Refleks 3 Mars Flerbruksmaskin innfrir s Putebil forhindret ulykke s 14 Ett år uten fraværsskader s 3

Transkript

1 Refleks 3 Mars En seier og en stor dag for Mesta, sier anleggsdirektør, Stein Iversen. Mangfold i Mesta s 8-9 NR Flerbruksmaskin innfrir s Putebil forhindret ulykke s 14 Ett år uten fraværsskader s 3 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Dypest i verden Drøyt 250 meter under havets overflate, og tre kilometer fra dagslyset, har tunnelarbeider Bjarne Skarsbø tøffe tak i arbeidet med Eiksundtunnelen verdens dypeste undersjøiske veitunnel. Før jul smeller salven som sikrer g jennomslaget, og i desember 2007 skal den nesten åtte kilometer lange tunnelen på Nordvestlandet være ferdig. Side 4-5 Foto: Bo Mathisen SIDE 7 Gjennomslag i Tønsberg

2 2 Refleks 3 Mars 2006 LEDER Skal vi fortsette som en moderne bedrift som også i framtiden leder an utviklingen, trenger vi en kombinasjon av nye hoder og etablert kompetanse... Kampen om hodene Foto: Bo Mathisen Det er for få sivilingeniører i Norge, og mange kjemper om de som finnes. Både om de ingeniørene som har solid og god erfaring, men også om ingeniørstudentene. Hvis Mesta lykkes med rekrutteringen, skapes ytterligere vekst og enda mer attraktive arbeidsplasser. Mesta startet i januar en omfattende rekrutteringskampanje fordi vi trenger dyktige ledere og de beste fagfolkene. En økning av lederkapasiteten vil bety at vi kan påta oss flere oppdrag oppdrag vi i dag må la passere. Selv om vi har behov for faglig tilvekst, må vi samtidig ta vare på, og videreutvikle, alle de flinke menneskene som allerede jobber i bedriften. Det er dette som til sammen skaper vekstgrunnlaget i Mesta. For å være en moderne bedrift som leder an utviklingen, trenger vi en kombinasjon av nye hoder og etablert kompetanse, kvinner og menn i alle posisjoner. Dette vil skape et mangfold som gir kraft, utvikling og energi og dermed konkurransefortrinn. Mesta er allerede en attraktiv bedrift som har mye å tilby jobbkandidatene. Vi er i vekst, vi tjener penger og vi har en bredt anlagt virksomhet - drevet av både produksjon, teknologi og kompetanse. Samtidig legger vi vekt på å gi den enkelte faglig utvikling, vi tilbyr videreutdanning til alle ansatte og satser på lederutvikling. For de som ønsker å påvirke felles og egen framtid, er mulighetene mange. Å vinne konkurransen om de flinkeste folkene krever mer enn gode bedriftspresentasjoner. Det krever at Mesta kan tilby jobbkandidatene utfordringer og bratte lærekurver, et verdigrunnlag, gode arbeidsvilkår og ikke minst stimulerende fagmiljøer. Slik oppleves vi som en spennende, seriøs og utfordrende bedrift. Å sikre rekruttering og utvikling av medarbeiderne er et lederansvar. På to områder kan imidlertid alle ansatte bidra direkte til både rekruttering og vekst. Først og fremst ved å være gode ambassadører for selskapet, og markedsføre de kvalitetene Mesta står for. Den enkeltes fremtreden og omtale av Mesta er viktigere enn man kanskje kan tro. Hvis vi i tillegg sørger for å ta imot og legge til rette for våre nye kollegaer på en måte de aldri før har opplevd, har vi g jort en viktig jobb. Førsteinntrykket betyr mye, men koster lite. Gevinsten er derimot stor. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør MESTA akkurat nå: Sykefraværet Sykefraværet er redusert med 30 prosent på to år Antall fraværsdager på grunn av sykdom er redusert med ca det siste året til ca dager i 2005 Hver dag er mer enn 150 ansatte i selskapet hjemme på grunn av sykdom Hver ansatt i selskapet er i g jennomsnitt syk 13 dager hvert år Det er flest sykemeldinger med mer enn 16 dagers fravær, det vil si at korttidsfraværet er lite (20 prosent av det totale sykefraværet) Omstillingsprosessen har ikke hatt negativ utvikling på sykefraværet Sykefravær i Mesta fra 2000 til 2005 Sykefraværet i Mesta er redusert med ca 30 prosent på to år og viser en fin utvikling. Fraværet i 2005 representerer fraværsdager pga sykdom ,4 6,5 6, ,3 6,6 5,9 Figuren viser utvikling i sykefravær fra 2000 til Det er sterkt fallende siden 2003 og er ved utgangen av 2005 på 5,9 prosent. Målet er 5 prosent. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 21. mars ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 7 150

3 Foto: Bo Mathisen Refleks 3 Mars 2006 HMS SKADER Ett år uten skader med fravær Skader februar Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE MED FRAVÆR SEMENTSTØV I ØYET Drift nord Narvik Skade: Oppvirvlet tørr sement i øyet to dager fravær SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Drift nord Steinkjer Skade: Under oppstigning bak på combispreder fikk en arbeidstaker klemt en finger og ødelagt en negl. Foto: Bo Mathisen Her har alle g jort en solid innsats for å hindre ulykker, og samarbeidet har vært glimrende på alle plan, sier en stolt og glad Ingvild Storås, regionsjef i Anlegg. Nylig kunne Anlegg, region øst, se tilbake på et helt år uten en eneste skade med fravær. Det er både en seier og en stor dag for Mesta, og det viser at vår omfattende fokusering på sikkerhet gir gode resultater, sier anleggsdirektør Stein Iversen i Mesta SKADE MED FRAVÆR ØYESKADE Anlegg sør E18 Kopstad Gulli Skade: Under arbeid med borring i forbindelse med armering i tunnel fikk en ansatt sprut på øyet SKADE MED FRAVÆR BENBRUDD Maskin sørøst Rv 7 Gol Skade: Veiarbeidere fra Drift sørøst var ute og reng jorde skilt på rv 7 ved Gol, da en verkstedvogn kjørte inn i Drift sin bil bakfra. Sjåføren på verkstedvognen fikk brudd i leggen under kneet, og er behandlet av lege SKADE UTEN FRAVÆR FORSTUET ANKEL Verksted Solbergmoen Skade: En mekaniker tråkket over da han gikk ned fra førerhuset på en lastebil, og tråkket på en bukk SKADE UTEN FRAVÆR STIV NAKKE Maskin vest Haugesund Skade: Gravemaskin kjørte i grøften og inn i en mur. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Samtidig vet vi at anleggsarbeid alltid innebærer en viss risiko. At vi gleder oss, skal likevel ikke gi rom for å hvile på laurbær. Tvert imot, dette skal gi ekstra næring til vår omfattende satsing på sikkerhet. Hensyn til helse og sikkerhet skal alltid gå foran alt annet, sier Iversen, som roser alle for den innsatsen som g jøres arbeidstimer Med rundt 200 ansatte i Anlegg region øst, betyr det at ca arbeidsdager rundt arbeidstimer er g jennomført uten at noen har fått skader som har gitt fravær. Regionsjef Ingvild Storås er meget godt fornøyd, og mener årsaken til det gode resultatet, er at man tar sikkerhet på alvor i alle ledd i organisasjonen. Vi har brukt utrolig mye tid på HMS, og det er tema på hvert eneste lagsmøte. Vi ser nå hvor viktig det er å ha kontinuerlig fokus på helse og sikkerhet, sier Storås. Hver og en har g jort en stor innsats og det har vært samarbeidet godt på alle nivåer. Uten det ville vi ikke ha klart dette, sier hun, men minner om at det er grunn til å være ydmyk. Vi vet at skader kan skje. Slik sett er dette er et stort lyspunkt, men samtidig er det viktig å understreke at det ikke er en trend. Derfor må vi ikke et sekund glemme at sikkerhet går foran alt. Innstillingen avg jørende Til sammen var det rundt 50 skader med fravær i Mesta i 2005, og nest etter Asfalt- og materialproduksjon har Anlegg totalt sett høyesst antall skader. Region øst i Anlegg har hatt to skader i løpet av det siste året, men altså ingen skader med fravær. Dette er veldig gledelig. Vi har jo hatt kraftig fokus på sikkerhet, og våre folks innstilling har vært avg jørende, sier hovedtillitsvalgt for Anlegg, Frode Aalerud. Samtidig er det slike resultater vi skal ha, og jeg tror dette skaper en større trygghetsfølelse både for den enkelte og for familiene deres. Det er også viktig i forhold til at vi blir målt på dette. Nå er det viktig at vi ikke slapper av, men holder fokus. Enkelte områder kan vi også bli enda bedre på, sier Aalerud.

