DETTE ER BKK ... OG DETTE ER FJORDKRAFT

Transkript

1 BKKs ÅRSRAPPORT 2001

2 DETTE ER BKK BKK er et av Norges største selskaper innenfor produksjon, engrosomsetning og transport av elektrisk kraft. Vi produserer kraft i 28 egne kraftverk og har landets nest største distribusjonsnett. BKK bygger også ut fjernvarmenett i Bergen. Et annet stort satsingsområde er utbygging av bredbånd til kundene i vårt nettområde. BKK eies av Statkraft og kommuner på Vestlandet. I 2001 hadde BKK-konsernet medarbeidere og en omsetning på mill. kroner. Hovedkontoret ligger i Bergen.... OG DETTE ER FJORDKRAFT Våren 2001 ble Fjordkraft etablert. Selskapet eies av BKK AS (48,8 prosent), Skagerak Energi AS (48 prosent) og Statkraft (3,2 prosent). Fjordkraft er en av landets ledende kraftleverandører med kunder i Norge og kunder i Sverige. Selskapet har 130 ansatte med hovedkontor i Bergen, regionskontor i Tønsberg og avdelingskontor i Porsgrunn. HOVEDTALL FOR BKK-KONSERNET 3 DIREKTØREN HAR ORDET 4 HENDT I HITTIL I BKK PÅ VESTLANDET 8 ORGANISERING 9 ÅRSBERETNING 10 RESULTATREGNSKAP 21 BALANSE 22 KONTANTSTRØMANALYSE 24 NOTER 25 REVISJON 40 FINANSIELL INFORMASJON 41 TEMA: YTRE MILJØ 44 KONSERNLEDERGRUPPEN 45 VIRKSOMHETSOMRÅDER BKK PRODUKSJON AS 46 BKK NETT AS 48 BKK BREDBÅND AS 50 BKK VARME AS 52 BKK RÅDGIVING AS 54 TEMA: BREDBÅND 56 ENHETER OG DEFINISJONER Dette er BKK

3 HOVEDTALL FOR BKK-KONSERNET Resultatregnskap Omsetning mill.kr Driftsresultat mill.kr Netto finanskostnader mill.kr Resultat før skatt mill.kr Konsernresultat mill.kr Avsatt til utbytte mill.kr Balanseregnskap pr Ansvarlig lån mill.kr Egenkapital mill.kr Totalkapital mill.kr Finansielle nøkkeltall Resultatgrad prosent 37,3 34,9 33,7 29,3 Totalrentabilitet prosent 6,4 6,6 6,8 8,4 Egenkapitalrentabilitet prosent 3,8 5,4 6,2 13,9 Brutto fortjenestemargin prosent 8,4 12,1 15,8 18,8 Soliditet prosent 37,0 39,3 46,6 29,3 Likviditetsgrad 2 prosent 54,3 117,6 77,3 93,3 Rentedekningsgrad 1,3 1,7 1,7 2,0 Nøkkeltall fra driften Antall årsverk pr Antall lærlinger Kvinneandel prosent 18,2 21, Sykefravær prosent 5,5 5,3 5,2 4,5 Energiproduksjon GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Transportert energimengde: Regionalnett GWh Distribusjonsnett GWh Resultatgrad: (Resultat før ekstraordinære poster + finanskostnader) x 100/omsetning Totalrentabilitet: (Resultat før ekstraordinære poster + finanskostnader) x 100/gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: Resultat etter skatt*100/gjennomsnittlig egenkapital Brutto fortjenestemargin: Resultat før skatt*100/driftsinntekter Soliditet: Egenkapital*100/sum eiendeler Likviditetsgrad 2: Mest likvide omløpsmidler*100/kortsiktig gjeld Rentedekningsgrad: (Resultat etter skatt + finanskostnader)/finanskostnader Hovedtall for BKK-konsernet 03

4 04 Direktøren har ordet

5 DIREKTØREN HAR ORDET Å Vestland,Vestland Store nordiske og europeiske aktører vil de nærmeste årene kjempe om eierskap til norske kraftselskaper og om tilgang til de norske kraftkundene. Et kraftkonsern på Vestlandet blir et lite selskap i europeisk perspektiv, men en god regional forankring på Vestlandet og tilgang på kapital gjennom Statkraft-gruppen gir BKK rom for lønnsom vekst og utvikling. BKK er en viktig del av Statkraft-gruppen. Forutsatt Konkurransetilsynets godkjennelse vil Statkraft fra 1. juli 2002 eie 49,9 prosent av aksjene i BKK. 50,1 prosent vil eies av til sammen sytten kommuner på Vestlandet. Statkraft eier også hele eller deler av nøkkelselskaper i andre regioner i landet. Vi ser konturer av et landskap der Statkraft fremstår som en sterk norsk aktør i en bransje som nå preges av stadig sterkere internasjonal konkurranse. BKKs overordnede mål er verdiskapning for eierne. For å oppnå dette må BKK gi kundene et konkurransedyktig tilbud på både pris, produktspekter og service. Konkurransen om kundene er hard, og effektiv drift av selskapet er nødvendig for at vi skal kunne hevde oss på pris. Vi har som tidligere monopolist også en utfordring i å gi kundene den service som forventes. Vi skal først og fremst ta godt vare på våre eksisterende kunder. BKK har med sin regionale forankring en nærhet til våre kunder som gir oss en mulighet til å kjenne deres ønsker og tilby dem et produktspekter som de forventer.vårt hovedtilbud til kundene vil fortsatt bli elektrisk strøm, men vi vil også tilby andre tjenester. I dag har flere fått tilbud om bredbånd der de bor, og vi vil være aktive i kampen om nye markedsandeler innenfor dette forretningsområdet. Fremover vil også flere kunder i bergensområdet få tilbud om fjernvarme fra BKK. Nettaktivitetene og produksjonsvirksomheten er knyttet til nærmiljøene. Våre medarbeidere og våre anlegg er spredt utover bygd og by. Dette gjør selskapet synlig i hele regionen. Veien til selskapet er kort. Vi har lokal identitet. Vi vil være en aktiv støttespiller i lokalmiljøet og bidra med sponsormidler til aktiviteter som våre kunder kan få glede av. Vi vil være Vestlandets eget kraftselskap. I en regional forretningsfilosofi vil det være en styrke å ha fortsatt lokalt medeierskap. Vestlandskommunene som eier oss vil få utbetalt utbytte fra BKK, og våre kunder vil se at dette i neste omgang kommer regionen til gode. Både BKK og bransjen arbeider for at de norske aktørene skal ha like rammevilkår som ikke svekker oss i konkurransen med de utenlandske konkurrentene. Dette gjelder både forutsigbarhet, skattenivå, nettregime og lik markedsadgang. For å oppnå likeverdige rammevilkår må vi i BKK og bransjen informere media og det politiske miljøet slik at de vet hvilke utfordringer vår bransje står overfor. BKK er en av landets største kraftprodusenter. Denne virksomheten vil være en av våre hovedaktiviteter også i tiden fremover. Vårt største fortrinn er produksjonen av ren og fornybar energi i våre eksisterende vannkraftstasjoner. Det fins fortsatt muligheter for nye vannkraftutbygginger. I en forretningside som tar utgangspunkt i regional sympati, er det viktig at selskapet ikke går på tvers av lokale holdninger. Vi kan ikke satse på produkter og aktiviteter som vi vet kunden ikke synes om. En del vannkraftprosjekt vekker i dag motvilje både i opinionen og hos lokale politikere i vår region. BKK må ta hensyn til slike klare signal i planleggingen av nye utbygginger. Atle Neteland. administrerende direktør i BKK Direktøren har ordet 05

6 HENDT I 2001 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER - BKK Bredbånd blir et datterselskap i BKK konsernet. - Gjennomfører dambruddsbølgeberegninger for Modalsvassdraget februar settes det ny rekord i strømuttak i BKK-området med et uttak på MW. - BKK kjøper 40 prosent av aksjene i Sogn og Fjordane Energiverk. - BKK kjøper 97,5 prosent av ElTele Vest for å tilby bredbånd til bedriftsmarkedet april går datterselskapet BKK Kraftsalg sammen med omsetningsvirksomheten i Skagerak Energi og danner selskapet som fra 1. juni får navnet Fjordkraft. - BKK øker sin aksjepost i Tafjord kraft til 43 prosent. - BKK blir medeier i bredbåndsselskapet INO AS i Ulvik hvor vi i dag eier 57 prosent. - De første kundene i Vestre Sælemyr borettslag i Bergen blir koblet til bredbåndsnettet juni blir BKKs eierkommuner enige om å starte forhandlinger om delsalg av BKK-aksjer. Statkraft blir invitert til å kjøpe seg opp til 49,9 prosent. - Sommerkonsert med Herborg Kråkevik ved Sysendammen på Hardangervidda i samarbeid med Statkraft. - BKK kjøper Nordens største TV-sentral fra Belgiske Barco Net. - Kraftig lyn og torden i slutten av august fører til strømbrudd flere steder i BKK-området. - Starter et omfattende vedlikeholdsarbeid av Evanger kraftverk. - Ombygging av distribusjonsnettet på Osterøy. Hele nettet legges om til 22 kv. - Fornyer Grønsdal kraftverk for rundt 38 mill. kroner som gir økt levetid for utstyret, bedre personsikkerhet og bedre utnyttelse av vannet. - Hordaland fylkeskommune inngår avtale med Eterra og BKK Bredbånd om bygging av bredbåndsnett for 150 fylkeskommunale institusjoner i Hordaland. - Haukeland Sykehus undertegner avtale om leveranse av fjernvarme fra BKK Varme. - BKK blir eier av Herlandsfoss Kraftverk AS på Osterøy med en årlig kraftproduksjon på 59 GWh. 06 Hendt i 2001

7 HITTIL I 2002 Fra 1. januar 2002 blir BKK Stord et heleid datterselskap av BKK Nett. I januar starter anleggsarbeidene for Rådal Varmesentral som blant annet inneholder pumper og reservekjeler for fjernvarmesystemet. BKK inngår avtale med Norges Musikkorpsforbund om å være hovedsponsor for skolemusikk-korpsene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Generalforsamlingen i BKK godkjenner eierendring i BKK AS. Statkraft øker aksjeposten i BKK fra 26 prosent til 49,9 prosent. Sytten kommuner på Vestlandet sitter igjen med en samlet aksjepost på 50,1 prosent. Bergen er den største kommunale eieren med 37,7 prosent. Os, Osterøy og Fusa er ikke lenger eiere i BKK. Avtalen er gjeldende fra 1. juli 2002, forutsatt myndighetenes godkjenning. Hittil i

