Solund kontrollutval SEKOM-sekretariat

Transkript

1 Solund kontrollutval SEKOM-sekretariat Innkalling Utval: Solund kontrollutval Møtested: Møterom i bankbygget Dato: Tid: Kl. 11:00 Innkalling: Faste medlemar i utvalet, revisor i sak 30/16 Dersom du ikkje kan møte meld frå på e-post: arva@sekom.no Audhild Ragni Vie Alme, telefon: mobil: Sakliste Sak nr. Sakstittel 28/16 Godkjenning av innkalling og sakliste 29/16 Skriv og meldingar 30/16 Forvaltningsrevisjon: Interkommunalt samarbeid - tinging 31/16 Møteplan 2017 for Solund kontrollutval 32/16 Oppfølgingsliste /16 Eventuelt Med helsing Anne Grethe Furrevik Leiar

2 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 28/16 Solund kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Godkjenning av innkalling og sakliste Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Innkalling og sakliste vert godkjent.

3 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 29/16 Solund kontrollutval Arkiv Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Skriv og meldingar Saksnummer Tittel Høyringsuttale NOU (Frå Sekretariatforum i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane) FKT medlemsinformasjon KOM-045/16 Tertialrapport 2. tertial 2016, hansama i kommunestyret Tilråding frå SEKOM-sekretariat (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak) Skriv og meldingar vert tekne til orientering.

4 Sekretærforum for kontrollutvalssekretariata i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Høyring om NOU Ny kommunelov Tilhøvet mellom kontrollutval, revisjon og kontrollutvalssekretariat Innleiingsvis vil vi gje uttrykk for at det er svært uheldig å svekke kontrollutvala sin funksjon ved å redusere sekretariatet sitt ansvar for å påsjå at sakene i utvalet er forsvarleg utgreidd. At slike oppgåver ligg til sekretariatet er heilt avgjerande for bestiller-utfører modellen i kontroll- og tilsynsordninga vi har i dag. Sekretariatet for kontrollutvalet har tre hovudoppgåver. Dei tre oppgåvene er utgreier, sakshandsamar og administrator. Ved å gå inn for at sekretariatet ikkje kan gjere vurderingar opp mot lover og regler avgrensar utvalet sekretariatet si rolle til berre å vere administrator. Dette vil svekke det kommunale sjølvstyret innanfor kontroll og tilsyn alvorleg. Vi vil særskilt gjere det tydelig overfor departementet at vi ikkje støtter formuleringa i kap : "Etter utvalgets mening har sekretariatet ikke anledning til å innhente informasjon og vurdere denne opp mot et regelverk, vedtak e.l. Dette vil etter utvalgets forslag være å utføre revisjon, og dermed en oppgave for revisor." Dette er ei formulering som definerer revisjon så vidt at omgrepet blir meiningslaust. Kontrollutvalet må ha mogelegheit til sjølv å vurdere korleis oppgåver som ikkje fell inn under ein meir presis definisjon av revisjon, skal utførast og kven som skal utføre desse oppgåvene. Revisjon er definert gjennom nasjonale og internasjonale standardar. Det er ikkje naturleg å utvide revisjonsomgrepet i kommunelova. Eigarskapskontroll er eit typisk eksempel på ei oppgåve som ikkje er ei revisjonsoppgåve. Dette er, og børe vere, ei oppgåve som kontrollutvalet kan be sekretariatet eller andre kompetente organ om å utføre. Lovutvalet sitt syn vil også svekke kontrollutvalet sitt ansvar for å påsjå at kommunen har ein forsvarleg revisjon. I dette arbeidet har sekretariata i dag ei viktig rolle. Det er avgjerande at kontrollutvalssekretariatet vert oppretthalde som eit organ med kompetanse til å utføre oppgåvene som både utgreier, sakshandsamar og administrator. Det bør vere krav i lov eller forskrift om minst ein tilsett med tre års høgare utdanning i eit kontrollutvalssekretariat. Denne uttalen er utarbeidd av eit sekretærforum som består av sekretariata for alle kommunane i Møre og Romsdal, 17 av kommunane i Sogn og Fjordane i tillegg til sekretariata for Møre og Romsdal fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Leikanger Med venleg helsing Einar Ulla Leiar i sekretærforumet

5 Fra: FKT - Forum for Kontroll og Tilsyn [mailto:fkt@fkt.no] Sendt: 14. oktober :17 Til: FKT - Forum for Kontroll og Tilsyn <fkt@fkt.no> Emne: FKT medlemsinformasjon Kjære medlem! Vi er litt usikre på om vi når alle medlemmene våre gjennom våre eposter. Derfor ber jeg om følgende: - Til deg som er KU-leder: Del denne informasjonen med alle medlemmene i kontrollutvalget, er du snill! - Til deg som er sekretariatsleder: Del denne informasjonen med alle ansatte i sekretariatet, er du snill! Styret har nå kommet godt i gang med arbeidet etter valget og sommeren, og vi jobber godt ut fra det mandatet vi fikk av årsmøtet Akkurat nå midt i oktober er det et par ting vi gjerne vil dele med dere: NOU 2016:4 Ny kommunelov - høring FKT sendte inn vedlagte høringsuttalelse til NOU-en. Takk for alle innspillene dere sendte inn, alle er grundig gjennomgått og vurdert, og det meste er tatt med etter styrets behandling. Vi valgte å vektlegge noen punkter mer enn andre, for om mulig å bli mer synlige på disse. Det har kommet inn veldig mange høringsinnspill til departementet, men vi håper og tror at spissingen på våre uttalelser vil bli lagt merke til, siden vi er en viktig aktør på en del av lovens virkeområde og vi har konsentrert våre uttalelser til vårt eget fagfelt. I tråd med det våre medlemmer ga oss innspill om, la vi innledningsvis mye vekt på videreføringen av bestiller- /utførermodellen mellom kontrollutvalg og revisjon. Det er denne modellen som skal sikre at egenkontrollen blir forankret i det folkevalgte nivået. Det uavhengige kompetente sekretariatet utgjør den operative delen av kontrollutvalget, og er både rådgiver, saksbehandler, utreder og administrator for kontrollutvalgene, i tillegg til å være koordinatoren og bindeleddet mellom kontrollutvalget og henholdsvis administrasjonen og revisjonen. Dermed hjelper sekretariatene kontrollutvalgene med å lage gode bestillinger på: skriftlige og muntlige orienteringer fra administrasjonen forvaltningsrevisjoner, selskapskontroller og andre undersøkelser fra revisjonen utredninger eller undersøkelser fra andre for at kontrollutvalget skal få svar på sine spørsmål knyttet til formålet med kontrollutvalget: på kommunestyrets vegne å sikre at innbyggerne får de tjenestene de har krav på, og at ressursene forvaltes på en effektiv måte i samsvar med kommunestyrets forutsetninger. Vi har i tillegg gått gjennom andre aktuelle punkter i de mest aktuelle kapitlene i NOU-en og gjort vårt beste for å avgi uttalelser som vi som organisasjon står for. Sekretariatsordning og strategi Styret bruker i tillegg mye tid og energi på det viktige spørsmålet om hvilken sekretariatsordning vi ønsker for fremtidens FKT. Dagens samarbeidsavtale med NKRF løper som kjent ut 2017, og det haster med å få på plass en avgjørelse. Ut fra signaler fra årsmøtet og utfordringer knyttet til bl.a. fremtidig kommunestruktur, har vi valgt å tenke strategi og fremtidig aktivitet før vi lander på fremtidig løsning for sekretariat. Vi må jo vite hvilke oppgaver som skal ligge til sekretariatet og hvilken finansiering som skal ligge til grunn, før vi avgjør behovet for størrelse, kompetanse og eventuell kopling til andre organisasjoner eller sekretariater. På grunn av naturlige habilitetsutfordringer i dagens sekretariat knyttet til slike vurderinger, har vi leid inn prosesshjelp og sekretariatsfunksjon for denne viktige oppgaven. Vi takker for deres velvillige innstilling til å bidra gjennom intervjuundersøkelsen vi gjennomførte blant enkeltmedlemmer av ulike kategorier i vår! Ting tar litt tid når vi alle til daglig er travelt opptatt i ordinær jobb. Vi

6 bruker også litt tid på å sikre gode prosesser i styret, som faktisk er så «ungt» at ingen av oss har vært med lenger enn siden våren 2015! Men vi kommer stadig nærmere en løsning! I starten av november kjører vi et styreseminar med dette som hovedoppgave. Vi vil informere dere som best vi kan i prosessen videre, både via epost og gjennom våre treffpunkter som sekretariatskonferansen i mars 2017 og endelig årsmøtet 2017 i Tromsø i juni 2017! For oppdatering ellers følger også protokollen fra siste styremøte vedlagt, og jeg oppfordrer dere alle til å besøke hjemmesiden vår, for nyheter. Med dette ønsker jeg dere alle en fortsatt fin arbeidshøst 2016! Ta gjerne kontakt dersom dere lurer på noe! Med vennlig hilsen Benedikte Muruvik Vonen Styreleder Mobil: benedikte.vonen@temark.no Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo E-post: fkt@fkt.no Tlf.: FKT - En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat

7 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oslo, 30. september 2016 HØRINGSUTTALELSE NOU 2016: 4 NY KOMMUNELOV Forum for kontroll og tilsyn (FKT) viser til høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Vi har gjennomført en intern høring blant våre medlemmer, og styret avgir følgende uttalelse, med hovedfokus på områdene kontroll, tilsyn og revisjon i NOU 2016: 4 Ny kommunelov: Innledende merknader I kommuneloven ble bestiller-/utførermodellen mellom kontrollutvalg og revisjon rendyrket fra I utredningen mangler en beskrivelse av de ulike rollene for kontrollutvalget som bestillere, deres sekretariat som uavhengig operativt ledd og rådgiver for kontrollutvalgene i deres arbeid, og revisjonen som leverandør av revisjon og andre undersøkelser til kontrollutvalget etter deres bestilling. Utredningen undergraver på mange måter bestiller-/utførermodellen, fordi revisjonsselskapene gis vesentlig innflytelse over kommunenes egenkontroll. Dette mener vi svekker den folkevalgte styringen, med redusert tillit til den kommunale egenkontrollen som resultat. Dette mener vi står i direkte motsetning til intensjonen med den helhetlige gjennomgangen av kommuneloven, som skulle være å styrke det kommunale selvstyret. FKT mener at dagens ordning med en mer rendyrket bestiller-/utførermodell mellom kontrollutvalg og revisjon enn det lovforslaget legger opp til, må videreføres, med en klar forankring i kommunestyre og kontrollutvalg. Kapittel 12 Valgbarhet. Ombudsplikt og suspensjon mv Valgbarhet Lovutvalget foreslår i 7-3 at lederen av sekretariatet for kontrollutvalget i kommunen eller fylkeskommunen bør utelukkes fra valg til organer nevnt i 7-2, uten at dette er nærmere utredet. Det er i praksis også andre enn leder som er sekretær for kontrollutvalget, og da kan det bli problematisk også om ansatte i sekretariatet er valgbare. Av lovforslaget 23-7 fremkommer at sekretariatsfunksjonen ikke kan legges til medlemmer av kontrollutvalget, kommunestyret eller fylkestinget i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen. Vi finner likevel at spørsmålet om hvilke regler som burde gjelde ansatte i sekretariatet generelt burde ha vært utredet. Kanskje burde det i forskrift også komme et krav om dokumentasjon av sekretærs uavhengighet, tilsvarende som kravet for Sekretariat: FKT Postboks 1417 Vika 0115 Oslo fkt@fkt.no Telefon Bank: Org. nr

8 revisor i revisjonsforskriften 15. Vi stiller oss gjerne til rådighet for å drøfte dette i det senere arbeidet med forskrifter til kommuneloven. FKT vil påpeke at det mangler samsvar mellom 7-3 og 23-1 med hensyn til hvem som er utelukket fra valg til kontrollutvalget (punktene f-h mangler i 7-3). Vi slutter oss til det som fremgår av 23-1 og antar at det er det korrekte. Vi viser også til kommentarene knyttet til kapittel FKT mener at utvalget i større grad burde ha drøftet om ansatte i sekretariatet til kommunens/fylkeskommunens kontrollutvalg er valgbare etter 7-3. Kapittel 23 Kontroll og tilsyn med kommunene 23.1 Innledning I innledningen sies det at kapittel 23 skal gi en overordnet beskrivelse av kontroll- og tilsynsordninger med kommunen. Vår hovedinnvending er at kapitlet ikke har med en beskrivelse av kontrollutvalgets sekretariat, noe som er et helt nødvendig bakteppe for å forstå kontrollutvalgenes arbeid. Lovendringen i 2004 innebar bl.a. at kontrollutvalgene fikk et uavhengig sekretariat, og en bestiller- /utførermodell ble tatt i bruk. Dette har ført til at kontrollutvalgenes arbeid har endret seg mye, og de har blitt vitalisert. Revisors rolle endret seg også med innføring av profesjonelt sekretariat. Revisor er etter dette en leverandør som handler på bestilling fra kontrollutvalget. I og med at sekretariatet ikke er beskrevet, kommer heller ikke de ulike rollene til revisor og sekretær frem. Dette er en svakhet ved beskrivelsen. FKT mener at sekretariatets rolle må beskrives som en naturlig del av kontroll- og tilsynsordningene i kommunens egenkontroll Ekstern og intern kontroll I 6. avsnitt står det at det faglige grunnlaget i den delen av egenkontrollen som har folkevalgt ledelse ved kommunestyret og kontrollutvalget, ivaretas av revisjonen. Kontrollutvalgssekretariatets rolle i dette bildet nevnes ikke. Det er sekretariatet som saksbehandler sakene til kontrollutvalget, lager forslag til innstilling/vedtak og gir råd til utvalget i faglige spørsmål knyttet til kontroll og tilsyn. Revisjonen er en leverandør og utfører på bestilling fra kontrollutvalget. FKT mener at kontrollutvalgssekretariatet er en viktig del av det faglige grunnlaget for den delen av egenkontrollen i kommunen som har folkevalgt ledelse Egenkontroll I dette avsnittet beskrives at kontrollutvalget trenger bistand til å gjennomføre den løpende kontrollen med den kommunale forvaltningen og at «Til å hjelpe seg har kontrollutvalget en faglig uavhengig revisjon». Sekretariatet er ikke nevnt i denne beskrivelsen, noe som er en svakhet. Den løpende kontrollen består i hovedsak av at sekretariatet på vegne av kontrollutvalget ber om orienteringer og informasjon på ulike felt, legger opp saker til orientering i utvalget, virksomhetsbesøk og bestilling og oppfølging av revisjonsrapporter o.l. Sekretariatet er kontrollutvalgets rådgiver og diskusjonspartner i alle saker som utvalget tar opp. FKT mener at et uavhengig og kompetent kontrollutvalgssekretariat bistår kontrollutvalget faglig med den løpende kontrollen med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne.

9 23.5 Statsforvaltningskontroll og egenkontroll Det er positivt at det foreslås et sterkere koordineringsansvar fra fylkesmannens side for å unngå unødvendig belastning på kommunene. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om de foreslåtte virkemidler vil bli sterke nok for faktisk å redusere statlig kontroll. Dialog med fylkesmannen om tilsyn og kontroll må skje mellom kontrollutvalg ved sekretariatet og fylkesmannen, ikke revisjonsenheten. Dette er den mest praktiske måten å få til en koordinering på, siden det er kontrollutvalget som vedtar hvilke undersøkelser revisjonen skal gjøre og innretningen på disse. FKT mener at dialog med fylkesmannen om tilsyn og kontroll skal skje mellom kontrollutvalget ved sekretariatet og fylkesmannen Viktigste utfordringer Vi støtter forslaget om at kommunen ved kontrollutvalget skal ha en mulighet til bedre kontroll med selskaper som kommunen er deleier i sammen med private aktører. Vi støtter lovforslagets understreking av behovet for å styrke rolleforståelsen i arbeidet med kontroll og tilsyn. FKT støtter forslaget om at kommunens kontroll med virksomhet som foregår i selskaper og andre organer utenfor kommunen bør styrkes. Kapittel 24 Internkontroll FKT støtter utvalgets forslag om å innføre en tydeligere internkontrollbestemmelse i kommuneloven som erstatning for særlovgivningens bestemmelser om internkontroll for kommuneplikter. Kapittel 25 Kontrollutvalget og kontrollutvalgssekretariatet Innledning Vi støtter utvalgets forslag om å øke minimumskravet til antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem, ettersom bare tre medlemmer lett blir for sårbart ved forfall/fravær og kan begrense drøftingene i utvalgene. Det kunne samtidig vurderes nærmere om det også burde være en øvre grense for antall medlemmer i kontrollutvalget for å sikre effektivitet og partipolitisk uavhengighet. FKT støtter forslaget om å øke minste antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem medlemmer Valgbarhetsregler Vi støtter forslaget om å beholde dagens strenge valgbarhetsregler knyttet til folkevalgte og ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Utvalget foreslår å endre valgbarhetsreglene for medlemmer som har ledende stilling, styreverv eller er medlem av bedriftsforsamling i et selskap. Vi støtter forslaget, men vi savner en nærmere vurdering av valgbarheten til kontrollutvalget for eierrepresentanter. Også her kan det oppstå uheldige inhabilitetssituasjoner. Se også kommentarene til kapittel FKT støtter forslaget om at ansatte fortsatt skal være utelukket for valg til kontrollutvalget. Vi støtter også forslaget om strengere valgbarhetskrav knyttet til personer med ledende stillinger og verv i styre og bedriftsforsamling i selskaper som kommunen/fylkeskommunen har eierinteresser i. I tillegg ønsker vi at dette skal gjelde også for eierrepresentanter i slike selskaper (representantskap, generalforsamling mv.).

