Mistet datteren 22. juli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mistet datteren 22. juli"

Transkript

1 Nr 7 - september 2012 Olav Løvlie: Mistet datteren 22. juli side 4 5 Nye faglige råd side 6 7 Gründarar på yrkesfag side år

2 leder I skolen Lærdom av 22. juli Olav Løvlie (68), medlem av Skolenes landsforbund (SL) og tillitsvalgt i forbundet gjennom mange år, deler i dette nummeret av I skolen noen av sine tanker etter 22. juli i fjor, da datteren Hanne Ekroll Løvlie (30) ble drept i terrorangrepet mot Regjeringskvartalet. Medlemsbladet til SL har fått oppfordringer om å intervjue ham. Da Olav Løvlie for noen måneder siden ble spurt om et intervju, stilte han seg positiv, men han ønsket å vente til etter at rettssaken var over og dommen mot gjerningsmannen avsagt. Olav Løvlie er lærer, men også spesialpedagog. Han har det meste av livet jobbet med å tilrettelegge undervisning for mennesker som av ulike grunner ikke har kunnet følge det vanlige skoleløpet. Det krever en større innsikt i barns, unges og voksnes psyke enn man kan forvente av en vanlig lærer. «Vi må være mer inkluderende,» sier Olav Løvlie. Han mener alle miljøer som arbeider med barn og unge bør legge seg det på sinne. Han mener gjerningsmannen er en taper, med karakteristiske trekk som vi kan kjenne igjen fra dem som lot seg rekruttere til nynazistiske miljøer for noen tiår siden. Han oppfordrer skolen og skolefolk til å ta lærdom av 22. juli ved å jobbe mer for mellommenneskelig forståelse og toleranse. Går utviklingen den riktige veien? I en uttalelse i dette bladet advarer SL mot målehysteriet i skolen, med blindt fokus på nasjonale, kommunale og internasjonale tester. Når rektorer og lærere belønnes eller straffes på egen lommebok etter hvordan deres skole rangeres, må vi spørre oss om hva de negative konsekvensene kan bli. Hva med de elevene som ikke bidrar til å heve skolens nivå i ulike rangeringer? Det er dokumentert at forskjellene mellom elever i norsk skole øker. Tåler samfunnet at skolen i enda større grad bidrar til at flere barn blir tapere? Sidsel Valum HÅND I HÅND: Fra avslutningen på årets kampanje mot mobbing, på Youngstorget i Oslo 7. september Foto: UDIR Landsstyret i SL Landsstyret i Skolenes landsforbund er samlet på LOs kurs- og konferansesenter Sørmarka i Akershus fra 24. til 26. september, etter at denne utgaven av I skolen går i trykken, og blir omtalt i neste utgave. LOs utdanningskonferanse blir avviklet samme sted fra 27. til 28. september. Forbundsstyret vedtok i august at Fylkeskonferansen i 2013 skal arrangeres høsten 2013, etter landsmøtet i Haugesund april. Det var diskusjon i forbundsstyret om konferansen skal arrangeres før eller etter landsmøtet. Ny fylkesleder i Troms Astrid Sebulonsen (38) (bildet) overtok 1. august som fylkesleder i SL Troms, etter Asbjørn Pettersen, som har vært fylkesleder i tre år og før det nestleder i mange år. Ny nestleder er Jan Vidar Kristiansen. Astrid Sebulonsen er også leder for den forberedende valgkomiteen til landsmøtet, som blant annet skal velge nytt forbundsstyre og representanter til andre verv i Skolenes landsforbund. Komitéen har kartlagt hvem som er villige til gjenvalg blant tillitsvalgte, og forslag til nye kandidater til verv. Landsstyret får resultatet av kartleggingen i september. Dyrker gründere Side 8 10 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Prosjektet God skolestart Side 12 Foto: ungt entreprenørskap Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Mobbefri skole Side 24 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Foto: marianne mcdonaød Foto: sidsel valum Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Etter 22. juli 4 Regionale tariffkurs 6 Nye faglige råd 6 Forbundslederen mener 7 Ung i SL 11 Tillitsvalgt 14 Debatt 19 Nr 7 - september 2012 Olav Løvlie: Mistet datteren 22. juli side 4 5 Nye faglige råd side 6 7 Gründarar på yrkesfag side år FORSIDEN: Olav Løvlie (68), nylig pensjonert lærer og spesialpedagog, mistet datteren Hanne Ekroll Løvlie (30) i terrorangrepet mot Regjeringskvartalet. Den mangeårige tillitsvalgte i Skolenes landsforbund har et budskap til andre skolefolk og resten av samfunnet om å ta lærdom av 22. juli. Redaksjonen avsluttet: 12. september Neste nummer: 10. oktober 2012 Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Foto: erik m. sundt I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon I skolen I skolen

3 Etter 22. juli Rett før rettssaken mot gjerningsmannen bak terrorangrepene 22. juli håpet Kirsti og Olav Løvlie først sterkt at datterens drapsmann ville bli dømt som tilregnelig. Etter hvert ble vi enige om at vi kunne leve med begge deler, bare han aldri slapp ut igjen. Men jeg tror ikke historien hadde kunnet leve med det, sier Olav Løvlie. Han forteller at familien synes rettssaken ble gjennomført på en god måte, og at det gjorde godt at gjerningsmannen fikk en dom som tilregnelig, og må stå til rette for ugjerningene. Etter 22. juli-dommen er han og familien glad for at de slipper å forberede seg til en ankesak. Lærer og pensjonist Olav Løvlie (68) er nylig pensjonert etter å ha jobbet som lærer det meste av livet, men tar fortsatt vikartimer og er engasjert i frivillig arbeid. Siden begynnelsen av 1980-tallet har han vært medlem av Skolenes landsforbund, og han er tidligere tillitsvalgt i SL Buskerud og har dessuten vært forbundssekretær sentralt på deltid. Han forteller at nettverket hans i Skolenes landsforbund har vært støttende etter 22. juli. Som lærer har Olav arbeidet som spesialpedagog for barn og voksne, Vi må være inkluderende Etter at gjerningsmannen har fått sin dom, er Olav Løvlie og hans familie opptatt av å hedre minnet til datteren Hanne Ekroll Løvlie, som ble drept i terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli i fjor. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERIK M. SUNDT «Vår familie har tatt til oss ordene til Lars Saaby Christensen etter 22. juli om å hedre de døde ved å leve deres liv videre» Olav Løvlie og for personer med ulike former av lærevansker. Han har særlig hatt et stort engasjement for mennesker med sosiale tilpasningsproblemer. På fritiden er han fortsatt såkalt «visitor» for fanger i fengsel, gjennom Norges Røde Kors. En tidligere fange han var besøksvenn for, er i dag i jobb og ifølge Olav som en del av familien. Men etter at datteren min ble drept, myrdet, har jeg reservert meg mot å være besøksvenn for drapsmenn. Jeg tror ikke det er noe jeg vil greie på en lang stund, det vil vekke for mye vonde følelser, sier han. Fra terrassen i familiens hyggelige hjem i Tyristrand synes Tyrifjorden bak tretoppene. Utøya ligger i den retningen, sier han og peker. Viktig med fellesskap Mange vi kjenner har mista barn tidligere. Foreldre som selv har mista barn, har vært til stor hjelp, sier han. Fellesskapet i sorgen med andre pårørende etter de 77 som ble drept 22. juli har vært viktig for Olav og hans familie. Kirken har også vært god å ha, og har vært det stedet de fleste har søkt til uavhengig av trosoppfatninger. Jeg har et positivt forhold til kirken og til kirkerommet som er et sted for både sorg, glede og sang. Vår egen prest her i Ringerike har vært veldig støttende. Den måten våre myndigheter, alt fra konge, helsevesen og regjering, har tatt seg av oss på, har også vært støttende for oss, sier han. Noe av det som har såret og opprørt ham og andre etterlatte, har vært ytringer fra fundamentalistiske kristne og politiske miljøer. Noen Israel-venner uttalte at det som skjedde 22. juli var en advarsel fra Gud til Arbeiderpartiet for deres Israel-politikk. Det var vondt og sårende. Det var bra at biskop Atle Sommerfeldt i Borg tok tydelig og kraftfullt til motmæle, sier Olav. Ser framover I kjølvannet av terrorangrepene mener Olav Løvlie det er viktig å se framover og lære noe av det som skjedde. Han ønsker å nå fram til skolefolk med et budskap om å jobbe for mellommenneskelig forståelse og toleranse. Breivik var en taper. Jeg tror tapere ofte får fram hatfølelse. På 1980-tallet var det en oppblomstring av nynazisme, og analysene da kom fram til at det var tapere som knyttet seg til slike bevegelser, mens de gode og positive miljøene innen idrett, kirke, kunst, kultur og så videre ikke er så gode på å inkludere. De gode miljøene må bli flinkere til å inkludere, og vi må ta tak i den mørke debatten som foregår på internett, sier Olav Løvlie. Hanne Ekroll Løvlie ble bare 30 år. Å hedre datterens minne vil familien gjøre ved å opprette prosjekter i hennes navn, og voldsoffererstatningen etter henne skal brukes til et prosjekt i Afrika. Hanne hadde ingen etter seg. Hun var opptatt av humanitært arbeid. Hadde hun levd lenger, ville hun brukt enda mer tid og penger på det hun brant for. På initiativ fra slektninger av familien og med midler fra privat innsamling er det også etablert et hus for kvinner og barn i India, Hannes Hus, som tilbyr yrkesrettet opplæring for enslige kvinner. Vår familie har tatt til oss ordene til Lars Saaby Christensen etter 22. juli om å hedre de døde ved å leve deres liv videre, sier Olav Løvlie. «Etter at datteren min ble drept, myrdet, har jeg reservert meg mot å være besøksvenn for drapsmenn. Jeg tror ikke det er noe jeg vil greie på en lang stund, det vil vekke for mye vonde følelser» Olav Løvlie 4 I skolen I skolen