4 4 Refleks 3 Mars 2006 ANLEGG Skyter fart i Eiks ØRSTA: Bakken rister når digre lastebiler forsvinner inn i mørket og flere kilometer ned i dypet. 250 meter under havets overflate er en ny salve sprengt, og tonnevis med stein skal fraktes ut. Sakte, men sikkert tar Eiksundtunnelen, verdens dypeste undersjøiske veitunnel, form. Mesta driver Eiksundtunnelen fra to sider de røde strekene viser hvor langt man er kommet. Det dypeste punktet ligger 287 meter under havoverflaten til sammenligning er Eiffeltårnet 320 meter høyt. Eika Yksenøya Vartdalsfjorden Steinnesstranda Alle fotos: Bo Mathisen m Grafikk: TRIKdesign

5 Refleks 3 Mars 2006 ANLEGG 5 Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Rjåneset und Mye har skjedd siden Mesta i 2004 fikk oppdraget med å bygge den nesten åtte kilometer lange tunnelen som skal knytte Ørsta og Volda sammen med flere omkringliggende øykommuner. Og i tillegg til Eiksundtunnelen, jobber Mesta parallelt med Helgehorntunnelen og Morkaåstunnelen to entrepriser som er adskilt fra selve Eiksundtunnelen, men som utg jør en del av det totale Eiksundsambandet. Eiksund Eika Steinnes Berkneset Lid Yksenøya EIKSUNDTUNNELEN Ørsta Hovdebygda Furene Volda Grafikk: TRIKdesign Gjennomslag før jul På Eiksundtunnelen er nå rundt fire kilometer tunnel drevet fra Steinnes i Ørsta, og fra Eika på den andre siden av fjorden er man kommet nær halvannen kilometer inn og ned i fjellet. Før jul blir det g jennomslag, men først skal enda noen kilometer med fjell sprenges vekk. Og det meste går etter timeplanen. Litt forsinkelser blir det i blant, som da sviktende pumpeutstyr en tilfeldig morgen førte til at vann samlet seg ved stuff veggen der boring og sprengning foregår. Salven måtte dermed utsettes, men pumpene ble raskt fikset, vannet pumpet ut og arbeidet kunne fortsette. Drypper saltvann Langt nede i dypet, og hele 250 meter under havets overflate, buldrer det voldsomt når Mestas tunnelrigg kjemper mot fjellveggen. Den femti tonn tunge riggen rister mens tre kraftige robotlignende armer borer hull til sprengning. I førerhuset har den erfarne basen Gunnar Bernes full kontroll. Det er første gang han jobber med en undersjøisk tunnel, men prinsippene er i stor grad som ved andre tunneljobber. Her handler det om erfaring og et godt team på den ene siden, og avansert teknologi på den andre. Rundt Bernes og de andre tunnelarbeiderne renner det flere steder vann fra tunnelhvelvingen saltvann. For man er tross alt under havets overflate. Om jeg er engstelig? Langt ifra. Da kunne jeg aldri jobbet med dette. Nei, her føles det trygt og godt, og litt vann må vi regne med, sier Bernes uten å fjerne blikket fra fjellveggen han jobber med. Rundt 120 hull, hver med fem meters dybde, skal bores før de fylles med flytende sprengstoff. Drøyt 600 kilo går med til hver salve og for hver salve blir tunnelen rundt fem meter lenger. Lenger bak i tunnelen laster et monster av en hjullaster opp lastebiler med stein etter forrige sprengning. Det er høy aktivitet på flere fronter: Mens noen jobber med det elektriske, legger andre rør i grøfter og atter andre sørger for oppheng av kabler og slanger langs fjellveggen. Og mens Gunnar Bernes styrer riggen er Jan Helge Løkås i full gang med å klarg jøre tennledningene til neste salve. Hodelykten gir nødvendig lys, og etter to og en halv times boring starter ladingen av hvert eneste hull før salven fyres. Bunnpunktet før sommeren Eiksundtunnelen skal være ferdig i desember 2007, og tunneldrivingen g jøres med to forskjellige profiler: I oppstigningen fram mot Steinnes får tunnelen to felt, mens den på den største stigningsdelen fram mot åpningen på Eikasiden vil ha tre kjørefelt to ordinære kjørefelt og et krabbefelt. Bare på Steinnessiden er foreløpig rundt kubikkmeter fjell sprengt ut, og massen flyttes til et eget deponi. Noe vil bli brukt til veibyggingen inne i tunnelen, og på Eikasiden vil deler av massen bli brukt til molobygging. Går alt etter planen vil man nå bunnpunktet på 287 meter før sommerferien. Det er nesten to år til vi skal være ferdige. Om vi henger litt etter Utfordringene er mange, men tunnelarbeiderne våre er spesialister på sine områder. De g jør en flott jobb, sier prosjektmedarbeider Ingar Walbø. av og til så skal vi klare fristen, sier prosjektmedarbeider Ingar Walbø. Har god kontroll For å holde nødvendig framdrift forsøker man å få til lengre salver, altså at det sprenges ut noe mer per salve. Videre jobbes det med å sikre optimalt maskinvedlikehold for å forebygge driftsstans, og det vurderes hvordan utkjøring av masse kan g jøres raskere slik at det går kortere tid mellom hver salve. Alt i alt Walbø er godt fornøyd med arbeidet som utføres og stolt av lagene som g jør jobben. Dette er virkelig spesialister på alle områder, og mange av tunneldriverne våre har holdt på med dette i årevis. De vet hva de g jør, sier han, vel vitende om at det alltid er utfordringer så også på Eiksundtunnelen. På Eikasida har man vært nødt til å kjøre kortere salver på grunn av vansker med fjellet det betyr merarbeid. Og på Steinnessida har det vært behov for mer injeksjon enn forventet i startfasen. Dette har forsinket arbeidene med noen uker, men det vil bli tatt ig jen på sikt. Vi har all grunn til å være optimister, ikke minst fordi vi har utrolig dyktige folk som står på. Vi har god kontroll, sier Ingar Walbø. Eiksundtunnelen Eiksundtunnelen er en del av Eiksundsambandet på riksvei 653 skal stå ferdig senhøstes 2007 Øykommunene Hareid, Herøy, Sande og Ulstein med sine innbyggere får da et fergefritt veisamband med fastlandet Eiksundtunnelen blir meter lang og 287 meter dyp på bunnpunktet og er dermed verdens dypeste undersjøiske veitunnel Byggherre er Statens vegvesen og kontraktsverdien var ved tildeling på 378 millioner kroner Til sammen arbeider rundt 70 personer på Eiksund-prosjektet (inkludert drøyt 20 fra ulike underentreprenører) Mesta driver også Morkaåstunnelen (600 meter) og Helgehorntunnelen (1 160 meter), som begge er deler av Eiksundsambandet

