Bruk av ITS for å gjøre kollektivtrafikken i Trondheim mer attraktiv. SINTEF Teknologi og samfunn. Trond Foss og Eirik Skjetne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av ITS for å gjøre kollektivtrafikken i Trondheim mer attraktiv. SINTEF Teknologi og samfunn. Trond Foss og Eirik Skjetne"

Transkript

1 SINTEF A6606 Åpen RAPPORT Bruk av ITS for å gjøre kollektivtrafikken i Trondheim mer attraktiv Trond Foss og Eirik Skjetne SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging April 2008

2

3

4 3 SAMMENDRAG Sanntidsinformasjonssystemer (SIS) SIS er allerede installert i flere steder i Norge (Oslo, Kristiansand, Tromsø, ekspressbusser i Møre og Romsdal m. m. ). Trondheim lå tidligere langt fremme nasjonalt gjennom forskningsprosjektet IBIS (Integrerte Betalings- og InformasjonsSystemer) hvor Trondheim var demonstratorområde. Prosjektet ble gjennomført med Statens vegvesen som prosjekteier og SINTEF som FoU-partner i perioden 1999 til Pilotinstallasjonen var knyttet til linje 4 og ble kjørt i fire måneder uten driftsproblemer. Det ble gjort brukerevalueringer av IBIS som viste at systemet til tross for svært begrenset utbygging ble ansett som nyttig av trafikantene. Teknisk fungerte systemet uten problemer i testperioden, men det var en pilotinstallasjon utviklet på en GSM-plattform hvor SMS-tjenesten ble utnyttet som kommunikasjonsplattform. Hastigheten i dette kommunikasjonsnettet var ikke god nok og kostnadene var alt for høye for et fullt utbygd system. Kostnadene med SMS-meldinger beløp seg til over kr for fire måneder for en enkelt kollektivlinje. Dette viser at valg av kommunikasjonsplattform er viktig for å holde driftskostnadene nede. Senere er også en oppfølger av IBIS som er kalt AKTA (Anropsstyrt KollektivTransport for Alle), igangsatt av de samme aktørene. I AKTA er hovedfokus rettet mot bruk av informasjonsteknologi for å hjelpe blinde og svaksynte i bruk av kollektivtrafikken. Teknisk og funksjonelt var forsøkene en suksess. Antall blinde og svaksynte som var en hovedgruppe for testingen, var imidlertid så liten at det ikke var mulig å gjennomføre en reell brukertest. Etter fullføring av forskningsprosjektet har det også her vist seg vanskelig å drive systemet videre. En viktig erfaring fra arbeidet i Trondheim er at det må sørges for at det etableres en solid forankring organisatorisk og finansielt av SIS-løsninger. Brukerne gir positive tilbakemeldinger, men det er vanskelig å finne midler til kontinuerlig drift og vedlikehold. Det er ikke påvist klare økninger i antall reisende av de forsøkene som har vært gjort med SIS. Dette gjør at kollektivselskapene antakelig ikke vil være initiativtakere til SIS. Initiativ og finansiering av systemene må derfor ligge hos offentlige myndigheter. Trafikkstyring og prioritering Prioritering av kollektivtrafikken i Trondheim gjøres med et system som kalles SPOT. Dette systemet gir kollektivtrafikken prioritet i lyskryssene baser på anrop via detektorer i kollektivfeltene. Med et SIS system vil det bli tilgjengelig nye data som kan gjøre prioriteringen av kollektivtrafikken mer intelligent. Ved sporing av alle kollektivkjøretøy vil kollektivoperatøren kunne ha direkte informasjon om status for alle kjøretøy og ha et godt utgangspunkt for god flåtestyring av virksomheten. Koblingen til elektronisk billettering er også nyttig ved å inkludere antall passasjerer i bussene ved vurdering av prioritetsnivå for bussene. I tillegg til informasjon til kollektivoperatøren vil denne informasjonen også kunne anvendes til en mer intelligent styring av kollektivtrafikken i lyskryssene. Under normale driftsforhold vil det ikke være nødvendig å gi høy prioritet til kollektivtrafikken om den er i rute. Dette vil i så fall bare medføre at bussen kan komme foran tidtabellen. Bare i tilfeller hvor bussen ligger etter planlagt rutetid vil den ha behov for prioritet. En annen mulighet ved kontinuerlig sporing er at prioritet kan forberedes som en gjennomgående grønn bølge langs kollektivtraseen. Implisitt ligger det også en funksjon om at alle busser utenom rute, ikke vil få noen prioritet. I dag vil normal alle kjøretøy i kollektivfilene kalle opp prioritet i signalanleggene.

5 4 Elektronisk billettering Med unntak av billettmediet og de bærbare billettmaskinene er State-of-the-Art mht teknologi preget av relativt små endringer de siste årene. Det tradisjonelle billetteringssystemet som delvis var basert på en del mekaniske komponenter og skrivere er etter hvert erstattet med utstyr som ikke lenger har mekaniske komponenter og hvor det meste av den informasjonen som ble skrevet på billetten nå ligger elektronisk lagret på billettmediet. Den største utviklingen mht billettmaskiner og validatorer er at kommunikasjonen med sentralsystemet er automatisert over trådløse samband. Tidligere ble informasjon gjerne manuelt overført ved hjelp av minnemoduler eller kabling mellom billettmaskin/validator og sentralsystem. Informasjonsoverføringen betinget også gjerne at transportmiddelet var parkert i et depot eller garasje. I dag kan det meste av informasjonsoverføringen mellom billettmaskin/validator, for eksempel sperrelister, ruteinformasjon, takst- og rabattmatriser og salgs- og brukstransaksjoner, overføres automatisk og over luftgrensesnitt. Ved bruk av kommunikasjonskanaler som GPRS eller dedikerte WLAN trenger ikke transportmiddelet være parkert i depot eller garasje fordi kommunikasjonen kan gjennomføres uavhengig av hvor transportmiddelet befinner seg og uavhengig av om transportmiddelet er i drift og betjent. Den største teknologiske utviklingen har skjedd og vil skje på billettmediet. Det er lenge siden billettene (produktene) for første gang ble lagret elektronisk. De første billettmediene med elektronisk lagrede informasjon var magnetstripekort og både datalagringsplass og sikkerhetsmekanismer var begrenset. Kortene var dessuten sårbare for slitasje. Etter hvert kom kortene med bedre mulighet for lagring og sikkerhetsmekanismer ved at data ble lagret på en chip som var innstøpt i kortet. De første kortene hadde kontaktbasert kommunikasjon, dvs si at kortene måtte stikkes inn i en kortleser for å kunne kommunisere. Etter hvert kom dagens løsninger med kontaktløs kommunikasjon basert på en internasjonal standard (ISO 14443) 1. Kortene kalles gjerne nærhetskort fordi avstanden mellom kort og kortleser ikke må være større enn 10 cm ved normal billetteringskommunikasjon. I tillegg til de chipkortene som stadig blir sikrere, raskere og som har mer og mer lagringskapasitet kommer mobiltelefoner og PDA-er til å bli billetteringsmedium. Det finnes allerede i dag billetteringssystemer som benytter SMS som reisebevis lagret i mobiltelefoner. En ny teknologi kalt Near Field Communication (NFC) er i ferd med å innta billetteringsverdenen. NFC bygger på samme kommunikasjonsplattform som de nye berøringskortene (ISO 14443) og avstanden fra et chipkort til en mobiltelefon som billettmedium er derfor relativt kort. Det finnes allerede i dag systemer som tester ut mobiltelefonen som bærer av billetteringsinformasjon og som kan kommunisere med standard validatorer. En av de store fordelene ved at NFC benytter ISO standarden for kommunikasjon er at både tradisjonelle billettmedium som chipkort og mobiltelefoner med NFC kan benyttes i samme elektroniske billetteringssystem. De nasjonale retningslinjene som er gitt i Håndbok 206 Del 3 stiller krav til hvilken type billettmedium som norske elektroniske billetteringssystemer skal benytte. Det billettmediet som er valgt og beskrevet i Del 3 er et IC kort som kommuniserer kontaktløst i henhold til standarden ISO Type A. Kortet er utviklet av Philips og har benevnelsen Mifare DESFire. Kortet og tilhørende kortlesermodul produseres på lisens av en lang rekke kortprodusenter. Det nye t:kortet som skal benyttes i Trondheim og Trøndelag er et eksempel på et billettmedium basert på DESFire kortet. I tillegg til tekniske og leveransemessige begrunnelser for valg av DESFire kortet, hadde kortet en markedsposisjon både internasjonalt og på nasjonalt plan som var av stor betydning. Kortet var valgt av de tre operatørene i Oslo-regionen: NSB, Oslo Sporveier (OS) og 1 ISO Identification cards - Contactless integrated circuit(s) cards - Proximity cards

