STRATEGI FOR MILJØ- OG KULTURLANDSKAPSARBEIDET I BJERKREIM KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGI FOR MILJØ- OG KULTURLANDSKAPSARBEIDET I BJERKREIM KOMMUNE"

Transkript

1 STRATEGI FOR MILJØ- OG KULTURLANDSKAPSARBEIDET I BJERKREIM KOMMUNE

2 INNHALD 1. Bakgrunn s Sentrale forskrifter, regionale strategiar, planar, registreringar etc. s Kommunale planar s Særtrekk ved landbruket og kulturlandskapet i kommunen s Miljøutfordringar for landbruket i Bjerkreim s. 4 Vasskvalitet og vassdragsmiljø s. 4 Kulturmiljø, eldre bygg og kulturlandskap s. 5 Kystlynghei og ope beitelandskap s Miljø- og kulturlandskapsarbeid s Moment det bør leggjast vekt på ved prioritering av tiltak s Tiltak det kan vere aktuelt å støtte s Saksbehandling s Prioritering s Fordeling på tiltakstypar og tilskotsnivå s Søknad s VEDLEGG Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, av Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, av Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar, av

3 1. Bakgrunn Landbruksdepartementet har sett i gang eit program med overføring av nye oppgåver til kommunane. Frå 1. januar 2004 fekk kommunane mellom anna mynde til å forvalta statlege midlar som skal nyttast til miljøtiltak. Formålet er bl.a. å styrka det lokale sjølvstyre, og gje auka lokalt handlingsrom slik at tiltak kan setjast inn der miljøeffekten er størst. Midlane skal nyttast til ulike miljøtiltak i landbruket som : spesielle tiltak i kulturlandskapet investeringsstøtte til miljøtiltak områdetiltak skogkultur skogsvegbygging miljøtiltak i skogen andre nærings- og miljøtiltak Kommunane vil få tilført ein årleg pott frå Fylkesmannen, som dei skal fordela lokalt. Midlane skal fordelast til kommunane på grunnlag av deira fleirårige tiltaksstrategiar og planar, og aktivitetsnivået i den einskilde kommune. Det er ingen fasit på korleis ein slik strategi skal utformast. Men kommunane sine prioriteringar må baserast på nasjonale og regionale strategiar og lokale utfordringar. Næringsorganisasjonane i kommunen skal også involverast i dette arbeidet. 2. Sentrale forskrifter, regionale strategiar, planar, registreringar, etc. Forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar Strategi for arbeidet med landbrukets kulturlandskap i Rogaland Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern - Rogaland fylkeskommune (under arbeid) SEFRAK-registeret Registrering av vakre landskap i Rogaland 3. Kommunale planar Nedanforståande planar og dokument er aktuelle i behandlinga av søknader etter dei nye forskriftene. Tildeling av midlar skal ikkje vera i strid til desse planane. Kommuneplan for Bjerkreim (Arealdelen) Kulturminneplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Registrering av biologisk mangfald 3