4 forbundsnytt forbundslederen stikktittel mener Ballast for lokale forhandlinger I august var tillitsvalgte i Skolenes landsforbund landet over samlet på konferanser om årets hovedtariffoppgjør og lokale forhandlinger. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Jeg skulle gjerne sett at vi kunne unngått lokale forhandlinger. Vi har aldri krevd at det skal gjennomføres lokale forhandlinger, sa forbundsleder Stein Grøtting ved åpningen av den første av en rekke konferanser som Skolenes landsforbund arrangerte i august for å skolere tillitsvalgte om årets hovedtariffoppgjør i Nye faglige råd Det er oppnevnt nye faglige råd for perioden Tekst: SIDSEL VALUM Fag- og yrkesopplæringen er inne i en viktig og interessant tid, sa direktør i Utdanningsdirektoratet, Dag Thomas Gisholt, ved åpningen av det to dager lange oppstartsmøtet for medlemmer og varamedlemmer i faglige råd og SRY (Samarbeidsrådet for yrkesopplæring) på Gardermoen september. Stortingsmelding Dag Thomas Gisholt la til at forståelsen i samfunnet for betydningen av fag- og yrkesopplæringen er stigende, og at det gjenspeiles i den offentlige debatten. Han spådde også at vi i tiden som kommer fortsatt vil se stor kommunesektoren og gi ballast til lokale forhandlinger. Rundt 45 tillitsvalgte fra Akershus, Buskerud, Hedmark, Telemark, Vestfold og Østfold var samlet på den første konferansen, som ble avholdt 23. august i Oslo. I dagene som fulgte, reiste sentralt tillitsvalgte rundt i landet og avholdt tilsvarende konferanser for tillitsvalgte i Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Frontfaget Forbundslederen la fram betraktninger rundt forutsetninger, forløp og resultat av årets hovedtariffoppgjør. Han gjorde rede for et vesentlig spørsmål som ble vanskelig i rammeproblematikken, nemlig hva som er frontfaget og hva som blir resultat av det. interesse knyttet til arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet Fag- og yrkesopplæringen bygger på nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi er stolte over dette, sa han. Han viste til at de faglige rådene har fått nytt mandat, og understreket at direktoratet vil legge stor vekt på å følge anbefalingene fra rådene dersom ikke vektige grunner taler imot det. Elevrettigheter og store økonomiske konsekvenser er blant det som kan være hindre for at direktoratet tar anbefalinger fra rådene til følge. Dere har en stor oppgave i diskusjonen om hvordan vi skal gå videre nå i fag- og yrkesopplæringen. Det er viktig å få de nye faglige rådene og SRY til å fungere godt, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Han slo fast at det etter hvert er blitt stadig mer utfordrende å definere hva som ligger i frontfagsmodellen, og at diskusjonen om dette spørsmålet i årets forhandlinger ble særlig tung. Pott og pottberegning, lokale forhandlinger, føringer og kravutforming var andre temaer for konferansene. Lokale forhandlinger Hvordan skal forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse være? Vi er jo for sentralt lønnsoppgjør. Man skulle tro at KS begynner å bli lei av tvistesaker, men det ser ikke sånn ut, sa Grøtting da han kom inn på lokale forhandlinger og fordeling av lokal pott. Stein Grøtting rådet tillitsvalgte til god dialog med Fagforbundet og som inviterte til diskusjon og innspill til den varslede stortingsmeldingen. Ba om innspill Avdelingsdirektør Cecilia Lyche i avdeling for fag- og yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet orienterte om mandat og retningslinjer for samarbeidet mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet. Avdelingen hun jobber i er knyttet til direktoratets sekretariatsoppgave for de faglige rådene og SRY. De faglige rådene skal blant annet gå igjennom læreplanene for sine programområder. Dere har ansvar for gode problembeskrivelser, og jeg oppfordrer dere til å ta opp saker selv, sa hun blant annet til salen med medlemmer og varamedlemmer som de neste fire årene skal delta i faglige råd og SRY. PÅ KURS: Tillitsvalgte fra en rekke fylker i østlandsområdet samlet på konferanse om årets hovedtariffoppgjør og lokale forhandlinger i Oslo i august. andre forbund på arbeidsplassen i forkant av lokale forhandlinger. Forbundslederen understreket at de reelle forhandlingene er desentralisert, og foregår på arbeidsplassen, mens den formelle ikke er det. Det SLs representanter innebærer at protokoll skal skrives med fylkeskommunen eller kommunen og ikke med rektor. Det er ikke styringsrett på disse spørsmålene, sa forbundsleder Stein Grøtting. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon: Ellen Møller, vara Eilif Johansen Faglig råd for service- og samferdsel: Jørund Bjølverud, vara Anita Ower Aasum Faglig råd for restaurant- og matfag: Erna Hamrum, vara Terje Moen Faglig råd for naturbruk: Knut-Eirik Svendsen, vara Lasse Røed Faglig råd for medier og kommunikasjon: Kari Jørgensen, vara Dagfinn Tvedt (fra Utdanningsforbundet) Faglig råd for helse- og oppvekstfag: vara Anne Lise Solbakk for Anne Yun Rygh i Utdanningsforbundet Faglig råd for elektrofag: Øystein Fagerli, vara Henrik Meisner Faglig råd for design og håndverk: Ninni Jensen, vara Brith Antonsen Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk: Marit Alvin, vara Matz Antonsen Siste sjanse regjeringserklæringa fra september 2005 (Soria Moria 1) varslet de I rødgrønne regjeringskameratene en ambisjon om at elevgruppa til en kontaktlærer i grunnskolen ikke skulle være større enn 15 elever. En god ambisjon, sjøl om jeg skal være ærlig og si at dette ville være i snaueste laget til å kunne rette opp skadevirkningene av at Bondevikregjeringa sørget for å oppheve klassedelingstallene i Årene gikk imidlertid uten at dette materialiserte seg ute i virkeligheten. Etter valgseieren i 2009 kom det nye positive signaler: «Fra stadig flere kommuner kommer det også i år opplysninger om nedskjæringer i personalet i skolene.» Stein Grøtting, leder i sl Regjeringa ville «legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole.» Til tross for at flere av de etterfølgende års budsjetter har hatt bra økning i overføringene til kommunesektoren, ser vi at størrelsen på elevgruppene stadig øker, og at mange elever som har rett til spesialundervisning, ikke får opplæring av kvalifisert personale. Fra stadig flere kommuner kommer det også i år opplysninger om nedskjæringer i personalet i skolene. Utviklinga i kommunene har dessuten vært ulik, slik at det er oppstått større forskjeller enn før. Den bebudede endringen i Opplæringsloven er som kjent ennå ikke kommet. Høsten 2011 ble (endelig) et forslag til ressursnorm sendt på høring. I høringsforslaget synes regjeringa også å ha kommet i tvil om sin egen regjeringserklæring når det gjelder formuleringa «på hver skole». Derfor ble det lagt fram to alternativer: ett for at en ressursnorm knyttes til den enkelte skole og et annet med ressursnorm knyttet til kommunen. Etter dette har det ikke skjedd noe. Innføring av en ressursnorm skulle i følge forslaget kunne foretas gradvis og finansieringa innarbeides i de årlige statsbudsjettene. Det ble ikke satt av penger i 2012-budsjettet og heller ikke i revidert budsjett i vår. 8. oktober legger regjeringa fram stortingsperiodens siste statsbudsjett. Det er siste sjanse! Foto: Bo Mathisen 6 I skolen I skolen