6 5 Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL). Flere fylker med grenseoverskridende trafikk til Oslo-regionen hadde også tatt et strategisk valg om å benytte samme kort som disse tre hovedstadsselskaper. Kortet er allerede i drift eller vil bli tatt i følgende fylker: Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn Fjordane, Møre- og Romsdal, Trøndelagsfylkene, Nordland, Troms, Hedmark og Oppland. Elektronisk billettering åpner nye muligheter for å samle inn data som kan anvendes i planlegging og drift av kollektivsystemet. Ved bruk av elektroniske billetteringsmedium som nærhetskort, for eksempel t:kortet, forutsettes det at alle kunder og andre brukere, for eksempel ansatte med spesielle rettigheter (eksempelvis frikort), validerer produktet på billettmediet ved påstigning om bord i transportmiddelet. Dette gjelder ved enhver påstigning, også ved overgang i de tilfellene produktet ligger på et elektronisk lesbart billettmedium, for eksempel Mifare Ultralight. Data innsamlet fra elektroniske billetteringssystemer kan brukes til å etablere kundeprofiler for bedre tilpassning av produktene, reisemønsteranalyser, statistikk for trafikkbelastning, belegg, punktlighet etc, bedre kundebehandling, flåtestyring og trafikantinformasjon og anvendelse av data i trafikkmodeller. Innsamling av data fra elektroniske billetteringssystemer kan komme i konflikt med Personopplysningsloven og Datatilsynet har utarbeidet noen prinsipper for elektroniske billetteringssystemer. Av de viktigste prinsippene kan nevnes at det skal finnes en mulighet for å kunne reise anonymt uten at reisemønsteret blir lagret og at produkteieren skal kunne la kunden være anonym i reisemønsteranalyser.

7 6 SUMMARY Public Transport Information systems Public Transport Information systems are already installed several places in Norway (e.g. Oslo, Kristiansand, Tromsø and express buses in Møre og Romsdal). Trondheim was early in the front in Norway via the Norwegian research project IBIS (Integrerte Betalings- og InformasjonsSystemer or Integrated Payment and Information Systems) where Trondheim was a demonstrator. The project was carried through by Statens vegvesen as project owner and SINTEF as the R&D partner in the period from 1999 to The pilot installation was linked to Bus line no. 4 in Trondheim and was in operation for 4 months with any technical or operational problems. User surveys proved that even if the test was very limited in number of installations and functions the users found it to be very useful. Technically the system worked without problems during the test period but it was a pilot developed on a GSM platform where the SMS services were used as a communication platform. The communication capacity was not good enough and the costs for a fully implemented system were too high. The cost for SMS services for one bus line for 4 months was more than NOK Hence, the test showed the necessity of having an efficient communication infrastructure enabling reasonable communications costs. Another project following IBIS was the AKTA (Anropsstyrt KollektivTransport for Alle) project initiated by the same actors as in IBIS. AKTA means Demand based Public Transport for everyone and focuses on use of information and communication technologies enabling blind and visually impaired people to benefit from Public Transport. The pilot in the project was a success from a technical and functional point of view. However the number of test persons was so small that it was not possible to carry through a real user survey. After the research project was finished it has not been possible to keep the system in operation. One of the major results from the projects in Trondheim was that the implementation of a Travel information system has to be based on clear definitions of roles and the investment and operational costs should be defined and covered. The customers give positive response to these types of systems but there has been a problem to finance the investment and operational costs for a full rollout of the systems after the test period. It has not been possible to prove that the systems described above have caused an increase in the number of customers which means that the operators be reluctant to taking the initiative to implement such systems. Hence, the initiative and the implementation and operation of the systems should be the responsibility of the authorities. Traffic management and public transport priority The priority of public transport in Trondheim is supported by a traffic signal management system called SPOT. The system gives priority in signalised intersections based on detectors in the lanes dedicated for public transport. The data collected from Travel Information systems will enable new and more intelligent methods for priority. Tracking of the all buses and trams will enable the fleet operators to have accurate status for all vehicles concerning fleet and traffic management. The linkage to the electronic ticketing system could also enable an individual and differentiated priority of the transport means based on the number of customers present in each bus or tram. The tracking information from the Travel information system could also be used for a more intelligent management of the buses and trams in traffic signals. If the bus or tram is on schedule the system will be informed about this and there is no need for priority. If the bus or tram is delayed the information could be used by the traffic management systems for giving priority. Continuous tracking could also be used for green waves in traffic signals along the public transport routes.