4 4. Særtrekk ved landbruket og kulturlandskapet i kommunen Jordbruket i Bjerkreim er tradisjonelt der produksjon av grovfôr, mjølk, storfe- og sauekjøt er berebjelkane. 80 % av bøndene produserer sauekjøt, 70 % mjølk, 18 % svinekjøt og 7 % produserer egg. Det er berre to pelsdyrfarmar i kommunen. I løpet av dei to siste åra er det etablert 8 samdrifter. Dette reduserer talet på sjølvstendige brukseiningar. Bjerkreim er med sine 650 km2 ein stor kommune i utstrekning, der jordbruksarealet utgjer berre 8 %. Det bur om lag 2500 personar spreidd over heile kommunen, så Bjerkreimsbuen har god plass. Det er fast busetjing på storparten av bruka, i mange høve bur det folk i fleire hus på kvar gard. Vi ynskjer framleis at det skal bu folk i heile Bjerkreim, og har derfor i kommuneplanen`s arealdel opna opp for spreidd busetnad i nokre område. Politikarane har også ført ei streng praktisering av reglane om buplikt for dei som overtek gardsbruk. Jorda vert i hovudsak halden i god hevd. Antal søknader om produksjonstillegg har vorte noko redusert, og dette har ført til litt meir jordleige. Jorda vert ikkje liggjande brakk, men leigejord vert i nokre høve ikkje halden i så god hevd som når eigaren driv. Byggeskikken har endra seg over tid. Av den eldre busetnaden frå før 1900 som framleis er intakt, er midtgangshusa det mest vanlege. Etter kvart som det vart aukande handel med utlandet og betre økonomi, kom sveitserhusa som stod sterkt i perioden Frå 1965 kom ferdighuset/typehuset, og etter kvart meir funksjonelle og etter vår tids oppfatning moderne hus. Når det gjeld driftsbygningar har det vore ei dreiing mot låghus med plansilo og utvendig gjødsellager. Bjerkreim har i dag små areal att av dei store furu- og eikeskogane som dekka landskapet for år sidan. Den naturlege skogen består i dag av furu, bjørk, eik, svartor, rogn og osp. Alt i 1872 byrja staten med å gje tilskot til skogreising, og eit av dei fyrste felta i Rogaland vart planta nettopp i Bjerkreim. I mange år har skogbruket i tillegg vorte stimulert med eit kommunalt tilskot til planting, noko som har vore svært viktig for skogreisinga. Statstilskotet til planting vart fjerna i 2003, og politikarane vedtok då at det kommunale plantetilskotet skulle aukast frå 25 til 50 % for å prøva og oppretthalda aktiviteten. Men arbeidet med å skapa ein kvalitativ god skog er ikkje ferdig med berre plantinga. Aktiv skjøtsel av ungskog er og viktig, og har fått første prioritet i strategien for Ei auka satsing på skog er også eit bidrag til eit betre miljø i global samanheng. 5. Miljøutfordringar for landbruket i Bjerkreim Vasskvalitet og vassdragsmiljø I Bjerkreim har det i løpet av dei siste 50 åra vore ein kraftig auke i antal dekar dyrka jord og gjødsla beite, og bruk av handels- og husdyrgjødsel. Saman med eit nedbørrikt klima førte dette til ein kraftig auke i avrenning av plantenæringsstoff til vassdrag. Men forureiningssituasjonen er vesentleg betra i løpet av dei siste åra. Det vart frå 1. jan sett krav om at alle gardsbruk måtte ha ein gjødselplan. Dette har resultert i at bøndene no gjødslar mykje meir etter jorda og plantene sin trong for næringsstoff gjennom vekstsesongen. 4

5 Forbodet mot spreiing av husdyrgjødsel mellom 1. september og våronnstart, og kravet om spreiingsareal til all husdyrgjødsla frå buskapen, har også hatt ein svært positiv effekt på forureiningssituasjonen. Vi ser derfor ikkje behov for å bruka så mykje av tilskotsmidlane til forureiningstiltak. Men vi ynskjer å prioritera mindre tekniske miljøtiltak hjå unge bønder i samband med generasjonsskifte. Kulturmiljø, eldre bygg og kulturlandskap Eit kulturlandskap er eit landskap som er påverka/bearbeidd av menneske. Med landbrukets kulturlandskap meiner ein område kor det har vore eller framleis er landbruksverksemd i innmark og utmark. Landbruksverksemd omfattar jord- og skogbruk og kombinasjonar med tilleggsnæringar. Kulturlandskapet er ein viktig del av vår kulturarv og representerer store kulturverdiar. Kulturlandskapet er også viktig i forhold til identitet, biologisk mangfald, grunnlag for andre næringar, og ikkje minst som ein trivselsfaktor for allmenta. Kulturlandskapet bidreg derfor til levande bygder. I Bjerkreim har det tidlegare vore relativt liten interesse for å ta vare på eldre bustadhus og driftsbygningar med arkitektur som var og er særmerkt for regionen, t.d. midtgangshus, høyløer m.m. Det er derfor svært ønskeleg å ta vare på nokre av dei eldre gardstuna og enkeltbygga som framleis finst, med det kulturlandskapet av geilar og liknande som høyrer til. Landbruket er elles ein "produsent" av kulturlandskap som allmenta ser større verdi av etter som stadig fleire bur i sentra. For å oppretthalde ein "goodwill" til landbruket er det viktig å halda eit vakkert kulturlandskap, og gjera det tilgjengeleg for turgåarar m.v. Ved å leggja til rette for ferdsel, får allmenta tilgang til desse vakre områda med kulturminne, gamle ferdselsårer, gamal kulturmark og verdifulle naturtypar. Samtidig får ein styrt ferdselen til eigna område som ikkje kjem i konflikt med landbruket. Ferdselstiltak vert derfor prioritert høgt. Gjerdeklyvarar har vore eit formålstenleg og populært tiltak i fleire år. I Bjerkreim har vi delt ut mange gratis gjerdeklyvarar, noko vi ynskjer å halda fram med. Det er også svært positivt at det nye regionale miljøprogrammet for Rogaland som nyleg vart godkjent av SLF, har ei tilskotsordning for årleg vedlikehald av turstiar over innmarksareal. Kystlynghei og ope beitelandskap Jordbrukspolitikken dei seinare åra har ført til endringar i driftsformer og arealbruk. Husdyrbeiting i utmarka har minka i omfang, og saman med klimaendringar har mange område som tidlegare var opne beitelandskap eller lynghei no endra karakter og er mange stader i ferd med å gro att. Dette får konsekvensar for mange slag plantar, fuglar og dyr som er tilpassa det opne landskapet. I Bjerkreim er det framleis nokre slike område med lynghei og ope beitelandskap, som er særs verdifulle for bevaring av det biologiske mangfaldet knyta til desse naturtypane, mellom anna som leveområde for svært sjeldsynte artar av planter og fugl. 5

