Evaluering av omstillingsprogrammet i Elverumregionen Midtveisevaluering av omstillingsprogram

Transkript

1 Evaluering av omstillingsprogrammet i Elverumregionen Midtveisevaluering av omstillingsprogram

2 Om rapporten Evaluering av omstillingsprogrammet i Elverumregionen Midtveisevaluering av omstillingsprogram Oppdragsgiver Hedmark fylkeskommune Prosjektperiode Mai - juni 2017 Prosjektteam André Flatnes Om Oxford Research Knowledge for a better society Oxford Research er et internasjonalt analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning, samt velferd og forvaltning.. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Latvia og Polen. Oxford Research er en del av Oxfordgruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge (+47) post@oxford.no

3 Forord Denne rapporten inneholder en midtveisevaluering av omstillingsprogrammet i Elverumregionen. Formålet med evalueringen er å vurdere foreløpige resultater av satsingen, innhente erfaringer fra gjennomføringen og gi innspill til forbedringsmuligheter i en eventuell videreføring av programmet. Evalueringen er gjennomført av senioranalytiker André Flatnes. Ass. fylkessjef for Næring og Nyskaping Espen Køhn i Hedmark fylkeskommune har vært ansvarlige for evalueringsoppdraget fra oppdragsgivers side. Evaluator har i tillegg fått god hjelp av programleder Kjell Skaugen og Inger Berger Bjørnebye i Elverumregionen Næringsutvikling AS (ERNU). Vi takker for oppdraget og for godt samarbeid. Kristiansand, 15. juni 2017 André Flatnes Prosjektleder Oxford Research AS

4 Innhold 1. Evalueringens formål og metode Evalueringens formål Evalueringsmetode Leserveiledning 6 2. Programmets innhold og resultater Kort om programmet Organisasjon Programeiere Organisatorisk lokalisering av programledelsen Programledelsen Styringsgruppen Budsjett Målstruktur Revidert målstruktur Revidert målstruktur Programstatusvurderinger Omstillingsprogrammets innretting Tilsagn til næringslivet og utviklingsaktører Egeninitierte prosjekter Programmets forankring Forankring i kommuneorganisasjonene Forankring i næringslivet Samarbeid med andre utviklingsaktører Resultater og måloppnåelse Evaluators oppsummering og vurdering Bakgrunn Programmets organisering Programmets innretting Overordnet vurdering 19

5 1. Evalueringens formål og metode Elverumregionen fikk omstillingsstatus i Fylkeskommunen ønsker en ekstern evaluering av programmet som kunnskapsgrunnlag for en eventuell videre finansiering av innsatsen. 1.1 Evalueringens formål Evalueringen skal vurdere resultater av omstillingsprosessen, erfaringer fra organiseringen, samarbeidet med involverte aktører og utviklingsevne og -vilje i kommunene og næringslivet som følge av omstillingsprosessen. Evalueringen skal vektlegge foreløpige resultater av omstillingsarbeidet i kommunene. Det skal gjøres opp status for i hvilken grad omstillingsarbeidet gir resultater i forhold til målene i omstillingsplanen. Evalueringen skal også gi innspill til eventuelle forbedringer av omstillingsprogrammet i en eventuell videreføring. 1.2 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen er det innhentet data ved gjennomgang av dokumenter og ved intervjuer av sentrale personer i programmet. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Telemarksforskning (2015) Regional analyse for Elverumregionen 2014 Prosjektplan fra forprosjektfasen (2013) Omstillingsplan (revidert mai 2015) Handlingsplaner 2015, 2016 og 2017 Årsrapport 2016 Årsrapport ERNU 2015 Programstatusvurderinger med faktagrunnlag 2014, 2015 og 2016 Rapport om ERNUs organisering (2013) Fylkeskommunale saksfremlegg 2014, 2015 og 2016 Diverse presentasjoner av programmet Referater fra styringsgruppemøter Det er gjennomført tolv intervjuer som del av datainnhentingen. Informantene er tidligere og nåværende leder av omstillingsprogrammet, samt medlemmer og observatører i styringsgruppen. Med unntak av fra én næringslivsrepresentant i styringsgruppen, er det ikke innhentet informasjon direkte fra næringslivet i forbindelse med denne evalueringen. Følgende personer er intervjuet: 5

6 Tabell 1: Informanter Navn Organisasjon og rolle Kjell Skaugen ERNU, programleder (fra desember 2016) Knut Henrik Aas ERNU, tidligere programleder (til desember 2016) Erik Hansted Elverum kommune, ordfører og styringsgruppeleder Ole Gustav Narud Åmot kommune, ordfører og styringsgruppemedlem Lise Berger Svenkerud Våler kommune, ordfører og styringsgruppemedlem Aasmund Hagen Elverum kommune, ass. rådmann og styringsgruppemedlem Per S. Thoresen Curida AS, styringsgruppemedlem Frank Larsen Hedmark Kunnskapspark, styringsgruppemedlem Anne Vigdis Ellingsen Elverum kommune, næringssjef og observatør i styringsgruppen Arild Lande Våler kommune, næringssjef og observatør i styringsgruppen Marie Låte Åmot kommune, næringssjef og observatør i styringsgruppen Johannes Skaar Innovasjon Norge, observatør i styringsgruppen Espen Køhn Hedmark fylkeskommune, observatør i styringsgruppen Kilde: Oxford Research 1.3 Leserveiledning Rapporten består av et datakapittel (kapittel 2) og et kapittel med evaluators vurderinger (kapittel 3). Informasjonen som presenteres i kapittel 2 er innhentet i dokumentgjennomgangen og intervjuene beskrevet over. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt. Kapittel 3 inneholder evaluators vurdering av omstillingsprogrammets resultater og måloppnåelse, samt potensial for ytterligere resultater og innspill til justeringer. 6