8 Oppdatert 1. april 2002 BKK PÅ VESTLANDET 08 BKK på Vestlandet

9 ORGANISERING BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Øverste myndighet er generalforsamlingen, hvor hver aksje gir én stemme. Bedriftsforsamlingen på 36 medlemmer velger blant annet styret i selskapet. MORSELSKAP DATTERSELSKAPER BKK AS BKK Produksjon AS (100 %) BKK Nett AS (100 %) BKK Bredbånd AS (100 %) BKK Rådgiving AS (100 %) BKK Varme AS (51 %) Oppdatert 1. april 2002 Kraftproduksjon og engrosomsetning. Kraftoverføring i sentral-, regionalog distribusjonsnett. Datterselskap: BKK Stord AS. Bygging og drift av bredbåndsnett. Interne og eksterne teletjenester. Datterselskaper: Mannsverk Elektro AS, ElTele Vest AS, INO, Tafjord bredbånd. Planlegging av vannkraftverk, nettanlegg og alternative energiformer. Salg av konsulenttjenester. Bygging og drift av fjernvarmenett. Bioenergi og kraftproduksjon. Aksjonærer pr. 1. juli 2002 Statkraft 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommue 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam kommune 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin kommune 0,05 % Eiersammensetningen er resultatet av en avtale mellom Statkraft og eierkommunene. Gjennomføringen av avtalen er basert på myndighetenes godkjenning. Vestnorsk Enøk AS (66 %) Regionalt enøksenter i Hordaland. Eierfordeling pr se noter på side 32. Herlandsfoss Kraftverk AS (100 %) Kraftselskap ANDELER I ANDRE SELSKAPER Fjordkraft (48,8 %) Sunnhordland Kraftlag AS (33,4 %) Tafjord Kraft AS (43 %) Sogn og Fjordane Energi AS (39 %) Sognekraft AS (44 %) Sunnfjord Energi AS (37 %) Ytre Fjordane Kraftlag AS (31 %) Naturgass Vest AS (28 %) OBT Kraft (34 %) Kraftleverandør Kraftselskap Kraftselskap Kraftselskap Kraftselskap Kraftselskap Kraftselskap Distribusjon av naturgass Trading selskap Organisering 09

10 Per Kragseth (styreleder) Hermann Saue (nestleder) ÅRSBERETNING BKK er et vertikalt integrert konsern i kraftbransjen med virksomhet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hovedkontoret er lokalisert i Bergen kan oppsummeres med vesentlig høyere priser på det ene av konsernets hovedprodukt, vannkraft, sammenlignet med året før. Små nedbørsmengder, spesielt i første halvår, førte til at kraftproduksjonen kun ble 68 prosent av produksjonen i I nettvirksomheten økte lønnsomheten i 2001, mens virksomheten i sluttbrukermarkedet fortsatt viser underskudd har vært et ekspansivt år for BKK med betydelige investeringer. Selskapet har styrket sin posisjon på Vestlandet gjennom kjøp av aksjer i blant annet Sogn og Fjordane Energi og Tafjord Kraft. Sluttbrukervirksomheten er overført til Fjordkraft, som er et samarbeid mellom BKK, Skagerak Energi og Statkraft. Fig 1: Rentefølsomhet mill kr År 10 Årsberetning

11 Ole G. Fredheim Kristian Helland Magnar Lussand Finansielle forhold BKK-konsernet hadde i 2001 en omsetning på mill. kroner, som er en økning på 67 mill. kroner fra året før. Økningen skyldes økt inntekt fra kraftoverføring. I forhold til året før er sluttbrukervirksomheten konsolidert inn kun i første kvartal. For de øvrige kvartalene inngår sluttbrukervirksomheten i inntekt på investering i tilknyttet selskap. Driftsresultatet ble 856 mill. kroner, som er 20 mill. kroner høyere enn året før. Regnskapet er da belastet med 24 mill. kroner som avsetning til vedtatt førtidspensjonsordning. Resultatet før skatt ble 323 mill. kroner, en nedgang på 130 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes økte finanskostnader som følge av betydelige investeringer i tilknyttede selskap. Årsberetning 11

12 Helge Schjøtt Helge Skudal Arne Sortevik Investeringene i kraftproduksjon vil med dagens priser i engrosmarkedet påvirke resultatet negativt. Styret forventer en bedre avkastning på investeringene på lengre sikt. Det er avskrevet merverdier i tilknyttede selskap for til sammen 58 mill. kroner. Årsresultatet ble 234 mill. kroner, hvorav BKK-konsernets andel er 250 mill. kroner. Årsaken til at konsernets andel er høyere enn årsresultatet, er regnskapsmessig underskudd i Fjordkraft AS og BKK Varme AS som er deleide av BKK. Konsernet har ikke nådd sine resultatmål i Årsaken til dette er vesentlig lavere produksjon enn normalt. Det er lagt til grunn fortsatt drift i årsregnskapet, og styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Selskapets totalkapital utgjorde mill. kroner. Langsiktig rentebærende gjeld var på mill. kroner og egenkapitalen var mill. kroner, som gir en soliditet Fig 2: Forfallstruktur lånegjeld mill kr År 12 Årsberetning

13 Svein R. Davidsen Stein Edvardsen Even Østgulen på 38,9 prosent. Ved planlagt emisjon mot Statkraft i 2002 ble det lagt til grunn en verdijustert egenkapital på 10,85 mrd. kroner. Verdijustert egenkapital er 177 prosent av regnskapsført egenkapital. Dette gir selskapet god kredittverdighet. Rentabiliteten var 4,1 prosent på regnskapsført egenkapital. japanske livselskap for å få langsiktig finansiering. Dette medførte to lån på til sammen 775 mill. kroner med løpetid på fem og åtte år. Lånene ble levert ferdig swapet (byttet) i norske kroner, og utbetalt på slutten av år 2001 og begynnelsen av år Eventuelt nye fremtidige låneopptak i utlandet vil også bli sikret mot norske kroner. BKK AS har i tidligere år bare brukt det norske markedet som finansieringskilde. I 2001 valgte selskapet å jobbe mot I 2001 har BKK AS vært en betydelig låntaker i det norske sertifikatmarkedet. På det meste har selskapet hatt i Fig 3: Terminpriser ,0 220,0 200,0 Kr/MW 180,0 160,0 140,0 120,0 100, Sommer -01 Vinter 1-03 Vinter 1-01 Vinter 2-02 Vinter 2-01 År-03 År -01 Sommer -03 År -02 År-04 Sommer -02 År-05 Vinter 1-02 Årsberetning 13

14 overkant av 5 mrd. kroner i innlån i sertifikater. Sertifikatlånene blir notert på Oslo Børs for å øke likviditeten. Som en sikkerhet mot eventuelle urolige finansmarkeder, har BKK AS langsiktige kommiterte trekkfasiliteter på mill. kroner og en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank. I fjerde kvartal var det en betydelig økning i kredittmarginene på lån til industriselskaper. Selskapet valgte derfor å redusere volumet i sertifikatmarkedet og bruke de langsiktige trekkrettighetene. Ved utgangen av året var utestående sertifikater redusert til 3,6 mrd. kroner mens trekk i syndikatlån var 700 mill. kroner. Figur 2 viser forfallsstrukturen for BKK AS sin lånegjeld. Selskapets kommunale eiere hefter for gjeld eldre enn 1. januar For dette betaler selskapet en provisjon på 0,4 prosent. Konsernet har i 2001 investert mill. kroner i oppkjøp av og investering i selskap og selskapsandeler. Av investeringene omfatter 834 mill. kroner kjøp av 39,2 prosent av aksjene i Sogn og Fjordane Energi og 343 mill. kroner for 16 prosent i Tafjord Kraft hvor BKK nå eier totalt 43 prosent. BKK har ultimo 2001 kjøpt de resterende aksjene i BKK Stord og Herlandsfoss kraftverk for henholdsvis 41,5 mill. kroner og 49,5 mill. kroner. Det er i tillegg investert 107 mill. kroner i 23 prosentandel i Himal Power ltd. som driver et vannkraftverk i Nepal. Som ledd i endret eierfordeling i Fjordkraft er det investert til sammen 268 mill. kroner. BKKs aksjeandel er 48,8 prosent. For å videreføre konsernets satsing innen bredbånd har BKK kjøpt ut de øvrige aksjonærene i Eltele Vest for 27 mill. kroner. Investeringene i 2001 er som vist i tabellen: (tall i mill. kroner) Kjøp av selskapsandeler Kraftverksanlegg 70 Nettanlegg 141 Fjernvarmeanlegg 56 Teleanlegg/bredbånd 51 Andre investeringer 52 Sum investeringer I morselskapet bidro de operasjonelle aktivitetene med en netto kontantstrøm på mill. kroner. Selskapets betydelige investeringer innebar en negativ netto kontantstrøm på mill. kroner. Det meste av investeringene øker produksjonskapasiteten. Finansieringsaktiviteter ga en netto positiv kontantstrøm på 458 mill. kroner. Netto økning i bankinnskudd, kontanter og lignende ble dermed 14 mill. kroner. Disponering av årets resultat Morselskapets årsresultat viser et resultat til disposisjon på 252 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 551 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: (tall i mill. kroner) Overført fra fond for vurderingsforskjeller 34,2 Utbetalt ekstraordinært utbytte 25,0 Avsatt til utbytte 175,0 Avgitt konsernbidrag etter skatt 68,0 Overført til annen egenkapital 18,2 Forslaget om utbytte er i samsvar med selskapets utbyttepolitikk. Det er i 2001 utbetalt et tilleggsutbytte 14 Årsberetning

15 basert på 2000 regnskapet på 25 mill. kroner. Ved utgangen av 2001 vil morselskapet ha en egenkapitalandel på 39 prosent. BKK-konsernet har en egenkapitalandel på 37 prosent som er noe under målet om minst 40 prosent soliditet. De enkelte virksomhetsområdene Den ene av BKKs hovedvirksomheter er innen kraftproduksjon, og utviklingen i dette markedet er utslagsgivende for BKKs resultater. En sentral faktor for selskapets verdiutvikling er således prisen i engrosmarkedet, og i tillegg vil nedbørsmengden, også kalt tilsiget, påvirke resultatet det enkelte år. På tilbudssiden er nedbørsmengden den viktigste faktoren. Nedbørssituasjonen var noe spesiell i fjor. Mot normalt falt det lite nedbør på Vestlandet, mens det kom mer enn normalt på Østlandet og i Sverige. Til tross for tilnærmet normal nedbør totalt sett holdt prisene i spotmarkedet seg på et nokså jevnt nivå hele året og vesentlig høyere enn de tre foregående årene. Gjennomsnittlig elspotpris var 18,6 øre/kwh mot 10,6 øre/kwh året før. Prisene i terminmarkedet steg i første halvår og hadde en topp på sommeren for så å synke utover året med et oppsving helt på slutten av året. Pris på kraft levert i 2003 ble ved inngangen av året priset til ca. 14 øre/kwh, mens prisen ved utgangen av året var ca. 17 øre/kwh. I BKKs kraftverk ble det i 2001 produsert GWh. Dette er ca. 81 prosent av produksjonen i et middelår og bare 68 prosent av produksjonen året før. Produksjonssvikten skyldes lite nedbør, spesielt i første halvår. Nedbøren ved BKKs målestasjoner varierte mellom 67 og 90 prosent av det normale og totalt tilsig var ca. 83 prosent av midlere årstilsig. Magasinbeholdningen var GWh ved utgangen av året, mens den ett år tidligere var GWh. Etterspørselen etter kraft i Norge har økt jevnt med ca. 2 prosent hvert år det siste tiåret. Rundt 40 prosent av den kraften som omsettes i Norge selges over den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool. Rammevilkårene fra myndighetene skal legge til rette for felles prisnivå i Norden. Prisene har imidlertid i enkelte perioder vært på ulikt nivå grunnet manglende utvekslingskapasitet mellom landene. Svenska Kraftnet begrenser kapasiteten mot utlandet for å løse flaskehalsproblemer i Sverige. Statnett, de andre nordiske aktørene og myndighetene må sammen arbeide for å realisere målsetningen om et felles nordisk marked. Resultatet i den andre av BKKs hovedvirksomheternettvirksomheten avhenger av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjeningen på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Inntektsrammen for 2001 har økt med 55 mill. kroner som kompensasjon for reduserte skattemessige avskrivninger i 2000 og 2001, kompensasjon for høyere generell prisstigning i 2000 enn tidligere lagt til grunn, og kompensasjon for kostnader knyttet til etableringen av ordningen med kvalitetsjustering av inntektsrammen for ikke levert energi (KILE). Økningen vil ikke bli videreført. I forbindelse med iverksettelse av KILE-ordningen fra 1. januar 2001 fastsatte NVE for 2001 en forventningsverdi for omfanget av leveringsavbrudd på 29,6 mill. kroner. Verdien er fastsatt på bakgrunn av tidligere innrapportert avbruddsstatistikk og vedtatte satser pr. ikke levert kwh. BKK har i 2001 hatt leveringsavbrudd tilsvarende en verdi på 12,1 mill. kroner. Av differansen på 17,5 mill. kroner er 3,5 mill. kroner inntektsført i regnskapet for De resterende 14,0 mill. kroner representerer en mulighet til fremtidig motregning eller inntektsføring. Ved utgangen av 2001 hadde BKK 199 mill. kroner til gode hos sine kunder, Årsberetning 15