6 6 Refleks 3 Mars 2006 REKRUTTERING 170 vil bli trainee i Mesta Søknadsfristen til Mestas traineeprogram har gått ut og rekrutteringssjef Liv Rettedal er godt fornøyd med interessen for traineeprogrammet. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Hele 170 søknader kom inn til selskapets andre runde med traineeinntak. Det er planlagt at inntil 10 kandidater vil bli tatt inn i det toårige traineeprogrammet. 63 prosent av søkerne er kvinner. Krever mye av kandidatene Intervjuprosessen med aktuelle kandidater pågår nå og rekrutteringssjef Liv Rettedal håper kandidatene skal være klare i begynnelsen av april. Vi har fått en rekke meget interessante søknader og jeg tror at også årets traineekandidater vil holde meget høy standard, sier Rettedal. Programmet starter opp i begynnelsen av september og kandidatene vil følge et toårig traineeprogram som vil føre dem rundt i de forskjellige virksomhetsområdene i selskapet. Etter g jennomført traineeprogram vil kandidatene være aktuelle for lederstillinger og nøkkelposisjoner i selskapet, sier hun. I tillegg til gode karakterer er Mesta på jakt etter traineekandidater som har egenskaper som g jør at de kan fylle framtidige roller i selskapet. Å komme g jennom nåløyet skal ikke være enkelt. Vi krever mye av kandidatene, men det må vi. Vi er i en tøff bransje. Derfor må kandidatene ha de rette egenskapene for å takle framtidens utfordringer, sier Rettedal. Må vise egen styrke bedre Jevn rekruttering skal sikre videre vekst. Men kampen om sivilingeniørene er hard, og det er avg jørende å framstå som en sterk og moderne bedrift. Ikke minst i forhold til framtidige nøkkelpersoner: Studentene. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Mesta er en moderne og attraktiv bedrift, det må vi bli enda flinkere til å vise. Men konkurransen er sterk, og det vil alltid være kamp om de dyktigste. Både om de som har nødvendig erfaring for å kunne lede store prosjekter, og om studentene. Vi må være på rett sted til rett tid, sier Jan Øyri, organisasjons- og personaldirektør i Mesta. I januar startet Mesta sin store rekrutteringskampanje. Mange melder interesse, og det ansettes nye, viktige fagpersoner på ulike områder og nivåer i selskapet. Samtidig som nyrekruttering er viktig, satser Mesta også mye på å ta vare på den enorme kompetansen selskapet har. Det g jelder å se i flere retninger samtidig. Vi legger stort vekt på utviklings- og påvirkningsmuligheter i selskapet, i tillegg satser vi mye på samspill mellom produksjon og utvikling av moderne teknologi. Det gir sterke fagmiljøer med store muligheter, og burde være interessant, sier Øyri. Ryktebørsen er viktigst Løfter om faglige utfordringer og utvikling, samt at selskapet har et godt rykte, det er viktig for studenter på jakt etter framtidige arbeidsgivere. Det er god rekruttering å gi sommerjobber, sier studenter ved NTNU. Tekst: Gaute B. Iversen Mangel på sivilingeniører har gitt en hard kamp om de gode studentene, og mangelen på fagfolk totalt har fått stor oppmerksomhet i mediene. Kampen om de beste kandidatene er også en av grunnene til at Mesta har lansert jobbgaranti til de som tilfredsstiller spesielle krav. Studenter Refleks har snakket med ved NTNU i Trondheim, sier at de først og fremst baserer seg på ryktebørsen når de skal orientere seg om fremtidige arbeidsgivere. Det betyr først og fremst historiene om hvilke faglige utfordringer og muligheter selskapene kan tilby. Bedriftspresentasjoner veier mindre i vurderingen. Det er selvfølgelig viktig at presentasjonen av bedriften er god, hvis ikke er det bare pizzaen og ølen vi husker. Gjennom presentasjoner kan vi få godt innblikk i hva de forskjellige selskapene jobber med, sier Pål Ellingsen. Han går i sitt tredje av fem år ved sivilingeniørstudiet, blant annet sammen med kullingene Espen Stordal, Kaja Conradi og Ragnhild Øvrevik. Sommerjobber Viktigere enn bedriftspresentasjonene er imidlertid selskapenes omdømme blant studentene. De fire mener blant annet at sommerjobber er viktige for bedriftenes rykte, sammen med tidligere studenters erfaringer fra de forskjellige selskapene. Sponsing av studieaktiviteter er også tiltak som g jør at selskapene blir lagt merke til. De som ikke tar inn studenter til sommerjobb, går glipp av mye. Om man ønsker å jobbe for en bedrift etter endt utdanning, avhenger selvfølgelig av hvordan det er å jobbe der. Da velger man et selskap man har hørt om framfor et man ikke har hørt om, sier Kaja Conradi. I løpet av det femårige sivilingeniørstudiet skal studentene ha minst 12 uker praksis fra bedrifter innenfor relevante bransjer. Det vanligste er at studentene skaffer seg disse ukene g jennom sommerjobber. De fire mener også at selskapene kan være med på å øke rekrutteringen til studiet ved å gi yngre studenter relevante og interessante oppgaver i sommerjobbene. Mange slutter i løpet av de to første årene på studiet. Det er mye kjedelig teori, og det kan ødelegge motivasjonen for noen. Samtidig er det vanskelig å få relevant sommerjobb i begynnelsen av studiet, og enkelte har dårlige erfaringer. Hvis bransjen gir studentene gode erfaringer i sommerjobber vil det være med på å øke motivasjonen for å gå videre i studiet, sier de. Faglig utvikling Jeg hadde sommerjobb i et entreprenørselskap, og jeg følte at de ikke hadde noen som helst plan for meg. Det ga meg ikke en god følelse for bedriften. Når man har sommerjobb og skal ha praksis, er det viktig at selskapene har en plan og hører på hva du ønsker å g jøre og at de gir en god innføring i bedriften, sier avgangsstudent Lene Stavang Olsen. Bedriftene må ha en plan for den faglige utviklingen. Det er viktig i valget av arbeidsgiver, sier NTNU-studentene (f.v.) Atle Standnes, Camilla Nørbech, Espen Storhaug, Lene Stavang Olsen, Pål Ellingsen, Vegard Woldsengen, Ragnhild Øvrevik og Kaja Conradi Foto: Gaute B. Iversen