7 2. Programmets innhold og resultater Et omstillingsprogram er en ekstraordinær innsats i områder som har et ensidig næringsgrunnlag og/- eller står overfor store omstillings- og nyskapingsoppgaver. Det er fylkeskommunene som definerer hvilke kommuner som skal få omstillingsstatus, og hvor lenge omstillingsperioden skal vare. 2.1 Kort om programmet Omstillingsprogrammet i Elverumregionen ble utløst av beslutningen i 2013 om å avvikle virksomheten ved Takeda Nycomed, hvilket innebar bortfall av om lag 190 arbeidsplasser. Samme året besluttet Sperrekonsernet å avvikle støperiproduksjonen i Elverum, som medførte bortfall av ytterligere 40 arbeidsplasser. I tillegg ble skognæringen i og utenfor regionen negativt påvirket av nedleggelsen av Tofte Cellulose. Elverumregionen er for øvrig preget av et relativt begrenset næringsliv, med få bedrifter og en omfattende offentlig sektor. Arbeidet med å etablere et omstillingsprogram i Elverumregionen startet i 2013, umiddelbart etter beskjeden kom om nedleggelse av Takeda Nycomed. En bredt sammensatt arbeidsgruppe utarbeidet i perioden april til august en prosjektplan («Omstilling og utvikling for ny næring og ny industriell produksjon») for et mulig omstillingsprogram. Prosjektplanen fungerte som søknad om et omstillingsprogram til fylkeskommunen. På grunnlag av prosjektplanen meldte Hedmark fylkeskommune inn omstillingsbehovet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i august Rapporten innstilte på et femårig omstillingsprogram for perioden Bevilgningene til omstillingsprogrammet ble avklart i mai-juni I mai 2014 ga fylkeskommunen tilsagn om én million kroner til omstillingsarbeid i Elverumregionen. Dette var skjønnsmidler til omstilling tildelt fra KMD. I juni ga fylkeskommunen tilsagn om ytterligere ,- kroner, hentet fra fylkeskommunens egne midler til regional utvikling. Omstillingsprogrammet ble dermed formelt etablert først på forsommeren 2014, samtidig som vertsinstitusjonen ERNU utførte omstillingstiltak også høsten 2013 og i første halvdel av 2014, ved at ERNU anvendte forprosjektmidler til omstillingsprogrammet og i tillegg forskutterte midler ( ,- kroner). Året 2014 medgikk til å etablere omstillingsprogrammet, og det ble i tillegg igangsatt enkelte prosjekter. Arbeidet i omstillingsprogrammet kom i gang for alvor i Kommunene Våler og Åmot tiltrådte programmet først i Innovasjon Norges obligatoriske INTRO-kurs ble gjennomført i oppstarten av både strategi- og forankringsfasen og gjennomføringsfasen. 2.2 Organisasjon Omstillingsorganisasjonen består av eierkommunene Elverum, Åmot og Våler, programledelsen for omstillingsprogrammet og programmets styringsgruppe Programeiere Samtlige tre kommuner er omtalt som eiere av programmet i prosjektplanen fra forprosjektfasen og i omstillingsplanen og handlingsplanen, selv om Våler og Åmot reelt sett deltok i programmet først fra 7

8 2015. Det var et krav fra fylkeskommunen at alle tre kommuner skulle delta i programmet, ettersom de utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion og dermed var berørt av nedleggelsene som lå til grunn for etableringen av omstillingsprogrammet. Programmets viktigste styringsdokumenter er omstillingsplanen og handlingsplanen. Det er utarbeidet omstillingsplaner for programmet, i form av prosjektplanen fra august 2013 som fungerte som omstillingsplan i programmets første år, samt revidert omstillingsplan fra mai Programmet har utarbeidet årlige handlingsplaner for årene 2015, 2016 og For året 2014 inngikk omstillingsprogrammet i ERNUs handlingsplan Organisatorisk lokalisering av programledelsen Programledelsen ivaretas av ERNU, som er utviklingsselskapet til kommunene Elverum, Åmot og Våler. Ettersom omstillingsprogrammet og utviklingsselskapet har identisk geografisk virkeområde, var det naturlig å plassere programmet her. Enkelte informanter fremholder dessuten at det er viktige synergier mellom omstillingsprogrammet og ERNUs øvrige virksomhet. De tre kommunene har like store eierposter i selskapet, som ble etablert i I tidlig fase ble også Hedmark Kunnskapspark trukket frem som en mulig vertsinstitusjon. En utfordring som fremheves av flere informanter er at den organisatoriske lokaliseringen av programmet innebærer uklare ansvarsforhold, blant annet fordi flere personer i styret i ERNU også er styremedlemmer eller observatører i styringsgruppen for omstillingsprogrammet. I tillegg har ERNU og omstillingsprogrammet overlappende aktivitetsfelt. Informanter påpeker at omstillingsprogrammet ikke fremstår som et selvstendig organ, men snarere som en del av tilbudet til ERNU Programledelsen Programledelsen ble i utført av daglig leder i ERNU. Programledelsen utgjorde i ett årsverk som var delt likt mellom daglig leder i ERNU og sekretær i ERNU. I tillegg var det fra august 2014 engasjert en egen prosjektleder innen innsatsområdet forsvarslogistikk. I desember 2016 overtok denne prosjektlederen som daglig leder i ERNU og programleder for omstillingsprogrammet. De totale personellressursene ble redusert fra to til én stilling i desember 2016, og kapasiteten i programledelsen har dermed vært begrenset etter dette. Informantene fremholder at prosjektlederne har håndtert rollen og levert i samsvar med forventningene, men det er samtidig flere informanter som understreker behovet for næringsutviklingskompetanse i programledelsen. Det er ansatt ny leder i ERNU fra høsten 2017, hvilket potensielt kan påvirke bemanningssituasjonen i omstillingsprogrammet. Innovasjon Norges mal for behandling av søknader er benyttet i forbindelse med tilsagn fra tilskuddsordningen for bedrifter. Enkelte informanter gir likevel uttrykk for at det hadde vært ønskelig med noe mer utfyllende saksdokumenter i søknadsbehandlingen. Det etterlyses en formell vurdering av selve søknaden når det gjelder kvalitet og modenhet på prosjektplanen, og en vurdering av prosjektets bidrag til omstillingsprogrammets målsettinger. 8