16 det vil si at de inntekter som er hentet inn gjennom nettleien, er lavere enn det BKK kunne ha hentet inn i henhold til vedtak i NVE. Mindreinntekten vil i samsvar med NVEs regelverk bli hentet inn gjennom nettleien i nærmeste årene. Vi vil på denne måten søke å unngå brå skift i kundenes nettleiekostnader. Transportert energi økte med 0,3 prosent til GWh i regionalnettet. I distribusjonsnettet økte transportert energi til GWh, som er en økning på 3,1 prosent. Omsetningen utenom monopolvirksomheten utgjorde ca. 10 prosent av nettvirksomhetens samlede driftsinntekter. De viktigste områdene er veilys og salg av tjenester til konsernets televirksomhet. Dette er områder som er nært knyttet til selskapets kjernevirksomhet. BKK gikk for alvor inn i bredbåndsvirksomhet i 2001 gjennom kjøp av de resterende aksjer i ElTele Vest. Primo 2002 er konsernets satsing innen bredbånd samlet i ett datterselskap: BKK Bredbånd. Selskapet dekker verdikjeden fra utbygging av fibernett til salg i sluttkundemarkedet. Bredbånd er betegnelsen på høyhastighets datateknologi for overføring av tale, tekst og tv- og videosignaler i et nettverk. BKKs satsing på bredbånd er basert på markedstrender innenfor dette produktspekteret, samt BKKs fortrinn som allerede eier av fibernett. BKK leverer bredbånd som er kraftig nok til å møte kundenes fremtidige behov. Høsten 2001 ble det inngått avtale med Hordaland fylkeskommune om bygging av et bredbåndsnett for rundt 150 institusjoner i Hordaland. Kontraktstiden er i første omgang 5 år, og omfatter både helse- og skolesektoren. BKKs fjernvarmevirksomhet produserte i GWh i Fana kraftvarmeverk. BKK skal sørge for en maksimal utnyttelse av energien som kommer fra BIR AS sitt avfallsforbrenningsanlegg i Rådalen. Det må benyttes tilleggsenergi for å dekke kundenes varmebehov i perioder hvor etterspørselen er større enn tilgangen fra kraftvarmeverket. Anvendelse av naturgass i BKKs fjernvarmenett vil miljømessig være et godt tiltak. Det er i 2001 bygget 15 kilometer med fjernvarmenett. Når det er ferdig utbygget høsten 2003, vil nettet utgjøre 35 kilometer med en utbyggingskostnad på ca. 300 mill. kroner. I 2001 har rammebetingelsene for fjernvarme vært gode. Høye energipriser, høy forbruksavgift på elkraft og fritak for forbruksavgift har ført til historisk høye priser for varme. BKKs rådgivingsvirksomhet ble skilt ut som eget selskap pr. 1. januar Selskapet tilbyr tverrfaglige konsulenttjenester innenfor planlegging, bygging og drift av vannkraftanlegg, alternative energiformer og nettanlegg. I tillegg til å dekke konsernets behov for vassdragsteknisk og bygningsteknisk kompetanse, drives ekstern rådgiving i inn- og utland. Av omsetningen på 11 mill. kroner utgjorde vel 30 prosent eksterne oppdrag. E-handel BKK har arbeidet målrettet for å utnytte mulighetene som internett, SMS (melding via mobiltelefon) og e-handel gir til kundevennlige løsninger og effektiv administrasjon. Selskapet har lagt til grunn at tradisjonelle kommunikasjonsløsninger vil bli endret, og ved inngangen til 2002 har konsernet en rekke e-løsninger som nå lanseres. Et halvt år etter at BKK lanserte sin elektroniske løsning for elinstallatører, blir hele 80 prosent av alle nye installatørsaker lagt direkte inn i BKKs database via internett. BKKs nettsted er fornyet og løpende oppdatert. Din kundekonto er etablert som et personlig nettsted hvor kundene kan se sitt eget forbruk, endre opplysninger, søke om betalingsutsettelse m.m. Endring av betaling til a konto 16 Årsberetning

17 betaling kan nå gjøres av kunden via Din kundekonto. Som videreutvikling arbeides det med en prøveavregning straks målerstanden er registrert. Elektronisk faktura ut til kundene er klar fra BKKs side og vil etter testing i bankene gå ut i pilotversjon medio Løsningen gjør det enkelt å være BKK-kunde for de kundene som benytter nettbank. Internt har konsernet i utprøving skanning av inngående faktura og godkjenning av disse via e-post, samt elektronisk bestilling av varer. I tillegg har BKK lagt en rekke personalrutiner over på rene e-løsninger. Styret ser det som viktig å følge den elektroniske utviklingen innen e-handel. Personal og organisasjon Ved utgangen av 2001 hadde konsernet medarbeidere inkludert 30 lærlinger. Morselskapet hadde 135 medarbeidere. Kvinneandelen i konsernet er 18 prosent. Det er et mål å øke kvinneandelen de nærmeste årene. Antall årsverk var 974 inklusive lærlinger. Antall årsverk og kvinneandel er redusert fra året før som følge av at Fjordkraft ikke lenger er en del av BKK-konsernet. Gjennomsnittsalderen i konsernet er 45 år. BKK har satset stort på lederutvikling i Konsernet har fått på plass et komplett tilbud på lederutvikling med felles tiltak og nivåtilpassete tiltak. I alt 83 ledere gjennomgikk ulike lederutviklingstiltak i fjor. Som ledd i personalutvikling og kulturbygging er det arrangert personalutviklingsdager om Strategi, arbeidsgiverpolitikk og jeg for alle ansatte. 47 medarbeidere fikk tildelt stipend til etter/videreutdanning i 2001, og i alt 16 personer i BKK tok fagbrev. Inkludert her er konsernets to første energioperatører. Det har siden høsten 2000 vært arbeidet med å utvikle en ny modell for styring av virksomheten i BKK og Fjordkraft basert på prinsippene om balansert målstyring (Balanced Scorecard). Hensikten med den nye virksomhetsstyringsmodellen er å oppnå endret adferd gjennom endret fokusering på, og måling av, faktorer som er kritiske for at virksomheten skal lykkes. Styringsmodellen vil gradvis bli tatt i bruk i løpet av Arbeidsmiljø Det totale sykefraværet i konsernet var 5,5 prosent i 2001, mot 5,3 prosent året før. Fraværet tilsvarer arbeidsdager. Målet for sykefravær er maksimalt 4,0 prosent. Sykefraværet er fordelt på 0,7 prosent som varte inntil tre dager, 0,8 prosent som varte mellom 4 og 16 dager og 3,9 prosent som varte over 16 dager. BKK arbeider aktivt med å redusere sykefraværet og er blant annet med i prosjektet inkluderende arbeidsliv (IA). Det ble registrert 209 uønskede hendelser i 2001, hvorav 53 medførte personskade. 23 av de 53 personskadene førte til fravær. Tilsvarende tall for 2000 var 150 uønskede hendelser og 54 personskader. Innrapporteringen av uønskede hendelser økte med 40 prosent samtidig som antall personskader gikk litt ned. Konsernet ønsker å ha sikkerhet i fokus og har som mål å få rapportert flest mulig av de uønskede hendelsene for å lære av disse. Av personskadene i 2001, som medførte fravær, er ti klassifisert som alvorlige med fravær over 16 dager. De alvorligste skadene var i forbindelse med linjestrekk, fall fra stillas, fall i terreng og ryggskade ved kabelstrekking. Samlet sett mener styret at det fortsatt skjer for mange skader i konsernet. Antall dager med fravær på grunn av arbeidsskade var 571. H1-verdien (antall skader som medførte fravær pr. 1 million arbeidstimer) var 13,9 for konsernet. Konsernet har et mål for H1-verdi på maksimalt 10. F-verdien (antall fraværsdager på grunn av arbeidsskade pr. 1 mill. arbeidstimer) var 344. Styret vurderer dette som ikke tilfredsstillende i forhold til konsernets mål. F-verdien i 2000 var 178. Årsberetning 17

18 I slutten av 2001 ble det for annen gang gjennomført en måling av de ansattes tilfredshet med BKK som organisasjon. Bakgrunnen for undersøkelsen er at konsernet kan bedre sin kundebehandling gjennom å øke organisasjonstilfredsheten. Etter første undersøkelse ble det satt i gang et omfattende arbeid for å ta tak i de viktigste utfordringene. Siste undersøkelse viser gjennomgående en betydelig fremgang i medarbeidertilfredshet. Viktigste forbedringsområder for 2002 er evne til nyskaping og kundebehandling. Parallelt ble det gjennomført en kundetilfredshetsundersøkelse for BKK og Fjordkraft. BKK har fortsatt utfordringer innenfor kundebehandling og har startet et eget prosjekt radikal kundevennlighet. Hensikten med prosjektet er å bevisstgjøre egne ansatte og bedre kundenes syn på BKKs ivaretakelse av kundene. Ytre miljø Vannkraft er en ren og fornybar energikilde som er meget miljøvennlig i forhold til andre viktige energikilder. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i natur og miljø. BKK legger stor vekt på å redusere inngrepene i vassdragene og i naturen for øvrig både gjennom pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpasninger av kraftledninger til miljøet, reduksjon av støy fra transformatoranlegg m.m. Bruk av elektrisk kraft er den mest miljøvennlige formen for energi og som ikke fører til noen former for lokale utslipp. BKK har gjennom annonser reklamert for bruk av miljøvennlig strøm til oppvarming. BKK har en strategi for effektiv og miljøvennlig avfallshåndtering og har registrert alle kjemiske stoffer som er i bruk i konsernet. Antall ulike kjemiske stoffer i bruk er sterkt redusert i Det er rapportert to miljøuhell i 2001 uten at disse fikk konsekvenser for det ytre miljø. Konsernets øvrige miljøbelastning er i hovedsak knyttet til egen bilpark på ca 300 kjøretøy. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved konsernets aktiviteter vurderes som lav. Konsernets enøk virksomhet er under omlegging i forbindelse med at Staten har opprettet et eget enøk organ ENOVA. BKKs virksomhet vil fokusere på salg av enøk-rådgiving som skal gi kundene mer effektiv bruk 18 Årsberetning

