Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter"

Transkript

1 Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter av. 16. juni 2017 Versjon 1.2

2 Innhold 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Politiets samfunnsoppdrag Nærpolitireformen Mål for reformen Tiltak i nærpolitireformen Organisering og koordinering av reformarbeidet Styring og oppfølging av prosjekter i nærpolitireformen Organisering i nye politidistrikter Politiets organisering Overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene Hovedprinsipper for organisasjonsmodellen Politidistriktets ledelse Lederstøttestaber Geografiske og funksjonelle driftsenheter Beskrivelse av organisasjonsmodellen Lederstøttestaber Funksjonelle driftsenheter Jobbanalyser Standardiserte funksjoner Om funksjonsbeskrivelser Etablering av standardiserte funksjoner Virksomhetsstyring Økonomistyring Juridisk funksjon Strategiske funksjoner innen eiendom, materiell og anskaffelser (eiendomsansvarlig, materiellansvarlig og anskaffelsesansvarlig) Sikkerhet Dokumentforvaltning og arkiv IKT-rådgivning...53 Kapittel 1 Side 2 av 186

3 3.2.8 HR HMS-funksjonen Kommunikasjon Operasjonssentralen Tjenestekontor Sentralbord Stabssjef Øvings- og beredskapsplanlegging Innsatsledelse Hundetjenesten Arbeid med trusselutsatte personer Etterretning Kriminalitetsforebygging Radikaliseringskontakt Næringslivskontakt Felles straffesaksinntak Felles etterforskning Etterforskning av menneskehandel Digitalt politiarbeid Etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Kriminaltekniske tjenester Etterforskning av seksuallovbrudd Etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn Statens barnehus Politipatruljen Utrykningsenheter (UEH) Arrest Etterforskning ved geografiske driftsenheter Etterforskning av vold i nære relasjoner Politiråd Politikontakt Forvaltning Utlending Grensekontroll Sivil rettspleie Kapittel 1 Side 3 av 186

4 Felles påtale Administrative straffesaksfunksjoner Offeromsorgskontor IKT-tilpasninger til ny distriktsstruktur Hvordan skal IKT-tilpasninger gjennomføres? Tekniske arbeidspakker Opplæring Økonomi Etablering av operasjonssentraler i nye distrikter Operasjonssentraler i de nye distriktene Etablering av operasjonssentraler Dimensjonering av operasjonssentralene Samlokalisering med 110-sentraler Hvordan skal nye operasjonssentraler etableres? Prosjektgjennomføring Opplæring Økonomi Arbeidspakker Vedlegg Vedlegg 1 De ti grunnprinsippene for norsk politi Vedlegg 2 Presisering av effektmålene Vedlegg 3 Jobbanalyser Vedlegg 4 Referanser Kapittel 1 Side 4 av 186

5 1 Gjennomføring av nærpolitireformen 1.1 Politiets samfunnsoppdrag Politiets samfunnsoppdrag ligger til grunn for hvordan norsk politi innrettes, og er førende for prioriteringen av tiltak i etaten. Politiloven 1 gir politiet følgende oppdrag: «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig». Videre beskrives politiets hovedoppgaver i politiloven 2. «Politiet skal 1. beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter, verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet 2. forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet 3. avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 4. på anmodning, yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane 5. samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette 6. utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver». 1.2 Nærpolitireformen Dette kapitlet beskriver nærpolitireformen med sine mål og tiltak som skal gjøre politiet bedre rustet til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. Nærpolitireformen er et sentralt tiltak for å bidra til realiseringen av politiets samfunnsoppdrag Mål for reformen De styrende dokumentene for nærpolitireformen (se liste nedenfor) legger premissene for målsetningene for reformen. Målet med nærpolitireformen er: Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 5 av 186

6 bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. (Prop.61 LS ( )) Noen av hovedelementene i reformen, som er presisert i Prop. 61 LS, er: styrking av nærpolitiet gjennom krav til polititjenesten færre, men mer robuste og kompetente politidistrikter bedre samarbeid mellom politiet og kommunene overføring av oppgaver fra politiet til andre virksomheter etter nærmere vurdering Nærpolitireformen viderefører de ti grunnprinsippene for norsk politi (Politiets rolle og oppgaver for norsk politi (St.meld. 42 ( )), og nærpolitimodellen skal gjennom reformarbeidet styrkes og videreutvikles. De ti grunnprinsippene er beskrevet i Vedlegg 1 De ti grunnprinsippene for norsk politi. Følgende politiske dokumenter definerer hvilke mål som skal realiseres: Stortingsproposisjon 1 S ( ) Avtalen mellom regjeringspartiene (Frp og Høyre) og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti Stortingsproposisjon 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) Innstilling 306 S ( ), inkludert samledokumentet for enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om nærpolitireformen Innstilling 307 L ( ) Stortingsproposisjon 1 S ( ) Den overordnede målsetningen for nærpolitireformen er omfattende og berører store deler av politiets virksomhet. For å tydeliggjøre målbildet og sikre fokus på at ønskede effekter av nærpolitireformen oppnås, er den overordnede målsetningen presisert i konkrete effektmål som beskriver de endringer som skal oppnås for til sammen å understøtte den overordnede målsetningen, og som er førende for hvilke tiltak som må iverksettes for å realisere målsetningen. Effektmålene og tiltakene vil være førende for identifisering og realisering av gevinster. Justis- og beredskapsdepartementet har besluttet følgende effektmål i sitt oppdragsdokument om nærpolitireformen: Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 6 av 186

7 Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi Effektmålene er ytterligere beskrevet i Vedlegg 2 Presisering av effektmålene Tiltak i nærpolitireformen Målet med nærpolitireformen er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. For å innfri reformens overordnede mål har Politidirektoratet iverksatt et sett med tiltak. Nye tiltak kan iverksettes ved behov for å sikre at reformens mål oppnås. Noen hovedtiltak er organisert som nasjonale reformprosjekter, ut fra oppgavens karakter og kompleksitet. Prosjekter og utvalgte linjeaktiviteter knyttet til ledelse og virksomhetsstyring som i dag omfattes av nærpolitireformen, er listet og beskrevet nedenfor: Nye politidistrikter Helhetlig styring og organisering av IKT Regnskap, EBA, anskaffelser og lønn Politiarbeid på stedet Ledelse og kompetanse i etterforskningsløftet Utvikling av ledelse og virksomhetsstyring Målene er ambisiøse og favner store deler av etatens virksomhet. Aktivitetene omfatter både definerte prosjekter i politiets utviklingsportefølje og linjeaktiviteter. For at politiet skal ha kapasitet til gjennomføring må det gjøres avgrensinger. Dette fremgår av masterplanen 1 for nærpolitireformen. Utviklingen av norsk politi skal skje i parallell med politiets viktige ordinære gjøremål. Dette stiller store krav til planlegging, og spesielt kritisk er dette når reformaktiviteter treffer de operative miljøene i etaten. Her må mål- og resultatstyring, lokale virksomhetsplaner og reformaktiviteter koordineres, avstemmes og tilpasses den samlede gjennomføringskapasiteten. Balansering av utvikling og drift krever i tillegg helhetlig styring og ledelse. Nedenfor vises en oversikt over effektmål og satsningsområder i nærpolitireformen. 1 Politidirektoratet Masterplan nærpolitireformen, versjon 1.0. Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 7 av 186

8 Figur 1 Effektmål og satsningsområder i nærpolitireformen Prosjekt Nye politidistrikter Avtale mellom regjeringspartiene og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti gir føringer for ny distriktstruktur med 12 politidistrikter. Prosjekt Nye politidistrikter (PNP) skal sikre en helhetlig planlegging og etablering av nye politidistrikter. Ved etableringen av de nye politidistriktene vil det iverksettes en felles overordnet organisasjonsmodell med lokale tilpasningsmuligheter for nivå 1 og 2 i de nye distriktene. Sammen med ny organisasjonsmodell skal det også etableres et sett med standardiserte funksjoner. I tillegg etableres nye operasjonssentraler (OPS), og IKTløsninger tilpasses ny distriktsstruktur. Gjennom dette arbeidet vil prosjektet bidra til færre, men mer robuste politidistrikter, og understøtte målet om et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet Prosjekt Helhetlig styring og organisering av IKT Prosjekt Helhetlig styring og organisering av IKT (HSO IKT) skal gjennomføre en omorganisering av IKT-området i politiet og overføre ansvaret for drift og forvaltning av lokale IKT-løsninger fra politidistriktene til Politiets IKT-tjenester (PIT). I prosjektet vil det gjennomføres et personalløp for å overføre medarbeidere som hovedsakelig har IKToppgaver, til PIT. Parallelt med personalløpet kartlegges også andre forhold der ansvaret skal overføres fra politidistriktet til PIT, som teknologi, avtaler, budsjetter (med unntak av sluttbrukerutstyr) og brukerstøtte. Prosjektets mål er å få til en samlet organisering av IKT-områdene for å bedre kvalitet og effektivitet i IKT-forvaltningen i politiet. Arbeidet legger grunnlaget for et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi. Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 8 av 186

9 Prosjekt Regnskap, EBA, anskaffelser og lønn Prosjekt Regnskap, EBA, anskaffelser og lønn (REAL) skal sentralisere støttefunksjoner innen anskaffelser, eiendom og lønn og regnskap hos Politiets fellestjenester (PFT). Tidligere er disse områdene blitt håndtert av politidistrikter og særorgan i politiet. Fremover vil tjenestene leveres av PFT. I prosjektet vil det, koordinert med HSO IKT, gjennomføres et personalløp for å overføre medarbeidere til PFT. Parallelt med personalløpet kartlegges også andre forhold som overføres fra politidistrikter og særorgan til PFT, som avtaler, arbeidsprosesser og økonomiske midler. En samling av de tre støttefunksjonene vil bidra til profesjonalisering og mindre sårbare kompetansemiljøer, effektivisering og standardisering av prosesser på flere nivåer, og ikke minst vesentlige kostnadsbesparelser i politiet Prosjekt Ledelse og kompetanse i etterforskningsløftet Prosjektet Ledelse og kompetanse i etterforskningsløftet er en del av et helhetlig arbeid, som gjennomføres i samråd med Riksadvokaten. Arbeidet skal øke kvaliteten på etterforskningen og straffesaksarbeidet som gjøres i etaten. Tiltakene er knyttet til bedre å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen til medarbeidere innen etterforskning, legge til rette for bedre etterforskningsledelse (påtale og politifaglig), definere stillingsnivåer med kompetansekrav samt etablere et forvaltnings- og utviklingsapparat som skal bidra til enhetlige rutiner og prosesser i samtlige politidistrikter. Prosjektet må forstås som en forsterkning av linjen i en periode, da det er linjen som skal eie og drifte det videre arbeidet. Prosjektet skal bidra til å øke kompetansen i politiet, og understøtter målsetningen om målrettet innsats innen etterforskningsfeltet Prosjekt Politiarbeid på stedet Politidirektoratet har besluttet nasjonal innføring av arbeidsformen politiarbeid på stedet. Politiarbeid på stedet innebærer at førstelinjen utfører og ferdigstiller en større mengde oppgaver så tidlig som mulig, på stedet. Patruljene skal ta i bruk tilgjengelig teknologi og utnytte denne på en god måte. Politipatruljenes arbeid understøttes gjennom effektiv samhandling og tilbakemelding. Arbeidsformen som skal innføres nasjonalt, består av følgende oppgaver og organisatoriske tiltak: lydavhør på stedet sporsikring på stedet bruk av mobile enheter systematiske tilbakemeldingsmøter vurdering av innkomne straffesaker (saksinntak) Prosjektet vil også fortsette pilotutprøving av nye oppgaver som kan løses på stedet. Politiarbeid på stedet skal øke effektiviteten og kvaliteten i straffesaksbehandlingen, forbedre tjenesten til publikum og øke kompetansen i politiet. Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 9 av 186

10 Utvikling av ledelse og virksomhetsstyring Lederutvikling I løpet av de neste årene skal politiet gjennomføre en nærpolitireform og levere stadig bedre resultater. Arbeidet krever motiverte ledere som forstår oppdraget og de virkemidlene som kan og må tas i bruk for å nå målene. Ledelsesutvikling er ett av flere tiltak som skal bidra til bedre resultater og høyere måloppnåelse i hele etaten. På bakgrunn av analyser av utfordringsbildet vil det gjennomføres et sett av tiltak som vil bidra til å styrke politiets ledelsespraksis og gjennomføringsevne. Dette er et langsiktig arbeid som krever solid forankring fra toppledelsen via mellomledere og førstelinjeledere og helt ut til medarbeiderne i ytterste ledd. Ledelse handler enkelt sagt om å oppnå resultater gjennom andre. God og målrettet ledelsesutvikling bidrar blant annet til: at det skapes en felles oppfatning av at ledelse ikke er noe man gjør i tillegg til andre oppgaver at det skapes et felles språk for ledelse som igjen påvirker utviklingen av felles ledelsespraksis at barrierer mellom mennesker og enheter senkes, som igjen fører til tillit og mer samhandling en kultur der det er legitimt og trygt å melde fra om feil å sikre gevinster ved investering bl.a. i utdanning og ansettelse av polititjenestepersoner, i politiarbeid på stedet osv. Etatens forbedringsarbeid innen ledelse, kultur og holdninger har et langsiktig perspektiv og vil inneholde flere typer tiltak. Etableringen av nye politidistrikter og dermed også nye toppledergrupper i politiet ny nasjonal ledergruppe og ledergruppene i de nye distriktene innebærer en unik mulighet til å få til en nødvendig og ønsket forbedring av ledelse og kultur. Følgende utviklingstiltak planlegges og gjennomføres som en del av reformen, med oppstart i 2016: ledelsesutvikling i nasjonal ledergruppe og ledergrupper på nivå 2 program for utvikling av førstelinjeledelse andre tiltak (talentutvikling/mentoring, opplæring av ledere i endring og omstilling, ny rekrutteringsveileder mv.) Utvikling av virksomhetsstyring Samtidig som det er behov for å tilpasse politiet til et nytt kriminalitetsbilde og gjøre betydelige endringer, har etaten begrensede økonomiske midler til rådighet for nyinvesteringer og igangsetting av utviklingstiltak og en stadig strammere økonomisk driftssituasjon. Det er derfor behov for å legge en strategi for hele virksomheten som tydeliggjør og prioriterer hvilke mål politiet skal jobbe mot, og hvilke strategiske tiltak som skal muliggjøre måloppnåelsen. Denne strategien må baseres på etatens samfunnsoppdrag, viktige samfunnsmessige omgivelser og utviklingstrekk og etatens egne styrker, svakheter, muligheter og trusler. Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 10 av 186

11 En overordnet virksomhetsstrategi skal på lengre sikt operasjonaliseres gjennom mål og handlingsplaner for virksomhetsområdene, investeringsplaner, personell- og kompetanseplaner, flerårige budsjetter, forsknings- og utredningsplaner, potensielle effektiviseringstiltak, oppdrag og oppgaver til enheter i etaten, mv. Avdelingsleveransen innebærer også tiltak for å forbedre virksomhetsstyring i etaten Organisering og koordinering av reformarbeidet Tiltakene i nærpolitireformen er beskrevet under pkt For at disse skal gjennomføres koordinert og hensynta distriktenes gjennomføringskapasitet er følgende prinsipper lagt til grunn for gjennomføringen. For å sikre kvalitet i arbeidet er reformarbeidet i Politidirektoratet organisert i ulike prosjekter og tiltak, som beskrevet under pkt For å sikre koordinert gjennomføring og overholdelse av distriktenes gjennomføringskapasitet skal Prosjekt nye politidistrikter ha en koordinerende rolle og være førende overfor de andre tiltakene Hvert politidistrikt vil ha ett prosjekt (Prosjekt Nye politidistrikter lokalt) som styrer og gjennomfører hele reformarbeidet lokalt PNP lokalt Innretningen og dimensjoneringen av PNP lokalt vil blant annet avhenge av prosjektene som inngår i nærpolitireformen, størrelsen på distriktet, kompleksiteten i endringene og modenheten i organisasjonen. De lokale rollene er listet nedenfor. Som et minimum skal følgende roller etableres lokalt: prosjekteier prosjektleder prosjektstøtte HR-ansvarlig HR-støtte HMS-støtte innføringsansvarlig IKT innføringsansvarlig OPS innføringsansvarlig PPS prosjektkoordinator PPS ansvarlig ved tjenestested PPS distriktsinstruktør PPS Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 11 av 186