10 25.2 Høring i regi av kontrollutvalget Utvalget presiserer i andre avsnitt s. 319 at begrepet «hos kommunen» skal forstås slik at det gjelder kun administrasjonen. Vi mener at dette ikke er i tråd med gjeldende rett i dag. I Vedlegg nr. 1 til rundskriv H-15/04 fremgår det av kommentarene til 4 punkt 3 at Kontrollutvalget er kommunestyrets/fylkestingets eget kontrollorgan og dermed ikke underlagt andre organer i kommunen/fylkeskommunen. Kontrollutvalgets tilsynsansvar omfatter derfor ikke kommunestyret/fylkestinget selv. Kontrollutvalget kan likevel uttale seg dersom kommunestyret/fylkestinget for eksempel har truffet eller er i ferd med å treffe et vedtak som vil være ulovlig. Begrensningen knyttet til «kontrollutvalgets tilsynsansvar omfatter derfor ikke» er tidligere tolket som at kontrollutvalgets tilsyn også omfatter det politiske nivået, så nær som kommunestyret/fylkestinget. Dette mener vi burde ha vært nærmere drøftet i utredningen. FKT mener at siden det kun er kommunestyret/fylkestinget selv som ikke er omfattet av kontrollutvalgets tilsynsansvar, skal også folkevalgte ha plikt til å møte og forklare seg i høringer Kontrollutvalgssekretariatet Utvalget legger til grunn at «et faglig kompetent og velfungerende sekretariat er viktig for et uavhengig og godt arbeidende kontrollutvalg». Vi anser dette som vesentlig, men synes ikke det gjenspeiles i utredningen. Sekretariat for kontrollutvalg ble lovpålagt i Kontrollutvalgenes arbeid har endret seg mye fra den tiden revisor var sekretær for utvalget. Utvalgene behandler flere saker og har blitt mer synlige og aktive med egne uavhengige og kompetente sekretariater enn under ordningen med revisor som sekretær. FKT mener at sekretariatsfunksjonen og betydningen av et faglig kompetent og velfungerende sekretariat må beskrives tydeligere i lovproposisjonen Hvem som kan være sekretariat for kontrollutvalget Vi støtter flertallets syn om at revisor ikke kan være sekretær for kontrollutvalget. Det ville være en svært uheldig rolleblanding dersom revisor skal legge frem resultatene av eget arbeid for kontrollutvalgene. I tillegg strider dette mot bestemmelsene om kontrollutvalgets tilsyn med revisor. Som lovutvalget peker på, er det viktig at sekretariatet er uavhengig av kommunens administrasjon. Vi mener at det er uheldig dersom denne grunntanken omgås gjennom at kommuner inngår en bytteordning der administrasjonen i en kommune er sekretariat for kontrollutvalget i en annen kommune. Vi viser i denne forbindelse til Forum for kontroll og tilsyn sin uttalelse til KMD datert der det ble gitt følgende anbefaling: 1. Primært at slike bytteordninger blir erklært ulovlige og at de må opphøre snarest. 2. Sekundært at slike bytteordninger er meget uheldige og at de bør opphøre snarest. I dag er det også noen revisjonsselskaper som er sekretariat for kontrollutvalg der de selv ikke er revisor. Dette er etter vår mening uheldig, og det er lett å trekke parallellen til at lovutvalget mener at sekretariatet ikke kan utføre revisjonsoppgaver. Det bør også gå motsatt vei. Særlig uheldig blir en slik rolleblanding i kommuner som har konkurranseutsatt revisjonen sin. I forbindelse med nye runder på konkurranseutsetting av revisjonstjenestene, vil revisjonsselskapet som utfører sekretariatsoppgaver for kontrollutvalget, få fullt innsyn i konkurrentene sine tilbud. Vi mener altså at revisjonsselskaper ikke bør kunne være sekretariat for kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

11 Vi viser også til forslaget under kapittel 12.2 om at det kan være aktuelt å innføre dokumentasjon av uavhengighet for sekretær for kontrollutvalg. FKT mener at sekretariatets uavhengighet må vektlegges sterkere gjennom at bytteordninger der administrasjonen i en kommune er sekretariat for kontrollutvalget i en annen kommune ikke er lovlig. I tillegg mener vi at revisjonsenheter ikke skal kunne utøve sekretariatsfunksjonen i kommuner, selv om de ikke utfører revisjonsoppgavene i den aktuelle kommunen Sekretariatets oppgaver I utredningen fremstilles kontrollutvalgets sekretariat som et rent «møtetilretteleggingsorgan» på samme måte som møtesekretærorganet ellers i det kommunale system. Dette er en alt for snever fremstilling, sekretariatene har en mye mer omfattende rolle. Lovutvalget synes å være svært opptatt av de få sekretariatene som er små og bemannet med lite kompetanse, uten å ta hensyn til at de aller fleste sekretariatene er bemannet med en svært allsidig og relevant kompetanse, der de aller fleste har ansatte med høyere utdanning. Dersom saksbehandlerkompetanse ikke finnes i enkelte kontrollutvalgssekretariater, bør loven heller sette krav til dette i stedet for å overføre saksbehandleroppgaver til revisor. Det er kontrollutvalgene som i detalj bestemmer hva sekretariatet skal utføre. Selv om sekretariatenes oppgaver og profil er noe forskjellig, utfører de fleste følgende arbeidsoppgaver (jf. Deloittes rapport Evaluering. Kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat fra 2014 som også lovutvalget har vist til): Saksbehandling Utredning Administrasjon Rådgivning Koordinering/bindeledd Sekretariatet skal dekke utvalgets behov for faglige ressurser, være utvalgets operative ledd, foreta utredning av for eksempel valg av revisjonsordning, påse at kontrollutvalgets saker er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt, i tillegg til å være et møtetilretteleggingsorgan. Sekretariatet er en selvstendig organisasjon som skal serve kontrollutvalget på samme måte som rådmannens stab server kommunestyret. Vi henviser i denne forbindelse til blant annet 20 i kontrollutvalgsforskriften og koplingen mot kommuneloven Lovutvalget forsøker å trekke en grense mellom revisjonens oppgaver ved forvaltningsrevisjon og sekretariatsoppgaver i dette kapitlet, noe de ikke lykkes med. Vi vil foreslå at den internasjonale definisjonen på revisjon NS-EN ISO 9000:2000 legges til grunn: «Systematisk, uavhengig og dokumentert prosess for å fremskaffe revisjonsbevis og bedømme det objektivt for å bestemme i hvilken grad kriterier for revisjon er oppfylt». Etter vår oppfatning må begrepet «systematisk» i denne sammenhengen bety at man følger bestemte revisjonsstandarder. Enhver vurdering av et faktum eller av om en lov er brutt, kan derfor ikke defineres som en revisjonshandling. Kontrollutvalget bør ha betydelig frihet til å velge hvordan oppgaver som ikke faller inn under en mer presis definisjon av revisjonens oppgaver skal utføres og hvem som skal utføre dem. I 4. avsnitt i kapittel sier lovutvalget: «Etter utvalgets mening har ikke sekretariatet anledning til å innhente informasjon og vurdere det opp mot et regelverk, vedtak e.l. Dette vil etter utvalgets forslag være å utføre revisjon, og dermed en oppgave for revisor.»

12 Formuleringen definerer revisjon så vidt at begrepet blir meningsløst. Vi er redd for at dette vil føre til at sekretariatene vil tømmes for oppgaver, som heretter skal legges til revisjonen. Vi vil peke på at det finnes tilfeller hvor nettopp slike oppgaver er sekretariatets mandat, som f.eks. ved vurdering av valg av revisjonsordning og konkurranseutsetting av revisjon, eller ved habilitetsvurderinger. Sekretariatet skal også hjelpe utvalget til å skille mellom enkeltsaker som fremstår som rene klagesaker og saker som kan tyde på at administrasjonen gjør systematiske feil, slik at undersøkelser bør bestilles fra revisjonen. Dette krever at sekretariatet foretar en vurdering. I kapittel argumenterer lovutvalget for at sekretariatet ikke skal vurdere om revisors leveranser til utvalget holder faglig kvalitet. Det er etter vår mening meningsløst å vise til gjeldende rett om at sekretariatet skal passe på at saker som skal behandles i kontrollutvalget er forsvarlig utredet, og samtidig hevde at det vil være svært krevende for et sekretariat å foreta en vurdering av kvaliteten på produktet som leveres fra revisjonen. Utvalget skriver riktignok at dersom det er åpenbare mangler ved produktene som revisor leverer, må likevel sekretariatet si fra om dette. Vi vil hevde at det ikke er mulig å gjøre en vurdering av «åpenbare mangler» uten å vurdere verken «metodevalg, prosjektdesign, datainnhenting, lovanvendelse og vurderinger som fremkommer i revisors rapporter». Det er vanskelig å vurdere om en bestilling er tilfredsstillende besvart uten for eksempel å vurdere metoden som revisjonen har benyttet for å få svar på bestillingen. Vi minner om at det knapt er noen fagmiljø som leser og vurderer flere revisjonsrapporter enn sekretariatene. Vi kan vise til konkrete eksempler der sekretariatet har påpekt feil og mangler i revisors produkter både innen regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Dette må også ses i lys av påse-ansvaret sekretariatene bistår kontrollutvalgene med. Vi vil også påpeke at det er sekretariatet som skriver innstillingen i disse som i andre saker. Kontrollutvalgssekretariatene bistår kontrollutvalgene i deres vurderinger av hvilke saker de skal ta på seg og hvordan sakene skal søkes løst, f.eks. hvordan informasjon skal innhentes. Det er også sekretariatene som bistår kontrollutvalgene med deres bestillinger av revisjonsoppdrag og andre undersøkelser fra revisjonen eller fra andre, og som bistår kontrollutvalget i vurderingen om revisjonen leverer sine rapporter i tråd med bestilling. Sekretariatet bistår også kontrollutvalget generelt i utøvelsen av deres påse-ansvar overfor revisjonen. FKT mener at lovutvalget har brukt en for vid og vag definisjon av revisjon i sin utredning, og at de går langt i å prøve å hemme sekretariatene i deres ansvars- og oppgaveutøvelse. Sekretariatene må kunne gjøre sine nødvendige vurderinger uten at de dermed foretar revisjon. En mer presis gjennomgående beskrivelse av, grensegang mellom og respekt for rollene til henholdsvis sekretariatene og revisjonen hadde vært på sin plass Kompetansekrav Det argumenteres i utredningen for å innføre kompetansekrav til sekretariatet: «Forutsetningen for et velfungerende kontrollutvalg er et godt og kompetent sekretariat.» Utvalget konkluderer overraskende nok med at det ikke bør innføres kompetansekrav, og begrunner det med at dette vil innebære en for sterk inngripen i det kommunale selvstyret. Det er svært vanskelig å forstå denne begrunnelsen. Derimot vil vi legge vekt på argumentene som er fremmet for å innføre kompetansekrav, og vi anbefaler at det innføres et krav om solid høyere utdanning i kontrollutvalgssekretariatene, der minst en ansatt bør ha relevant utdanning på mastergradsnivå eller tilsvarende. Det kan med fordel utredes nærmere hva slags spesifikke krav som bør stilles. FKT mener at det skal innføres kompetansekrav for ansatte i kontrollutvalgssekretariat.

13 Størrelsen på sekretariatet Lovutvalget argumenterer for at det ikke bør stilles krav til størrelsen på sekretariatet, da Deloitterapporten ikke har påvist noen sammenheng mellom størrelsen på sekretariatet og kvaliteten på sekretariatets arbeid. Vi mener at det ikke kan legges vekt på dette argumentet, da Deloitte ikke har undersøkt denne problemstillingen i tilstrekkelig grad. Vi ønsker at denne problemstillingen bør utredes nærmere. Vi vil peke på at det er gode argumenter for at sekretariatene bør bli større. Større fagmiljø og bredere kompetansebase vil være et gode, og bidra til å utvikle tjenesten og bistå kontrollutvalget på en god måte. Samtidig vil et større sekretariat være mer robust overfor sykdom og vakanser samt at det vil være lettere å sikre uavhengighet til revisor og rådmann. Videre skriver utvalget at kvalitetskrav vil tvinge mange kommuner over i interkommunalt samarbeid. Vi vil hevde at dette ikke er et reelt argument, all den tid de aller fleste sekretariater allerede er organisert som interkommunale samarbeid. FKT mener at det bør stilles krav til kontrollutvalgssekretariatets størrelse. Kapittel 26 Revisjon Regnskapsrevisjon og kontrollutvalgets ansvar for forenklet etterlevelsesrevisjon Lovutvalget foreslår at etterlevelsesrevisjon skal være en sentral kontrollform i kommunal sektor og at regnskapsrevisor skal ha utvidede oppgaver på økonomiområdet. I utredningen skriver utvalget at dette skal være en forenklet kontroll. Oppgaven slik den er beskrevet i lovforslaget ( 24-9), kan imidlertid være svært omfattende, slik at dette også kan bli et budsjettspørsmål. Men vi mener at de foreslåtte endringene vil kunne gi kontrollutvalget nyttig oversikt over tilstanden på ulike tjenesteområder. FKT støtter i utgangspunktet forslaget om utvidelse av regnskapsrevisors mandat innen forenklet etterlevelsesrevisjon. Vi mener likevel at utredningen i for liten grad konkretiserer hva de legger i dette Andre Spørsmål Skriftlige påpekninger fra regnskapsrevisor (nummererte brev) Kommunelovutvalget foreslår at nummererte brev i utgangspunktet skal rettes direkte til kommunedirektøren. Dette innskrenker kontrollutvalgets mandat. Det fremstår som lite hensiktsmessig å gjøre adressering av nummererte brev til en løpende vurdering avhengig av forholdet det rapporteres om. Det kan potensielt føre til svært ulik praksis. Vi støtter ikke dette forslaget. Vi mener at nummererte brev går til den som forestår løpende tilsyn av den kommunale forvaltningen, det vil si kontrollutvalget. Denne ordningen har vi god erfaring med. Sekretariatene konstaterer at revisor har svært ulik praksis når det gjelder nummererte brev. Vi støtter derfor utvalgets forslag om at «revisor årlig må utarbeide en oppsummering av de nummererte brev som er sendt gjennom året». I gjeldende rett har kontrollutvalget et ansvar for å følge opp påpekninger i nummererte brev. Dette er ikke tatt inn i lovutvalgets forslag. FKT mener at dagens praksis med at alle nummererte brev rettes til kontrollutvalget må videreføres, og støtter dermed ikke utvalgets forslag til endringer av dette. Kontrollutvalgets ansvar for å følge opp påpekninger i nummererte brev må også videreføres Forvaltningsrevisjon Vi støtter ikke utvalgets forslag om å fjerne kravet om årlig forvaltningsrevisjon. En kommune er i seg selv en så kompleks organisasjon at vi mener det skal veldig mye til om ikke en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse vil vise at det er behov for forvaltningsrevisjon på årlig basis. Et mer vagt uttrykk

