Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland

Transkript

1 Vannregion Rogaland VRM Rogaland Fylkeskommune PB Stavanger E.post: Blue Planet AS Richard Johnsen Gate 4 Postboks Stavanger Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Innledning Viser til Rogaland Fylkeskommunes høringsbrev datert angående «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, » og «Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland, » Blue Planet AS har vært en aktiv deltaker i diskusjonen om vannforvaltning i Rogaland gjennom temamøter med mulighet til innspill til arbeidsgruppene. Vi var også en av initiativtakerne til prosjektet Marin Overvåking Rogaland, som overvåker vannmiljø og bunnhabitater i sentrale oppdrettsfjorder. Målet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om kystvannsressurser, noe som også aktivt kan brukes i den videre vannforvaltningen. Blue Planet AS er positive til at planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Som en viktig bruker av både ferskvannskilder og fjordvann er det svært viktig for næringen å ha tilgang til vannkilder av god kvalitet. Selv om Blue Planet er positive til høringsforslagene, har vi flere kommentarer og velger å presentere disse fortløpende slik de foreligger i høringsdokumentene. Høringsforslag til Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Sammendrag På side 7 under kapitlet «Sammendrag» er det beskrevet «Bærekraftig bruk av vann og kostnyttevurderinger av tiltak». I høringsforslaget er områdene vannkraft, landbruk og drikkevann beskrevet som næringer med påvirkning på vannmiljøet og som utpeker seg med særlig stor 1

2 samfunnsnytte i vannregionen. Vi vil påpeke at oppdrettsnæringen utpeker seg med særlig stor samfunnsnytte, og påvirkningen den har på vannmiljøet er akseptabel. På side 8 under kapitlet «Sammendrag» og «Prioritering av tiltak» er det beskrevet tiltaksområder som har utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at det er mulig å foreslå tiltak i første tiltaksfase. Et av punktene omtaler rømt oppdrettslaks og lakselus. Når det gjelder lakselus har myndighetene allerede satt krav om mengde lakselus i oppdrettsanlegg gjennom forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg (FOR ). Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i viltlevende bestander av laksefisk minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus. Oppdrettsnæringen i regionen forholder seg til og etterlever forskriften. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland må på samme måte som oppdrettsnæringen forholde seg til enhver tids gjeldende forskrift. Videre har Nærings og Fiskeridepartementet sendt følgende dokument på høring «Melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» med høringsfrist I dokumentet skriver de blant annet: «Fra 2014 er overvåkningen av rømt oppdrettsfisk i elver økt betraktelig. Det er ikke like tett sammenheng mellom antall fisk i sjøen og innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene, som sammenhengen mellom antall fisk og lusepåvirkningen på villfisk. Det er heller ingen tett sammenheng mellom hvilket område fisken rømmer fra og i hvilket område den finner en elv den svømmer opp i. Elven i Norge med kanskje den mest stabilt høyeste andelen rømt fisk er Glomma, som trolig også er den lakseelven som ligger lengst unna et lakseoppdrettsanlegg». Næring og Fiskeridepartementet foreslo i 2013 endring av akvakulturloven, slik at den ga hjemmel for å pålegge merking og bruk av steril oppdrettsfisk, og etablering av et sammenslutning for å finansiere utfiskingstiltak. I tillegg er det lagt til en ny bestemmelse i akvakulturlovens 13a. Fellesansvar for fjerning av rømte organismer. Ved hjelp av Akvakulturloven har Nærings- og Fiskeridepartementet innført et tiltak for å forebygge genetisk interaksjon mellom oppdrettet og vill laksefisk. Med denne kunnskapen vil det være vanskelig for vannregion Rogaland å håndtere utfordringer med rømt oppdrettsfisk i et regionalt perspektiv. Vi synes vannregionen har tatt et fornuftig standpunkt og avventer videre avklaring fra statelige myndigheter. Hvordan har vi jobbet Forenkling og spissing av problemstillinger Det er videre beskrevet på side 23, Tiltaksfase 1 ( ) at man skal avklare hvordan lakselus og rømt oppdrettslaks skal vurderes. Nærings- og Fiskeridepartementet har allerede gjennom Akvakulturloven 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg vurdert og implementert tiltak for å håndtere rømt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vannregion Rogaland implementerer departementets lov og forskrift. Hvordan står det til med vannet vårt Påvirkninger I tabell 1 på side 26 beskrives hovedpåvirkninger i vannregionen. Alle påvirkningene er registrert i vann-nett utenom «midlertidige bygge- og gravearbeider». Dette er registrert som en betydelig utfordring i Jæren vannområde i pågående tiltaksarbeid. 2

3 I denne tabellen beskrives biologisk påvirkning blant annet som Fiskeoppdrett (rømt oppdrettsfisk og lakselus). Lakselus og rømt fisk skal ikke defineres som særlig atkuelle påvirknignstyper i Vannregion Rogaland som har betydning for vannmiljø. Oppdrettsnæringen i Rogaland overholder myndighetenes miljøkrav til lakselus. Når det gjelder rømt fisk og genetisk påvirkning publiserer Havforskningsinstituttet en årlig rapport om «Risikovurdering i Norsk oppdrettsnæring». Karakteristikk og bestandsvurdering (Anon. 2013) i 43 elver med høstundersøkelser i minimum 2 år for perioden (Fiske 2013), eller genetiske undersøkelser (Glover m. fl. 2013). Risikovurderingen tar utgangspunkt i gjennomsnittlig årsprosent i perioden, beregnet ut fra høstundersøkelser: > 10% årsprosent høy risiko for genetisk påvirkning (rød), 4-10 % moderat risiko (gul) og <4% lav risiko (grønn) Hvor det foreligger data for innslag av rømt laks i sportsfisket er disse også tatt med i vurderingen ( data fra Anon. 2012, 2012 data sammenstilt av NINA). 5 av de 43 elvene som er undersøkt ligger i Rogaland og er store vassdrag som Bjerkreimsvassdraget, Håelva, Figjoelva og Suldalslågen. Alle elvene havner i grønt område lav risiko for genetisk påvirkning basert på årsprosent beregnet fra høstundersøkelser I en av de mindre elvene i regionen, Vikedalselva, viser høstundersøkelsen høy risiko for genetisk påvirkning. Vår påstand er at rømt oppdrettsfisk ikke er en særlig aktuell påvirkningstype i vannregion Rogaland. Bortsett fra enkelttilfeller i enkeltelver er det lite rømt oppdrettslaks i regionen. Nærings og Fiskeridepartementet har i tillegg sendt på høring et forslag om uttak av rømt fisk fra elver for å forebygge genetisk interaksjon. Videre er det beskrevet på side 28, figur 16 - Antall påvirkninger for innsjøvannforekomster gruppert. Her er det beskrevet at ca 25 innsjøvannforekomster har ukjent påvirkning fra rømt fisk og lakselus. Som underbygget tidligere er vår påstand at lakselus og rømt fisk skal tas ut av vurderingen eventuelt, eventuelt at påvirkning skal settes til uvesentlig. Lakselus følger med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene. Lakselus faller av laksen og sjøørreten når de går opp i elvene. Et viktig poeng for oppdrettsnæringen er også at lakselus fra havbruksindustrien ikke kan leve i ferskvannsforekomster og dermed ikke har noen påvirkning i innsjøvannforekomsten. Som tidligere beskrevet er lakselus i oppdrettsnæringen er allerede regulert i egen forskrift. På side 29 er antall påvirkninger for elvevannforekomster gruppert. Det er beskrevet at i underkant av 100 elvevannsforekomster har ukjent påvirkning fra rømt fisk og lakselus. Som underbygget tidligere er vår påstand at lakselus og rømt fisk skal tas ut av vurderingen eventuelt, eventuelt at påvirkning skal settes til uvesentlig. Et viktig poeng for oppdrettsnæringen er også at lakselus fra havbruksindustrien ikke kan leve i ferskvannsforekomster. Som tidligere beskrevet er lakselus i oppdrettsnæringen allerede regulert i egen forskrift. På side 30 er påvirkninger i kystvannforekomster gruppert. Avrenning fra Fiskeoppdrett er beskrevet i 3 kystvannsforekomster med ukjent påvirkningsgrad og 3 har middels påvirkning. De resterende kystvannsforekomstene i Rogaland er klassifisert som lite påvirket. Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune er klassifisert til moderat påvirkningsgrad, og at avrenning fra fiskeoppdrett har påvirkning. I Jøsenfjorden er det gjennomført omfattende undersøkelser, blant annet av Marine Harvest i 2001 og Rapportene er tidligere oversendt Fylkesmannen i Rogaland. I den siste rapporten fra 2008 konkluderer UniFob følgende: Det var ingen indikasjoner på store tilførsler av organisk materiale til dypet av Jøsenfjorden sett på bakgrunn av faunasammensetning, næringssalter i overflatelaget, organiske innhold, TOC, fosfor, og nitrogen i sedimentet. Det lave oksygeninnholdet i bunnvannet er trolig en viktigere påvirkningsfaktor for bunnfaunen. Jøsenfjorden har et stort dypbasseng og relativt lang og grunn terskel som gjør bunnvannsutskiftningen vanskelig. Det blir derfor viktig å følge utviklingen i fjorden framover». 3

4 Gjennom prosjektet Marin Overvåking Rogaland følger oppdrettsnæringen opp fjorden. Vår påstand er at påvirkning fra fiskeoppdrett i Jøsenfjorden skal settes til liten. Når det gjelder økning i mengde næringsstoffer viser vi til Eutrofieringsrapporten fra 2011, som ble utarbeidet for Kyst og Fiskeridepartementet. Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden, som slår fast: Det er ingen tegn til at økte næringssaltutslipp har resultert i en eutrofiutvikling basert på OSPARs krav om 50 % økning i planteplanktonbiomasse i hverken Hardangerfjorden eller i Boknafjorden. Det ikke er funnet tegn på eutrofiering i disse to oppdrettsintensive fjordbassengene, og det er dermed lite sannsynlig å finne slik effekt andre steder der anleggene er mer eksponert, produksjonen er mindre intensiv og lokalitetene har gode strømforhold. Hervikfjorden i Tysvær er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning fra fiskeoppdrett er påvirkning. Marine Harevest har fått utført en 3. parts MomC undersøkelse for lokaliteten Munkholmen, som er det nærmeste oppdrettsanlegget i Hervikfjorden. Rapporten er tidligere oversendt Fylkesmannen i Rogaland. I rapporten konkluderer UniFob følgende: Hydrografimålingene viste litt lavere saltholdighet i overflaten. Oksygeninnholdet var bra i hele vannsøylen. Begge stasjonene hadde et lavt organisk innhold. Innholdet av TOC var i SFT tilstandsklasse II (God) ute i dypet av fjorden og II-III (God-mindre god) like ved anlegget. Innholdet av kobber og sink i sedimentet, var i SFT s tilstandsklasse I (Bakgrunn) på begge stasjonene i desember I sedimentet fra den dypeste stasjonen var det et høyt antall av børstemarken Heteromastus filiformis som trakk ned diversiteten. Dette er en art som kan opptrer i stort antall uten at det er en indikasjon på belastning. Den resterende artssammensetningen viste ikke tegn på belastning fra oppdrettet. Bunnfaunaen like ved anlegget inneholdt 40 arter, noe som er bra. Høyt individantall for noen av artene trakk diversiteten ned. Noen av artene er også typiske arter for områder med organisk belastning, men totalt sett var forholdene bra like under anlegget. Det ble ikke funnet at driften ved anlegget har ført til vesentlig negativ påvirkning på bunnfaunaen. Sammenlignet med prøvene fra desember var det en bedring i bunnfaunaen». Basert på denne kunnskapen skal påvirkning fra fiskeoppdrett i Hervikfjorden skal settes til liten. Sunnalandsstraumen på Bokn er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning fra fiskeoppdrett er en av påvirkningene. Den eneste påvirkningen fra fiskeoppdrett i området er et lite settefisk anlegg på Hognaland med svært begrenset påvirkning på området. Videre gir figur 24 på side 34 en beskrivelse av fordeling av påvirkninger innen hoved påvirkning «forurensing» for alt overflatevann. Med bakgrunn i våre kommentarer skal avrenning fra fiskeoppdrett ha en mindre innvirkning enn figuren beskriver. Unntaksbestemmelser Utsatte frister På side 57 er det i avsnitt 2 oppramset flere punkter som det er aktuelt å gi utsatte frister, grunnet manglende kunnskap for å sette miljømål, men også på grunn av effekt av tiltak forventes å ta lang tid eller at tiltak innebærer store kostnader. I punkt 6 er det beskrevet «Vassdrag registrert med rømt oppdrettsfisk og lakselus, der påvirkning og risiko foreløpig er registret som ukjent pga faglig uenighet. Det foreslås at punktet rømt fisk og lakselus tas ut, da dette som nevnt tidligere allerede er regulert under annet lovverk og at vannregionens miljømål ikke må komme i konflikt med eksisterende forskrifter og lover. 4

5 Uenighet i karakteriseringsarbedet Blue Planet AS stiller seg bak Fiskeridirektoratets synspunkt at deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Næringen stiller seg også bak Fiskeridirektoratets synspunkt om at påvirkning fra fiskeoppdrett skal registreres som liten i de tre siste kystvannsforekomstene som er registrert som risiko. Kystvannsforekomstene er beskrevet i mer detalj tidligere i dokumentet. Oppsummering av tiltaksprogrammet Behov for mer kunnskap Oppdrettsnæringen stiller seg positiv til mer kunnskap om påvirkning fra rømt oppdrettslaks og lakselus i vassdrag. Vi mener likevel at punktet 9 på side 70, avsnitt 3 skal tas ut fra regionalplan for vannforvaltning i vannregion Rogaland. Som beskrevet tidligere er lakselus og rømt toppdrettslaks regulert i annet regelverk. Vedlegg 3 Registrerte påvirkninger i vann-nett Det foreslås at punktet rømt fisk og lakselus tas ut under biologisk påvirkning i vann nett, da dette som nevnt tidligere allerede er regulert under annet lovverk. Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Rogaland Sammendrag Oppdrettsnæringen stiller seg positiv til mer kunnskap om påvirkning fra rømt oppdrettslaks og lakselus i vassdrag. Vi mener likevel at punktet 9 på side 6, avsnitt 1 skal tas ut fra regionalplan for vannforvaltning i vannregion Rogaland. Lakselus og rømt toppdrettslaks er regulert i annet regelverk. Analyser og grunnlag for prioriteringer av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål På side 13 er en merknad fra Fiskeridirektoratet angående deres sektorinteresse beskrevet. Oppdrettsnæringen stiller seg bak Fiskeridirektoratets synspunkt at deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Næringen stiller seg også bak Fiskeridirektoratets synspunkt om at påvirkning fra fiskeoppdrett skal registreres som liten i de tre siste kystvannsforekomstene som er registrert som risiko. De nevnte kystvannsforekomstene er nevnt tidligere i dokumentet. Dissenser i karakteriseringen Oppdrettsnæringen har følgende kommentarer til tabell 3 side 14: Sunnalandsstraumen- Drevsund Sunnalandsstraumen på Bokn er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning fra fiskeoppdrett er en av påvirkningene. Næringen støtter Fiskeridirektoratet at påvirkning fra akvakultur i vannforekomsten skal settes til liten. Den eneste påvirkningen fra fiskeoppdrett i området er et lite settefisk anlegg på Hognaland med svært begrenset påvirkning på området. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Grieg Seafood Rogaland AS, utført en resipientundersøkelse ved settefiskanlegget ved Hognaland i Bokn kommune. Resipientundersøkelsen ble gjort i henhold til gjeldende krav i utslippstillatelsen, referert i brev av 13. desember 2012 fra Fylkesmannen i Rogaland. Det ble gjennomført en MOM C undersøkelse 30. juni 2014, der det ble tatt hydrografiprofil i vannsøylen og grabbprøver av sediment på tre stasjoner. Sedimentet ble analysert for kjemi og bunnfauna. 5

6 Sjøområdet utenfor Hognaland tilhører vannforekomsten Sunnalandstraumen Drevsundet (fjordkatalognummer ), og i henhold til EUs vannrammedirektiv er den av typen CNs3 = beskyttet kyst/fjord. Sjøområdet er en delvis lukket og sørvendt resipient som ligger ut mot Boknafjorden i sør. Resipienten er tersklet og kan være følsom for organiske tilførsler, og er i Vannnett oppført med dårlig økologisk tilstand, men det understrekes at det er usikkert om dårlig økologisk tilstand er normalsituasjonen for dette bassenget. Utslippet fra anlegget ligger på 16 m dyp, ca. 50 meter fra land, i et lokalt tersklet basseng med største dyp på 23 meter. Resipienten er kystnær men er omgitt av øyer, holmer og skjær i sør og med flere terskler og middels dype basseng utover, der den dypeste terskelen inn til Hognaland ligger på rundt 13 m dyp. Utenfor Drevsundet dybdes det gradvis sørover til over 300 meters dyp ved utløpet til Boknafjorden. Resipientundersøkelsen ved settefiskanlegget ved Hognaland den 30. juni 2014 viser at miljøtilstand i vann og sediment vurdert etter oksygeninnhold (O2 og Eh) og surhet (ph) er "god" til "meget god", men innhold av organisk materiale (TOC) i sedimentet er veldig høyt i hele resipienten. Stasjonene nærmest utslippet (C1 og C2) havner innenfor miljøtilstand 2 = "god" etter NS 9410:2007 (tabell 1). Diversitets- og bunndyrsindekser etter veileder 02:2013 viser til "dårlig" og "moderat" miljøtilstand på stasjon C1 og C2. Dominerende art ved utslippet var den svært forurensningstolerante flerbørstemarken Capitella capitata. Miljøtilstanden til stasjon C3 lengst ute i resipienten er vurdert som "moderat" etter veileder 02:2013. Tilstanden i resipienten med hensyn på bunnfauna fremstår som forbedret sammenlignet med tilstanden i 2010, men er likevel tydelig påvirket av organisk belastning. Belastningen er høyest direkte ved utslippet, men da det også er moderat belastning i lang avstand til utslippet tyder dette på at det er flere medvirkende årsaker til tilstanden i resipienten. Det er flere bidragsytere av organiske tilførsler til resipienten, blant annet fra avrenning fra jordbruk, elv og kloakk. I tillegg kan en del av den moderate belastningen tilskrives naturlige forhold. Resipienten er et tersklet og skjermet område som naturlig består av sediment med høyere organisk innhold. Hervikfjorden Hervikfjorden i Tysvær er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning fra fiskeoppdrett er påvirkning. Næringen støtter Fiskeridirektoratet at påvirkning fra akvakultur i vannforekomsten skal settes til liten. Marine Harevest har fått utført en 3 parts MomC undersøkelse for lokaliteten Munkholmen, som er det nærmeste oppdrettsanlegget i Hervikfjorden. Rapporten er tidligere oversendt Fylkesmannen i Rogaland. I rapporten konkluderer UniFob følgende: Hydrografimålingene viste litt lavere saltholdighet i overflaten. Oksygeninnholdet var bra i hele vannsøylen. Begge stasjonene hadde et lavt organisk innhold. Innholdet av TOC var i SFT tilstandsklasse II (God) ute i dypet av fjorden og II-III (God-mindre god) like ved anlegget. Innholdet av kobber og sink i sedimentet, var i SFT s tilstandsklasse I (Bakgrunn) på begge stasjonene i desember I sedimentet fra den dypeste stasjonen var det et høyt antall av børstemarken Heteromastus filiformis som trakk ned diversiteten. Dette er en art som kan opptrer i stort antall uten at det er en indikasjon på belastning. Den resterende artssammensetningen viste ikke tegn på belastning fra oppdrettet. Bunnfaunaen like ved anlegget inneholdt 40 arter, noe som er bra. Høyt individantall for noen av artene trakk diversiteten ned. Noen av artene er også typiske arter for områder med organisk belastning, men totalt sett var forholdene bra like under anlegget. Det ble ikke funnet at driften ved anlegget har ført til vesentlig negativ påvirkning på bunnfaunaen. Sammenlignet med prøvene fra desember var det en bedring i bunnfaunaen». Basert på denne kunnskapen er det vårt påstand at påvirkning fra fiskeoppdrett i Jøsenfjorden skal settes til liten. 6

7 Gjerdedalsåna Næringen støtter Fiskeridirektoratet i sin anmerking til vann-nett. Jøsenfjorden Næringen støtter Fiskeridirektoratet i sin anmerking til vann-nett. Det er i dag tre aktive fiskeoppdrettsanlegg i Jøsenfjorden. Det er gjennomført en utvidet miljøundersøkelse i Jøsenfjorden i 2007 av UniFob AS. Konklusjonen i rapporten var at det er ingen indikasjoner på store tilførsler av organisk materiale til dypet av Jøsenfjorden sett på bakgrunn av faunasammensetning, næringsalter i overflatelaget, organiske innhold, TOC, fosfor, og nitrogen i sedimentet. Det lave oksygeninnholdet i bunnvannet er trolig en viktigere påvirkningsfaktor for bunnfaunen. Jøsenfjorden har et stort dypbasseng og relativt lang og grunn terskel som gjør bunnvannsutskiftningen vanskelig. Det blir derfor viktig å følge utviklingen i fjorden framover. Fylkesmannen i Rogaland har tidligere fått oversendt rapporten og skal være gjort kjent med konklusjonen. Tiltak for å nå miljømålene Oversikt over påvirkninger i vannregionen I tabell 9 på side 28 beskrives en forenklet oversikt over miljøutfordringer i vannregionen. Under punktet biologisk påvirkning beskrives Fiskeoppdrett rømt fisk og lakselus. Når det gjelder lakselus har myndighetene allerede satt krav om mengde lakselus i oppdrettsanlegg gjennom forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg (FOR ). Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i viltlevende bestander av laksefisk minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus. Oppdrettsnæringen i regionen forholder seg til og etterlever forskriften. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland må på samme måte som oppdrettsnæringen forholde seg til enhver tids gjeldende forskrift. Tidligere i dokumentet er forslagene til endring av akvakulturloven beskrevet. Endringe Nærings- og Fiskeridepartementet innfører et tiltak for å forebygge genetisk interaksjon mellom oppdrettet og vill laksefisk. Vårt forslag er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus tas ut fra tiltaksprogram for vannregion Rogaland, da disse truslene allerede er håndtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Tiltak mot biologisk påvirkninger I første avsnitt på side 43 er tiltak mot biologiske påvirkninger beskrevet. I punkt 2 beskrives fiskeoppdrett (lakselus og rømt fisk). Vi mener er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus skal tas ut fra tiltaksprogram for vannregion Rogaland, da disse truslene allerede er håndtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Behov for virkemidler Under avsnitt 3 på side 70 beskrives behovet for vannprising, særlig med tanke for miljøovervåking. Det er viktig for alle næringsaktører å få en bedre forståelse om hva vannregion Rogaland legger i dette. Det vil være svært problematisk for konkurranseutsatt næringsliv å pålegges særskatter. Videre beskrives det på side avsnitt ønske om innføring av vannprising. Vannregionen må beskrive mer i detalj hva som menes med dette. 7

8 Behov for overvåking I 3. avsnitt på side 76 beskriver mulige overvåkingsprogrammer. Vi mener at næringer som er tilknyttet vannområder man planlegger å overvåke må involveres i utarbeidelsen av overvåkingsprogram, da viktig kunnskap kan tilføres eventuelle prosjekter. Vedlegg 1. Tiltakstabeller I tabell 4.3 på side 87 beskriver pågående forebyggende/tiltaksbyggende tiltak mot genetisk interaksjon mellom vill og oppdrettet laksefisk. Vi ønsker også å påpeke høringsnotatet om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk, sendt ut av Nærings- og Fiskeridepartementet høsten Ryfylke vannområde I tabell på side 103 er det beskrevet 6 elver hvor man avventer nasjonale føringer på grunn av lakselus og rømt laks. Lakselus i ferskvannskilder er beskrevet tidligere og vi mener at dette punktet ikke er relevant for ferskvannskilder og skal dermed tas ut av tiltaksplan i sin helhet. Lakselus lever i saltvann og eventuelle påvirkninger skjer i kystvann. Lakselus i kystvann er allerede regulert gjennom lakselusforskriften. Rømt laks er også omtalt tidligere. Havforskningsinstituttet gjennomfører overvåking av sentrale vassdrag i regionen. Beskrivelsen de har gitt Rogaland er svært positiv for de største elvene. I tillegg har Nærings- og Fiskeridepartementet sendt på høring fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Dette er et tiltak som skal forebygge genetisk interaksjon mellom oppdrett og vill laksefisk. Vedlegg 2. Påvirkninger i vannregionen Som en følge av de foregående beskrivelser gir tabellen på side 105 en oppsummering av påvirkninger registrert i vann-nett. Biologisk påvirkning i elv og innsjø lakselus. Lakselus lever i saltvann og dør i ferskvann. Eventuelle påvirkninger skjer i kystvann. Lakselus i kystvann er allerede regulert gjennom lakselusforskriften og punktet lakselus og påvirkning i elv og innsjø er ikke relevant for vannforvaltning. Biologisk påvirkning i elv og sjø rømt oppdrettsfisk. (vi trenger en detaljert kartlegging av hvilke elver og innsjøer som er påvirket.) Næringen stiller seg undrene til at man definerer dette som risiko før man vet hvordan det skal defineres som risiko, kartlegges og registreres. Problematikk rundt avrenning fra fiskeoppdrett er påpekt i tidligere diskusjon. Konklusjon Havbruksnæringen, som effektivt produserer protein er avhengige av vannområder med god vannkvalitet og bunnforhold. Vi mener arbeidet i vannregion Rogaland gir et godt grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av området. For næringen er det viktig at lakselus håndteres på et nasjonalt nivå, som lakselusforskriften. Et nytt nasjonalt regelverk men hensyn på lakselus og framtidig vekst for næringen er også under utarbeidelse. Det er mindre sammenheng mellom rømt laks i et område og hvilke elver denne fisken faktisk går til. Det er allerede kommet på plass en egen forskrift om hvordan næringen skal bidra økonomisk til å ta ut rømt fisk fra sentrale lakseelver i 8

9 Norge. Utfordringer næringen har med rømt oppdrettsfisk må håndteres på et nasjonalt nivå og ikke i de regionale vannregionene. Vennlig hilsen Blue Planet AS Eivind Helland 9