AIØ- innspill til HiBs virksomhetsplan for 2015
|
|
- Rikke Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AIØ- innspill til HiBs virksomhetsplan for 2015 Økonomisk handlingsrom Den overordnede utfordringen for AIØ er at handlingsrommet i løpet av 2014 er blitt mindre samtidig som virksomhetsomfanget med antall studenter og FoU- omfang som indikatorer, er økende. Avdelingen fulgte i 2014 opp flere tidligere vedtak og ansatte flere ledige stillinger, noe som forøvrig har redusert overtid og midlertidige ansettelser noe. Ved utgangen av 2014 er prognosen av avdelingen går i balanse samtidig som året startet med betydelige overføringeer fra Eksakte tall er ikke tilgjengelig på grunn av manglende økonomioversikt, men dette er et varsku om at avdelingen er i ferd med å pådra seg et akkumulerende underskudd. Sammen med økt husleie i et flott nybygg koplet med effektiviseringskutt i HiBs bevilgning, gjør at dette er en betydelig risiko som vil kunne ha alvorlige konsekvenser og derfor må håndteres svært sindig. DBH- tall viser at antall ansatte ved avdelingen har vært på samme nivå de siste 3 årene samtidig som antall administrativt ansatte ved HiB har økt betydelig i samme periode og tidligere. Avdelingen retter ikke kritikk mot kvaliteten i det styrkede administrative tilbudet som er etablert ved HiB, deler av det har vært en dyd av nødvendighet i forbindelse med flyttingen. Men det er ikke bærekraftig hvis dette går på bekostning av faglig tilsatte der produksjonen er direkte koplet mot inntektsgrunnlaget til HiB. Det er også en tankevekker at HiB prosessen i denne ikke har prioritert å styrke økonomiseksjonen, spesielt med personale med ansvar for langtidsbudsjettering. Dette er avgjørende for stabil økonomistyring, spesielt i den utfordrende fasen HiB har vært gjennom med nye campuser og flytting. Planer 2015: Bedre økonomioversikt og mulighet for langtidsplanlegging må ha stor prioritet. Avdelingens eneste stillingsressurs mot økonomi må sentraliseres i et større arbeidsfellesskap fordi dette er langt mer driftssikkert enn at avdelingen skal ha den med den sårbarhet det medfører ved fravær. Avdelingen starter nå arbeidet med å utvikle en egen strategisk plan for perioden , også som grunnlag for innspill til HiBs tilsvarende plan. Dette arbeidet vil ha stor oppmerksomhet mot alle muligheter som kan styrke avdelingens og HiBs handlingsrom. AIØ vil ha stor prioritet mot sikring av fortsatt kvalitet i avdelingens store styrke som er bachelorutdanningene. Dette må og skal gjøres balansert mot en samtidig styrking av master- og PhD- utdanningen, samt FoU/N. Ikke minst fordi disse har potensiale for å bli en viktig og selvforsterkende inntektskilde til avdelingen og HiB. Ved andre institusjoner/ avdelinger med samme næringsrelevante profil som AIØ utgjør andel ekstern finansiering på rundt 50% av totalt budsjett. Det blir viktig å flytte avdelingens oppmerksomhet fra relativt begrensede midler internt, mot tilsvarende relativet ubegrensede midler eksternt. Dette gjelder både forskning, utdanning og innovasjon. En viktig nøkkel for å oppnå dette vil være å gjøre bruk av strategiske allianser med andre UH/I- institusjoner i Bergen, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet lokalt i Science City Bergen og 1
2 laboratoriet for omsorgsteknologi, regionalt i TeknoVest og internasjonalt Global Subsea University Alliance, er alle gode eksempler på slike allianser. 