19 av elektrisk kraft. Virksomheten blir i 2002 fusjonert med tilsvarende virksomhet i Sogn og Fjordane. Utsikter for 2002 Styret har i 2001 arbeidet nært med selskapets eiere for å få tilført ny egenkapital kombinert med en endring av eierforhold. Det er i februar 2002 inngått en avtale hvor det gjennomføres en kapitalnedsettelse på mill. kroner med påfølgende emisjon mot Statkraft Holding AS. Transaksjonen er gjort avhengig av at offentlige tillatelser vil bli gitt, og den er planlagt gjennomført 1. juli BKK vil bli tilført netto 1,2 mrd. kroner i frisk egenkapital. Statkrafts eierandel i BKK øker med dette til 49,9 prosent. Bergen kommune som nest største aksjonær kjøper ut samtlige aksjer til Os kommune og Osterøy kommune. Etter transaksjoner vil Bergen kommune ha 37,8 prosent. Aksjene til Fusa kommune vil bli fordelt på de øvrige kommunene. Selskapet vil etter dette ha 18 aksjonærer fordelt på 3 aksjeklasser hvorav selskapets fritt omsettelige aksjer (33,3 prosent) i sin helhet eies av Statkraft. Selskapets vedtekter vil fortsatt kreve enstemmighet ved endring av regler om eierbegrensning. Styret vurderer kapitaltilførselen som viktig for å kunne videreføre visjonen om BKK som Vestlandsselskapet. Styret vil i 2002 arbeide med å utvikle BKKs forhold til største aksjonær. Ressurssituasjonen i form av lagret vann og snø i Norge/Sverige var ved inngangen til 2002 omtrent som normalt, men har som følge av mye nedbør i begynnelsen av 2002, vist en stigende tendens. Utviklingen i ressurssituasjonen påvirker prisene i kraftmarkedet og har ført til fall både i spotpriser og i terminpriser for senere levering. Styret forventer et resultat etter skatt for 2002 som er bedre enn året før. Også på lengre sikt vil prisutviklingen styres av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Det er god grunn til å regne med fortsatt forbruksvekst. Med begrenset tilgang på ny produksjonskapasitet i Norge og utvekslingskapasitet med Europa, vil forbruksveksten kunne medføre stigende kraftpriser i årene framover. Bergen, 31. desember april 2002 Per Kragseth Hermann Saue Svein R. Davidsen Stein Edvardsen styreleder nestleder Ole G. Fredheim Kristian Helland Magnar Lussand Helge Schjøtt Helge Skudal Arne Sortevik Even Østgulen Atle Neteland adm. direktør Årsberetning 19

20 20 Resultatregnskap I januar 2002 inngikk BKK avtale med Norges Musikkorpsforbund om å være hovedsponsor for skolemusikk-korpsene i Hordaland og Sogn og Fjordane.

21 RESULTATREGNSKAP BKK-Konsernet BKK AS noter Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringsavgifter Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige driftsm./immat. eiendeler 6, Eiendomsskatt Kostnad ved salg av eierandel Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap 8, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 8, Renteinntekter fra selskap i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdiendring av markedsb. finans. omløpsm Rentekostnader Annen finanskostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Overføringer: Overført fond for vurderingsforskjeller Utbetalt ekstraordinært utbytte Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) 68 Overført annen egenkapital Resultatregnskap 21

22 BALANSE BKK-Konsernet BKK AS noter Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Vassdragsrettigheter Pensjonsmidler Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investering i aksjer og andeler Lån til ansatte Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Beholdning av driftsmateriell Sum varer Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer Markedsbaserte obligasjoner Andre markedsbaserte fin. instrumenter Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Balanse

23 BALANSE BKK-Konsernet BKK AS noter Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital ( aksjer a`kr ) Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Konsernfond Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Gjeld til konsernselskap Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Gjeld til aksjonærer Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 31. desember april 2002 Per Kragseth Hermann Saue Svein R. Davidsen Stein Edvardsen styreleder nestleder Ole G. Fredheim Kristian Helland Magnar Lussand Helge Schjøtt Helge Skudal Arne Sortevik Even Østgulen Atle Neteland adm. direktør Balanse 23

24 KONTANTSTRØMANALYSE BKK-Konsernet BKK AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Pensjonskostnad uten kontanteffekt Effekt av kursendring markedsbaserte fin. Instr Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Gevinst ved salg av eiendeler -4 Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttede selskap Endring i kundefordringer -8 Endring mellomværende Endring i andre kortsiktige fordringer Endring i varebeholdning Endring i kortsiktige finansplasseringer Endring leverandørgjeld Endring annen kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 26 Innbetaling ved avgang datterselskaper 41 Innbetaling ved avgang tilknyttede selskaper Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler -2 Investering i datterselskaper Investering i tilknyttet virksomhet Lån til datterselskaper Lån til tilknyttet virksomhet Endring i aksjer/andeler Endring lån til ansatte Investering i andre langsiktige fordringer Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring i kassekreditt Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Selskap endret fra tilkn. til datterselskap i løpet av året Utvidelse av aksjekapital Utvidelse av egenkapital i datterselskap fra minoritet Utbetaling av utbytte Utbetaling av konsernbidrag -9-1 Utbetaling av aksjonærbidrag -1-1 Korreksjon mot EK Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter o. l. pr Kontanstrømanalyse

25 NOTER TIL REGNSKAPET Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Metoder for konsolidering Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske stilling og resultat når selskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Datterselskaper som er konsolidert i konsernet, vises i note 8.Alle interne resultat- og balanseposter som skyldes interne transaksjoner, er utlignet.ved konsolideringen er aksjenes pålydende eliminert mot datterselskapenes aksjekapital for selskaper stiftet av morselskapet. For øvrige selskaper er anskaffelseskost eliminert mot egenkapital på kjøpstidspunktet. Ved omregning til NOK for utenlandske tilknyttede selskaper benyttes gjennomsnitskurs for resultatposter og dagskurs (31.12) for balanseposter. Omregningsdifferanse er i konsernbalanse ført mot egenkapitalen. I tillegg til datterselskapene er også resultatandeler for tilknyttede selskaper innarbeidet. Tilknyttede selskap defineres som selskap hvor konsernet har en eierandel på %, og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter og hvor konsernet har en betydelig innflytelse. Oversikt over hvilke selskap som er definert som tilknyttet selskap, fremgår av note 8. Investeringer i tilknyttede selskaper er innarbeidet etter egenkapitalmetoden både i morselskapets regnskap og i konsernregnskapet. I regnskapet er eierandel i tilknyttede selskaper medtatt som anleggsmiddel i balansen til kostpris regulert for andel av akkumulert resultat etter skatt, mottatt utbytte og avskrivninger på merverdier.andel av tilknyttet selskaps resultat etter skatt vises separat i resultatregnskapet. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler.ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående.anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Utstedte ihendehaverobligasjoner balanseføres etter fradrag av beholdning av egne obligasjoner som er vurdert til pålydende. Renter for egne obligasjoner i løpet av året er på tilsvarende måte ført som reduksjon av finanskostnader. Kursforskjeller ved kjøp og salg resultatføres løpende. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.verdi av kortsiktig gjeld endres ikke ved renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Valuta Resultatregnskap for utenlandske tilknyttede selskaper er omregnet til gjennomsnitt valutakurs gjennom året for løpende rapportering. Balansetallene er omregnet til valutakurs Konsernet har inngått terminkontrakter for å eliminere valutarisiko på utenlandske leveranser. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger.avskrivninger foretas fra og med det år anleggsmidlene tas i bruk.aktiverte egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Renter i anleggsperioden aktiveres. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av selskapets innlånskostnader. Immaterielle eiendeler Ved overtagelse av virksomhet hvor vederlaget overstiger virksomhetens bokførte verdi for de enkelte eiendeler, blir differansen (som knytter seg til kundeporteføljen og markedsandeler) oppført som ervervet goodwill. Verdien av goodwill blir fortløpende vurdert med hensyn til om det er inntruffet omstendigheter eller forhold som tilsier behov for nedskrivning av bokført verdi. BKK AS har fallrettigheter i 8 ulike vassdrag med bokført verdi på tilsammen 215 mill. kroner. Disse fallrettighetene avskrives ikke. Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper og datterselskap. Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i morselskapets regnskap. Andre anleggsaksjer og andeler Anleggsaksjer hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler i aksjefond som inngår i en handelsportefølje, vurderes til virkelig verdi på balansedagen.andre rentebærende finansplasseringer vurderes samlet som en portefølje til markedspris. Finansielle instrumenter Med finansielle instrumenter innen krafthandelen menes finansielle bilaterale kontrakter, terminmarkedskontrakter (futures og forwards) og opsjoner. Når det gjelder verdsettelsesprinsippene vises til avsnittet om inntektsføring av krafthandel nedenfor. Selskapet har inngått rentebytteavtaler for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden. Netto effekt av inntekter og kostnader knyttet til rentebytteavtalene resultatføres løpende. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. For sluttbrukerkundefordringer estimeres en avsetning basert på erfaringstall for tap. Pensjoner Pensjonsforpliktelser er beregnet iht. retningslinjene i Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av langsiktige forventninger om fremtidig diskonteringsrente, avkastning, lønnsvekst, inflasjon og pensjonsregulering. Overfinansierte ordninger er i sin helhet vurdert å representere en overfinansiering som i ettertid kan nyttiggjøres. I regnskapet er opptjening og forpliktelser for alle ordninger sett under ett. Spesifikasjon av finansieringer vist i note til konsernregnskapet. Skatt Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag føres mot egenkapitalen. Det avsettes ikke skatt på inntektsførte resultatandeler fra norske datterselskaper eller norske tilknyttede selskaper på grunn av RISK - metoden. Det avsettes heller ikke skatt for utenlandske tilknyttede selskaper. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. For offentlig eide kraftforetak gjelder en begrensning for skattemessig gjeldsrentefradrag. Kraftproduksjon er pålagt naturressursskatt og grunnrenteskatt. For beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel i forbindelse med grunnrenteskatt på kraftverk er skattesatsen beregnet individuelt pr. kraftverk. Det er utarbeidet estimater for de enkelte elementene som inngår i grunnrenteskatteberegningen i fremtidige perioder. På denne Noter 25