9 2.2.4 Styringsgruppen Styringsgruppen ble i første omgang nedsatt av Elverum kommune og ERNU. Styringsgruppen består i 2017 av seks medlemmer, inkludert ordførerne i de tre eierkommunene. Ordføreren i Elverum kommune er leder av styringsgruppen. I tillegg består styringsgruppen av én næringslivsrepresentant, én representant for administrasjonen i Elverum kommune og én representant for Hedmark Kunnskapspark. Det har vært betydelig kontinuitet i sammensetningen av deler av styringsgruppen. I 2014 besto styringsgruppen av kun fire ordinære medlemmer, og disse er fortsatt styremedlemmer i To nye styremedlemmer kom inn i desember 2015, da det ble besluttet at ordførerne i Våler og Åmot skulle ha plass i styringsgruppen. Det var personalutskiftninger i disse to posisjonene i forbindelse med kommunevalget i Styringsgruppen har i tillegg seks observatører i Dette er næringssjefene i hver av de tre eierkommunene (opprinnelig kun næringssjef i Elverum), samt virkemiddelaktørene Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Innovasjon Norge har deltatt aktivt i styringsgruppen, mens Norges forskningsråd reelt sett ikke har hatt en rolle i programmet. Hedmark fylkeskommune har hatt observatørstatus siden januar Fylkeskommunen hadde tidligere tatt et bevisst valg om ikke å delta i styringsgruppen, ettersom dette er et bevilgende organ, og det dermed kunne oppstå uklare roller for fylkeskommunen. Fylkesråden bestemte at fylkeskommunen skulle delta som observatør i styringsgruppen etter at flere av de involverte aktørene ga uttrykk for et ønske om dette. Fylkeskommunen bidrar med relevant kompetanse blant annet knyttet til det samlede næringsutviklingsarbeidet i fylket, både i styringsgruppemøter og mellom møtene. Omstillingsprogrammet har dermed en stor styringsgruppe, og flere informanter fremholder at styringsgruppen med observatører er for stor. Det stilles spørsmål ved om det er riktig å ha med ordførerne, og det argumenteres fra flere hold at representantene for kommunene tidvis mister av syne rolleforståelsen og ikke i tilstrekkelig grad forholder seg til programmets avgrensing og målsettinger. Det oppleves av flere at styringsgruppen ikke alltid har et regionalt fokus, og at det i noen grad er kniving mellom kommunene. Styringsgruppen preges til dels av at styremedlemmer og observatører representerer særinteresser mer enn næringslivet som helhet. Det praktiseres ikke et tydelig skille mellom styremedlemmer og observatører, i henhold til flere informanter. Observatørene fungerer dermed som ordinære styremedlemmer, som ikke bare observerer styringsgruppemøtene, men i tillegg deltar i diskusjoner om programmets innretting og arbeidsmåte. Dette trekkes frem av enkelte informanter som en uheldig praksis. Enkelte informanter mener at styringsgruppen ikke har en strategisk funksjon i programmet, og mangler kompetansen til å ta denne funksjonen. Styringsgruppemøtene preges av informasjon om aktiviteten i programmet, gjennomgang av økonomi, og eventuelt beslutninger om tilsagn til søknader fra bedrifter. Informasjonen som gis beskrives dessuten som utpreget gjentakende, hvilket ses i sammenheng med det som oppfattes som fravær av nye resultater og aktiviteter i programmet. Det er gjennomført samlinger for å arbeide med strategidokumenter, men i henhold til informanter er ikke styringsgruppen så fremoverlent som ønskelig i slike diskusjoner. Styringsgruppen rapporteres av enkelte informanter å ha vært mer dynamisk i den tidlige fasen, da antall medlemmer og observatører var færre. Styringsgruppen har i hovedsak vært tilfreds med den informasjonen som programledelsen har 9

10 lagt frem i styringsgruppemøtene, og har ikke etterspurt ytterligere dokumentasjon på fremdrift og resultater. 2.3 Budsjett Omstillingsprogrammet finansieres av de tre eierkommunene og Hedmark fylkeskommune. Midlene som tildeles fra fylkeskommunen er delvis skjønnsmidler til omstilling tildelt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og delvis fylkeskommunens egne midler til næringsutvikling. Åmot og Våler kommuner deltok ikke med finansiering av programmet i 2014, og ble oppfordret av fylkeskommunen om å delta finansielt fra Omstillingsprogrammet disponerte totalt om lag 7,4 millioner kroner i treårsperioden Programmet ble årlig tildelt én million kroner i omstillingsmidler og ,- kroner fra fylkeskommunens midler til regional utvikling. Kommunenes årlige bevilgning gjenspeiler befolkningsstørrelsen dem imellom. Totalt har kommunene bevilget om lag 2,1 millioner kroner til programmet, hvilket utgjør 29 prosent av det totale budsjettet. Tabell 2: Omstillingsprogrammets inntekter Kroner. År Hedmark fylkeskommune Omstillingsmidler fra KMD Elverum kommune Våler kommune Åmot kommune Totalt Sum Kilde: Omstillingsprogrammet i Elverumregionen I 2017 er omstillingsprogrammet tildelt 1,25 millioner kroner fra Hedmark fylkeskommune, det vil si en halv million kroner mer enn de foregående årene. Den økte bevilgningen er knyttet til bioøkonomisatsingen i Innlandet. 2.4 Målstruktur Opprinnelig hadde omstillingsprogrammet to klart definerte effektmål, hvilket fremgår av prosjektbeskrivelsen fra forprosjektfasen. Det første var å beholde kompetanse, kapasitet, arbeidsplasser og infrastruktur ved produksjonsanlegget eid av Takeda Nycomed. Dette ble beskrevet som programmets effektmål på kort sikt. På lang sikt skulle programmet skape grunnlag for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser innenfor Elverumregionen basert på regionens fortrinn og kompetanse innenfor det bioøkonomiske segmentet og folkehelsesegmentet. Senere (2014) ble forsvarslogistikk lagt til som innsatsområde. Det ble besluttet at prosjektplanen fra forprosjektfasen skulle fungere som omstillingsplan i programmets tidlige fase Revidert målstruktur 2015 Omstillingsplanen ble revidert i mai I forbindelse med revisjonen ble det utarbeidet en regional analyse av Elverumregionen (Telemarkforsking, 2015). Den regionale analysen utgjør et faktagrunnlag 10