1. Etablere rutiner for langtidsplanlegging og budsjettering (felles for HiB) 2. Sentralisering av AIØs økonomifunksjon 3. Følge opp Kunnskapsdepartementets strukturreform både i prosessen frem mot stortingsmeldingen og oppfølgingen av denne 4. Vurdere konsekvenser av endringer i finansieringsmodellen og justere virksomheten hvis det er hensiktsmessig Forskning AIØ tildeler hvert år FoU- tid etter kriterier som sikrer at disse investeringene rettes dit det er størst potensiale for utvikling og vekst. FoU- produksjonen har vært jevnt økende de siste årene og er på nivå med sammenlignbare institusjoner/ fag i Norge. Avdelingens budsjett mot FoU har vært styrket år for år, også i 2014 som er det første året det har vært nødvendig å kutte tildeling i tid til de best kvalifiserte søkerne i forhold til den tid de har fått tidligere år. Det betyr at avdelingen har nådd et punkt der det ikke er anledning å investere fullt ut i de ressursene hvor det er størst mulighet for avkastning for å uttrykke det i et samlet perspektiv av faglig utvikling, økonomi og handlingsrom. Investering av FoU- tid vil likevel ha stor prioritet i 2015 og FUNS- utvalget har allerede innført tiltak for å best mulig sikre dette. Planer 2015: Avdelingens handlingsrom vil være avgjørende for mulighetene til å investere i FoU- tid for avdelingens aktive forskere. Det blir stadig viktigere for avdelingens forskere å inngå eller styrke allianser mot kolleger ved andre institusjoner i konkurranse om eksterne midler. Den pressede situasjonen medfører også en tøffere vurdering i tildeling av FoU- tid og avdelingens forskere må være forberedt på vesentlig strammere rammevilkår enn etablert praksis ved de gamle universitetene slik som UiB. For AIØ er det spesielt viktig å styrke miljøer med særskilt potensiale for faglig utvikling. Dette gjelder selvfølgelig områdene for PhD- satsing, for AIØs del ICT Engineering og fellessatsingen Innovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv. Men der er også viktig å styrke andre talent og miljø som har muligheter for vekst og faglig utvikling, gjerne i eksterne allianser og nettverk som gir større tyngde og muligheter for ekstern finansiering. 1. Fortsatt søke eksterne allianser og FoU- partnere 2. Identifisere mulige områder og næringspartnere for etablering av nærings- PhD- prosjekter 3. Investere strategiske midler til FoU- tid i kvalitetsprosjekter 4. Bruke masterprosjekter til å styrke FoU- kapasiteten 5. Stimulere til utvikling av forskningsgrupper og forskningsnettverk internt 2
3 Utdanning Den solide bachelorutdanningen vil og skal fortsatt være fundamentet i avdelingens utdanningstilbud. Den legger også et svært godt rekrutteringsgrunnlag for avdelings voksende mastergradstilbud, som i sin tur kan være avgjørende for god PhD- rekruttering. Disse mekanismene er godt kjent fra Mat.- nat.- fakultetet på UiB som årlig rekrutterer rundt 18 % av sine rundt 250 masterkandidater fra AIØ. Kvalitet skal stå i høysetet ved videreutvikling av utdanningstilbudet og da er både tilbudet til studentene og læringsmiljøet viktig. Læringsmiljøet har høsten 2014 vært noe svekket som følge av utfordringer med å ta de nye byggene i bruk, analogt til arbeidsmiljøet og situasjonen for de ansatte. Dette gjelder tilgang på lese- og arbeidsplasser og i noen grad laboratorier som ikke er ferdig rigget. Planer 2015: Blandet eller hybrid læring nært knyttet til læringskvalitet ved at mangfold når flere og gir bedre muligheter for individuell tilpasning. Det er for så vidt ikke noe nytt i eksperimentelle fag der variasjoner mellom forelesinger, laboratorie- og feltøvelser, gruppearbeid og studentkollokvier har vært brukt i mange år. Det har lenge vært snakk om å i større grad også bruke ulike e- læringsmetoder, men det har vært utfordrende å utvikle slike tilbud. AIØ er i ferd med å inngå samarbeid med flere TeknoVest- medlemmer, utenlandske partnere og firmaet WebStudent International om å utvikle og dele tilgang på ulike e- læringsmoduler og produkter. Det vil gi alle partnerens studenter bredere tilbud, også i tilgang til spisskompetanse, langt mer kostnadseffektivt enn om institusjonene skulle gjøre det alene. Dette er også gunstig i forhold til etter- og videreutdanning. Bachelorprogrammet i undervannsteknologi er en god pilot blant annet fordi det er etterspurt flere steder, både i inn- og utland, og det ellers ligger godt til rette for slik utvikling. Selv om utgangspunktet for dette er å øke kvaliteten i studietilbudet, vil det på sikt også kunne styrke handlingsrommet. Det ligger også muligheter i å i større grad bruke studentaktiv læring på masternivå ved at studentene tar ansvar for hverandres læring, samt at masterstudenter kan leder gruppearbeid for bachelorstudenter. Avdelingen vil fortsatte arbeidet med å utvikle masterutdanning på strategiske områder etter samme fremgangsmåte som tidligere. Det innebærer samarbeid med UiB og andre for å styrke egne veiledningsmiljøer til på sikt søke egen akkreditering. Denne muligheten er betydelig stryket etter vedtaket ved Mat.