14 kan fort gjøre behovet for forvaltningsrevisjon til et tema ved f.eks. budsjettsalderinger. Dette vil dermed kunne svekke den kommunale egenkontrollen. Vi savner en presisering av kontrollutvalget sin rolle som bestiller av enkeltoppdrag i lovforslaget. Det må være kontrollutvalget som bestiller som skal bestemme hva de ønsker å få undersøkt gjennom en forvaltningsrevisjon, mens revisjonen som utfører bestemmer metode, revisjonskriterier osv. Vi mener at utredningen i for liten grad drøfter hvem som bør ha ansvar for eller utføre overordnet analyse og utarbeiding av forslag til plan for forvaltningsrevisjon. Noen kontrollutvalg ber revisor om å gjøre dette arbeidet, andre ber sekretariatet gjøre det. De avveininger som kan gjøres rundt dette, kan få betydning for forståelsen av bestiller-/utførermodellen mellom kontrollutvalg og revisjon. FKT er ikke enige i utvalgets vurderinger og mener at bestemmelsen om årlig forvaltningsrevisjon må videreføres. Også innen dette feltet mener vi at rolle- og oppgavefordelingen mellom aktørene er for lite beskrevet i utredningen Sertifisering av revisor. Nasjonal kvalitetskontroll Vi støtter utvalgets forslag om en nasjonal ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kommunesektoren. Kapittel 27 Kommunenes styring og kontroll med ekstern virksomhet 27.3 Innsynsrett i selskaper og lignende som utfører oppgaver for kommunen Lovendringene som foreslås her vil styrke den politiske kontrollen med ekstern virksomhet innen kommunens ansvarsområder. FKT støtter her utvalgets vurderinger Innledning Lovutvalget mener det eksisterende regelverket for selskapskontroll i kommuneloven i utgangpunktet fungerer etter hensikten sin, og ser derfor ikke at det foreligger behov for store endringer i regelverket. Utvalget foreslår likevel å gjøre eierskapskontroll til en oppgave for revisjonen. Lovutvalget mener at dette forslaget skal føre til en klarere rollefordeling mellom sekretariatet og revisjonen samt forhindre dobbeltrolleproblematikk knyttet til sekretariatets arbeid. I definisjonen av revisjonsoppgaver i andre kapitler mener vi at utvalget selv legger opp til større dobbeltrolleproblematikk for revisor gjennom vid og vag definisjon av revisjonsbegrepet. Vi savner derfor en tydeligere begrepsavklaring generelt gjennom utredningen. Se også kommentarene knyttet til punkt FKT mener at beskrivelsen av eierskapskontroll (uten forvaltningsrevisjon i selskap) som ren revisjonsoppgave er mangelfullt definert i utredningen Eierskapskontroll i praksis Lovutvalget bygger på data hentet fra Rapporten Evaluering. Kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (Deloitte 2014). Når vi ser nærmere på denne rapporten finner vi at det anslagsvis ble bestilt rundt 225 unike selskapskontroller i Norge i Dette er trolig en dobling siden 2008 (Nordlandsforskning, NFrapport nr. 4/2007). Deloitte har i sin rapport gjennomgått 10 utvalgte selskapskontroller. 5 fra sine utvalgte kommuner og 5 fra databasen til Norges kommunerevisorforbund (NKRF). De 10 utvalgte rapportene har Deloitte delt inn i tre varianter: «Selskapskontroll av eierskapsforvaltningen til kommunen», «forvaltningsrevisjon av et selskap» og «eierskapskontroll av et selskap». I den tredje varianten finner Deloitte at det gjennomgående har vært en utfordring å skille mellom

15 eierskapsforvaltning på den ene side og det at en faktisk går inn og gjør vurderinger av driften i selskapet på den andre siden. Deloitte skriver at «Flere» rapporter innenfor den tredje kategorien har en tilsvarende tilnærming. Vi mener at dette grunnlaget ikke er tilstrekkelig til å begrunne en lovendring. Departementet bør vurdere om det er behov for en grundigere undersøkelse av rolleforståelsen knyttet til gjennomføring av selskapskontroll, før eierskapskontrollen blir gjort til en oppgave kun for revisjonen. Det er etter vår oppfatning viktig at en mulig lovendring er velbegrunnet. Se også kommentarene knyttet til punkt FKT mener at utredningen i liten grad bygger opp under et eventuelt behov for lovendringen de foreslår Omfang av og plan for selskapskontroll Utvalget foreslår at det skal lages en felles plan for forvaltningsrevisjon. Utvalgets vurdering er at det er hensiktsmessig å foreta en samlet risiko- og vesentlighetsvurdering for den virksomheten som skjer i kommunen og den virksomheten som skjer i kommunale selskap. Vi er uenig i at dette er hensiktsmessig, fordi disse risiko- og vesentlighetsvurderingene er svært forskjellige. Vi mener det er mer hensiktsmessig å foreta særskilt risiko og vesentlighetsvurderinger av selskapene med sikte på å tydeliggjøre både eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. FKT mener at det må utarbeides uavhengige risiko- og vesentlighetsvurderinger for den virksomheten som skjer i kommunen og den virksomheten som skjer i kommunale selskap. Med vennlig hilsen Benedikte Muruvik Vonen Styreleder

16 En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg, og deres sekretariat MØTEPROTOKOLL Møte: Styremøte Tid: 29. september 2016 kl Sted: Oslo NKRFs møterom Deltakere fra styret: Benedikte Muruvik Vonen, Hilde Vatnar Selnes, Dag Robertsen, Synnøve Solbakken, Roald Breistein og Einar Ulla (forlot møtet kl ) Andre som møtte: Bjørn Bråthen (deltok ikke i SS 58/16) fra sekretariatet Innleid konsulent Tom O. Kleppestø, Golder kompetansepartner AS Møteleder: Benedikte Muruvik Vonen Saksliste: Saknr. Sak: SS 53/16 Godkjenning av innkalling og saksliste SS 54/16 Godkjenning av protokoll fra styremøte 23. august 2016 SS 55/16 Sekretariatskonferansen 2017 idedugnad program SS 56/16 Fagkonferansen 2017 idedugnad program SS 57/16 Fagkonferanse og årsmøte 2018 tid og sted SS 58/16 Framtidig sekretariatsordning - strategi SS 59/16 Høring forslag til ny kommunelov SS 60/16 Referatsaker RS 19/16 KOFA-konferansen 10. november 2016 RS 20/16 NKRFs samling for kontrollutvalgssekretærer 2016 SS 61/16 Eventuelt Sekretariat: FKT Postboks 1417 Vika 0115 Oslo fkt@fkt.no Telefon Bank: Org. nr

17 SS 53/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Behandling i møte: Det var ikke merknader til saklista. Vedtak: Innkalling og sakliste ble godkjent. SS 54/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 23. AUGUST 2016 Behandling i møte: Ingen merknader til protokoll fra styremøte 23. august Vedtak: Protokoll fra styremøte 23. august 2016 ble godkjent. SS 55/16 SEKRETARIATSKONFERANSEN 2017 IDEDUGNAD PROGRAM Forslag til vedtak: Styret oppnevner følgende arbeidsgruppe til å utarbeide programmet for Sekretariatskonferansen 2017: NN NN NN Sekretariatet v/bjørn Bråthen Behandling i møte: Styret har tidligere bestemt at den årlige Sekretariatskonferansen i 2017 skal arrangeres på Thon Hotel Opera i Oslo 21. mars. Styret ønsker å holde muligheten åpen for å kunne utvide konferansen til to dager. Sekretariatet undersøker om hotellet er ledig 22., alt. 20. mars (onsdag 22. er reservert inntil videre). Styret drøftet aktuelle temaer og innledere og oppnevnte en arbeidsgruppe, som gis ansvar for planlegging og gjennomføring av konferansen på samme måte som for årets konferanse. Sekretariatet tar initiativ og kaller inn arbeidsgruppa til et telefonmøte for å utarbeide en skisse til program til neste styremøte. Vedtak: Styret oppnevner følgende arbeidsgruppe til å utarbeide programmet for Sekretariatskonferansen 2017: Benedikte Muruvik Vonen Hilde Vatnar Selnes

18 Roald Breistein Einar Ulla Sekretariatet v/bjørn Bråthen SS 56/16 FAGKONFERANSEN 2017 IDEDUGNAD PROGRAM Forslag til vedtak: Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Behandling i møte: Styret har tidligere bestemt at den årlige fagkonferansen og årsmøtet i 2017 skal arrangeres på Scandic Ishavshotel i Tromsø juni. Styret ser for seg at årsmøtet, som tidligere, avholdes på ettermiddagen dag 1, og at det markedsføres som en viktig arena for informasjon om forumets virksomhet og framtidige strategi. Sekretariatet ga en foreløpig orientering om ulike alternativer for det sosiale programmet på konferansens første dag. Styret fremmet diverse synspunkter og spørsmål, som sekretariatet vil arbeide videre med. Med utgangspunkt i bl.a. innspill fra evalueringen av fagkonferansen 2016, drøftet styret aktuelle temaer og innledere. Styret vil invitere lederen for Stortingets kommunalkomite, Helge A. Njåstad, til å åpne konferansen med et innlegg om Stortingets behandling av kommunereform. Alternativt kan det bli aktuelt å invitere enten ordføreren i Tromsø eller fylkesordføreren i Troms til å stå for åpningen av arrangementet. Vedtak: Styret tar informasjonen til orientering og ba sekretariatet arbeide videre med programmet og legge fram en skisse for gjennomføringen det kombinerte fagkonferanse- og årsmøtearrangementet på neste styremøte. SS 57/16 FAGKONFERANSE OG ÅRSMØTE 2018 TID OG STED Forslag til vedtak: Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Behandling i møte: Styret har tidligere bestemt at fagkonferansen og årsmøtet i partallsår skal arrangeres på Gardermoen. Iht. avtale hadde sekretariatet innhentet tilbud for de aktuelle alternativene. Det viser seg at flere av disse allerede var fullbooket i den første uka i juni, som vanligvis benyttes, men hadde ledig kapasitet en uke tidligere den siste uka i mai (uke 22). Vedtak: Det kombinerte fagkonferanse- og årsmøtearrangement i 2018 legges til Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen, mai.

19 SS 58/16 FRAMTIDIG SEKRETARIATSORDNING - STRATEGI Forslag til vedtak: Det var ikke lagt frem forslag til vedtak. Behandling i møte: Styret ble informert om prosessmøte 28. september 2016 mellom styrets leder og nestleder og konsulent Tom O. Kleppestø. Hovedpunkter fra møtet ble kort presentert for styret. Vedtak: Styreleder og konsulent Tom O. Kleppestø jobber videre med saken. Drøftingsnotat legges frem til styremøte november SS 59/16 HØRING FORSLAG TIL NY KOMMUNELOV Forslag til vedtak: Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Behandling i møte: Styrelederen gjennomgikk et utkast til høringsuttalelse, som var sendt styret i forkant av møtet. Styret drøftet og kommenterte de ulike temaene fortløpende i møtet. Vedtak: Styret ga styrelederen fullmakt til å fullføre arbeidet med høringsuttalelsen. En bearbeidet utgave av uttalelsen vil bli sendt resten av styret på en rask høringsrunde før endelig uttalelse sendes departementet. SS 60/16 REFERATSAKER Forslag til vedtak: Styret tar informasjonen til orientering. Behandling i møte: RS 19/16 KOFA-konferansen 10. november 2016 KOFA avholder sin årlige konferanse i Bergen 10. november 2016 ( FKT har de siste årene vært representert på denne konferansen. Styret ønsker å videreføre denne praksisen, og ba Roald Breistein delta for FKT på konferansen.

20 RS 20/16 NKRFs samling for kontrollutvalgssekretærer 2016 Styrelederen deltok som ordinær deltaker på NKRFs årlige samling for kontrollutvalgssekretærer september 2016 i Tromsø. Vedtak: Styrelederen orienterte kort fra samlingen. Hun fikk styrets tilslutning til at FKT for framtiden bør være representert på disse årlige samlingene. Styret tar informasjonen til orientering. SS 61/16 EVENTUELT Følgende møteplan gjelder for styret fram til årsmøtet 2017: november 2016, Oslo hhv. kl og kl januar 2017, Oslo kl januar 2017, Gardermoen tidspunkt ikke fastsatt 20. mars 2017, Oslo tidspunkt ikke fastsatt 6. juni 2017, Tromsø tidspunkt ikke fastsatt Det kan bli endringer, samt behov for flere møter. 11. oktober 2016 Benedikte Muruvik Vonen styreleder Bjørn Bråthen (for sekretariatet)

21 SOLUND KOMMUNE Arkiv: K1-210 JournalpostID: 16/2721 Sakshandsamar: Kjell Mongstad Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 064/16 FORMANNSKAP /16 KOMMUNESTYRE TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2016 Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Tertialrapport nr. 2 for Solund kommune år 2016 vert teke til vitande. Vedlegg i saka: Tabelloppsett til Tertialrapport nr 2 år Tertialrapport nr 2 år endeleg FORMANNSKAP Handsaming: Administrasjonen har ein gjennomgang av rapporten. Votering: Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke. FOR-064/16 Vedtak i: Tertialrapport nr. 2 for Solund kommune år 2016 vert teke til vitande.

22 KOMMUNESTYRE Handsaming: Administrasjonen har ein gjennomgang av rapporten. Votering: Formannskapet sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke. KOM-045/16 Vedtak i: Tertialrapport nr. 2 for Solund kommune år 2016 vert teke til vitande.

23 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, AVTALER M.M.: Kommunelova m/rekneskapsforskrifter Sak om Budsjett 2016 / Økonomiplan Sak om årsrekneskap og årsmelding for år 2015 Sak om tertialrapport og budsjettendringar tertial nr. 1 år 2016 Tabelloppsett til tertialrapport og budsjettendringssak KVA SAKA GJELD: Det er i økonomireglementet lagt opp til at det skal presenterast ein rapport over driftsstatus for kvart tertial i driftsåret. Rapporten skal vise noko om status og forventa avvik frå rammer og mål som er fastsett. Den skal også skissere tiltak for å oppnå budsjettbalanse og konsekvensar av dei tiltaka som vert foreslått. SAKSUTGREIING: Dei frie inntektene er ikkje endra sidan framlegging av tertialrapport nr. 1. Rapporten er difor noko kortare enn vanleg, då gjeldande inntektsføresetnadar vart grundig drøfta i førre tertialrapport. Føresetnadane har endra seg noko med tanke på tal flyktningar og samansetnaden av desse. Dette har ført til større kostnader på introduksjonsprogrammet og etableringa av flyktningane, men samstundes har statstilskotet har auka tilsvarande. Den daglege drifta vert elles rapportert til stort sett å gå som planlagt. Ein del uforutsette utgifter og inntekter er komen til, særleg innan helse- og omsorgssektoren, og desse må løysast med inndekning frå overskytande midlar i drifta elles. Litt om det vedlagde tabelloppsettet: I tabelloppsettet som er vedlagt denne saka, er alle vedtekne løyvingar samla i ei kolonne «RB1-16». Endringsframlegg i tertialrapport nr. 2 finn ein i kolonna «RB2». Alle endringar gjeld berre for budsjettåret Nye vurderingar må gjerast i budsjettsaka for år 2017, på kva endringar som skal vidareførast til seinare år. Difor er ikkje gjeldande økonomiplan med i tabelloppsettet som ligg ved. Alle løyvingane i år 2016 er fargekoda for å skilje mellom kva som er låne-, tilskots-, fonds-, og andre finansierte summar. Dette m.a. for å unngå at t.d. store tilskotsbaserte løyvingar vert strokne, og dermed vil også den ynskjelege resultateffekten utebli.

24 Fargekodane er: Lys gul Lys blå Lys grøn Lys grå Lys lilla = Låneopptak = Bruk av tilskot = Bruk av fond = Sal av eigedom = Overføring frå drift Det vert vist til vedlagte tertialrapport for vidare kommentarar om drift og investering. VURDERING: Sjølv om dei frie inntektene på statleg prognosenivå er stabile, er det gledeleg at dei lokale skatteinntektene har ei så positiv utvikling. Avvik har naturleg nok oppstått i ein så mangslungen kommune som Solund kommmune faktisk er. Men dei tiltak som er foreslått for å dekka avvika, er ikkje meint å føre til negative konsekvensar for tenestetilbodet og/eller dei tilsette i kommunen. Det er knappe rammer og det vert spanande å sjå om ein klarer halde utgiftene nede resten av året. Utfrå tertialrapporten som ligg føre, så burde det vera mogleg å få til og fortsatt levere eit godt tenestetilbod og samstundes koma i balanse ved årsslutt med dei rammevilkåra som ligg føre ved denne budsjettrevisjonen. Konklusjon: Tertialrapport nr. 2 for Solund kommune år 2016 vert teke til vitande. ETTER ENDELEG VEDTAK UTSKRIFT TIL:

25 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar a Balanse R - 15 OB-16 RB1-16 RB Innbyggjartilskot Utgiftsutjamning Justering RNB - Gradering av basistilskot Overgangsordningar (INGAR) Særskilte fordelingar Småkommunetilskot Fylkesmannen sitt skjønstilskot Sentrale skjønsmidlar Endring SB 2016 (des-15) -255 Endring saldert SB-2015/RNB og Salderingspost - tusenavrunding -6 1 Sum rammetilskot Inntektsutjamning Skatt på inntekt og formue Auke lokal skatteinngang -150 Salderingspost - tusenavrunding 3 Sum skatt og inntektsutjamning Prosjektskjøn / e.o. skjønsmidlar (FM) Ekstra skjønsmidlar (jf. avsetnad) Sum rammetilskot, skatt, inntektsutjamning Grunnskulereform Rentekompensasjon Sokneråd Rentekompensasjon skulebygg Rente- og avdragskomp. Solundheimen Bustadtilskot ført på ansvar Sum andre generelle statstilskot Eigedomsskatt Justert for auke skattesats Flyktningetilskot - jf. avsetnad Sum frie disponible inntekter Renteinntekter Renteinntekter ført på ansvar 371 og Utbyte Renteutgfter m.m Avdrag på lån Justering netto finansutgifter Netto finansutgifter/inntekter Til fordeling drift - før avsetnader Til disposisjonsfond (skjønsmidlar) Avsetnad netto flyktningetilskot Avsetnad tilskot Dalesund - Tangenes/Leirvika Tilbakeføring disp.fond fibersatsing Til bundne fond Bruk av disp.fond - kommuneplan m.m Bruk av disp.fond - utdjuping kai Saltskår -400 Bruk av flyktningtilskot - inventar og utstyr -100 Bruk av disp.fond Fiber Ytre Sula (Kolgrov m.m.)