5 UNGDOMSBEDRIFTER UNGDOMSBEDRIFTER Gründarar på yrkesfag Dette gjer eg gjerne igjen, seier lærar på Bygg og anlegg, Tom Erik Hjemmen ved Sogn vidaregåande skule i Oslo, som har lagt sitt fyrste år som ungdomsbedriftslærar bak seg. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: UNGT ENTREPRENØRSKAP VINNARAR: Ungdomsbedrifta Meat'n Cakes ved Etterstad vidaregåande skule i Oslo. Dette er eit av dei beste åra mine som lærar. Og dersom elevane i det komande årskullet er motiverte til eit annleis og spennande år på Bygg og anlegg, gjer eg dette gjerne igjen, seier lærar Tom Erik Hjemmen om å være ungdomsbedriftslærar. Han har arbeida i 15 år som lærar ved Sogn vidaregåande skule, og er medlem av Skolenes landsforbund. Bedrift på ordentleg Eit skuleår på yrkesfagleg vidaregåande skule kan gjere eleven til ein driftig bedriftseigar, med forretningsplan og kundar elevar stifta kjennskap til Brønnøysundregistra i forgje skuleår. No er muligheitene opne for eit nytt kull. Tom Erik Hjemmen forklarar at ungdomsbedrifter går gjennom alle fasane som andre bedrifter går gjennom i etableringsfasen. Stillingar fordelast, namn etablerast, bedrifta registrerast, konto opprettast, og leverandøravtaler vert inngått, forklarar han. Ungt Entreprenørskap (UE) samarbeider med Brønnøysund-registeret, og ungdomsbedriftene opprettast som eigne juridiske einingar via UE, og dei avviklast når skuleåret er fullført. Sertifisering for Inkluderande arbeidsliv (IA) måtte også til i Ungt Bygg UB, ettersom elevane vart interessert i dette med nærvær og Foto: Sidsel Valum fråvær i bedrifta, forklarar Hjemmen om bedrifta han var vegleiar for. Ungdomsbedrift Ungt Entreprenørskap brenn for å gjere yrkesfaglege linjer attraktive gjennom bruk av entreprenørskap i utdanninga, seier Hege Grande Fjellbirkeland, rådgjevar ved Ungt Entreprenørskap (UE) sitt fylkeskontor i Oslo. Organisasjonen har nettopp lagt bak seg eit skuleår der 16,4 prosent av elevkullet ved dei vidaregåande skulane i Noreg takka ja til tilbodet om å få støtte, inspirasjon og hjelp frå UE til å etablere eigne bedrifter som del av utdanningsløpa sine. No er aktivitetskalendrane for skuleåret 2012/13 klare for nye gründerspirar. UE tilbyr kurs i regnskap, marknadsføring og etablering av forretningsplan i løpet av haustsemesteret som kjem, forklarar Fjellbirkeland. Dette kjem i tillegg til ulike samlingar og arrangement, til dømes RÅDGJEVAR: Hege Grande Fjellbirkeland TEAM: Fire av fem i elevbedrifta Ungt Bygg ved Sogn vidaregåande skule i Oslo. Gründeridol og Gründercamp, der dei unge får tilbakemelding på forretningsideane sine, og hjelp til vidareutvikling, forklarar ho vidare. «Det flottaste ved ungdomsbedrifta er ikkje nødvendigvis tevlingane og prisane som ungdomsbedrifta oppnådde, men det å sjå at elevane blomstra i takt med bedrifta, og at dei lærte å ta ansvar for både seg sjølv og andre.» Lærar Tom Erik Hjemmen Gastronomi- og meisterbrevsprisar I mars kvart år arrangerast det fylkesmeisterskap i ungdomsbedrift, og dei beste går vidare til ei nasjonal messe (NM) i april. Her tevlar ungdomane blant anna om gjeve gastronomi- og meisterbrevsprisar, seier rådgjevaren. UE inviterer unge kokke- og konditorelevar til å slipe kjøkkenknivane, vispe eggedosisen og tevle om beste ungdomsbedrift innanfor gastronomifeltet kvar vår. I år trona Food for the mood UB frå Karmsund vidaregåande skule i Rogaland øvst. Skrelt og stelt UB frå Sotra vidaregåande i Hordaland skrelte seg opp til ein andre plass og Meat'n Cakes UB frå Etterstad vidaregåande i Oslo fekk ein stolt tredjeplass som dessert for innsatsen. Meat'n Cakes 8 I skolen I skolen

6 ung i SL Målehysteriet i skolen Norsk skole er også ramma av målstyringa i offentlig sektor. Fokus på og offentliggjøring av resultater på nasjonale, kommunale og internasjonale tester har ført til en mer ensrettet og teoritung skole. Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg og nå ansatt i SL i prosjektstilling for organisering og verving av studenter Foto: Sidsel Valum NM 2011: EnergiHus UB ved Vinstra vidaregåande skule vann fyrsteplassen i industridesign. UB fekk også med seg ein tredjeplass i meisterbrevsprisen, og skryt for kvalitetsmaten deira nok ei gong. Butterfly UB ved Sykkylven vidaregåande skule frå Møre og Romsdal trona øvst på pallen i denne kategorien, med Tapp UB ved Hamar katedralskule frå Hedemark på ein meisterleg andre plass. Ungdomsbedrifter frå heile landet, frå Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag, Hordaland og Austfold for å nemne nokre, har stått på pallen i dei nasjonale tevlingane i åra som har vore, noko som gjer at elevar over heile landet har lokale førebilete å gå i fotspora til. UE arrangerer i løpet av haustsemesteret eige IA-kurs for lærarar, slik at lærarane i størst mulig grad vert i stand til å hjelpe elevane sine. Motivasjon som medspelar Lærar Tom Erik Hjemmen meiner at det flottaste ved ungdomsbedrifta ikkje nødvendigvis var tevlingane og prisane som ungdomsbedrifta hans oppnådde, men det å sjå at elevane blomstra i takt med bedrifta, og at dei lærte å ta ansvar for både seg sjølv og andre. Elevane fekk eigarskap til både bedrift og til skule. Mest til bedrifta, men dei merka ikkje at dei også var på skulen, forklarar Hjemmen om fjorårets opplevingar, og legg til at som lærar kjendes det som «å vere i himmelen». Håkon Augestad, læraren til gjengen bak Meat'n Cakes UB, viser til eit spørsmål som mange lærarar opplever at umotiverte elevar stiller: «Kva er vitsen med det her då, lærar?» Han meiner at elevane i større grad vert motiverte og får forståing av «vitsen» når dei får muligheita til å samarbeide, oppleve lærerike nedturar for deretter å kome seg over motiverande kneikar, og samarbeide mot felles målsetnader. Motivasjon vart ein sentral medspelar for oss, seier han. Forsking på ungdomsbedrifter Me har oppgjennom åra utført ei rekke evalueringar som viser effekten av UB, både i høve til etableringsrate og i høve til læringsmåla til elevane, seier Trine I. Haugaard, koordinator for vidaregåande skular i UE. Ho viser til fleire rapportar utført av Austlandsforsking, Nordlandsforsking og Nord-Trøndelagsforsking, og rapportane har tatt for seg ulike aspekt, blant anna korleis skulane legg til rette for entreprenørskapsopplæring, korleis fråvær og trivsel rapporterast i ungdomsbedriftene, og kva tilhøve bedriftene har til regionalt næringsliv. Funna peikar i positiv retning, med tanke på korleis elevar og lærarar rapporterer sine HUDPLEIE: Ren og Pen UB ved Stovner vidaregåande skule i Oslo. eigne erfaringar, eigen trivsel og læringsutbytte. I ei undersøking av Austlandsforsking i 2005 vart elevar og lærarar spurt om å ta stilling til ei rekke påstandar. I denne undersøkinga kjem det fram at 75 prosent av elevane seier seg einige i at «å drive UB har gjort skulegangen meir interessant og spennande». 88 prosent av lærarane vil anbefale andre lærarar å undervise ved bruk av ungdomsbedrift. Framtidas entreprenørar Det å gå gjennom denne prosessen, læringa som skjer undervegs, og dei personlege eigenskapane elevane utviklar i ungdomsbedriftene, kan kome godt med når ungdomane seinare møter arbeidsgjevarar som ynskjer arbeidstakarar med evne til å samarbeide, vere kreative og vise initiativ, seier Hege Grande Fjellbirkeland ved UE Oslo. Forsking viser også at etableringsrata blant unge som har vore gjennom ungdomsbedrift er om lag dobbelt så høg som blant andre ungdomar, forklarar ho vidare, og viser blant anna til ein forskingsrapport frå Austlandsforsking frå Ungdomsbedrift er ein måte å trene opp eigenskapar, som ofte manglar i tradisjonell utdanning, meiner Hege Grande Fjellbirkeland. Det er teorikunnskaper som er lettest å måle. Og det er dette som blir målt. Skoler som ikke scorer bra, blir hengt ut. Rektorer og lærere får lønnsmessig belønning eller «straff» etter hvor godt deres skole har gjort det. Dette blir tolket som en klar marsjordre til å konsentrere seg mest om de fagene eller delene av fagene som skal måles. Likeledes er dette et incitament til å få de elevene som ikke scorer godt, altså drar ned gjennomsnittet, unntatt for karaktervurdering i faget. Skolenes landsforbund (SL) er ikke overrasket over at en forskningsrapport fra NOVA konkluderer med at forskjellene i norsk skole har økt etter innføringen av Kunnskapsløftet. Andelen elever som får toppkarakter har gått opp, men det har også andelen som går ut av skolen uten å få karakter i alle fag gjort. Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og inntekt og elevenes skoleresultater. I stedet for å virke utjevnende har forskjellene bare økt etter innføringen av Kunnskapsløftet. SL mener ikke at det nødvendigvis er Kunnskapsløftet i seg selv det er noe galt med. Men vi vil minne om måle-, kontroll- og belønningssystemene som ble innført samtidig med Kunnskapsløftet. I tillegg til dette kan også det sterke fokuset på «de stakkars flinke elevene som ikke får utfordringer nok», være en grunn til at de som sliter har blitt glemt. Stadige kutt i skolebudsjettene i mange av landets kommuner har selvsagt heller ikke hjulpet skolene til å makte å få til en utjevning. Skal vi få gode skoleresultater samtidig som skolen virker utjevnende, må vi blant annet ta følgende grep: Skolene må ha tilstrekkelig personale og utstyr til å kunne drive reell tilpasset undervisning. Lærerne må få bruke tida si på undervisning og forberedelser til undervisning. Utallige unyttige rapporteringsskjemaer og møter må bort. Det må bli slutt på den gapestokken offentliggjøring av testresultater utgjør. Skole er samarbeid, ikke konkurranse. SL kan også komme med en rekke andre gode løsninger på hvordan norsk skole bedre kan lykkes i sine mål. Før man gjennomfører såkalte «reformer», kan det lønne seg å ta en prat med de som faktisk er fagfolk på området og jobber der! (Uttalelse fra Skolenes landsforbund) Investering som lønner seg Åh, semesterstart! Ferske studenter som flommer over gårdsplasser landet over. Spente og vettskremte blir de oversvømt av tilbud om alt fra treningssenter og kor, kredittkort og studentparlament. Og alt er gratis! De får poser, sekker, permer, kopper, kjærlighet på pinne og alt er gratis. Selvfølgelig er også Skolenes landsforbund til stede ved studiestart. For vi vil jo gjerne at lærerstudenter skal organisere seg mens de studerer. Vi vil at de skal vite om sine rettigheter før de går ut i praksis, om hverdagen som venter dem når de er ferdig med studiene, og kjenne sin fagforening slik at de vet hvem de kan kontakte hvis de skulle møte noen vanskelige situasjoner. Og vi møter fantastiske studenter, de er motiverte og inspirerte og klare for å ta fatt på utdanningen. De er kanskje litt overveldet av tilbudene som finnes i studenttilværelsen og kanskje er de ikke helt sikre på hvor deres plass i denne store nye verden er, men de spør og vi svarer. Det vanligste spørsmålet vi får er: «Og dette er gratis?» Jeg er stolt og fornøyd med at studentimedlemskapet til SL koster penger. For det er et kvalitetsstempel at det koster. Vårt studentmedlemskap er en helhetlig pakke med fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen, forsikringer som overgår både det du forventer og det du får andre steder, og et fagforbund som jobber for deg, uavhengig av om du har jobbet i flere år eller om du er førsteårsstudent. Hos oss betaler de ordinære medlemmene for deler av studentmedlemskapet slik at vi kan tilby deg som student de beste vilkårene. Når du betaler kontingenten din til SL, vet du at dine rettigheter er sikret, at forbundssekretærer, tillitsvalgte og forbundsledelsen vil jobbe for deg. Og det synes jeg er verdt 250 kroner i semesteret. For å lære mer om hva SL kan tilby deg som student, se våre nettsider: Og vil du ha besøk på ditt studiested, er det bare å ta kontakt! Lene Ness leneness86@gmail.com 10 I skolen I skolen