- nat.- fakultetet ved UiB som har åpnet for tildeling av sivilingeniørtittelen i alle mastergrader som tilfredsstiller de nasjonale kriteriene. Det er viktig å åpne for bruk av 60 stp prosjekter da dette gir en betydelig større mulighet til kopling mot FoU. Det åpner også for langt større diversitet i masterstudiet der selve prosjektet blir en spesialisering støttet opp av tilpasset pensum heller enn et stort omfang kurs. Masterkandidater blir på denne måten også en viktig ressurs mot FoU (- tid) heller enn en belastning for veilederne, også eksterne veiledere. Avdelingen vil fortsette samarbeidet om sivilingeniørutdanning med UiB, NHH, Uni Research og CMR i Science City Bergen. Ellers kan kravene til effektivisering av virksomheten kan også medføre behov og ønske om større grad av arbeidsdeling mellom institusjonene for eksempel innen TeknoVest. 3
4 Avdelingen har en relativt omfattende virksomhet innen etter- og videre- utdanning som skal videreføres så lenge det er et eksternt behov og ellers er hensiktsmessig. Det er ikke kapasitet til å aktivt arbeide systematisk for nye muligheter inneværende år selv om dette er område med stor mulighet for å styrke handlingsrommet. 1. Arbeide videre med arbeidsmiljø- og plasser for studenter, også for masterstudenter, ikke minst for å styrke lærefellesskapet dem i mellom 2. Ferdigstille avdelingens laboratorier 3. Ferdigstille AV- utstyr i auditoriene og bruke mulighetene videooverføring og eventuelt opptak av forelesninger gir 4. Søke om akkreditering av masterprogram i innovasjon og teknologiledelse realfaglig retning 5. Søke om akkreditering av masterprogram i undervannsteknologi 6. Tilby både 30 og 60 stp masterprosjekt for i større grad kunne bruke disse strategisk for utvikling av FoU- aktivitet 7. Etablere dedikert markedsføring av sivilingeniørtilbudet 8. Vurdere oppstart av 5- årige sivilingeniørstudier 9. Vurdere gradering av studentoppfølging gjennom studieløpet og stimulere til ytterligere student- student- læring (jfr læringspyramiden) 10. Inngå allianser for mer omfattende og kostnadseffektiv utvikling av e- læringstilbud i samarbeid med Senter for nye medier 11. Identifisere mulige gevinster ved sammenslåing av bachelorprogrammer og kurs internt 12. Engasjere masterstudenter som assistenter i bachelorutdanningen 13. Identifisere mulige gevinster med arbeidsdeling innen TeknoVest 14. EVU vil fortsette som før og ellers være en viktig del av strategiarbeidet. Innovasjon Internt ved AIØ er kombinasjonen av økonomi og administrasjon med ingeniør- og realfag svært gunstig og gitt avdelingen fortrinn mot innovasjon og nyskaping andre ikke har. Etableringen av Senter for nyskaping har styrket dette. Der er imidlertid et potensiale i denne kombinasjonen som ikke er utnyttet og som må arbeides videre med. Det organiserte miljøet eller systemet for innovasjon/ nyskaping/ entreprenørskap har vært under kraftig utvikling i Bergen den siste dekaden, ikke minst med Senter for Nyskaping og Nyskapingsparken Inkubator ved HiB og Bergen Teknologioverføring. Disse utfyller hverandre i stor grad: Senter for Nyskapning forsker på innovasjon og regional forretningsutvikling, og har dermed kunnskap om hvordan regionens næringsliv kan komme i tettere inngrep med FoU- miljøene. Bergen Teknologioverføring er dyktig på håndtering av IPR og and juridiske sider, etablering av selskaper, verifiseringsprosjekter og i økende grad oppbygging og bruk av ulike fond. Nyskapingsparken Inkubator sine styrke ligger i å gi bedriftene en raskere og sikrere vei fra etablering til vekst. Det er imidlertid en utfordring at samhandling og arbeidsdeling mellom ulike aktører i byens innovasjonssystem ikke er god nok. 4
5 Planer 2015: Det viktigste blir å arbeide for stryket samhandling mellom Senter for nyskaping, Bergen Teknologioverføring og Nyskapingsparken Inkubator. 1. Styrke samarbeidet internt på avdelingen mellom Institutt for økonomisk- administrative fag/ Senter for nyskaping og ingeniørfagene 2. Utvikle et felles og omforent system for innovasjonfasilitering hvor det er en tydelig arbeidsdeling mellom Senter for Nyskaping og Bergen Teknologioverføring 3. Bidra til utvikling av Nyskapingsparken Inkubator til et regionalt inkubatorsenter som tar en regional lederrolle. Dette skal realiseres i tett samarbeid både med de sterke næringsklyngene og med de ulike FoU- miljøene 4. Avklare organisasjons- og eierformen for en oppskalert satsing på inkubasjon. 5. Utvikling utdanningsprogram som tilrettelegger for entreprenørskap og forretningsideutvikling blant studentene Internasjonalisering Med hensyn til studentutveksling har avdelingen hatt suksess med antall utreisende studenter, mens antall innreisende har vært heller labert. Med et økende antall masterstudenter og internasjonal FoU vil en stadig viktigere del av internasjonaliseringen foregå i nettverk basert på faglige kontakter. Planer 2015: Internasjonalisering er viktig, det er et krav både for akkreditering av masterprogrammer og en grunnleggende premiss for å sikre FoU- finansiering. Her er reelt faglig samarbeid viktigere enn institusjonelle avtaler. God forankring i fagmiljøene er essensielt. Avdelingen inneværende år prioritere eksisterende kontakter og nettverk, det er ikke kapasitet til å initiere nye relasjoner dette året utover det som ligger av eksisterende forpliktelser. 1. Følge opp eksisterende avtaler og forpliktelser 2. Evaluere avdelingens internasjonaliseringsarbeid som en del av strategiprosessen og ut fra det legge grunn for videre arbeid Kommunikasjon Kommunikasjon er et viktig område der avdelingen har mye å hente internt og eksternt. Internt må det erkjennes at oppfølgingen i 2014 ikke har vært så god som intensjonene tilsa, det skyldes i stor grad unntakstilstand i forbindelse med flyttingen. Eksternt har flere ansatte ved avdelingen vært aktive med viktige bidrag i de fleste medier. Planer 2015: I tillegg til å formidle kunnskap og FoU- resultater er det et behov for å kommunisere godt til både studenter, samarbeidspartnere innen FoU, industri og offentlig sektor, hvem vi er, hva vi gjør og hvordan i språk som treffer disse målgruppene. Dette gjelder ikke minst websidene. Ellers er det er viktig for alle våre oppgaver at HiB er godt synlig i byen, regionen og landet. Campus Kronstad har gitt oss fortrinn der som vi må benytte oss av også fremover ved å være vert for ulike arrangementer. 5
6 1. Bidra med tekst til websidene og forslag til eventuelle forbedringer 2. Opprette en egen arbeidsgruppe for kommunikasjon og profilering i strategiarbeidet. Arbeidsmiljøet Flyttingen har stresset institusjonen og ført til belastninger i det psykososiale arbeidsmiljøet samtidig som ansatte har utvist stor fleksibilitet og tålmodighet for å best mulig få alt til å fungere best mulig i forhold til alle oppgaver, og da spesielt undervisningen. Planer 2015: Avdelingen vil bidra konstruktiv for å snarest mulig komme over i en god driftsfase med hensyn til bygget og arbeidsmiljøet der behovet for møtepunktet og sosialsoner er best mulig ivaretatt. Avdelingen vil også arbeide for en best mulig samhandling med fellesadministrasjonen og studentene. 1. Bidra konstruktivt i å etablere gode rutiner for best mulig samhandling med fellesadministrasjonen 2. Se etter smarte løsninger for best mulig utnyttelse av arealer 3. Etablere sosialsoner og møteplasser for de ansatte Dykkerutdanningen Hovedaktivitetene ved Dykkerutdanningen (DU) er ettårig fagskoleutdanning og utdanning av redningsdykkere. I tillegg til dette arrangeres det forskjellige kurs av kortere varighet. DU har i lang tid vært i en form for venteposisjon på investering i nytt utstyr og infrastruktur, og har hatt behov for å leie utstyr for å tilfredsstille fagplaner og sertifikatkrav. Dette har resultert i et merforbruk utover budsjetterte midler. Til tross for dette var produksjonen ved utdanningen den høyeste noen gang i Grunnen til dette er blant annet overbooking ved opptak fagskoleutdanningen, og noe høyere kursdeltagelse i slutten av året. En tidlig avklaring på spørsmålet om bygging av ny kai i Skålevik og investering i nytt utstyr har vesentlig betydning for planlegging av det kommende året. Planer 2015: DU må videreutvikle eksisterende utdanningstilbud nye myndighetskrav og endringer i bransjestandarder er tilfredsstilt. Det må arbeides for at DU skal kunne gi et bredere kurs- og utdanningstilbud til dykkebransjen gjennom økt samarbeid med eksterne aktører. Det må også arbeides for at Dykkerutdanningen skal være et faglig sterkt nasjonalt kompetansesenter med ekspertise til både myndigheter og dykkebransjen. 1. Bidra til at Dykkerutdanningen får en bedre infrastruktur og at behovet for nytt utstyr blir dekket. 2. Øke samarbeidet med relevante interne og eksterne aktører både nasjonalt og internasjonalt. 3. Utvikle nye kurs samt etter- og videreutdanning for dykkebransjen. 6
7 4. Delta i granskninger ved ulykker. 5. Delta i relevante forskningsprosjekt. Arbeidet med ny strategisk plan Avdelingens arbeid med å utvikle egen strategisk plan starter med et lederseminar over to dager tidlig i februar. Der skal det identifiseres områder hvor det er behov for utredning for utviklingen av ny strategi. For hvert område skal det opprettes utvalg med representanter fra avdelingen for å sikre god forankring. På lederseminaret skal det også utarbeides mandat for utvalgene som skal levere kortfattede rapporter i slutten av april. Onsdag 13. mai skal det arrangeres et dagsseminar i Bergen for alle ansatte i avdelingen der utvalgene presenterer sine rapporter for spørsmål, kommentarer og innspill fra forsamlingen. Basert på rapportene og innspill skal det utarbeides et første utkast til avdelingsstrategi som også danner grunnlag for eventuelle justering til avdelingens bidrag til HiBs strategi der et tilsvarende arbeid vil pågå parallelt. - o - Det er ikke nevnt eksplisitt i tiltakene, men flere av disse forutsetter tett og godt samarbeid med rektoratet, fellesadministrasjonen og avdelingene der. Noen tiltak fordrer også prosesser med eksterne partnere. Avdelingen tar forbehold om at noe av disse vurderingene kan endres i løpet av strategiprosessen dette året. Flere av tiltakene som er annonsert vil måtte fortsette utover Bergen, 10. januar 2015 Geir Anton Johansen Dekan AIØ 7
Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerSivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør
Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den
Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 09.02.2009 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II FORSKNING...
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerNy kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET
Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerSøknader om midler til strategiske tiltak og investeringer i 2015 fra Avdeling for ingeniør- og økonomifag. Sak 2014/5388.
Søknader om midler til strategiske tiltak og investeringer i 2015 fra Avdeling for ingeniør- og økonomifag. Sak 2014/5388. 1. Innledning Viser til e- post datert 19. Desember 2014 fra økonomidirektør,
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerStrategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010
Universitetet i Tromsø UiT SENTER FOR SAMISKE STUDIER - SESAM Strategi for Sesam 2010-2013 Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Senter for samiske studier Strategi- og handlingsplan
DetaljerForskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan
Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling
DetaljerOppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.
Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerStrategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014
Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:
DetaljerVedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020
Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020 Mål: Oppfyllelse av strategi 2020 Ev.delmål: Kritiske suksessfaktorer A. Et godt omdømme og en tydelig institusjonsprofil,
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerGjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018
Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerSTRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG
STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG 1.0. Innledning Vi viser til internt notat fra rektor og direktør datert 04.12.09, der avdelingene
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerDET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET
DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi
DetaljerUtredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen Harald Walderhaug Prodekan for utdanning MN/UiB 24.10.14
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerS a k s p r o t o k o l l
S a k s p r o t o k o l l F o r s l a g t i l n y s t u d i e s t e d s s t r u k t u r v e d N o r d u n i v e r s i t e t - h ø r i n g s u t t a l e l s e Arkivsak-dok. 201872330 Saksbehandler Roar
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerMål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke
DetaljerÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt
Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt 01.02.2007 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO I INNLEDNING... 3 II FORSKNING... 3 III
DetaljerÅrsplan 2010 Juridisk fakultet
Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede
DetaljerFS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg
FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET
HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet
DetaljerÅrsplan IPED
Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering
DetaljerOslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi
Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver
DetaljerStrategi Uni Research 2016-2020
Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerForskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge
DetaljerToårig masterstudium i fysikk
Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker
DetaljerNasjonalt senter for komposittkompetanse
nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske
DetaljerSentral handlingsplan 2013
Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling
DetaljerDiversitetens betydning...
Ingunn Moser Diversitetens betydning... i Diversitetens betydning i tidens strategiske trender -- en kommentar og refleksjon 1 Diversitetens begrunnelser: Her er det ulike perspektiver og tilnærminger:
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerNoen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted
Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt
DetaljerHvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet
DetaljerÅrsplan 2010 Juridisk fakultet
Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerSCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest
SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerHørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag
Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.
DetaljerBudsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.
Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2
DetaljerFremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU
1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet
DetaljerHAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING
HAV LIV SAMFUNN STRATEGI 2016 2022 // PLAN FOR OPPFØLGING TVERRFAGLIGHET FOR Å MØTE SAMFUNNETS UTFORDRINGER Globale samfunnsutfordringer Marin satsing Klima- og energisatsing KLYNGER Media City Bergen
DetaljerUniversitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".
Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013
FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet
DetaljerStrategisk plan 2010-2020
Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av
DetaljerStrategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning
DetaljerStrategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.
Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering
DetaljerÅrsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008
Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til
DetaljerFornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerForskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat
Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble
DetaljerSAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi
SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi - et SAK-samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark 1 Bakgrunn Ved siden
DetaljerFinansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014
Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerUniversitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)
Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerInnlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai
Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og
DetaljerNavn studieprogram/retning: Statistics - Master. Søkertall perioden
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN
HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP HANDLINGSPLAN 2019 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP 2019 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
DetaljerForskrift om endring i studiekvalitetsforskriften
Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag
DetaljerNavn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerUtvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim
Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft Professor Roger Sørheim Subsea Sensors for Oil and Gas Objectives Develop internationally leading research consortium on subsea sensors for oil
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerVedlegg 1: Presentasjon av EVU-virksomheta ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SVfak.)
INNSPILL FRA UNDERGRUPPE FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING (EVU) TIL ARBEIDSGRUPPA FOR STUDIEADMINISTRASJON I DET NYE FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP, HUMANIORA OG LÆRERUTDANNING Utfordringer for EVU og forslag
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN 2005-2015 Revidert november 2006 STRATEGISK PLAN FOR AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI, HiST, 2005-2015 Revidert
DetaljerScenario for et styrket fakultet -
Scenario 2030 - for et styrket fakultet - Allmøte 22. mars 2017 Dekan Helge K. Dahle Illustrasjon: Kittelsen Vi har store ambisjoner Men har vi muskler til å innfri? Arbeidsgruppens kartlegging viser at
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 14/12 Møtedato: 15.02.2012 Notatdato: 02.02.2012 Saksbehandler: Thomas Brånå Sakstittel:
DetaljerForan strategiene på hvert målområde er det gitt en kortfattet situasjonsbeskrivelse
Notat Dato: 01.10.12 Saksnr./arkivnr.: 2012/375 Fra: Dag Jenssen, SAM Strategier for Fakultet for samfunnsfag Utfordringer for fakultetet, instituttene og utdanningene er løftet fram i strategiprosessen
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak
DetaljerStrategisk plan 2010-2015
Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger
Detaljer