11 for den reviderte omstillingsplanen. Den sentrale målsettingen for omstillingsprogrammet er knyttet til å bidra til etablering av nye arbeidsplasser. Målet for omstillingsprogrammet er definert til å bidra til brutto 150 nye arbeidsplasser i Elverumregionen i perioden Tabellen under viser innsatsområder og måltall slik disse fremkommer i revidert omstillingsplan fra Tabell 3: Innsatsområder og måltall for nye arbeidsplasser (2015) Innsatsområde Måltall for Bioøkonomi farmasøytisk industri 100 Bioøkonomi annet 10 Forsvarslogistikk 25 Folkehelse 15 Annet Totalt 150 Kilde: Omstillingsprogrammet i Elverumregionen Revidert målstruktur 2017 Styringsgruppen fant det formålstjenlig å gjøre enkelte endringer-/justeringer av innsatsområdene for Det var styringsgruppens vurdering at disse endringene kunne innføres uten at det var behov for å revidere omstillingsplanen, og at det var tilstrekkelig å føre disse inn i handlingsplanen for I 2016 syntes det klart at behovet for å støtte opp om farmasøytisk industri var redusert i forhold til tidligere, og programmet hadde lite aktivitet innen innsatsområdet folkehelse. Tabellen under viser innsatsområder og måltall slik disse fremkommer i handlingsplanen for Tabell 4: Innsatsområder og måltall for nye arbeidsplasser (2017) Innsatsområde Måltall for Bioøkonomi 30 Eksisterende næringsliv med vekstpotensial 20 Attraktivitet for næringslivet 0 Forsvarsleveranser 25 Totalt 75 Kilde: Omstillingsprogrammet i Elverumregionen Handlingsplanen for 2017 inneholder også et revidert måltall for programmet. Måltallet for 2017 og 2018 er satt til 75 nye arbeidsplasser. For perioden er det registrert 93 nye arbeidsplasser, slik at måltallet for programperioden som helhet dermed er Programstatusvurderinger Det er gjennomført programstatusvurderinger i 2014, 2015 og Hensikten med disse er å identifisere mulige forbedringspunkter i programmets organisering og innretting. Vurderingen i 2014 påpekte behovet for å revidere omstillingsplanen, konkretisere målsettingene og utarbeide en handlingsplan for Videre ble det anbefalt å avklare Våler og Åmot kommuners interesse for å delta i og finansiere programmet, og i så fall la kommunene bli representert i styringsgruppen. Det ble også vektlagt behovet for å forankre programmet i de tre kommunestyrene. 11

12 Vurderingen i 2015 anbefalte blant annet gjennomføring av styreseminar for å avklare roller, ansvar og arbeidsform i styringsgruppen, avvikling av innsatsområdet Folkehelse, og nærmere definering av robusthetsfaktorer for kommunene. Vurderingen i 2016 anbefalte blant annet en spissing av innsatsområdene, gjennomgang av roller og ansvar mellom de sentrale utviklingsaktører i regionen, og å vurdere å la styringsgruppen gjennomføre seminaret PLP-Utviklingsledelse og tilby kurset PLP-Utviklingsevne for prosjektledere og -ansvarlige som støttes av programmet. I tillegg ble behovet for å arbeide med idéfangst fremhevet. 2.5 Omstillingsprogrammets innretting Omstillingsprogrammet i Elverumregionen arbeider og har arbeidet delvis med bedriftsrettede prosjekter gjennom en tilskuddsordning og konseptet SMB-utvikling, og delvis med større satsinger innen innsatsområder som forsvarslogistikk og folkehelse. De mest sentrale prosjekter og satsinger beskrives under. Flere informanter gir uttrykk for at det er behov for å etablere en mer omfattende prosjektportefølje, for å tilrettelegge for god resultatoppnåelse Tilsagn til næringslivet og utviklingsaktører Det ble i 2015 bevilget tilsagn til fem prosjekter og i 2016 til ni prosjekter etter søknad til programmet. Totalt er det bevilget ,- kroner de de 14 prosjektene. Tilsagnene varierer i beløp fra ,- kroner til ,- kroner, med et gjennomsnitt på om lag ,- kroner. Tabellen under viser tilsagnene fordelt på innsatsområder. Klart størst midler er tildelt prosjekter under innsatsområdet Bioøkonomi. Ti av 14 prosjekter, som har mottatt 72,6 prosent av totalt tilsagnsbeløp, er tildelt prosjekter under dette innsatsområdet. Videre følger innsatsområdet «Annet» med tre prosjekter og 22,6 prosent av totalt tilsagnsbeløp, og innsatsområdet Folkehelse med ett prosjekt og 4,8 prosent av totalt tilsagnsbeløp. Ingen tilsagn er gitt under innsatsområdet Forsvarslogistikk. Tabell 5: Tilsagn fordelt på innsatsområder. Antall og beløp. Innsatsområde Totalt beløp Antall prosjekter Andel totalt beløp Bioøkonomi ,6 Annet ,6 Folkehelse ,8 Sum Kilde: Omstillingsprogrammet i Elverumregionen Innen innsatsområdet Bioøkonomi er det tildelt midler til fire forprosjekter innen landbasert fiskeoppdrett. Innsatsen følges opp av Hedmark kunnskapspark. Informanter rapporterer at det foreløpig ikke er vesentlige resultater å vise til innenfor dette næringssegmentet. Tabellen under viser tilsagn fordelt på forstudier, forprosjekter og hovedprosjekter. Det er gitt tilsagn til ett forstudie (ti prosent av totalt tilsagnsbeløp), syv forprosjekter (57,3 prosent av totalt tilsagnsbeløp) og seks hovedprosjekter (32,7 prosent av totalt tilsagnsbeløp). 12

13 Tabell 6: Tilsagn fordelt på forstudier, forprosjekter og hovedprosjekter. Antall og beløp. Innsatsområde Totalt beløp Antall prosjekter Andel totalt beløp Forstudie ,0 Forprosjekt ,3 Hovedprosjekt ,7 Sum Kilde: Omstillingsprogrammet i Elverumregionen Muligheten for støtte fra omstillingsprogrammet er annonsert i lokalpressen, i sosiale media og i ulike møter mellom næringslivet og omstillingsprogrammet eller ERNU. I tillegg informeres det om ordningen i næringssjefenes møte med bedrifter. Målgruppen for ordningen er begrenset ved at bedrifter må falle inn under innsatsområdene for programmet, og ved at utviklingsprosjektet må støtte opp under målsettingen om å skape nye arbeidsplasser. Reelt sett har tilfanget av søknader vært lavt, og de fleste søknader blir innvilget. Informanter gir uttrykk for at flere av søknadene som er innvilget ikke har hatt den ønskede kvaliteten, og at det ideelt sett burde vært burde vært arbeidet mer med disse prosjektidéene før det ble gitt tilsagn om støtte. Informanter argumenterer for at det er ønskelig å styrke mobiliseringsarbeidet for å sikre gode prosjektsøknader som kan medføre resultater i tråd med målsettingene til omstillingsprogrammet Egeninitierte prosjekter Programmet har selv initiert flere prosjekter. Disse er delvis arbeid mot enkeltbedrifter, delvis arbeid med brede utviklingsprosesser og delvis anvendelse av Innovasjon Norge-konsepter tilgjengelig for omstillingsprogrammer. Ny aktivitet ved anlegget til Takeda Nycomed Meldingen fra Takeda Nycomed om nedleggelsen av virksomheten var den utløsende årsaken til etableringen av omstillingsprogrammet. Det kortsiktige målet for programmet var derfor å bidra til å få på plass nye eiere av anlegget, for på den måten beholde arbeidsplasser, infrastruktur og kompetanse. Forprosjektmidler til omstillingsprogrammet ble anvendt blant annet til en personellressurs som arbeidet med etablering av et nytt selskap eid av de ansatte. Også Elverum kommune og ERNU støttet opp om dette arbeidet, men omstillingsprogrammet hadde nøkkelrollen. Det nye selskapet, Strandmoen Næringsutvikling AS, ble etablert i 2014, og det nye produksjonsselskapet, Curida AS, ble etablert i Det nye selskapet har 67 ansatte, som kan tilskrives innsatsen gjennom omstillingsprogrammet. Forsvarslogistikk Forsvarslogistikk var ikke et innsatsområde for programmet i den opprinnelige omstillingsplanen, men ble tatt inn i programmet i august Omstillingsprogrammet og ERNU besitter omfattende kompetanse innen dette innsatsområdet. Omstillingsprogrammet har arbeidet for å tilrettelegge for næringsutvikling i form av leveranser til Forsvaret, som har en omfattende tilstedeværelse i regionen og som i økende grad baserer seg på logistisk samarbeid med næringslivet. Arbeidet innenfor innsatsområdet er langsiktig, og har foreløpig ikke medført konkrete effekter. I omstillingsprogrammet og i 13

14 ERNU oppfattes potensialet innenfor innsatsområdet som stort, samtidig som det er prematurt å fastslå hva innsatsen vil resultere i. Åmot kommune har gjennom flere år etterspurt innsats på feltet, for å kunne realisere ringvirkningseffekter av Forsvarets virksomhet. ERNU har inngått en samarbeidsavtale med NorSea Group AS (datterselskap av Wilhelm Wilhelmsen) som regulerer samarbeidet og hvor roller, ansvar og myndighet er klarlagt. Omstillingsprogrammet har kartlagt SMBer som har potensial og vilje til å bli prekvalifisert som leverandører til NorSea Group. Et informasjons- og mobiliseringsmøte for potensielle leverandører rapporteres imidlertid å ha hatt et lavere oppmøte enn forventet. Spørsmålet er dermed om det eksisterer et næringsliv eller er mulig å utvikle eller omstille bedrifter som kan posisjonere seg som leverandører til Forsvaret. I første omgang arbeides det med å forberede næringslivet til leveranser i forbindelse med en stor NATOøvelse i regionen i Folkehelse Omstillingsprogrammet, og tidligere ERNU, har over en lengre periode støttet Terningen Nettverk, som fasiliterer samhandling mellom aktører innen segmentet folkehelse. Omstillingsprogrammet bidro med kompetanse og kapital til Terningen Nettverk, som én av flere aktører. ERNUs tidligere rbeid i nettverket ledet frem til etableringen av Terningen Arena, den fysiske infrastrukturen der mange av aktørene innen segmentet er lokalisert. Friskstiftelsen etablerte seg i Terningen Arena i 2014, hvilket innebar realisering av 25 nye arbeidsplasser i regionen, støttet av omstillingsmidler via Terningen Nettverk. Gjennom midler til en forstudie (60 000,- kroner) og etablering av Terningen Innovation Park har omstillingsprogrammet bidratt til at det er etablert én ny stilling i Fra 2017 er Folkehelse avviklet som innsatsområde for omstillingsprogrammet, ettersom Terningen Nettverk kan videreføre innsatsen på dette feltet. EON Reality Norway AS Omstillingsprogrammet, og ERNU før etableringen av programmet, har investert betydelige tidsressurser og gitt svært viktige bidrag til etableringen av selskapet EON Reality Norway AS, som tidligere het Crisis Training AS. Omstillingsprogrammet tildelte midler til et hovedprosjekt i Crisis Training AS. Kjeller Innovasjon AS, EON Inc, Making View AS, Innit AS og ERNU AS er eiere av selskapet. Det var ERNU, omstillingsprogrammet i Elverumregionen, Elverum kommune, Hamar kommune, Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Innlandet og ulike næringslivsaktører i Hamar og Elverum som la til rette for at Eon Reality etablerte seg i tilknytning til spillmiljøet ved Høgskolen i Innlandet i Hamar og på Terningen Arena i Elverum. Etableringen gir grunnlag for en omfattende miljøbygging knyttet til virtual reality og augmented reality, både på Høgskolen i Innlandet og i næringslivet. I selskapet EON Reality Norway har antall årsverk økt fra 2,5 til 5 som følge av støtten fra omstillingsprogrammet. EON Reality Inc er verdensledende innenfor leveranser av programvare til kunnskapsoverføring innen augmented og virtual reality. Målsettingen for regionen er 100 til 200 arbeidsplasser innen markedsområdet i løpet av seks år. 14

15 SMB-utvikling Konseptet SMB-utvikling inngår i Innovasjon Norges verktøykasse for omstillingsprogrammer. SMButvikling er et utviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Programmet leveres som en rådgivningstjeneste og har som mål å utarbeide prosjektplaner for utviklingsprosjekter i bedriftene. Forstudie og forprosjekt finansieres med like deler av omstillingsprogrammet og Innovasjon Norge. Forstudie ble iverksatt i april 2017, med PwC som innleid prosjektleder. Næringssjefene deltok i arbeidet med å rekruttere bedrifter i forstudiefasen, og 14 bedrifter deltok på en informasjonssamling om prosjektet i mai Prosjektet støtter opp om innsatsområdet «Eksisterende næringsliv med vekstpotensial», som ble tatt inn i programmet i handlingsplanen for Næringsvennlig region Konseptet Næringsvennlig region implementeres i 2017, med PwC som innleid prosjektleder. Næringsvennlig region er en utvikling av konseptet Næringsvennlig kommune, og omstillingsprogrammet i Elverumregionen vedtok i mai 2017 å gjennomføre det nyutviklede konseptet. Prosjektet støtter opp om innsatsområdet «Attraktivitet for næringslivet», som ble tatt inn i programmet i handlingsplanen for Verktøyet kartlegger hvor godt kommunenes tjenester overfor næringslivet fungerer og identifiserer de viktigste forbedringspunktene. Gjennom implementering av forbedringer skal kommunene bli bedre samarbeidspartnere for det lokale næringslivet. 2.6 Programmets forankring Det har ikke vært vektlagt å synliggjøre selve omstillingsprogrammet, slik at kjennskapet til programmet nok er begrenset i befolkningen som helhet. I næringslivet er kjennskapen større, ettersom det er informert om programmet gjennom ulike kanaler Forankring i kommuneorganisasjonene Omstillingsprogrammet er formelt forankret i de tre eierkommunene gjennom kommunal medfinansiering og årlig godkjenning av handlingsplaner i form av kommunestyrevedtak. Det informeres om utviklingen i programmet i de tre kommunestyrene én til to ganger i året. I tillegg følger kommunene omstillingsarbeidet som medlemmer av styringsgruppen. Våler og Åmot kommuner kom reelt med i programmet først i På dette tidspunktet var føringer for programmet i form av styringsdokumenter og organisasjonsform allerede etablert. Enkelte informanter fremholder at programmet derfor er noe svakere forankret i disse kommunene. Det rapporteres å være spenningsforhold mellom de tre eierkommunene hva angår omstillingsprogrammets aktiviteter og arbeidsmåter Forankring i næringslivet Det er et relativt lavt antall bedrifter som har hatt direkte inngripen med programmet. Tilskuddsordningen i programmet ga tilsagn til 13 unike bedrifter i 2015 og 2016, og det er i tillegg arbeidet aktivt med Curida, Friskstiftelsen og EON Reality Norway. Også i arbeidet med forsvarslogistikk er det 15

16 arbeidet med potensielle leverandører. SMB-utvikling mobiliserte 14 bedrifter i forstudien. Kun én av tolv styremedlemmer og observatører i styringsgruppen representerer næringslivet. 2.7 Samarbeid med andre utviklingsaktører Av handlingsplanen for 2017 fremgår det at programmet har løftet frem behovet for å koordinere egen virksomhet med de øvrige programmer og innsatser innen næringsutvikling i regionen, i tillegg til å fokusere på spesifikke områder der programmet kan bidra til etablering av lønnsomme arbeidsplasser. Det eksisterer en rekke aktører og initiativer som arbeider med næringsutvikling i regionen, og det er behov for en tilstrekkelig klar koordinering og arbeidsdeling mellom disse. Gjennomføringen av Næringsvennlig region vil støtte opp om en strømlinjeforming av næringsutviklingsapparatet i regionen, samt tydeliggjøre næringslivets inngangsdører til apparatet. Særlig har grensedragningen mellom omstillingsprogrammet og ERNU som vertsorganisasjon vært noe uklar, i henhold til de fleste informantene. Dette gjelder både innsatsområder, saksbehandling og ressursbruk. ERNU er parallelt med omstillingsprogrammet vertskap for et byregionprogram i perioden Styret i ERNU er også styringsgruppe for byregionprogrammet, og også grensedragningen mellom byregionprogrammet og ERNU oppleves av flertallet av informantene som uklar. Arbeidsdelingen mellom omstillingsprogrammet og Sør-Østerdal Næringshage, der ERNU er en av eierne, oppleves som avklart og uproblematisk. Næringssjefene i to av de tre kommunene hadde tidligere lite kunnskap om innholdet i programmet, men samarbeidet mellom programmet og næringssjefene er styrket blant annet som følge av at alle de tre næringssjefene i eierkommunene har fått status som observatører i styringsgruppen. Næringssjefene er også i økende grad koblet til programmet som mobiliseringsaktører overfor næringslivet, blant annet i forbindelse med forstudien i SMB-utvikling. Hedmark Kunnskapspark har tung kompetanse blant annet på bioøkonomi, som er et av satsingsområdene i omstillingsprogrammet. Kunnskapsparken er representert i styringsgruppen for omstillingsprogrammet, og er i tillegg operatør for omstillingsprogrammet i Kongsvingerregionen. I prosjektplanen fra forprosjektfasen legges det opp til en sentral rolle for kunnskapsparken i gjennomføringen av omstillingsprogrammet i Elverumregionen, men reelt sett er kunnskapsparkens rolle i programmet begrenset. Informanter påpeker at kunnskapsparkens kompetanse innen bioøkonomi med fordel kan bli mer aktivt benyttet i omstillingsprogrammet. Det er klarlagt at kunnskapsparken i tiden fremover skal være mer involvert i aktiviteter innen innsatsområdet bioøkonomi. 2.8 Resultater og måloppnåelse Omstillingsprogrammet fastsatte opprinnelig måltallet for bidrag til realisering av arbeidsplasser til 150 (før justering i handlingsplanen for 2017), og ved utgangen av 2016 hadde programmet registrert bidrag til 93 arbeidsplasser. I så måte er programmet foran skjemaet, hvilket var bakgrunnen for oppjustering av måltallet til 168, det vil si 75 arbeidsplasser i Tabellen under viser bidrag til realisering av arbeidsplasser per 2016 fordelt på innsatsområde. 16

17 Tabell 7: Målsetting og resultat for bidrag til realisering av arbeidsplasser Innsatsområde Mål Status per 2016 Farmasøytisk Bioøkonomi 10 0 Forsvar 25 0 Folkehelse Sum Kilde: Omstillingsprogrammet i Elverumregionen Omstillingsprogrammet har bidratt til etablering av 67 arbeidsplasser i bedriften Curida, og 26 arbeidsplasser innen Terningen Arena. Det er i programmet ikke benyttet «Prosjektlederrapporten», som er et av verktøyene i Innovasjon Norges verktøykasse for omstillingsprogrammer. Prosjektlederrapporten er et verktøy for å innhente informasjon om bedriftsprosjekter støttet av programmet, og leveres av bedriften når prosjektet er avsluttet. Omstillingsprogrammet i Elverumregionen har imidlertid innhentet informasjon om resultater av bedriftsprosjekter gjennom dialog med bedriftene. 17

18 3. Evaluators oppsummering og vurdering Dette kapittelet inneholder Oxford Researchs oppsummering og vurderinger av omstillingsprogrammet i Elverumregionen, basert på data presentert i det foregående kapittelet. 3.1 Bakgrunn Omstillingsprogrammet i Elverumregionen ble utløst av beslutningen i 2013 om å avvikle virksomheten ved Takeda Nycomed, hvilket innebar bortfall av om lag 190 arbeidsplasser. Samme året besluttet Sperrekonsernet å avvikle støperiproduksjonen i Elverum, som medførte bortfall av ytterligere 40 arbeidsplasser. I tillegg ble skognæringen i og utenfor regionen negativt påvirket av nedleggelsen av Tofte Cellulose. Elverumregionen er for øvrig preget av et relativt begrenset næringsliv, med få bedrifter og en omfattende offentlig sektor. 3.2 Programmets organisering Oxford Research mener det er hensiktsmessig at programmet er organisatorisk forankret i ERNU, ettersom selskapet er utviklingsressursen til de tre eierkommunene til omstillingsprogrammet. Samtidig bør det trekkes en klarere grense mellom programmet og ERNUs øvrige virksomhet. Skillet er nok tydelig for programledelsen, men for aktørene rundt, inkludert medlemmer og observatører i styringsgruppen for programmet, er det stor usikkerhet om avgrensingen. Særlig mener Oxford Research det er kompliserende at den samme personen er leder for omstillingsprogrammet og for ERNU. Disse to funksjonene bør ideelt sett holdes adskilte på personellsiden, for å sikre en klar avgrensing av programmet og tilstrekkelig kapasitet til programledelse. Første halvår 2017 har dessuten programmet (og ERNU) vært underbemannet. Samtidig anerkjenner Oxford Research at ERNU er en liten organisasjon, og at det muligens er behov for å foreta praktiske tilpasninger for å få personellkabalen til å gå opp. Styringsgruppen vurderes av Oxford Research å være for stor og å ha en uhensiktsmessig sammensetning. Inkludert observatører består styringsgruppen nå av tolv personer, og dette antallet bør reduseres betraktelig. I tillegg er styringsgruppen dominert av personer fra offentlig sektor og utviklingsapparatet, mens kun én person er hentet fra næringslivet. De tre kommunene har representanter i styringsgruppen, mens alle styremedlemmer og observatører ideelt sett bør oppfatte seg uavhengig av organisasjonen eller bedriften de er ansatt i, og arbeide for best mulig resultater i næringslivet i omstillingsområdet som helhet. Oxford Research anbefaler at prinsippet om representativitet avvikles, og at det i stedet vektlegges å rekruttere styremedlemmer med næringsutviklings- og styrekompetanse. Styringsgruppen kan gjerne bestå av fem medlemmer, hvorav minst tre bør hentes fra næringslivet, i tillegg til observatører fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge. I tillegg synes styringsgruppen ikke å ta en strategisk funksjon i den grad den bør. Møtene i styringsgruppen inneholder mye informasjon, og eventuelt vedtak om tilsagn innen tilskuddsordningen for næringslivet. Oxford Research mener styringsgruppens viktigste funksjon, i tillegg til økonomistyring, er å sørge for at aktiviteten i programmet bidrar til å nå programmets målsettinger, og at fremdriften 18

19 i programmet er tilfredsstillende. Styringsgruppen er dermed avhengig av oppdatert og utfyllende informasjon om programmets innhold, fremdrift og resultater, og bør i sin rolleutøvelse innta en proaktiv og kritisk holdning til strategiske prioriteringer i programmet. 3.3 Programmets innretting Omstillingsprogrammets innretting har endret seg i løpet av omstillingsperioden, men generelt har programmet i utpreget grad vært prosessorientert og arbeidet med større satsinger. I den tidlige fasen ble det arbeidet for å opprettholde drift ved anlegget som Takeda Nycomed ikke lengere ville drive, samt støttet opp om etableringen av Friskstiftelsen i Elverum. Innen begge disse innsatsområdene ble det levert resultater i samsvar med målsettingen, og det var dermed relevant for omstillingsprogrammet å avslutte befatningen med disse prosessene. Gjennom det meste av programperioden er det arbeidet med forsvarslogistikk og en tilskuddsordning for næringslivet. I 2017 har programmet i tillegg rettet seg mot Innovasjon Norge-konseptene SMB-utvikling og Næringsvennlig region, som i juni 2017 er i oppstartsfasen. Resultater og måloppnåelse i programmet må ses i sammenheng med ressursinnsatsen. Årlig budsjett i programperioden har vært om lag 2,2 til 2,5 millioner kroner. Midlene er omsatt i prosjektlederressurser i omstillingsorganisasjonen, og har utgjort to årsverk i perioden august 2014 til desember 2016, og ett årsverk etter dette. I tillegg er midler tildelt bedrifter som har iverksatt utviklingsprosjekter i egen bedrift. Dessuten er det engasjert delprosjektledere blant annet i forbindelse med arbeidet med å etablere Curida og i forbindelse med SMB-utvikling og Næringsvennlig region. Oxford Research anbefaler at omstillingsprogrammet styrker det direkte bedriftsrettede arbeidet i prosjektet, på bekostning av de mer tilretteleggende og langsiktige prosjektene det arbeides med. Et omstillingsprogram er en ekstraordinær, tidsavgrenset innsats. Det bør sikte mot å realisere effekter i form av arbeidsplasser og styrket utviklingsevne i det eksisterende næringslivet, hvilket krever en sterkere inngripen med næringslivet og en forbedret mobilisering av utviklingsidéer fra næringslivet. Gjennomføring av SMB-utvikling er et positivt steg i så måte. I mobiliseringsarbeidet er det nødvendig å samarbeide tett med næringssjefene i regionen, næringshagen og Innovasjon Norge. ERNUs egen nettside kan med fordel benyttes til å informere om søknadskriterier etc. for tilskuddsordningen for næringslivet. Det bedriftsrettede arbeidet bør etter Oxford Researchs vurdering være kjernen i omstillingsarbeid, samtidig som det er og bør være åpning for tilretteleggende prosjekter som omstillingsprogrammet mener støtter opp om programmets målsettinger. 3.4 Overordnet vurdering Omstillingsprogrammet kan vise til svært gode resultater i form av arbeidsplasser, og programmet har levert på bestillingen om å bidra til ny aktivitet på anlegget som tidligere tilhørte Takeda Nycomed. Samtidig kan det diskuteres hvordan denne type resultater skal måles. Det er et grunnleggende prinsipp i virkemiddelapparatet at støtte til prosjekter skal være utløsende for aktivitet (innsatsaddisjonalitet) og resultater av denne (resultataddisjonalitet). Det er derfor ønskelig at omstillingsprogrammet bidrar til aktiviteter og resultater som ellers ikke ville blitt realisert, fremfor å støtte opp om pågående aktiviteter som uansett gir de resultatene de gir. I etableringen av Curida var omstillingsprogrammet den ledende og samlende aktøren, og var avgjørende for etableringen av selskapet og 67 arbeidsplasser. I 19

20 etableringen av Friskstiftelsen var omstillingsprogrammet en mer perifer aktør, som støttet opp om etableringen finansielt. Mens det synes klart at omstillingsprogrammets aktivitet var utløsende for etableringen av Curida, er det meget mulig at Friskstiftelsen ville blitt etablert i regionen også uten støtten fra omstillingsprogrammet. ERNU og omstillingsprogrammet var dessuten avgjørende for etableringen av EON Reality Norway. Første halvår 2017 har programmet i hovedsak arbeidet med forsvarslogistikk, som er tidkrevende prosessarbeid, og det er gitt ett tilsagn fra tilskuddsordningen for næringslivet. I tillegg er arbeidet med SMB-utvikling og Næringsvennlig region påbegynt. I det videre arbeidet bør omstillingsprogrammet prioritere å styrke prosjektporteføljen hva gjelder både bedriftsrettede og tilretteleggende prosjekter. Programmets finansielle ressurser bør muliggjøre større aktivitet og fremdrift i form av synlige resultater enn det som er tilfelle per tid. Oxford Research mener omstillingsprogrammet bør vurdere å avvikle sin innsats innen forsvarslogistikk, og at dette arbeidet eventuelt flyttes over i ERNUs øvrige virksomhet. Omstillingsprogrammet bør prioritere utviklingsarbeid som med en relativt stor grad av sikkerhet kan forventes å gi resultater og effekter innenfor kortere tidsrammer, ettersom programmet er en tidsavgrenset innsats. De mer langvarige utviklingsprosessene kan håndteres av ERNU, som er en mer «permanent» utviklingsressurs. Omstillingsprogrammets satsing på forsvarslogistikk kan potensielt medføre betydelige effekter, men dette er avhengig av ulike forhold som i stor grad ligger utenfor programmets kontroll. Oxford Research mener omstillingsprogrammet med fordel kan prioritere å dokumentere og synliggjøre aktiviteter, resultater og effekter av programmet, inkludert planlagte aktiviteter og milepæler i programmet fremover, med formål å tilgjengeliggjøre god styringsinformasjon. For 2016 ble det utarbeidet en årsrapport som i noen grad ivaretar dette behovet. Årsrapporten eller tilsvarende dokument bør utvides og i større detalj beskrive hva som er oppnådd siden programstart og i løpet av det seneste året. Særlig er dette viktig for de aktivitetene og innsatsområdene der det arbeides i langvarige prosesser og der fremdrift og resultater ikke er åpenbare for personer som ikke er direkte involvert. Oxford Research anbefaler også at programmet tar i bruk verktøyet «Prosjektlederrapporten», som er et rapporteringsverktøy for avsluttede bedriftsprosjekter. Elverumregionen har et omfattende økosystem av utviklingsaktører, og det er ønskelig at aktørene i økosystemet samarbeider godt med hverandre og at systemet som sådan ikke har påtakelige mangler eller overlapp. Utover behovet for en avklaring av grensen mellom omstillingsprogrammet og ERNUs øvrige virksomhet har ikke denne evalueringen avdekket svakheter i selve økosystemet. Næringshagen i Sør-Østerdal og de kommunale tjenestene i form av næringsfond og førstelinjetjeneste overlapper ikke med tilbudet til omstillingsprogrammet. Det er heller ikke grunn til å tro at Hedmark Kunnskapsparks inkubasjonstilbud, som er under oppbygging, overlapper med det øvrige tilbudet. Imidlertid kan det være hensiktsmessig å sørge for at informasjonsflyten mellom aktørene er god, slik at næringsaktører kan henvises til det tilbudet eller de tilbudene som i sterkest grad svarer på bedriftens behov. Særlig er det viktig at næringssjefene er informert om innhold og fremdrift i programmet, og fungerer som en ressurs for mobilisering av bedrifter til programmet. 20

21 Oxford Research anbefaler at det tas initiativ til erfaringsutveksling mellom omstillingsprogrammene i Elverumregionen og Kongsvingerregionen. Fylkeskommunen kan være en relevant aktør som initiativtaker og organisator for en slik erfaringsutveksling. 21

22 DANMARK NORGE SVERIGE FINLAND BRUXELLES LATVIJA Oxford Research A/S Oxford Research AS Oxford Research AB Oxford Research Oy Oxford Research Oxford Research SIA Falkoner Allé 20 Østre Strandgate 1 Norrlandsgatan 11 Fredrikinkatu 61a C/o ENSR Vīlandes iela Frederiksberg 4610 Kristiansand Stockholm Helsinki 5. Rue Archiméde LV-1010, Rīga, Latvija Danmark Norge Sverige Finnland Box 4, 1000 Brussels Tel.: (+371) Tel: (+45) Tel: (+47) Tel: (+46) office@oxfordresearch.dk post@oxford.no office@oxfordresearch.se office@oxfordresearch.fi office@oxfordresearch.eu info@oxfordresearch.lv