26 NOTER TIL REGNSKAPET bakgrunn er det beregnet anslag på effektiv grunnrenteskattesats pr. kraftverk. I grunnrenteskattekostnaden inngår tre elementer, betalbar skatt, endring i utsatt skatt og endring i utsatt skattefordel av negativ grunnrenteinntekt. Skattefordeler knyttet til negative grunnrenteinntekter og utsatt grunnrenteskatt av midlertidige forskjeller er kun aktivert for kraftverk som er i skatteposisjon eller vil komme i skatteposisjon innen en kortere tidshorisont. Negativ grunnrenteinntekt er kun aktivert i den utstrekning den resulterende skattekostnad ikke blir negativ. Naturressursskatt avregnes mot fellesskatt i morselskapet. Hvis naturressursskatten overstiger fellesskatten, kan den føres til fradrag i skatt på overskudd i senere år. Naturressursskatt som overstiger fellesskatt føres som forskuddsbetalt skatt i balansen. Rentegodtgjørelse av manglende motregning av naturressursskatten er ført som skattefri finansinntekt. Anleggsbidrag Anleggsbidrag som skal hel- eller delfinansiere BKKs anlegg, er ført til fradrag på kostprisen. Andel i Sima kraftverk Sima Kraftverk opereres av Statkraft. Statkraft, BKK og SKL har henholdsvis 65 %, 26,25 % og 8,75 % eierandel i kraftverket. Andeler i Sima kraftverk vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige avskrivninger. Avskrivningene foretas lineært og inngår i posten ordinære avskrivninger. Salg av energi fra Sima inngår i posten energisalg, mens kostnadene iht. eierandel inngår i posten andre driftskostnader. BKK beskattes direkte for eierandelen i Sima kraftverk, slik at betalbare skatter inkluderer andelen i Sima. Inntektsføring a) Kraftinntekter Kraftproduksjonen i BKK blir inntektsført med produsert volum multiplisert med salgspris. Sikring BKK prissikrer kraftproduksjonen ved inngåelse av fysiske og finansielle kontrakter.all fysisk og finansiell handel som ligger innenfor egen produksjonsevne, regnskapsføres som sikring. Produksjonsevne defineres som middelproduksjon. Som sikring regnes både salgs- og kjøpsposisjoner. Tap/gevinst på finansielle sikringskontrakter, beregnet som marginen mellom kontraktpris og spotpris, bokføres ved realisering og presenteres som en korreksjon til kraftsalgsinntektene. Trading BKK har en egen portefølje med finansielle salgs- og kjøpskontrakter. Disse kontraktene regnskapsføres som trading, og verdsettes samlet som en gruppe, etter laveste verdis prinsipp. Urealisert tap kostnadsføres, mens urealisert gevinst ikke tas til inntekt. Tradingkontrakter holdes atskilt, og reklassifiseres ikke til sikringsporteføljen senere. Opsjonspremier Betalt og mottatt opsjonspremier for fremtidige kraftleveranser til avtalte betingelser avsettes i balansen og blir resultatført i takt med når leveranse realiseres, eventuelt på det tidspunkt opsjonen bortfaller, eller på det tidspunktet det blir inngått en motforretning, eller når det blir klart at opsjonen har en lavere verdi enn betalt premie. b) Nettinntekter Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene, ved at Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Inntektsrammen skal gi dekning for netteiers faktiske kostnader, samt gi grunnlag for en rimelig avkastning på investert kapital. Hvert år beregnes avviket mellom faktiske tariffinntekter og tillatt inntekt, i form av en mer-/mindreinntekt.akkumulert mer-/mindreinntekt (saldo) regnskapsføres som henholdsvis gjeld til nettkundene eller fordring på nettkundene.akkumulert mer/mindreinntekt renteberegnes iht. rente fastsatt av NVE. Magasinbeholdninger I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med i balansen. Informasjon om magasinbeholdningen er tatt inn i note. Erstatninger Løpende årlige erstatninger til grunneiere i samband med kraftutbygging kostnadsføres. Det er ikke foretatt avsetninger til å dekke slike fremtidige forpliktelser. Vedlikehold Vedlikeholdsutgifter kostnadsføres når de påløper, da utgiftene anses å påløpe jevnt over anleggsmidlenes levetid. Påkostninger som øker anleggsmidlenes fremtidige inntjening, er aktivert Produksjon og porteføljeforvaltning BKK har som målsetting å maksimere verdien av sin kraftproduksjon gjennom å vurdere verdien av tilgjengelig vann mot den faktiske og den forventede fremtidige spotpris. Dette blir gjort uavhengig av inngåtte kontrakter. I de tilfeller selskapet har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Det nødvendige spotkjøpet blir ført som en korreksjonspost til kraftsalget. BKK benytter i hovedsak finansielle kontrakter til å sikre den underliggende produksjonen i form av inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner. Selskapets strategi er å innta salgsposisjoner for dermed å sikre prisen på en nærmere fastsatt andel av fremtidig planlagt produksjon. I de tilfeller det viser seg at BKK har en for høy sikret posisjon, blir det inngått kjøpsposisjoner for å korrigere sikringsnivået dersom forutsetningen endrer seg. Verdien av total kraftomsetning viser følgende: Produksjonsverdi (Mkr) Kontrakter (Mkr) Kraftomsetning totalt (Mkr) BKK har fysiske kontraktsforpliktelser av varierende varighet til innenlandske kunder. BKK har ingen langsiktige fysiske kjøpsforpliktelser av vesentlig betydning. Ved utgangen av 2001 er 60 % av forventet egenproduksjon for 2002 prissikret. Den prissikrede andelen for 2002 er vesentlig høyere enn i Salgskontrakter av lenger varighet er ikke inngått. Nye kontrakter har nesten utelukkende blitt inngått etter standardiserte leveringsbetingelser og clearet gjennom Nord Pool. STORE ENKELTRANSAKSJONER I 2001 BKK kjøpte resterende 33,7 % aksjer i BKK Stord AS i desember I forbindelse med bredbåndsatsing har selskapet løst ut de øvrige aksjonærer i ElTelevest AS og eier nå 100 %. I tilknyttede selskaper har det foregått ytterligere oppkjøp i I Tafjord kraft AS er eierandelen økt til 43 %, i Sogn og Fjordane Energi AS er eierandelen 39 % og i Herlandsfoss Kraftverk eier BKK AS 100 %. Den 1.4 ble Fjordkraft AS etablert. Selskapet er en videreføring av BKK Kraftsalg AS, men med nye eiere. Fjordkraft AS dekker sluttbrukermarkedet og på eiersiden finner en BKK AS, Skagerak Energi AS og Statkraft. I den videre presentasjon betyr 0 at feltet inneholder en mindre verdi og åpent at det ikke inneholder verdi. 26 Noter

27 NOTER TIL REGNSKAPET Note 2 Salgsinntekter (tall i mill.kr) KONSERN BKK AS Salg sluttbrukermarkedet Salg engros Inntekter kraftoverføring Leieinntekt kraftverk Andre inntekter Sum Note 3 Oversikt over mer/mindreinntekt (tall i 1000 kr) KONSERN Akkumulert mindreinntekt Tilgang gjennom oppkjøp mindreinntekt Korreksjoner fra tidligere år, jfr. NVE Årets mindreinntekt KILE Årets mindreinntekt Akkumulert mindreinntekt Akkumulert renter mindreinntekt Tilgang gjennom oppkjøp mindreinntekt Akkumulerte renter mindreinntekt Tilbakebetalt renter merinntekt i året 699 Årets renter KILE-saldo 107 Årets renter mindreinntekt Akkumulert renter mindreinntekt Sum akkumulert mindreinntekt i balansen Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m. (tall i 1000 kr) KONSERN BKK AS Lønn Folketrygdavgift Pensjoner Andre ytelser Sum Antall ansatte YTELSER TIL LEDENDE PERSONER Adm direktør Styret Bedriftsforsamling Lønn Pensjonskostnader 89 Annen godtgjørelse 98 Adm direktør har avtale om fratreden ved fylte 60 år med gradvis nedtrapping av lønn til 66 % ved fylte 65 år.adm. direrktør har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter.adm. direrktør har lån på kr i selskapet til 6 % rente. KONSERN BKK AS REVISOR Kostnadsført revisjonshonorar for 2001 utgjør: I tillegg kommer honorar for andre tjenester med Noter 27

28 NOTER TIL REGNSKAPET Note 5 Annen driftskostnad (tall i 1000 kr) KONSERN BKK AS Andel driftskostnader Sima Avgifter og erstatninger Verktøy, utstyr, materiell Eksterne entreprenørtjenester Telekommunikasjon og porto Husleie og andre kostnader eiendom Kostnader transportmidler Reise og diett Kjøp av diverse tjenester Reparasjon, vedlikehold Arbeid ved konsulent Markedsføring, informasjon Diverse driftskostnader Sum Note 6 Immaterielle eiendeler (tall i mill. kr) BKK Konsern Goodwill knyttet til Goodwill Goodwill Goodwill Goodwill totalt Vassdrags- sluttbrukersalg Mannsverk ElTele Vest INO AS Total rettigheter krafthandel * Elektro AS konsern Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost Akkumulert avskrivninger pr Akkumulerte nedskrivninger pr Avskrivninger, nedskrivninger og rev. nedskr Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 6,60 % 20,00 % 20,00 % 20,00 % Økonomisk levetid 15 år 5 år 5 år 5 år Avskrivningsplan lineær lineær lineær lineær *) Goodwill refererer seg til Fjordkraft AS som fra gikk ut av konsernet og ble et tilknyttet selskap. Avskrivninger er derfor beregnet for perioden Note 7 Varige driftsmidler (tall i mill.kr) BKK AS Transportmidler, Teleanl, inventar,maskiner, Driftssentral, IT, Utstyr og Produksjons Distrib. Regional Sentral andre bygg Anlegg programmvare anlegg anlegg nett nett og anlegg u/ utførelse Total Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler i året Tilgang egentilvirkede driftsmidler i året 0 0 Avgang til anskaffelseskost i året Anskaffelseskost Herav aktivert renter Oppskrevet før Akkumulerte avskrivninger pr Avskriv., nedskriv. og rev. nedskr Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Noter

29 NOTER TIL REGNSKAPET BKK KONSERN Transportmidler, Teleanl, inventar,maskiner, Driftssentral, IT, Utstyr og Produksjons- Distrib.- Regional- Sentral- andre bygg Anlegg programmvare anlegg anlegg nett nett og anlegg u/ utførelse Total Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler i året Tilgang egentilvirkede driftsmidler i året Reklassifisering anleggsbidrag Avgang til anskaffelseskost i året Anskaffelseskost Herav aktivert renter Oppskrevet før Akkumulerte avskrivninger pr Avskriv., nedskriv. og rev. nedskr Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 12,5-33,3 % 1,5-4 % 2,86-4 % 2,86-4 % 2,86-4 % 2-10 % Økonomisk levetid 3-8 år år år år år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Note 8 Datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet Anskaffelsestids- Forretnings- Eierandel % Endret Eierandel % punkt kontor eierandel Datterselskaper BKK Produksjon AS 1996 Bergen 100,00 100,00 BKK Nett AS 1996 Bergen 100,00 100,00 BKK Varme AS 1997 Bergen 51,00 51,00 BKK Rådgiving AS 2001 Bergen 0,00 100,00 100,00 BKK Bredbånd AS 2000 Bergen 100,00 100,00 Vestnorsk Enøk A/S 1994 Bergen 72,61-6,61 66,00 Herlandsfoss Kraftverk AS 1997/2001 Fotlandsvåg 40,00 60,00 100,00 BKK Stord AS 1999/2001 Leirvik 66,30 33,70 100,00 ElTele Vest AS 2000 Bergen 54,43 45,57 100,00 INO AS 2001 Ulvik 0,00 56,69 56,69 Mannsverk Elektro AS 2000 Bergen 100,00 100,00 Tilknyttet selskap Fjordkraft AS (BKK Kraftsalg AS) 1996 Bergen 50,50-1,70 48,80 Ytre Fjordande Kraftlag AS 1999 Florø 31,00 31,00 Tafjord Kraft AS 1999 Ålesund 26,94 16,18 43,12 Sunnhordland Kraftlag A/S 1996/2000 Leirvik 33,44 33,44 OBT Kraft AS 1993 Oslo 33,78 33,78 Naturgass Vest A/S 1996 Bergen 28,37 28,37 Sognekraft AS 2000 Vik 44,44 44,44 Sunnfjord Energi AS 2000 Førde 37,45 37,45 Himal Power Ltd 1999 Nepal 23,00 23,00 Sogn og Fjordane Energi 2001 Sandane 39,20 39,20 Stemmeandel er lik eierandel Noter 29