8 7 The situation today is that all vehicles in the public transport lanes will call for priority independent of whether they are in service or not. Vehicles that are not in service will not be given priority using information from the Travel information and tracking systems. Electronic ticketing Except from the ticket medium and the transportable ticketing machines used by personnel onboard the bus, tram etc the technology has not changed much during the last years. The traditional ticketing equipment based on mechanical components and writers have now been exchanged with equipment without mechanical components and the information written on a ticket is now stored electronically in the ticket media. One of the major developments concerning ticketing machines and validators mounted in the transport means is that the equipment is now very often communicating with the back-office systems by wireless networks. In the past the communication took place by transfer of data via cabling in depots or via memory cards. Today most of the information, e.g. security lists, route data, price matrixes and sales and usage transactions, is transferred automatically via air interface. The communication may take place anywhere and at any time by means of communication channels like GPRS and WLAN. The communication can take place independent of whether the transport means is in service or not. The most significant technology development is related to the ticketing medium. The paper tickets were exchanged with cards with electronically stored information for the first time many years ago. The storage capacity and security mechanisms were very limited. The magnetic stripe cards were then exchanged with cards with chips enabling more storage capacity and even computational capacity although very limited. The communication with the cards was based on contact communication, e.g. the ISO 7816 standards, but later this has been replaced by contactless communication based on for instance the ISO standards. The cards based on ISO communication are often called proximity cards due the fact that the distance between the card and card reader has to be less than 10 cm. In addition to the chip cards that are becoming faster, more secure, having more data storage capacity and having capacity for different applications both concerning functionality and memory there are new ticket media entering the market. PDA and mobile telephones are already being used as ticketing media. There are different ticketing applications for electronic ticketing using mobile phones, e.g. based on SMS or a new technology called Near Field Communication (NFC). The NFC builds on the ISO communication standard which enables the card readers to communicate both with IC-cards and mobile telephones. The Norwegian regulations given in Handbook 206 Electronic Ticketing Part 3 Technical specifications for NORTIC specification for DESFire (NSD) include requirements on the ticket medium to be used in Norwegian ticketing systems. The ticket medium specified is the Mifare DESFire card using ISO Type A communication. The chip has been developed by Philips but there are many suppliers of the card enabling competition between suppliers. The card was chosen due to its capabilities concerning storage and security functions as well as the market share in the new ticketing systems in the region covering Oslo and some counties around Oslo. The card will now be used in all new electronic ticketing systems in Norway enabling interoperability between the ticketing systems. Electronic ticketing brings forward new possibilities for collecting data that could be used in the planning and operation of public transport systems. The data collection is enabled by the fact that

9 all customers have to validate the product stored in the ticket medium when entering the transport means, e.g. a bus or a tram. The validation transaction could be used for establishing customer profiles for offering new user friendly and attractive products, travel pattern analysis, statistics for traffic volumes and variations, reliability and availability surveys, customer support, fleet management and traffic information systems and finally as input in transport systems modeling and analysis. 8

10 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sanntidsinformasjon (SIS) for kollektivtrafikk Innledning IBIS - funksjonell beskrivelse Generelle systemkrav Systemarkitektur Sentralsystem Sanntidsinformasjon om avganger Noen erfaringer fra IBIS AKTA prosjektet Noen tanker om etablering av SIS i Trondheim Økonomi Datagrunnlag Kommunikasjonsplattform Trafikkstyring og prioritering Internasjonale SIS-systemer Elektronisk billettering - State-of-the-Art...24 Teknologi...24 Samordning av billetteringssystemer Noen eksempler på elektroniske billetteringssystemer ITSO i UK Transport for London og Oyster Helsingfors RMV Handyticket Kundenes oppfatning av elektronisk billettering Pålitelighet, tilgjengelighet, kvalitet og kostnad Kundeundersøkelser Løsninger for elektronisk billettering i Trondheim i relasjon til State-of-the-Art Fremtidens løsninger for elektronisk billettering Datafangst fra elektroniske billetteringssystemer...37 Data som kan samles inn...37 Hvordan data kan utnyttes i planlegging og drift...38 Eventuelle personvernkonflikter Litteratur...43

11 10 1 Sanntidsinformasjon (SIS) for kollektivtrafikk 1.1 Innledning Som et ledd i arbeidet med utvikling av en ny strategi for kollektivtrafikken i Trondheim er SINTEF bedt om å beskrive State-of-the-Art når det gjelder sanntidsinformasjonssystemer (heretter kalt SIS) for kollektivtrafikk. Dette og det neste kapitlet oppsummerer State-of-the-Art og gir noen kommentarer om utfordringer og muligheter for en installasjon i Trondheim. SIS-systemer kan leveres av mange leverandører. Slike systemer er allerede installert i flere steder i Norge (Oslo, Kristiansand, Tromsø, ekspressbusser i Møre og Romsdal m. m. ). Trondheim lå tidligere langt fremme nasjonalt gjennom forskningsprosjektet IBIS (Integrerte Betalings- og InformasjonsSystemer) hvor Trondheim var demonstratorområde. Prosjektet ble gjennomført med Statens vegvesen som prosjekteier og SINTEF som FoU-partner i perioden 1999 til Senere er også en oppfølger av IBIS som er kalt AKTA (Anropsstyrt KollektivTransport for Alle), igangsatt av de samme aktørene. I AKTA er hovedfokus rettet mot bruk av informasjonsteknologi for å hjelpe blinde og svaksynte i bruk av kollektivtrafikken. Vi har valgt å beskrive SIS-systemer gjennom de funksjoner som inngår. Både IBIS og AKTA har en funksjonell oppbygging som representerer State-of-the-Art for SIS og vil derfor bli brukt i beskrivelsen. I tillegg vil vi også kommentere følgende tema med tanke på implementering av SIS i Trondheim: - mulig teknisk plattform - organisering og eierskap - prioritering av kollektivtrafikk 1.2 IBIS - funksjonell beskrivelse Generelle systemkrav Det ble innledningsvis i IBIS-prosjektet lagt følgende generelle føringer for prosjektet: Systemet skal baseres på åpne, dokumenterte og standardiserte grensesnitt. Videre skal det benyttes standard komponenter ( hyllevare ), noe som skal gi mulighet for alternative leverandører av utstyr og komponenter. Videre må løsningene og valg av komponenter og teknologi gjøres med tanke på å få så lave enhetskostnader som mulig. En fullskala installasjon for Trondheim vil omfatte busser og over 70 holdeplasser. Dimensjonering og utforming av systemet skal ta hensyn til fremtidig implementering av system for prioritering av kollektivtrafikk i signalanleggene (PAK). Det skal legges stor vekt på gjenbruk av eksisterende teknisk infrastruktur og data. Dette er i hovedsak knyttet til utstyr og data i EBIT-prosjektet (Elektronisk Billettering i Trøndelag). Holdeplassutstyret samordnes med utviklingen av nye leskur gjennom prosjektet Reklamefinansiert leskur.