12 innføringsansvarlig HSO kommunikasjonsansvarlig HSO økonomiansvarlig HSO teknologi- og brukerstøtteansvarlig HSO innføringsansvarlig ny anskaffelsesmodell EBA-ansvarlig ansvarlig andre tilpasninger opplæringsansvarlig gevinstansvarlig Disse er også nærmere beskrevet, med kompetansekrav, i en av de første arbeidspakkene (begrepet arbeidspakke forklares under pkt ) lokalt prosjekt vil motta fra sentral prosjekt Styring og oppfølging av prosjekter i nærpolitireformen Styring og oppfølging av aktiviteter i distriktene vil gjøres både gjennom styrings- og fagdialogen og gjennom PNP. Styring og oppfølging gjennom PNP vil basere seg på følgende verktøy: Arbeidspakker som beskriver hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal involveres lokalt samt nødvendige maler, støttedokumenter og andre verktøy til støtte i gjennomføringen. En elektronisk plattform som legger til rette for smidig samarbeid mellom sentral og lokal innføringsorganisasjon; inkludert utsendelse av arbeidspakker og støtteverktøy, innlevering av leveranser fra distriktene osv. Figur 2 under viser styringslinjer mellom lokalt og sentralt prosjekt, flyten av arbeidspakker samt status og rapportering. Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 12 av 186

13 Figur 2 - Styring og oppfølging mellom lokalt og sentralt prosjekt Innføringsplan Det er utarbeidet en innføringsplan for hvert distrikt som danner grunnlaget for detaljplanleggingen i de lokale prosjektene, og som viser hvilke aktiviteter som må gjennomføres lokalt. Aktivitetene vil være de samme i hvert nye distrikt, men tiden det vil ta å ferdigstille de ulike aktivitetene, vil avhenge av kompleksitet og modenhet i hvert enkelt distrikt samt rekkefølgen på etableringen av nye operasjonssentraler. Tidsdimensjonen i planen vil derfor måtte tilpasses for hvert enkelt distrikt. Innføringsplanen skal sikre at risikoer ved omstillingen er innenfor akseptable grenser. Informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må ivaretas Arbeidspakker Prosjekter og utvalgte linjeaktiviteter knyttet til ledelse og virksomhetsstyring i nærpolitireformen skal koordineres gjennom Prosjekt Nye politidistrikter. I praksis betyr dette at prosjektplanene koordineres, og at alle oppdrag fra prosjektene i nærpolitireformen til PNP lokalt distribueres som arbeidspakker. Det utarbeides detaljerte arbeidspakker for hver arbeidsstrøm. I disse arbeidspakkene vil det presiseres hvem som er ansvarlig og hva som skal gjøres til hvilken tid. Det skilles mellom tekniske arbeidspakker og andre arbeidspakker. De tekniske arbeidspakkene tar for seg rent tekniske prosesser som ikke får innvirkning på personell eller organisasjonsstruktur. Disse arbeidspakkene har også en forenklet godkjennings- og IDF-behandling. Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 13 av 186

14 I tillegg til en prosessbeskrivelse vil arbeidspakken inneholde nødvendige støttedokumenter (eksempelvis maler eller andre verktøy som sjekklister og liknende). Noen arbeidspakker vil også ha spesifikke maler for leveranser tilbake til sentral prosjektorganisasjon. Ett eksempel på en arbeidspakke er vist i figur 3. Arbeidspakker utarbeides sentralt og distribueres fortløpende til lokale prosjekter gjennom hele prosjektets levetid. Flere arbeidspakker sendes om gangen der dette er hensiktsmessig. Figur 3 - Eksempel på arbeidspakke i PNP Rapportering Rapporteringen mellom lokal og sentral innføringsorganisasjon skal skje gjennom ukentlig rapportering for arbeidspakker i nærpolitireformen, og faste statusmøter med lokale prosjektledere. I tillegg vil det bli en løpende oppfølging av status for arbeidspakker. Nedenfor vises rapporteringsformatet aggregert for alle lokale prosjekter per arbeidspakke. Figur 4 Totaloversikt over fremdrifts- og leveransestatus for arbeidspakker i nærpolitireformen for alle distrikter Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 14 av 186

15 Opplæring Det vurderes som svært viktig at lokal prosjektorganisasjon har god forståelse av reformens mål, samt at de settes i stand til å gjennomføre de oppgavene de blir tildelt. Av den grunn vil de lokale prosjektlederne inviteres til samling annenhver måned gjennom hele prosjektets levetid. På disse samlingene vil nasjonal prosjektorganisasjon sikre god lokal forståelse for hva som skal gjennomføres i forbindelse med reformen, og roller og ansvar i forbindelse med gjennomføring. Det vil også bli gjort en gjennomgang av de spesifikke arbeidsoppgavene som skal gjennomføres lokalt, og man vil få tilgang til fagpersonell innen de ulike områdene for avklaringer underveis. Opplæring knyttet til det enkelte prosjekt vil spesifiseres i det enkelte prosjektets planer. Kapittel 1 Gjennomføring av nærpolitireformen Side 15 av 186

16 2 Organisering i nye politidistrikter 2.1 Politiets organisering Politi- og lensmannsetaten består av Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), 12 politidistrikter, som igjen er inndelt i lensmanns- og politistasjonsdistrikter, særorganer og enkelte andre enheter med nasjonale oppgaver. I tillegg er Svalbard et eget politidistrikt. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for den overordnede styringen av etaten. Politidirektoratet har ansvaret for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene, særorganer og andre enheter i henhold til tildelingsbrev mv. Politiet har integrert påtalemyndighet, som utøves under overordnet faglig ledelse av den høyere påtalemyndighet (Riksadvokaten og statsadvokatene). Politiets ansatte som tilhører påtalemyndigheten, har ansvar for etterforskningen og vurderer bruk av tvangsmidler og straffeforfølgning. 2 Riksadvokaten er faglig ansvarlig for straffesaksbehandlingene og fastsetter mål og prioriteringer for straffesaksarbeidet. Den integrerte påtalemyndigheten innebærer at politidistriktene er underlagt to styringslinjer; riksadvokat og statsadvokat i faglige spørsmål som gjelder straffesaksbehandlingen, og Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet for det meste av den øvrige virksomheten, også kalt det tosporede system. 2.2 Overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene Organisasjonsmodellen i de nye politidistriktene skal understøtte de overordnede målsetningene for nærpolitireformen og legge til rette for at politiets samfunnsoppdrag kan løses på en god måte. Den besluttede 3 overordnede organisasjonsmodellen skal sikre en enhetlig og mer standardisert organisering i de nye politidistriktene. Politiet skal organiseres med to nivåer, hvor politimesteren utgjør nivå én og driftsenhetene utgjør nivå to 4. Organisasjonsmodellen viser politidistriktenes inndeling i funksjonelle driftsenheter og lederstøttestaber. I tillegg skal det etableres geografiske driftsenheter samt egne PSTenheter i samtlige politidistrikter. 2 Prop. 61 LS ( ) Endring i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen). 3 Justis- og beredskapsdepartementet : Overordnet organisasjonsmodell i distriktene Beslutning. 4 Justis- og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organisering.

17 Politimester Visepolitimester Stab for kommunikasjon Stab for HR og HMS Stab for virksomhetsstyring PST Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for påtale Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Felles enhet for forebygging Felles enhet for etterretning og etterforskning Felles enhet for sivil rettspleie Felles enhet for utlending og forvaltning Figur 5 - Organisasjonsmodell for Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Innlandet og Trøndelag politidistrikter Politimester Visepolitimester Stab for kommunikasjon Stab for HR og HMS Stab for virksomhetsstyring PST Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for påtale Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Figur 6 - Organisasjonsmodell for Agder, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark politidistrikter Politimester Visepolitimester Stab for kommunikasjon Stab for HR og HMS Stab for virksomhetsstyring Stab for internrevisjon Felles kriminalenhet Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for påtale Geografisk Geografisk driftsenhet driftsenhet Felles enhet for forebygging Felles enhet for etterretning og etterforskning Felles enhet for sivil rettspleie Felles enhet for utlending og forvaltning Felles enhet for nasjonale bistandsressurser Figur 7 - Organisasjonsmodell 5 for Oslo politidistrikt 5 Navnet på Felles kriminalenhet kan bli justert i etterkant av lokale forhandlinger i Oslo. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 17 av 186

18 De funksjonelle driftsenhetenes og lederstøttestabenes interne organisering i seksjoner skal besluttes i lokale forhandlinger i politidistriktene, ut fra eget oppdragsbrev fra Politidirektoratet. Oppdrag om inndeling i geografiske driftsenheter vil gis i eget oppdragsbrev (arbeidspakke). I det følgende beskrives hovedprinsippene som ligger til grunn for organisasjonsmodellen, og deretter gis en beskrivelse av de ulike organisatoriske elementene i modellen Hovedprinsipper for organisasjonsmodellen Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn for organisasjonsmodellen: Politimesteren er ansvarlig for påtalemyndigheten i politiet, og har totalansvar for polititjenesten i politidistriktet, med mindre annet er angitt. Som hovedregel skal politidistriktet utvikle kompetanse og kapasitet til å håndheve sitt fulle ansvar, etter det til enhver tid gjeldende ambisjonsnivå, gitt gjennom styringsdialogen med Politidirektoratet. Politidistriktet organiseres med lederstøttestaber og med funksjonelle driftsenheter og geografiske driftsenheter på nivå 2. Ledere av lederstøttestaber og funksjonelle og geografiske driftsenheter inngår i politimesterens ledergruppe. Geografiske og funksjonelle driftsenheter ligger på samme organisatoriske nivå. Hoveddelen av politiarbeidet utøves i de geografiske driftsenhetene, og de funksjonelle driftsenhetene skal bygges opp for å støtte disse. Lederne av de geografiske driftsenhetene har som hovedregel ansvar for gjennomføring av polititjenesten innenfor sitt geografiske ansvarsområde. De geografiske driftsenhetene utgjør politidistriktets tyngdepunkt med hensyn til tjenesteproduksjon og ressurser, og skal som hovedregel inneha kompetanse, kapasitet og verktøy til å utøve dette ansvaret. Unntak fra hovedregelen om de geografiske driftsenhetenes ansvar, som gjelder for alle politidistrikter, er: Operativ ledelse / operasjonssentral og politidistriktets tjenestekontor driftes av Felles enhet for operativ tjeneste. Påtalefunksjon utøves av Felles enhet for påtale. Utlendings-, grense- og forvaltningsoppgavene organiseres i Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie. Der saksomfang og oppgavens natur, i kombinasjon med begrensede ressurser, ikke gjør det hensiktsmessig å etablere full bredde av kompetanse og verktøy, kan enkeltfunksjoner driftes fra funksjonelle driftsenheter. Det kan også etableres samarbeidsløsninger der ulike geografiske driftsenheter utvikler komplementære egenskaper for sammen å ivareta enhetenes ansvar. Behovet for hensiktsmessig utøvelse av kommando og kontroll og behovet for god kvalitet og fleksibel ressursutnyttelse må være vurdert når slike løsninger velges. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 18 av 186

19 De funksjonelle driftsenhetene skal støtte polititjenesten i geografiske driftsenheter med rådgivning, kapasitetsforsterkning og spesialistkompetanse / spesielle verktøy, og skal håndtere bestemte oppgaver, sakstyper eller fagområder som uttrykkelig legges til funksjonelle driftsenheter (jf. beskrivelse over). De skal bidra til utvikling av beslutningsgrunnlag, strategier og planer innenfor sine ansvarsområder på distriktsnivå, og håndtere oppgaver og sakstyper som det ellers ikke er hensiktsmessig å løse ved geografiske driftsenheter. Lederne for de funksjonelle driftsenhetene og lederstøttestabene har som hovedregel fagansvar 6 i politidistriktet innenfor sine fagområder. I tillegg skal de på distriktets vegne bidra til faglig utvikling sammen med tilsvarende enheter fra andre politidistrikt og særorgan under ledelse av nasjonal fagmyndighet 7, samt sørge for veiledning, kompetanseutvikling, kvalitetskontroll, tilsyn og evaluering av polititjenesten og kompetansen innenfor sitt fagområde i eget politidistrikt. I politidistriktets fagforvaltning har de fag- og opplæringsansvarlige ved de funksjonelle driftsenhetene fått en sentral rolle. Deres oppgave er å sørge for kunnskapsbasert erfaringslæring, delta i nasjonalt fagnettverk, sørge for etablering av god praksis og være kontaktledd mot HR og fagsjef for praktisk tilrettelegging for opplæring og rapportere kompetansebehov. Disse skal ha nærhet til faget og etableres fortrinnsvis i funksjoner under nivå 2 i de funksjonelle enhetene. Deres kontaktledd i de geografiske driftsenhetene er hovedinstruktørene, som igjen leder de ulike instruktørene lokalt. Politimesteren må foreta en helhetlig vurdering av hvordan polititjenesten best kan organiseres i eget distrikt innenfor de hovedprinsipper som er beskrevet over. Det er et mål at norsk politi får en mer enhetlig organisering. Dette skal fremme gjensidig læring og samarbeid, både internt i etaten og med samarbeidspartnere, gi grunnlag for bedre ledelse og styring og ellers legge til rette for utvikling av felles metoder og teknologiske systemer. Gjennom dette skal politiet kunne tilby likere tjenester med høyere kvalitet til befolkningen. Samtidig er det nødvendig å gi mulighet til distriktsvise tilpasninger innenfor hovedprinsippene for å ta hensyn til politidistriktenes forskjellige forutsetninger med hensyn til kriminalitetsbilde, befolkning, antall ansatte, saksmengde, geografi mv Politidistriktets ledelse Politimester Politimesteren har som politidistriktets øverste leder totalansvaret i politidistriktet. Politimesteren deltar i politidirektørens nasjonale ledergruppe og rapporterer til politidirektøren. 6 Med fagansvar menes distriktets ansvar for fagutvikling og faglig veiledning, inklusive faglig direktivmyndighet innen utvalgte områder. 7 Nasjonal fagmyndighet ligger til Politidirektoratet. På enkelte områder er fag- og metodeansvaret delegert til særorganer. Politidirektoratet skal etablere en nasjonal fagmyndighetsstruktur, hvor utøvelse av nasjonalt fagansvar på enkeltområder kan delegeres. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 19 av 186

20 Visepolitimester Politidistriktene skal ha en visepolitimester som fast stedfortreder for politimester. Visepolitimester rapporterer til politimesteren Politimesterens ledergruppe Visepolitimesteren, lederne av de geografiske og funksjonelle driftsenhetene, og lederne for lederstøttestabene utgjør politimesterens ledergruppe. I tillegg skal lederen av PSTenheten inngå i ledergruppen Lederstøttestaber Det etableres strategiske lederstøttestaber for å støtte politimesteren og hans ledergruppe i ledelsen av distriktet. Alle politidistrikter skal ha følgende strategiske lederstøttestaber: Stab for virksomhetsstyring Stab for kommunikasjon Stab for HR og HMS Geografiske og funksjonelle driftsenheter Driftsenhetene utgjør nivå to i politidistriktene, og består av geografiske og funksjonelle driftsenheter. Nedenfor gis en overordnet beskrivelse av driftsenhetenes roller og ansvarsområder Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område, og kan omfatte flere tjenesteenheter (lensmanns- og politistasjonsdistrikter) og tjenestesteder (lensmannskontor og politistasjoner). Driftsenhetslederen er også tjenesteenhetsleder for en av tjenesteenhetene. De geografiske driftsenhetene har som hovedregel ansvar for polititjenesten innenfor sitt geografiske ansvarsområde, mens administrative oppgaver kan samles på politidistriktsnivå. Der det er hensiktsmessig ut fra oppgavenes natur og for å sørge for kostnadseffektiv drift i politidistriktet, kan enkeltfunksjoner driftes fra funksjonelle driftsenheter. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet ivaretas ved tjenestestedene, og de geografiske driftsenhetene skal sørge for hensiktsmessige åpningstider. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt- og patruljeberedskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De geografiske driftsenhetene har ansvar for å forebygge og bekjempe kriminalitet innenfor sitt geografiske område, og skal ved behov støtte andre enheter i eget distrikt og andre politidistrikter og særorgan. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 20 av 186