30 NOTER TIL REGNSKAPET Tilknyttet virksomhet Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden Tilknyttede selskaper i BKK AS Herlandsfoss Fjordkraft AS Sunnhordland OBT Ytre Fjordane Tafjord ElTele Delsum 1 (tall i mill. kr) Kraftverk AS Kraftlag AS Kraft AS Kraftlag As Kraft AS Vest AS (100 % fom ) Anskaffelseskost 20,0 329,6 990,8 8,1 155,0 646,4 22, ,7 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 18,0 178,1 311,2 8,1 80,9 217,6 12,1 826,0 Merverdi 2,0 151,5 679,5 74,1 428,8 10, ,7 Inngående balanse ,9 990,8 6,0 143,4 643,8 29, ,9 Tilgang i året -13,4 329,6-9,3 343,1-27,1 622,9 Andel årets resultat 1,0-22,8 33,7 0,8 3,7 4,2-1,9 18,6 Overføringer til/fra selskapet ( utbytte konsb) -40,9-10,8-51,7 Andre endringer i løpet av året -0,4-0,4 Utgående balanse ,8 983,6 6,8 137,7 980, ,3 Delsum 1 Sognekraft Sunnfjord Sogn og Fjordane Himal Power Naturgass Sum tilknyt (tall i mill. kr) AS Energi As Energi AS Ltd Vest AS Selskap BKK AS Anskaffelseskost 2 172,7 372,3 243,4 834,0 107,3 7, ,1 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 826,0 97,0 140,0 315,1 59,1 7, ,7 Merverdi 1 346,7 275,3 103,4 518,9 48, ,3 Inngående balanse ,9 370,3 243,8 10, ,2 Tilgang i året 622,9 834,0 107,3 28, ,8 Andel årets resultat 18,6 0,4 4,5 2,9 14,3-0,1 40,6 Overføringer til/fra selskapet ( utbytte konsb) -51,7-3,3-7,1-62,1 Andre endringer i løpet av året -0,4 13,9 13,5 Utgående balanse ,3 367,3 241,1 836,9 135,5 38, ,9 Tilknyttede selskaper i konsernet Sum (tall i mill. kr) Tilknyt. Selskap Midtnorge Hurum Tafjord Scan Sum tilknyt BKK AS INO AS Kraft AS Kraft AS Kraftsalg AS Energi AS selskap konsern Anskaffelseskost 3 737,1 4,0 0,8 3,9 30,9 14, ,3 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 1 444,7 1,8 0,8 3,9 23,4 14, ,3 Merverdi 2 292,3 2,2 7, ,0 Inngående balanse ,2 0,3 5,0 30,8 14, ,9 Tilgang i året 1 592,8 0,9-0,3-4,8-29,4-17, ,5 Andel årets resultat 40,6-0,9-0,1-0,2-1,4 3,2 41,1 Overføringer til/fra selskapet ( utbytte konsb) -62,1-62,1 Andre endringer i løpet av året 13,5 13,5 Utgående balanse , ,9 BKK Fjordkraft BKK Vestnorsk BKK BKK BKK Delsum 1 Datterselskap (tall i mill.kr) Produksjon (BKK Kraftsalg) Nett Enøk Varme Bredbånd Rådgiving Anskaffelseskost 70,0 80,0 875,0 0,9 1,0 0, ,1 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 70,0 80,0 875,0 0,9 1,0 0, ,1 Merverdi Inngående balanse ,4 75, ,2 1,3 18,5 0, ,6 Tilgang i året -61,3-0,1 76,9 0,4 15,8 Andel årets resultat 98,4-13,7 154,7 0,9-3,7-30,9 0,5 206,2 Overføringer til/fra selskapet ( utbytte konsb) -98,7-146,3 66,2-178,8 Andre endringer i løpet av året 0-0,4-0 -0,4 Utgående balanse , ,7 2,1 14,8 111,9 0, ,4 Delsum 1 Herlandsfoss Mannsverk ElTele Klima Sum Kraftverk AS Elektro AS Vest AS Energi Datterselskaper Anskaffelseskost 1 027,1 62,4 32, ,9 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 1 027,1 43,7 1, ,1 Merverdi 18,7 31,1 49,8 Inngående balanse ,6 32, ,1 Tilgang i året 15,8 62,9-32,5 15,1 61,3 Andel årets resultat 206,2-15,1-0,2 191,0 Overføringer til/fra selskapet ( utbytte konsb) -178,8-178,8 Andre endringer i løpet av året -0,4-9,0-9,4 Utgående balanse ,4 53,9-0, ,2 30 Noter

31 NOTER TIL REGNSKAPET Note 9 Aksjer og andeler i andre foretak (tall i 1000 kr) Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Norsk Energiv.Forsikr.A/S 4,0 % EM-Systemer AS 16,5 % Modalen Næringsbygg AS 13,5 % Aksjer i andre selskaper Sum aksjer og andeler Note 10 Obligasjoner og andre verdipapirer (tall i 1000 kr) Anskaffelseskost Balanseført verdi Markedsverdi Markedsbaserte aksjer Markedsbaserte obligasjoner Sum aktiv forvaltning Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Sum obligasjoner og andre verdipapirer Note 11 Fordringer med forfall senere enn i år (tall i 1000 kr) KONSERN BKK AS Fordring Nordea vedr. lån 1997III * Fremførbar naturresursskatt BKK Pensjonskasse Utlån til andre Forbrenningsanlegg Andre langsiktige fordringer *) Det er inngått en avtale med Nordea hvor kostnaden med å avdekke aksjerisikoen ved lån 1997III er forskuddsbetalt av BKK. Dette beløpet blir betalt tilbake av Nordea til BKK ved lånets forfall i BKKs kostnad ved lånet er en løpende rente som justeres i forhold til 3 mnd NIBOR basert på nettolånet (dvs. lånebeløpet - forskuddsbetalingen). Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon (kronebeløp i hele 1000) Aksjekapitalen pr består av følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Bokført A-aksjer B-aksjer Sum Aksjekapitalen i BKK AS er 3,5 milliarder kroner, fordelt på A-aksjer og B-aksjer.A-aksjene kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. B-aksjene kan selges fritt.a-aksjer og B-aksjer har lik stemmerett. Ingen møtende aksjonær eller fullmektig kan avgi stemmer for mer enn 51 % av de aksjer som er representert på generalforsamlingen. Noter 31

32 NOTER TIL REGNSKAPET Eierstruktur Aksjonærene i selskapet pr var: A - aksjer B - aksjer SUM Eierandel Bergen kommune ,23 % Askøy kommune ,52 % Os kommune ,81 % Lindås kommune ,77 % Fjell kommune ,68 % Sund kommune ,44 % Kvam herad ,28 % Meland kommune ,08 % Radøy kommune ,05 % Voss kommune ,89 % Fusa kommune ,74 % Øygarden kommune ,73 % Osterøy kommune ,73 % Austrheim kommune ,61 % Vaksdal kommune ,53 % Gulen kommune ,39 % Fedje kommune ,16 % Høyanger kommune ,17 % Masfjorden kommune ,15 % Granvin herad ,07 % Statkraft Holding AS ,00 % Sum ,00 % Note 13 Egenkapital BKK AS Aksjekapital Overkursfond Vurderings- Annen Sum (tall i 1000 kr) forskjeller EK Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Årets resultat Foreslått utbytte Utbetalt ekstraordinært utbytte Korrigering direkte mot egenkapital vedr. datterselskap Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Overført fra fond for vurderingsforskjeller Egenkapital pr EGENKAPITAL Konsernet Aksjekapital Overkursfond Minoritetsint. Konsernfond Sum (tall i 1000 kr) Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: - Årets resultat Foreslått utbytte Utbetalt ekstraordinært utbytte Korrigering direkte mot egenkapital vedr. datterselskap Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Endring i minoritet Egenkapital pr Note 14 Pensjonskostnader BKK AS - BKK-Konsernet Pensjonskostnader - midler og forpliktelser. BKK etablerte i 2000 egen pensjonskasse. Kassen har ved utgangen av 2001 en forvaltningskapital på ca. 720 mill. kroner, aktive medlemmer og 712 pensjonister. Kapitaldekningen i kassen, beregnet etter Kredittilsynets krav til ansvarlig kapital, er på 22 %. Pensjonskassen blir administrert av Nordea Pension Services.Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskapet. Årets pensjonsopptjening og verdi av fremtidige pensjonsforpliktelser er beregnet etter foreløpig Norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader (NRSP). BKKs pensjonskasse følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr ). Ved aktuarberegningen er det benyttet en diskonteringsrente på 6 % og en forventet avkastning på pensjonsmidler på 7 %. Disse rentene er redusert med 1 prosentpoeng i forhold til tidligere forutsetninger. Rentene er redusert for å få en bedre tilnærming til den langsiktige rente som skal ligge til grunn for denne type beregninger. Rentereduksjonen har medført en økning i brutto forpliktelser på anslagsvis 10 % eller 24 mill. kroner i selskapsregnskapet og ca. 60 mill. kroner i konsernregnskapet. De usikrede ordningene består av AFP, driftspensjoner og direktørpensjon. I noten er AFP og driftspensjoner vist vist samlet under betegnelsen Førtidspensjoner. AFP i BKK følger regelverket for den offentlige AFP - ordning. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning. Det er inngått særskilt pensjonsavtale for selskaps- og stabsdirektørene i BKK.Ved fylte 60 år har de plikt til å fratre direktørstillingene om arbeidsgiver så ønsker. Pensjonen er 66 % av lønnsgrunnlaget. 32 Noter

33 NOTER TIL REGNSKAPET Estimatavvik behandles i henhold til NRSP ved at avvik utover 10 % er fordelt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid, avrundet til 15 år. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Det er pr foretatt en avsetning i morselskapet på kroner til førtidspensjonering i konsernet. De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: 1. Diskonteringsrente 6,0 % I aktuarberegningen er lagt inn følgende 2. Forventet avkastning 7,0 % prosenter for frivilling avgang (turn over) 3. Lønnsøkning 3,0 % Frivillig avgang 4. G-regulering 3,0 % før 40 år - 3% 5. Regulering av løpende pensjon 3,0 % år - 2% 6. Uttakstilbøyelighet AFP 50,0 % etter 50 år - 0% Tall i mill kr BKK AS Sikret ordning Førtidspensjon Direktørpensjoner Alle ordninger Alle ordninger Alle ordninger PENSJONSKOSTNAD Årets pensjonsopptjening 3,4 0,3 0,4 4,2 3,8 3,5 2. Rentekostnad 13,4 0,5 0,2 14,1 7,4 5,0 3.Avkastning på pensjonsmidler -15, ,2-7,1-4,1 4.Amort. av forpl. ved planendring 0 0 0,4 0,4 0,4 0 5.Amort. av estimeringstap (+) / gevinst (-) 0,6-3,0-0,1-2,5-0,5 0,8 6. Netto pensjonskostnad 2,3 22,1 0,9 25,3 3,9 5,2 7.Arbeidsgiveravgift 0,2-0,3 0,2 0 0,5 0,7 8. Medlemsinnskudd 0, ,9 0,8 0 9.Total pensjonskostnad 1,5 21,7 1,1 24,4 3,6 5,9 FINANSIELL STATUS Pensjonsforpliktelse 232,9 31,2 3,9 268,0 141,4 103,2 2.Verdi av pensjonsmidler -251, ,3-94,6-67,5 3. Utsatt forpl. tap (+) / gevinst (-) -31,7 37,4 0,6 6,3-4,9-20,8 4. Utsatt forpl. ved planendring 0 0-2,1-2,1-2, Netto pensjonsforplik. i balansen før arbeidsgiv. -50,1 68,6 2,4 20,9 39,4 14,9 6.Arbeidsgiveravgift -7,0 6,2 0,3-0,5 5,5 5,0 7. Netto pensjonsforpliktelse (+) / midler (-) -57,1 74,8 2,8 20,5 44,9 19,9 BKK konsern Sikret ordning Førtidspensjon Direktørpensjoner Alle ordninger Alle ordninger Alle ordninger PENSJONSKOSTNAD Årets pensjonsopptjening 22,6 2,1 0,6 25,3 18,2 18,3 2. Rentekostnad 35,7 3,4 0,3 39,4 36,3 36,8 3.Avkastning på pensjonsmidler -39, ,6-42,7-28,1 4.Amort. av forpl. ved planendring 0 0 0,5 0,5 0,6 0 5.Amort. av estimeringstap (+) / gevinst (-) 8,3-2,5-0,1 5,7-1,2 3,1 6. Netto pensjonskostnad 27,0 27,3 1,3 55,6 11,2 30,1 7.Arbeidsgiveravgift 2,4 0,6 0,2 3,3 0,8 4,2 8. Medlemsinnskudd 6, ,3 5,6 0 9.Total pensjonskostnad 23,1 28,0 1,5 52,6 7,3 34,3 FINANSIELL STATUS Pensjonsforpliktelse 642,6 82,2 5,5 730,3 592,3 576,0 2.Verdi av pensjonsmidler -638, ,8-564,2-511,0 3. Utsatt forpl. tap(+) / gevinst (-) -175,2 52,4 0,8-122,0-32,1-100,0 4. Utsatt forpl. ved planendring 0 0-3,2-3,2-4, Netto pensjonsforplik. i balansen før arbeidsgiv. -171,4 134,6 3,0-33,7-11,3-35,0 6.Arbeidsgiveravgift -24,0 15,4 0,4-8,1-1,6 9,1 7. Netto pensjonsforpliktelse (+) / midler (-) -195,3 150,0 3,5-41,8-12,8-25,9 Note 15 Annen langsiktig gjeld (Tall i hele 1 000) Langsiktige lån inkludert neste års avdrag på de forskjellige lånetyper og valuta har følgende fordeling: Restlån Restlån Verdi- Reg. Oppr. pål. Forfall Rente- Aktuell Avdrag papirnr. klausul i valuta regulering rente (i NOK) (i NOK) (i NOK) Ihendehaverobligasjonslån NOK: 1982 I reg.lån , II reg.lån , I reg.lån , II reg.lån , I reg.lån , reg.lån , , , I , IV reg.lån , I , Noter 33

34 NOTER TIL REGNSKAPET (fortsetter) Restlån Restlån Verdi- Reg. Oppr. pål. Forfall Rente- Aktuell Avdrag papirnr. klausul i valuta regulering rente (i NOK) (i NOK) (i NOK) Ihendehaverobligasjonslån NOK: 1996II , I reg.lån , III aksjeindeks IV , VIII I , II III aksjeindeks IV , I , I , II JPY-lån , "reg.lån" = lån hvor renten reguleres på faste tidspunkter, men uten innløsningsrett (utenom uttrukne avdrag) før forfall. "put/call" = reg.lån, men hvor både långiver og låntaker har innløsningsrett på rentereguleringstidspunktene. "aksjeindeks" = lån uten løpende rente.ved forfall får långiver en avkastning i samsvar med utviklingen i en aksjeindekskurv. Lån 1997I har rentejustering i samsvar med NIBOR hver 6.måned. Rentebetingelsene er byttet slik at BKK betaler 6,19 % årlig i lånets løpetid. Ved lånene 1997III, 1997VIII og 1998III har BKK byttet bort lånenes rentebetingelser mot å betale i forhold til NIBOR 3 eller 6 mnd. Lån 2001II er lån opptatt i Japan. BKK har byttet bort lånets rente- og valutaeksponering mot å betale i forhold til NIBOR 6 mnd. Dette er gjort gejnnom en renteswap. Alle rentebytteavtalene er inngått med større solide banker. Gjeldsbrevlån NOK: 2000S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S20 Trekk syndikatlån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S sert.lån , S17 Trekk syndikatlån , Sum langsiktig gjeld lån overtatt fra NHK, innfridd i 1.kvartal beholdning av egne ihendehaverobligasjoner I regnskap Note 16 Mellomværende med selskap i samme konsern m. v. (tall i 1000 kr) Kortsiktige Langsiktige fordringer fordringer Foretak i samme konsern Tilknyttede selskap Sum Kortsiktig Annen langsiktig gjeld gjeld Foretak i samme konsern Tilknyttede selskap Sum Noter

35 NOTER TIL REGNSKAPET Note 17 Skatter (Tall i mill kr) BKK AS Resultat før skattekostnad 262,7 422,5 332,2 Permanente forskjeller: 0 Avgitt aksjonærbidrag -0,8-0,7 Inntekt fra investering i DS / TS -231,7-161,6-138,2 Aksjeutbytte eksterne selskaper -0,9-1,6-1,6 Andre permanente forskjeller -5,5 0,8-3,6 Korreksjon vedr solgt datter (Oskraft / Sotra) -7,8-17,1 Realisasjonsrisk Oskraft / Sotra Energi AS -9,9-48,0 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler 13,2 Endring i midlertidige forskjeller knyttet til: Markedsbaserte finansielle omløpsmidler 12,9-12,9 Langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelser) -14,6 23,5 12,8 Driftsmidler 15,0 25,3-4,6 Gevinst og tapskonto 2,6-1,0-1,7 Årets skattegrunnlag 53,7 276,5 129,5 Nominell skattesats 28 % 28 % 28 % Betalbar inntektsskatt Betalbar naturressursskatt 79,8 81,3 77,4 Mottatt konsernbidrag 247,6 299,5 50,8 Skattegrunnlag i balansen 301,3 576,0 180,3 Inntektsskatt 15,0 77,4 36,2 Aktivert overskytende NRS 64,8 3,9 41,2 Midlertidige forskjeller pr KONSERN BKK AS knyttet til: Markedsbaserte finansielle omløpsmidler 0 12, ,9 0 Omløpsmidler / kortsiktig gjeld (G & T) -14,8-27,0-10,6-8,3-5,7-6,6 Langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelser) 30,7 12,8 14,4-30,3-44,9-21,4 Driftsmidler 146,2 297,5 425,7 341,7 356,7 381,9 Goodwill 0 70,9 66, Korreksjonsinntekt Skattemessig underskudd -38,9-55,9-21, Restverdi utsatt skatt merverdi BKK Stord 0 36, Grunnlag for beregning av utsatt skatt 123,2 348,1 474,1 303,1 319,0 353,9 Nominell skattesats 28 % 28 % 28 % 28 % 28 % 28 % Utsatt skatteforpliktelse 34,5 97,5 132,8 84,9 89,3 99,1 Utsatt skatt grunnrente -28,7-15,2-4,1-28,7-15,2-4,1 Utsatt skatteforpliktelse (inkl. grunnrente) 5,8 82,2 128,7 56,2 74,1 95,0 Skattekostnad i resultatregnskapet KONSERN BKK AS består av: For lite avsatt skatt tidligere år 0,2 0,3-0,2 0,2-0,1-1,3 Betalbar inntektsskatt 135,3 87,2 25, Betalbar naturressrursskatt 79,8 81,3 77,4 79,8 81,3 77,4 Betalbar grunnrenteskatt 13,4 11,2 7,7 13,4 11,2 7,7 Aktivert forskuddsbetalt skatt -64,8-3,9-41,2-64,8-3,9-41,2 Korreksjonsskatt vedr solgt datter 0 7,8 17,1 0 7,8 17,1 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt -62,1-48,9 21,8-4,5-9,7-1,9 Endring utsatt skatt grunnrente -13,4-11,2-7,0-13,4-11,2-7,0 Skattekostnad 88,5 123,8 101,2 10,8 75,3 51,0 Grunnrenteskatt Kraftverk i Kraftverk utenom Sum kraftverk skatteposisjon skatteposisjon Utsatt skatt av midlertidig f ,1-19,2-16,1 Utsatt skatt av negativ GRI ,2 20,2 Utsatt skatt ,1 1,0 4,1 Utsatt skatt av midlertidig f ,0-19,1-16,1 Utsatt skatt av negativ GRI ,4 31,4 Utsatt skatt ,0 12,3 15,2 Utsatt skatt av midlertidig f : 2,9-19,0-16,1 Utsatt skatt av negativ GRI ,8 44,8 Utsatt skatt ,9 25,8 28,7 Betalbar skatt 11,2 11,2 Endring i utsatt skatt (driftsmidler) 0,1-0,1 0 Endring i utsatt skatt (negativ grunnrenteinntekt) -11,2-11,2 Skattekostnad ,3-11,3 Betalbar skatt 13,4 13,4 Endring i utsatt skatt (driftsmidler) 0,1-0,1 0 Endring i utsatt skatt (negativ grunnrenteinntekt) -13,4-13,4 Skattekostnad ,5-13,5 Noter 35

36 NOTER TIL REGNSKAPET Note 18 KONSERN BKK AS FINANSPOSTER Finansinntekter: (tall i 1000 kr) Agiogevinst kapitalplasseringer Finansinntekt fra selskap i samme konsern Verdiendring markedsbasert omløpsmidler Andre rente- og finansinntekter Sum Finanskostnader: Rente- og finansutgifter Renteinntekter egne obligasjonslån Agiotap kapitalplasseringer Renter belastet anlegg i arbeid Sum Inntekt på investering i datterselskap Inntekt fra tilknyttet virksomhet og andre Sum Netto finansposter Note 19 Magasinbeholdning Årets produksjon i GWh: Midlere årsproduksjon i GWh: Beholdning i GWh i % av kapasitet: 70,70 % 79,42 % 69,85 % 3.2.Beholdning i GWh i % av kapasitet: 68,36 % 70,70 % 79,42 % 4. Median beholdning i perioden : i GWh: 2188 i % av kapasitet: 70,60 % Note 20 Pantestillelser og garantier Selskapet har ikke opptatt lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer, men flere innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. Selskapet har avgitt garantierklæring til Den norske Bank ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 40 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft i Nord Pool-systemet. Note 21 Betinget utfall Morselskapet og noen av datterselskapene er part i juridiske, skattemessige og miljømesige saker som et resultat av den ordinære forretningsdrift. Kravene er vurdert i samsvar med norsk regnskapsstandard om betingede utfall. Det er vurdert som ikke sannsynlig at de fremsatte krav vil innebære vesentlige erstatningsutbetalinger/skattekostnader. Det er ikke foretatt særskilte avsetninger for slike forhold i regnskapet, og eventuelle forpliktelser vil ikke være vesentlig i forhold til selskapenes/konsernets resultat, likviditet eller finansielle stilling. Note 22 Finansiell markedsrisiko Det legges vekt på at konsernet skal ha en riktig risikoprofil i forhold til soliditet og aksjonærpolitikk. Det er utarbeidet en metode for vurdering av de viktigste risikoområdene med tilhørende tiltak for å oppnå ønsket risiko. Konsernets to viktigste risikoområder er definert som politisk risiko og kraftpris risiko. Med politisk risiko menes her risiko for at konsernet ikke har like rammevilkår med konkurrenter. Finansiell risiko BKK AS har utarbeidet en langsiktig finansstrategi som et hjelpemiddel for å styre konsernets finansielle risiko. Renterisiko Konsernets finansstrategi fastlegger rammene for BKK AS samlede renteeksponering. BKK AS har et langsiktig syn på selskapets renterisiko hvor man prøver å minimere selskapets langsiktige rentekostnad. Finansielle instrumenter som brukes til å styre eksponeringen er først og fremst renteswaper og FRA-kontrakter. Renteendringer er sterkt influerende på BKK s resultat, men for 2002 og 2003 er det meste av renterisikoen eliminert gjennom bruk av finansielle instrumenter. 1 % endring i lånerenten vil ha en resultateffekt på ca. 4 mill kroner. 36 Noter

37 NOTER TIL REGNSKAPET Valutarisiko Selskapet har så langt brukt det norske markedet som finansieringskilde og har bare ubetydelige kontantstrømmer i andre valutaer enn i norske kroner. Ved eventuelle fremtidige låneopptak i utlandet vil valutastrømmene bli sikret mot norske kroner. Selskapet tilbyr på kommersielt grunnlag valutasikring av Fjordkrafts engasjement i SEK. Denne valutaeksponeringen blir i hovedsak sikret gjennom terminforretninger, men 100 % sikring er ikke mulig fordi Fjordkraft etterspør produkter som det ikke finnes et marked for. Likviditetsrisiko BKK påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen som eiendelene genererer. BKK har en høy kredittverdighet som i stor grad kan henføres til inntjening og soliditet. Som en ekstra sikkerhet mot eventuelle urolige finansmarkeder har BKK etablert en langsiktig, kommitert kredittlinje på motverdien av mill. kroner. Kredittrisiko BKK påtar seg kredittrisiko hovedsakelig gjennom plasseringer av overskuddslikviditet hos utstedere av verdipapirer. I tillegg oppstår motpartsrisiko ved bruk av sikringsinstrumenter som rentebytteavtaler. Rammer for total kredittrisiko er nedfelt i finansstrategien. BKK har som strategi å begrense kredittrisikoen gjennom å inngå avtaler med anerkjente og solide motparter. Kraftkontrakter cleares i størst mulig utstrekning gjennom Nord Pool som medfører minimal motpartsrisiko. Operativ risiko BKK har en betydelig risikoeksponering i den operative driften gjennom skader/tap på eiendeler (primært kraftverk), tapt produksjon og skade på tredjemanns liv og eiendom, for eksempel ved brann, flom eller oversvømmelse etter damskader/-brudd. BKK har etablert et forsikringsprogram som i størst mulig grad skal dekke denne risikoeksponeringen. Skadestatistikk for siste 5 år har vært positiv og gitt utbetaling av bonus. Risiko for fremtidige avkastningsmuligheter innen nettvirksomheten er i første rekke knyttet til myndighetenes regulering av monopolvirksomheten, og hvordan reguleringsregimet vil bli utformet og utøvd i fremtiden. NVE har med virkning fra innført en ordning med kvalitetsjustering av inntektsrammer (KILE). Ordningen innebærer reduserte inntekter for selskapet dersom leveringssikkerheten varig reduseres i forhold til forventet leveringssikkerhet fastsatt av NVE på bakgrunn av tidligere innrapportert avbruddsstatistikk. Markedsrisiko Selskapets hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft. Ettersom markedet har et stort innslag av vannkraft, og hvor tilgangen på vann varierer sterkt fra år til år, vil priser og produksjonsevne kunne variere betydelig. Dette kan gi betydelige utslag på BKKs resultat. Produksjon og pris er ofte negativt korrelert, dvs. at mye vann og høy produksjon medfører lav pris, og vice versa. Dette medførere en naturlig demping av det totale utfallsrommet for resultatet. I tillegg til dette driver BKK aktiv risikostyring i forhold til den aktuelle markedssituasjonen. Det er BKKs strategi på lang sikt å forsøke å oppnå en høyest mulig inntjening fra produksjonen, sett i forhold til foretakets risikokriterier. Risikostyring BKK benytter i stor utstrekning terminkontrakter og andre finansielle instrumenter til å sikre inntektene. Bakgrunnen for dette er den store usikkerheten som knytter seg til kraftsalgsinntekter. Inntektene avhenger av en volatil spotpris og den usikkerhet som knyttes seg til produksjonsevnen. I denne sammenheng er det ingen forskjell mellom fysiske og finansielle kontrakter som handles bilateralt eller via megler, eller finansielle kontrakter i Terminmarkedet (NordPool). Prisen vil hovedsakelig være den styrende faktor når en velger handelsform. BKK vil ved inngåelse av nye kontrakter legge vekt på at disse er gode i forhold til eksisterende kraftkontrakter og utfallsrommet for både egenproduksjon og spotpriser. For å optimalisere forventet inntjening uten at nedsiderisikoen øker, justeres kontraktsporteføljen kontinuerlig. Kontraktshandelen skal derfor bidra til å stabilisere BKKs årlige inntekter. I tillegg til sikringshandelen bruker BKK finansielle derivater til å ta begrensede kortsiktige posisjoner i markedet i egen portefølje. Det er etablert interne retningslinjer for grad av eksponering i markedet. Note 23 Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper (tall i mill. kr.) BKK BKK BKK BKK BKK BKK BKK BKK RESULTAT Konsern AS Produksjon Kraftsalg Nett Bredbånd Rådgiving Varme Driftsinntekter Driftskostnader Herav avskrivninger Driftsresultat Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Noter 37

38 NOTER TIL REGNSKAPET Balanse pr EIENDELER Investering i dattersels./ tilknyttede selskaper Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Konsernfordringer Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler BKK BKK BKK BKK BKK BKK BKK BKK EGENKAPITAL OG GJELD Konsern AS Produksjon Kraftsalg Nett Bredbånd Rådgiving Varme Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser 20 Sum egenkapital Langsiktig konserngjeld Annen langsiktig gjeld m.v Sum langsiktig gjeld Kortsiktig konserngjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Vestnorsk ElTele INO Mannsverk Agrokraft BKK Kraft BKK Stord Enøk Vest Elektro AB AB RESULTAT Driftsinntekter Driftskostnader Herav avskrivninger Driftsresultat Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Balanse pr EIENDELER Investering i datterselskaper/ tilknyttede selskaper Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Konsernfordringer Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Langsiktig konserngjeld Annen langsiktig gjeld m.v Sum langsiktig gjeld Kortsiktig konserngjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Noter

39 NOTER TIL REGNSKAPET Note 24 Segmentregnskap (tall i mill. kr) Monopol Annen Interne KONSERN RESULTAT virksomhet Virksomhet transaksjoner I alt Driftsinntekter og -kostnader Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider eget selskap Aktiveringer i andre selskap i samme konsern Tilbakeført aktivert fortjeneste konsern 2 2 Energikjøp Kjøp av overføringstjenester Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Resultat etter skatt Balanse pr EIENDELER Sum immaterielle anleggsmidler Varige driftsmidler Langsiktige fordringer Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Beholdning av driftsmateriell Fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Avsetninger og forpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Note 25 Konsesjoner NVE har med hjemmel i lov av nr. 50 (Energiloven) gitt BKK Nett AS konsesjon til å forestå omsetning av elektrisk energi (omsetningskonsesjon) med varighet frem til BKK Nett AS har i tillegg anleggskonsesjoner og områdekonsesjoner i selskapets forsyningsområde. Anleggskonsesjoner og områdekonsesjon gjelder til Note 26 Hjemfallsrett Etter Industrikonsesjonsloven, Lov av nr. 16, sine bestemmelser er BKK AS en offentlig eier som kan gis evigvarende konsesjoner. En offentlig eier er i den sammenheng et selskap der minst 2/3 av kapitalen eies direkte eller indirekte av stat, kommuner eller fylkeskommuner. Som offentlig eier er BKK AS gitt evigvarende konsesjoner. Noter 39

40 REVISJON Til generalforsamlingen i BERGENSHALVØENS KOMMUNALE KRAFTSELSKAP AS REVISJONSBERETNING FOR 2001 Vi har revidert årsregnskapet for Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS for regnskapsåret 2001 som viser et årsoverskudd på kr for morselskapet og et årsoverskudd på kr for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og konsernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og administrerende direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at! årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2001 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge.! Ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk.! Opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av verskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 4. april 2002 DELOITTE & TOUCHE Bjørn Lyse Opdal statsautorisert revisor 40 Revisjon

41 VERDIJUSTERT BALANSE Oppstillingen nedenfor er basert på verdivurdering av BKK-konsernet, gjennomført høsten 2001 med utgangspunkt i diskonterte framtidige kontantstrømmer for nettvirksomheten og kraftverk. (Beløp i mill. kroner) Verdijustert Regnskap Kraftverk Nettvirksomhet Annen virksomhet/aksjer Omløpsmidler Rentebærende gjeld Kortsiktig gjeld Egenkapital KOMMUNER SOM MOTTAR MEST SKATT FRA BKK Kommune (Beløp i mill. kroner) Vaksdal 24,7 29,1 26,5 27,2 Voss 20,4 22,5 20,1 19,9 Masfjorden 18,7 21, ,6 Modalen 18,3 21,4 18,3 17,7 Bergen 10,9 10,6 Eidfjord 10,8 13,4 12,3 11,6 Samnanger 8,2 7,9 6,4 6,3 Høyanger 6,9 8 7,2 7 Ulvik 4,8 7,1 6,8 7,5 Lindås 2,5 126,1 144,4 120,0 119,2 Finansiell informasjon 41

42 SAMFUNNSREGNSKAP FOR BKK-KONSERNET Verdiskapning: 2001 % 2000 % 1999 % 1998 % (Belop i mill. kroner) Driftsinntekter forbruk av innkjøpte varer og tjenester Verdiskapning brutto kapitalslit (ord. avskrivninger) Verdiskapning netto resultatandel tilknyttet virksomhet minoritetsandeler av resultat (16) (17) (7) + finansinntekter Verdier til fordeling Ansatte Brutto lønn og sosiale ytelser , , , ,6 herav skattetrekk Kapitalinnskytere Renter mv. til långivere Utbytte til aksjonærer , , , ,6 Stat og kommune Skatt på inntekt Eiendomsskatt Offentlige avgifter Arbeidsgiveravgift 44 19, , , ,7 Konsernet Tilbakeholdt for fremtidig verdiskapning og sikring av soliditet 50 2, , , ,2 Verdier fordelt totalt , , , ,0 Samfunnsregnskapet viser hvilke verdier som er skapt i konsernet ut over verdien av innkjøpte varer og tjenester og verdiforringelsen av produksjonsmidlene. Med tillegg av resultatet av eksterne investeringer gir dette verdier som direkte bidragsytere i virksomheten og samfunnet ellers kan fordele seg imellom. Verdier til fordeling er i 2001 øket med 555 mill. kroner i forhold til Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst på 14,5 %. I 2001 er verdiene fordelt som illustrert nedenfor: 42 Finansiell informasjon