26 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar Bruk av disp.fond Fiber Ytre Sula (Ytrøygrend) Bruk av disp.fond Fiber Nord Solund Bruk av bundne avsetnader R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Netto avsetnader Netto avdrag på utlån Til Eigenkapitalinnskot KLP Andre føremål- jf. eigedomsskatteinntekter Fiber Nord Solund / Kai Saltskår / Ny vs. rehab. skule Ny finansiering etter strokne overføringar i år Sum overført til investering TIL FORDELING DRIFT Rekneskapsmessig resultat Fordelt til drift Rekneskapsmessige justeringar Balanse Skjema 1B - drift 100 Administrasjon, politikk, fellesutgifter m.m Ekstrautgifter valår Redusert netto lønskostnad Rasjonaliseringseffekt E-handel Opphøyr fullelektronisk arkiv Overlapping ordførarløn Drift av nytt kvalitetssystem 25 Reduksjon 0,1% deflator RNB Refusjon kommunereformarbeid -100 Kompensasjon løns- og prisvekst Inntektsvekst 0-41 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Folkehelsekoordinator Borfall Fylkeskommunalt tilskot / vakanse løn Kompensasjon løns- og prisvekst 0 6 Inntektsvekst 0-3 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Rådgjevar skuleadm. m.m Tilbakeført vakanse PPT Norskopplæring eigne tilsette Flyktningar - auka opplæring norsk/samfunnsfag Kompensasjon løns- og prisvekst 0 14 Inntektsvekst 0-16 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Solund kulturskule Bortfall fylkeskommunalt tilskot / brukarbetalingar Kompensasjon løns- og prisvekst 0 10 Inntektsvekst 0-4 Flat reduksjon på driftsrammene

27 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Tusenavrunding Rådgjevar samferdsle, plan m.m Flyktningar - husleigeinntekter Omsorgsbustader - husleigeinntekter Justering ordinære leigeinntekter Kompensasjon løns- og prisvekst 0 0 Inntektsvekst 0-13 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Flyktningkonsulent Konvertert frå ansvar Vakanse flyktningkoordinator -50 Kjøp av inventar og utstyr utleigebustader flyktningar 100 Flyktningar - Introduksjonsstønad - frå ansvar Ekstra introduksjontilskot / eingongsutg. etablering 450 Kompensasjon løns- og prisvekst 0 16 Inntektsvekst 0-23 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Solund barne- og ungdomsskule Auke 1 t/v Naturfag Auka kostnader fagpersonell 200 Reduksjon 0,1% deflator RNB Kompensasjon løns- og prisvekst Inntektsvekst 0-19 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Solund barnehage Prosjektarbeid Tilskot prosjektarbeid SB-2016 Auka fleksibilitet Flyktningar - auka ressurs Reduksjon 0,1% deflator RNB Reduserte utgifter / auka inntekter -100 Kompensasjon løns- og prisvekst Inntektsvekst 0-22 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding NAV Solund Justerte utgifter Kompensasjon løns- og prisvekst Inntektsvekst 0 0 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Helseteneste m.m Int.komm. Lækjarvaktsentral SB kr. 257' til finansiering av KAD Reduserte inntekter brukarbetalingar Kompensasjon løns- og prisvekst

28 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Inntektsvekst 0-20 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Helsestasjonsteneste Ytterlegare satsing skulehelsetenesta Justering mot ansvar 370 Kompensasjon løns- og prisvekst 0 14 Inntektsvekst 0-1 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Leiar PU-tenesta Auka tilskot ressurskrevjande brukarar -100 Justert ressursbruk mot ansvar Kompensasjon løns- og prisvekst 0 12 Inntektsvekst 0 0 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Leiar interkommunalt barnevern Auka kostnader tiltak i heimen Kompensasjon løns- og prisvekst 0 6 Inntektsvekst 0 0 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Leiar Helse- og omsorg Reduserte vikarbyråutgifter Reduksjon overtid SB-2016 Ytterlegare satsing på rusomsorg Auke i brukarbetalingar Justert ressursbruk mot ansvar Reduksjon 0,1% deflator RNB Tilleggsløyving overført frå ansvar Tilleggsløyving overført frå ansvar Overført løyving frå ansvar lærling 50 Kjøp av plass Haukeland 125 Reduserte brukarbetalingar 200 Kompensasjon løns- og prisvekst Inntektsvekst Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Avdelingsleiar Solundheimen Auka forbruk medisin / medisinsk forbruksmateriell 125 Kompensasjon løns- og prisvekst 0 0 Inntektsvekst 0-1 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Avdelingsleiar heimebaserte tenester Reduserte transportkostnader -125 Kompensasjon løns- og prisvekst 0 0 Inntektsvekst

29 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Kjøkensjef Auka inntekter matsal Kompensasjon løns- og prisvekst 0 0 Inntektsvekst 0-8 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Plan og utvikling Tilskot til HAFS Utvikling - heilårsverknad Landbruksforvaltning Auka inntekter (Plansak) Avslutta prosjekt forarbeid flyktningar Reduserte utgifter / auka inntekter -100 Kompensasjon løns- og prisvekst 0 58 Inntektsvekst 0-37 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Biblioteksjef Kompensasjon løns- og prisvekst 0 13 Inntektsvekst 0-3 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Leiar frivillegsentral Refusjon PU-teneste Kompensasjon løns- og prisvekst 0 22 Inntektsvekst 0-23 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding 600 Plan og utvikling Opplæring brannvern (75` ligg i ramma) Auke i tilknytingsavgifter Kompensasjon løns- og prisvekst 0 76 Inntektsvekst 0-65 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Vaktmeister Kompensasjon løns- og prisvekst 0 0 Inntektsvekst 0 0 Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding 620 Bygg og anlegg SB Vedlikehald skular / omsorgsbygg Ekstra tilskot Reduserte utgifter / auka inntekter -100 Vedlikehaldsplan Kompensasjon løns- og prisvekst 0 43 Inntektsvekst 0-44 Flat reduksjon på driftsrammene

30 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar Tusenavrunding R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Samla tilleggsløyvingar ansvar Tilleggsløyvingar - Kommunestyre Rest til fri disposisjon Forprosjekt industri-kai/område Lundøy Fiberprosjekt Ytre Sula Fiberprosjekt Ytrøygrend Fiberprosjekt Nord Solund Næringsareal Sponevika / areal sjøområde Kommuneplan / VA Hovudplan (bruk av eigne ressursar) Reguleringsplan Hardbakke hamn Auka løyving planarbeid Tilskot til Hersvik Vassverk Tilskot private rutebåtkaiar Ekstra tilskot rutebåtkai (Nautøy / Husøy) Utdjuping av hamn Saltskår - byggherre Auka løyving utdjuping av hamn Saltskår 400 Tusenavrunding Tillegsløyvingar - Formannskap Rest til fri disposisjon Eigendelar prosjekt - avdelingar søkjer på potten Strategisk utviklingsprosess - handlingsplan - bidra til: å utvikle «unike» bukvalitetar i Solund - marknadsføring auka næringsutvikling og fleire arbeidsplassar i Solund - "Innovasjonshus" å utvikle fritidsaktivitetar basert på Solund sine sjø- og naturkvalitetar - kajakksatsing Utgreiing arbeidsrute Lutelandet Friluftsråd / Friluftsliv / Regionalpark - netto Tillegsløyvingar - Ordførar Rest til fri disposisjon Tillegsløyvingar - Administrasjonssjef Rest til fri disposisjon Sommarjobbar år Personaltiltak Lærlingar / Trainée Overført til lærling Solundheimen -50 Arbeidsmiljøtiltak (sjå også investering) Pensjonsoppgjer og premieavvik Vekst netto pensjonskostnader/premieavvik Auke i tilbakeført overskot Tusenavrunding 900 Solund Sokneråd Driftstilskot Solund Sokneråd Plan for dekning av akk. underskot Sokneråd Kyrkjegardsarbeid Kompensasjon løns- og prisvekst Inntektsvekst Flat reduksjon på driftsrammene Tusenavrunding Andre overordna innt./utg

31 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Tilskot frå FK - Tangenes/Leirvika Ekstrakostnader synfaringar / møteverksemd eigedomsskatt Tusenavrunding Fordelt til drift Forskriftsmessig justering Til fordeling skjema 1A Rekneskapsmessig meir- eller mindreforbruk Balanse Som fordeler seg slik: Justert for bruk/avsetn. fond på ramma Justert for renteinnt. ført på rammene Justert for statstilskot på ramma Justert overf. frå drift til inv. på ramma 0 Sum rekneskapsmessige justeringar: Skjema 2B - Investeringar Finansieringsbehov Rest 2015 OB - 16 RB - 16 RB Nytt økonomisystem - bruk av lån Fullelektronisk saks- og arkivsystem Fiberprosjekt Ytre Sula - auka kommunal del Fiberprosjekt Ytrøygrend - auka kommunal del Arbeidsmiljøtiltak Prosjekt Draumeplassen - bruk av lån Prosjekt Draumeplassen - tilskot Gjensidige Prosjekt Draumeplassen - bunde fond Prosjekt Diskgolfbane - tilskot tippemidlar Prosjekt Diskgolfbane - tilskot frå Sendebrettlauget Prosjekt "Idrett- og friluftsplan" - nettoutgift Strategisk handlingsplan - Utgreiing "unike bukvalitetar" Strategisk handlingsplan - Utgreiing "kajakksatsing" Strategisk handlingsplan - Utgreiing "Innovasjonshus" 2828 BULYST - Omdøme-/Profilerings-/Planmateriell - bruk BULYST - Klatrepark (tilskot Sparebank og Tippemidla BULYST - Skateboardpark tilskot Tippemidlar BULYST - Skateboardpark - bunde fond BULYST - Tettstadforming (tilskot) BULYST - Tettstadforming (NF) BULYST - Tettstadforming (lån) BULYST - Eigeninnsats Tettstadforming del Rehabilitering 2 kommunale administrasjonsbygg Forprosjekt nytt kommunehus IKT-skule Leikeapparat - (etter pålegg) Avlukke / opprusting dusjanlegg idrettsbygg

32 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar R - 15 OB-16 RB1-16 RB Ombygging skulekjøken til klasse-/grupperom Oppussing klasserom Oppstart rehabilitering møte/pauserom kjøken Rehabilitering skule Byggeleiing / intern ressursinnsats / moglegheitsstudi Idrettshall - lys / dekke Utstyr kulturskule Utstyr kulturskule -bruk av bunde driftsfond Uteområde barnehage inkl. sykkelbod Skogrydding barnehage / skule, inkl. plan Drenering barnehage Nytt Uteområdet Solundheimen - Sansehage trinn Uteområdet Solundheimen trinn2 - Sansehage - gåve Utstyr Solundheimen El-installasjonar Solundheimen - varmepumpe Rehabilitering murfasade Solundheimen Endra prioritering - auka løyving 2791 Nye omsorgsbustader - nettoløyving Sanitæranlegg Hersvik Utvikling Solund Prestegårdsmark (fond) Utvikling av næringsareal - Sponevika Geovekstprosjekt Adresseprosjekt Adresseprosjekt (overf. frå drift) Brannsyn Sløkkjeutstyr brannvern Mannskapsbil / brannbil 2799 ENØK Veglys - utskifting kvikksølvlampar Vassforsyning Ytrøygrend Oppgradering Hardbakke vassverk Oppgradering UV-anlegg alle vassverk Oppkjørsel kommunehus - innspel eldreråd Kjøp grunn/opparbeiding parkering Kolgrov Asfaltering / oppmerking Vegkryss Solneset Oppgradering kommunale vegar Opprusting vegar øyane Oppgradering kaier Hardbakke hamn - sikringsarbeid Trafikktryggingstiltak - bruk av lån Trafikktryggingstiltak - tilskot Gangveg Hardbakke sentrum til mobilmast Ekspressbåtstopp Hardbakke - regulering Bru Ytre Solund (bunde inv.fond) Veg / kai Sjøneset

33 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar Kommunikasjon mot Lutelandet R - 15 OB-16 RB1-16 RB Veg Skarnagel - bruk av lån Veg Skarnagel - tilskot frå private Veg Skarnagel - SMIL, SFE, Telenor Veg Skarnagel - bruk av bunde fond Veg Dalesund - Tangenes/Leirvika2 -bruk av lån Veg Dalesund - Tangenes/Leirvika2 -tilskot frå private Veg Dalesund - Tangenes, fast dekke Vegutbetring Hardbakke - Pollen, spleiselag (OP-samarbeid) Industriområde Haldorsneset (forprosjekt) Veg Kvernhusvika - Kråkenes 2813 Nytt bustadfelt Hardbakke - lån Bustadfelt Klubben - omregulering (bruk av lån) Bustadfelt Klubben - Bet. del 1 og 2 (bruk av ub.kap.fo Bustadfelt Klubben - Bet. del 1 og 2 (sal av eigedom) Bustadfelt Klubben - Bet. del 1 og 2 (bruk av lån) Bustadfelt Klubben - opparbeiding veg / VA Bygging flykningbustader låneopptak Bygging flykningbustader - Tilskot frå Husbanken Tun+ Ytrøygrend - sal av eigedom Tun+ Ytrøygrend - bruk av lån Rassikring / grøfting Solund Idrettspark Kunstgras Idrettsbane - lån (netto etter mva.ref.) Kunstgras Idrettsbane - bruk av bunde fond Kunstgras Idrettsbane - tippemidlar Kunstgras Idrettsbane - private tilskot Idrettshus Solund Idrettspark - bruk av lån Idrettshus Solund Idrettspark - tippemidlar Idrettshus Solund Idrettspark - privat tilskot Vaktmeisterkontor/sentral 2816 Rassikring veg til Kverhella Investeringstilskot Solund Sokneråd Investeringstilskot med rentekompensasjon Uspesifisert nettoramme prosjekt 7000 EK KLP Betalte avdrag på utlån Tilb.ført til generelt ub. kap.fond - bruk av lån Rassikring Sum finansieringsbehov Utlån Ny sum finansieringsbehov Finansiering Rest 2015 OB - 16 OB - 16 RB - 16 Bruk av lån: Justert låneopptak Låneopptak m/husleigefinansiering - flyktningar Låneopptak m/husleigefinansiering omsorgsbustader

34 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Unytta lånemidlar frå tidlegare år Bruk avsetnader: Ubunde kapitalfond Utvikling Solund Prestegård Bustadfelt Klubben Disposisjonsfond Bunde kapitalfond Bru Ytre Solund BULYST - Skateboardpark Veg Skarnagel Kunstgrasbane Hardbakke Bunde driftsfond Uteområde Solundheimen (Gåvefond) Kulturskule (diverse fond) BULYST - Tettstadforming (Næringsfond) Draumeplassen Tilskot: BULYST - Tettstadforming - FK-tilskot BULYST - Tilskot frå legat og fond BULYST - Tilskot frå privat Næringsliv BULYST - Klatrepark - frå Sparebank BULYST - Klatrepark - tippemidlar BULYST - Skateboardpark - tippemidlar Kunstgrasbane Hardbakke - tippemidlar Kunstgrasbane Hardbakke - private tilskot Draumeplassen - privat tilskot Draumeplassen - Tippemidlar Diskgolfbane - tippemidlar Diskgolfbane - privat tilskot Idrettshus Solund Idrettspark - tippemidlar Idrettshus Solund Idrettspark - privat tilskot Veg Tangenes - frå private Veg Tangenes2 - frå private Veg Skarnagel - frå private Veg Skarnagel - SMIL-midlar, SFE, Telenor Trafikktryggingstiltak Tilskot bygging av flyktningbustader Tilskot bygging omsorgsbustader Sal av fast eigedom Sal av fast eigedom Klubben Sal av fast eigedom - Straumen og Ytrøygrend 0 Sal av eigedomar Tun Overføring frå drift Til Formidlingslån Til EK KLP Til andre føremål 0 Stroken løyving i år 2014 (Tettstadforming og Adresseprosjekt)