12 Systemarkitektur Informasjonsformidlingen til publikum formidles i SIS gjennom ulike informasjonsbærere. I Tabell 1 er det satt opp en liste over aktuelle informasjonsbærere for Trondheim. Tabell 1. Informasjonsbærere vurdert i IBIS. Lokalitet Informasjonsbærere Hjem Mobiltelefon Vanlig telefon Internett Radio/TV (tekst-tv) Aviser Rutehefte Annet oppholdssted Mobiltelefon Vanlig telefon Internett Rutehefte Viktige holdeplasser langs hovedårer mot byen og i sentrum Knutepunkt - Sentrum - Sentralstasjonen Mobiltelefon Display med sanntidsinformasjon om avgangstid Høytalerinformasjon (en-veis/to-veis) Skiltet ruteinformasjon på holdeplass Variable skilttavler for biltrafikkantene Parkeringsinformasjon/veiledning Sanntidsinformasjon på skjerm Pekekartsystem for ruteopplysninger og ruteplanlegging Tekstlig ruteinformasjon på holdeplass Ombord i kjøretøyet Holdeplassannonsering over høyttaler Skjerm/monitor som viser neste holdeplass Ut fra de mulige informasjonsbærerne ble følgende valgt benyttet i IBIS: Sanntids ruteinformasjon (via monitorer) på holdeplasser Sanntids ruteinformasjon på Internett Varsel til mobiltelefon (SMS) basert på sanntids ruteinformasjon Statisk ruteinformasjon tilgjengelig via Internett og mobiltelefon Automatisk informasjon om bord i kjøretøyet ble også ansett som viktig, men dette ble utelatt fordi det allerede var testet ut i Trondheim. Et SIS-system har mange grensesnitt mot andre systemer i en by. Derfor ble det laget en funksjonell systembeskrivelse som dekker alle hovedfunksjoner i informasjonssystemet relatert til tilgrensende eksisterende og/eller planlagte tekniske systemer for kollektivtrafikken. Denne systemarkitekturen har dannet grunnlag for utvikling av de tekniske løsningene i demonstratoren. Systemets hovedfunksjoner er som vist på Figur 1: A. Utstyr i bussene B. Sentralsystem C. Diverse informasjonsbærere (Internett, mobiltelefon, PC o.l.) D. Utstyr på holdeplassene E. Prioritering i lyskryss F. Mobiltelefon

13 12 I systemarkitekturen er også definert en funksjon for aktiv prioritering av kollektivtrafikken i signalanlegg (E). Denne funksjonen er ikke implementert i forbindelse med IBIS, men har vært en premissgiver for de tekniske løsninger som ble valgt. B Databasesystem A EBIT Ethernet GSM F GPS GSM Info i buss Lokal databuss SMS Billettmaskin Internet C SMS PAK/SPOT E GSM D Info kiosk Varsel til mobil Figur 1. Systemarkitektur for sanntidsinformasjonssystemet i IBIS Sentralsystem Datagrunnlaget for rutetilbud og vognløp som kjøres av kollektivselskapet ble tatt fra EBITprosjektet. Samme database ble brukt i begge systemer. Sentralsystemet (se Figur 2) ble dimensjonert for å kunne motta og behandle posisjonsdata fra alle busser i Trøndelag. Dette vil i praksis si opptil 300 busser samtidig. I sentralsystemet er en algoritme som beregner forventet ankomsttid til alle holdeplassene for de enkelte bussene. Disse dataene oppdateres løpende i en database for dynamisk informasjon. Denne må samtidig kunne levere informasjon til ulike applikasjoner for distribusjon av informasjon til trafikantene.

14 13 Posisjon/forsinkelse Beregning av dynamiske data/ Predisksjon Rutedata Historiske dynamsike data Dynamisk database SMSMeldinger Varsling Ruteplanlegger/ Pekekart på Internett/ Knutepunkt Forenklet ruteplanlegger på W AP Holdsplassinformasjon Figur 2. Funksjonsoversikt over sentralsystemet Sanntidsinformasjon om avganger Sanntidsinformasjon ble distribuert til trafikantene via ulike informasjonsbærere: Monitorer på holdeplasser Internett (WEB side) Mobiltelefon Applikasjonen som styrer monitorene, ble dimensjonert for å kunne oppdatere rundt 150 skjermer minst en gang hvert 60. sekund. Trafikantene kunne gå inn på en egen Web-side å få ut sanntidsinformasjon om avganger fra bestemte holdeplasser. Varslingstjenestenesten til mobiltelefoner ble bygget opp ved å kombinere en internettapplikasjon med svar på mobiltelefon. Via Internett er det mulig for brukerne å bestille varsling av en bestemt eller flere avganger fra en gitt holdeplass innenfor et definert tidsrom. Brukeren fikk tilsendt en tekstmelding til sin mobiltelefon med sanntidsinformasjonen. Brukeren kunne selv bestemme hvor lang tid før den virkelige avgangstiden (sanntid) han/hun skulle varsles. Det var mulig å abonnere på denne tjenesten til faste tidspunkt hver dag for en periode. En opsjon som ikke ble implementert i forbindelse med IBIS var informasjon på bussen. Det ble lagt til rette for denne tjenesten, men utstyret i bussene ble ikke installert. Det er en etterspurt tjeneste fra trafikantenes side. Mer om IBIS og resultater fra brukerundersøkelsene finnes i sluttrapporten IBIS Logitrans. Sanntids ruteinformasjon for kollektivtrafikken i Trondheim., SINTEF , STF22 A03313.

15 Noen erfaringer fra IBIS Pilotinstallasjonen var knyttet til linje 4 og ble kjørt i fire måneder uten driftsproblemer. Det ble gjort brukerevalueringer av IBIS som viste at systemet til tross for svært begrenset utbygging ble ansett som nyttig av trafikantene. Dette gjaldt alle funksjoner. Figur 3. Skjermbilde på holdeplassene med sanntidsinformasjon. De to første linjene viser sanntidsinformasjon (vognløp som er i gang). De øvrige linjene er statisk ruteinformasjon. Teknisk fungerte systemet uten problemer i testperioden, men det var en pilotinstallasjon utviklet på en GSM-plattform hvor SMS-tjenesten ble utnyttet som kommunikasjonsplattform. Hastigheten i dette kommunikasjonsnettet var ikke god nok og kostnadene var alt for høye for et fullt utbygd system. Kostnadene med SMS-meldinger beløp seg til over kr for fire måneder for en enkelt kollektivlinje. Dette viser at valg av kommunikasjonsplattform er viktig for å holde driftskostnadene nede. Figur 4. SMS-melding med sanntidsvarsel på mobiltelefonen.

16 15 Figur 5. Visning av sanntidsinformasjon på IBIS web-sider. I etterkant av IBIS-prosjektet ble SIS-systemet forsøkt å videreføre prosjektet gjennom IBIS II, og da med utgangspunkt på en annen kommunikasjonsplattform, GPRS. Kommunikasjonskostnadene ville da bli redusert til omkring 1/100-del. Dessverre oppsto det uenighet i leverandørgruppen av det tekniske systemet. Det viste seg umulig å løse denne konflikten slik at prosjektet ble stoppet. Denne konflikten gjorde også at videreføringen av forskningsaktivitetene gjennom AKTA-prosjektet ble terminert i Trondheim og overført til Møre og Romsdal.