7 skolestart Tar førsteklassingene på alvor karina konsmo, rådgiver i PP-tjenesten brita fasseland, lærer Ragnhild Dale Ringen, koordinator for God skolestart hilde aimée sveinall, konsulent ved Familiesenteret MANDAL: Tverrfaglig samarbeid bedrer skolehverdagen for alle. I Mandal har det prisbelønte prosjektet God skolestart gått så bra at det har blitt skrevet inn i kommunens virksomhetsplan. Tekst og foto: MARIANNE MACDONALD Skolen, helsetjenesten, Familiesenteret, og PPT gikk sammen om å utvikle prosjektet, som fokuserte på å bedre skolehverdagen og drive forebyggende helsearbeid for førsteklassingene i kommunen. Ragnhild Dale Ringen, koordinator for God skolestart i Mandal kommune, forteller at prosjektet begynte i 2008, og tok inspirasjon fra et lignende i Stavanger. Opprinnelig var tanken at prosjektet vårt skulle vare i to år, og skulle foregå på to av kommunens fire skoler. Da de to årene var gått, evaluerte vi resultatet, og kom til at vi var så fornøyde at vi ville fortsette. Dermed ble det bestemt at arbeidet skulle utvides til å omfatte alle skolene i kommunen. Nå er det skrevet inn i virksomhetsplanen, og er dermed gått over fra å være et tidsbegrenset prosjekt til å bli en del av kommunens normaldrift. Dialog og samarbeid Det var frustrasjonen over usystematisk kontakt mellom instansene som gjorde at tanken om prosjektet fikk grobunn, og en av målsetningene har vært å bidra til tverrfaglig samarbeid. Så vellykket har resultatet vært at Fylkesmannen i Vest-Agder valgte å tildele prosjektet fylkets Samhandlingspris, med en premiepott på kroner. Dialog med foreldre og lærere blir vektlagt. Hver sommer inviterer skolens ledelse foreldrene til høstens førsteklassinger på et informasjonsmøte, der representanter for Familiesenteret, PPT, og helsetjenesten presenterer seg og forklarer hensikten med arbeidet. Noen uker etter begynnelsen av skoleåret, observeres hver klasse en hel dag. Alle fagfolkene er til stede mens undervisningen foregår som normalt. Etter endt observasjon sammenligner de hverandres inntrykk før resultatet diskuteres med læreren. Nyttig samarbeid Karina Konsmo, rådgiver i PP-tjenesten, påpeker at denne formen for samarbeid er nyttig. Det er utviklende å jobbe tverrfaglig. Vi forstår hverandres fagfelt bedre og utvider vår egen faglige horisont. Vi får også tilbakemeldinger fra foreldre som sier at det er blitt lettere å ta kontakt nå som de har navn og ansikt å forholde seg til, ikke bare en anonym instans, sier hun. Hilde Aimée Sveinall, konsulent ved Familiesenteret, utdyper: Siden vi har forskjellig bakgrunn, legger vi merke til forskjellige ting. Jeg kan for eksempel bite meg merke i om noen av elevene ser ut til å slite sosialt, mens fysioterapeuten kan notere seg det om noen mangler det finmotoriske. Imidlertid er det ikke først og fremst enkelteleven arbeidet fokuserer på. Alle skal hjelpes til å oppleve økt mestring i klassesituasjonen. Vi er opptatt av at vi skal gjøre endringer som er positive for gruppen. Eksempelvis kan det være elever som strever med språk. Da kan det å bruke flere visuelle hjelpemidler være til hjelp for alle siden de får flere måter å lære på. Å styrke hele klassen på den måten kommer flere barn til nytte, samtidig som vi unngår å peke ut et enkelt barn, sier Sveinall. En ressurs for læreren Også for lærerne er fremgangsmåten vellykket. Brita Fasseland, lærer ved Furulunden skole i Mandal, er svært fornøyd. På denne måten har jeg noen å snakke med dersom jeg har behov for det. Det hender at jeg ser noe hos en elev som kan bekymre meg, men at jeg ikke er sikker på om det er nødvendig eller hensiktsmessig å gå videre med det. Da er det veldig greit å kunne søke råd hos fagfolk, sier hun. Vi har vært opptatt av at vi respekterer hverandres faglige kompetanse. Pedagogene har en annen hverdag i klasserommet enn det vi kan ha. Vi innbiller oss ikke at vi får med oss alt i løpet av en dag, understreker Konsmo. Fasseland innrømmer at det kan være tøft å være under observasjon. Du må tåle kritikk. Men du får mye igjen for det. Noen ganger er det godt å ha en faggruppe å støtte seg på siden det gir økt tyngde til den opplevelsen man har selv, og skaper økt press slik at noe blir gjort så fort som mulig. Jo flere som ser et behov, jo fortere blir det en løsning, sier hun. Planlegging og gjennomføring Ragnhild Dale Ringen, koordinator for God skolestart, understreker at prosjekter bør tilpasses lokale forhold. Likevel er det noen trekk hun mener bør være med. Ledelsen på skolen må være så involvert som mulig. Ideelt sett bør de ha styringen. Men også ledelsen i de andre faggruppene må være klare på hvor mye ressurser de har tilgjengelig. Har PPT overskudd til å arbeide på denne måten, for eksempel, eller må de konsentrere seg om enkelteleven? Videre mener Dale Ringen at det er viktig å starte i det små med en eller to skoler, og utvide etter hvert som prosjektgruppen gjør seg erfaringer om hva som fungerer og hva som ikke gjør det. God kontakt med både familiene og lærerne er svært viktig for å ufarliggjøre prosessen og åpne for dialog. Dessuten bør man plassere forventningene klart. Tydelige målsetninger gjør det lettere å evaluere prosjektet i ettertid, sier Ringen. 12 I skolen I skolen