21 Geografisk driftsenhetsleder skal sørge for koordinering av det forebyggende arbeidet og tilrettelegge for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og skal sørge for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet. Geografisk driftsenhetsleder skal sørge for lokal forankring og samarbeid med kommunene og lokale samarbeidspartnere, enkeltvis eller samlet, i driftsenhetens geografiske område. Politiråd og politikontakter i kommunene skal være viktige kontaktpunkt mellom politiet, befolkningen og andre aktører i lokalsamfunnet. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, og et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar Funksjonelle driftsenheter De funksjonelle driftsenhetene har fagansvar innenfor konkrete fagområder i politidistriktet. De skal på politidistriktets vegne bidra til faglig utvikling i samarbeid med tilsvarende enheter fra andre politidistrikter og særorganer under ledelse av nasjonal fagmyndighet 8. Dette innebærer å sørge for faglig veiledning, kompetanseutvikling, kvalitetsledelse, tilsyn og evaluering av polititjenesten og kompetansen innenfor sitt fagområde i eget politidistrikt. De funksjonelle driftsenhetene har ansvar for politidistriktets øvelse og trening innenfor sine fagområder. De funksjonelle driftsenhetene skal støtte polititjenesten i de geografiske driftsenhetene med rådgivning, kapasitetsforsterkning, spesialistkompetanse og ev. spesielle verktøy. De funksjonelle driftsenhetene har ansvar for fagdialogen med de geografiske driftsenhetene. I fagdialogen skal de avklare, utvikle, kvalitetssikre og optimalisere oppgavene, og ivareta fagutvikling, tolkningsspørsmål og faglige virkemidler. Fagdialogen skal alltid foregå innenfor rammene og oppdragene som er lagt gjennom politimesterens styring i distriktet. De funksjonelle driftsenhetene skal håndtere oppgaver og sakstyper som uttrykkelig legges til den funksjonelle driftsenheten, og som det ellers ikke er hensiktsmessig å løse ved de geografiske driftsenhetene. Eksempler er fagområder med få eller sjeldne hendelser eller hendelser av høy alvorlighetsgrad eller kompleksitet. I tillegg kan de funksjonelle driftsenhetene tillegges ansvar for konkrete fagområder, eksempelvis forvaltning, grense og utlending, der oppgaven i sin helhet skal utføres ved enheten. Funksjonelle driftsenheter skal bidra til utvikling av beslutningsgrunnlag, strategier og planer innenfor sine ansvarsområder på distriktsnivå. 8 Nasjonal fagmyndighet ligger til Politidirektoratet, og er på enkelte områder delegert til særorganer. Politidirektoratet skal etablere en nasjonal fagmyndighetsstruktur, hvor utøvelse av nasjonalt fagansvar på enkelte områder kan delegeres. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 21 av 186

22 2.3 Beskrivelse av organisasjonsmodellen Lederstøttestaber Samtlige politidistrikter skal etablere følgende lederstøttestaber: Virksomhetsstyring Stab for virksomhetsstyring skal bistå politimesteren i gjennomføringen av de sentrale virksomhetsstyringsprosessene i politidistriktet (planlegging, gjennomføring, oppfølging og rapportering), og skal på vegne av politimesteren blant annet kontrollere at driftsenhetene utfører sine oppgaver i samsvar med gitte mål og føringer og i henhold til gjeldende lov og regelverk. Stab for virksomhetsstyring har også ansvar for funksjoner som strategi og organisasjonsutvikling i distriktet, og det overordnede ansvar for at politidistriktet styres med bakgrunn i analyser og kunnskap om kriminalitetsutviklingen. I tillegg har Stab for virksomhetsstyring ansvar for sikkerhetsorganisasjon/sikkerhetsledelse, strategisk rådgivning innen IKT-rådgivning, anskaffelser, EBA og materiell, og juridisk funksjon (bl.a. personvernrådgiver). Stab for virksomhetsstyring skal legge til rette for effektiv drift av politidistriktet som helhet, og bistå med administrasjonsoppgaver og støttefunksjoner på tvers i politidistriktet. Dette gjelder blant annet funksjoner som regnskap, arkiv og dokumentforvaltning, innkjøp og anskaffelser, lokale EBA-funksjoner og lokal IKTbestillerfunksjon. Noen av disse funksjonene ventes å påvirkes av videre utvikling av politiets fellestjenester og politiets IKT- tjenester, slik at Stab for virksomhetsstyring i fremtiden vil ha en bestillerrolle på disse områdene HR og HMS Stab for HR og HMS består av to funksjoner: HR-funksjonen og HMS-funksjonen. Stab for HR og HMS skal ha overordnet ansvar for strategisk HR og HMS i politidistriktene. Enheten skal yte støtte til politimesteren og ledergruppen samt rådgivning og lederstøtte til driftsenhetene, og skal legge grunnlag for god ledelse, godt medarbeiderskap og utvikling i politidistriktet. Stab for HR og HMS skal sikre god kvalitet i kritiske prosesser innenfor områdene HR og HMS, og være et kompetansesenter for HMS, rekruttering, ledelsesutvikling, arbeidsplanlegging, partssamarbeid og ivaretakelse av arbeidsgiverrollen på arbeidsrettsområdet. HR- og HMS-aktivitetene skal bidra til at politidistriktet har en varig bevissthet rundt holdninger, kultur, ledelse og kompetanse. Enheten skal legge til rette for organisatorisk læring i politidistriktet og etablere arenaer for erfaringslæring og kunnskapsdeling. HMS-funksjonen skal på vegne av politimesteren koordinere og følge opp det systematiske HMS-arbeidet i distriktet slik at dette utføres i samsvar med gitte mål og retningslinjer og i henhold til gjeldende lover, avtaleverk og forskrifter (for eksempel internkontrollforskriften). Dette beskrives nærmere i funksjonsbeskrivelsen for HMS. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 22 av 186

23 Den sentrale funksjonen for personalforvaltning og lønn har organisatorisk tilknytning til HR, og blir distriktets bestiller av tjenester fra PFT Kommunikasjon Kommunikasjonsenheten skal ha overordnet ansvar for intern og ekstern kommunikasjon, herunder krisekommunikasjon i politidistriktene. Enheten skal yte støtte til politimesteren og ledergruppen samt rådgivning og lederstøtte til de funksjonelle og geografiske driftsenhetene. Kommunikasjonsenheten skal bidra til at politidistriktet når sine mål og visjoner gjennom bruk av kommunikasjon som et pedagogisk og strategisk virkemiddel Funksjonelle driftsenheter Nedenfor gis en overordnet beskrivelse av de funksjonelle driftsenhetene som skal etableres i politidistriktene. Først beskrives enhetene for de største politidistriktene, deretter enhetene som skal etableres i de små og mellomstore politidistriktene Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Innlandet og Trøndelag politidistrikter Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for operativ tjeneste har fag- og koordineringsansvar for politidistriktets politioperative virksomhet. Enheten har ansvar for å planlegge og opprettholde tilstrekkelig beredskap i distriktet samt ansvar for stabsorganisering og stabsledelse i distriktet. Felles enhet for operativ tjeneste har ansvar for operasjonssentralen. Operasjonssentralen har ansvar for operativ styring og ledelse9 av tilgjengelige ressurser og skal koordinere oppdrag og understøtte politiets lokale arbeid med tilgjengelig informasjon og kompetanse. Operasjonssentralen er mottaker av nødmeldinger (112) og andre publikumshenvendelser (02800) samt diverse alarmer. Operasjonssentralen ivaretar funksjonen som lokal redningssentral (LRS). Felles enhet for operativ tjeneste har ansvar for den faglige utviklingen og kvalitetssikringen av politidistriktets spesialistmiljøer innenfor de operative disiplinene. Enheten skal sørge for at kvalitetskrav knyttet til innsatspersonellets kompetanse oppfylles, herunder øvelser og erfaringslæring. Avdelingen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av spesialistmiljøer i hele politidistriktet. Slike spesialistmiljøer kan plasseres både i de funksjonelle og de geografiske driftsenhetene. Felles enhet for operativ tjeneste har ansvar for enhetlig og effektiv styring av operative ressurser slik at bemanningen til enhver tid harmonerer med de operative tjenstlige 9 Operasjonsleder har ordre- og direktivmyndighet over politidistriktets innsatsressurser, jf. ordreinstruksen 3 og PBS I. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 23 av 186

24 behov. Enheten skal gjennom tjenestekontoret 10og i samarbeid med de geografiske driftsenhetene planlegge, koordinere og styre at det til enhver tid er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for å håndtere hendelser og planlagte tiltak. Fagansvaret for arrestfunksjonen skal ligge ved Felles enhet for operativ tjeneste. Dette omfatter fagansvaret for alle politidistriktets arrester samt tilsyn og legalitetskontroll Felles enhet for påtale Felles enhet for påtale har det overordnede ansvar for etterforskningen i politidistriktet, og skal sikre kvalitet og effektivitet i straffesaksbehandlingen i tråd med Riksadvokatens mål, prioriteringer og direktiver. Påtalemyndighetens representanter i politiet har ansvar for at etterforskning utføres i samsvar med lov og instrukser, og kan gi pålegg om innretningen av etterforskningen. For øvrig treffer de avgjørelser om å reise tiltale og henlegge straffesaker, fatter andre påtaleavgjørelser, og fører saker for domstolene. Leder for Felles enhet for påtale har ansvar for påtalefunksjonen i distriktet, og skal på vegne av politimesteren ha ansvar for dialogen med den høyere påtalemyndighet om straffesaksbehandlingen. Det skal legges til rette for at jourhavende påtalejurist, som en del av straffesaksinntaket, skal kunne arbeide i nært samarbeid med operasjonssentralen for å støtte etterforskningen og ta påtaleavgjørelser fortløpende der dette er nødvendig eller hensiktsmessig. Dette er særlig viktig for å kunne legge til rette for mer politiarbeid på stedet og for å utvikle et effektivt straffesaksinntak med god påtaleledelse i initialfasen av straffesakene. Felles enhet for påtale har faglig og administrativt ansvar for alle påtalejurister i politidistriktet, og skal lede fagutvikling og utvikling av god praksis på området. Prinsippet om fremskutt, integrert påtale videreføres for å sikre et tett samarbeid mellom påtalejuristene og etterforskningsenhetene også i fremtiden Felles enhet for forebygging Felles enhet for forebygging skal ha fag- og koordineringsansvar for politidistriktenes forebyggende virksomhet. Enheten har et særlig ansvar for å sikre at forebygging innlemmes i politiets strategiske arbeid11 og at politidistriktets arbeid er kunnskapsstyrt. Enheten har ansvar for den faglige utviklingen innenfor sine fagområder, og skal sørge for at kvalitetskrav oppfylles og følges på tvers av virksomhetsområder og nivåer i politidistriktet. Det meste av den forebyggende virksomheten vil skje i de geografiske driftsenhetene. Felles enhet for forebygging skal føre en fagdialog om kriminalitetsforebygging med de geografiske og de øvrige funksjonelle driftsenhetene. Dette gjelder i særlig grad Felles enhet for etterretning og etterforskning. 10 Se funksjonsbeskrivelsen av tjenestekontoret i dokumentet Rammer og retningslinjer for standardiserte funksjoner. 11 Jf. forlik om politireformen av og Innst. S 306 ( ). Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 24 av 186

25 Felles enhet for forebygging skal yte faglig støtte og veiledning innen kriminalitetsforebygging til Felles enhet for operativ tjeneste og operasjonssentralen, for å ivareta det forebyggende arbeidet. Felles enhet for forebygging har overordnet ansvar for politidistriktets samhandling med andre samfunnsaktører på politidistriktsnivå, og oppfølging av geografiske enheters samhandling med kommuner og andre lokale samfunnsaktører Felles enhet for etterretning og etterforskning Felles enhet for etterretning og etterforskning har fag- og koordineringsansvar for politidistriktets etterretning og etterforskning, og har ansvar for etablering og drift av felles straffesaksinntak. Enheten identifiserer og formulerer etterretningsbehov og planlegger, leder og koordinerer etterretningsprosessene i politidistriktet. Enheten har et særlig ansvar for å sikre at politidistriktets arbeid er kunnskapsstyrt og ivaretar en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Enheten har ansvar for den faglige utviklingen innenfor sine fagområder, og skal sørge for at kvalitetskrav oppfylles og følges på tvers av virksomhetsområdene og nivåer i politidistriktet. Det meste av etterforskning skjer i de geografiske driftsenhetene. Den overordnede etterretningsproduksjonen (strategisk nivå) foregår ved Felles enhet for etterretning og etterforskning, mens øvrig etterretningsproduksjon besørges av de geografiske enhetene og øvrige funksjonelle enheter. Enheten skal føre en fagdialog om etterretning og etterforskning med de geografiske driftsenhetene. Felles enhet for etterretning og etterforskning skal støtte og gi råd til lokal etterforskning samt etterforske saker eller sakstyper som er lagt til Felles enhet for etterretning og etterforskning etter nærmere instruks eller retningslinjer. Enheten skal innenfor sitt ansvarsområde ivareta at straffeprosessloven, påtaleinstruksen og Riksadvokatens mål og retningslinjer for straffesaksarbeidet, nasjonale og lokale retningslinjer og øvrige direktiver etterleves i straffesaksbehandlingen. Enheten har ansvar for at politidistriktets virksomhet bygger på kunnskap om kriminelle miljøer og fenomener og kunnskap om årsakssammenhenger, opparbeidet ved etterretning. Enheten har ansvaret for oppdragsdialog, bestilling og produksjon av etterretning som grunnlag for tiltak innen alle virksomhetsområder, og for at kunnskap som opparbeides, formidles til øvrige driftsenheter, politimesteren og dennes ledergruppe Felles enhet for utlending og forvaltning Politidistriktets grense-, utlendings- og forvaltningsoppgaver skal organiseres i Felles enhet for utlending og forvaltning, som har fag- og koordineringsansvaret for disse oppgavene. For å sikre lik kvalitet og effektiv ressursutnyttelse skal en vesentlig del av tjenesteproduksjonen samles ved og utføres av den funksjonelle enheten. Allikevel vil en del av publikumsbetjeningen skje lokalt i de geografiske driftsenhetene. Den operative kontrollvirksomheten vil utøves både av geografisk og funksjonell enhet. Enheten har faglig og administrativt ansvar for området, og skal lede fagutvikling og utvikling av god praksis. Felles enhet for utlending og forvaltning skal styrke arbeidet med å benytte forvaltningshjemler for å forebygge kriminalitet og ulykker. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 25 av 186

26 Felles enhet for utlending og forvaltning skal samarbeide med Politiets utlendingsenhet (PU) i spørsmål om asyl, uttransporteringer og andre oppgaver innenfor utlendingsfeltet som PU har ansvar for. Felles enhet for utlending og forvaltning skal besitte høy kompetanse innen ID-arbeid og aktivt arbeide for en mer enhetlig oppgaveløsning innenfor ID-området. I den forbindelse bør blant annet Nasjonalt ID-senter vurderes som en samarbeidsaktør Felles enhet for sivil rettspleie I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven 2-2 er namsmannen den som er utpekt etter politiloven 17. Politiloven 17 slår fast at lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Namsmannsdistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Felles enhet for sivil rettspleie har fag- og koordineringsansvar for sivil rettspleie i politidistriktene. Den funksjonelle enheten skal også ivareta de sivile rettspleieoppgavene innenfor eget namsmannsdistrikt. Lederen for funksjonell enhet for sivil rettspleie skal sørge for fagutvikling og faglig styring av sivile rettspleieoppgaver i politidistriktet, ivareta ansvaret for effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen, og kunne støtte namsmannsfunksjonen i de geografiske driftsenhetene. Leder av funksjonell enhet for sivil rettspleie benevnes namsfogd. Stortinget har vedtatt lovendringer om organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, jf. Innst. 200 L ( ). Lovendringene innebærer bl. a. at en lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Beslutningen om endringer av lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter innebærer en betydelig samling av namsmannsoppgavene i politidistriktene. Dette vil gi større fagmiljøer og større saksmengde for hver namsmann, og forventes å bidra til styrket kompetanse og kvalitet for de sivile rettspleieoppgavene. POD vil komme tilbake til organiseringen av namsmannsoppgavene i geografiske driftsenheter (grensereguleringer). Igangsetting av eventuelle ytterligere prosesser for grensereguleringer må avvente til spørsmålet om Politidirektoratets fullmakter og prosessuelle krav er avklart. Gjeldsordningsloven er endret slik at det er mulig å samle gjeldsordningssaker ved en eller flere namsmenn i politidistriktet. Instruksjonsmyndigheten innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet ble omtalt i Ot.prp. nr. 43 ( ), s Det ble her lagt til grunn at overordnede administrative myndigheter, herunder politimesteren, ikke kan gi instrukser om saksbehandlingen i enkelttilfeller eller om utfallet av sakene. Politimesteren har imidlertid den overordnede lederrolle og samlede resultatansvar og må således kunne gi instrukser om prioriteringsspørsmål også innenfor den sivile rettspleie. Det er derfor viktig at den som har det administrative ansvaret, har innsikt i og forståelse for disse saksområdene. I enkeltsaker og ved selve utføringen av oppgavene med den sivile rettspleie er det imidlertid først og fremst tingrettene namsmennene forholder seg til. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 26 av 186