35 Tabelloppsett til Rekneskapsrapporteringar R - 15 OB-16 RB1-16 RB2-16 Anna finansering Mottekne avdrag på utlån Tilskot grøn konsesjon oppdrett Avsetnad til ubunde kapitalfond Sum finansiering Låneopptak til vidare utlån Ny sum finansiering Balanse

36 TERTIALRAPPORT NR. 2 ÅR 2016 I Solund må vi vera hardføre SOLUND KOMMUNE Vedlegg til sak om tertialrapport nr. 2 år år 2016

37 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 INNHALD: Innleiing 3 Endringar i dei økonomiske rammevilkåra frie inntekter 3 Endringar i andre overordna inntekter 4 Endring i netto finansutgifter (utbyte, renter og avdrag) 5 Endring i avsetnader og bruk av avsetnader 6 Til fordeling drift 6 Om Solund kommune sine mål 7 Kommentarar til den daglege drifta 8 Ansvar 100, 110, 120, 121, 130, 150, 410 og Administrasjon, stabs- og støttefunksjonar m.m. 8 Ansvar Solund barne- og ungdomsskule 11 Ansvar Solund barnehage 13 Ansvar NAV Solund 14 Ansvar 310, 312, 315, 360, 370, 371, 372 og Helse- og omsorg 14 Ansvar 400, 600, 601 og Plan- og utvikling 16 Ansvar Tilleggsløyvingar 17 Ansvar Pensjon og premieavvik 18 Ansvar Løyvingar til Solund Sokneråd 18 Utvikling i sjukefråvær 19 Oppsummerte behov for budsjettendringar for drifta etter 1. tertial 19 Investeringar 20 Avslutning 21 2

38 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Innleiing: Framlegg til revidert nasjonalbudsjett (RNB) / kommuneøkonomiproposisjon vart vedteke medio juni d.å., med signal og framlegg som påverkar kommunen sine rammevilkår for driftsåret. Endringsframlegga vart fanga opp og presentert i 1. tertialrapport Etter dette er det ikkje komne nokre nye styringssignal. Først 6.okt. d.å vil det skje ei revidering av årets statsbudsjett, og då i samband med at neste års statsbudsjett vert framlagt. Det plar vera veldig få og små endringar i den haustlege revideringa. Denne rapporten konsentrerer seg stort sett berre om endringar som er kome til i den daglege drifta sidan førre tertialrapport vart utarbeidd (ultimo mai). Det vert vist til Budsjettsaka for år 2016 og tertialrapport nr. 1 for år 2016, der både rammer og mål for driftsåret vart grundig forklart. I tertialrapport nr. 1 vart også oppståtte avvik i driftsåret presentert og dei tiltak som vart turvande å setje i verk, skissert. Signal om forventa og moglege avvik ved årsslutt vart også presentert i tertialrapport nr. 1. Det følgde så ei budsjettjusteringssak med tertialrapporten, og vedtak vart fatta, for å benka opp dei avvik som på rapporteringstidspunktet var sikre. Kommunane er dynamiske organisasjonar. Det vil difor alltid oppstå avvik på tildelte rammer gjennom eit heilt driftsår; - positive som negative. Denne tertialrapporten prøver fanga opp dei nye avvika som har oppstått sidan mai, med vekt på dei avvik som ein forventar pr. 31/12 d.å. Dei sikre avvika vert foreslått dekka inn gjennom eit eige framlegg til budsjettjusteringar. Det vert vist til den føreståande budsjettprosess for ein breiare gjennomgang av drifta. 3

39 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Endringar i økonomiske rammevilkår frie inntekter: Det er ikkje kome nokre sikre signal og prognosar som tilseier at det vert tilrådd endringar i budsjettet for kommunen sine frie inntekter i år Sjølve rammetilskotet vil difor truleg forbli uendra dette året. Men det er kome nye prognosar for skatteinngangen til kommunane pr. 31/8. Desse er gode for heile landet. Og desse tala ber bod om at den positive utviklinga av skatteinntektene for Solund kommune etter 1. tertial, held fram i 2. tertial. Her er ein tabell omkring skatteinntektene pr. kommune pr. 31/ som illustrerer dette godt. Kommune Endring frå 2015 pr. Tal Jan-aug 2016 % av innbyggjar innbyggjarar landsgj.sn kr kr pr innb pr innb. inkl. utjamning 1256 Meland ,9 % 5,8 % 7,1 % 1259 Øygarden ,5 % 5,6 % 7,1 % 1260 Radøy ,2 % -0,9 % 6,8 % 1263 Lindås ,1 % 2,5 % 5,4 % 1264 Austrheim ,2 % 5,8 % 6,6 % 1265 Fedje ,2 % 1,5 % 6,9 % 1266 Masfjorden ,4 % 0,3 % 3,9 % 1401 Flora ,1 % 8,9 % 7,9 % 1411 Gulen ,9 % 11,2 % 8,8 % 1412 Solund ,1 % 14,8 % 9,6 % 1413 Hyllestad ,4 % 7,8 % 7,4 % 1416 Høyanger ,8 % 1,4 % 4,8 % 1417 Vik ,8 % 5,7 % 6,6 % 1418 Balestrand ,9 % 7,3 % 7,2 % 1419 Leikanger ,7 % 6,9 % 7,1 % 1420 Sogndal ,0 % 8,6 % 7,3 % 1421 Aurland ,9 % 6,2 % 6,6 % 1422 Lærdal ,4 % 3,0 % 5,3 % 1424 Årdal ,6 % 6,8 % 7,0 % 1426 Luster ,2 % 9,6 % 8,3 % 1428 Askvoll ,3 % 9,9 % 7,3 % 1429 Fjaler ,1 % 15,4 % 7,5 % 1430 Gaular ,5 % 8,4 % 7,2 % 1431 Jølster ,9 % 3,6 % 7,0 % 1432 Førde ,3 % 11,5 % 8,9 % 1433 Naustdal ,6 % 8,0 % 7,2 % 1438 Bremanger ,7 % -1,3 % 3,6 % 1439 Vågsøy ,7 % 6,8 % 7,1 % 1441 Selje ,3 % 2,8 % 7,0 % 1443 Eid ,4 % 4,5 % 7,1 % 1444 Hornindal ,1 % 7,9 % 7,2 % 1445 Gloppen ,0 % 6,4 % 7,2 % 1449 Stryn ,8 % 17,1 % 7,6 % Som ein kan lese, så er Solund faktisk mellom topp 3 av kommunane i fylket, samanlikna med skatteinntektsutviklinga frå same periode i fjor. Dette er gledeleg. Det må her nemnast at 2 av 6 viktige skatteinntektsmånader ikkje er komne med (sept. og nov.). Også at det ved framlegg av statsbudsjett vanlegvis vert gjort kjent om kommunane får lov å behalde den ekstraordinære lokale skatteveksten sjølv. Det vert difor ikkje tilrådd å gjere endringar i det lokale skatteanslaget før medio oktober. 4

40 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Ekstra skjønsmidlar: Tidlegare år har Solund kommune fått ei ekstra tildeling på hausten (2012=1,05 mill. / 2013=1,0 mill. / 2014=1,45mill. / 2015=0,69 mill. ). Hittil i år 2016 er det tildelt 0,05 mill. Fylkesmannen har meldt frå om at det ikkje er så mykje midlar igjen å tildele i år 2016, sidan kommunereforma dette året har vore prioritert høgt med slike midlar. Det er søkt om ekstra tildeling av skjønsmidlar, med grunngjeving i: Meirkostnader knytt til ressursbruk på kommunereforma Inndekking for dei avkorta prosjektskjønsmidlane for år 2016 Ekstra ressursbruk knytt til omlegging av helse- og omsorgsavdelinga All eigenfinansiering av fibersatsinga i kommunen har tappa kommunen for frie driftsfond Å få betra grunnlaget for å kunna iverksetje den strategiske utviklingsplanen Ekstraordinært barnevernstiltak frå hausten 2016 Det vert ikkje tilrådd å legge inn forventningar om at tidlegare års tildelingar vert følgt opp i år 2016, sjølv om tildelinga av frie midlar for Solund kommune i år 2016 var like katastrofal som tidlegare år. Endringar i andre overordna inntekter Rentekompensasjonstilskot: Som følgje av at rentenivået har vore stabilt det siste tertialet, vert det ikkje tilrådd endringar i rentekompensasjonstilskota til kommunen. Eigedomsskatteinntektene: Det er ikkje kome til nye endringar i skattegrunnlaga, som tilseier at eigedomsskatteinntektene må justerast. Klagenemnda har så langt ikkje hatt saker til handsaming. Flyktningtilskotet: Førebels går mottak og integrering av flyktningar i Solund kommune nokolunde etter planen. Det er samla sett kome nokre fleire flyktningar enn prognosert, men samansetnaden er noko endra og det er kome til 1 ny person og 1 ny familie i år I tillegg er 1 person nyleg flytta og 1 person som har hatt mellombels asylsøkjarstatus, kan få flyktningstatus om kort tid. Det er i tillegg kome til nokre etterbetalingar for år 2015, grunna seine godkjenningsprosedyrer. Det er difor komplisert å finne ut av kor mykje flyktningtilskot som til sjuande og sist vil tilflyte Solund kommune ved årsslutt. Førebels prognose tyder på at kommunen kjem til å få ei meirinntekt på om lag 0,45 mill. ved årsslutt. Dette betyr at ein får høve til å dekka meirutgiftene som er kome til ved førstegongs etablering / busetjing, reise / opplæring, tolketeneste, o.likn. Sentralt er det sett ei brems på mottak av flyktningar i landet og det er vanskeleg å seie korleis dette vil påverka den samla planen for mottak av fleire flyktningar i åra som kjem. Konklusjon: Flyktningtilskotet vert auka med 0,45 mill. 5

41 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Endring i netto finansutgifter (utbyte, renter og avdrag) Renteinntekter: Som følgje av at inntektene etter tildeling av grøn konsesjon (ca. 10,5 mill.) har latt vente på seg (skulle vore utbetalt til kommunane i desember 2015), så har Solund kommune tært på anna likviditet dette året og renteinntektene så langt noko lægre enn forventa. Men ein har no fått signal om ei snarleg innbetaling og renteinntektsmålet vil truleg kunne halde. Utbyte: Sunnfjord Energi AS har vedteke eit utbyte for år 2015 med kr Dette er kr mindre enn budsjettert. Nivået på utbyte er svært lågt, med tanke på at det for 5 år sidan var på heile 1,1 mill. Det vert tilrådd å justere utbytesvikten mot reduserte renteutgifter. Renteutgifter vert nedjustert: Det var ved 1. tertial lagt inn eit mindre rentefall og eit forventa gjennomsnittleg renteutgiftsnivå på 1,75% for år Rentenivået har falt, men Kommunalbanken har samstundes sett opp sin rentemargin noko. Gjennomsnittleg renteutgiftsnivå for kommunen, må difor kanskje justerast opp med 1/10 del av denne grunn. Det vil seie om lag kr Samstundes har Solund kommune budsjettert med eit låneopptak på om lag 24 mill., der ein har lagt inn at rentene skal byrje å løpe den 1. juli. Intensjonen er no, å avvente låneopptaket til ein er nøydd av likviditetsmessige grunnar. Kommunen sparer om lag kr for kvar mnd. ein avventar med låneopptaket. Inndekninga for auka renteutgifter og redusert utbyte er såleis allereie på plass. Om ein klarar avvente med låneopptaket til 1. desember, vert det mindreutgifter på netto finansutgifter-/inntekter på om lag kr ved årsslutt. Konklusjon: Redusert utbyte / auka renteutgifter vert dekka av innsparingar ved utsett låneopptak Endringar i avsetnader / bruk av avsetnader: Det vert ikkje tilrådd endringar som påverkar fondsmidlane ved denne tertialjusteringa. Ein vil koma attende til dette, når ein ser korleis det går med søknaden om skjønsmidlar og når ein med større sikkerheit kan seie kva det endelege resultatet på årets flyktningtilskot vert. Til fordeling drift: Som følgje av at flyktningtilskotet vil auka, vil summen til fordeling drift også auka. Auken vert nytta til å dekka auka eingongskostnader ved flyktningtenesta. 6

42 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Om Solund kommune sine mål Det vert vist til Økonomiplan omkring kommunen sine målformuleringar i høve budsjett Det vert også vist til Tertialrapport nr. 1 for år 2016 om dette. Om måloppnåing: Fokus i denne tertialrapporten er å fange opp avvik frå mål og rammer, og få gjort noko med desse avvika, utan då å koma på kant med kommunen sine strategiar og mål og framleis yte eit breitt og godt tenestetilbod. Som tidlegare skrive, så er denne tertialrapporten noko avgrensa, sidan ein om kort tid skal setje i verk ein meir omfattande budsjettprosess. Rapporteringa frå den daglege drifta, tyder på at kommunen held ein stø kurs mot dei måla som er sett og mot ein samla økonomisk balanse ved årsslutt. Men det kjem også signal om at er krevjande å halda drifta innafor gjevne rammer. Og nokre avvik er oppstått; - både nokre nye uforutsette og nokre som var signaliserte som moglege avvik i tertialrapport nr. 1. Det vert i det vidare vist til det som er rapportert under dei einskilde rammeområda og under avsnitt om investeringar. Endelege evalueringar av måla / drifta, vert gjort i samband med årsavslutninga. Kommentarar til den daglege drifta I det vidare vert det kommentert ein del avvik i drifta pr. 2. tertial. Det er berre avvik som er over kr. 25 som vert kommentert. Går drifta som normalt, vert det ikkje rapportert noko vesentleg. Det reviderte budsjettet er stramt, men inneheld likevel det forskriftsmessige kravet til at det skal vera fullstendig, realistisk og i balanse. Det er all grunn til å tru at både innbyggjarar og brukarar, også etter denne revisjonen, vil nyte godt av eit svært godt tenestetilbod i Solund kommune. Det er eit forskriftsmessig krav til endring av økonomiplan, når det vert vedteke endringar i driftsåret som påverkar seinare planår. Dette er eit svært godt og sunt prinsipp, og ved denne tertialjusteringa skjer det ein del endringar som påverkar rammene for påfølgjande år. Det vert såleis vist til Økonomiplan og vedlagde tabelloppsett, for å få oversikt og samanhengar med denne tertialrapporterten og budsjettjusteringssaka. 7

43 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Ansvar 100, 110, 120, 121, 130, 150, 410 og 420 Politikk og administrasjon, stabs- og støttefunksjonar Bustad, Samferdsle, Folkehelse, Kulturskule, Flyktningar, Bibliotek og Frivilligsentral, m.m. Ansvar 100 Politikk, leiing, administrasjon, fellesoppgåver m.m.: Kommunereformarbeidet tok svært mykje fokus og ressursar i første del av tertialet. Det har vore vanskeleg å køyre andre pågåande utviklingsprosessar parallelt med dette krevjande arbeidet. Det har også følgt mange ekstrautgifter i form av ekstra reiser / overnatting, leige av lokale og konsulentar, innbyggjarundersøkjingar m.m. Ein har prøvd å dekka opp desse utgiftene innafor gjeven ramme. Det vil no verta overført ein kompensasjon på kr. 90` via utgreiingsalternativet med Gulen/Masfjorden/Solund som kan nyttast til å saldere slike utgifter med. I mai byrja den nye stabsleiaren i Solund kommune. Eitt av måla for 2016/2017 er å etablere ei stabseining som inkluderer noverande servicekontor og økonomikontor, i tillegg til personalrådgjevar, Solund Frivilligsentral og Solund Folkebibliotek. Solund kommune har det siste året vore utan personalrådgjevar. Dette har skapt meirarbeid for andre avdelingar og enkelte oppgåver har mått utsetjast. Ein ny personalrådgjevar byrjar 1. oktober og vil få ei viktig rolle i framtidig organisasjonsutvikling og den fortsette rekrutteringa av kvalifisert personell til kommuneorganisasjonen. I prosessen med omorganiseringa, er oppgåvene som overordna skulefagleg ansvarleg er tillagt rektorstillinga, til liks med arbeidet med vaksenopplæring og framandspråkleg undervisning. Solund kommune innførte i august fullelektronisk arkiv og oppretta då ny arkivdel i arkivprogrammet WebSak. Samtidig brukte servicekontoret mykje tid på å avslutta alle saker i den gamle arkivdelen. Økonomikontoret har i 2016 fokus på innføringa av nytt økonomisystem. Det nye systemet skal takast i bruk 01. januar 2017, men det noverande systemet vil framleis vere det som brukast for å ferdigstille årsrekneskapet for Innføringa krev mykje ekstra ressursbruk på opplæring / reise, men ein vil prøve løyse dette med auka bemanning (eigne ressursar) og redusert opningstid i dei mest pressa periodane. I 2016 har staben hatt nokre sjukemeldingar og permisjonar, og det har til tider vore ein pressa arbeidssituasjon. Dei siste åra har det vore satt inn tiltak for å forbetre dei fysiske arbeidsplassane i administrasjonen. Med fullelektronisk arkiv, nytt økonomissytem og ny personalrådgjevar på plass trur vi at grunnlaget er lagt for å arbeide godt med å bygge den nye stabseininga. Det vert framleis arbeidd med Bulystprosjektet og den handlingsplan som er kopla til utviklingsstrategien. Der er framleis litt midlar igjen i prosjektet og det skal sendast ein sluttrapport til fylkeskommunen i desember Det er positivt at Solund kommune no har løyst ut 1 stk. verdibrev for ein tilbakeflytt ungdom som no har etablert seg i Solund. Ein vonar det kjem fleire utgifter av denne art, sjølv om det er avgrensa med budsjettmidlar avsett. Inndekning vil ein finna gjennom auka frie inntekter i neste års statsbudsjett. I arbeidet med fulldigitaliseringa av arkivet, har det påløpt mykje meir utgifter på fornying av maskinparken og programvare enn forventa. Fylkesmannen tildelte berre kr. 50` til fornyingsprosessen for år 2016, mot omsøkt kr. 350` (tilsvarande 2015-løyvinga), og her har det så langt oppstått eit 8