8 tillitsvalgt i sl informasjon fra Annonse Annonse Trives som lærer Jobben som lærer er utfordrende. Jeg har aldri en kjedelig dag, sier Asgeir Kjeldstad, som bestemte seg for å bli lærer allerede da han gikk på videregående. FOTBALL OG PUNK- BAND: Ungdomsrepresentanten i SL Buskerud slapper av i fritida på fotballbanen og spiller i punkband. Vi stiller opp for hverandre Tekst og foto: SIDSEL VALUM Asgeir Kjeldstad Jeg var litt misfornøyd med skolen. Men noen lærere inspirerte, og jeg tenkte at det vil være kult med flere av de gode lærerne, og bestemte meg for å bli lærer på videregående, sier Asgeir Kjeldstad. Han har jobbet litt som vikarlærer hele tiden siden han ble ferdig på videregående. I dag er han musikklærer på Galterud ungdomsskole ved siden av masterstudier ved Universitetet i Oslo. Planen hans er å fullføre masterstudiet og ta PPU. Det er et fantastisk miljø på skolen, og jeg trives kjempebra som lærer, sier han. Asgeir holder på med en master i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo, som omhandler amerikansk språk, kultur og historie. Bacheloroppgaven hans handlet om hvilken rolle fotballen spiller for meksikansk-amerikansk etnisitet i Chicago. Alder: 26 Sivilstatus: Singel Arbeidsplass: Student og musikklærer på deltid ved Galterud ungdomsskole, Drammen i Buskerud Tillitsverv: Medlem av fylkesstyret til SL Buskerud og fylkesstyrets ungdomsrepresentant Jeg er veldig glad i fotball og har vært mye på fotballkamper i Chicago, forteller han. Chicago Fire er navnet på favorittlaget hans dér. Her hjemme spiller han i Glassverket i 7. divisjon. LO gir styrke Hvorfor SL? Da jeg hadde praksis på den skolen hvor jeg jobbet på for fem-seks år siden, satt jeg en dag mellom to lærere som begge var SL-ere. Den ene tok fram datamaskinen sin med innmeldingsskjema, og sa at «du har bare å melde deg inn». Dermed var det gjort! Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det er spennende og lærerikt, ikke minst å få høre om hvordan lærere har det på andre skoler og å være med på å løse problemer. Jeg setter pris på samholdet og fellesskapet i LO. Den største styrken vi har er å være del av den store LO-familien. Største utfordringen som tillitsvalgt? Som ungdomstillitsvalgt opplever jeg at ikke alle mener studentrekruttering er viktig. Ikke alle i SL er like positive til å satse på studenter. SL er ikke verdens største organisasjon, og det er naturlig at det blir diskusjon om hvordan vi skal bruke ressursene. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune og fylkeskommune? Ja, i Drammen kommune har vi en stor klubb. Også i Buskerud fylkeskommune mener jeg SL blir hørt. Nektes adgang Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Det viktigste for meg er å få til en studentklubb på Høgskolen i Buskerud. Det største problemet er at eiendomsselskapet som leier ut til høyskolen nekter oss adgang. Mens Unio får lov til å drive verving inne i undervisningslokalene, får ikke vi lov til å stå på stand. Vi blir henvist til områder utenfor hvor det nesten ikke ferdes studenter. Men det er en fantastisk flink ungdomssekretær i LO Buskerud som støtter oss, og jeg håper saken løser seg. Hvilken bok leste du sist? «The Handmaid s Tale» av Margaret Atwood. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg spiller fotball og øver med band. Jeg har spilt trekkspill, vært med i korps og spiller nå trommer i punkbandet White Trash. Siden LO ble etablert i 1899 har grunntanken vært at vi står samlet og at vi stiller opp for hverandre. Fra utsiden er det nok jobben vi har gjort for å sikre arbeidstakeres rettigheter og vilkår som har fått mest oppmerksomhet. Men det har også vært viktig å gi medlemmene trygghet i privatlivet. Allerede i 1967 kunne vi tilby vår egen innboforsikring. LOfavør Kollektiv Hjem er med årene blitt landets beste innboforsikring. Selv om behovene endrer seg og velferdssamfunnet i dag tar hånd om mye er det fortsatt en viktig oppgave for forbundet vårt å støtte medlemmene med trygghet i privatlivet. Grunntanken er som i 1899, å stå samlet og stille opp for hverandre. I dag har vi samlet produkter og tjenester som trygger medlemmene i privatlivet under en paraply LOfavør. Det er tidkrevende, dyrt og slitsomt å stå alene når du skal orientere deg i jungelen av forsikringer, banktilbud og strømavtaler. Havner du i en privat konflikt eller trenger juridisk hjelp privat er det ikke lett å finne en dyktig advokat uten at kostnaden blir stor. Gjennom LOfavør bruker vi vår forhandlingsstyrke til å sikre gode og konkurransedyktige avtaler innen områder som er viktige for oss i privatlivet. Det er ikke nødvendigvis kun snakk om lav pris. Innholdet i tjenestene vi forhandler fram er vel så viktig. Flere har opplevd etter et forsikringsoppgjør at en forsikring ikke nødvendigvis er en god forsikring. LOfavør gir oss trygghet for at innholdet er av høy kvalitet og at prisen vi betaler for tjenesten eller produktet er konkurransedyktig. Forbundsleder Stein Grøtting. I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør er temaet personlig økonomi. Forbrukerøkonom Magne Gundersen gir oss råd og tips til hvordan vi kan få god kontroll på familieøkonomien gjennom relativt enkle tiltak. Du vil blant annet få informasjon om hvordan du kan bruke et familiebudsjett for å få oversikt over egen økonomi. I denne utgaven kan du også lese et intervju med tømrer Magnus Myhr, som er organisert i Fellesforbundet. Når han blir kontaktet av telefonselgere passer han umiddelbart på å varsle at han er LO-medlem og har kjøpt tjenester gjennom LOfavør. Da forstår de at de ikke kan gi ham et bedre tilbud og legger på røret. Det er et godt tegn. Fordelene ved å være mange er mange. Jeg er sikker på at du vil finne mye nyttig informasjon på de følgende sidene. Ytterligere informasjon finner du på Stein Grøtting 14 I skolen

9 Annonse Annonse For å få en tryggere og mer oversiktlig økonomi er det viktig at man gjør en del tiltak og etablerer gode vaner, sier Gundersen. Ett slikt tiltak kan være å sette opp et budsjett. Et budsjett er en plan for hvordan du skal disponere pengene dine. Lett med budsjett På nettsidene til Statens Institutt for Forbruksforskning, er det svært lett å lage et enkelt husholdningsbudsjett. Både enkle og mer avanserte budsjettmodeller finnes også på bankenes hjemmesider. Ellers er det bare å google privatbudsjett. Da kommer det fram mange fiks ferdige oppsett for et husholdningsbudsjett. Gundersen anbefaler også å bruke nettbanken aktivt for holde oversikt og kontroll over økonomien. For å gjøre det enkelt er det lurt at flest mulig av faste utgifter og regninger går som automatiske trekk fra en konto. Dette ordner man selv i nettbanken ved å opprette Avtalegiro i nettbanken for flest mulig av regningene. Det kan være lurt å opprette en egen konto for de faste utgiftene, både de som kommer hver måned og de som kommer sjeldnere. Denne kontoen vil ikke gå i null hver måned, men når regningene kommer, vil det alltid være penger å betale med. Etabler gode økonomivaner En rotete privatøkonomi kan oppleves som både slitsomt og krevende. Forbrukerøkonom Magne Gundersen fra Sparebank 1 har hjulpet flere personer med å rydde opp i økonomien, blant annet som ekspert og rådgiver i programmet Luksusfellen på TV3. I dette eksklusive intervjuet med Informasjon fra LOfavør gir Magne Gundersen deg råd og tips til hvordan du kan få bedre oversikt over familieøkonomien. Samarbeid om økonomi Det å forholde seg til økonomi i et parforhold kan være både vanskelig og utfordrende. Gundersen slår fast at det er viktig å samarbeide om økonomi og være enige om hvordan pengene skal brukes. Og han anbefaler at begge har tilgang til regningskontoene i sin nettbank. For mange fungerer det godt å ha en fast tid i uka til å gå gjennom økonomien. Sett av en halvtime for å gå gjennom regningsbunken, registrere betalinger i nettbanken, sjekke saldo og forfallsregisteret og planlegge neste ukes innkjøp. En fast økonomihalvtime er ofte nok til at begge blir oppdatert på den økonomiske situasjonen, sier Gundersen. Et budsjett kan være vanskelig å følge om man ikke har kontroll på hva pengene blir brukt til. Et godt tips er å bruke bankkortet til flest mulig av innkjøpene. Da er det lett å følge med på kontoutskriften for å sjekke forbruket. Gode handlevaner Mange bruker mye mer enn de er klar over på mat og dagligvarer. Årsaken er manglende planlegging og mye impulskjøp. Med gode handlevaner er det mulig å spare mye, samtidig som kjøleskapet blir like fullt som før, sier Gundersen. Hans oppskrift er enkel, men effektiv: Lag en måltidsplan for hele uken, skriv handleliste og følg denne listen når du er på butikken. En hovedhandling i uken er nok, i tillegg til noe supplering av varer du plutselig går tom for. SLIK SKAFFER DU DEG BUDSJETTVERKTØY: Få bedre oversikt over økonomien din med LOfavørs Budsjettkalkulator: Du kan laste ned appen gratis i Appstore eller Google Play. SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter klikk på Standardbudsjett. Sjekk bankenes hjemmesider. Her finner du både enkle og avanserte budsjettmodeller. Poenget er at når du går sjelden i butikken og bare kjøper det som står på handlelista, så blir det slutt på dyre og unødvendige impulskjøp, sier Gundersen. GODE TIPS NÅR DU HAR DÅRLIG RÅD: 1) Ikke kjøp på avbetaling 2) Ikke ta opp nye kortsiktige lån eller kreditter 3) Betal regningene ved forfall 4) Ikke kjøp eller bestill noe for penger du ikke har 5) Spare først, og så bruke 6) Ikke ta private lån 7) Ingen nye prosjekter som koster penger 8) Om dere er to: Vær åpen og samarbeid om alt som har med regninger og økonomi å gjøre 9) Hjelp hverandre til å spare 10) Si NEI til nye utgifter GODE HANDLEVANER: Ønsker du å redusere forbruk og utgifter? Da er det mye å spare på gode handlevaner. Her er noen praktiske tips: Skriv handleliste. Ikke kjøp mer enn det som står på lista, med mindre dere har glemt en nødvendig vare. Handle heller stort og sjeldent enn lite og ofte. Jo oftere du handler, desto større er faren for å plukke med seg noe ekstra. Unngå dagligvarekjøp på bensinstasjonen, i kiosken osv. Si opp alle medlemskap og abonnementer som ikke er helt nødvendige. Ikke hoppe på tilbud om gratisvarer eller velkomstgaver, som binder til senere kjøp. Selv om det er mulig å melde seg ut etter at du har mottatt varene, er det en fare for at det blir glemt og du ender opp med nye utgifter. Det er dyrt å spise og/eller drikke ute på restaurant. Lag heller mat og kos dere hjemme. Budsjettpluss ble nytt hus Vi drev og leide og lurte på hvor penga forsvant hen. Så kom vi til et punkt hvor vi måtte ta et valg, fortsette å leie eller kjøpe, forteller tømrer Magnus Myhr (26). Magnus og hans samboer Sissel hadde lenge drømt om eget hus i Elverum, men var usikre på om de hadde råd. Så laget Magnus og Sissel et budsjett. Vi satt opp en oversikt for å se om vi hadde råd til å kjøpe hus. Her la vi inn hva vi fikk inn av inntekter og diverse utgiftsposter, kommunale avgifter, forsikringer, mat og klær. Det ble pluss så da ble det et lite hus, forteller Magnus. Men først måtte de ta en tur til banken og sikre seg et huslån. Han tok med budsjettet til Sparebank1. Magnus er medlem i Fellesforbundet så de fikk et gunstig tilbud gjennom LOfavør. Vi brukte budsjettet som argument da vi søkte om lån, og la fram våre dokumenterte utgifter. Banken synes det var veldig allright. De så at vi hadde innsikt og at vi kunne styre økonomien vår, og da fikk vi det lånet vi ba om, forklarer Magnus. Det var en stor dag for Sissel og Magnus da de fikk tilslaget på et lite hus i Elverum. Men de sluttet ikke med budsjettdisiplinen selv om huset var kjøpt. Og godt var det, for etter et års tid bestemte de seg for å flytte til Hamar. Da var det godt å kunne gå til banken med en oppdatert oversikt over familieøkonomien. Vi kjøpte oss et hus med utleiedel i Hamar. Banken ordnet mellomfinansiering basert på vårt oppgraderte budsjett, sier tømreren. Så endret livet seg igjen. 8. mai i år ble Sissel og Magnus lykkelige foreldre til en datter. Med et slikt ansvar blir det spesielt viktig å ha kontroll på økonomien. Da vi fikk unge så la vi til nye bokser i budsjettet. Da så jeg at jeg måtte stramme til her og der for å få det til å gå rundt. Engangsinvesteringer som barnevogner og sånt er ikke billig. Nå har vi begynt å legge av penger i en bufferkonto for å forberede oss på at ungen blir større, forteller en lykkelig far. Magnus og Sissel oppdaterer budsjettet sitt fortløpende. Kommer det en ny regning legger de den inn i budsjettet og ser da om de må knipe inn på andre budsjettposter. Lønningene kommer inn på lønningskonto, og så går det et større trekk over til en regningskonto hver måned. De har på forhånd beregnet størrelse på regningene som skal dekkes fra kontoen, slik at det månedlige trekket er stort nok. Har du noen råd til andre som vil ha like god kontroll på økonomien som deg? Man må bruke en kveld eller to på å gå gjennom status, verre er det ikke. Ta vare på betalte fakturaer, og ha en egen mappe for ubetalte og en for betalte fakturaer. Da kan du gå tilbake og se hva du har betalt og dele det opp i månedlige summer til bruk i budsjettet. Hva når du har budsjettet på plass? Hvordan sørger du for å få ting til å gå rundt? Sjekk alltid hva ting koster, se om du kan få det billigere et annet sted. Hent inn tilbud fra banker og forsikringsselskaper og strømleverandører. Selv foretrekker jeg det som er billig over tid, jeg løper ikke etter lokketilbud. Heldigvis er det lett å undersøke alternative tilbud på nett, forteller Magnus. Magnus Myhr har ofte brukt tilbudene han får via LOfavør. Jeg synes LOfavør-tilbudene er gode. Når telefonselgerne ringer sier jeg at jeg er LO-medlem med LOfavør, og da gir de seg som regel. Det er ingen av selgerne som har slått LOfavør-tilbudene enda, gliser Magnus. BANKPRODUKTER FRA LOFAVØR SpareBank 1-bankene tilbyr rådgivning, og de til en hver tid beste produktene til deg som er medlem av et LO-forbund. Du får fordeler på brukskonto, sparekonto og boliglån. På brukskontoen får du gratis uttak i SpareBank 1 sine minibanker og gebyrfri bruk av bankkort til kjøp av varer og tjenester i inn og utland. På sparekontoen får du den høyeste renten banken tilbyr fra første krone. Boliglånet er også gebyrfritt ved etablering, og du kan refinansiere så mye som en gang i året uten ekstra omkostninger. I tillegg kan du få BSU konto med ekstra gode betingelser. Husk også at dersom behovet skulle oppstå kan du søke om konfliktlån og forskudd på lønnsgaranti. Les mer på Vår samarbeidspartner SpareBank 1 har dyktige rådgivere som kan gi deg en gjennomgang av økonomien din. Send økonomi til 2440 for å bli kontaktet av en rådgiver 2 3