6 6. Miljø- og kulturlandskapsarbeid Det viktigaste miljø- og kulturlandskapsarbeidet skjer ved at den dyrka jorda vert halden i hevd og hausta kvart år, kulturbeita vert rydda og nytta av husdyra, gjerde haldne vedlike, bygningar haldne vedlike og fornya. Dette er kjenneteikn på eit aktivt landbruk og på livskraftige bygdesamfunn. Ein vil truleg få meir fokus på miljøarbeidet gjennom innføring av miljøplanar på det einskilde gardsbruket. Det er om å gjera å få bøndene til meir å sjå verdien av kulturlandskapet, og å ta omsyn til dette i sine val og disposisjonar. Bonden må verta meir bevisst både på miljøet og kulturlandskapet. Det er framleis eit stykke igjen. I framtida vil truleg ein større del av bonden sine inntekter koma som godtgjering for skjøtsel av kulturlandskapet. Kulturlandskapet er bonden sitt utstillingsvindauge, og det er med på å legitimera dei statlege overføringane til landbruket. 7. Moment det bør leggjast vekt på ved prioritering av tiltak Ved vurdering av søknadar om tilskot skal det leggjast vekt på om tiltaka: fremjar det som er typisk for kulturlandskapet i Dalane/Bjerkreim tek vare på det biologiske mangfaldet fremjar tilgjenge og folks behov for rekreasjon fremjar allmenta sine interesser tek vare på yngre og eldre kulturminne tek vare på freda og verneverdige bygningar fremjar estetiske verdiar i kulturlandskapet reduserer avrenning og forureining til vassdrag Forskriftene er gjevne med heimel i jordlova av 12. mai Prioriteringane må derfor ikkje vera i strid med dei føremåla jordlova skal fremja. 8. Tiltak det kan vera aktuelt å støtta Rekkefølgja av punkta nedafor er ikkje uttrykk for prioritering mellom tiltakstypane. einskildtiltak i kulturlandskapet miljøtiltak i landbruket; tiltak for å redusera punktutslepp frå gjødsellager og siloar, bevaring av myrar og restareal (område med rikt biologisk mangfald) områdetiltak (mindre prosjekt, planlegging av fellestiltak, informasjon, registrering av element i kulturlandskapet) restaurering av verneverdige bygg miljøretta tiltak i skogbruket 9. Saksbehandling Saksbehandlinga skal vera i samsvar med forskriftene Det skal nyttast søknadsskjema som er utarbeidd til dette føremålet Det vert to søknadsfristar i året : 1. mai og 1. november. Dette for å kunna vega ulike prosjekt mot kvarandre. Gjennomføringsfrist for godkjente prosjekt er 3 år. Etter søknad kan denne forlengast med inntil 2 år. 6

7 LMT-utvalet vedtek strategien. Administrasjonen gjer enkeltvedtak etter søknad. Slikt vedtak kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Ved siste søknadsomgang (novmeber) kan fordelinga mellom ulike tiltaksgrupper (pkt 11) fråvikast slik at samla tilskotspott kan nyttast fullt ut. Dette gjeld dersom det ikkje er nok gode prosjekt innan eit tema, men mange gode prosjekt innan eit anna tema. 10. Prioritering I Bjerkreim kommune er det tre hovudføremål som bør prioriterast innan ramma for tilskotsordninga. Leggja til rette for natur- og kulturopplevingar i kulturlandskapet, ta vare på gamle bygningar i eit kulturhistorisk perspektiv og kulturlandskapet bør skjøttast og takast vare på. Skogsatsinga bør sjåast i samanheng med ynskje om å styrka det biologiske mangfaldet. 11. Fordeling på tiltakstypar og tilskotsnivå: Tiltaksgruppe: Prosjekttype: Rettleiande del av tildelte midlar ( % ) Normalt øvre tilskotsnivå ( % ) Miljøtiltak 5 % Punktutslepp 5 30 % Kulturlandskap 29 % Kulturminne % Eldre bygningar % Ferdsel, gamle 35 % vegar og liknande Gamal kulturmark 1 35 % Steingjerde 30 % Skogbruk 46 % Ungskogpleie Tynning Ekstra skogkultur Traktorvegar Drift i vansk.terreng Planlegging av 5 % 70 % fellestiltak Friluftsliv Turvegar, turløyper, gjerdeklyvarar m.v. x) I heilt spesielle situasjonar kan det gjevast inntil 80 % tilskott. x) Gjerdeklyvarane deler vi ut gratis 15 % 50 % x) 7

8 Presiseringar: For at det kan gjevast støtte må tiltaket normalt ha ein minimumskostnad på kr ,-. For planlegging av fellestiltak er minimumskostnaden kr ,-. Støttenivået er rettleiande. Til svært gode prosjekt kan det ytast ein høgare tilskotsprosent. Prosjekt som er mindre viktige, eller som også får midlar gjennom andre kanalar, kan verta avslått, eller få eit lågare tilskot. Tilskot vert løyvd etter kalkyle, og vert utbetalt etter dokumenterte kostnader. For eigeninnsats må det førast detaljert timeliste. Punktutslepp: Det kan gjevast støtte med inntil 30 % til mindre kostnadskrevjande tiltak for å utbetra/førebyggja punktutslepp hjå unge bønder i samband med generasjonsskifte. Dette kan vera tetting av silo/pressaftanlegg, skifte av gjødselport, tetting av gjødsellager, redusera risikoen for utslepp i samband med overlaup frå pumpekummar, sluk i tappegrop m.v. Det vert ikkje gitt støtte til nyanlegg. Maksimalt kostnadsgrunnlag for tilskot er kr ,-. Kulturminne, bygningar og ferdselsvegar: Istandsetting kan støttast med inntil 35 %. For bygningar gjeld ordninga berre for utvendige tiltak. Bygningar må ha ein verdi som eit element i kulturlandskapet, og ha ei kulturhistorisk interesse. Normalt vedlikehald av bygningar som er i bruk, vert ikkje støtta. Ved vedlikehald kan meirkostnader med å tilbakeføra bygningen til opphavleg utsjånad støttast. Biologisk mangfald/kulturmark: Det kan gjevast støtte til å rydda gamal kulturmark, lyngbrenning m.v. Støtte vert gjeve som eingangstilskot. Det kan gjevast støtte til årlege skjøtselstiltak med inntil 70 %. Steingjerde: Det kan gjevast støtte med inntil 30 % til å restaurera gamle steingjerde. Steingjerde som er visuelt viktige element i landskapet har prioritet. Nye gjerde kan berre støttast i spesielle tilfelle. Turvegar m.v.: Det kan gjevast støtte med inntil 50 % til å byggja turvegar som vert avmerka på kart, parkeringsplassar m.v. med det som føremål å fremja ålmenta si oppleving av kulturlandskapet. Det kan også gjevast støtte med inntil 100 % til å byggja grinder og gjerdeklyvarar for å letta tilkomst og hindra ulemper for gardsdrifta. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt: Det kan gjevast støtte med inntil 70 % til prosjekt som leiar fram til planar for konkrete tiltak som tek i vare natur- og kulturminneverdiane i kulturlandskapet, og/eller tiltak som hindrar/reduserer forureininga frå jordbruket. Skogbruk: Det skal ikke benyttes statlige midler til kjøp av skogsfrø, skogsplanter eller til utsetting av slike. Det kan også innvilges tilskudd til prosjekt eller tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune Ungskogpleie: Skogeiere i Bjerkreim plantet første del av 90-tallet i gjennomsnitt over 500 da/ år. Nå er det behov for ungskogpleie på disse arealene. En del av plantefeltene står og sturer, og en har derfor ønske om helikoptergjødsling på disse arealene. Dette har vi god erfaring med fra tidligere forsøk. Tilskudd til ungskogpleien, inklusiv gjødsling, er beregnet til kr i perioden. 8

9 Ekstra skogkultursatsing: Dette omfatter midler til oppsøkende virksomhet, skogdager og subsidiering av Aktivt Skogbrukskurs. På Vikeså skule har en startet med valgfag Landbruk, og her ønsker en å kjøre et aktivt skogbrukskurs i motorsag. Ekstra skogkultursatsing har et forventet tilskuddsbehov på kr i perioden. Skogsveier: Tilskudd til veiformål kan ikke utgjøre mer enn maksimalt 50 pst. av det tildelte beløp til skogtiltak i den enkelte kommune. For i det hele tatt å kunne delta i finansiering av veibygging blir det her regnet samlet over en periode på 4 år. Når det gjelder skogbruksveier har vi noen som står på vent. Tilskuddsbehovet vil være ca kr i perioden. Tynning: I Bjerkreim som i Eigersund er det plantet store mengder lerk. Stor etterspørsel og gode prisutsikter på dette tømmeret gjør det interessant å få en god kvalitet på dette tømmeret. Tynning er ofte det som må til for å oppnå god kvalitet. Dette arbeidet ønsker en å få fortgang i, og vil gi kr 100/m 3 uttatt virke, dog maksimalt kr 300/daa. Tynningstilskuddet vil også gjelde tynning av lauvskog som kan gi sagtømmer. Tilskuddet vil ikke gjelde dunbjørk. Tilskuddsreglene som gjaldt fra 2004 videreføres. Tynning har et forventet tilskuddsbehov på kr Drift i vanskelig terreng: En ønsker å videreføre tilskuddsordningen fra Tiltaket har et forventet tilskuddsbehov på kr Søknad Søknad må skrivast på eige skjema som ein får ved å venda seg til Bjerkreim kommune. Søknaden skal ha følgjande vedlegg: Kart som viser kor eigedomen ligg, og kor på eigedomen tiltaket er lokalisert. Fotodokumentasjon Skildring av prosjektet Detaljert skildring av arbeidet Teikningar (bygningar) Spesifisert kostnadsoverslag Søknadene vert behandla etter at søknadsfristen er gått ut. Kommunen gjer enkeltvedtak i sakene. Desse kan påklagast i høve reglane i forvaltingslova. Fylkesmannen er klageinstans. 9

10 10

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald

Detaljer

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, 21.01.16 SMIL: Særskilte miljøtiltak i jordbruket Dette er ein fleirårig tiltaksstrategi for Stord og Fitjar som skal gje grunnlag

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2012-2016 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar er etablert for å fremje kultur- og kulturminneverdiar i jordbruket sitt

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2018 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2018 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2018 Hjartdal kommune Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon" og Forskrift om tilskot til

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar

Detaljer

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket 2017-2020 Attgroing Kommunestyret sak 092/17 Saks nr: 17/86 Dato: 22.06.2017 INNHALD 1. Innleiing 2. Samandrag 3. Prosess og lokal forankring

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET GLOPPEN KOMMUNE Arkivopplysningar: V18, 17/1026 STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET 2017 2020 Foto: Bernt Reed/Trine Alme Vedteken av kommunestyret 15/6-2017, sak 034/17 INNHALD 1. Innleiing

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR VEDTEKTER FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR NORDDAL KOMMUNE Vedtak iformannskapet 16.11.04: Handlingsplanen for SMIL + skogbrukstiltak vert vedteken slik som utkastet. Vedtektene for SMIL

Detaljer

Linda Nyvoll Antonsen

Linda Nyvoll Antonsen Postmottaket Fra: Linda Nyvoll Antonsen [Iindaantonsen@solund.kommufle.flOi Sendt: Til: 9. desember 2003 11:39 Postmottaket Emne: Høyringsuttale frå Solund kommune - sak 2003 02997 i 200300324&150L O.doc

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»

Detaljer

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt

Detaljer

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om Side 1 av 6 K SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Inge Sandvik Arkivsaksnr: 12/186 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Naturutvalet Arkivkode: GBNR-16/4 Løpenr: 12/4346

Detaljer

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret 03.05.2004 1. Reglane gjeld for Reglane vert gjort gjeldande for tiltak innan jord- og skogbruk, innanfor midlar avsett til slike formål

Detaljer

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Utdrag frå rundskriv Nr: T:1/15 Tilskot til kulturminnetiltak Tilskot til kulturminnetiltak (Kap. 1429 post 71) Generell omtale Riksantikvaren er

Detaljer

STRATEGI FOR BRUK AV SMIL-MIDLANE; Spesielle miljøtiltak i jordbruket`s kulturlandskap I BJERKREIM KOMMUNE

STRATEGI FOR BRUK AV SMIL-MIDLANE; Spesielle miljøtiltak i jordbruket`s kulturlandskap I BJERKREIM KOMMUNE STRATEGI FOR BRUK AV SMIL-MIDLANE; Spesielle miljøtiltak i jordbruket`s kulturlandskap I BJERKREIM KOMMUNE 2016-2020 Vikeså sett frå Stongje Eitt av dei mange utsiktspunkta på dei merka turstiane i Bjerkreim

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: 11.04.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/11 11/339

Detaljer

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Kontaktperson Dato Per Rudi 15.11.2017 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak (prosjekter) Vegbygging, nyanlegg

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

Postmottaket. LlSc, Marit Torsrud Nerol 11desember :12. Fra: Sendt: Til: Emne: Postmottaket

Postmottaket. LlSc, Marit Torsrud Nerol 11desember :12. Fra: Sendt: Til: Emne: Postmottaket Postmottaket Fra: Sendt: Til: Emne: Marit Torsrud Nerol [marit.nerol@aal.kommune.no] 11desember 2003 16:12 Postmottaket Høyringssuttale til forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket og

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/787-3 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke Innstilling frå rådmannen:

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1

Detaljer

Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap post 77)

Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap post 77) Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap. 1429 post 77) Mål for ordninga og målgruppe Post 77 skal medverke til oppfølging av nasjonale mål og satsingar på kulturminnefeltet ved å legge

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Melding om vedtak. Saksnr Arkivkode AvdlSeksj/sakb 03/ V12 SEN-NÆR-SVB 2

Melding om vedtak. Saksnr Arkivkode AvdlSeksj/sakb 03/ V12 SEN-NÆR-SVB 2 TOKKE KOMMUNE Landbruksdepartementet boks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak 2 ~ 3/ ~flviiu c qc~; ~cknr.; 11 Z I NUV ZOGJA%7( 3........ ttw Løpenr 6794/03 Saksnr Arkivkode AvdlSeksj/sakb 03/01444- V12

Detaljer

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Arkivsak-dok. 16/00878-1 Saksbehandlar Viel Ribberud Saksgang Hovudutval Plan og Ressurs REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Saka vert avgjort av: Hemsedal

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Jordloven Kap. I. Formålet med loven Kap. II. Virkeområdet for loven Kap. III. Landbruksmyndighet i kommune og fylke Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v.

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato VOO&13 03/01947-RR

Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato VOO&13 03/01947-RR IRI call brev;exit; Det Kongelige Landbruksdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 OSLO Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato VOO&13 03/01947-RR 09.12.03 MELDING OM DELEGERT VEDTAK HØYRING ~ÅUTKAST TIL FORSKRIFT

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å

Detaljer

Statsråden. Vår ref 18/144-2

Statsråden. Vår ref 18/144-2 Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Dykkar ref Spm 889 Vår ref 18/144-2 Dato 15. februar 2018 Svar på spm. Nr. 889 frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - tilskot gitt til

Detaljer

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling - Søknad om deling - 99/1 - Dimmelsvik - Eivind Tvedt

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling - Søknad om deling - 99/1 - Dimmelsvik - Eivind Tvedt Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/2055-2 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling - Søknad om deling - 99/1 - Dimmelsvik - Eivind Tvedt Innstilling frå rådmannen:

Detaljer

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune 2018-2021 Godkjent i formannskapet 29.11.17 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk... 3

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene

Detaljer

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1 MODALEN KOMMUNE Teknisk etat Anders Steinsland Modalevegen 2326 5729 MODALEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Kjell Langeland 14.10.2016 Vår: 16/31-16/1813 kjell.langeland@modalen.kommune.no Løyve

Detaljer

INNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND

INNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND Plan- og næringsavdelinga Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dykkar ref.:201801666-33 Vår ref.: 2018000824-10/2018016181 Arkiv: N - 658 Dato: 07.11.2018 INNSPEL OM

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

Tilskot i Prosjekt Bryggen - Framlegg til presisering av retningsliner

Tilskot i Prosjekt Bryggen - Framlegg til presisering av retningsliner KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/14018-4 Saksbehandlar: Inger Lena Gåsemyr, David Aasen Sandved Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 14.09.2016

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Kulturminne og kulturmiljø

Kulturminne og kulturmiljø Kulturminne og kulturmiljø TEMATISK KOMMUNEDELPLAN Foto: Steinar Bleken Planprogram MÅLSETJINGAR FOR PLANARBEIDET Hovudmål Betre forvaltning og bruk av kulturminna i kommunen. Delmål Auka kunnskap om og

Detaljer

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Hå kommune 2016-2020 Foto: Arne J Lyshol Vedtatt av utval for tekniske saker og næring 13.04.2016 Innhald SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

Detaljer

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har

Detaljer

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats. Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best

Detaljer

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland 1 Nasjonalt miljøprogram RMP 2 Regionalt miljøprogram RMP Regionale miljøtilskot oppstart 2004 Tre periodar: - 2005 2008-2009 2012-2013 2016 Evaluere: måloppnåing

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

KOMMUNEPLAN

KOMMUNEPLAN LEIKANGER KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2008 2016 - KOMMUNEDELPLAN LEIKANGER - VEDLEGG 2 KJERNEOMRÅDE LANDBRUK Jordbrukssjef Jens Øyrehagen, 2008 Innhald Innhald... 1 Kjerneområde landbruk... 2 Kriterium for utveljing

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Nærøyfjorden landskapsvernområde - uttak av torv til torvtak på Skogastova

Nærøyfjorden landskapsvernområde - uttak av torv til torvtak på Skogastova Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde

Detaljer

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: 02.05.2017 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no. Vararepresentantar

Detaljer

Kulturminneplan for verneverdige bygningar og bygningsmiljø i Nordherad - sluttbehandling og godkjenning

Kulturminneplan for verneverdige bygningar og bygningsmiljø i Nordherad - sluttbehandling og godkjenning Vågå kommune Arkivsak: 2013/663-23 Arkiv: C51 Saksbehandlar: Ingunn Moen Helland Utv.saksnr Utval Møtedato 49/18 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 31.08.2018 19/18 Hovudutval for oppvekst,

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 211 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene Tiltaksstrategier 01/16 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2016 Kommune: Dato: 27.10.2015 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15

Detaljer

TOKKE KOMMUNE Definisjonar. BRA, bruksareal er i høve til NS 3940 og teknisk forskrift.

TOKKE KOMMUNE Definisjonar. BRA, bruksareal er i høve til NS 3940 og teknisk forskrift. TOKKE KOMMUNE. Reglar om tilskot til bygging av bustadhus i spreidd område, (utanfor kommunalt bustadfelt), kjøp, utbetring/restaurering av eldre bustad, til private vass- og kloakkanlegg. Endring av reglane

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Skjøtsel av arkeologiske kulturminne i jordbrukslandskapet

Skjøtsel av arkeologiske kulturminne i jordbrukslandskapet Skjøtsel av arkeologiske kulturminne i jordbrukslandskapet Arkeologiske kulturminne Kulturminne eldre enn reformasjonen 1537 er automatisk freda etter kulturminnelova. Mellom anna: - Gravanlegg - Helleristningar

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling klage dispensasjon - 5/3 - deling av eigedom - Ølve - Arne Preshus

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling klage dispensasjon - 5/3 - deling av eigedom - Ølve - Arne Preshus Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2013/496-13 Kjartan Thoresen Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling klage dispensasjon - 5/3 - deling av eigedom - Ølve - Arne Preshus Innstilling

Detaljer