17 AKTA prosjektet Hensikten med AKTA-prosjektet (Anropsstyrt KollektivTrafikk for Alle) var å utvikle nye informasjonstjenester for blinde og svaksynte med utgangspunkt i IBIS og tilgjengelig mobilteknologi (mobiltelefon og PDA). Dette gjør at all informasjon ble gitt lydbasert i tillegg til visuelt som i IBIS. I AKTA var krav og ideer for universell utforming grunnlag for de tekniske løsningene. Det betyr at den brukergruppe med de største behov og krav til tilpasning ble lagt til grunn for utviklingsarbeidet. I AKTA ble blinde og svaksynte definert som den dimensjonerende gruppe for systemet. 1: Bruker sjekker informasjon via mobiltelefon eller PDA BU 2. Brukerbestilling: Skal reise med buss nr 4 avgang kl. tt:mm 3. Bruker registreres som ankommet holdeplass vha mobiltlf. og blåtann. Bestilling aktiveres i sentralsystemet 5: Beskjed til bruker: Rute 4 ankommer om x min. 4. Melding til bussjåfør: Passasjer venter på holdeplass. Figur 6. Prinsippskisse for AKTA-prosjektet. Figur 6 viser prinsippene i AKTA. Følgende steg inngår i systemets funksjon: 1. Bruker sjekker informasjon via mobil eller PDA. Dette er en ren informasjonsinnhenting av statisk ruteinformasjon. 2. Brukerbestilling. Brukeren bestiller vha mobiltelefonen hvilken avgang han planlegger å reise med og fra hvilken holdeplass. Dette registreres av sentralsystemet. 3. Bruker registreres som ankommet holdeplass. Dette skjer ved at mobiltelefonen detekteres på holdeplassen. Det antas da at brukeren venter på bestilt buss. 4. Melding til bussjåfør. Sentralsystemet sender brukerens bestilling til den aktuelle bussen. Sjåføren får informasjon om at en passasjer venter på gitt holdeplass. Han skal da påse at passasjeren kommer med bussen. Dette er viktig for svaksynte i tilfelle holdeplassen brukes av mange bussruter, men også en god tjeneste for normale trafikanter. 5. Beskjed til bruker. Samtidig med at bussjåføren informeres, gis det også beskjed til bruker hvor lenge han må vente på bussen.

18 17 AKTA-prosjektet var planlagt gjennomført i Trondheim som et tillegg til IBIS, men da IBISprosjektet strandet i Trondheim ble prosjektet overført til Møre og Romsdal. Her ble det bygd opp en pilot sammen Møre og Romsdal fylkeskommune og med Norway Bussekspress sin rute fra Kristiansund til Ålesund som demonstrator. Her var det etablert et SIS-system med mye av den samme funksjonaliteten som i IBIS. Teknisk og funksjonelt var forsøkene en suksess. Antall blinde og svaksynte som var en hovedgruppe for testingen, var imidlertid så liten at det ikke var mulig å gjennomføre en reell brukertest. Etter fullføring av forskningsprosjektet har det også her vist seg vanskelig å drive systemet videre.

19 18 2 Noen tanker om etablering av SIS i Trondheim 2.1 Økonomi Vi har ovenfor omtalt forskning gjennomført med utgangspunkt i Trondheimsmiljøet. Dessverre har implementeringen og utrulling av fullskala system ikke vært mulig å realisere, men rent funksjonelt er systemene i IBIS og AKTA framdeles langt framme i forhold til den internasjonale utviklingen. En viktig erfaring fra arbeidet i Trondheim er at det må sørges for at det etableres en solid forankring organisatorisk og finansielt av SIS-løsninger. Brukerne gir positive tilbakemeldinger, men det er vanskelig å finne midler til kontinuerlig drift og vedlikehold. Det er ikke påvist klare økninger i antall reisende av de forsøkene som har vært gjort med SIS. Dette gjør at kollektivselskapene antakelig ikke vil være initiativtakere til SIS. Initiativ og finansiering av systemene må derfor ligge hos offentlige myndigheter. Offentlige investeringsprosjekter prioriteres vanligvis ut fra samfunnsøkonomiske metoder. I IBIS-prosjektet forsøkte vi å kvantifisere den samfunnsmessige nytten av sanntidsinformasjon etter de samme metoder som brukes for biltrafikk. I nesten alle nytte kostnadsanalyser er det brukernes tidskostnader som er den store nyttekomponenten. Et effektivt SIS vil kunne redusere gjennomsnittlig ventetid til kollektivtrafikantene med flere minutter. Satt inn en samfunnsøkonomisk nytte/kostnadskalkyle vil dette gi store samfunnsøkonomiske besparelser. Et regneeksempel: Dersom vi antar at det i Trondheim er 15 mill passasjer pr år, og at et sanntids informasjonssystem i gjennomsnitt gir 2 minutt besparelse for disse. De kan gå 2 minutter senere til bussholdeplassen og være sikker på at bussen kommer til riktig tid. Omregnet til samfunnsøkonomiske besparelser vil dette utgjøre over 20 mill. kr pr. år. Vurdert ut fra vanlige samfunnsøkonomiske kriterier skulle det derfor være rom for betydelige investeringer knyttet til sanntidsinformasjon for kollektivtrafikantene. 2.2 Datagrunnlag Når det gjelder den store utfordringen med å skaffe alltid oppdatert datagrunnlag for planlagt rutestruktur og vognløp er koblingen til elektronisk billettering en opplagt veg å gå. Begge systemer har behov for riktig ruteinformasjon. For at en skal ha et effektivt system og unngå forskjeller må et SIS og et elektronisk billetteringssystem baseres på det samme datagrunnlaget. Driftsmessig vil rutinene knyttet til rutetabellene som kjøres være en vesentlig utgift som allerede dekkes av billetteringssystemet. Et hovedprinsipp som synes riktig er at ansvar følger eierskap, og at driften følger eierskapet. I et SIS vil tradisjonelt følgende roller inngå: Datainnsamling Kvalitetssikring, lagring og distribusjon av data Tjenesteyting eller distribusjon av informasjon Datainnsamling Ruteinformasjon og annen datainnsamling er et ansvar som må ligge på busselskapet. Kollektivselskapet er ansvarlig for egen ruteproduksjon og planlegging av denne. I tillegg er selskapet ansvarlig for bussparken og tekniske systemer knyttet til denne. Et av disse systemene vil være busscomputeren med tilliggende undersystemer knyttet il sanntidssystemet.

20 19 Kvalitetssikring, lagring og distribusjon av data Dette er oppgaver som i dekkes av sentralsystemet. Sentralsystemet er kjernen i informasjonssystemet. Sentralsystemet står for prosessering og kvalitetssikring av data, lagring av data i databaser og distribusjon av informasjonen videre til bruker og andre tekniske systemer inklusive eventuelle tredjeparts brukere. I Trondheim er denne oppgaven tillagt Trafikanten Midt- Norge AS (TMN), som er et serviceselskap for kollektivnæringen drevet og eid etter OPSprinsipper (offentlig privat samarbeid). Dette betyr at TMN vil være en trafikkinformasjonssentral for kollektivtrafikken. Investering og drift av nødvendig teknisk infrastruktur for denne oppgaven bør dekkes over budsjettene til TMN. Tjenesteyter eller distribusjon av informasjon Sentralsystemet formidler informasjon til ulike informasjonsbærere. I et SIS er dette i hovedsak fire informasjonskanaler: Holdeplassinformasjon Mobiltelefon Internett Informasjon i bussen Eierskap og drift av disse informasjonsbærerne er forskjellig. Holdeplassen betraktes gjerne som en del av transportinfrastrukturen. Som sådan er den vegholders ansvar. I IBIS betyr det at Statens vegvesen er ansvarlig for riks- og fylkesveger, mens Trondheim kommune har ansvar for det kommunale vegnettet. I dette ansvaret inngår også ansvar for informasjonsbærerne på holdeplasser pluss nødvendig strømforsyning og kommunikasjon til sentralsystemet. Vegholder blir da med denne modellen også driftsmessig ansvarlig for denne informasjonsbæreren. Mobiltelefon og Internett er allmenne kommunikasjonssystemer. Dette er områder hvor det er ofte er private aktører som er tjenesteytere. Disse vil kunne bygge opp sine tjenester med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra SIS og ta betalt av brukerne for distribusjon av informasjonen. Telenor og NetCom er begge eksempler på denne typen tredjeparts informasjonsformidlere. Både oppbygging og drift av denne typen informasjonstjeneste er dermed de private aktørenes eget ansvar og vil som sådan bli tilpasset brukerbehovet. Det er selvfølgelig også en mulighet at drift av mobil og Internet tjenester drives av det offentlig. I så fall er det for Trondheim naturlig at TMN også står for drift av denne tjenesten. 2.3 Kommunikasjonsplattform De forsøk som har vært kjørt i Trondheim har vært piloter og har vist betydningen av å bygge på gode kommunikasjonsløsninger. For fullskalasystemer er det behov for robust teknologi. Det trengs et heldekkende kommunikasjonssystem som har lave driftskostnader. I de operasjonelle systemene har følgende alternative kommunikasjonssystemer vært brukt: FM-båndet for radio VHF-radio GSM/GPRS TETRA UTMS WLAN Telenett (klassisk kabelnett) Alle disse kommunikasjonsplattformene vil kunne anvendes, men ser vi på State-of-the-Art for kommunikasjon innen transportområdet har vi i Trondheim fått en stor forskningsaktivitet rettet mot utvikling av CALM-teknologi. CALM (Continuous Air-interface Long and Medium range) er

IBIS-prosjektet i Trondheim

IBIS-prosjektet i Trondheim IBIS-prosjektet i Trondheim Eirik Skjetne, SINTEF Veg og samferdsel 1 Prosjektgruppen SVV S-Tr Trondheim Kommune Samferdselskontoret SINTEF Prosjektansvarlig Even Myhre SVV S-Tr Prosjketleder Eirik Skjetne

Detaljer

NFC... anvendelser innenfor elektronisk billettering. stig.husby@fara.no

NFC... anvendelser innenfor elektronisk billettering. stig.husby@fara.no NFC.. anvendelser innenfor elektronisk billettering stig.husby@fara.no Agenda Hva er NFC? Hva er nytt ved teknologien? Fordeler / ulemper? FARA og NFC? Hva er status i piloter innenfor offentlig transport

Detaljer

Sanntids informasjonssystem for synshemmede i kollektivtrafikken et skritt nærmere universell utforming

Sanntids informasjonssystem for synshemmede i kollektivtrafikken et skritt nærmere universell utforming Sanntids informasjonssystem for synshemmede i kollektivtrafikken et skritt nærmere universell utforming Marianne Flø SINTEF Teknologi og samfunn, Veg og samferdsel marianne.flo@sintef.no Abstract I dette

Detaljer

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor

Detaljer

Integra 2013-05-15, The Thief

Integra 2013-05-15, The Thief ITS Norway Integra 2013-05-15, The Thief Trond Hovland Daglig leder Tema ITS Norge Asfalt Tidlige teknologidrivere ITS og fremtiden Visjon ITS Norge - smartere, sikrere og renere transport Lokalavdelinger

Detaljer

Vi er svært positive til at myndighetene nå begynner å engasjere seg i større grad.

Vi er svært positive til at myndighetene nå begynner å engasjere seg i større grad. Slide 1 ITS Mobilitet Ørjan Kirkefjord, CEO FARA Oslo, 4 June 2015 Tlf.: +47 950 84 730 E-mail : orjan.kirkefjord@fara.no Takker for invitasjonen og gratulere kollektivnorge, for både næringen og leverandørindustrien

Detaljer

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem (SIS) Fra høsten 2013 Sanntidsinformasjonssystemet (SIS) innføres høsten 2013 i Kristiansandsområdet.

Detaljer

Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk

Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Ragnhild Wahl, SINTEF (med god hjelp fra kollega Terje Moen) Autonome kjøretøyer science fiction? Neste generasjon veginfrastruktur mer enn asfalt

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

6DPRUGQHWHOHNWURQLVNELOOHWWHULQJ

6DPRUGQHWHOHNWURQLVNELOOHWWHULQJ 6DPRUGQHWHOHNWURQLVNELOOHWWHULQJ Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kontor for drift og trafikkteknikk Overingeniør Charlotte Vithen,QQOHGQLQJ Dette innlegget tar utgangspunkt i Vegdirektoratets håndbok

Detaljer

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim Forfattere: Katrine N Kjørstad og Unni B Lodden Oslo 2003, 130 sider Sammendrag: IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim Kollektivtrafikantene ønsker sanntids ruteinformasjon

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Produktnytt 2015. For å forenkle produkt portfolioen redefineres all relevant funksjonalitet inn i tre hovedprodukter pluss en sky av tjenester.

Produktnytt 2015. For å forenkle produkt portfolioen redefineres all relevant funksjonalitet inn i tre hovedprodukter pluss en sky av tjenester. Produktnytt 2015 For noen år siden hadde sjåførorganisasjonene høy fokus på å finne løsninger som skulle bidra til å redusere kontantbeholdning i bussen. I FARAs produktstrategi ble det inkludert nye moduler

Detaljer

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no ITS og innfartsparkering "State-of-the-Art & Best Practice" Erfaringer og kunnskapsstatus fra inn- og utland hvordan får vi implementert de gode ITS løsningene? Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no 1 Hensikten

Detaljer

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Eksamen INF5261. Sanntidsinformasjon på holdeplassen

Eksamen INF5261. Sanntidsinformasjon på holdeplassen Eksamen INF5261 Sanntidsinformasjon på holdeplassen Innledning Gruppen består av Harald Øygard (MSc. Student IFI) Morten Jacobsen (MSc. Student IFI) Prosjektoppgave gjennom Trafikanten Etablert prosjekt

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

Hårfagre ITS Konferanse 2013

Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norway Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norge Hårfagre og ITS Arena Alle sektorer samordning, smartere og mer miljøvennlig Å samle Transport-Norge til ett digitalt rike Hårfagre: Visjon Motivasjon

Detaljer

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS)

INFO TAXI REMOTE. Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) INFO TAXI REMOTE Taxi Management CONTROL SYSTEM (TMCS) November 2015 taxi remote taxi remote I Taxi Management Control System registreres taxier med en transponderbrikke festet til frontruten. Brikken

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten +

INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten + INF 2120 Innlevering 1 Levert av Gruppe 4 Anders Bakken (andeba) Are O. Pedersen (arep) Daniel M. Wittwer (danielmw) Naima Akram (naimaa) Ronnie Østgaard (ronnieo) Kravspesifikasjoner til trafikanten +

Detaljer

www.steria.no 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt

www.steria.no 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt En praktisk tilnærming til tjenestekatalog Svein Erik Schnell, Senior Consultant Steria AS Tine Hedelund Nielsen, Consultant Steria AS Steria Agenda

Detaljer

Spesifikasjoner for norske systemer. 2010-09-27 Kjell-Erik B. Eilertsen Kjell-ErikE@nsb.no

Spesifikasjoner for norske systemer. 2010-09-27 Kjell-Erik B. Eilertsen Kjell-ErikE@nsb.no Spesifikasjoner for norske systemer 2010-09-27 Kjell-Erik B. Eilertsen Kjell-ErikE@nsb.no Mål i ny versjon Lage et nasjonalt regime for produktdefinisjoner Skape bedre konsistens mellom produktdefinisjoner

Detaljer

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo ITS Norway Smartere, sikrere og renere transport Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra 5. og 6. mai 2015, Oslo Trond Hovland Daglig leder Dagsorden/tema Litt om ITS Norge ITS trender Alle transportformer

Detaljer

Elektronisk sanntidsinformasjon på holdeplasser langs Timekspressruta i Møre og Romsdal

Elektronisk sanntidsinformasjon på holdeplasser langs Timekspressruta i Møre og Romsdal Elektronisk sanntidsinformasjon på holdeplasser langs Timekspressruta i Møre og Romsdal P P ORAPPORTR Tavdelingen re v d e l i n g e nres Nr. 2476 Region midt Ressursavdelingen Dato: 2006-11-15 TEKNOLOGIRAPPORT

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE ANSKAFFELSESENHETEN

BÆRUM KOMMUNE ANSKAFFELSESENHETEN BÆRUM KOMMUNE ANSKAFFELSESENHETEN Spørsmål og svar Navn på anskaffelsen Kjøp av bysykkelordning til Lysaker Fornebu området ArkivsakID 15/120568 Dato 09.06.2015 Oppdragsgiver må få gjøre oppmerksom på

Detaljer

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Transport og logistikk 2008 Gardermoen 15 oktober Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 i starten. spesialisering. 4 industrialisering.

Detaljer

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

IT plattform for helsesektoren Driftede løsninger med Telenor Iris Eyvind Skaga

IT plattform for helsesektoren Driftede løsninger med Telenor Iris Eyvind Skaga IT plattform for helsesektoren Driftede løsninger med Telenor Iris Eyvind Skaga 25 % of working hours is today spent on searching for patients, equipment, papers and specialists Oversikt! Mulige områder

Detaljer

Nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering

Nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering Nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering Effektive virkemidler for en attraktiv kollektivtransport ITS for bærekraftig utvikling 1. september 2014 15.09.2014 Politisk føring Stortinget har

Detaljer

Vegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker?

Vegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker? Vegtransporten 2040 - miljøvennlig og sikker? Eirik Skjetne Avd. Veg- og transportplanlegging Innhold Hva er utfordringene? Ny teknologi og forskning Noen utfordringer Referanse til forskningsprosjekter

Detaljer

RFID anvendelser i transportsektoren Hva kan Telenor hjelpe med? RFID og Trådløse teknologier for transportbransjen Workshop 30.

RFID anvendelser i transportsektoren Hva kan Telenor hjelpe med? RFID og Trådløse teknologier for transportbransjen Workshop 30. Thor Steffensen Telenor Iris Mobil: +47 90566158 thor.steffensen@telenor.com Snarøyveien 30 www.telenor.no/bedrift/iris 1331 Fornebu RFID anvendelser i transportsektoren Hva kan Telenor hjelpe med? RFID

Detaljer

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet SINTEF, Terje Moen 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 ITS, løsningen på mange av dagens utfordringer i transportsystemet

Detaljer

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester 1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et

Detaljer

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Leif Arne Strømmen, SVP Projects, Oil & Gas and Marine Logistics, Kuehne+Nagel (AG & Co) KG

Detaljer

Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Kanskje en slide som presenterer grunderen? Visjon: Den eksklusive partner for informasjonsutveksling i logistikkjeden til norsk sokkel. I løpet av 5 år skal vi være med våre kunder internasjonalt 26.04.2010 1 Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Elektronisk billettering

Elektronisk billettering Elektronisk billettering Del 8 Terminologi VEILEDNING Håndbok 206 Vegdirektoratet 2012 . Elektronisk billettering Del 8 Terminologi :: ELEKTRONISK BILLETTERING Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Godsmagi Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Oslo 17 november 2008 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 masseproduksjon Toyota og Lean. Etterspørselsdrevet..en

Detaljer

NFC city og potensial for mobile tilbud

NFC city og potensial for mobile tilbud NFC city og potensial for mobile tilbud mobil i tet 2011 Innovasjonskonferansen for ITS og kollektivtransport Oslo, 19.-20.10.2011 Sigmund Akselsen Bakgrunn NFC teknologi muliggjør nye tjenester Vranglås

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Er du nysgjerrig på om det er mulig...

Er du nysgjerrig på om det er mulig... BIMMER: Hvorfor ta steget over til Novapoint DCM og Quadri DCM? SOLVEIG FISKAA OG HEIDI BERG, VIANOVA SYSTEMS Er du nysgjerrig på om det er mulig......å dele alle infrastruktur data i en intelligent modell,

Detaljer

AKTA Evaluering av Demonstrator SINTEF Teknologi og samfunn

AKTA Evaluering av Demonstrator SINTEF Teknologi og samfunn STF50 A3315 Åpen RAPPORT AKTA Evaluering av Demonstrator Ørjan Tveit og Marianne Flø SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk November 2007 v SAMMENDRAG Problemstilling og mål

Detaljer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

Operatørkontroll Kvalitetsmanual Buss. Kvalitetsmanual Buss. Versjon 8.0 Februar 2011 1

Operatørkontroll Kvalitetsmanual Buss. Kvalitetsmanual Buss. Versjon 8.0 Februar 2011 1 Kvalitetsmanual Buss Versjon 8.0 Februar 2011 1 Q1Dato Dato for gjennomføring av kontrollen registreres. Q 2 Intervjer ID Intervju ID registreres. (inntil 3 siffer) Q3 Transportmiddel Transportmiddelet

Detaljer

Managing Risk in Critical Railway Applications

Managing Risk in Critical Railway Applications Managing Risk in Critical Railway Applications Topics Railway signalling Real projects Regulator, standards and the law Acceptance criteria for signalling systems (SIL) Risk analysis a special case The

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Electricity Solutions and Distribution / 2011

Electricity Solutions and Distribution / 2011 1 1 Electricity Solutions and Distribution / 2011 Power Division consists of Fortum s power generation, physical operation and trading as well as expert services for power producers. Heat Division consists

Detaljer

Statens vegvesen. 2. Å etablere en sluttbrukerløsning med nasjonale, konkurransenøytrale reisesøk for alle modaliteter inklusive gange, sykkel og fly.

Statens vegvesen. 2. Å etablere en sluttbrukerløsning med nasjonale, konkurransenøytrale reisesøk for alle modaliteter inklusive gange, sykkel og fly. Statens vegvesen Til fylkeskommuner og andre underlagt kunngjøringsplikten Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Mette Hendbukt / 48050882

Detaljer

IBIS-prosjektet. Utvikling av et integrert betalings- og informasjonssystem i Trondheim.

IBIS-prosjektet. Utvikling av et integrert betalings- og informasjonssystem i Trondheim. IBIS-prosjektet. Utvikling av et integrert betalings- og informasjonssystem i Trondheim. Eirik Skjetne (SINTEF), Per J. Lillestøl (SINTEF), Even Myhre (Statens vegvesen) 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter

Detaljer

Kort om IPnett. Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no

Kort om IPnett. Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no Kort om IPnett - Hvem er vi? - Trapeze vs. Juniper - Uninett avtalen Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no IPnett AS Vollsveien 2b Pb 118 1325 LYSAKER

Detaljer

Kontor i Stockholm, Oslo og København Lang erfaring fra produkt og sw. utvikling innenfor IT og Telecom segmentet

Kontor i Stockholm, Oslo og København Lang erfaring fra produkt og sw. utvikling innenfor IT og Telecom segmentet Selskap og Produkter Kontor i Stockholm, Oslo og København Lang erfaring fra produkt og sw. utvikling innenfor IT og Telecom segmentet Partnere har tidligere etablert selskapene Preseco og Netwise Selskapets

Detaljer

Tradebroker Reiseseminar Oktober 2011. Carl Wilhelm van Kervel Barth Direktør Salg & KAM

Tradebroker Reiseseminar Oktober 2011. Carl Wilhelm van Kervel Barth Direktør Salg & KAM Tradebroker Reiseseminar Oktober 2011 Carl Wilhelm van Kervel Barth Direktør Salg & KAM VIA Travel i Norge 2 Hype eller fakta Alle kan klare å booke en reise selv Alle kommer til å bruke mobiltelefonen

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier Bakgrunn Kvardagsbehov Studierelatert Tre ting: Emne info Mat Kollektivtrafikk UiO på mobilen? Mål Samle informasjon

Detaljer

MES. løsninger. jan.strandhagen@sintef.no. www.smartlog.no. Jan Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF

MES. løsninger. jan.strandhagen@sintef.no. www.smartlog.no. Jan Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF MES Manufacturing Execution system teknologiske k muligheter krevende løsninger Infoteam Gardermoen 23 mars 2010 Jan Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF jan.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 Hva er MES?

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Bilag B1 Beskrivelse av tilknytningsprinsippene

Bilag B1 Beskrivelse av tilknytningsprinsippene Bilag B1 Beskrivelse av tilknytningsprinsippene Utgave 2012.01 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. TELENORS SAMTRAFIKKOMRÅDER OG TILKNYTNINGSPUNKTER FOR FASTNETTET 3 2. TELENORS TILKNYTNINGSPUNKTER FOR MOBILNETTET

Detaljer

Bilag 2 Installasjon av IT systemer

Bilag 2 Installasjon av IT systemer Bilag 2 Installasjon av IT systemer Bilag 2a Beskrivelse av krav til materiellet ifm billettsystemet 1. Billettsystemet 1.1 Installasjon av elektronisk billettsystem i fartøy Fartøyene skal forberedes

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11 Arkivsak-dok. 201100966-1 Arkivkode ---/N03 Saksbehandler Trine Flagstad Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11 Felles forvaltning

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

TOPP BEREDSKAP I 17 DAGER ER DU KLAR?

TOPP BEREDSKAP I 17 DAGER ER DU KLAR? TOPP BEREDSKAP I 17 DAGER ER DU KLAR? SIKKERHETSDAGENE 2013, 23. OKTOBER ARRANGEMENTSSYKLUS Søkerfase Etablering Strategisk planlegging Operasjonell planlegging «Operational Readiness» Olympiske leker

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

Outsourcing av småceller/femtoceller

Outsourcing av småceller/femtoceller Outsourcing av småceller/femtoceller Teknas kursdager, Trondheim 9. januar 2014 Geir Ove Jenssen CTO Norsk mobildekning i media 2013: Mobildekning på jobben Moderne energieffektive bygg stopper signalene

Detaljer

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola) Oslo og omegn (Ski, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo,

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den.

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den. SMS-modul Dokument Konsept Kategori Modell Programmeringsmanual HDL-BUS Pro Grensesnitt SB-DLP-SMS/IP Innledning SMS-modulen finnes i to utgaver, en som kun sender og mottar SMS og en som i tillegg kan

Detaljer

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Møre og Romsdal Fylke 261 530 innbyggere (5,1 % av landets befolkning) 65 157 i alderen 0-20 år (5,1 %) 157 902 i alderen 20-66 år (4,9%)

Detaljer

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008 RFID Et blikk på teknologien Bård Myhre SINTEF IKT Innføringskurs i RFID februar 2008 3 Oversikt Mål Strukturere en lettere kaotisk RFID-verden Gjøre det enklere å forstå hva folk mener når de snakker

Detaljer

Transport i by Sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken i Oslo - Akershus

Transport i by Sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken i Oslo - Akershus 1 Sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken i Oslo - Akershus 21. September 2005 2 Jarl Eliassen adm. direktør Oslo og Akershus Trafikkservice AS je@trafikanten.no tlf 2205 7005, 9014 0990 3 Om Trafikanten

Detaljer

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove.

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove. UK Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning Produkt nr. / Product no. / Produkt nr. 60-162-300 Ordr. nr. Dato. Sign. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +7 35 9 65 65 www.sove.no

Detaljer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Tekna, seminar om mobilt bredbånd, 29. mars 2011 av John-Eivind Velure seksjonssjef i Post-

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Intelligente transportsystemer (ITS) www.trafsys.no

Intelligente transportsystemer (ITS) www.trafsys.no Intelligente transportsystemer (ITS) Firmapresentasjon Introduksjon til TRAFSYS The manufacturer reserves the right to change designs or specifications without obligation and without further notice. TRAFSYS,

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Hva er det og hvilke muligheter og utfordringer gir det for Norge? Transport- og Logistikkdagen 2010 Bergen, 20. september 2010 Atle Minsaas,

Detaljer

Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK

Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK Forslag til prosjektnavn Navn er viktig. Spesielt mhp at det er unikt i Internett-sammenheng

Detaljer