10 Bruk kredittkort med vett På får du råd og tips om riktig bruk av kredittkort. Det er over 2,6 millioner kredittkort i Norge, og hver nordmann har i snitt vel kroner i gjeld til kredittkortselskapene. Vi hadde ikke greid oss uten kortene i Enklere med budsjettet i lomma Nå har vi gjort budsjettering enklere for deg. LOfavørs Budsjettkalkulator for mobil gir deg rask og enkel oversikt over økonomien din. Du kan justere postene ettersom du lærer mer om utgiftene dine, og du kan dele budsjettet med samboeren din hvis du vil. Applikasjonen er gratis, og kan lastes ned i Appstore eller Google Play. Regn med lav strømpris En våt sommer har sørget for fulle vannmagasiner over mesteparten av landet. Dermed har strømprisen vært svært lav. Stina Johansen i Nord Pool forteller til Stavanger Aftenblad at strømmen i midten av juli kun kostet én fjerdedel sammenlignet med strømprisen på samme tid i fjor. Kraftbørsen Nord Pool selger strøm til energiverk i hele Norden. I midten av juli ga de nesten strømmen vekk. 6,9 øre per kilowatt time kostet strømmen da. I fjor på samme tid kostet strømmen hos Nord Pool 27,8 øre per kwh. Ring Medlemstelefonen tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum 0106 Oslo lommeboken, og brukt riktig kan kortet gi deg større sikkerhet. Forbrukerombudet og samtlige banker anbefaler for eksempel at du benytter kredittkortet når du handler på Internett. Det er med andre ord viktig å bruke vettet når vi bruker kredittkort. På kortvett.no kan du lese om alt fra hva det koster å ha et kredittkort, hva du gjør om du får betalingsproblemer, om sikkerhet og beskyttelse samt riktig og gal bruk av kredittkort. Kortvett.no er en tjeneste utviklet av uavhengige rådgivere for LOfavør. Rådgiverne vil hjelpe deg slik at du kan bruke kredittkortet ditt riktig, og unngå fellene. De svarer også på spørsmål om økonomi, sikkerhet og betalingsproblemer. Men det er store forskjeller på prisene som landets over 100 strømleverandører vil tilby forbrukerne i høst og vinter. LOfavør tilbyr LO-medlemmer prisgaranti gjennom samarbeidet med NorgesEnergi. Vår LOfavør-garanti gir deg en kraftpris som på årlig basis alltid vil være én av de 5 rimeligste målt mot en representativ referanseliste over konkurrentene våre, sier Monica Liland, partneransvarlig i NorgesEnergi. Listen dekker 4 av 5 av landets husstander. post@lofavor.no 3 På gata Hva er ditt beste tips til noen som har problemer med privatøkonomien? TRINH TRAN Ikke overdrive pengebruken, og ikke bruke penger du ikke har på konto. SANNA LJUKKONEN Et godt tips er å sette opp et budsjett med inntekter og ugifter slik at man får et overblikk over sin egen økonomi. LARS BAYER Mitt beste tips er å skaffe seg oversikt over hva du har og hva du bruker. Deretter bør man lage et budsjett med forbruket sitt, slik at man kan gjøre justeringer om det trengs. facebook.com/lofavor.no Telefaks Annonse Annonse Utdanningspolitiske utfordringer Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund er glad for at den rødgrønne regjeringa umiddelbart etter tiltredelse i 2005 fjernet Bondevik 2 sin friskolelov. Problemer den offentlige skolen likevel sitter igjen med, er styringsprinsipper som oppfattes som markedstilpassede. Offentlige skoler sliter med stykkprisfinansiering, såkalt fritt skolevalg, offentliggjøring av resultater av nasjonale og andre kartleggingsprøver og påfølgende rangering. Mange barn og unge lider under den stadige testingen, og i forbindelse med denne drilles de i en utstrekning som gjør det vanskelig for skolene å tilby aktiviteter av mer sosialpedagogisk og trivselsfremmende art. Undersøkelser har vist at de ansatte må bruke for mye tid på rapportering og andre administrative gjøremål. Dette går på bekostning av undervisningsrelaterte oppgaver. Likeverd mellom praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper Fellesskolen skal gi tilbud til alle barn og unge uansett bakgrunn. Alle skal kunne oppleve mestring. Alle skal med! For å oppnå dette må grunnutdanningen vektlegge teoretisk kunnskap og praktisk opplæring mer likt. Den såkalte verkstedtradisjonen i pedagogisk tenkning må gjenopplives i skoleverket. Dette er noe som må til hvis skolen skal bidra til at sosiale ulikheter minimaliseres. For at ungdom skal kunne sikres en trygg framtid, må samfunnet garantere alle som velger en yrkesfaglig utdanning en læreplass eller et alternativt og mer tilpasset opplegg for yrkesopplæring. Den flerkulturelle skolen I Oslo og flere andre byer har andelen minoritetsspråklige og/eller tospråklige barn vært økende over lang tid. Skolen har ikke alltid lykkes godt nok med å benytte seg av den ressursen disse utgjør. Undervisningstilbud i og på deres morsmål har mange steder blitt borte. Det er på tide at myndighetene vurderer nytten av morsmålsundervisningen på nytt. Dette må skje med henblikk på både norskundervisningen og opplæringen i øvrige fag. Det vil dessuten være av avgjørende betydning å rekruttere og beholde lærere med minoritetsspråklig bakgrunn. Det vil videre være svært formålstjenlig å få tilsatt flere skoleledere med slik bakgrunn. Da vil store elevog foreldregrupper lettere kunne identifisere seg med skolen sin. De minste barna Barn i førskolealder må sikres et fullverdig pedagogisk tilbud i barnehagene. For å kunne gi det tilbud barn har behov for, må det ansettes betydelig flere medarbeidere, særlig på pedagog- og fagarbeidernivået. Ved fravær blant ansatte må det settes inn vikar fra første dag. Organiseringen av barnehagetilbudet må ta hensyn til at barn er forskjellige. Kartlegging av barnas kunnskaper og ferdigheter må av den grunn begrenses. Vi advarer sterkt mot myndighetenes økende trang til å pålegge barnehagene opplegg som minner om det som gjøres i småskolen. La barn få lov til å være barn! Kommunene bør i størst mulig grad satse på at barnehagedriften skjer i egen regi. Privat drift må ses på som et supplement til det kommunale tilbudet. Private barnehageselskapers muligheter for å ta ut gevinst må begrenses. De ansatte må ha tariffavtaler og pensjonsrettigheter som er like gode som ordningene i offentlig sektor. Etter- og videreutdanning Arbeidsmiljøloven sikrer de voksne permisjonsrettigheter når de har behov for eller ønske om etter- eller videreutdanning. Kun unntaksvis får man som arbeidstaker dekt utgiftene. Enda sjeldnere gis det stipend som dekker inntektstap. En konsekvens av dette er at svært mange, om ikke de fleste, dropper tanken om å ettereller videreutdanne seg. På den andre siden er samfunnets behov for kompetanse stadig økende. Bl.a. av den grunn må den lovhjemlede rettigheten styrkes. Hovedansvaret for finansieringen bør ikke lenger ligge hos arbeidstakerne. Fylkesstyret i SL Oslo debatt 4 I skolen

11 debatt debatt Valg av medlemmer i arbeidsgruppe Pensjon og privatisering I forrige nummer av bladet «I skolen» ble jeg oppmerksom på og kjent med dette utvalget (AU), og til en viss grad oppmerksom på utvalgets kriterier for utvalg av medlemmer i arbeidsgruppen (nedsatt av SL for å komme med innspill til rapport om evaluering av Kunnskapsløftet. Red. anm.). Denne arbeidsgruppen har flere mandater slik jeg tolker det, men det er avsatt to dager med diskusjoner om ulike modeller for fagopplæring det her er snakk om. Det er heller ikke mandatet eller arbeidet jeg stiller meg undrende til, men sammensetningen av denne gruppa for et slikt viktig arbeid. Jeg har vært medlem i SL siden slutten av 80-tallet og er ikke enig i alt SL står for og gjør, men i et felleskap må en finne seg i slikt. Men dette valget av arbeidsgruppe setter mitt medlemskap på prøve. Hvilke kriterier som er lagt til grunn for valget av arbeidsgruppens medlemmer tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved. Det er mulig at kriterier som geografi og likestilling (kjønnsmessig) er ivaretatt. Men likestilling er mer enn kjønn i et flerkulturelt samfunn, her er det bare faglærere, hvorfor er ikke yrkesfaglærerne representert? Hva med den faglige sammensetningen, halvparten er fra B/A-bransjen og en av dem er ressursperson med «ballast» fra faglig råd for bygg og anleggsfagene. Hvor er rådgiverne i ungdomsskolen? Mange som burde vært med her og som ser ut til å være uteglemt, eller er dette et bevisst valg, da er dette enda verre. Jeg føler meg ikke komfortabel med dette utvalget. Heller ikke de meningene og utspillene som kommer på konferanser og i media for tiden. De er lite konstruktive og meningsfulle for dagens utfordringer i skolen. Det er ikke alltid at «tradisjonelt» er et «honnørord» og slettes ikke sikkert i denne sammenhengen. Vi er godt kjent med hva B/Anæringa mener, og det som refereres fra arbeidsgruppas møte her, er jo en ren kopi av det denne næringa mener om norsk fagopplæring. Mye må rettes på og frafallet har mange forklaringer, som forbundslederen skriver i samme blad. Det er store og gode muligheter i det systemet vi har i dag. Vi må sette fylkene, skolene, avdelingene og lærerne i stand til å se mulighetene i det, noe blant andre Karlsen-utvalget påpekte med forslag til ulike tiltak. Å møte dagens ungdom (de er forskjellige fra før) med fortidas løsninger er jeg slett ikke sikker på er løsningen. Vi må huske på at vi (den offentlige videregående skolen) har ansvaret for å gi et tilbud til alle ungdomskullene. Etter R94 ble det slik, det bør vi være stolte av. Det er ikke bedriftene eller det private som skal bestemme hvem som skal få en mulighet. Da er det ikke bare de som vet hva de vil, hvis slike finnes blant åringer, som har rett til tilpasset opplæring, men også de som ikke er så sikre på hva de vil. Det ser det ikke ut til at denne arbeidsgruppen tar inn over seg i særlig grad, referert til det som skrives i bladet. Det er sikkert flinke og engasjerte faglærere som er med, men mange av disse er også opptatt av og glade i å få lov til å gjøre akkurat slik de alltid har gjort. Det er smertefullt og krevende å tenke nytt og kaste den gamle «bunken». Det kan bety at er det lett for de tradisjonelt tenkende i næringene å få gehør hos disse faglærerne for sine synspunkter. Den videregående skolen har ikke noe tilbud om for eksempel VG1 rørfag, det er VG1 B/A-teknikk vi tilbyr de unge. Dette er en struktur som «partene» har vært med på å utforme. Til slutt ønsker jeg å tilføye at jeg har vært på ulike konferanser og annet i løpet av året, blant annet var jeg på NHO-konferansen om fagopplæring i vinter. Her var det representanter fra lærebedrifter som Statoil og Soria Moria hotell- og konferansesenter Disse fullroste norsk ungdom, skolene og fagopplæringen i Norge. De viste blant annet. til resultater i yrkes-vm. Disse representerte blant annet. fag innenfor elektro, restaurant- og mat og teknikk og industriell produksjon. Unntaket var representanten for B/Anæringen som svartmalte situasjonen og appellerte til myndighetene om større lærlingetilskudd til lærebedriftene og mindre arbeidsgiveravgift. Da vil alt ordne seg. Er det slike som skal legge grunnlaget og premissene for norsk grunnopplæring? Jeg ber SL om å se på arbeidsgruppens sammensetning og vurdere de innspillene som her er brakt til «torgs». Et utvalg med litt ulike meninger, noen som er litt utradisjonelt tenkende, er ofte nødvendig for å få frem et konstruktivt og godt grunnlag for videre debatt og vurderinger. Har forslag på navn og ressurspersoner blant våre medlemmer som kan og har konstruktive tilnærminger til de utfordringene som skolene og lærerne står overfor. Kurt Stokke Høgskolelektor og tømrer, HiOA Det er en viss økning i private skoler, og en stor økning i private barnehager. Barnehager gjøres om fra kommunale til private. Jeg har en tid lurt på hva som skjer med pensjonen til erfarne folk som enten bytter til privat skole eller arbeider i en barnehage som blir privatisert. Selv har jeg i skrivende stund, som 55-åring, nettopp nådd 30 års medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK). Det omtales gjerne som «full opptjening». Ettersom man kan lese at pensjonsgrunnlaget oppreguleres tilsvarende lønnsutviklinga i Staten, skulle man tro at min pensjon nå var sikret. Slik er det imidlertid ikke. Jeg spurte Statens pensjonskasse og fikk vite følgende: Hvis jeg slutter i offentlig sektor og begynner i en «virksomhet med pensjonsordning som ikke har overføringsavtale med Statens pensjonskasse», vil jeg bli et såkalt «medlem med oppsatte pensjonsrettigheter». Og poenget da er at for «oppsatte» er opptjeningstiden 40 år istedenfor 30. Jeg vil altså få 30/40 av full pensjon hvis jeg bytter i dag. Jeg vil miste fjerdeparten av pensjonen. Det er mye. Men så er jeg jo nesten like klok, for hvilke virksomheter er det som er medlem i SPK eller som har overføringsavtale. Etter noe snoking i ymse kilder konkluderer jeg slik: Ved siden av kommunene er det private skoler som er under Privatskoleloven samt ideelle og andre bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Om alle i Virke har overføringsavtale er litt uklart. Det sikreste er å undersøke hvert enkelt tilfelle, men de store linjene er sånn. Private barnehager i PBL-A har ikke overføringsavtale i likhet med de fleste andre private virksomheter med kommersielt formål. PBL-A har imidlertid en tjenestepensjonsordning med 66 prosent av sluttlønn, men de har ikke overføringsavtale. Dermed får man ikke med seg opptjente rettigheter, men må begynne på nytt. Det betyr at jeg som lærer stort sett uproblematisk når det gjelder pensjon, kan bytte mellom offentlig og privat skole. Problemet oppstår hvis jeg har lyst til å gjøre noe annet enn å være lærer. Det kunne for eksempel være å starte et firma eller å begynne i et firma som driver med noe jeg er god til. Da jeg luftet saken hørte jeg om en yrkeslærer som på slutten hadde begynt som daglig leder i et rørleggerfirma. Han tapte stort i pensjon på det byttet. En sak som har begynt å bekymre og til dels å opprøre meg, er prosessene som kalles konkurranseutsetting og privatisering. I Tromsø kommune har byrådet av Høyre og Fremskrittspartiet fått blankofullmakt fra kommunestyret på konkurranseutsetting og privatisering på alle tjenesteområder. På skole er det lokale handlingsrommet fortsatt så begrenset at det ikke er noe å utrede. Barnehager og sykehjem er imidlertid i en langt mer utsatt posisjon. For en førskolelærer eller assistent i en barnehage er trusselen om privatisering alvorlig. Ved en virksomhetsoverdragelse til et firma i PBL-A (Private barnehagers landsforening - Arbeidsgiverforening), vil de ansatte gå over til å bli «medlem med oppsatte pensjonsrettigheter» i offentlig tjenestepensjonsordning. Opptjeningstiden blir 40 istedenfor 30 år og i praksis vil de miste store deler av sin oppsparte tjenestepensjon. Hvis jeg hadde vært førskolelærer istedenfor lærer ville jeg nå vært meget bekymret. Jeg ville trolig arbeidet som pedagogisk leder og hatt ei årslønn på om lag kroner. Hvis barnehagen min blei privatisert og overtatt av et medlem i PBL-A, ville jeg beholde jobben, men jeg ville miste kroner i året i pensjon. Hvis jeg lever til jeg er 82 år vil pensjonstapet passere en million kroner. De pengene skulle jeg gjerne ha tak i. Hvis jeg på mine 12 gjenværende år til pensjonsalder skulle bygge opp en slik tilleggspensjon måtte jeg tjene over kroner mer per år, målt i dagens kroneverdi. Pensjon er litt innviklet, fordi det i privat sektor er svært mange varianter. Det som imidlertid er åpenbart, er at de som driver private barnehager og sykehjem på kommersielt grunnlag, ønsker å tjene mest mulig penger. Pensjonsinnskudd i offentlig tjenestepensjonsordning utgjør vanligvis 14 prosent av lønna i tillegg til to prosent som trekkes fra arbeidstakeren og som vi ser på lønnslippen. Disse 14 prosentene er en viktig del av fortjenestemarginen for de kommersielle aktørene. De liker dårlig at vi snakker om dem, men det er sånn det er. Når noen tjener på et opplegg, er det sannsynlig at noen andre taper på det. Privatisering av barnehager er noe de ansatte taper på. Noen, særlig de over 50, taper skikkelig mye på det. Skolenes landsforbund har medlemmer som er førskolelærere, som er over 50 og som arbeider i barnehage i Tromsø kommune. Vi har en fight å vinne for dem. Knut O. Fyhn, Hovedtillitsvalgt for SL i Tromsø 20 I skolen I skolen