7 Refleks 3 Mars 2006 ANLEGG 7 Alle fotos: Mikkel Friis Perfekt g jennomslag i Tønsberg TØNSBERG: Torsdag 9. mars ble en merkedag i Frodeåstunnelen i Tønsberg. Nøyaktig klokka tretten smalt salvene som sikret g jennomslaget i begge tunnelløpene i den drøyt meter lange tunnelen. Frodeåstunnelen Tønsbergpakken del 1 Anleggsområdet og tunnelen ligger i et byområde med rundt passerende kjøretøyer per døgn Tunnelen er sprengt ut i to løp som hvert blir drøyt meter Rundt kubikkmeter sprengstein tilsvarende billass er fraktet ut Ca tonn sement er gått med til å tette tunnelen Mer enn kilo sprengstoff, fordelt på drøyt 600 salver, er gått med for å sprenge ut tunnelen Prosjektleder på tunnel, Reidar Løvhaugen, tok på øreklokkene rett før g jennomslagssalven smalt. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Det var den erfarne tunnelarbeideren Bjarne Årevik som fyrte av g jennomslagssalvene, og rundt 700 kilo sprengstoff gikk med for å slå ig jennom den fire meter tykke veggen av fjell. Alt gikk etter planen, og en glad g jeng feiret g jennomslaget med tradisjonell skål og sang på røysa. Arbeidene med å drive tunnelen har pågått i 16 måneder, og med to løp er til sammen 3,3 kilometer fjelltunnel sprengt ut. Svært komplisert prosjekt Prosjektleder på denne delen av Tønsbergpakken, Leif Kjølen, har vært i bransjen i 30 år, men dette oppdraget har gitt spesielt mange utfordringer. Både hva g jelder selve tunnelarbeidet, trafikken som går g jennom anleggsområdet og ikke minst miljømessige utfordringer. Dette er det meste kompliserte prosjektet jeg har vært med på. Her har alle g jort en fantastisk jobb, sa Kjølen da han feiret g jennomslaget sammen med tunnelarbeiderne, representanter for byggherren Statens vegvesen og Tønsbergs varaordfører. Flytting av jernbanelinjen, Vestfoldbanen, har vært blant de store prøvelsene, men også det gikk bra. Husene står, jernbanen går og i dag så vi lyset, sa en strålende Kjølen da dagslyset for første gang lyste opp i den enden av tunnelen. Anleggsleder og prosjektleder på tunnel, Reidar Løvhaugen, pustet også lettet ut da røysa kunne døpes i solskinn og edle dråper. Jeg er glad og stolt. Nå er trollet temmet, og det tok 16 måneder, sa han. Rundt arbeidstimer, ca 60 årsverk, er tilbakelagt uten en eneste alvorlig skade og med et sykefravær på én prosent. Det er imponerende og sier mye om det gode miljøet og fokus på sikkerhet, sa Løvhaugen. Sikkerhet i sentrum Tunnelsjef i Mesta, Øystein Birkeland understreket at g jennomslaget markerte en milepæl i et svært komplisert prosjekt. Utfordringene har stått i kø. Dere har g jort en imponerende innsats. Dette er en god og spesiell dag, og det er det mange som har bidratt til, sa han. Birkeland sa også at sterk fokusering på HMS er en hovedårsak til at det ikke har vært noen alvorlige skader, og det lave sykefravær forteller mye om trivselen på anlegget. Det var i slutten av oktober 2004 at den første salven ble fyrt av, og siden har arbeidene pågått uavbrutt. Nå g jenstår arbeidene med miljøtunnelen på den andre siden, Slagendalsiden. I tillegg kommer omfattende kompletteringsarbeider inne i tunnelen og med resten av den nye ringveien som skal stå ferdig høsten En salve nærmere pensjonen TØNSBERG: Med stødige hender og et lunt smil g jorde Bjarne Årevik (62) alt riktig da han fyrte av g jennomslagssalven i Frodeåstunnelen. Så har han også holdt på med dette i 46 år. Men til høsten takker han av. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Jeg har fyrt mange tusen salver, men dette er en spesiell dag som jeg har gledet meg til. Dette er kanskje en av de beste tunneljobbene jeg har vært med på, sa han etter salven. På spørsmål om han er nervøs i forkant av salvene som skal fyres ristet han bestemt på hodet. Nei. Jeg er aldri redd for ikke å treffe. Vi er et godt team som jobber veldig bra sammen, sa den erfarne tunnelarbeideren som i mange tiår har sprengt seg g jennom fjell landet rundt. Jeg er stolt og jeg er glad i folka jeg jobber med, men til høsten er det tid for å gi seg. Det er litt vemodig, sa Årevik som ser fram til å få mer tid med kona. Hun har holdt ut med meg i alle disse åra. Nå det min tur til å lage mat til henne, sa en smilende Årevik før han skålte på røysa med resten av laget.

8 8 Refleks 3 Mars 2006 AKTUELT Mesta mulighe Den som tror at Mesta kun består av veiarbeidere og kontorfolk, tar feil. Listen over de forskjellige stillingsbetegnelsene i Mesta er 117 linjer lang. Mesta er mangfoldig Mesta er mulighetenes bedrift. Tekst: Gaute B. Iversen Her finnes alt fra kokker og skippere, til direktører og fagarbeidere. Her finnes kalkulatører, laboratorieledere og skiftledere. Og i Mesta finnes også én tunnelsjef, én strategirådgiver og tre eiendomssjefer. Den største gruppen i Mesta utg jøres imidlertid av arbeidere og fagarbeidere, og teller hele personer. Med sine ansatte representerer Mesta et mangfold av yrker, personer, arbeidsoppgaver og fagområder. Vårt store mangfold er spennende i seg selv og g jør oss til en attraktiv arbeidsgiver, sier organisasjons- og personaldirektør i Mesta, Jan Øyri. Til sammen viser dette det fargerike Mesta. Samtidig er et slikt mangfold en utfordring for selskapet. Utfordringen handler særlig om at alle må få oppdatert kompetansen på sine ulike fagområder, sier organisasjons- og personaldirektør i Mesta, Jan Øyri og hans stilling er det bare én av i Mesta. Mangfoldet rommer styrken Bortsett fra den store gruppen med arbeidere og fagarbeidere, teller renholdere hele 129 personer og er den nest største enkeltgruppen. Nettopp i vårt store mangfold ligger den samlede kompetansen og vårt enorme erfaringsgrunnlag. Det er dette mangfoldet som gir oss vår styrke. Enkelt forklart er det vårt mangfold som g jør at vi kan utføre store, kompliserte oppgaver og prosjekter fra A til Å på egenhånd. Det er dette som g jør at vi for eksempel kan g jennomføre større, sammensatte veiprosjekter med egne krefter. Mangfoldet gir oss den fordelen at vi har kontroll på hele kjeden, og på noen områder helt fra materialproduksjon til ferdig vei. Dette styrker vårt konkurransegrunnlag, sier Øyri. Kai Gjestvang (46) fagarbeider vei Det er greit å jobbe i Mesta. Jeg har vært med siden starten og jobbet som tømmerhogger før det. Det var litt tilfeldig at jeg begynte i Mesta. De hadde behov for min kompetanse og først jobbet jeg på vikariat i tre måneder. Senere fikk jeg fast jobb. Egil Bjørke (57) prosjektleder Bortsett fra korte perioder i Gardermobanen og Jernbaneverket har jeg vært i Mesta og Statens vegvesen siden Nå er jeg prosjektleder for rv 22 og rv 174. Jeg har ansvaret for å g jennomføre disse oppdragene, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Situasjonen er annerledes nå enn den var i vegvesenet, og jeg trives godt. Lav kvinneandel Med en kvinneandel på ti prosent av de ansatte er Mesta et mannsdominert selskap. Også på ledernivå er andelen kvinner omtrent den samme som ellers i selskapet. Mesta jobber med å øke kvinneandelen. Vi har en rekke kvinner i forskjellige lederstillinger, men ennå mangler det kvinner i toppledelsen. Vårt mål er imidlertid at vi får rekruttert kvinner også på toppledernivå, og vi vil arbeide for å få til dette, sier Jan Øyri. I første rekke arbeides det med å lage en plan som skal se på ulike måter å rekruttere kvinner på, og planen er under arbeid. Entreprenørbransjen generelt sliter med kvinneunderskudd i topplederstillinger. Det g jelder også Mesta, men vårt ønske at vi klarer å snu denne situasjonen, sier Øyri. Per i dag har Mesta kvinner i både linjeledelse og støttefunksjoner. Den yrkesgruppen som har størst andel kvinner er renholdere med 127 kvinner av 129 ansatte. Kompetanse er ikke kjønnsbetinget, og vi må først og fremst ansette folk som innfrir kompetansekravene. Det er et mål å finne kvinner som innfrir disse kravene, og vi tror vi vil være tjent med kvinner i toppledelsen. Derfor er dette høyt oppe på dagsorden, sier Jan Øyri. HVERDAGSHELTENE I Mesta jobber mennesker med et felles mål: Å få folk fram. «Hverdagsheltene» viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. Knut Birger Brohaug (54) anleggsleder Jeg fikk jobben i Statens vegvesen i konfirmasjonsgave og begynte i Hvordan jeg havnet der og senere i Mesta? De kom for å bygge vei til Morskogen der jeg er fra, jeg ble tilbudt jobb og sånn ble det. I begynnelsen da Mesta ble etablert tok vi på oss for mye, og det var ikke så bra. Nå fungerer organisasjonen bedre og stabsfunksjonene er blitt bedre. Kurt Haarberg (36) forbedringsleder Jeg kom til Statens Vegvesen fra Oslo kommune for fem år siden, så til Mesta, og trives godt. Det er alltid utvikling i selskapet, og jeg har en fin rolle og stilling som jeg trives med. Jeg blir satt på prøve og må vise resultater. Jeg har sagt nei til andre jobbtilbud fordi jeg trives godt og fordi det skjer ting i Mesta.

9 Refleks 3 Mars 2006 AKTUELT tenes bedrift 9 Thomas Weng (25) geomatiker I 1998 begynte jeg som lærling i Statens vegvesen. Siden ble det teknisk utdanning før jeg kom tilbake, og så til Mesta. Jeg er stikker, og alt som blir g jort på anlegget skal innmåles og dokumenteres. Det er fint å vite at den jobben jeg g jør er viktig, og at det har stor betydning for anlegget. Viggo Ruud (52) elektroavdelingen Jeg jobbet i 30 år med grunnboring. Siden 2000 har jeg jobbet med elektro, mye med montering og vedlikehold av veilys. Jeg har ikke jobbet for andre enn vegvesenet og siden Mesta, så jeg vet ikke hvordan det er andre steder. Men jeg trives. Krister Fredrikson (56) skiltarbeider og brøytebilsjåfør Jeg begynte med å kjøre veihøvel. Nå kjører jeg alt, jobber mye med brøyting og utskifting av påkjørte skilt, og det er mye å g jøre. Jeg begynte i 1978 og synes det er greit. Jeg har gode kolleger og håper det er mange år til pensjon. Nå er det litt usikkert etter at vi mistet kontrakten på Øvre Romerike. Torild Rustad (43) kontorstøtte Jeg begynte i Mesta fordi jeg fikk kortere reisevei enn jeg hadde. Tidligere har jeg jobbet hos skattefogden i Oslo/Akershus og i Distriktenes utbyggingsfond, og siden 1986 har jeg vært i Statens Vegvesen og Mesta. Klart jeg trives her, ellers hadde jeg ikke blitt. Jeg jobber blant annet med lønn og kontorarbeid. Jørgen Fischer (55) tilrettelegger brovedlikehold Jeg trives godt i Mesta, og er blitt tatt godt vare på i alle år etter at jeg knuste beinet i en ulykke mens jeg jobbet i vegvesenet i Etter seks måneder var jeg tilbake. Jeg fikk annet arbeid, og det er jeg veldig fornøyd med. Odne Holm (31) salgsleder Hovedoppgaven min er å selge Mesta og informere om hva vi kan g jøre for private bedrifter og kommuner. Arbeidet byr på mange spennende utfordringer, og jeg ser lyst på framtida. Internt arbeider vi blant annet med å få organisasjonen mer markedsorientert. Det ligger en skepsis i organisasjonen som bremser oss. Det må vi g jøre noe med. Annie Keiserud (39) verneombud, bas og kontorstøtte Jeg jobber mest med kontorstøtte og skriver anbud på små anlegg, men er også verneombud. Jeg begynte i Statens vegvesen i 1997 som renholder, men kom etter hvert over i produksjon. Jeg trives veldig godt i Mesta. Geir Nykmark (54) kalkulatør Vi skal ikke vinne alt, for da har vi feil pris. Jeg begynte i vegvesenet i 1970 som anleggsarbeider og ble etter hvert anleggsleder. De siste to årene har jeg jobbet som kalkulatør. Det betyr at jeg regner på hva forskjellige jobber vil koste før vi leverer inn anbud. Foto: Bo Mathisen

10 10 Refleks 3 Mars 2006 DRIFT Bygget for Avinor i Haugesund Ved Haugesund lufthavn på Karmøy har Mesta på oppdrag for Avinor utvidet langtidsparkeringen ved flyplassen med rundt 170 parkeringsplasser. Foto: Kjetil Ekkeren Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Økt utenlandstrafikk var årsaken til at parkeringskapasiteten ved flyplassen måtte utvides, og Mesta fikk jobben i konkurranse med en annen entreprenør. Dette var første gangen vi har g jort en jobb for denne kunden, og er ett av flere eksempler på at vi begynner å få godt fotfeste i flere markeder i distriktet, sier distriktssjef Birger S. Clementsen i distrikt Stavanger. Maskinbasert jobb Før selve arbeidet med å utvide parkeringsarealet kunne begynne måtte 260 meter med g jerde rives. Egentlig var dette en stor graveog masseflyttingsjobb. Vi hadde to lastebiler og en gravemaskin i sving. I tillegg hadde vi underentreprenører med både lastebiler og gravemaskiner, sier bas Lars Simonsen. Han forteller at de også fylte ut med masse ved et havariområde nede ved vannet på flyplassområdet. Der skal det bli en slags kai med tilgang for brannbiler og båter. Optimistiske utsikter Etter grave- og planeringsarbeidet skal Mesta asfaltere det nye parkeringsarealet. Lars Simonsen melder om positive tilbakemeldinger på jobben de har g jort, og både han og distriktssjef Clementsen ser optimistisk på tiden som kommer. Det kommer til å skje mye i dette området, og da tenker jeg spesielt på T-forbindelsen som kan gi Mesta mange muligheter, sier Clementsen. T-forbindelsen g jelder etablering av nytt øst-vest veisamband mellom E39 i Tysvær og Karmøy og nord-sør mellom Fosen og E 134 i Haugesund. Foto: Privat at han ble kontaktet av Mesta som beklaget hendelsen. Fikk gårdsplassen full Bent Imer (bildet) i Oslo trodde knapt det han så, da han tidlig en februarmorgen fikk hele innkjørselen dekket med et fjell av hardpakket snø etter nattens snørydding. Etterspillet viser at Mesta lever opp til sine verdier, sier Imer i dag. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Rasende gikk Imer i gang med måking - før han senere samme dag sendte en lang klage til Mesta - som har ansvaret for snøryddingen der han bor. Området inngår i Oslo vest-kontrakten der Mesta har ansvaret for vedlikehold av det kommunale veinettet. Da jeg kikket ut på gårdsplassen tenkte jeg først: Dette er ikke mulig. Så ble jeg fortvilet og deretter rasende. I ettertid setter jeg stor pris på beklagelsen og at Mesta tar selvkritikk i denne saken, sier Bent Imer, etter Tatt på alvor Det var etter et voldsomt snøfall i hovedstaden at det som ikke skal skje likevel skjedde: En av Mestas underentreprenører hadde oppdraget med å frese vekk snøen i veien på Oslos vestkant der Imer bor. Riktignok freste traktorsjåføren veien ren, men tre hus på rekke fikk innkjørsler, porter og oppganger dekket med store berg av snø. Deretter reiste sjåføren uten å rydde opp etter seg. Det var fullstendig uhørt og man kan ikke finne seg i slikt, sier Imer, som i sin klage til Mesta spurte om det er slik selskapet skal leve opp til sine verdier. De færreste ville like å våkne til at gårdsplassen er fylt av snø fra gaten utenfor. Ringte du Mestas kundesenter om saken? Nei, men det burde jeg naturligvis g jort. Jeg nøyde meg i første omgang med en skriftlig klage til Mesta, sier Imer, som også sendte bildet og kopi av klagen til Oslo kommune og Aftenposten. Tilbakemeldingen fra Mesta er det viktigste. Den gleder meg. Alle kan g jøre feil, og når Mesta beklager hendelsen viser det at selskapet virkelig forsøker å leve opp til sine verdier. Det viser at man tar folk på alvor, og det setter jeg stor pris på, sier Imer.

11 Refleks 3 Mars 2006 DRIFT 11 Stopper ved grunnmuren Foto: Frank Moen Mesta i Valdres utnytter kompetansen i selskapet og vinner oppdrag i utradisjonelle markeder. I Vang har de satt opp en grunnmur til en privatbolig ikke den type oppdrag Mesta vanligvis tar på seg. Mesta i Valdres har bygget grunnmur i Vang. Men stopper ved grunnmuren. God utnyttelse av mannskapets kompetanse, mener regiondirektør Kjell Inge Davik. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Kreativiteten hos Mestas ansatte i Valdres er stor etter at funksjonskontrakten gikk tapt i fjor. Det g jelder å vinne fram og sikre posisjonen i det såkalte sidemarkedet, Samtidig er det uvanlig at Mesta tar på seg denne typen arbeid. Lønnsom utfyllingsjobb Hvorfor har Mesta tatt på seg denne jobben? Vi skal vel ikke holde på med bygg? Hovedårsaken er at vi må holde trykket oppe i sidemarkedet og tjene penger. Hvorfor skal vi ikke ta på oss slikt arbeid når vi har kompetanse på dette området? Slike oppdrag følges jo fort av andre oppgaver i tillegg til selve grunnmuren. Det kan være utgraving av tomt, bygging av vei, og vann og avløp. Vi har ikke ambisjoner om å påta oss selve bygget, men stopper når grunnarbeidene og grunnmuren er fullført, sier driftsansvarlig Frank Moen. Arbeidet i Vang startet opp i slutten av november og ble avsluttet før jul. To ansatte fra Mesta var involvert i arbeidene, og Moen mener oppdraget har gitt gode erfaringer. En forespørsel om en lignende jobb har allerede kommet. Regiondirektør Kjell Inge Davik mener denne jobben er en fin og lønnsom utfyllingsjobb for mannskapene. Han understreker at Mesta ikke dermed har tatt skrittet inn i nye bransjer. I denne jobben utnytter vi vår kompetanse på en god måte, sier Davik. Tar selvkritikk Slikt skal ikke skje, og vi beklaget overfor huseieren. Jeg ble ikke særlig fornøyd da jeg så bildet av hvordan vi hadde fylt opp en hel innkjørsel med snø. Det er uakseptabelt, sier bas Nils Solhaug i Mesta. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Da Solhaug fikk se bildet fra gårdsplassen til Bent Imer, tok han umiddelbart affære med underentreprenøren som hadde utført arbeidet. Solhaug g jorde det klart at den slags ikke kan aksepteres. Vi kan ikke ha sjåfører som g jør slikt. Alle som jobber på oppdrag for Mesta får beskjed om at det ikke skal legges snø i innkjørsler og over g jerder. Dette vet de, og vi fikk løfte om at slikt ikke skal skje ig jen, sier Solhaug. Når det brukes snøfreser som i dette tilfellet, skal det ryddes. Annerledes er det om det er brukt plog og blir liggende snø foran porter eller innkjørsler. Da plikter man ikke å rydde. Mesta har ikke maskiner og mannskap nok til å utføre alt arbeid på vedlikeholdskontrakten selv og har derfor hyret inn drøyt 40 traktorer med sjåfører og vinterutstyr. Vi g jennomgår alltid hvordan arbeidet på kontrakten skal utføres med våre underentreprenører, men her har det tydeligvis ikke vært nok. Man lærer av de feilene man g jør. Dette har lært oss at vi må være enda tydeligere på forhånd, sier Nils Solhaug. Heder og ære i sørøst Spenningen var stor da Drift region sørøst feiret seg selv og delte ut heder og ære for fjorårets innsats. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Den årlige seansen i begynnelsen av mars fant sted under regionens Kick off-samling. Prisene henger høyt og spenningen var stor da årets kandidater ble lest opp og vinnerne ble hyllet. Hederspris til hedersmann Hele regionen har på ulike måter levert gode resultater og regiondirektør Kjell Inge Davik mener det var vanskelig å skille de nominerte kandidatene til årets prisdryss. En rekke personer og enheter i regionen har utmerket seg og fremstår som rollemodeller for oss alle. Med disse utmerkelsene ønsker vi å vise at vi setter pris på de som utmerker seg, sier Davik. Spesielt hedersprisen til driftsansvarlig Thoralf Løvdal delte regiondirektør Kjell Inge Davik ut med stor glede. Løvdal tok utfordringen som midlertidig distriktssjef og leverte imponerende resultater. Han er en viktig støttespiller for Kristiansand i den videre utviklingen av distriktet, sier Davik. Refleks gratulerer Thoralf Løvdal og de andre prisvinnerne. Heder og ære i region sørøst 2005: HMS-prisen: Distrikt Sarpsborg Årets støttespiller 1: Personalkonsulent Gunn Solberg Årets støttespiller 2: Forbedringsleder Kurt Haarberg Årets prosjekt: Hans Petter Haugen, distrikt Oslo, FV 503 Ombygging ved Dal stasjon Årets hederspris: Driftsansvarlig Thoralf S. Løvdal Årets driftslag 1: Brovedlikehold i distrikt Oslo v/frank Opgård Årets driftslag 2: Driftslag Vågå v/einar Randen Årets Kremmer: Kåre Bjørn Odden og driftslag Åmot Årets distrikt: Distrikt Hamar Årets salgspris: Distrikt Tønsberg Regiondirektør Kjell Inge Davik.

12 12 Refleks 3 Mars 2006 KLÆBU Vant to jobber i Hardanger Mesta vant nylig jobben med å reparere fergekaien på Utne i Hardanger. I tillegg skal selskapet legge ny vannledning for Ullensvang herad. Arbeidet med å reparere fergekaien på Utne har en verdi på kroner og er på oppdrag fra HSD Sjø. Jobben skal være ferdig i løpet av måneden. To Mesta-ansatte fikk ansvaret for utbedringsjobben. Mesta skal også legge 400 meter ny vannledning for Ullensvang herad, også en jobb til rundt en halv million kroner. Arbeidet skal starte opp rett etter påske og ferdigstilles 1. juni. Bygger vannledning i Klæbu På oppdrag for Klæbu kommune skal Mesta bygge vannledning i Lauvåsen. Prislappen på arbeidet er på kroner. Arbeidet startet 6. mars og skal etter planen være sluttført innen utgangen av mai. Klæbu kommune skal bygge nytt høydebasseng for vanntilførselen til kommunen, og det er tilførselsledningene fra høydebassenget til kommunens vannforsyningsnett, Mesta nå skal legge. Driftsansvarlig Arne Iversen sier at to Mesta-ansatte vil jobbe på prosjektet. I tillegg vil det bli leid inn underentreprenører til enkelte arbeidsoppgaver. ULLENSVANG DRIFT Maskinførere f PASVIK: I vinter har Mesta testet traktor som flerbruksmaskin. Tilbakemeldingene fra maskinførerne er positive. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Traktorene som er blitt brukt som flerbruksmaskiner en rekke steder i landet, har vært g jennom en tøff test i Mestas vinterdrift. Maskinførernes tilbakemeldinger etter den landsomfattende testen tyder på at maskinene fungerer godt og har et stort bruksområde. God, men ingen brøytebil I Kirkenes har to traktorer blitt testet ut i vinterdriften. Én har gått i Kirkenes og en i Pasvik. Traktorene har fungert meget godt. Til en rekke oppgaver har den vist seg å være et kjempegodt redskap. Men det er likevel ingen brøytebil, sier fagarbeider Ingeir Kristiansen. Han mener traktoren fungerer perfekt i nærområdet rundt Kirkenes, hvor han til daglig jobber, og til oppdrag i Pasvik. På grunn av at utstyret til traktoren kom seint til Kirkenes, ble det ikke mulig å teste ut kantklipperutstyret før vinteren kom. Men Kristiansen rakk å prøve ut grenklipperen. Han ble imponert over resultatet. Jeg regner med at vi kan få solgt inn denne tjenesten til kommunen også, sier han. Vil teste mer Nå håper Kristiansen at Mesta vil forlenge pilotprosjektet utover sommeren, slik at de også kan få testet ut resten av klippeutstyret. Det kan monteres på den samme armen, og at det er plass til å ha et klippeutstyr ekstra med på traktoren, betyr at maskinføreren slipper å kjøre tilbake for å bytte utstyr. Det betyr spart tid. Maskinen vi bruker her i Kirkenes har fungert glimrende. I vinter har vi blant annet brukt den til fresing av gangveier og fortau, og rydding av kryss i området, sier Kristiansen. Et supplement Også bas Geir Hemminghytt mener TELEMARK Mesta vedlikeholder broer i Telemark På oppdrag for Statens vegvesen skal Mesta g jøre vedlikehold på 17 bevegelige broer i Telemark. Prislappen på arbeidene er på 2 millioner kroner. Kontrakten g jelder fra 1. mars i år til utgangen av 2008 og innebærer at Mesta skal g jennomføre driftstiltak og vedlikehold på bevegelige broer og tilhørende utstyr i Telemark. Til kontroll av heisanlegg vil Mesta leie inn spesialkompetanse. To Mesta-ansatte vil være involvert i arbeidet med å vedlikeholde broene. Legger vannledning for Sarpsborg kommune Mesta skal på oppdrag for Sarpsborg kommune legge ny vannledning i Øyveien Møllergata og Hafslund hovedgård. Kontrakten har en verdi på kroner. Totalt skal Mesta legge 400 meter med vannledning. Arbeidet startet 15. mars og skal være ferdig i midten av april. Vi har det siste året bygget opp vår kompetanse innen denne typen jobber. Det er derfor gledelig at vi når opp i konkurransen, sier driftsansvarlig Per Stang. SARPSBORG Foto: Tor Heimdahl Det traktoren taper på hovedveien, tar den ig jen på de trange og kronglete sideveiene. Fra venstre: John Olsen, Ingeir Kristiansen og Rune Kildemo.

13 Refleks 3 Mars 2006 DRIFT 13 ornøyd med flerbruksmaskin traktorene fungerer godt, men kan ikke erstatte annet utstyr fullt ut. Traktoren med denne typen utstyr g jør at brøytesjåføren kan utføre de fleste typer jobber, men den erstatter ikke de andre maskinene. Den er kun et godt supplement. Derfor holder det ikke bare å ha traktorer, sier han, men skryter samtidig av de to traktorene som er testet ut. Og førermiljøet i maskinene får pluss. Det er topp moderne traktorer med meget god kjørekomfort. Vi får se hvordan det blir med utstyret når vi må begynne å betale for det, sier basen. Blant de største traktorene I Pasvik har Mesta testet ut en av de største traktorene som er å oppdrive i Norge. En brøyterode på elleve mil med riksvei og kommunale veier g jør at traktoren blir testet ut under skikkelige vinterforhold. Også disse maskinførerne har høstet gode erfaringer. På Pasvik-roden går traktoren en runde på rundt 220 kilometer med kommunale og riksvei. Elleve kryss skal ryddes og traktoren fungerer utmerket, mener de erfarne veiarbeiderne. Det vi taper av tid på hovedveien tar vi ig jen på de trange og kronglete kommunale veiene, sier veiarbeider John Olsen. Bra i stabilt vær Du får ikke samme trykk på høvelen på traktoren, som du får på en vanlig veihøvel. Men i det stabile vinterværet i Pasvik har traktoren fungert bra, også til høvling. Det har bare vært behov for å hente inn veihøvelen som står i Kirkenes én gang denne sesongen, så langt, sier Kristiansen. Mestas test av traktorer som flerbruksmaskiner har fått gode tilbakemeldinger fra maskinførerne. I Pasvik brukes traktoren på en elleve mil lang rode med riksvei og kommunale veier. Heller ikke i Pasvik har de fått prøvet ut sommerutstyret, men nå håper de utprøvingen kan fortsette slik at man også kan få vurdert resten av utstyret. Både John Olsen og Rune Kildemo anbefaler at traktorene tas i bruk også andre steder. Og i følge dem passer den best på områder med smale og trange veier, til rydding av kryss og brøyting av gangstier og lignende. Det er viktig at føreren virkelig vil kjøre traktoren og ser mulighetene den gir, sier de to. Foto: Tor Heimdahl Viktige erfaringer Prosjektleder Egil Kristian Olsen mener tilbakemeldingene fra de involverte maskinførerne gir Mesta viktige innspill i den videre vurderingen av traktorene. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no I tillegg til maskinførernes erfaringer skal også driftskostnader og vedlikeholdskostnader vurderes. Flerbruksmaskinene er kostbare og det g jelder for Mesta å vurdere den riktige miksen av den totale maskinparken, sier prosjektleder Egil Kristian Olsen. I prosjektet er det derfor viktig at maskinførerne får testet ut en rekke arbeidsprosesser, slik at maskinutnyttelsen bli så høy som mulig. Vi vil nå se på hele konseptet og vurdere hva Mesta bør g jøre, sier han. Det legges også opp til å g jøre en test for å se på drift- og vedlikeholdskostnadene opp mot leverandørens økonomiske data for maskinene. Navn: Adresse: Fødselsdato: Ansattnummer i Mesta: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Klipp ut kupongen og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss

14 14 Refleks 3 Mars 2006 SIKKERHET Putebil forhindret alvorlig ulykke Foto: Tor Heimdahl Ble skremt: Veiarbeider Stein Johansen ble skremt av ulykken i Okstadbakkene utenfor Trondheim. I ytterste konsekvens reddet putebilen livet, sier han. TRONDHEIM: I januar smalt det på E6 utenfor Trondheim. En bilist var uoppmerksom på veiarbeiderne og braste rett inn i en av Mestas biler. Heldigvis en putebil. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Det var i forbindelse med spyling av overvannrør på E6 i Okstadbakkene utenfor Trondheim at det som ingen vil skal skje, likevel skjedde. En uheldig bilist oppfattet ikke at det pågikk veiarbeid og kjørte inn i ett av Mestas kjøretøyer. Heldigvis var veiarbeiderne dekket med en såkalt putebil. Dermed tok bufferbilen i mot støtet og bidro til å hindre en ulykke som kunne fått et dramatisk utfall. Som sterk nedbremsing Bilisten ble sannsynligvis blendet av den lave solen da han kjørte inn i putebilen i rundt 50 kilometer i timen. Mestas tre veiarbeidere hørte ikke noe smell, kun et underlig dunk og suselyder. Putebilen tok imot støtet og forhindret en alvorlig ulykke. I bilen satt en noe fortumlet bilist, som i ettertid fortalte at det opplevde som en sterk nedbremsing å kjøre inn i puten. Ulykken ga minimale skader både på den uheldige bilisten, Mestas mannskap og de involverte kjøretøyene. Selve puten, som er montert på en lastebil, ble ødelagt slik den skal bli ved en påkjørsel. Nå skal en ny pute monteres. En kostnad Mesta har beregnet til rundt kroner. Den regningen er det forsikringsselskapet til den uheldige bilisten som må betale, sier bas Ronny Heksem. Han var en av de tre som jobbet på veien da ulykken skjedde, og alle har lang erfaring med arbeid på veien. Likevel blir man skremt når en slik ulykke skjer. Distrikt Trondheim har hatt putebilen i sju år før de virkelig fikk se hvor viktig den er under veiarbeid. Nå regner Heksem med at den vil bli tatt i bruk oftere. På trafikkerte veier som E6 er det nok riktig å bruke putebilen, sier veiarbeider Stein Johnsen. Han har tidligere opplevd lignende situasjoner når de har brukt putebilen eller andre kjøretøyer som bufferbil, men aldri før har han opplevd at noen har kjørt inn i putebilen. De to regner også med at Statens vegvesen i større grad vil kreve at putebil brukes under arbeid på høytrafikkert vei. Samtidig mener de to at de ved risikovurderinger i framtiden i større grad vil velge å brukebil, for nå har de selv opplevd at den fungerer etter hensikten. Flere underentreprenører av Mesta har allerede sagt at de vil kreve putebil på oppdrag for Mesta. I ytterste konsekvens reddet putebilen liv i denne situasjonen, sier veiarbeider Stein Johansen, som ser hvor utrolig viktig det er at sikkerhet tas på alvor. Vurderer krav om putebil Det er i dag ingen krav om bruk av putebil ved arbeid i Trondheim. Nå vil Vegvesenet vurdere et slikt krav. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Ny pute på plass: Etter ulykken i Okstad-bakkene på E6 utenfor Trondheim må nå puten byttes ut. En kostnad personbilens forsikringsselskap må betale. Bas Ronny Heksem regner med at den nye puten vil koste rundt kroner. Kjell Åge Lauritzen, Vegvesenets koordinator for funksjonskontraktene i Sør-Trøndelag, mener vil være naturlig å kreve bruk av putebil ved enkelte arbeidsoppgaver. Selv om han ikke har sett noen økning i denne typen ulykker, ser han at krav til putebil kan være hensiktsmessig. I følge Lauritzen er det i Oslo-området krav om bruk av putebil ved arbeid på høytrafikkerte veier. Det er naturlig å vurdere dette i Trondheim også. I alle fall til enkelte oppgaver, sier han, og legger til at det ved arbeid på veien selvfølgelig skal skiltes. Men beklageligvis misforstår enkelte bilister skiltingen, mens andre er uoppmerksomme på hva som skjer på veien. Derfor burde vi nok legge inn krav om bruk av putebil, sier han. Lauritzen oppfordrer Mesta til i større grad å bruke putebil og at man vurderer det fortløpende ved arbeid på høytrafikkerte veistrekninger. Vegvesenet i Sør-Trøndelag vil vurdere krav om bruk av putebil på høytrafikkerte veier. Foto: Tor Heimdahl Foto: Tor Heimdahl