44 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 vesentleg avvik. Den delen av prosjektkostnaden som ein kan linke til investeringar, vert av administrasjonssjefen tilrådd ført over investeringsbudsjettet og mot ein ny foreslått budsjettpost «Nytt saks- og arkivsystem». Det vert vist til avsnitt om Investeringar, for framlegg om inndekning. Dersom endringsframlegget vert vedteken, kan budsjettposten for IKT-utgifter vera tilstrekkeleg. Det kan verte ei mindreutgifter / meirinntekt på tilsaman kr. 100` ved dette rammeområde ved årsslutt. Ansvar Folkehelsearbeid: Folkehelsekoordinatorarbeidet er nyleg starta opp igjen, etter 1 års vakanse. Dette er eit arbeide som vert finansiert med eit øyremerkt tilskot frå Fylkeskommunen i år 2016 (tilskotet opphøyrer frå år 2017). Her vil det difor verte balanse ved årsslutt. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar Overordna barnehage, skule, kulturskule, vaksenopplæring, norskopplæring for vaksne, framandspråkleg undervisning, skuleskyss og reinhald idrettsbygg. I rapportperioden har arbeidet med å utvikle oppvekstsektoren med felles overordna mål i tråd med vedtekne planar halde fram. Målsetjinga er å utvikle plan for framtidas oppvekstsektor. Som omtala i tertialrapporten 1/2016, er spådomen om at mottak av flyktningar vil gje behov for å styrke norskopplæringa, både med kompetanse og stillingsstorleik, slått til. Introduksjonsprogrammet. for den einskilde, strekk seg over 2 år, og norskopplæringa er stor del av dette. Det er mogeleg å organisere på varierte måtar, m.a. med språkpraksis i eit arbeidsmiljø, i tillegg til tradisjonell klasseromundervisning og nettressurs. Utfordringa er når det kjem til fleire deltakar undervegs, og deltakarane er på ulike nivå i opplæringa. Dette vil krevje auka ressursar. I kommande budsjettplanlegging må ressursar til grunnskuleopplæring for vaksne takast høgde for. Dette vil løyse ut behovet for anna undervisningskompetanse enn det kommunen har pr dd. Behov for auka stilling/ar vil igjen bety rekruttering, og kanskje tilflytting til ny/nye stillingar. Det å nytte tolk ved ulike situasjonar er ein ny utgiftspost. Kor stort behovet for tolketeneste er vil vere varierande og utgifta likeså. I tillegg gjer kommunen opplæring til arbeidsinnvandring og andre gruppe som ikkje har plikt til opplæring. Eigna undervisningslokalitetar er ei utfordring. Undervisninga er på dagtid og Solund barne- og ungdomsskule har ikkje plass og høve til å organisere undervisning på skulen. I tillegg till lokalitetar er det behov for nett-tilgang, PC / Ipad og digitale ressursar. Behovet for tilnærma 100 % stillingsstorleik, leige av undervisningslokalitetar og kjøp av PC-ar og diverse anna undervisningsutstyr gjer at ansvarsområde har fått noko auka kostander. Innan PPT er behovet for spes.ped aukande. Det interkommunale PPT-kontoret har vakansestillingar. Frå skulestart august 2016 er stillinga som spes.ped ved eige kommunalt kontor også i vakanse grunna permisjon i stillinga. Spes.ped stillinga har fokus på rettleiing, kartlegging og undervisning. Denne kompetansen er viktig å behalde, og rekruttere til. Grunna endra trendar og nye behov i samfunnet merkar både barnehage og skule at behovet for spes.ped er viktig å behalde i personalgruppa. 9

45 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Samfunnsendringane vil også løyse ut behovet for anna type kompetanse i barnehage og skule. Forsking viser at framtidas oppvekstsektor må utdanne born og unge til å halde ut, dvs å ha konsentrasjon, og ha god helse / ta vare på eiga helse, samt utvikle sosial kompetanse, jfr Dion Sommer, dansk professor. I tillegg vil grunnleggande ferdigheiter vere naudsynt kompetanse. I arbeidet med å utvikle framtidas oppvekstsektor vil dette opne for mogelegheita til å utvikle/rekruttere kompetanse som pr. i dag ikkje er tilgjengeleg i kommunen. Tal barn og unge i kommunen dannar grunnlaget for evt. anna kompetanse og nye stillingar vart rektor fast tilsett, i tillegg til å vere barnehage- og skulefagleg ansvarleg. I rapporteringsperioden har underteikna også hatt delvis ansvar for personaloppfølging. Grunna stor arbeidsmengde har fokus på arbeidsoppgåver knytt til ansvarsområdet 120 vore noko redusert. Oppsummering: Oppvekstsektoren er i endring og nye behov tvingar seg fram. Konsekvensen er at framtidas oppvekstsektor må planlegge og rekruttere kompetanse som er retta mot elevmiljø, fysisk helse og spes.ped. Dette i tillegg til grunnleggande ferdigheiter og fagkompetanse. Det ligg likevel ein usikker faktor i om det kjem fleire som skal inn i introduksjonsprogrammet og kor mykje midlar tolketenesta vil krevje fram til årsslutt. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 121 Kulturskulen i Solund: Det vert vist til tertialrapport nr. 1, der ein presenterte Kulturskulen sine prioriteringar og gjorde dei justeringar som var naudsynt for å oppnå økonomisk balanse. Det er ikkje meldt om endringar i høve denne tenesta i 2. tertial. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar Flyktningkoordinator: Arbeidet med integrering av flyktningar går veldig bra. Det er så langt kome til Solund ei god blanding av familiar og single personar. Og både barnehage, skule og heile bygda som heilskap, har tatt godt i mot sine nye medborgarar. Ein har lukkast med å finne språkpraksisplassar til mange, i det lokale næringslivet. Likeins har dei eldste ungdomane fått plass på Austrheim vgs. Etter kvart som språkutfordringane vert løyst, så vert hovudutfordringa å finna faste oppgåver og arbeid som gjev tilbake eit verdig liv for flyktningane, og ei god verdiskaping for Solund-samfunnet. Samansetnaden av flyktningane har gjort at det er utbetalt vel 0,3 mill. meir i introduksjonsstønad enn opphavleg budsjettert. Det er kome til ekstra eingongsutgifter i samband med tilflyttinga, etableringa i leigde bustader og ved oppstart av undervisninga. Alt dette måtte ein pårekna / ta høgd for i ein oppstart av integreringsarbeidet i kommunen. Difor vart det også sett av overskytande midlar på disposisjonsfondet i år Men det syner seg at tilskota i år 2016 også vert langt større enn venta, og det er i tillegg etterbetalt nokre tilskot som galdt for år Ein vonar å klara dekka meirutgiftene, ved bruk av ekstra tilskot. Tilskota vert ført på ansvar 900 som «andre generelle statstilskot», medan utgiftene løper på ansvar 150. Ein er difor nøydd å gjera budsjettjusteringar mellom rammene, for å få oppnå balanse. Det vert ei meirutgift på om lag kr. 450` ved dette rammeområde ved årsslutt (dekka av ekstra tilskot). 10

46 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Ansvar Bibliotek: Solund Folkebibliotek har i perioden mai til september hatt ein person på arbeidstrening. Denne personen har vore finansiert gjennom NAV. I tillegg har biblioteket hatt mange sommarjobbarar (13-17 år) innom som har fått god opplæring i korleis biblioteket fungerer. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 420 Frivilligsentralen, Voluntørtenesta, Gjenbruket og Turistinfomasjonen: Solund Frivilligsentral avslutta i august volontørprosjektet for To nye volontørar kom til Solund 14. september. Frivilligsentralen har i august tilsett ein aktivitetskoordinator i 60 prosent stilling for å drive med bl.a. ulike kurs og aktivitetar på Gjenbruket samt Aktiv på dagtid. Stillinga er finansiert ved midlar frå Helsedirektoratet og PU-tenesta og går til 31. desember Deretter vil ein vurdere mogelegheita for vidareføring av stillinga. Gjenbruket har i dag såleis to tilsette i tillegg til dagleg leiar for Frivilligsentralen, ein dagleg leiar i 30 prosent stilling og ein aktivitetskoordinator i 60 prosent. Begge stillingane er finansiert ved eksterne midlar. Turistinformasjonen har i sommar hatt kontor på Gjenbruket frå 20. juni til 31. juli. Kostnaden for Turistinformasjonen vart i linje med årets budsjett, men det vert forventa ei lita auke til neste år. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 210 Solund barne- og ungdomsskule Status: To nye elevar byrja ved skulen mai Elevtalet var då 92. Ved skulestart om hausten var elevtalet 91. Det er gledeleg at elevtalet ved skulen «bikkar» 90! Våren 2016 var prega av fråvær i personalgruppa som var knytt til langtidssjukemelding og permisjon. Behovet for kontinuitet og stabile vikarar var stort. Personalgruppa, som er løysingsorienterte, kreative og yter mykje for å gje det best mogelege opplæringstilbodet til elevane, bidrog sterkt til at skuleåret vart avslutta på ein god måte. Skuleåret 2016/2017 kunne starte med utdanna lærarar i nærmast alle 100 stillingsheimlane. Heile 4 nye faste tilsetjingar, og våre nye medarbeidarar er ei fin blanding av nyutdanna og lærarar med erfaring. Også ny rektor vart fast tilsett frå I tillegg er det tilsett undervisningspersonell i mellombelse stillingar, dette grunna permisjonar blant fleire av dei fast tilsette inneverande skuleår. Å lukkast med rekruttering betyr også at lønskostnaden aukar. Utdanningsnivået på nyutdanna lærarar er minst 4 år på høgskule eller universitet og ligg noko over tariff for ufaglærte undervisningspersonell. Å budsjettere realistisk opp mot ønska utdanningsnivå vil vere naudsynt for kommande budsjett- og økonomiplanprosess. Å lukkast med rekruttering betyr også at målsetjinga i kommuneplanen, samfunnsdelen, er i ferd med å verte oppfylt. Det vidare arbeidet vil vere å halde på alle tilsette. 11

47 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Endre kompetansekrav for tilsetjing i undervisningsstillingar, krev at kommunen innan 10 år når målsetningane om «riktig» kompetanse. Kommunen må utarbeide kompetanseplan for dette arbeidet. Prosjekt i samarbeid med lokalsamfunnet: Ungdomstrinnet har i år tilbod om tre ulike valfag, Sal og scene, Natur, miljø og friluftsliv og Innsats for andre. Skulen samarbeider med Kulturskulen og Frivillegsentralen. Også helse- og omsorgstenesta og barnehagen er viktig samarbeidspartar. Skulen kjøper tenester frå Norsk Kystkulturakademi (NKKA) opp mot Natur, miljø og friluftsliv. Ved inngangen av nytt skuleår har vi hatt fokus på å nytte lokalsamfunnet i undervisninga samt arbeide aktivt for å nå målsetjinga om 60 min fysisk aktivitet kvar dag. Dette er med å skape identitet og tilhknytnad til Solund. Vidare har vi fokus på positivt elevmiljø. Dette er eit arbeid som er vidareført frå tidlegare og 15.sept. reiste 14 ungdomar saman med to lærarar på Trivselsleiarkurs i Askvollhallen. Ungdomane skal ha ansvaret for positive aktivitetar i matfriminutta. Gjennom programmet vert ungdomane kjent med ulike aktivitetar og vert kjent med eigne leiareigenskaper. Ved skulestart starta skulen på det 2-årig prosjektet Vurdering for læring og utvikling av felles vurderingspraksis. Alle tilsette som er i undervisningsstilling deltek i prosjektet. Endringar: Tertialperioden har vore prega av at det er ein del endringar på gang, nemner auka elevtal, positiv respons på utlysing av ledige stillingar og klarsignal til å delta i nasjonalt Vurdering for læringprosjekt som går over to år. Skulen merkar at ulike endringar i samfunnet påverkar skulen. Dette kan bety at opplæringssektoren vil trenge variert kompetanse, og ikkje berre tradisjonell undervisningspersonell. Eksempel kan vere miljøarbeidarar, sosiallærar, spes.pedkompetanse, ol. Leiingskompetanse vil vere viktig i endring- og utviklingsstider. Endringar i barne- og ungdomsmiljøet pregar også skulekvardagen. Gode relasjonar og opplevingar er god plattform for læring. Skulen treng kompetanse for å bidra i utviklinga. I dag er spes.pedstillinga vakant, grunna permisjon. Skal ein lukkast i arbeidet med tidleg innsats vil det vere behov for å utvide den spesialpedagogiske kompetansen. Utviklinga går i retning av at spes.ped kompetansen vert nytta meir til rettleiing og kartlegging enn direkte undervisning. I første tertialrapport vart det varsla om underskot på inntil kr 500`. Signala er no at ansvarsområdet har gjennomført nokre tiltak som bidreg til at budsjettramma skal gå tilnærma i balanse. Men, tiltaka er ikkje udelt positive. Fleire av dei fast tilsette er ute i permisjon inneverande skuleår. Det er ikkje gjort tilsetjing tilsvarande heile permisjonsfråværet Spes.ped stillinga er vakant SFO-tilbodet er redusert grunna få påmelde. Det er kun interesse for SFO om onsdagane. Ein set innkjøp av varer og tenester på sparebluss ut året Det kan likevel gå mot eit meirforbruk på om lag kr 100`, om ein ikkje lukkast med tiltaka. Utfordringar: Tilsetjing av kvalifisert personale gjer at lønskostnadene aukar. Framtidige budsjett- og økonomiprosessar må kartlegge kva realistisk budsjettramme er. 12

48 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Signal om at det er eit framtidig behov for å rekruttere ulik kompetanse inn i skulen. Kompetanseplan vil synleggjere dette. Å halde på kvalifisert kompetanse Personalgruppa løyser ut ein del seniortiltak som er lovheimla. Dette er i praksis redusert undervisningstid med elevane. Også nyutdanna har rett på redusert stilling dei to første åra i yrkeslivet. Kring 0,5 årsverk går samla til denne type tiltak. Konsekvensar: Opplæringslova stiller krav til kompetanse i undervisningsstillingar. Elevane får ikkje det undervisningsstilbodet dei har krav på om ikkje dette vert følgt opp. Oppvekstsektoren må vere rusta til å i møtekomme samfunnet, og skulen må vere i sentrum av utvikling av framtidas skule. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 271 Solund barnehage Status i drifta: Solund barnehage har i det andre tertialet 26 barn fordelt på to avdelingar. Det vert drifta godt, aktivitetsnivået er på det jamne og her er mykje god og positiv aktivitet i kvardagen. I perioden har vi teke imot 5 nye barn og desse har fått tilbod om plass etter ynskje. Vi har no 17 barn på stor avdeling og 9 på småbarnsavdelinga. 9 barn byrja i 1 klasse i haust. Personalet i Solund barnehage har avslutta studia KOMPASS og PUB2. Eksamen er avlagt og det er gledeleg å melde at alle har bestått. Samstundes har to assistentar teke teori eksamen for å verte barne og ungdomsarbeider. Desse venter no på å ta fagprøve i løpet av hausten. Ei slik felles kompetanseheving der heile personalgruppa deltek gjev barnehagen eit stort løft. Dette ser ein allereie, og dette vil vere med på å styrkje barnehagen sin kvalitet og det faglege innhaldet på sikt. Saman går vi inn mot framtidas barnehage med god kompetanse og ei ekstra glød i personalgruppa. Dei økonomiske rammene er tilfredstillande slik det ligg føre no. Det vert drifta godt. Vi har ein tilsett ute i svangerskapspermisjon. Det er ikkje sett inn vikar i heile denne 80% stillinga, men to tilsette har auka stillingane sine med totalt 40% fram til desember Det er likevel verdt å merke seg at dersom det melder seg fleire søkjarar i løpet av året vil dette løyse ut eit behov for ekstra personell. Dersom dette skjer vil ein ha behov for ekstra løyvingar. Konsekvensen utan ekstra løyvingar kan verte at ein ikkje kan tilby plass til eventuelle nye søkjarar før august Etter andre tertial kan ein melde om at eininga vil gå i balanse ved årsslutt. Utfordringar: Solund barnehage ser eit behov for å ha ein spesialpedagog eller anna tverrfagleg kompetanse i personalgruppa. Endringar i samfunnet gjer at ein treng spisskompetanse for å gje eit tilfredstillande opplæringstilbod i Solund kommune. Oppveksteiningane ser resultat av tidleg innsats. For å kunne møte framtidas barnehage og skule og dei utfordringane som vi ser kjem, løyser dette ut eit behov for spisskompetanse. Solund barnehage vil saman med andre einingar i oppvekstsektoren utarbeide ein ny kompetanseplan der dette vil ha fokus. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt 13

49 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Ansvar 300 NAV Solund Det har vore få og små utbetalingar av sosialhjelp / lån hittil i år, men med ein viss auke i det siste tertialet. Med bakgrunn i allereie fatta vedtak som vil medføre auka sosialhjelpsutbetalingar resten av året, er det klårt at denne budsjettposten vert for knapp (om lag kr. 37`). Men budsjettposten for kvalifiseringsstønad er så langt ikkje nytta dette året, og det er høve til å gjere interne justeringar på rammeområdet, for å dekka dette meirforbruket. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 310, 312, 315, 360, 370, 371, 372, 373 Helse- og omsorg Alle desse ansvarsområde har same overordna leiarskap og ressursane ved tenestene vert no nytta meir fleksibelt enn tidlegare grunna omlegging til felles turnus. Innleiingsvis vert det presentert nokre generelle kommentarar for heile sektoren, dernest nokre spesifikke kommentarar på ansvar. Status: Helse- og omsorgstenesta i Solund kommune er no ferdig med omleggingsarbeidet til eit felles turnussystem for sektoren. Sjølv om dette har vore ein krevjande prosess, så har ein no fått på plass ein del av det som i svært mange år har mangla i kommunen sitt helse- og omsorgstilbod. Og nettopp grunna desse manglane, har Solund skåra lågt på kommunebarometeret dei siste åra. Dette sjølv om dei tilsette har gjort ein framifrå innsats og brukarane kan ha opplevd tilbodet som svært godt. Nokre viktige tenester har likevel ikkje vore på plass i kommunen, som t.d. eit fullverdig dagsentertilbod og ei ergoterapiteneste. Og nettopp ergoterapitenesta skal etter lova vera på plass innan 2020 i alle kommunar. Her er Solund no i forkant av utviklinga. Fleire av dei utlyste nøkkelstillingar og vakansar i samband med omleggingsprosessen, kom på plass innan utgangen av tertialet, men ikkje alle. Resten fell på plass seinare i haust. Den vakuum-perioden ein no har vore gjennom, og som ein framleis må leve med i noko tid, har ein måtta bruka meir overtid enn ynskjeleg. Ein har forsøkt dempa dette noko, ved at både avdelingssjukepleiar og ass. avdelingssjukepleiar hjelper til i avdelinga når det trengst. Mellombels tilsetjing i vakant stilling som helsearbeidar er også eit tiltak som no avhjelper denne situasjonen. Ansvar 310 Helsetenesta Tenestene vert løyst slik ein har planlagt. Men det rår tvil om budsjettramma vil halda, sidan ein ved denne tenesta må utbetale ein opparbeidd unytta ferie og sidan det er første år med nytt interkommunalt samarbeid ØHD. Transportkostnadane i lækjartenesta, er også ein usikkerheitsfaktor. Administrasjonssjefen vil koma attende til eventuelle avvik, så fort det vert mogleg å seie noko med sikkerheit om avrekning og årsresultat. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt 14

50 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Ansvar Helsesøster Ved helsestasjonstenesta er ein i prosess med å søkje om midlar knytt til vidare satsing på integrering flyktningar. Ein har då tankar om å nytta tilleggsløyvinga på 0,1 mill. som eigendel i eit ev. prosjekt. Førebels står denne tilleggsløyvinga som unytta i rekneskapen. Dersom søknad om prosjektmidlar ikkje vert innvilga, vert det eit positivt avvik på kr. 100`ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 315 PU-tenesta Ein har no klart å få på plass eit fullverdig dagsentertilbod i Solund. Dette er gjort, ved at helse- og omsorg kjøper tenester hjå Gjenbruket / Frivilligsentralen. Sjå avsnitt om ansvar 420 om dette. Utover dette og etter omlegginga av turnussystemet, er det få utgifter som løper ved dette ansvarsområde. Utgiftene finn ein igjen på ansvar 370. Det vert eit positivt avvik på kr. 200`ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 360 Barnevernstenesta Drift interkommunal teneste Utgiftene er som budsjettert og det er venta at rekneskapen endar i balanse ved årsslutt tiltak i heimen Det har i ei sak vore behov for meir omfattande tiltak enn budsjettert på Dette fører til at ein må vente eit meirforbruk på denne tenesta på om lag kr på denne tenesta tiltak utanfor heimen Det har vore naudsynt å sette i verk eit tiltak utanfor heimen som ikkje var budsjettert. Dette inneberer ikkje budsjettert utgifter på om lag kr for 2016 på denne tenesta. Det er venta at dette tiltak vert vidareført i Dette vil innebere at ramma må aukast med kr for Det vert eit negativt avvik på kr. 175`ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 370 Pleie- og omsorg Under føresetnader av at mindreforbruket ved PU-tenesta på ansvar 315, vert overført til Ergotrapitenesta på ansvar 370 (kr. 200`), og løyvinga til Lærlingar vert overført frå ansvar 800 (kr. 50`), og etter at det er gjennomført interne budsjettjusteringar ved dette rammeområde, så gjenstår det følgjande avvik som ikkje let seg gjera å finna inndekning for: Kr. 125` Kr. 200` Naudsynt ekstra kjøp av sengeplass ved Haukeland sjukehus Reduserte brukarbetalingar grunna ein periode i vår/sommar med berre bruk av15 sengeplassar, utan at det parallelt var mogleg å få ned personalkostnadane. Det er pr. i dag fullt belegg igjen. Tilleggsløyvinga og andre overskytande midlar på ansvar 370 er då saldert mot overtidsbruken ved same ansvarsområde. Dersom ein ikkje når opp med søknad om tilskot til Helsestasjonstenesta, vil tilleggsløyvinga der (0,1 15

51 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 mill.), også kunna nyttast som salderingspost mot meirforbruket ved ansvar 370 ved årsslutt. Omsorgstenesta har hatt eit høvesvis stort sjukefråvær den siste tida. Sjå eige avsnitt om sjukefråvær i Solund kommune om dette. Ansvar 370 vert styrka med kr. 575` (inkl. overføring frå PU og tilleggsløyving Lærlingar) Ansvar Avdelingsleiar institusjon Ansvar Avdelingsleiar heimebaserte tenester Ansvar Avdelingsleiar kjøken / vaskeri Dette er ansvarsområde som inneheld mindre løyvingar på forbruksmateriell og andre driftsutgifter, som vert disponert av mellomleiarane. Så langt i driftsåret, ser det ut som om desse midlane vil rekke rundt. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar 400, 600, 601 og 620 Plan- og utvikling Det er ikkje rapportert økonomisk avvik ved desse ansvarsområda pr. 2.tertial Dei ulike lovpålagde tenestene vert løyst etter beste evne med dei få ressursane ein rår over. Ansvar 400: Det har vore vakanse ved Landbrukstenesta og det vert mindreutgifter der, i høve budsjett. Gebyrinntektene på byggesak har hatt ein vesentleg større auke enn forventa. Dette skuldast stor aktivitet på byggefronten i bygda. Det er grunnlag for å auka opp inntektsbudsjettet her. Tal reguleringsplanar under arbeid i 2016 har auka i høve til Men inntektsprognosen har allereie omsyntatt dette. Sakshandsamar for plan har og delteke i prosjekt der denne kompetansen er avgjerande, og denne personen vil og vere sentral i arbeidet med arealdelen i kommuneplanen når denne skal rullerast. Rullering av kommuneplanen vert eit eige prosjekt som omfattar heile kommuneorganisasjonen. Det går mot mindreutgifter / meirinntekter på kr. 100` ved dette ansvarsområde ved årsslutt. Ansvar 600: Aktiviteten og gebyrinntektene på oppmåling aukar monaleg, og det vert gjort nye investeringar i VAanlegg. Det vil difor koma fleire brukarar og inntekter til, som skal reknast med i kostrekneskapen, og ein kan føre ein større del av kommunen sine ressursar / felleskostnader mot tenestene på sikt. Ein er i dialog med Norges brannskule for å forsøka å få til ei desentralisert opplæring av brannmannskapa, slik lova stiller krav om. Å syte for at brann- og beredskapstenesta vert løyst i tråd med lov og forskrifter, vil verta eit prioritert arbeidsområde frametter. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt 16

52 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Ansvar 620: Straumutgiftene aukar og er alltid ein usikkerheitsfaktor. Ved å sjå vedlikehald, straum og kommunale avgifter saman, vonar ein å få løyst oppgåvene innafor gjevne rammer. Det har vore noko sjukefråvær ved avdelinga, utan at det er sett inn vikar. Det har difor kome til nokre overskytande refusjonsinntekter i drifta dette året. Det har oppstått eit behov for å få nye lokale for vaktmeistertenesta i kommunen, etter at Helse- og omsorgstenesta sjølv har trong for dei lokala som til no har vore disponert til føremålet. Førebels løysing er at vaktmeistrane disponerer ledige kontorfasilitetar på plan- og utviklingsavdelinga ved kommunehuset. Det er høg aktivitet ved plan- og utviklingsavdelinga, m.a. knytt til det å få på plass mange ulike investeringsprosjekt. Prosjekt under arbeid er m.a. teknisk plan og tilbodsinnbyding for Klubben bustadfelt, veg Tangenes (under ferdigstilling), veg Skarnagel, Oppgradering vegar på øyane i Nord Solund, Oppgradering vegar og kaiar og anna tilrettelegging. Ombygging av skulekjøken til klasserom og Garderobar i idrettsbygg. Digitalt planregister som er fullført, og adresseprosjektet som er under arbeid, er område der ein samarbeider med andre kommunar for å få på plass lovpålagte oppgåver. Det er såleis grunnlag for å auka den interne arbeidsinnsatsen som skal førast mot investeringar. Eit prioritert område i 2016 vert å få på plass gode HMS-rutinar for kommunale bygg og anlegg der vedlikehaldsplan vert ein del av eit endeleg resultat. Ein har starta med Solundheimen, og går vidare med dei andre bygningane. Tydeleggjering av ansvarslinjene og definering av vaktmeistertenesta og brukarane sine oppgåver vert ein del av dette arbeidet. Det går mot mindreutgifter / meirinntekter på kr. 100` ved dette ansvarsområde ved årsslutt. ANSVAR Tilleggsløyvingar Dei tilleggsløyvingspostar som ikkje vert nytta i driftsåret, vert saldert mot meirutgifter / mindreinntekter i drifta ved årsslutt. Nye løyvingar må leggast opp på nytt i budsjett Dersom ein ynskjer ta vare på nokre av desse løyvingane, så må ein gjere framlegg om avsetnader til disposisjonsfond. Dersom drifta går med overskot, vert avsetnadane gjort, men om drifta får eit underskot vert avsetnadane automatisk strokne. Nokre kommentarar: Prosjektet «Sommarjobbar år» vart gjennomført i perioden juni til august med totalt 32 ungdomar i arbeid hjå Solund kommune. Det var meir enn dobbelt så mange ungdomar som i fjor og kostnaden vart difor høgare enn budsjettert. Prosjektet er eit viktig tiltak for å skape tilknyting til kommunen og for å synleggjere ulike typar arbeidsmogelegheiter i Solund. Kostnaden vart høgare enn forventa. Denne løyvinga kan sjåast i samanheng med løyvinga til personaltiltak, som ikkje vert nytta fullt ut. Kommuneplan- og reguleringsplanarbeidet er i oppstartsfasen og dei samla løyvingane vil gå med. Det vert viktig å få tatt vare på løyvingane til neste driftsår, om utgiftene ikkje kjem til i år Det dreg ut med oppstarten av utdjupingsarbeidet for hamna på Saltskår. Det vert viktig å få tatt vare på løyvingane til neste driftsår, om utgiftene ikkje kjem til i år

53 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Det same gjeld dei andre tilskota under tilleggsløyvingane som er spesifikt gjort avtale med mot ein tredjepart, men som ikkje vert utbetalt i år Slike løyvingar vil verta tilrådd overført til disposisjonsfond i eiga Kommunestyresak i desember. Ved Solundheimen er det tilsett 2 lærlingar. Tilleggsløyvinga til føremålet er ført på ansvar 800. Tilleggsløyving til lærlingeføremål vert tilrådd overført til ansvar 370 med kr. 50`. Unytta løyvingar som ein ynskjer overført til år 2017, vert å koma attende til i eiga sak i desember. Ansvar 899 Pensjonsoppgjer og premieavvik Nivået på pensjonstrekket er slik at det er meint å klare å dekke opp årets pensjonskostader / premieavvik, det amortiserte premieavviket samt den signaliserte veksten i pensjonskostnader. Alt dette vert ved årsavslutninga ført på ansvar 899. Overskytande eller for lite trekte midlar inntekts- eller utgiftsført mot same ansvarsområde. Sentrale vedtak og lågt lønsoppgjer vil gjera at årets premieavvik mest truleg vert redusert. Dette får iflg. KLP ingen resultateffekt på år 2016, berre ein likviditetseffekt. Derimot vil dette kunna gje ein redusert amortiseringseffekt for seinare driftsår, sidan årets premieaavik skal salderast tilbake til 0 over 7 år. Ein avventar dei meir sikre haustlege prognosane for korleis dette pensjons- og premieavviket vil slå ut på årets rekneskap, før ei ny vurdering av budsjettpostane kan gjerast Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt Ansvar Løyvingar til Solund Sokneråd Solund Sokneråd sin årsrekneskap for år 2015 vart avslutta slik at siste rest av akkumulert underskot frå perioden endeleg vart dekka opp. Dette skuldast mellom anna vakansar i kyrkjeverjestillinga og svangerskapsrefusjonar i år Likviditetssituasjonen vart også normalisert ved inngangen til budsjettåret. Den fast tilsette organisten er ved utgangen av 2. tertial framleis i uløna permisjon. Det har i dette tertialet ikkje vorte levert kulturskuletenester i år 2016, noko som fører til tapte inntekter. Men tapte inntekter vert dekka av reduserte utgifter. Også dei meirutgiftene som er knytt til gravferder, vert dekka inn på denne måten. Det er trong for å revidere tenesteytingsavtalen og finna ein god samarbeidsplattform for det som er av felles utfordringar og interesse mellom Sokneråd og kommunen. T.d. Økonomi, merkantilt arbeid, kjøp av minigravar, kyrkjegardsarbeid / kyrkjegardsslått / kommunalt vedlikehaldsarbeid og anna. Avtalen er ikkje revidert dei siste 10 åra og verdisetjinga av tenesteytinga i avtalen kan såleis vera nærast forhistorisk. Samla sett kan ein kanskje finna løysingar som skaper vinn-vinn situasjonar. Det vert forventa balanse ved dette rammeområde ved årsslutt 18

54 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Utvikling i Sjukefråvær større fokus mot Nærvær Tidlegare utarbeidde NAV statistikkar for lækjarmeldt sjukefråvær pr. kvartal. No er ikkje slike statistikkar tilgjengeleg lenger midt i året. Og det kan vera like godt, for desse kunne vera eignelege til å verta mistolka / misbrukt, særleg i små verksemder / einingar. Dette vart også eit negativt fokus Det vi veit er at sjukefråværet var svært lågt i Solund kommune i år 2015, etter mange år med høgt sjukefråvær. Dette kan vera tilfeldig, men det kan også vera resultat av systematisk arbeid med sjukefråvær nærvær over tid. Sjølv om arbeidet har vore godt, så har sjukefråværet gått opp dette året. Høg alderssamansetnad, krevjande omstillingsprosesser, naturleg slitasje, uforutsette hendingar kan vera årsaker til dette. Og 1 stk. naturleg langtidssjukefråvær løftar statistikken i vêret i ein liten kommune. Uansett; - om sjukefråværet er lågt eller høgt; - dette er eit prioritert arbeidsfelt for Solund kommune å halde sjukdomsfråværet så lågt som mogleg og å setje positivt fokus på nærvær. Kommunen er liten og oversiktleg og det skulle ligga godt til rette for både å fanga opp årsaker, og å førebygga og tilrettelegga for eit godt arbeidsmiljø og auka nærvær. Det vi veit, er at om ein klarar redusere sjukdomsfråværet og setje positivt fokus på nærvær, så vil det gje positive effektar på organisasjonen og til sjuande og sist det økonomiske resultatet for arbeidsgjevaren. Arbeidsgjevarperioden er 16 dagar full løn, og det er ikkje uvanleg at slike fråvær utløyser kostbar overtid i tillegg. Fokus på nærvær er såleis kanskje det beste innsparingstiltaket ein kunne tenkje seg i vår organisasjon. Oppsummerte behov for budsjettendringar for drifta etter 2. tertial Ved å samla alle tilrådde endringar i drifta ved i denne tertialrapporten, vert framlegget til budsjettendringar følgjande: Ansvar Utgifts- og inntektspost: Auka utgift (+) Redusert utgift (-) Auka inntekt (-) Redusert inntekt (+) 900 Auka integreringstilskot flyktningar Auka refusjonsinntekt kommunereformarbeid Auka introduksjonsstønad flyktningar Auka etableringskostnader flyktningar Reduserte utgifter løn barnehage / auka inntekter tilskot Overføring av løyving til ansvar felles turnus helse- og omsorg Nytt barnevernstiltak Reduserte brukarbetalingar Solundheimen Auka kjøp av tenester, Haukeland sjukehus Overførte løyving frå ansvar felles turnus helse- og omsorg Overført tilleggsløyving frå ansvar Lærling Solundheimen Reduserte utgifter Landbruk / auka inntekter Byggesak Reduserte utgifter vedlikehald / auka refusjonar - Bygg og anlegg Redusert tilleggsløyving - "Eigendelar prosjekt" Overført tilleggsløyving til ansvar Lærling

55 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 Investeringar Det er gjort ein grundig gjennomgang ved fleire vende dei siste åra, både politisk og administrativt, for å finna ut om gjeldande investeringsplan er realistisk og gjennomførleg. Etter ein ny intern administrativ gjennomgang av planen, har ein funne at dei aller fleste løyvingane anten vert gjennomført dette året eller dei påfølgjande åra. Praksis dei seinaste åra har vore å la unytta løyvingar stå til årsslutt, for så å presentera ei sak om vidareføring av unytta løyvingar året etter. Dette plar skje i samband med rullering av økonomiplanen. Dette vert tilrådd også i denne saka. Ein har dette året også høve til å gjera nye vurderingar i samband med budsjettsaka som står føre. Der vert også økonomiplanen rullert. I tillegg står rullering av kommuneplanen for døra, og nye strategiar og prioriteringar kan verta gjort. Kommentarar / endringsframlegg til investeringsbudsjettet: «Nytt saks- og arkivsystem» Jf. rapport om ansvar 100, teneste IKT. Det vert tilrådd å oppretta eit nytt investeringsprosjekt. Alle påkomne investeringsutgiftene som har kome til ved etablering av fullelektronisk saks- og arkivsystem vert i denne saka tilrådd overført til investeringsrekneskapen og det vert tilrådd oppretta ei eiga løyving for føremålet. Desse utgiftene var som kjent tenkt dekka med Fylkesmannen sine prosjektskjønsmidlar. Desse midlane vart ikkje tildelt slik som forventa i år 2016, og den tildelte summen på kr. 50` gjev berre ein symbolsk inndekning av nokre små lønsutgifter i prosjektet for år Det vert foreslått å overføra lånemidlane (kr ) frå den unytta budsjettposten «profilerings- og planmateriell», og heller vurdera behovet for denne på nytt i budsjettprosessen for år Tilskot Grøn konsesjon I påvente av at oppgjeret for etablering av grøn konsesjon i oppdrettsnæringa, så vart det løyd gjennom Statsbudsjett 2015 ei overføring på 10,5 mill. Denne løyvinga vart overført til år 2016 og det vart då signalisert at den ville auka grunna fordeling av ein unytta konsesjon i ein annan kommune. I tertialrapport nr. 1 vart det signalisert at summen ville verta 10,7 mill. Kommunen har no fått eit tildelingsbrev på kr Det er såleis grunnlag for å auka opp budsjettposten for både tilskot og avsetnad til ubunde kapitalfond med kr Det er ikkje meldt om andre endringar / avvik i høve investeringsbudsjettet I samband med at vaktmeistarane ikkje lenger har eit tilfredsstillande lokale, er det meldt inn eit behov for ein ny kontor- og lagerfasilitet for denne tenesta. må ein sjå på ulike alternative løysingar. Ein har her drøfta moglegheita for å finna planløysingar i tilknytnad til prosessen ved å etablera eit «Idrettshus». Kommunen har allereie innhenta planløysingar for kontor og lagerfunksjon for dette huset, som ein kan vurdera å bygga vidare på. Denne løysinga er langsiktig og ein vil koma attende til dette i budsjettprosessen. Fram til ei endeleg løysing er funne og løyst, vil administrasjonssjefen tilrå at ein prøver løysa behovet 20

56 TERTIALRAPPORT 2 ÅR 2016 ved mellombels bruk av kontorfasilitetar ved plan- og utviklingsavdelinga og mellombels lager i andre kommunale lokale / bygningar. Det er ikkje meldt om andre avvik / endringar i investeringsbudsjettet for inneverande år. Ved politisk ynskje om oppretting av nye prosjekt inneverande år, vert det frårådd å gjera endringar som fører til endra låneopptak i driftsåret. Ein bør heller søkje å finna inndekning i prosjekt som ikkje er påbegynt, for så å endre det planlagde låneopptaket for komande år i budsjettprosessen. Oppsummerte behov for budsjettendringar i investeringar 2. tertial Prosjekt Utgifts- og inntektspost: Auka utgift (+) Redusert utgift (-) Nytt Nytt saks- og arkivsystem "Omdøme-/profilerings-/plan-materiell Tilskot Grøn konsesjon Avsetnad til ubunde kapitalfond Avslutning Det vert i denne tertialrapporten tilrådd at driftsnivået vert halde på dagens nivå. Dette med bakgrunn i signala i kommuneøkononomiproposisjonen frå juni d.å. der det går fram at Solund kommune burde kunna oppretthalda sitt driftsnivå neste år. Her rår det naturleg nok usikkerheit om Fylkesmannen sine skjønstildelingar. Justeringar som er tilrådde i denne saka, skuldast i stor grad allereie signaliserte og/eller uforutsette hendingar og/elles tilpassingar av budsjett til faktisk driftsnivå. Grundigare gjennomgang av drifta, vil verta gjort i budsjettprosessen. Sidan denne prosessen står rett foran døra, vert ikkje økonomiplanen revidert i denne venda. Det er frå administrasjonen si side ynskjeleg å halda fram med det gode utviklingsarbeidet og på den måten prøva forsterka den positive utviklingstendensen i folketalet, slik vi ser det i dei 2 siste kvartalsteljingane. Vert trenden forsterka, vil den negative økonomiske spiralen snurre andre vegen. Med utviklingsstrategien i hand, er det berre å halda fram med å realisera framtidsdraumane til ungdomen og skape det vi kan få til saman, av både det sjøen og kystlandskapet kan gje. Kommunen skal vera ein tilretteleggingsaktør i det vekstmiljøet som vert skapt, men kan også vera ein naturleg bidragsytar og samarbeidspartnar i det utviklingsarbeidet som går føre seg. Med eit godt samarbeid, vert kommunen både ekstremt robust og vi får ein endå breiare kompetanse. Med slik tenking kan ein lukkast med å skapa ei positiv folketals- og inntektsutvikling i Solund kommune. Vi må heie på kvarandre og ynskje kvarandre lukke til med dette gode arbeidet. Hardbakke 21. september

57 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksutgreiing Utval Møtedato Saksnr «Tittel» «Møtedato» «Saksnummer» Sakshandsamar Arkiv Arkivsaknr Audhild Ragni Vie Alme FE /1778 Forvaltningsrevisjon: Interkommunalt samarbeid - tinging Vedlegg: KOM-077/16 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Solund kommune, handsama i kommunestyret Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Solund kontrollutval tingar forvaltningsrevisjon Interkommunalt samarbeid, av KRYSS Revisjon, der det vert sett fokus på følgjande problemstillingar: Får kommunen dei tenestene som vedtekter og avtaler føreset. Kva gjer kommunen for å følgje opp avtaler om interkommunalt samarbeid? Frist for levering av rapport: KRYSS Revisjon legg fram prosjektplan i neste kontrollutvalsmøte. Saksutgreiing: Solund kommunestyre vedtok i møte sak KOM-057/16 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for Solund kommune, i samsvar med tilrådinga frå kontrollutvalet. Der er det prioritert følgjande prosjekt: 1. Interkommunalt samarbeid 2. Organisering og bruk av ressursar 3. Flyktningarbeidet 4. Næringsutvikling/næringsplan SEKOM-sekretariat tilrår difor at Solund kontrollutval tingar prosjekt 1. Interkommunalt samarbeid av KRYSS Revisjon.

58 I saksutgreiinga til planen er det oppført følgjande om dette prosjektet: Aktuelle problemstillingar: Er samarbeidet organisert på ein måte som sikrar kommunen nødvendige tenester på området? Får kommunen dei tenestene som vedtekter, avtaler eller liknande føreset, og kva gjer kommunen for å følgje dette opp? SEKOM-sekretariat oppfattar at kontrollutvalet ynskjer å få ein gjennomgang av dei interkommunale samarbeid som Solund kommune er med i, og at avtaler om interkommunalt samarbeid sikrar at kommunen får dei tenester dei har krav på. Når det gjeld kulepunktet ovanfor om organisering av samarbeidet vert dette vanskeleg for revisjonen å løyse som eit forvaltningsrevisjonsprosjekt, då samarbeida er organisert enten som IKS, vertkommunemodell eller 27 samarbeid, som er godkjent av kommunestyret. Ei kritisk vinkling på val av organisering vil då vere ein indirekte kritikk av lovleg fatta vedtak i kommunen. Revisor ber om å få spesifisert og avgrensa kva samarbeid kontrollutvalet ynskjer å få revidert, og gjer merksam på habilitet dersom kontrollutvalet ynskjer kontroll av KRYSS Revisjon. KRYSS Revisjon vil møte, og kan gje innspel om utføring av bestillinga frå kontrollutvalet.

59 SOLUND KOMMUNE Arkiv: K1-217, K3 - &30 JournalpostID: 16/2877 Sakshandsamar: Mark Elvevåg Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 057/16 KOMMUNESTYRE /16 FORMANNSKAP PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOLUND KOMMUNE Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Solund kommunestyre godkjenner Solund kommune sin Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Planen har følgjande prioriteringar av prosjekt: 1. Interkommunalt samarbeid 2. Organisering og bruk av ressursar 3. Flyktningarbeidet 4. Næringsutvikling/næringsplan Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering, og å legge til nye prosjekt i perioden. Vedlegg i saka: SAK 24/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL FOR SOLUND KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL FOR SOLUND KOMMUNE MED VEDLEGG

60 FORMANNSKAP Handsaming: Felles endringsframlegg i første og siste punkt v/ordførar: I første punktet; Stryk, Solund kommune sin... I siste punktet; Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering i planperioden. Votering: Det vart først røysta over endringsframlegg i første punkt. Endringsframlegget i første punkt vart samrøystes vedteke. Det vart vidare røysta over endringsframlegg i siste punkt. Endringsframlegget i siste punkt vart samrøystes vedteke. Deretter vart det røysta over administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak med vedtekne endringspunkt. Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak med vedtekne endringspunkt vert samrøystes vedteke. FOR-077/16 Vedtak i: Solund kommunestyre godkjenner Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Planen har følgjande prioriteringar av prosjekt: 1. Interkommunalt samarbeid 2. Organisering og bruk av ressursar 3. Flyktningarbeidet 4. Næringsutvikling/næringsplan Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering i planperioden KOMMUNESTYRE Handsaming: Votering: Formannskapet sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke. KOM-057/16 Vedtak i: Solund kommunestyre godkjenner Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Planen har følgjande prioriteringar av prosjekt: 1. Interkommunalt samarbeid 2. Organisering og bruk av ressursar 3. Flyktningarbeidet 4. Næringsutvikling/næringsplan Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering i planperioden.

61 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, AVTALER M.M.: Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar KVA SAKA GJELD: Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll SAKSUTGREIING: Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale verksemda. Kontrollutvalet skal minst ein gang i valperioden, og seinast innan utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeidde planar for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I Solund vert dette ein felles plan. Planen skal vise dei prosjekta som kontrollutvalet planlegg å gjennomføre i fireårsperioden, og planen skal vedtakast av kommunestyret. Det vert vist til Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for meir informasjon om kontrollutvalet sine oppgåver, mål og planar. Solund kontrollutval handsama planen i sak 24/16 i møte Solund kontrollutval gjorde følgjande vedtak/tilråding til kommunestyret: 1. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vert vedteken med følgjande prioritering av prosjekt: 1. Interkommunalt samarbeid 2. Organisering og bruk av ressursar 3. Flyktningarbeidet 4. Næringsutvikling/næringsplan 2. Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering, og å legge til nye prosjekt i perioden. VURDERING: Solund kontrollutval har vurdert totalt sju ulike prosjekt i Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Dei fire prosjekta som er valde er viktige og relevante for den komande fireårsperioden. Solund kontrollutval bør også få fullmakt å gjere endringar i prioritering, samt legge til nye prosjekt, dersom det vert behov for å kontrollere andre prosjekt. ETTER ENDELEG VEDTAK UTSKRIFT TIL: SEKOM-sekretariat, Hafstadvegen 42, 6800 Førde

62 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 31/16 Solund kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Møteplan 2017 for Solund kontrollutval Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Møteplan for Solund kontrollutval vert godkjent med møtestart kl. 11:00 på følgjande datoar i 2017: 26. januar 12. mai 18. september 20. november Saksutgreiing: SEKOM-sekretariat har laga framlegg til møteplan for Solund kontrollutval. Det har vore 4 møter i Solund kontrollutval i Dei fleste kontrollutvala har hatt fleire møter i år, og vi har difor føreslått at dei som tidlegare hadde 4 møter vert auka til 5 møter i Sidan det ikkje var behov for ekstramøte i Solund i 2016, har vi sett opp berre 4 møter også i Det er likevel ikkje noko i vegen for at kontrollutvalet kan auke til 5 møter dersom det er ynskjeleg. Planen må sjåast på som eit utgangspunkt for møte. Det kan kome endringar som følgje av saker som kjem til og hastar, eller andre årsaker. Møteinnkalling vert sendt ut ei veke før møtedato. Solund kontrollutval har bestilt første prosjekt i plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Interkommunalt samarbeid, der frist for levering er sett til Prosjektplan vert lagt fram for handsaming i møte 26. januar, og rapporten vert handsama i møte 18. september. Årsrekneskapen 2016 for Solund kommune er tenkt handsama i møte 12. mai. Når møteplanane har vore til handsaming i «våre» 15 kommunar, vert samla møteplan lagt ut på heimesida til SEKOM-sekretariat

63 Kontrollutvalet SEKOM-sekretariat Saksnr. utval Utval Møtedato 32/16 Solund kontrollutval Arkiv FE Sakshandsamar Audhild Ragni Vie Alme Oppfølgingsliste Tilråding frå SEKOM-sekretariat: (Kontrollutvalet gjer endeleg vedtak). Kontrollutvalet tar gjennomgangen av oppfølgingslista til orientering. Saksutgreiing: Status over saker som er handsama i kontrollutvalet og som utvalet skal følgje opp eller sjekke ut seinare. Sak Dato Status 029/15 Møteplan 2016 for Solund kontrollutval Vedtak: Møteplan 2016 for Solund kontrollutval vert godkjent med følgjande datoar og møtestart kl : 3. mars 13. mai 21. september 11. november 25. januar deltok kontrollutvalet på felles opplæring for alle kontrollutvala i fylket. 09/16 Saker og oppgåver for kontrollutvalet 24/16 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for Solund kommune Aktuelle skriv og meldingar: Tilsynsrapportar frå Fylkesmannen Tertialrapportar Skatterekneskapen Årsmelding SEKOM Årsrapport KRYSS Revisjon Særattestasjonar frå revisor Orientering frå revisor: vår rekneskap/ haust revisjonsplan Vedtak: 1.Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vert vedteken med følgjande prioritering av prosjekt: 1. Interkommunalt samarbeid 2. Organisering og bruk av ressursar 3. Flyktningarbeidet 4. Næringsutvikling/næringsplan 2. Kontrollutvalet får fullmakt til å gjere endringar i prioritering, og å legge til nye prosjekt i perioden.

64 25/16 Budsjett for Solund kontrollutval Sendt til Solund kommune/kommunestyret. KOM-077/16 handsama i kommunestyret. Vedtak: Kontrollutvalet tilrår følgjande budsjett for drift av kontrollutvalet på teneste 11051: Sendt til Solund kommune for vidare handsaming