12 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , olavsn@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslosl@c2i.net, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com Slippe å betale innboforsikring? Jeg er pensjonistmedlem og lurer på om jeg kan slippe å betale innboforsikringen. Jeg har flyttet inn til min venninne og trenger den derfor ikke, da hun har innboforsikring fra før. Pensjonistmedlem SVAR: Den kollektive hjemforsikringen (innbo) er obligatorisk for alle SL- medlemmer og kan derfor ikke sløyfes. Du er med andre ord nødt til å ha den! Jeg foreslår at du og din samboer heller sier opp den innboforsikringen hun har. Din forsikring er sannsynligvis bedre enn hennes likevel, da LOs kollektiv hjem skal være markedets beste, og den er antakelig også billigere. Det vil derfor uansett være mest gunstig for dere at hun sier opp sin! Gunnvor Sen Brukt opp fortrinnsretten? Et av våre lærermedlemmer ble sagt opp på grunn av overtallighet i fjor. Imidlertid ble hun etter hvert tilbudt en annen jobb, i skolens kantine. I år viser det seg at det er ledig lærerstilling som hun er kvalifisert for, men skolen sier at fortrinnsretten opphørte da hun sa ja til stillingen i kantinen. De vil derfor lyse ut stillingen på vanlig måte. Er dette virkelig riktig? Bekymret tillitsvalgt SVAR: Dessverre har arbeidsgiver rett. Hvis man takker ja til annet «passende arbeid» innenfor bedriften, har man ikke lenger fortrinnsrett til sin gamle stilling, med mindre man har avtalt noe annet. Hun må derfor søke stillingen på vanlig måte. Gunnvor Sen Lønn som vikar uten PPU Jeg jobber et par timer i uka på en ungdomsskole. Har bachelor, men ikke PPU. På studentsamlingen til SL i sommer ble det vist til en bestemmelse om at jeg da muligens hadde krav på lønn som om jeg hadde tatt PPU. Tror det stod noe om at en «skal ha lønn som om en var ferdig utdannet.» Lurte på om dere kunne vise til hvor dette står så jeg kan ta det opp med tillitsvalgt på skolen. Hilsen studentmedlem Svar: Den bestemmelsen du tenker på, finner du i vedlegg 6 til Hovedtariffavtalen (side 101 i SLs utgave av avtalen). Du finner det midt på siden under «Stillingskode 7960 Lærer uten godkjent utdanning». Der står det: Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet. Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i stillingskode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider. Gunnvor Sen Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no Amming i arbeidstiden? Brit Langvik Telefon: Jeg venter barn i september og skal ha uavbrutt permisjon fram til mai, da ønsker min mann å ha tre uker permisjon og så er det meningen at jeg skal ta over permisjonen igjen. Jeg ønsker å fortsette ammingen så lenge det er praktisk mulig, men det avhenger av arbeidssituasjonen. Har jeg rett til ammefri med lønn i de tre ukene jeg skal jobbe? Snart mamma Svar: Ja, du har rett til inntil to klokketimer ammefri per dag med lønn. Barnets behov bestemmer når du skal ta disse. Mange velger å ta en time før og en time etter arbeidstid, men da kan det hende at det bare er din fellestid du må ta av og at du likevel må ha all undervisning. Da er du kanskje nesten like langt? Så når du ser hva arbeidstiden din blir, så er det lurt å tenke nøye gjennom når på dagen du vil ha denne ammefrien. Bestemmelsen står i Hovedtariffavtalen Kap Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

13 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Mobbefri skole «Voksne skaper vennskap» er tema for årets antimobbekampanje. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Antimobbekampanjen «Voksne skaper vennskap» i regi av Utdanningsdirektoratet har som formål å engasjere foreldre, lærere og andre voksne til å skape trygge rammer for barnas hverdag. Jeg er opptatt av at det er godt for helsa å ha det godt på skolen, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under åpningen av årets kampanjeuke på Godlia skole i Oslo 3. september. Helseskader Hun viste til at alt for mange elever blir mobbet på skolen, og at mobbing ofte skjer i det skjulte. Helse- og omsorgsministeren understreket at mobbing ikke bare kan føre til psykiske, men også fysiske helseplager. Barn som blir mobbet kan få problemer med å sove om natta, vondt i magen og problemer senere i livet. Fine resultater Skolen kan vise til fine resultater av systematisk arbeid mot mobbing gjennom et prosjekt som kalles Connect. Nulltoleranse mot mobbing, vold og rasisme er et hovedprinsipp i prosjektet. I tillegg har Godlia skole elevmeklere. I Elevundersøkelsen våren 2012 svarte ingen elever at de opplevde mobbing på skolen. Styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene i hele landet er noen av tiltakene Anne- Grete Strøm-Erichsen lovte i kampen mot mobbing. Helsepersonell skal bli flinkere til å avdekke mobbing og følge opp barn og unge som blir mobbet. stopp mobbing: Elever i 2., 3. og 4. trinn ved Godlia skole og artisten Sval tok publikum med storm da de sang flere sanger med budskap om å stoppe mobbing. VENNSKAPSBÅND: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bytter og knytter vennskapsbånd, som er et symbol i kampanjen. NULLTOLERANSE: Rektor Morten Relbo og elevene Yasmin Alemayhu (12) (til venstre) og Marte Ege (12) fortalte om skolens systematiske arbeid mot mobbing og viktigheten av at alle barn har en venn. Manifest mot mobbing De åtte partene bak Manifestet mot mobbing er Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutvalget for barnehager og Norsk skolelederforbund. Det første manifestet mot mobbing ble signert i 2002.

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungt Entreprenørskap Førde 12.11.2013 Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 353 kommuner 1 230 skoler 7 648 lærere 25 773 frivillige 200

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap - et samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge og Ungt Entreprenørskap Troms Enkle og effektive løsninger spesialdesignet for unge entreprenører 2 Ungt Entreprenørskap Troms En bank

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Morgendagens verdiskapere utdannes nå!

Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Næringskonferanse 19.09.13 Anne Kathrine Slungård Adm dir Ungt Entreprenørskap Norge = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungdomsbedrift Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Entreprenørskap i utdanning (EiU) Tradisjonelt tre måter å forstå EiU på: Utdanning om entreprenørskap Utdanning gjennom entreprenørskap

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten. BLÅ RESSURS Det handler om å få muligheten. Blå Ressurs - Lars Jørgen er utrolig dyktig og vi er veldig fornøyde med ham. Han passer utmerket til den jobben han gjør. Alexander Aas handler om å gi noen

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!» Vi er her for deg! Bli medlem i NFU Har du eller noen i familien et barn som er annerledes enn andre barn som er like gamle? Ønsker du å møte og snakke med noen om gleder og sorger du har med barnet ditt?

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer