes som grunnlag for diskusjon med elevene; i plenum eller helst til diskusjon i mindre grupper. Det andre er fylt ut som et eksempel på hvordan det kan gjøres. Et utfylt skjema kan være utgangspunkt for den enkelte elev til å plassere seg selv på realistisk faglig nivå og sette mål for videre arbeid. KOPIORIGINAL 10, 11, 12, 13 og 14: Vurderingsskjemaer 58

11 KOPIORIGINAL 00 KOPIORIGINALER KAP. 1 1 A,B A,B Sprø fakta temaer til foredrag Situasjoner til dramatisering Dramatisering: Person sted problem Dramatisering: Ordsamlinger Argumentasjon 1 Argumentasjon 2 Artikkel om mobbing med mobil Sjikane og trakassering til debatt Sjikane og trakassering egenvurdering/logg Kompetansemål: Muntlige tekster til utfylling Kompetansemål: Muntlige tekster et forslag Vurderingsskjema: Rollespill/dramatisering Vurderingsskjema: Muntlig framføring, foredrag uutfylt3 Vurderingsskjema: Muntlig framføring, foredrag et forslag Selvopptatt ungdom artikkel Selvopptatt ungdom oppgaver 59

12 Muntlig kommunikasjon kurs 2: Muntlig framføring KOPIORIGINAL 1A Sprø fakta temaer til foredrag Vi har plukket fra Jørn Roeims bok Sprø fakta, Gyldendal Disse små faktautsagnene kan være fine utgangspunkt for små, improviserte foredrag, kanskje bare på et minutt. Elevene trenger ikke å forberede seg. Klipp kortene med faktasetningene nedenfor fra hverandre, og la elevene få trekke et kort hver. Og så er det bare å snakke i vei: utdype, forklare, fantasere, fortelle Verdens største frimerke ble utstedt i Kina og måle 21 x 6,5 cm. I Norge er det flere TV-apparater enn innbyggere. Mennesker svelger i gjennomsnitt tre edderkopper i året. En vanlig regndråpe faller med en hastighet av omkring 11 km i timen. En vanlig madrass inneholder flere millioner støvmidd. Et menneske ler i gjennomsnitt 13 ganger om dagen. Føttene er den delen av kroppen som har flest svettekjertler. Hver femte nordmann tror på julenissen. Kuer bruker omtrent 18 timer i døgnet på å tygge. Bare hunnmyggen stikker, for de trenger blod å gi som næring til eggene sine. 60

13 Muntlig kommunikasjon kurs 2: Muntlig framføring KOPIORIGINAL 1B Hvis du har problemer med elefanter i hagen, kan du prøve å strø chilipulver på bakken. Donald Duck var en gang forbudt i Finland fordi han ikke hadde bukser på seg. Når de gamle egypterne skulle balsamere lik, trakk de hjernen ut av nesen. En fransk bonde ble i sin tid dømt til 50 års fengsel for å ha plystret etter dronning Marie Antoinette. Ludvig 14. av Frankrike badet bare én gang i året. I Paris er det omkring hunder som etterlater seg 16 tonn med hundebæsj på fortauene hver dag. Amerikaneren Robert Wadlow hadde verdens største føtter 4 cm lange. Det er større sannsynlighet for at du skal bli truffet av lynet enn spist av hai. En av verdens første kokebokforfattere var romeren Apicius. Blant oppskriftene var snegler i melk og fylte mus. Den elektriske stolen ble oppfunnet av en tannlege. 61

14 Muntlig kommunikasjon kurs 2: Muntlig framføring KOPIORIGINAL 2 Situasjoner til dramatisering Klipp kortene fra hverandre. La en elevgruppe trekke en lapp og improvisere situasjonen. På fødeavdelingens venterom Nervøse fedre kommer i snakk om det som er i vente. På toget En jente prøver å få oppmerksomhet fra en kjekk gutt. Venninnen gjør det vrient for henne. På kjøpesenteret En kunde stikker en vare under jakka. Et barn ser det og sier fra. Butikksjefen kommer. Søndagsmiddag Familien har datterens kjæreste på besøk for første gang, og de er veldig spent på interessene hans. De stemmer ikke helt overens med foreldrenes ønsker På restaurant En utenlandsk familie er i ferd med å bestille mat på en restaurant hvor de serverer tradisjonsrik, norsk mat: Raspeballer, smalahove, lutefisk, pinnekjøtt. Familien vil gjerne vite litt om rettene før de bestiller. Kelneren gjør så godt han kan. I skogen En ung jente er på joggetur i skogen og møter nabofamilien på blåbærtur. De ser spørrende på henne, og hun prøver å forklare dem hvorfor hun jogger iført gule pusetøfler, stråhatt og gummihansker 62

15 Muntlig kommunikasjon kurs 2: Muntlig framføring KOPIORIGINAL 3 Dramatisering: Person sted problem Klipp kortene fra hverandre, og trekk ett kort fra hver kategori. Spill situasjonen. linedanser i ørkenen oversvømmelse sur bodybuilder på restaurant kredittkortet virker ikke ekstrem hundeeier i undertøysforretning mobilen ringer overlegen konge i militæret tåneglen har brukket dum blondine i klatreveggen dekket har punktert trangsynt datanerd i skogen ektefellen krever skilsmisse 63

16 Muntlig kommunikasjon kurs 2: Muntlig framføring KOPIORIGINAL 4 Dramatisering: Ordsamlinger Klipp kortene fra hverandre, og trekk ett kort. Dramatiser ut fra stikkordene. spagetti lekegrind sjøstøvler fotballdommer oljesjeik cruiseskip leieboer nettingstrømper høydeskrekk Paris operette isbryter svisker racersykkel kandelaber Sahara prinsesse helikopter parkeringsbot ramadan bankraner bingo bassgitar borettslag datavirus danselærer dartspill druesteiner tautrekking triatlon trendanalytiker trehodet troll 64

17 Muntlig kommunikasjon kurs 3: Debatt å bryte meningene sine KOPIORIGINAL 5 Argumentasjon 1 Finn så mange argumenter som mulig for disse påstandene: Vinteren er en fin årstid fordi Helger bør være leksefri fordi Demokrati er en god styreform fordi Foreldre bør nektes å røyke hjemme fordi Det er bra å vokse opp i byen fordi Det er viktig at ungdom er samfunnsinteressert fordi Ungdom bør ha faste plikter hjemme fordi 65

18 Muntlig kommunikasjon kurs 3: Debatt å bryte meningene sine KOPIORIGINAL 6 Argumentasjon 2 Finn så mange argumenter som mulig mot disse påstandene: Vinteren er en fin årstid. Helger bør være leksefri. Demokrati er en god styreform. Foreldre bør nektes å røyke hjemme. Det er bra å vokse opp i byen. Det er viktig at ungdom er samfunnsinteressert. Ungdom bør ha faste plikter hjemme. 66

19 Muntlig kommunikasjon kurs 3: Debatt å bryte meningene sine KOPIORIGINAL A Artikkel om mobbing med mobil Hege Ervik Olsen Ørn Borgen (foto) Tiåringer bruker mobilen til mobbing «Jeg skal grisebanke deg» og «Det er ingen som liker deg». Slik mobber barn og ungdom hverandre på SMS. Konfliktrådet sier problemet er økende og gjelder barn helt ned i tiårsalderen. «Du er sååå stygg», «Hvem tror du at du er?», «Det er ingen som liker deg vet du!» og «Bitch!». Slike meldinger ble sendt fra to 13-åringer som ble anmeldt for SMS-mobbing av en jente på 14. Politiet henviste saken til Konfliktrådet i Oslo og Akershus, som behandlet 1561 saker i fjor. Flere av disse handlet om barn som mobber hverandre. Det er svært tydelig at barna som mobber hverandre, blir yngre, sier rådgiver Kjersti Lilloe- Olsen. Sakene som tidligere handlet om fjortenåringer, ser vi nå at har ti-elleveåringer som aktører, og de plager andre barn med bruk av mobiltelefon og Internett. Lilloe-Olsen synes problemet er alvorlig. Når man sender av gårde en stygg SMS, ser man ikke hvilken reaksjon mottager har. Mange er derfor ikke klar over hvilke konsekvenser en slik melding kan få. Et eksempel er fem gutter på 11 og 12 år som er anklaget for å ha mobbet en gutt på 12. De hadde laget en nettside der det var lagt ut flere bilder av 12-åringen og laget kåringer hvor han alltid ble skolens «dust», «nerd» eller «geek». Medelever kunne få poeng om de var ekstra ubehagelige med ham. I en annen sak ble en 16-åring truet av en jevnaldrende gutt etter at han var blitt sammen med kjæresten til den andre. «Jeg skal grisebanke deg» og «Din jævla morrapuler» var typiske SMS er. Rammer hjemme. Mobbingen foregår ikke bare i skolegården. Nå kan tiåringen motta en ekkel SMS en kveld han er hjemme på rommet sitt. Det kan gjøre et sterkt inntrykk på et barn. Det er et alvorlig problem man må se nærmere på, sier rådgiver Thomas Hepsø hos Barneombudet. Også Redd Barna har merket seg de nye mobbeformene. Barna sier til oss at det er lettere å mobbe med bruk av mobiltelefonen eller Internett, fordi de slipper å se at mottageren blir lei seg. Vi vet også at barns passord kan bli misbrukt slik at noen mobber via andres e-post eller chat, sier spesialrådgiver Elisabeth Skogrand. I ett års tid var en 15 år gammel jente sjikanert på flere chattesider. Hun byttet etter hvert skole, men ryktene på nettet forfulgte henne. Jenta tok direkte kontakt med Konfliktrådet sammen med foreldrene sine. Hun var for redd til å gå til politiet. «NN er blitt tatt av fem gutter på dass», «NN gjør alt for en pakke røyk» og «Noen må ta NN» var noe av det som ble skrevet. Få anmeldelser. Vi får sjelden eller aldri inn anmeldelser om ufine SMS er, sier leder ved forebyggende avdeling på Grønland politistasjon, Geir Tveit. Men jeg vet at slikt foregår. 6

20 Muntlig kommunikasjon kurs 3: Debatt å bryte meningene sine KOPIORIGINAL B En lettvint måte å slenge dritt på Mia Lie (16) og Renate Økland (15) oppfatter SMSmobbing som et utbredt problem blant ungdom. Jeg tror det har eksistert så lenge vi har hatt mobiltelefon, men det blir kanskje mer og mer av det, sier Renate. Tenåringene mener mobbing via SMS er alvorlig. Det verste med det er at man kan bli mobbet hele tiden. Vi har jo telefonen med oss overalt og sover med den om natten, sier Mia. Ingen av jentene har selv opplevd mobbing via SMS, men de kjenner til flere som har det. De som mobber via SMS, sjikanerer ofte ut-seendet eller væremåten til den som mottar meldingen, sier Renate. Ja, det er en lettvint måte å slenge dritt på, støtter Mia. Jentene mener en årsak til at SMS-mobbing finnes, er at det er enkelt å skjule. Man vekker ikke mye oppsikt ved å sende en melding. Dessuten slipper man å se reaksjonen hos den som mottar en ekkel melding. Det er liksom ikke like lett å si stygge ting ansikt til ansikt. Tenåringene tar sterk avstand fra mobbing, men er redd problemet bare vil øke. Man ser det jo på nett også. Det er kanskje enda mer utbredt der enn på SMS, sier Mia. Kilde: Aftenposten Saker i Konfliktrådet 1561 saker ble henvist til Konfliktrådet i Oslo og Akershus i 2005, en økning på 15 % fra Det er en økning over hele landet. Mobbing, ærekrenkelser og trusler var tema for 218 av sakene en økning på 22 % i forhold til Voldssaker økte med 1 % fra 308 saker i 2004 til 359 saker i fjor. Flest menn var påklaget til Oslo og Akershus Konfliktråd i fjor 1393 menn mot 529 kvinner åringer var involvert i 525 av sakene. Kilde: Konfliktrådet i Oslo og Akershus,

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Håvard Herseth, Perdy Røed, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Til lærer: I dette dokumentet har vi samlet et utvalg øvelser som kan brukes i forbindelse med sammensetning av elever i grupper/ungdomsbedrifter.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006 Ca. 1 time i uka blir satt av til å jobbe med sidemål og nynorsk, det organiserer

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader Begrepsforklaring A-Å Artefakter Artefakter er redskaper og gjenstander. Språk, økser, datamaskiner og slikkepotter er noen eksempler på artefakter. La elevene bruke artefakter i undervisningen der det

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL MÅL At elevene blir bevisst problemstillinger og hva det innebærer. TIDSBRUK En skoletime GJENNOMFØRING 1. Del klassen

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel Modul 13 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegn og uttrykk knyttet til bruk av datamaskin Skolerelaterte emner Hus og hjem

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer