Sunnaas sykehus - HF - en vei videre

Transkript

1 Sunnaas sykehus - HF - en vei videre

2 Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Sykehuset tilbyr tverrfaglig rehabilitering til pasienter med komplekse funksjonstap etter sykdom eller skade. Sykehuset har regional og landsdekkende funksjon. For mer informasjon se eller ring informasjonstelefonen Klinikk, forskning og samhandling utgjør bærebjelkene i sykehuset. Regional koordiner ende enhet (RKE) og det landsdekkende kompetansesenteret TRS er også organisert i sykehuset. Profesjonalitet, engasjement og glede er sykehusets tre kjerneverdier. Bevissthet og respekt for verdiene skal prege sykehusets fellesskap og være styrende for vår handlemåte overfor pasienter, pårørende, brukere, samarbeidspartnere og kollegaer. Sunnaas sykehus er førende på kunnskap og kompetanse innen rehabilitering, og ønsker å ta en ledende rolle i den videre utviklingen av rehabiliteringsfeltet.

3 KLINIKK SAMHANDLING FORSKNING 16 ulike behandlingsprogram ca. 750 ansatte i sykehuset ca utskrevne pasienter og 4500 polikliniske konsulta sjoner per år pasienter kommer fra Helse Sør-Øst, men økende tilgang fra hele landet 60 % menn og 40 % kvinner eget tilbud til barn innen sykehusets målgrupper CARF-akkrediterte rehabiliteringsprogram (2006, 2009, 2012) internt: Samhandling mellom pasient og pårørende og det tverrfaglige teamet er en nødvendig forutsetning for en vellykket rehabiliteringsprosess. eksternt: Samarbeider med rundt 240 kommuner hvert år. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten, pasienter og pårørende ut mot kommunene har ofte et livsløpsperspektiv flere pågående postdocprosjekter og 16 pågående PhD-prosjekter landets fremste forskningsmiljø innen rehabiliteringsforskning forskning har vært satsingsområde ved sykehuset de siste ti årene omfattende internasjonalt kontaktnett, kompetansedeling med spesialister verden over

4 PASIENTTILFREDSHET Tilbakemeldinger fra våre pasienter og pårørende er en svært viktig del av sykehusets forbedringsarbeid. Siden 1995 er det gjennomført kontinuerlige pasienttilfredshetundersøkelser. Resultatene fra disse viser at våre pasienter blir stadig mer fornøyde med tilbudene de får, i 2012 svarte 91,5 prosent av de voksne pasientene at de var fornøyde med oppholdet. Å komme hit og møte andre som setter ord på hvordan jeg har det, er i seg selv utrolig befriende. - deltager på et gruppeopphold Er veldig fornøyd med oppholdet, ble tatt alvorlig og fikk samtaler med alle innen det tverrfaglige teamet. Sunnaas sykehus fremstår som et helhetlig og meget gjennom arbeidet HF. Sykehuset makter å ha innovative tanker i hodet samtidig som den grunnleggende tanken er bevart. Det er som å komme hjem. Varme, trygghet og omsorg. Avreise blir alltid vemodig. Takk for et godt tilbud og opphold. - brukerundersøkelsen - fra brukerundersøkelsen Pasient

5 BEHANDLINGSTILBUDENE Vi har tilbud som er døgnbaserte, polikliniske telemedisin og ambulante tjenester. Noen av tilbudene gis både til barn og voksne. Dette gjelder barn med ervervet hjerneskade, barn med ryggmargsskader og multitraumer. En del av vårt tilbud er avgrensede opphold med funksjons- og aktivitetsvurderinger som det kan henvises direkte til. primæropphold kontrollopphold poliklinikk raskere tilbake poliklinikk problemløsningsopphold - sårkomplikasjoner (ryggmargsskader) - urologiske komplikasjoner - smerteproblematikk senfølger av nevrologiske tilstander svelgvurderinger (dysfagi; voksne og barn) gruppeopphold med fokus på aktivitet og mestring Intensiv trening med fokus på kognitive og fysiske funksjoner avgrensede funksjonsvurderinger - yrkesrettet arbeidsevne - egnethet for førerkort - rehabiliteringspotensial - tilpassing av hjelpemidler - forstyrrelser av naturlige funksjoner - gangfunksjon/spastisitet Andre tilbud pårørendegrupper lærings- og mestringssenter brukerkonsulenter ambulerende rehabiliteringsteam temakafé for pasienter, pårørende og fagfolk slagskolen og temakafe er en del av LMS virksomhet Alle rehabiliteringsprogrammene er akkrediterte av CARF-organisasjonen (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities). CARF akkrediterer rehabiliteringstjenester verden over. Dette er en omfattende evaluering, som både vurderer i hvilken grad tjenestene holder mål, og i hvilken grad ledelse og personell evner å tenke fremtidige mål og mulige forbedringer av tjenesten.

6 MÅLGRUPPENE

7 Ryggmargsskader En skade på ryggmargen innebærer brudd på forbindelsen mellom hjernen og kroppen. Konsekvensene er avhengig av skadeomfanget i rygg margen og lokalisering i ryggsøylen. Dersom alle forbindelser i ryggmargen er brutt, kalles det en komplett skade. Inkomplett skade vil si at funksjoner av ulik grad er bevart nedenfor skade nivået. Vi skiller mellom traumatiske (forårsaket av ytre skade) og ikke-trau matiske ryggmargsskader (forårsaket av blødning, svulst, betennelse, infeksjon, slitasje, aldring, medfødte lidelser). Alvorlige multitraumer Multitraume defineres som alvorlig skade i to eller flere kroppsregioner, oftest i muskel-/ skjelettsystemet. Kroppsregionene deles i ansikt, brystkasse, buk/ indre bekkenorganer, armer/ben og hud, hode og hals. Multi traume i bevegelsesapparatet medfører ofte kompliserte brudd i armer, ben, bekkenskjelett og/eller amputasjoner. Multitraume vil også kunne medføre skade på nerver utenfor sentralnerve systemet: lunger, indre organer, musk ulatur, bløtdeler og ansikt. Ervervede hjerneskader En ervervet hjerneskade er en skade som oppstår i hjernen hos en person som har hatt normal utvikling før skaden. De vanligste skadene er hjerneslag og traumatisk hjerneskade, som oppstår når hodet utsettes for krefter som ødelegger hjernevevet. Eksempler på dette er trafikkulykker og fallulykker. Andre årsaker til hjerneskader kan være for lite oksygen, forgiftning, ulike typer betennelser og svulster. Alvorlige brannskader I Norge er det hvert år ca. 700 pasienter som pådrar seg brannskade av ulik alvorlighetsgrad. Brannskade kan blant annet skyldes flammeskade fra åpen ild, skoldingskade som følge av varm væske eller damp, høyvoltskade elektrisk strøm, etseskade. Brannskader inndeles i ulike grader, etter hvor dypt skaden går ned i hudlaget. Nevrologiske sykdommer Nevrologiske sykdomstilstander kan ramme nervesystemet og føre til varig funksjonstap. Tilstanden kan være med født, oppstå i ungdomstiden eller i voksen alder. Eksempler er poliomyelitt, cerebral parese (CP), MS, Guillain-Barre syndrom, muskeldystrofi, eredo-ataksi, polinevropati m.m. Sykehuset har også tilbud til pasienter med langvarig smerte, hvor både fysiske, emosjonelle, sosiale og atferdsmessige forhold antas å opprettholde tilstanden. Sjeldne diagnoser Når det finnes færre enn 500 personer i Norge som har en diagnose, defineres den som sjelden. TRS gir tilbud til personer med medfødte, sjeldne diagnoser innen syv diagnosegruppene arthrogryposis multiplex congenita (AMC), dysmeli, kortvoksthet, Marfans syndrom, Ehlers-Danlos syndrom (EDS), osteogenesis imperfecta (OI) og ryggmargsbrokk.

8 Anders Nupen Hva slags skade/sykdom har/hadde du da du kom til SunHF? Jeg kom til Sunnaas sykehus etter en stupeulykke sommeren 2008, med brukket nakke. Jeg var innlagt fra august 2008 til midten av januar Skaden ble kategorisert som komplett, noe som ville bety at jeg aldri skulle kunne gå igjen. Likevel kunne jeg så vidt bevege på høyre stortå allerede på Ullevål sykehus. Hva slags rehabilitering fikk du? De første ukene på Sunnaas sykehus slet jeg med nervesmerter, og var så svak at jeg ikke klarte å holde et tomt pappkrus en gang. Da jeg omsider kunne fungere i sittende stilling, opplevde jeg relativt rask progresjon med ergo- og fysioterapi. Etter mye trening, klarte jeg å bevege på høyre stortå igjen. Utvikingen i bena gjorde at diagnosen ble endret fra komplett til inkomplett skade. Signalene under skadestedet ble gradvis bedre under oppholdet, men jeg forlot Sunnaas sykehus godt plassert i rullestolen. Siden har jeg vært tilbake til kontroller, og føler meg godt ivaretatt! Anders Nupen Hansen (37), ett barn Jobb: Salgskoordinator Hvor er du i dag? Hverdagen består av mye trening. Trening som gir resultater. Ut fra min skade er det ikke normalt og komme så langt som det jeg har gjort. I dag klarer jeg å gå med gåramme og «prekestol», og gjør stadige fremskritt. Håper og tror at jeg en gang i fremtiden vil klare å forflytte meg til fots ved egen hjelp.

9 Cornelia Steinnes Hva slags skade/sykdom hadde du da du kom til SunHF? Jeg har en traumatisk hjerneskade etter en bilulykke. Jeg hadde mange blødninger, og de kunne derfor ikke se hvilken hjernedel som var mest skadet. Jeg hadde fått en vridning på hjernestammen, og skaden min ble etter hvert klassifisert i størst grad som en frontallappskade. Jeg hadde mange brudd i overkroppen og en punktert lunge, samt en klemt lever. Jeg hadde nettopp våknet etter fem uker i koma, da jeg kom til Sunnaas sykehus. Jeg satt i rullestol, da hele venstre side av kroppen var lammet. Hva slags rehabilitering fikk du? Jeg fikk fysio- og ergotrening, og gikk i samtaler med logoped. Dette var både tilbud jeg fikk på Sunnaas, og som jeg fikk videreført i min hjemkommune etter utskrivning. Cordelia Steinnes (32) Jobb: Vernepleier Hvor er du i dag? Etter intens rehabilitering i seks år, en treårig høyskoleutdanning med mer, er jeg nyutdannet vernepleier og har nå en stilling som vernepleier på klinikk for hjerneskader.

10 Eva Sørbakk Hva slags skade/sykdom har/hadde du da du kom til SunHF? Jeg har diagnosen Limb-Girdle som er en progredierende muskelsykdom. Jeg ble diagnostisert Det er veldig viktig for meg å fortsette å bruke den funksjon jeg har, ved å fortsette trene og gå, og få mulighet til å ta ut bevegelsene mine i vann. Det blir ikke bedre funksjonsmessig, men det kan bidra til at jeg forlenger det funksjonsnivået jeg har i dag, og det er av stor betydning for meg. Britt Eva Sørbakk (50) Jobb: Lønnskonsulent Hva slags rehabilitering fikk du? Det er mange problemstillinger ved min sykdom, som jeg har trengt å få orden på for å kunne ha energi nok til å mestre hverdagslivet. Jeg har lenge slitt med urinveisinfeksjoner, og har fått mulighet til å prøve ut ulike medisiner ved Sunnaas sykehus. God medisinering har gjort at jeg har fått bedre nattesøvn, som har gitt et overskudd på dagen. Det har også blitt utprøvd en del utstyr og de har foretatt kliniske tester og vurderinger av blæreproblematikken min. Jeg har også fått hjelp med å få orden på en del hjelpemiddelssøknader som jeg ikke helt har klart å få til selv. Det er også veldig lett for meg å finne min egen komfortsone, slik at en viktig del at oppholdet har vært å bli utfordret på å tørre mer. Mitt mål har vært at jeg skal kunne fortsette å jobbe i 80 % stilling som lønnskonsulent på Uloba i Drammen - lenge.

11 Hvor er du i dag? Jeg føler meg tryggere når jeg står, og jeg har prøvd å stå i dusjen hver gang jeg har dusjet under oppholdet. Nå vet jeg at jeg kan. Jeg har også fått tips om enklere trening som jeg kan gjøre hjemme. For meg som muskelsyk er det veldig viktig å få drøftet med fagpersoner, som har kunnskap om sykdommen min, hva jeg skal bruke energien min på. Klarer jeg å gjøre noen enkle øvelser hjemme istedenfor å bruke enda en dag i uken hos fysioterapeuten, så sparer jeg mye energi. Det er en fin balansegang mellom aktivitet og hvile. Å få komme hit og bli sett i min situasjon og få mulighet til å rydde, prioritere i mine utfordringer, er avgjørende for at jeg skal kunne fortsett med det liv jeg har i dag, over tid.

12 SAMHANDLING

13 Sunnaas sykehus HF samhandler med kommuner hvert år. Ambisjonene om å være der for brukeren er krevende når landet er så langstrakt. Bruk av videokonferanse er derfor blitt en rutinetjeneste i pasientarbeidet. Samhandling mellom alle aktører i behandlingskjeden bidrar til en helhetlig rehabiliteringsprosess for pasienten /brukeren. God kommunikasjon, koordinering og oversikt er avgjørende. Mange av pasientene på Sunnaas sykehus vil ha behov for bistand i sin hverdag. Derfor er dialogen med den enkelte pasient om hva som skal til for at hverdagen skal bli så bra som mulig, en grunnstein i rehabiliteringsprosessen.

14 TEAMET RUNDT PASIENTEN Helt avgjørende for vellykket rehabilitering er det tverrfaglige teamets samlede innsats. Det er godt dokumentert internasjonalt at rehabilitering som foregår i sentraliserte enheter med alle nødvendige tilbud, og som deltar aktivt i den livslange oppfølgningen, oppnår de beste behandlingsresultatene når det gjelder både fysisk og psykisk helse. Pasienten selv skal så langt det lar seg gjøre, settes i stand til å ta ansvar for egne behov. Samtidig skal rehabiliteringsteamet bidra til en god overføring av kunnskap til oppfølgende instanser. Teamkoordinator Birgit Lovise Skarstein (22) fikk en ryggmargsskade i 2009 etter en feilsatt epiduralbedøvelse. Hun tilbrakte fem måneder på Sunnaas sykehus. I dag studerer hun statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er studentpolitiker og jobber som konsulent ved Norges idrettsforbund. Hun deltok også i NRK-serien «Ingen grenser» med Lars Monsen. Ergoterapeut Sykepleier Hjelpepleier Helsefagarbeider Vernepleier Sosionom Spesialpedagog/ Logoped Lege Fysioterapeut Psykolog Idrettspedagog

15 Teamkoordinatoren Teamkoordinatoren er ansvarlig for koordineringen av rehabiliteringstilbudet rundt den enkelte pasient før, under og etter sykehusoppholdet - i nært samarbeid med behandlingsansvarlig lege. Dette for å sikre pasientens helhetlige behandlingsforløp, individuell plan og samarbeid med oppfølgende instans. Legen Overlegen er medisinskfaglig ansvarlig i alle be handlingsteam. De fleste over legene er spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering. Legen er, sammen med teamkoordinator og det øvrige teamet, ansvarlig for pasientens rehabiliteringsprosess. I tillegg har sykehuset spesialister i nevrologi, allmennmedisin, indremedisin, anestesiologi og i arbeidsmedisin. Jeg ønsket mest mulig informasjon etter skaden min. Det fikk jeg. De var ærlige, tok med på alvor og klarte å sette seg inn i problemstillingene. De hadde alltid åpen dør, og jeg følte at de så meg. Sykepleieren/hjelpepleieren/ helsefagarbeideren/vernepleieren Sykepleier/hjelpepleier/vernepleier/ helsefagarbeider ivaretar pasientens grunnleggende behov. De bidrar også, i samarbeid med resten av det tverrfaglige teamet, til å tilrettelegge og iverksette tiltak slik at pasienten kan mestre hverdagen på best mulig måte. Pleieren hadde en evne til å være med på oppturer og nedturer uten å bli for mye følelsesmessig involvert. De hadde en profesjonell distanse med evne til å glede seg med meg. Som pasient føler du at du ikke bare er en vare på samlebånd!

16 Fysioterapeuten Fysioterapeuten tar utgangspunkt i pasientens muligheter for å bevege seg. Fysioterapeuten behandler, trener og gir råd. Målet er at pasienten skal kunne bedre sin fysiske funksjon til mest mulig selvstendighet og mestring i egen hverdag. Fysioterapeuten er en nødvendig del av rehabiliteringen. De ga meg gode råd og veiledning. En god fysioterapeut er en som presser deg litt slik at du utnytter kapasiteten du har. Ergoterapeuten Ergoterapeuten tar utgangspunkt i aktivi tetene pasienten har behov for å utføre i hverdagen, og gir råd om trening og tekniske hjelpemidler. Målet er at pasienten skal oppnå aktiv deltakelse i hjem, arbeid, skole og fritid. Ergoterapeuten er god å ha i jungelen av hjelpemidler. Jeg fikk god hjelp med rullestoltilpasning. De har erfaring og kan trekke i noen tråder der det trengs. På aktiviteket, som er et fritidstilbud, får man pusle med forskjellige ting som maling og keramikk. Et godt sted å komme til, der de utvikler den friske delen av deg. Psykologen Hvordan man skal mestre store livsendringer eller varige skader og sykdommer, står sentralt i all rehabilitering. Sunnaas sykehus har i dag ett av landets største nevropsykologiske fagmiljøer. Vi reagerer alle forskjellig. Likevel er det viktig å få muligheten til å møte noen som er erfaren, og som har fokus på den psykiske delen etter en skade/ sykdom. Det er også viktig å bli forberedt på at det kan komme en knekk etter en slik omveltning i livet.

17 Sosionomen Sosionomen gir råd og veiledning om rettigheter og velferdsordninger knyttet til arbeid, hjem og helse, og bistår i kontakt med øvrige hjelpeapparat ved behov. Støttesamtaler, nett verks- og familiearbeid er sentralt i sosionomens arbeid. Sosionomen har oversikt over systemet, og skaper en førstekontakt. De hjelper deg å skilte ut veien og viser mulighetene. Idrettspedagogen Idrettspedagogen motiverer og trener med enkeltpasienter, og bidrar til et godt og variert treningstilbud for pasienter. Idrettspedagogen deltar i kartlegging av trenbarhet og vurdering av videre treningstilbud etter utskrivelse, og kart legger interesser og funksjonsnivå hos pasienter i samarbeid med fysioterapeuten. Som ryggmargsskadd, er det spesielt viktig å komme i gang med trening. Likevel skal ikke idrett bare være en plikt. Idrettspedagogen møter deg på en frisk måte og tilbyr morsomme sportsaktiviteter utover plikttreningen som man må gjøre mht skaden. Jobben de gjør for å tilrettelegge for idrett hjemme er veldig viktig. De vet det er mulig, og kan vise til gode eksempler. Spesialpedagogen/logopeden Spesialpedagogen bidrar med spesialkompetanse innen språk og kom munikasjon, synsvansker, svelgevansker (dysfagi), tilpasning av data hjelpemidler og rådgivning om utdanning og yrke. Pedagogene har også en sentral plass i teamet når pasienten er barn/ ungdom under utdanning. Andre spesialisttilbud sykehuset tilbyr: urolog nevrokirurg ortoped håndkirurg psykiater plastikkirurg seksualrådgiver trafikkonsulent/kjøreskole sykehusprest aktivitører kunstkonsulent

18 f.v. Gunnhild Bottolfsen, Yvonne Dolonen, Grethe Fure BRUKERKONSULENTENE

19 En brukerkonsulent har selv en skade/sykdom, og skal være rollemodell for andre i tilsvarende situasjon. En brukerkonsulent veileder pasienter og pårørende ut fra behov om hvordan leve med en skade/sykdom. Brukerkonsulentenes erfaringskompetanse utfyller den faglige kompetansen til resten av behandlingsteamet. Brukerkonsulenten var vesentlig for meg. Jeg var redd livet som jeg kjente det var slutt. Takk og farvel til effektivitet og aktivitet! Brukerkonsulenten var et levende bevis på at det går an å ha et godt liv etter skaden. Jeg lærte mye praktisk, som man må være i situasjonen for å forstå og føle. Rett og slett overlevelsestips fra en som har levd med skaden en stund, som har følt det selv på kroppen. Birgit Lovise Skarstein (22), tidligere pasient

20 FORSKNING OG UTVIKLING Kunnskapsbasert Forskning er viktig i medisin og helse - fag. Med en egen forsknings av deling, sørger sykehuset for at utøvelse av medisin og øvrige helsefag er kunnskapsbasert. Gjennom kunnskapsbasert praksis er pasientene sikret et godt rehabiliteringstilbud. Sykehuset har som mål å være sentral i utviklingen av fagfeltet rehabilitering, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. Sunnaas har et særskilt ansvar for å drive forskning i fagområdet rehabilitering. Gøteborgs Universitet. Sykehuset har et bredt internasjonalt kontaktnett. Totalt har sykehuset 25 fagpersoner med PhD og 38 med mastergrad. 18 PhD- og 22 masterstudenter er under arbeid. De siste årene har det årlig vært avlagt fem doktorgrader og produsert internasjonale arbeider, og man arbeider nå aktivt og målbevisst med å integrere forskning og klinikk. De fleste forskningsprosjekter er såkalte kliniske prosjekter, hvor nytteverdien for sykehusets målgrupper skal være tydelig på relativ kort sikt. Samarbeid/Eksternt nettverk Kontakt med universiteter og høyskoler er prioritert. Sykehuset har per 2012 seks bistillinger ved Universi tetet i Oslo, tre stillinger ved Høyskolen i Oslo og Akershus, én bistilling ved Norges Idrettshøyskole samt fire gjesteprofessorater fra hhv. Karolinska Institutet, Syd-Danske Universitet og

21 Forskningskompetanse Internasjonale publikasjoner/phd Doktorgrader Professorer Leger Psykologer Fysioterapeuter Ergoterapeuter Rehabiliteringssykepleiere Sosionomer Spesialpedagog Sum Publikasjoner PhD n

22 REGIONAL KOORDINERENDE ENHET Siden helsereformen i 2002, har Sunnaas sykehus hatt et særlig ansvar for å utvikle rehabiliteringsfeltet faglig og strukturelt i helseregionen Sør-Øst. Regional koordinerende enhet (RKE) i Helse Sør-Øst drives av Sunnaas sykehus på oppdrag fra det regionale helseforetaket i regionen. Gjennom denne rollen står sykehuset sentralt innenfor et felt bestående av 29 private opptreningsinstitusjoner og totalt 1200 rehabiliteringssenger. Regional koordinerende enhet: har oversikt over regionens private og offentlige rehabiliteringstilbud og deres innhold, kapasitet og ventetider og gir informasjon om tilbudene til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere (kommunehelsetjenesten, fastleger, helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner, brukerorganisasjoner m.fl.) drifter informasjonstelefonen for rehabilitering med helsefaglig personell og nettstedet med oversikt over tilgjengelige rehabiliteringstjenester i regionen vurderer alle henvisninger fra fastleger og spesialister til private rehabiliteringsinstitusjoner gjennomfører analyser av behovet for og forbruket av rehabiliteringstjenester på vegne av regionalt helseforetak, sykehusområder og fagråd bidrar til utvikling av koordinerende enheter i sykehusområdene i regionen er en pådriver og initiativtaker - sammen med Helsedirektoratet og de øvrige regionale koordinerende enhetene i landet - til planlegging og gjennomføring av den årlige ReHabiliteringsuka

23 BRUKERUTVALGET En av de viktigste oppgavene til brukerutvalget er å bidra til gjensidig tillit og forståelse mellom bruker og behandler. Sykehusets brukerutvalg skal ivareta pasienter og pårørendes interesser, og bidra til å forbedre sykehustjenestene. Utvalget skal medvirke til å spre kunnskap om brukernes rettigheter og plikter, og skal være en pådriver til at kravene i pasientrettighetsloven blir fulgt opp. Ellers skal utvalget: være oppmerksom på krav i styringsdokument som berører pasienter og pårørende holde seg oppdatert om budsjettsituasjonen for sykehuset være representert i utvalg/prosjektgrupper ved sykehuset medvirke til praktisk tilrettelegging for pasienter og pårørende følge opp brukerundersøkelser informere om brukerutvalgets virksomhet, sammensetning og konstituering Mer om brukerutvalget finner du på

24 Sunnaas sykehus HF mot 2020 Det er gjennomført mange store og viktige utredninger rundt rehabiliteringsfeltet siden Helse Sør-Øst RHF har jobbet systematisk og målrettet med å gi rehabilitering den nødvendige plassen innenfor spesialisthelsetjenesten. En stor del av dette arbeidet har skjedd i samarbeid med Sunnaas sykehus HF. Sunnaas sykehus har siden reformen i 2002 forsterket sin posisjon som ett av Europas største og mest utviklingsorienterte spesialsykehus innen rehabilitering. Foretaket har i denne perioden hatt fokus på utvikling av pasienttilbudene, og har satset sterkt på forskning og internasjonalt samarbeid. Det er også etablert en egen samhandlingsavdeling i perioden. Satsingen har etter vår vurdering vært vellykket, noe som blant annet kan dokumenteres ved at samtlige kliniske behandlings program er akkreditert på høyeste internasjonale nivå (CARF). Forskningsaktiviteten er mangedoblet i perioden. Norge trenger et nasjonalt løft når det kommer til rehabilitering. Vi mener utviklingen på dette området i Helse Sør-Øst RHF viser at vi er på riktig vei. Målsettingen er et kvalitativt godt og likeverdig rehabiliteringstilbud i hele landet. Utviklingen innen klinikk, forskning og samhandling ved Sunnaas sykehus har etter vår vurdering styrket helseforetakets posisjon som en naturlig motor i den videre utvikling av rehabiliteringsfeltet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Einar M Strand Adm.dir Sunnaas sykehus HF

25 Vi må kvalifisere oss for den fremtiden vi ønsker sørge for at samtlige behandlingsprogram er del av forutsigbare pasientforløp gi tilbud til nye målgrupper dokumentere effekt av behandlingstilbud være en av verdens ledende innen rehabiliteringsforskning satse på innovasjon formidle kunnskap nasjonalt og internasjonalt etablere enhet for utprøvende behandling utvikle bygningsmassen på Nesodden utvide poliklinisk tilbud i Oslo Einar M Strand

26 Kontaktinformasjon Utfyllende opplysninger om hva som skjer mens du er pasient på Sunnaas sykehus får du når du kommer Konsis.no Har du flere spørsmål, ring servicetelefonen på mellom kl og Er det ting du vil meddele brukerutvalget på SunHF, send en e-post til Du finner flere opplysninger om Sunnaas sykehus HF på våre internettsider Nesodden Bjørnemyrveien Nesoddtangen Tlf Faks Oslo Trondheimsveien 235 Bygg 6, 2. etg 0586 Oslo Tlf Faks Askim Eventyrveien Askim Tlf Faks