27 Agder, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Finnmark politidistrikter Felles enhet for operativ tjeneste Se beskrivelse i pkt Felles enhet for påtale Se beskrivelse i pkt Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning har fag- og koordineringsansvar for politidistriktets etterretning, etterforskning og forebyggende virksomhet, og har ansvar for etablering og drift av felles straffesaksinntak. Enheten identifiserer og formulerer etterretningsbehov og planlegger, leder og koordinerer etterretningsprosessene i politidistriktet. Enheten har et særlig ansvar for å sikre at forebygging innlemmes i politiets strategiske arbeid 12, og at politidistriktets arbeid er kunnskapsstyrt og ivaretar en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Enheten har ansvar for den faglige utviklingen innenfor sine fagområder, og skal sørge for at kvalitetskrav oppfylles og følges på tvers av virksomhetsområdene og nivåer i politidistriktet. Det meste av etterforskningen og den forebyggende virksomheten skjer i de geografiske driftsenhetene. Den overordnede etterretningsproduksjonen (strategisk nivå) foregår ved Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning, mens øvrig etterretningsproduksjon besørges av de geografiske enhetene og øvrige funksjonelle enheter. Enheten skal føre en fagdialog om etterretning, kriminalitetsforebygging og etterforskning med de geografiske driftsenhetene. Enheten skal innenfor sitt ansvarsområde ivareta at straffeprosessloven, påtaleinstruksen og Riksadvokatens mål og retningslinjer for straffesaksarbeidet, nasjonale og lokale retningslinjer og øvrige direktiver etterleves i straffesaksbehandlingen. Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning skal støtte og gi råd til lokal etterforskning samt etterforske saker eller sakstyper som er lagt til Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning etter nærmere instruks eller retningslinjer. Enheten har ansvar for at politidistriktets virksomhet bygger på kunnskap om kriminelle miljøer og fenomener og kunnskap om årsakssammenhenger, opparbeidet ved etterretning. Enheten har ansvaret for oppdragsdialog, bestilling og produksjon av etterretning som grunnlag for tiltak innen alle virksomhetsområder, og for at kunnskap som opparbeides, formidles til øvrige driftsenheter, politimesteren og dennes ledergruppe. Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning har overordnet ansvar for politidistriktets samhandling med andre samfunnsaktører på politidistriktsnivå, 12 Jf. forlik om politireformen av og Innst. S 306 ( ). Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 27 av 186

28 og oppfølging av geografiske enheters samhandling med kommuner og andre lokale samfunnsaktører Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie har fag- og koordineringsansvar for politidistriktets sivile rettspleieoppgaver og utlendings-, grense- og forvaltningsoppgaver. For å sikre lik kvalitet og effektiv ressursutnyttelse innen utlending og forvaltning skal en vesentlig del av tjenesteproduksjonen samles ved og utføres av den funksjonelle enheten. Allikevel vil en del av publikumsbetjeningen skje lokalt i de geografiske driftsenhetene. Den operative kontrollvirksomheten vil utøves både av geografisk og funksjonell enhet. Den funksjonelle enheten skal ha ansvaret for sivil rettspleie innenfor et eget geografisk område og fagansvar for sivil rettspleie for hele politidistriktet. Leder av funksjonell enhet for sivil rettspleie benevnes namsfogd. 13 Den funksjonelle enheten skal sørge for fagutvikling og faglig styring av sivile rettspleieoppgaver i politidistriktet, ivareta ansvaret for effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen, og kunne støtte namsmannsfunksjonen i de geografiske driftsenhetene. Enheten har faglig og administrativt ansvar for området, og skal lede fagutvikling og utvikling av god praksis. Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie skal styrke arbeidet med å benytte forvaltningshjemler for å forebygge kriminalitet og ulykker. Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie skal samarbeide med Politiets utlendingsenhet (PU) i spørsmål om asyl, uttransporteringer og andre oppgaver innenfor utlendingsfeltet som PU har ansvar for. Enheten kan samarbeide med Nasjonalt ID-senter for å øke kompetansen og fokuset på viktigheten av riktig ID og ID-problematikk i så måte. I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven 2-2 er namsmannen den som er utpekt etter politiloven 17. Politiloven 17 slår fast at lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Namsmannsdistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Stortinget har vedtatt lovendringer om organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, jf. Innst. 200 L ( ). Lovendringene innebærer bl. a. at en lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Beslutningen om endringer av lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter innebærer en betydelig samling av namsmannsoppgavene i politidistriktene. Dette vil gi større fagmiljøer og 13 Lederen kan enten være funksjonell enhetsleder i store politidistrikter, i små politidistrikter kan han/hun være funksjonell enhetsleder eller seksjonsleder. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 28 av 186

29 større saksmengde for hver namsmann, og forventes å bidra til styrket kompetanse og kvalitet for de sivile rettspleieoppgavene. POD vil komme tilbake til organiseringen av namsmannsoppgavene i geografiske driftsenheter (grensereguleringer). Igangsetting av eventuelle ytterligere prosesser for grensereguleringer må avvente til spørsmålet om Politidirektoratets fullmakter og prosessuelle krav er avklart. Instruksjonsmyndigheten innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet ble omtalt i Ot.prp. nr. 43 ( ) s Det ble her lagt til grunn at overordnede administrative myndigheter, herunder politimesteren, ikke kan gi instrukser om saksbehandlingen i enkelttilfeller eller om utfallet av sakene. Politimesteren kan ikke gi instrukser om saksbehandlingen i enkelttilfeller eller om utfallet av sakene. Politimester har imidlertid den overordnede lederrolle og samlede resultatansvar og må således kunne gi instrukser om prioriteringsspørsmål også innenfor den sivile rettspleie. Det er derfor viktig at den som har det administrative ansvaret, har innsikt i og forståelse for disse saksområdene. I enkeltsaker og ved selve utføringen av oppgavene med den sivile rettspleie er det imidlertid først og fremst tingrettene namsmennene forholder seg til. Gjeldsordningsloven er endret slik at det er mulig å samle gjeldsordningssaker ved en eller flere namsmenn i politidistriktet. 2.4 Jobbanalyser En viktig del av nærpolitireformens målsetting om et mer enhetlig politi er standardiserte krav til ledelse. For å ivareta disse kravene er det utarbeidet jobbanalyser for utvalgte lederfunksjoner i de nye distriktene. Det er også utarbeidet jobbanalyser for andre, utvalgte funksjoner. Disse er beskrevet i Vedlegg 3 Jobbanalyser. Kapittel 2 Organisering i nye politidistrikter Side 29 av 186

30 3 Standardiserte funksjoner De standardiserte funksjonene er beskrevet i funksjonsbeskrivelser. 3.1 Om funksjonsbeskrivelser Med funksjonsbeskrivelser forstås en overordnet beskrivelse av krav til utøvelsen av ulike tjenester i de nye politidistriktene. De utvalgte beskrivelsene omhandler funksjoner som skal etableres i alle politidistrikter, og som er nye eller endrede og skal ha en ensartet standard. Målet er tjenester med mer lik kvalitet, bedre samhandling, enhetlig utvikling og gode forutsetninger for kunnskapsstyrt fagutvikling i politiet. Funksjonsbeskrivelsene skal bidra til å realisere målsettingene for nærpolitireformen. Innenfor kravene i funksjonsbeskrivelsene har politidistriktene et lokalt handlingsrom for hvordan tjenesten organiseres og innrettes. Ulike forutsetninger i distriktene krever fleksibilitet, og de lokale politidistriktene er her de nærmeste til å finne løsningene som bygger et godt nærpoliti i samarbeid med resten av lokalsamfunnets aktører. De nye politidistriktene utfordres til å bygge nettverk med andre politidistrikter, trekke erfaringer fra hverandre og utnytte det lokale handlingsrommet til beste for en fremtidsrettet utvikling av polititjenesten. Dersom det av særlige grunner er nødvendig å gjøre unntak fra kravet til etablering av standardiserte funksjoner, både krav til innhold og til implementeringsplan, skal dette avtales med Politidirektoratet gjennom styringsdialogen. Selv om en funksjon skal organiseres i en funksjonell enhet, kan enheten i sin helhet plasseres utenom administrasjonsstedet. I tillegg kan den deles opp og plasseres ved ulike tjenestesteder ved lensmannskontorer, politistasjoner eller andre funksjonelle enheter. Enkeltpersoner tilhørende en funksjonell enhet kan også plasseres ved en geografisk enhet eller en annen funksjonell enhet. Bemanning av operative fellesfunksjoner, som straffesaksinntaket, kan også skje ved at f.eks. påtaleleder og/eller politifaglig leder er organisert og/eller stedsplassert ved en annen enhet. En kan tenke seg et virtuelt kontor eller ambulerende løsninger med desentraliserte ressurser, både fra FDE og GDE, i hele distriktet, med bruk av ny teknologi. Dette ivaretar målsettingen om å ta hele distriktet i bruk både for å utnytte kompetansen der den er, og utnytte tilgjengelige politibygg. Derfor gis det kun føringer om at operasjonssentral og utvalgte beredskapsfunksjoner normalt bør ligge ved administrasjonsstedet. Ulike forutsetninger i distriktene krever fleksibilitet, og de enkelte politidistriktene er her de nærmeste til i samarbeid med lokalsamfunnet å finne de gode løsningene og bygge et godt nærpoliti. Et annet eksempel er mulighetene for samarbeid mellom politidistrikter om påtaleberedskap og kriminaltekniske tjenester. Funksjonsbeskrivelsene begrenser her ikke valget av løsning.

31 Funksjonsbeskrivelsene omhandler i all hovedsak distriktsovergripende funksjoner i funksjonelle driftsenheter, og gir føringer for ressursenes organisatoriske tilhørighet samt plassering av fagansvar ved de ulike driftsenhetene på nivå to. Funksjonenes kompleksitet varierer, og dette gjenspeiles i detaljnivået i noen beskrivelser. Beskrivelsene tar heller ikke mål av seg å være uttømmende arbeidsbeskrivelser, men overordnede beskrivelser av felles funksjonalitet. De nye politidistriktene vil i tillegg inneholde mange funksjoner som i dag fungerer godt og videreføres, men som ligger innenfor politimesterens lokale handlingsrom, og derfor ikke omtales her. Under etableringen av de nye politidistriktene vil det kunne identifiseres ytterligere funksjoner som bør ha nasjonale, enhetlige funksjonskrav. Disse vil i så fall defineres i egne prosesser. Enkelte funksjoner er også beskrevet med funksjonalitet som vil kreve en revisjon av dagens PBS I på noen områder. Funksjonsbeskrivelsene er inndelt i fem elementer: Formål Her beskrives kort funksjonens hovedformål. Organisasjonstilhørighet Det vises til Politidirektoratets forhandlingsdokument Forhandlingsgrunnlag overordnet organisasjonsmodell nye politidistrikt av hvor direktoratets forslag til organisering fremgår. Der gis en overordnet beskrivelse av sentrale funksjoner og ansvar som er tillagt de ulike driftsenhetene. I Rammer og retningslinjer gjengis plasseringen av disse funksjonene. I tillegg beskrives ytterligere sentrale funksjoner. Under overskriften Organisasjonstilhørighet for den enkelte funksjonsbeskrivelse, gir Politidirektoratet sin anbefaling til plassering av disse funksjonene under de ulike driftsenhetene. Målet er å sikre et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet. Det endelige organisatoriske uttrykk under nivå 2 skal forhandles lokalt i hvert politidistrikt. Her beskrives både hvilken driftsenhet ressursene organiseres under, og hvor fagansvaret er plassert. Med fagansvar menes ansvar for fagutvikling og faglig veiledning, inklusive faglig direktivmyndighet innen utvalgte områder. For en del distriktsovergripende funksjoner er fagansvaret sentralt plassert i en funksjonell driftsenhet, mens de utøvende ressursene er lokalt organisert i de geografiske driftsenhetene. Flere av disse funksjonene har personell som er sentralt organisert, men som likevel kan være lokalt plassert. Personalansvaret for en ressurs ligger alltid der ressursen er organisert, uavhengig av hvor ressursen er stedsplassert. En leder med personalansvar er tillagt formell linjeledelse, med personaloppgaver som individuell oppfølging og evaluering av underordnede medarbeidere, personalpolitiske tiltak, personalplanlegging, rekruttering og lignende. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 31 av 186

32 Hovedoppgaver Her gis en kort, overordnet liste over funksjonens viktigste oppgaver. Listen er verken uttømmende eller statisk, da oppgaver vil endre seg over tid. Organisering av arbeidet Her beskrives overordnet elementer som må ivaretas for at funksjonens oppgaver skal løses på en helhetlig måte og i tråd med formålet. Arbeidets organisering og dimensjonering vil avhenge av flere faktorer, som distriktets størrelse, avstander, kompleksitet, spesielle utfordringer mv., og innenfor gitte retningslinjer tilligger det hvert enkelt politidistrikt å finne den mest hensiktsmessige løsningen. Samhandling Her beskrives kort sentrale aktører funksjonen har samhandling med og som har betydning for funksjonens oppgaveløsning. Listen er verken uttømmende eller statisk, da samhandling hele tiden er i utvikling. Roller og hovedansvar Her beskrives de ulike rollene som skal fylles i funksjonene. Roller er ikke det samme som stillingshjemler, og ofte vil en og samme person inneha flere roller, og en rolle kan også fylles av flere personer. En viktig forutsetning er at en sammenslåing av roller ikke forringer kvaliteten, prioriteringen av arbeidet, eller er i strid med sentrale føringer. Dette gir distriktene stor fleksibilitet. Nedenfor vises to skisser over de utvalgte funksjoner som er beskrevet, én skisse for de større distriktene og én for de mindre. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 32 av 186

33 Figur 8 Politidirektoratets skisse til plassering av utvalgte funksjoner i driftsenhetene i større distrikter Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 33 av 186

34 Figur 9 - Politidirektoratets skisse til plassering av utvalgte funksjoner i driftsenhetene i mindre distrikter Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 34 av 186

35 3.2 Etablering av standardiserte funksjoner Utvalgte funksjoner skal sammen med enhetlig organisering og lokal tilpasning danne det nødvendige grunnlaget for at politiet i fremtiden leverer tjenester med mer lik kvalitet. Hvert distrikt skal etablere de utvalgte funksjonene i sin nye organisasjon, og beskrivelsen av disse utgjør derfor et viktig grunnlag for organiseringen og for det påfølgende personalløpet. Funksjonene skal knyttes direkte opp mot konkrete enheter på nivå to. Innholdet i de nye enhetene utgjør grunnlaget for jobbanalyser for disse enhetenes lederstillinger. Innplassering eller rekruttering av personell som skal ivareta en eller flere av den enkelte funksjons roller, er en del av implementeringsprosessen. En funksjon er ferdig implementert når formålet med funksjonen er oppfylt, og alle roller er ivaretatt. Implementeringen skal følges opp blant annet gjennom prosjekt- og styringsdialogen med POD. Det utarbeides arbeidspakker for hver funksjon. I disse arbeidspakkene vil det presiseres hvilke aktiviteter som skal gjøres til hvilken tid, blant annet hvilke roller som skal implementeres til fastsatt tid iht. pkt. 2 nedenfor. Øvrige roller under samme pkt. kan innføres på et senere tidspunkt, og skal fremkomme i en lokal implementeringsplan. Implementeringen av utvalgte funksjoner deles inn i følgende fire faser: 1) Alle utvalgte funksjoner skal implementeres og inngå som en del av politidistriktets organisasjons- og personalløp. 2) Et definert utvalg funksjoner og roller skal helt eller delvis være ferdig implementert når ny organisasjon er etablert, jf. grønne funksjoner i tabell 1. 3) Et definert utvalg funksjoner skal senest være implementert når ny operasjonssentral driftsettes, jf. blå funksjoner i tabell 1. 4) Resterende funksjoner (grå funksjoner i tabell 1) skal være ferdig implementert i henhold til lokal utarbeidet implementeringsplan, basert på følgende kriterier: i) i hvilken grad de bidrar til måloppnåelse for nærpolitireformen ii) i hvilken grad de bidrar til realisering av gevinster iii) i hvilken grad de danner grunnlag for andre funksjoner (dvs. innbyrdes avhengigheter mellom funksjoner) iv) investeringskostnader v) driftskostnader For funksjonene som skal implementeres etter lokal plan, skal politidistriktet selv utarbeide en implementeringsplan, begrunnet i kriteriene i pkt. 4 over, med vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til implementeringen. Planen skal rapporteres i tråd med veiledning og føringer gitt i arbeidspakkene. Implementeringsplanen for funksjonsbeskrivelser, sammen med plan for gevinstrealisering, vil i tillegg danne grunnlag for politidistriktets styringsdialog med Politidirektoratet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 35 av 186

36 Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over når de ulike funksjonene skal implementeres. Tabell 1 Funksjoner som skal implementeres i nye distrikter 1 Virksomhetsstyring 24 Felles etterforskning 2 Økonomistyring 25 Etterforskning av menneskehandel 3 4 Juridisk funksjon i politimesterens stab Strategiske funksjoner innen eiendom, materiell og anskaffelser 26 Digitalt politiarbeid 27 Etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 5 Sikkerhet 28 Kriminaltekniske tjenester 6 Dokumentforvaltning og arkiv 29 Etterforskning av seksuallovbrudd 7 IKT-rådgivning 30 Etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn 8 HR 31 Statens barnehus 9 HMS-funksjonen 32 Politipatruljen 10 Kommunikasjon 33 Utrykningsenheter (UEH) 11 Operasjonssentralen 34 Arrest 12 Tjenestekontor Sentralbord 36 Etterforskning ved geografiske driftsenheter Etterforskning av vold i nære relasjoner 14 Stabssjef 37 Politiråd 15 Øvings- og beredskapsplanlegging 38 Politikontakt 16 Innsatsledelse 39 Forvaltning 17 Hundetjenesten 40 Utlending 18 Arbeid med trusselutsatte personer 41 Grensekontroll 19 Etterretning 42 Sivil rettspleie 20 Kriminalitetsforebygging 43 Påtale 21 Radikaliseringskontakt 44 Administrative straffesaksfunksjoner 22 Næringslivskontakt* 45 Offeromsorgskontor 23 Felles straffesaksinntak * Det forutsettes at funksjonen næringslivskontakt ble etablert i alle politidistrikter under gammel organisasjonsmodell, jf. tidligere føringer. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 36 av 186

37 Nedenfor følger beskrivelsene av de utvalgte funksjonene Virksomhetsstyring Formål Virksomhetsstyringen i politidistriktene skal sikre at overordnede mål og resultatkrav blir ivaretatt. Distriktene fastsetter mål, prioriterer oppgaver, fordeler ressurser og følger opp produksjonen for underliggende enheter, og samarbeider med POD om overordnede mål, prioriteringer og ressursfordeling. Virksomhetsstyring må sørge for at Riksadvokatens årlige mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen og øvrige direktiver, ivaretas. Politidistriktets virksomhetsstyring skal være kunnskapsbasert og utføres i styringsdialogen mellom politimester og driftsenhetsledere. Stab for virksomhetsstyring leder styringsprosessene på politimesterens vegne. Reglementet og bestemmelsene for økonomistyring i staten setter overordnede premisser og krav til styring i offentlig virksomhet. Veileder i virksomhetsstyring for politi- og lensmannsetaten gir retningslinjer for virksomhetsstyringsprosessene i etaten. Se spesielt kap. 1 og 4. Kravene innebærer at politidistriktene skal ha: prosesser som sikrer at fastsettelse av mål- og resultatkrav skjer innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger intern styring som sikrer at fastsatte mål oppnås på en effektiv måte og i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder krav om god forvaltningsskikk, habilitet og etisk adferd systemer og rutiner som sikrer tilstrekkelig styringsinformasjon og et forsvarlig beslutningsgrunnlag Organisasjonstilhørighet Virksomhetsstyring organiseres i Stab for virksomhetsstyring, som lederstøtte for politimesteren Hovedoppgaver Virksomhetsstyring kan deles inn i tre hovedprosesser med tilhørende oppgaver: 1. Planlegging: Planleggingen har som formål å definere hva som skal utføres av politidistriktet og hvordan. Det skal gjennomføres risikovurderinger av de mest relevante elementene, slik at tiltak kan settes inn mot kritiske utfordringer. 2. Gjennomføring: Politimesteren skal sørge for at politidistriktet har et system for intern kontroll med rutiner for rapportering av hendelser og avvik oppover i systemet, og han eller hun har et selvstendig ansvar for å innrette den interne kontrollen i politidistriktet med utgangspunkt i risiko og relevans. 3. Oppfølging, evaluering og rapportering: Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 37 av 186

38 4. Formålet med oppfølging og rapportering er å føre tilsyn med at tiltak er gjennomført, og kartlegge hvorfor de eventuelt ikke gjennomføres. Oppfølging og rapportering er også viktige ledd i prosessen med å analysere og evaluere hvorvidt tiltakene som er iverksatt, bidrar til ønsket bruker- og samfunnseffekt Organisering av arbeidet Virksomhetsstyringen skal bygge på kunnskap og analyser. Politidistriktene må derfor ha analysekompetanse og kapasitet på dette fagområdet. Arbeidet organiseres og innrettes slik at virksomhetsstyring kan ivareta sitt ansvar og utøve sin hovedoppgave som strategisk lederstøtte for politimesteren. I tillegg må funksjonens øvrige oppgaver og prosessansvar ivaretas gjennom riktig kompetanse og kapasitet. Funksjonens organisering og dimensjonering vil avhenge av politidistriktets størrelse, kompleksitet, behov og forutsetninger. Alle roller beskrevet nedenfor skal ivaretas i de nye politidistriktene, men én person kan fylle flere roller Samhandling Målrettet og effektiv bruk av det offentliges midler krever ofte tverretatlig samhandling. Der målene for politidistriktet krever det, eller politimesteren av andre årsaker finner det hensiktsmessig for oppgaveløsningen, skal politidistriktet etablere tverretatlige samarbeidsformer med kommunene, andre offentlige organer, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv. Funksjonen virksomhetsstyring samhandler tett med andre organisatoriske enheter i distriktet og med direktoratet, blant annet når den skal: bistå og legge til rette for politimesterens styringsdialog med POD, statsadvokaten og underliggende enheter legge til rette for at politimesteren kan utøve sin styringsdialog med alle underliggende enheter som har resultat- og økonomiansvar legge til rette for at strategisk kompetanseplanlegging og kompetanseutvikling er en del av virksomhetsstyringen og i tråd med strategiske mål for virksomheten bestille nødvendige etterretnings- eller kriminalitetsanalyser som kunnskapsgrunnlag i virksomhetsstyringen iht. etterretningsdoktrinen Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 38 av 186

39 Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Ansvarlig for virksomhetsstyring Strategisk rådgiver - sørge for prosessen for styringsdialog mot POD, statsadvokaten og mot underliggende enheter - sørge for oppfølging av prioriteringer og resultatmål fastsatt av Politidirektoratet - følge opp risikostyring i henhold til DFØs metodedokument for risikostyring i Staten - planlegge, gjennomføre og følge opp i henhold til styringsreglementet 9 - utøve styring og ledelse av Stab for virksomhetsstyring - planlegge, gjennomføre og følge opp styringsdialogprosesser - rapportere i tråd med rapporteringskrav som stilles gjennom styringsdialogen - utøve intern kontroll i henhold til styringsreglementet 14 - gjennomføre evalueringer i henhold til reglementet 16 Strategisk analytiker - gjennomføre og bestille nødvendige analyser som kunnskapsgrunnlag for virksomhetsplanlegging og -styring - utarbeide ett- og flerårige virksomhetsplaner med bakgrunn i føringer fra POD og lokalt kunnskapsgrunnlag Økonomistyring Formål Funksjonen består i å planlegge og styre økonomien i tråd med gjeldende rutiner og systemer, yte saksbehandling og rådgivning innen økonomistyring til andre enheter i politidistriktet, og fremskaffe, produsere og sammenstille økonomisk informasjon som belyser virksomhetens økonomi Organisasjonstilhørighet Økonomifunksjonen er organisert i Stab for virksomhetsstyring Hovedoppgaver planlegging og oppfølging budsjettering Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 39 av 186

40 rapportering analyser og utredninger kalkyler og prissettinger refusjoner tilskuddsforvaltning vedlikehold av fullmaktsmatriser internkontroll rådgivning, brukerstøtte og opplæring bestillerfunksjon PFT mot felles lønns- og regnskapsenhet når den er etablert i PFT Samhandling Funksjonen økonomistyring understøtter ledelsens behov for styringsinformasjon, ivaretar kontakt med kostnadskilder og stiller spørsmål ved grunnlagsdata. Samhandling skjer med alle enhetsledere for rådgivning, veiledning og støtte. regnskap PFT og PIT tjenestekontor HR-administrasjon Roller og hovedansvar Rolle Støtte økonomi / controller Beskrivelse - planlegging og oppfølging - budsjettering og rapportering - analyser og utredninger - økonomi- og regnskapsanalyse - kalkyler og prissettinger - tilskuddsforvaltning - refusjoner - fagstøtte, rådgivning, brukerstøtte og opplæring - bestiller/kontakt mot PFT regnskap Fullmaktsadministrator - ansvarlig for vedlikehold av fullmaktmatriser Medarbeider internkontroll - ansvar for internkontrollen som prosess Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 40 av 186

41 Rolle Regnskapsmedarbeider Ansvarlig for ikke-statlige midler Beskrivelse Frem til PFTs enhet for lønn og regnskap er etablert og prosesser utarbeidet og testet, har rollen følgende hovedansvar: - leverandørregnskap - kunderegnskap - gebyrinntekt - periodeoppgjør - sørge for korrekt avlagt regnskap - administrasjon og kontroll på kontanthåndtering håndkasser, gebyrer, beslag, hittegods Juridisk funksjon Formål Den juridiske lederstøttefunksjonen er politidistriktets spesialister innen utredning av de juridiske rammene for politiets arbeid og juridiske saker utenfor spesialiserte virksomhetsområder. Juridisk funksjon skal bidra til at politidistriktets virksomhet utøves og fastsatte mål oppnås innenfor rammene av gjeldende regelverk og i tråd med god forvaltningsskikk. Personvernrådgiverne i juridisk funksjon skal følge opp at politiets arbeid er innenfor regelverket. Funksjonen er også politidistriktets mottaksapparat for henvendelser fra Politidirektoratets juridiske stab Organisasjonstilhørighet Juridisk funksjon organiseres i Stab for virksomhetsstyring Hovedoppgaver bistå politimesteren (lederstøtte) og andre enheter i juridiske spørsmål og med fortolkning og kvalitetskontroll utføre utredningsarbeid koordinere høringssaker og kvalitetssikre høringssvar følge opp endringer i regelverk forberede forslag til regelverksendringer til Politidirektoratet der det er identifisert behov for endringer gi veiledning i offentleglova og kvalitetssikre klagesaker etter offentleglova før oversendelse til Politidirektoratet følge opp ansvar etter politiregisterloven og personopplysningsloven kan inngå i P6-funksjonen i politimesterens krisestab kan yte juridisk rådgivning rundt regelverk og rettslige problemstillinger i krisesituasjon Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 41 av 186

42 Organisering av arbeidet Funksjonen innrettes og dimensjoneres slik at den kan ivareta sitt ansvar som juridisk lederstøttefunksjon, bidra med relevant bistand til øvrige funksjoner i distriktet og følge opp aktuelle sakstyper. Det må etableres rutiner som sikrer tydelig rolle- og ansvarsfordeling og hensiktsmessig samhandling med øvrige funksjoner i distriktet. Faglig samordning og ledelse av arbeidet i juridisk funksjon er nødvendig for at funksjonen skal oppnå sitt formål. Der juridisk funksjon består av flere jurister (men ikke er en egen organisatorisk enhet), skal en jurist ha en faglederrolle for å samordne det juridiske arbeidet. Personvernrådgiverne har etter politiregisterforskriften 43-1 spesifikke oppgaver innen veiledning, oppfølging og kontroll av etterlevelse av politiregisterlovgivningen. Rollen må derfor organiseres slik at personvernrådgiver(e) får de nødvendige rammene og fullmaktene til å ivareta sine lovpålagte oppgaver Samhandling Det skal legges til rette for hensiktsmessig samarbeid med Juridisk stab i Politidirektoratet, Juridisk funksjon i andre politidistrikter og eksterne samarbeidspartnere. Funksjonen vil være avhengig av samhandling med øvrige enheter og fagområder internt i distriktet. Det vil være behov for avklaring av grenseflater og rutiner for gjensidig involvering blant annet med påtalefunksjonen, dokumentforvaltning og arkiv, IKTrådgivning og arresten. For å ivareta funksjonens ansvar innen personvernområdet er det er særlig viktig med tett samhandling med funksjonen for sikkerhet og informasjonssikkerhet og med lokale registerkontakter for behandlingsansvarlig Roller og hovedansvar Juridisk funksjon skal ivareta en rekke generelle juridiske oppgaver som ikke omfattes av virksomhetsområder med spesialisert juridisk kompetanse (slik som straffesaksområdet og utlendings-, og forvaltningsområdet). Rolle Beskrivelse Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 42 av 186

43 Rolle Juridisk rådgiver Personvernrådgiver Beskrivelse gi juridisk bistand til politidistriktets ledelse og øvrige funksjoner utføre ulike juridiske arbeidsoppgaver slik som fortolkning, utredninger og kvalitetskontroll behandle erstatningskrav og klager i erstatningssaker bistå Politidirektoratet/Regjeringsadvokaten ved oppfølging av stevninger, eventuelt følge opp saker delegert fra Politidirektoratet koordinere høringssaker og kvalitetssikre høringssvar gi veiledning i offentleglova og kvalitetssikre klager før de oversendes Politidirektoratet levere innspill innenfor funksjonens ansvarsområde etter bestilling fra Politidirektoratet ivareta lokalt behandlingsansvar (for eksempel for distriktets egne straffesaker, lokale registre mv.) gjennomføre oppgavene beskrevet i politiregisterforskriften 43-1 i eget distrikt være en faglig kontaktperson som er synlig og tilgjengelig for spørsmål vedrørende politiregisterlovgivningen utvikle godt samarbeid med behandlingsansvarlig delta på personvernrådgiversamlinger bidra aktivt i fagforum for personvernrådgivere Strategiske funksjoner innen eiendom, materiell og anskaffelser (eiendomsansvarlig, materiellansvarlig og anskaffelsesansvarlig) Formål Funksjonene som eiendomsansvarlig, materiellansvarlig og anskaffelsesansvarlig skal ivareta politidistriktets behov innenfor disse områdene. Organiseringen av arbeidet skal bidra til en ensartet praksis i etaten, realiserbare gevinster og en kontinuerlig videreutvikling i hele etaten. Funksjonene skal foreslå hvilke tiltak som bør prioriteres, og gi politidistriktet en god forståelse av føringer og krav innen anskaffelse, eiendom og materiell, og de praktiske konsekvensene av disse. Gjennom solide fagmiljøer skal funksjonene bidra til at det leveres helhetlige tjenester med god kvalitet. Videre skal funksjonene bidra til økt gevinstrealisering. Funksjonene skal også fremme god samhandling mellom politidistriktets ledelse, Politiets Fellestjenester (PFT) og Politidirektoratet (POD) innenfor de respektive fagområdene, og bidra til økt forståelse for hvordan PFTs tjenester og produkter skal støtte de operative og administrative funksjonene i politidistriktet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 43 av 186

44 Organisasjonstilhørighet De tre funksjonene er organisert i Stab for virksomhetsstyring Hovedoppgaver Eiendomsansvarlig, materiellansvarlig og anskaffelsesansvarlig har som hovedoppgave å gi råd i spørsmål innenfor sine respektive fagområder, planlegge og implementere tjenester, produkter eller løsninger innenfor sine porteføljer, og ivareta politidistriktets behov overfor Politiets Fellestjenester. Arbeidet er av strategisk karakter, og funksjonen skal bidra i gjennomføringen av følgende oppgaver: gi råd og støtte til ledelsen i politiet sikre standardisering og enhetlige løsninger sikre at sentrale føringer etterleves i distriktet sikre implementering av etatens beste praksis innenfor fagområdet identifisere og vurdere endringsbehov (inkl. behov for nye tjenester, lokaler, anskaffelser) samt melde inn behov til respektive fagmiljøer i PFT i samråd med politidistriktets ledelse bestille (avrope) tjenester og produkter på vegne av politidistriktet følge opp leveranser på vegne av politidistriktet etablere en lokal strategisk plan for materiell, eiendom og gjennomføring av anskaffelser bestille oppdrag/bistand fra PFT når politidistriktet ikke har egen kompetanse være faglig bindeledd mellom politidistriktet og PFT Organisering av arbeidet Anskaffelsesansvarlig, eiendomsansvarlig og materiellansvarlig skal ha god kompetanse innenfor sine fagområder og tilstrekkelig kapasitet til at man oppnår den nødvendige profesjonaliseringen innenfor de forskjellige funksjonene lokalt og på tvers i etaten. For å sikre dette skal funksjonene i utgangspunktet besettes med tre dedikerte stillinger. Dersom et distrikt ut fra økonomi eller manglende volum oppgaver mener de ikke kan forsvare fulltidsfunksjoner, bør det avklares med POD og PFT slik at man finner en hensiktsmessig alternativ løsning. En løsning kan være at to politidistrikter samarbeider om en felles eiendomsansvarlig. En annen løsning kan være å kombinere funksjonen som Anskaffelsesansvarlig og funksjonen som Materiellansvarlig innen distriktet. De lokale funksjonene skal delta i nasjonale miljøer med spisskompetanse innenfor sine fagområder Samhandling Funksjonene skal samhandle tett med PFT og POD og med tilsvarende funksjon i andre politidistrikter gjennom fagnettverk. Funksjonene må også samhandle tett med andre funksjoner i stabene for virksomhetsstyring, kommunikasjon og HR og HMS samt politidistriktets ledelse for å sørge for at politidistriktets behov ivaretas i planprosesser mellom PFT og politidistriktet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 44 av 186

45 Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Anskaffelsesansvarlig Har ansvar for planlegging, rådgivning, bestilling, oppfølging og forvaltning av anskaffelser i distriktet, herunder: - skal fange opp og formidle lokale behov og utarbeide lokal anskaffelsesplan og kort- og langsiktige prognoser, som skal koordineres med Plankontoret hos PFT Anskaffelser - er ansvarlig for implementering og etterlevelse av politiets policy for anskaffelser, herunder bruk av standardiserte og strukturerte prosesser, samt sikre at forpliktende avtaler inngått for hele politiet implementeres og benyttes optimalt - er politidistriktets kontaktledd mot PFT Anskaffelser. Er tett tilknyttet det sentrale anskaffelsesmiljøet i PFT Anskaffelser og skal sørge for god informasjon om tjenestene som leveres av PFT Anskaffelser til distriktet - skal koordinere nye behov fra distriktet og melde disse inn til Plan Fag Utvikling (PFU) i PFT Anskaffelser - gir råd om prioritering og sikre at gevinster realiseres i det enkelte distrikt - yter bistand, gir råd og besvarer spørsmål i politidistriktet knyttet til anskaffelser/ behov osv. - bidrar til å beregne og synliggjøre politidistriktets gevinster - deltar i nasjonale nettverk innenfor fagområdet Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 45 av 186

46 Rolle Eiendomsansvarlig Beskrivelse Har ansvar for planlegging, rådgivning, bestilling, oppfølging og forvaltning av eiendom i distriktet, herunder: - skal fange opp og formidle behov og utarbeide prognoser og planer for distriktet på kort og lang sikt. Være bindeledd mellom lokale behov og PFTs strategiske funksjon for langsiktig porteføljeplanlegging innen Eiendom - er ansvarlig for implementering og etterlevelse av Politiets funksjonspolicy for eiendom - er politidistriktets kontaktledd med PFT Eiendom. Er tett tilknyttet det sentrale eiendoms-miljøet i PFT Eiendom og skal sørge for god informasjon om tjenestene som leveres av PFT Eiendom inn i distriktet - er ansvarlig for å gi råd om prioritering og legge frem grunnlag for bestilling og formell beslutning i lokal ledelse - utarbeider og er ansvarlig for lokal hoved- og bruksplan og prognoser for eiendommene på kort og lang sikt, som skal koordineres med PFT Eiendom. Skal gjennomføre møter med brukerne om langsiktige arealbehov, foreta løpende situasjonsanalyser og bistå ift å ta fram løsningsforslag til optimalisering av arealbruk i eksisterende leieforhold - bistår, gir råd og besvarer spørsmål i politidistriktet knyttet til arealbehov m.m. - bidrar til å beregne og synliggjøre politidistriktets gevinster - deltar i nasjonale nettverk innenfor fagområdet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 46 av 186

47 Rolle Materiellansvarlig Beskrivelse Har ansvar for planlegging, rådgivning, bestilling, oppfølging og forvaltning av materiell i distriktet, herunder: - skal fange opp, formidle behov og utarbeide prognoser og planer for distriktet på kort og lang sikt. Vedkommende leder materiellutvalget i distriktet, og skal gi råd om behov for materiellutskifting m.m. - er politidistriktets kontaktledd med PFT Materiell og Logistikk. Er tett tilknyttet det sentrale materiell-miljøet i PFT Materiell og Logistikk og skal sørge for god informasjon om produkter og tjenestene som leveres av PFT Materiell og Logistikk inn i distriktet - er ansvarlig for implementering og etterlevelse av politiets policy for materiell og logistikk - er ansvarlig for basissortimentet i distriktet, som i fremtiden skal styres gjennom en sentral logistikkløsning - er ansvarlig for å gi råd om prioritering og legge frem grunnlag for bestilling og formell beslutning i lokal ledelse - utarbeider og er ansvarlig for lokal materiellplan og prognoser på kort og lang sikt, som skal koordineres med PFT Materiell og Logistikk - bistår, gir råd og besvarer spørsmål i politidistriktet knyttet til materiell/ behov etc. - bidrar til å beregne og synliggjøre politidistriktets gevinster - deltar i nasjonale nettverk innenfor fagområdet Kjøretøyansvarlig kan være materiellansvarlig, men det kan også være en egen hovedansvarlig i distriktet Sikkerhet Formål Politiets informasjon, materiell og objekter er verdier politiet er avhengig av for å utøve sin samfunnsfunksjon. Det interne sikkerhetsarbeidet i politidistriktet har til hensikt å beskytte disse verdiene mot tilsiktede og utilsiktede uønskede hendelser. For at verdiene skal beskyttes hensiktsmessig, må distriktet ha en systematisk tilnærming til det interne sikkerhetsarbeidet. En intern sikkerhetsorganisasjon er den arbeidskapasiteten som bistår politimesteren (PM) med dette Organisasjonstilhørighet Den premissgivende sikkerhetsfunksjonen, herunder sikkerhetsleder og informasjonssikkerhetsleder skal organiseres i Stab for virksomhetsstyring. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 47 av 186

48 Kryptosikkerhetstjenesten skal leveres av lokalt PST-ledd, noe som medfører at rollen kryptosikkerhetsleder organisatorisk plasseres i lokal PST-enhet. Rollen er imidlertid sikkerhetsfaglig styrt av SL. Den kontrollerende funksjonen skal enten håndteres av sikkerhetsledelsen eller i samarbeid med distriktets tilsyns-/internkontroll funksjon. De utførende sikkerhetsrollene skal plasseres så nært fagutøvelsen i organisasjonen som mulig Hovedoppgaver Sørge for at politidistriktets verdier er beskyttet i henhold til PMs risikoaksept og i henhold til gjeldende lovverk, ved å ha en systematisk tilnærming til det interne sikkerhetsarbeidet Organisering av arbeidet PM er ansvarlig for sikkerheten i sitt distrikt. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Sikkerhetsorganisasjonen utfører sikkerhetsarbeidet på vegne av PM, som formulerer og kommuniserer sine mål, forventninger og overordnede krav til det interne sikkerhetsarbeidet. Sikkerhetsorganisasjonen er ingen egen enhet i organisasjonskartet, men en samling roller som til sammen fyller oppgavene vedrørende sikkerhet og danner politidistriktets sikkerhetsfunksjon. Sikkerhetsarbeidet i distriktet har tre nivåer av roller: premissgivende, kontrollerende og utøvende. De premissgivende rollene er bindeleddet mellom ledelsen og resten av virksomheten. Disse er sikkerhetsleder (SL), informasjonssikkerhetsleder (ISL), og kryptosikkerhetsleder (KSL). Den premissgivende funksjonen skal sørge for at det stilles hensiktsmessige sikkerhetskrav som understøtter virksomhetens behov og ivaretar de lovkrav og føringer som virksomheten er pålagt. De utførende rollene utfører sikkerhetsarbeidet innenfor rammene satt av de premissgivende rollene. De kontrollerende rollene kontrollerer hvorvidt kravene til sikkerhetsarbeidet følges. Figur 1: Forholdet mellom politimester og de premissgivende, kontrollerende og utøvende sikkerhetsrollene Sikkerhetsleder skal være en dedikert fulltids stilling med en utpekt stedfortreder. Stedfortredende sikkerhetsleder skal ved sikkerhetsleders fravær kunne overta alle oppgaver til sikkerhetsleder. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 48 av 186

49 Premissgivende og Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter V1.2 av 16. juni 2017 Informasjonssikkerhetsleder (ISL) er en rolle som skal ha en utpekt stedfortreder. Behovet for dimensjonering av stedfortreder vurderes av politimester i samråd med sikkerhetsleder. Behovet for dimensjonering av rollen kryptosikkerhetsleder (KSL) med stedfortreder vurderes av politimester i samråd med sikkerhetsleder og leder for lokalt PST-ledd. Medarbeideren som utpekes til kryptosikkerhetsleder, kan ikke samtidig utpekes til kryptoforvalter Samhandling Samhandling med andre funksjoner i distriktet Sikkerhetsleder skal sørge for at sikkerhetsarbeidet koordineres med andre støttefunksjoner i distriktet (eksempelvis HR, HMS, juridisk, økonomi, EBA, IKT og arkiv). Hensikten er blant annet at sikkerhetsfaglige premisser samsvarer med andre faglige føringer som stilles til virksomheten. Videre er det et behov for at sikkerhetsleder koordinerer sikkerhetsarbeidet med funksjoner som leverer tjenester som understøtter kvalitet, standardisering og internkontroll, herunder virksomhetsplanleggere, kvalitetsrådgivere, internrevisorer og lignende. Samhandling internt i sikkerhetsorganisasjonen Den viktigste mekanismen politimesteren benytter for å få oversikt over sikkerhetssituasjonen i sitt distrikt er ledelsens evaluering. Dette er en prosess der sikkerhetsleder, basert på sikkerhetsrevisjoner og inntrufne sikkerhetshendelser, presenterer sikkerhetsstatus for PM. Evalueringen skal resultere i beslutninger om nødvendige forbedringer og tilpasninger, og danne et grunnlag for nye målsettinger innen sikkerhet. Ledelsens evaluering bør formaliseres som et møte og må dokumenteres skriftlig. Som et resultat av møtet må det dokumenteres hvilken risiko lederen velger å akseptere, hvilke risikoer som må håndteres, og hvilke tiltak som skal utredes og iverksettes. Ledelsens gjennomgang skal gjennomføres minst én gang årlig. Det er nødvendig å legge dette til et tidspunkt på året slik at det sees i sammenheng med økonomistyringen i virksomheten. Dette for at det skal være realistisk å få økonomisk gjennomslag for tiltak knyttet til sikkerhet. Koordineringen av sikkerhetsarbeidet som gjøres i sikkerhetsorganisasjonen skal skje gjennom et sikkerhetsutvalg Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Sikkerhetsleder (SL) Sikkerhetsleder skal utøve PMs ansvar for alle fagområdene innen det interne sikkerhetsarbeidet. Sikkerhetsleder er leder for den interne sikkerhetsorganisasjonen i virksomheten. Sikkerhetsleder skal etablere og vedlikeholde hensiktsmessige arbeidsprosesser som sørger for styring, kontroll og kontinuerlig forbedring av sikkerhetsarbeidet Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 49 av 186

50 Utførende roller Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter V1.2 av 16. juni 2017 Informasjonssikkerhetsleder (ISL) Kryptosikkerhetsleder (KSL) Informasjonssikkerhetsleder (ISL) er sikkerhetsleders nærmeste innen fagområdet informasjonssikkerhet. ISL vil være den premissgivende og kontrollerende innen fagområdet etter myndigheten fra sikkerhetssjef. ISL skal ha en formelt utpekt stedfortreder. Kryptosikkerhetsleder er politimesterens og sikkerhetssjefens rådgiver i alle spørsmål angående kryptosikkerhet, fysisk sikring av kryptomateriell, intern kontroll og implementering av alle andre sikkerhetstiltak relatert til kryptotjenesten. Kryptosikkerhetsleder skal være den premissgivende og utøvende innen kryptosikkerhetstjenesten. Rolle Kryptoforvalter Arkivleder og medarbeider dokumentsikkerhet Medarbeider fysisk sikkerhet Beskrivelse Kryptoforvalter (KF) skal forvalte kryptomateriell ved virksomheten og vil være den utførende funksjonen i kryptosikkerhetsarbeidet. Arkivleder og medarbeider dokumentsikkerhet skal sørge for at alle sikkerhetsgraderte og sensitive dokumenter forvaltes i samsvar med premisser som settes av sikkerhetsledelsen. Utførende arbeid innen fysisk sikkerhet omhandler typisk adgangskontroll, oppbevaringsenheter, nøkkelhåndtering, objektsikkerhet mm. Medarbeider personellsikkerhet Innkjøpskoordinator Sikkerhetsleder for felles operativ tjeneste (SLFOT) Lokal sikkerhetsleder (LSL) Rollen vil være ansvarlig for at virksomheten har nødvendig kompetanse på autorisasjonssamtaler, samt forvalte en oversikt over klarerings- og autorisasjonslister for distriktets ansatte. Rollen må legge særskilt vekt på koordinering av anskaffelser som er sikkerhetsgraderte eller har en sikkerhetsmessig karakter. I operasjonssentralen behandles sensitiv og sikkerhetsgradert informasjon. SLFOT følger daglig opp det utførende sikkerhetsarbeidet i operasjonssentralen og koordinerer tett med sikkerhetsleder. Sikkerhetsarbeidet skal ha en lokal forankring ved de geografiske driftsenhetene. LSL skal bistå med koordinering av praktiske oppgaver knyttet til utvikling av lokale sikkerhetsrutiner. LSL rapporterer direkte til SL. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 50 av 186

51 3.2.6 Dokumentforvaltning og arkiv Formål Funksjonen for dokumentforvaltning og arkiv skal sørge for at politidistriktet, på alle virksomhetsområder, har notoritet over og er i stand til å dokumentere arbeidsprosesser i samsvar med arkivloven 6. Dette omfatter både kortsiktige og langsiktige beslutninger og hvordan oppdrag er løst. Arkivfunksjonen skal legge til rette for at man skal kunne overholde plikten til å sikre informasjon over tid, og effektivt gjenfinne og gjenbruke informasjon i arkivene og dermed jobbe kunnskapsbasert Organisasjonstilhørighet Dokumentforvaltning og arkiv skal organiseres i stab for virksomhetsstyring Hovedoppgaver Arkivtjenesten i politidistriktet har en rekke løpende og periodiske oppgaver, som grupperes slik: fangst, lagring og tilgjengeliggjøring av dokumenter i arkivene (dokumentfangst) drift og sikring av arkiver og lokale arkivsystemer brukerrettede arkivtjenester (internt og mot publikum og samarbeidspartnere) utarbeidelse og vedlikehold av arkivplanverk Organisering av arbeidet Organisering, ansvar og roller knyttet til dokumentforvaltning og arkiv er forankret i arkivinstruks for politiet (rundskriv 2011/004). Følgende føringer gjelder for arkivtjenestene i de nye distriktene: Politidistriktet skal organiseres med én sentral arkivtjeneste. Arkivtjenesten skal ledes av en arkivleder. Alle ansatte som hovedsakelig utfører arkivoppgaver, skal enten være organisatorisk underlagt arkivtjenesten eller, ved organisering under andre enheter, være under faglig ledelse av den arkivansvarlige (jf. arkivforskriften 2-1 og 2-4). Arkivleder skal administrativt være underlagt lederen for den enheten som har ansvar for politidistriktets felles administrative saker. Arkivleder skal utøve sin rolle i henhold til en nasjonalt utarbeidet, felles stillingsinstruks med tydelig definert ansvar, myndighet og kompetansekrav. Arkivtjenesten skal følge felles nasjonale arkiveringsrutiner for alle virksomhetsområder der det er tjenlig. Hvert nye politidistrikt skal kun ha ett felles offisielt postmottak for hhv. elektronisk post og fysisk post, som åpnes av arkivtjenesten (jf. arkivforskriften 3-1). Ingen andre postmottak skal etableres utenfor arkivtjenestens forvaltning uten at det utarbeides en egen poståpningsinstruks for disse som er godkjent av arkivleder. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 51 av 186

52 Arkivtjenesten håndterer også gradert arkivmateriale etter sikkerhetsloven med forskrifter. Hvorvidt det vil være hensiktsmessig å organisere den gradert arkivtjenesten som en egen gruppe, vil avhenge av distriktets størrelse, volumet av gradert materiale og hvorvidt distriktet har nasjonale funksjoner knyttet til beredskap og sikkerhet Samhandling Arkivtjenesten samhandler med alle fagenheter i politidistriktet. Arkivleder skal føre kontroll med og følge opp enheter som selv utfører arkivarbeid, som forkontorer, journalkontorene, operasjonssentralen, forvaltningstjenestene mv. Arkivleder samarbeider tett med de andre funksjonslederne innenfor internkontroll, informasjonssikkerhet og IKT. Arkivleder er kontaktpunkt mot Arkivverket, som er fagog tilsynsmyndighet. Arkivtjenesten vil kunne bli direkte berørt når politidistriktet må håndtere større hendelser Roller og hovedansvar Alle roller som beskrevet under skal ivaretas, men flere roller kan fylles av én person avhengig av distriktets størrelse og saksomfang. Rolle Overordnet ansvarlig arkivtjenesten Beskrivelse Leder for stab for virksomhetsstyring skal ivareta det overordnede ansvaret til daglig for arkivtjenesten, i tråd med arkivforskriften 2-1, på vegne av politimesteren. Arkivleder Arkivar Er: - ansvarlig for arkivtjenesten - fagansvarlig innen dokumentforvaltning og dokumentsikkerhet - utarbeide/godkjenne rutiner og instrukser og håndtere avvik - dokumentere arkivdanningsprosessene (arkivplan) - gi råd og veiledning om dokumentasjonskrav - ha ansvar for forvaltning av alle typer arkivmateriale fra alle virksomhetsområder gjennom hele deres livssyklus (periodiske oppgaver) - føre kontroll med og følge opp arkiver og arkivlokaler - godkjenne offentlig journal - rapportere, evaluere og forbedre arkivtjenesten - delta i nasjonalt fagnettverk - være representant i sikkerhetsorganisasjonen - utføre daglige og periodiske arkivoppgaver etter instruks fra arkivleder Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 52 av 186

53 Rolle Administrator og forvalter av saksarkivdatabase (IKT-arkivar) Fag- og opplæringsansvarlig innen dokumentforvaltning Beskrivelse Er: - administrere og forvalte sakarkivdatabasen i tråd med sentrale føringer - utføre sletting og kassasjon - kvalitetssikre og klargjøre data for avlevering - vedlikeholde brukere og tilgangsgrupper - være kontaktpunkt mot PIT og lokal IKT - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd med HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder IKT-rådgivning Formål Funksjonen IKT-rådgivning skal ivareta politimesterens og politidistriktets behov for rådgivning innenfor IKT. Funksjonen IKT-rådgivning skal foreslå hvilke tiltak som bør prioriteres og bidra til politidistriktets forståelse av hvilke føringer og krav som gjelder på IKT-området, og de praktiske konsekvensene av disse. Funksjonen skal støtte politimesteren i å få til en god samhandling mellom den operative virksomheten i politidistriktet og IKT-miljøene i Politiets IKT-tjenester (PIT) og Politidirektoratet (POD), og bidra til økt forståelse for hvordan IKT skal støtte de operative og administrative funksjonene i politidistriktet for lokalt å oppnå maksimal utnyttelse av IKT-investeringer og IKT-tjenestene Organisasjonstilhørighet Funksjonen organiseres i Stab for virksomhetsstyring Hovedoppgaver Funksjonen for IKT-rådgivning skal ivareta bestillerrollen iht. styringssystemet for lokal IKT-portefølje 14 i politiet, og skal bidra i utførelsen av følgende oppgaver: identifisere og vurdere endringsbehov (inkl. behov for nye tjenester) etablere lokal årsplan og forvaltningskø for lokale løsninger bestille forvaltningsoppdrag hos PIT 14 Styringssystemet for IKT i politiet eies av IKT-avdelingen i Politidirektoratet. Dette skal gjøres tilgjengelig via gjennomføringen av prosjekt Helhetlig styring og organisering av IKT i politiet (HSO), og det gis opplæring til distriktet ved gjennomføring. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 53 av 186

54 etablere budsjett i distriktet for sluttbrukerutstyr, og bidra i PITs budsjettprosess med tanke på drift og forvaltning av lokal IKT-portefølje etablere og revidere samarbeidsavtaler 15 følge opp tjenesteleveranser Organisering av arbeidet IKT-rådgivningsfunksjonen skal bidra til at PIT kan forvalte politiets IKT-løsninger på en effektiv måte. Det er nødvendig med innsikt i politidistriktets lokale IKT-løsninger. Evnen til å drive og legge til rette for prosesser er viktig for å utøve rollen. Det er ikke satt noe krav til minimumsbemanning av funksjonen, og det vil være opp til politidistriktets ledelse å vurdere dimensjoneringen og hvorvidt funksjonen hensiktsmessig kan løses sammen med andre funksjoner i Stab for virksomhetsstyring Samhandling IKT-rådgivning skal ha dialog med fagmiljøene i politidistriktet for å identifisere og forstå deres IKT-behov. Funksjonen må også samhandle tett med andre funksjoner i Stab for virksomhetsstyring, HR og politidistriktets ledelse for å sikre gode innspill om politidistriktets behov i planprosesser mellom PIT og politidistriktet. Funksjonen vil samarbeide med roller i Politiets IKT-tjenester og Politidirektoratet for å bidra til en god styring og forvalting av IKT i etaten. Samhandlingen vil utvikle seg over tid etter hvert som man profesjonaliserer IKT-styringen og får etablert nye fora og arenaer for samhandling Roller og hovedansvar Rolle IKT-rådgiver Beskrivelse Ivareta bestillerrollen for lokale IKT-løsninger og tjenester fra Politiets IKT-tjenester (PIT), og være en rådgiver for politidistriktet for å nå operative mål gjennom bruk av IKT. Dette innebærer eksempelvis å: - identifisere og videreformidle brukerbehov knyttet til lokale IKT-løsninger, og delta i relevante lokale og sentrale fora - være bindeledd mellom politidistriktet og sentrale IKTmiljøer i PIT og POD - formidle og forankre sentrale IKT-relaterte krav og føringer i distriktet, følge opp at disse blir etterlevd, rapportere avvik og sammen med PIT og POD identifisere hensiktsmessige tiltak - bistå med å etablere, følge opp og vedlikeholde samarbeidsavtaler mellom politidistriktet og PIT - følge opp PITs tjenesteleveranser til politidistriktet - være ansvarlig for løfting av IKT-driftsproblemer 15 Samarbeidsavtaler inngås mellom det enkelte politidistrikt og PIT ved overføring av ansvaret for lokal IKTportefølje til PIT. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 54 av 186

55 Rolle Beskrivelse - bidra til at politidistriktet har et velfungerende superbrukerapparat - være rådgiver for politimesteren i IKT-saker HR Formål HR skal bidra til distriktets måloppnåelse gjennom å legge grunnlag for god ledelse, godt medarbeiderskap, kunnskapsbasert erfaringslæring (KEL) og utvikling i politidistriktet. HR skal være et kompetansesenter for arbeidsrett og arbeidsplanlegging, som sørger for en profesjonell og enhetlig tolkning og utførelse innenfor ansvarsområdet. HR har det faglige ansvaret for å ivareta god kvalitet i kritiske HR-prosesser, som strategisk kompetanseplanlegging og -forvaltning, rekruttering, organisasjons-, fag- og ledelsesutvikling, partssamarbeid og ivaretakelse av arbeidsgiverrollen i distriktet. HR vil også ha ansvar for å støtte linjen i innføring av nye arbeidsformer og metoder Organisasjonstilhørighet HR organiseres som en funksjon i Stab for HR og HMS Hovedoppgaver yte strategisk lederstøtte for politimesteren og dennes ledere sørge for kvalitet i følgende sentrale HR-prosesser: o o o o o o kompetanseutvikling og -styring rekruttering ledelsesutvikling endrings- og organisasjonsutvikling arbeidsplanlegging partssamarbeid, forhandlinger og ivaretakelse av arbeidsgiverrollen støtte linjen i: o o innføring av nye arbeidsformer og metoder samt etablere og forvalte arenaer for kunnskapsbasert erfaringslæring daglig personal- og HMS-ledelse ivareta gjennomføringen av praksisåret for bachelorstudentene ved Politihøgskolen (PHS) etter gjeldende fagplan for 2. studieår være distriktets kontaktpunkt mot PHS når det gjelder etter- og videreutdanning, avgivelse av instruktører og praksisstudier (B2) Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 55 av 186

56 Organisering av arbeidet Arbeidet organiseres og innrettes slik at HR-funksjonen kan ivareta sitt ansvar og utøve sin hovedoppgave som strategisk lederstøtte for politimesteren og øvrig ledelse. I tillegg må HR-funksjonens øvrige oppgaver og prosessansvar ivaretas gjennom riktig kompetanse og kapasitet Samhandling HR samhandler med politidistriktets ledelse og tjenestekontor i utarbeidelsen av hensiktsmessige og helhetlige arbeids- og bemanningsplaner som ivaretar at det er tilstrekkelig vakt- og patruljeberedskap i politidistriktet, også for planlagte hendelser. HR samhandler med ledere med personalansvar i forbindelse med rekruttering. HR samhandler med ledere med personell- og fagansvar for å utarbeide politidistriktets strategiske kompetanseplan. HR representerer arbeidsgiver i saker der partene i distriktet skal samarbeide, jf. hovedavtalen (HA) tilpasningsavtalen (TA), hovedtariffavtalen (HTA) og arbeidsmiljøloven (AML). HR-leder og HMS-leder inngår i etatens HR-nettverk, og videreformidler og sørger for utvikling av god praksis og kunnskapsbasert erfaringslæring (KEL) i distriktet, i nært samarbeid med distriktets fag- og opplæringsansvarlige. HR samhandler med PHS om gjennomføringen av praksisåret for B2-studentene, behovsrettet utdanningstilbud, instruktøravgivelser og innstillinger til videreutdanninger iht. distriktets strategiske kompetanseplaner. HR kan samhandle med Nasjonalt ID-senter i forbindelse med planlegging og utvikling av kompetanseheving i distriktet innenfor ID-området Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Forhandlingsleder Er: - ansvarlig for at lov- og avtaleverk etterleves, herunder HA/TA og HTA - ansvarlig for utforming og etterlevelse av lokal lønnspolitikk, jf. HTA - på vegne av politimester ivareta rollen som forhandlingsleder i distriktet og sørge for et profesjonelt partssamarbeid Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 56 av 186

57 Rolle HR rådgivning Beskrivelse Er: og rekruttering Saksbehandler personalforvaltning og lønn (Organisert i HR kan være lokalt plassert) Rådgiver arbeidsplanlegging og ressursallokering Er: Er: - ansvarlig for distriktets rekrutteringsprosess - ansvarlig for at distriktet har introduksjonsprogram for nyansatte - ansvarlig for distriktets prosedyrer ved avslutning av arbeidsforhold - rådgi og støtte ledere i rekrutteringsprosesser - følge opp at introduksjonsfase for nyansatte gjennomføres - utføre overordnet HR-analyse og rapportering - ivareta sekretariatsfunksjonen i ansettelsesrådet - faglig støtte og rådgivning til politidistriktets enhetsledere innen personalforvaltning - driftsenhetens kontaktpunkt mot PFT vedr. lønnsadministrasjon og vedlikehold av personaldata - støtte leder i daglig personalforvaltning og rekruttering - (herunder saksforberedelser til ansettelsesråd) - registrere og vedlikeholde personal- og lønnsdata - støtte leder i sykefraværsoppfølging - koordinator for distriktets arbeidsplanlegging og ressursallokering, herunder kvalitetssikring i henhold til gjeldende arbeidstidsbestemmelser (ATB) - ansvarlig for å ivareta overordnet bemanningsplan og oversikt over bemanningssituasjonen i distriktet - ansvarlig for opplæring og veiledning i gjeldende regelverk - innhente innspill, utarbeide beslutningsunderlag til ledergruppen og saksbehandle omdisponering av personell - bistå i å sørge for ressursallokering og jevn arbeidsbelastning i distriktet, herunder omdisponering av personell - utarbeide politidistriktets bemanningsplan samt risikovurdere denne - utarbeide styringsinformasjon til AMU og ledere - bistå P1 i stab Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 57 av 186

58 Rolle Beskrivelse Rådgiver lederog organisasjonsutvikling (OU-rådgiver) Opplærings- og kompetanseansvarlig Er: Er: - ansvarlig for gjennomføring av lederutvikling, ledergruppeutvikling og andre ledelsesutviklingstiltak - bistå i endringsprosesser og utføre aktiviteter innen organisasjonsutvikling i henhold til HA - legge til rette for å utvikle en organisasjonskultur som støtter opp under politiets samfunnsoppdrag, felles identitet og verdier - legge til rette for og følge opp medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelsen m.m. - sørge for enhetlig og koordinert innføring av sentrale utviklingstiltak - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring (KEL) og innføring av god praksis i distriktet - ansvarlig for strategisk kompetanseplanlegging og - forvaltning i distriktet - overordnet ansvarlig for kompetanseutvikling og koordinering av opplæring i distriktet, herunder innføring av sentrale kompetansetiltak - sørge for utvikling, vedlikehold og fordeling av kritisk kompetanse i distriktet - fasilitere prosessen og bistå ledelsen i utarbeidelse av distriktets kompetanse- og opplæringsplaner - være distriktets kontaktledd mot PHS med ansvar for avgivelser, og for å koordinere innstillinger til studier og sikre instruktørkompetanse i distriktet - bistå de ulike fag- og opplæringsansvarlige i utvikling av politidistriktets rammeaktiviteter innenfor fagområdene, herunder utforme, bestille og koordinere kompetansetiltak og opplæringsprogrammer - sørge for gode arbeidsprosesser av administrativ art knyttet til opplæring Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 58 av 186

59 Rolle Beskrivelse Utdanningsleder B2 (organisert i HR personellansvar for praksisansvarlige. Rollen kan kombineres med rollen praksisansvarlig) Praksisansvarlig (Organisert i HR lokalt plassert) Er: Har: Er: - overordnet faglig, administrativt og pedagogisk ansvarlig for planlegging, gjennomføring og evaluering av praksisstudiet, B2, i politidistriktet - Politihøgskolens kontaktledd i politidistriktet for praksisstudiet (B2) - budsjett-, personal-, og resultatansvar - lede og koordinere arbeidet til praksisansvarlige i samsvar med gjeldende fagplan - bistå med å gjennomføre egnethetssamtaler - inngå avtaler med eksterne hospiteringssteder - delta i utviklingsarbeid og opplæring som Politihøgskolen gjennomfører for utdanningsledere, og ellers holde seg à jour faglig og pedagogisk - faglig og pedagogisk ansvarlig for planlegging, gjennomføring og evaluering av praksisstudiet for tildelte studenter, B2, i samarbeid med utdanningsleder - tildelte studenters nærmeste foresatte - kontaktledd mot aktuelle opplæringssteder, herunder faglig og pedagogisk oppfølging av praksisveiledere - sørge for at tildelte studenters praksisstudium samsvarer med gjeldende fagplan og læringsutbyttebeskrivelser - følge opp veilednings- og vurderingssamtaler av studenter etter gjeldende retningslinjer gitt av Politihøgskolen - foreta løpende vurderinger av studenter i forhold til faglig nivå og utvikling, egnethetsvurdering og skikkethet etter gjeldende retningslinjer gitt av Politihøgskolen - gjennomføre formell, avsluttende vurdering av studentene - delta i utviklingsarbeid og opplæring som Politihøgskolen gjennomfører for praksisansvarlige, og ellers holde seg à jour faglig og pedagogisk Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 59 av 186

60 3.2.9 HMS-funksjonen Formål HMS-arbeid er et arbeidsgiveransvar, der hver leder i organisasjonen har ansvar for HMS innenfor sitt fagområde. HMS-funksjonen skal på vegne av politimesteren ha en førende og strategisk rolle for funksjonelle og geografiske enheter, og bidra til måloppnåelse og god kvalitet i tjenesteleveransene gjennom godt samarbeid med ledere og medarbeidere i de funksjonelle og geografiske driftsenhetene. HMS-aktivitetene skal være forankret i behov og utfordringer i den operative tjenesten. HMS-funksjonen har det faglige ansvaret for at arbeidet med helse, miljø og sikkerhet utføres med god kvalitet og i henhold til lover, forskrifter og styringsdokumenter fra POD. Arbeidet koordineres på vegne av politimesteren som øverste arbeidsgivermyndighet. HMS-funksjonen støtter linjen ved utførelsen av HMS-arbeidet Organisasjonstilhørighet HMS-funksjonen organiseres i Stab for HR og HMS Hovedoppgaver være prosessleder for HMS-arbeid i politidistriktet, gi råd til og bistå ledere og medarbeidere i HMS-spørsmål og koordinere HMS-hensyn mellom ulike funksjoner være en uavhengig rådgiver innen faglige spørsmål med mulighet til å stille kritiske spørsmål om HMS jobbe systematisk med målformulering, kartlegginger, planlegging og gjennomføring av forbedringstiltak etablere arenaer for systematisk erfarings- og organisasjonslæring innen HMS i samarbeid med vernetjeneste og andre aktører utarbeide rutinebeskrivelser og aktuelle støtteverktøy, f.eks. for bruk av avvikssystem og risikovurderinger bistå ledere med kartlegging og vurdering av risiko og følge opp avvik/ruh bistå i håndtering og forebygging av konflikter og varslingssaker legge til rette for og følge opp personalomsorgstiltak (bl.a. debrifing etter hendelser, kollegastøtte), helsekrav, individuell tilrettelegging, smittevern, ruspolitisk arbeid og AKAN-arbeid gjennomføre kartlegging av arbeidsmiljø ved behov koordinere og gjennomføre HMS- og brannvernopplæring i distriktet utføre HMS-revisjon Organisering av arbeidet HMS-leder skal lede og koordinere HMS-funksjonen i distriktet og rapportere til politimesteren i faglige spørsmål på et strategisk nivå i lederstøtte. HMS-funksjonen må ha fri tilgang til politimester for å kunne gi HMS-faglige råd mest mulig direkte, selv om funksjonen er administrativt underlagt en annen stilling. HMS-funksjonen må profesjonaliseres videre fra dagens situasjon, og skal bistå lederne i linjen med å tilrettelegge for godt HMS-arbeid. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 60 av 186

61 I tillegg til det strategiske arbeidet i staben skal det også legges til rette for at lederne i geografiske driftsenheter skal få råd, prosessbistand og veiledning til å ivareta sitt HMSansvar. Dette kan gjøres ved HMS-rådgivere, gjerne i kombinasjon med andre stillinger Samhandling HMS-leder er politimesterens nærmeste rådgiver innen HMS. HMS samhandler med alle ledere i distriktet, og sørger på vegne av politimester for at lederne gjøres i stand til å ivareta sitt ansvar for systematisk HMS-arbeid. HMS samhandler med relevante parter iht. HA/HTA og AML, HMS-funksjonene i andre distrikter (faglig kunnskaps- og erfaringsoverføring), og relevante offentlige instanser (bl.a. ved tilsyn og pålegg fra Arbeidstilsynet). HMS samhandler med den valgte vernetjenesten (AMU, hovedverneombud, verneombud), kollegastøttekoordinator og kollegastøtter (erfaringsoverføring, opplæring m.m.). HMS-leder ivaretar bestillerrollen overfor bedriftshelsetjenesten. HMS-leder samhandler direkte med HMS-seksjonen i POD og inngår i PODs nasjonale HMS-nettverk Roller og hovedansvar Utfyllende informasjon om bakgrunn og oppgaver finnes i rapporten "HMS-funksjonen i politi- og lensmannsetaten". Rolle Beskrivelse HMS-leder (strategisk HMSfunksjon) Er: - ansvarlig for koordinering og tilrettelegging av HMSarbeid i distriktet på vegne av politimester - ansvarlig for implementering og integrering av sentrale føringer i eksisterende styringssystemer, ledelse og organisasjon - ansvarlig for å legge til rette for verneorganisasjonen i distriktet HMS-rådgiver - rådgi politimester i utøvelse av arbeidsgiveransvaret - sørge for kontinuerlig forbedring og integrering av HMS i daglig styring og drift - sørge for at ansvarlig leder følger opp uønskede hendelser - bidra til utvikling av gode holdninger og kultur for HMS i distriktet - yte rådgivning i konflikt- og varslingssaker (varslingsmottak) - yte HMS-rådgivning og veiledning - sørge for nødvendig støtte til driftsenheter i Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 61 av 186

62 Rolle Beskrivelse utarbeidelse av risikovurderinger, avvikshåndtering og kontinuerlig forbedring - sørge for HMS-opplæring av ledere og medarbeidere - sørge for en velfungerende kollegastøtteordning Kommunikasjon Formål Kommunikasjon i politiet er et leder- og linjeansvar. (Jmf statens kommunikasjonspolitikk). Kommunikasjonsfunksjonen har overordnet ansvar for å bidra til at politidistriktet kommuniserer godt og målrettet internt, eksternt og i kriser. Gjennom kommunikasjon som et pedagogisk og strategisk virkemiddel skal funksjonen bidra til at politiet når sine mål og visjoner lokalt og nasjonalt Organisasjonstilhørighet Kommunikasjon organiseres som en lederstøttefunksjon på strategisk nivå Hovedoppgaver yte strategisk rådgivning om kommunikasjon internt, eksternt og i kriser forvalte lokalt innhold på politiets intranett forvalte politidistriktets innhold på politiet.no (internett) utføre pressearbeid forvalte sosiale medier på vegne av politidistriktet utøve P5-funksjonen / yte bistand til andre politidistrikter ved større hendelser/kriser (eksternkommunikasjon) ivareta planverk og prosedyrer knyttet til politiets kommunikasjon i større hendelser og ved kriser Bidra til å styrke kommunikasjonskompetansen i politidistriktet, for eksempel gjennom medietrening og andre tiltak Organisering av arbeidet Kommunikasjonsfunksjonens organisering og dimensjonering vil avhenge av politidistriktets størrelse, kompleksitet, behov og forutsetninger. Alle roller beskrevet nedenfor skal ivaretas i de nye politidistriktene, men én person kan fylle flere roller Samhandling Kommunikasjonsfunksjonen skal bidra til at politiet følger gjeldende retningslinjer for kommunikasjon, og samhandler derfor med alle nivåer i egen organisasjon (funksjonell og geografisk), i tillegg til POD, særorganer og andre sentrale samarbeidspartnere. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 62 av 186

63 Stab for kommunikasjon skal ha spesielt ansvar for å gi råd og bistand for å bidra til system og kvalitet på kommunikasjonsoppgavene ved operasjonssentralen. Kommunikasjonsfunksjonen skal samarbeide tett med andre politidistrikters kommunikasjonsenheter (nabohjelp og KOMMUT) for å oppnå robusthet ved større hendelser/kriser Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Kommunikasjonsråd giver (strategisk) Lokal intranettredaktør Pressearbeid Innholdsforvalter på politi.no Innholdsforvalter på sosiale medier Har: Har: Har: Har: Har: - ansvar for kommunikasjonsfaglig rådgivning og koordinering i politidistriktet - ansvar for å utarbeide og følge opp strategier og tiltaksplaner som ivaretar distriktets kommunikasjonsbehov mot både eksterne og interne målgrupper. Lokale strategier og planer skal baseres på nasjonale føringer - Ansvar for å utarbeide innhold (tekst, lyd, bilder, video ol) til prioriterte kanaler på vegne av ledere og fagansvarlige - Gi råd om mediehåndtering, og utarbeide talepunkter for talspersoner - ansvar for bestilling, utarbeidelse og forvaltning av lokalt innhold på politiets intranett samt oppfølging og utvikling av distriktets sider i samarbeid med intranettansvarlig i POD - ansvar for system og kvalitet på oppfølging av media - ansvar for medieovervåkning - ansvar for medietrening av talspersoner - ansvar for å planlegge og koordinere pressekonferanser - ansvar for bestilling, utarbeidelse og forvaltning av politidistriktets innhold på politi.no samt oppfølging og utvikling av distriktsider i samarbeid med internettansvarlig i POD - ansvar for forvaltning av sosiale medier for politidistriktet i samarbeid med internettansvarlig i POD Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 63 av 186

64 Rolle P5-funksjonen Beskrivelse Se PBS I for egen beskrivelse av ansvar og oppgaver Operasjonssentralen Formål Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral for både planlagt og hendelsesstyrt operativ virksomhet i daglig drift og ved ekstraordinære hendelser og kriser. Operasjonssentralen skal lede innsatsenheter gjennom prioritering av oppdrag, oppdragshåndtering og oppdragsavvikling 24/7. Operasjonsleder er øverste leder på operasjonelt nivå når stab ikke er satt. Operasjonssentralen ivaretar politiets nødmeldetjeneste (112) og andre henvendelser fra publikum og samvirkeaktørene, og skal sørge for at befolkningen får rask og riktig hjelp i en nødsituasjon, i tett samhandling med de andre nødmeldesentralene (110 og 113). Når politimesteren setter stab, skal operasjonssentralen koordinere samarbeidet med staben og lede innsatsen i sanntid. Operasjonssentralen i politidistriktet ivaretar funksjonen som lokal redningssentral (LRS). Operasjonssentralen skal gjennom organisering, innretning og samhandling legge til rette for støtte til straksetterforskning og politiarbeid på stedet. I saker som berører etterforskning skal operasjonssentralen iverksette tiltak på grunnlag av vurderinger og beslutninger foretatt av politidistriktets felles straffesaksinntak. Ved motstridende hensyn har operasjonsleder ordre- og direktivmyndighet over innsatsressursene. Politidistriktene skal samarbeide om å videreutvikle operasjonssentralene gjennom kunnskapsbasert erfaringslæring, kunnskapsdeling og utvikling av gode rutiner og arbeidsmetodikk, som over tid bidrar til en kvalitetsheving på nasjonalt nivå Organisasjonstilhørighet Funksjonen operasjonssentral organiseres under Felles enhet for operativ tjeneste i politidistriktet Hovedoppgaver lede og koordinere den samlede innsatsen, og gi råd og støtte til innsatsressurser ved behov for informasjon og veiledning håndtere mottak av nødanrop (112) håndtere andre henvendelser fra publikum (02800) når sentralbordet ikke er bemannet vurdere behovet for politiinnsats og prioritere oppdrag understøtte patruljenes planlagte polititjeneste og i samarbeid med tjenestekontoret til enhver tid ha oversikt over alt operativt personell i politidistriktet Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 64 av 186

65 støtte innsatsleder og innsatspersonell med informasjon og løpende etterretning føre vaktjournal (PO) for hele politidistriktet sørge for at straksetterforskning blir gjennomført i samarbeid med straffesaksinntaket sørge for informasjon til befolkningen og media i aktuelle saker koordinere samarbeidet med staben og lede innsatsen i sanntid når stab er satt ivareta funksjonen som lokal redningssentral (LRS) varsle politimester og andre instanser i henhold til instrukser og fullmakter sende anmodninger om bistand fra interne og eksterne ressurser ivareta ansvaret for HMS-tiltak for tjenestepersoner i aktiv tjeneste Organisering av arbeidet Operasjonssentralen er døgnbemannet og ledes av en operasjonsleder. Operasjonsleder bør ha en tilbaketrukket rolle og være upåvirket av intensiteten i politiinnsatsen for å ivareta sine ledelsesoppgaver. I tillegg til operasjonsleder skal det være minst én oppdragsleder samt operatører i henhold til fastsatt bemanning. Når operasjonsleder har kortere fravær fra operasjonssentralen, ivaretas operasjonsleders oppgaver og myndighet av utpekt oppdragsleder slik at behovet for kontinuerlig ledelse er sikret. Operasjonssentralen skal være organisert og innrettet slik at god samhandling, kompetanseutvikling og effektiv ressursutnyttelse blir ivaretatt. Det bør derfor etableres ordninger der operatørene gjennom tjenestelister gjør relevant systematisk tjeneste ved andre enheter i politidistriktet, slik at man får en effektiv ressursutnyttelse og personellet får styrket kompetansen i sin utvikling av rollen som operatør. Denne tjenesten må harmonere med løpende krav til grunnbemanning og behov for intern kompetanseutvikling. Ved bruk av mannskaper fra andre enheter i politidistriktet som går på støttende tjenesteliste, skal disse ha tilstrekkelig mengdetrening og delta på all pålagt kompetanseutvikling ved operasjonssentralen. Med utgangspunkt i at operasjonssentralen ivaretar sentralbordfunksjonen deler av døgnet, bør det legges til rette for at sentralbordet er fysisk plassert i tilknytning til operasjonssentralen. Det vil styrke operasjonssentralens kapasitet og forsterke viktig samhandling i det ordinære og det ekstraordinære Samhandling Operasjonssentralen er avhengig av god samhandling med en rekke interne og eksterne aktører for å løse sine løpende oppdrag og oppgaver. I det ordinære rådfører operasjonsleder seg med stabssjef i operasjonelle spørsmål og problemstillinger, ved behov. Operasjonssentralen skal samhandle tett med innsatsleder for å sikre fremdrift og løsning av hendelsesstyrte og planlagte oppdrag. Etterretningsfunksjonen skal sørge for komplementær kompetanse som dekker operasjonssentralens behov for informasjon og løpende etterretning. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 65 av 186

66 Felles straffesaksinntak skal støtte operasjonsleder med prioritering av straksetterforskning og etterforskningsledelse for å sikre kvalitet og effektivitet ved politiarbeid på stedet. Operasjonssentralen skal samhandle med de forebyggende funksjonene i politidistriktet for å sikre god kvalitet og effektivitet i oppdragsavviklingen. Operasjonssentralen mottar informasjon og holder oversikt over problemområder i distriktet. Denne informasjonen benyttes som grunnlag for operasjonalisering av forebyggende tiltak og ressursstyring. Kommunikasjonsfunksjonen skal støtte operasjonssentralen i håndtering av ekstern kommunikasjon ved kriser og større hendelser. Operasjonssentralen samhandler daglig med tjenestekontoret for å ivareta behovet for løpende ressurs- og kompetanseoversikt over alt personell i politidistriktet Roller og hovedansvar Samtlige roller beskrevet under krever sikkerhetsklarering for HEMMELIG. Rolle Beskrivelse Leder for funksjonen operasjonssentral Operasjonsleder (OL) Har: Er: - fagansvar og alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar for funksjonen - operasjonssentralens operative leder, og øverste leder på operasjonelt nivå når stab ikke er satt - ansvarlig for samhandling med innsatsleder for å sikre fremdrift og løsning av hendelsesstyrte og planlagte oppdrag - ansvarlig for å konferere med stabssjef ved behov for faglig rådgivning - ansvarlig for å følge opp at styringssignaler fra overordnet nivå blir operasjonalisert og fulgt opp på en enhetlig måte - ansvarlig for å ha oversikt over politidistriktets operative kapasitet med hensyn til ressurser og kompetanse i samhandling med tjenestekontoret - ansvarlig for samhandling og oppfølging med straffesaksinntaket - ansvarlig for varslings- og bistandsanmodninger - ansvarlig for håndtering av media og for å informere befolkningen i henhold til sentrale retningslinjer og lokale instrukser - ansvarlig for varsling av politimesteren ved behov for å sette stab Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 66 av 186

67 Rolle Beskrivelse Oppdragsleder (ODL) Operatør Fagleder for samband Fag- og opplæringsansvarlig Instruktør Er: Er: Er: - lede og koordinere oppdrag etter føringer fra operasjonsleder (f.eks. enkeltoppdrag eller geografisk område) - sørge for å kvalitetssikre operatørenes arbeid - sørge for god kommunikasjon med innsatsleder eller annen utpekt leder på taktisk nivå - sørge for god kommunikasjon og samarbeid med interne og eksterne samvirkeaktører - bistå operasjonsleder ved mediehåndtering - kunne overta rollen som operasjonsleder ved behov - besvare alle henvendelser til operasjonssentralen og koordinere og gjennomføre oppdrag under ledelse av oppdragsleder og operasjonsleder - involvere nødvendig komplementær kompetanse i oppgaveutførelsen - overordnet ansvarlig for distriktets daglige bruk av radiosamband og ICCS, jf. sambandsreglement - følge opp fag og metode - delta i nasjonalt fagnettverk - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - sørge for implementering av mønsterpraksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder - ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle typer kurs og kompetanseutviklingstiltak ved operasjonssentralen Tjenestekontor Formål Tjenestekontoret er politidistriktets sentrale, utøvende funksjon for helhetlig og kontinuerlig arbeidsplanlegging og ressursdisponering av alle operative ressurser. Tjenestekontoret skal ivareta politidistriktets kontinuerlige behov for helhetlig ressurs- og kompetanseoversikt, og særlig ivareta operasjonssentralen og arrestens behov slik at Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 67 av 186

68 den operative tjenesten utføres med relevant kompetanse, riktig kapasitet og på en kostnadseffektiv måte. Tjenestekontoret skal utarbeide bemanningsløsninger på bestilling, og kan beordre kompetanse innenfor fullmakter gitt av politimester Organisasjonstilhørighet Tjenestekontoret er organisert i Felles enhet for operativ tjeneste Hovedoppgaver bistå ledere med politidistriktets tjenesteplanlegging følge opp lik sanntidsføring i TTA utføre andre gitte administrative oppgaver i TTA bistå operasjonssentralen og arresten med koordinering og bruk av politidistriktets mannskaper i sanntid bistå operasjonssentralen og andre enheter med mannskapsinnkalling ved behov inngå som ressurs i P1-enhet i stab Organisering av arbeidet Tjenestekontoret skal bemannes med en tverrfaglig kompetanse som til sammen gjør det mulig å ivareta funksjonens formål og hovedoppgaver. Tjenestekontorets ansatte skal være fysisk samlet, og bør være samlokalisert med operasjonssentralen for å ivareta likhets- og nærhetsprinsippet i overgangen fra ordinær til ekstraordinær drift. Tjenestekontoret bør være bemannet utover normalarbeidstid når politidistriktets tjenstlige behov krever det Samhandling Tjenestekontoret samhandler med HR og politidistriktets ledere i planlegging og utarbeidelse av arbeidsplaner i tillegg til enheter og funksjoner som er ansvarlige for å planlegge innsatsen fra politi og annet personell på arrangementer, aksjoner, øvelser mv. Ansvaret for den daglige tjenesteplanleggingen ligger ved de geografiske og funksjonelle driftsenhetene. Likeledes bistår tjenestekontoret med sanntidsføring i TTA og gir råd til operasjonsleder og linjeledere når det er behov for å ta ut ekstra mannskaper. Ved tvil om tolkning av lov- og avtaleverk, herunder ATB, skal tjenestekontoret innhente råd fra HR. Likeledes skal tjenestekontoret bistå HR i innhenting av underlagsmateriale knyttet til praktisering og oppfølging av ATB-avtalen Roller og hovedansvar Dimensjonering må sees i sammenheng med politidistriktets størrelse og behov. Rolle Beskrivelse Saksbehandler - bistår politidistriktets ledelse og øvrige enheter med tjenesteplanlegging, Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 68 av 186

69 Rolle Beskrivelse bemannings- og kompetanseoversikt og annen tjenesteadministrasjon i henhold til de oppgaver som er tillagt funksjonen Sentralbord Formål Sentralbordet er en viktig funksjon i kontakten med publikum. Sentralbordet mottar og ekspederer alle telefonhenvendelser til og politidistriktets hovedtelefonnummer. Sentralbordet besvarer generelle spørsmål direkte og/eller videreformidler samtale til riktig mottaker Organisasjonstilhørighet Sentralbordet er organisert i Felles enhet for operativ tjeneste Hovedoppgaver svare på telefonhenvendelser til politidistriktet gi generelle råd og informasjon til publikum og videreformidle samtaler til riktig enhet/person i politidistriktet gi informasjon om og holde oversikt over tjenester politidistriktet utfører Organisering av arbeidet Sentralbordfunksjonen er en døgnkontinuerlig tjeneste som er nært knyttet til operasjonssentralen i samhandling og oppgaveutførelse. Det vil derfor være hensiktsmessig at sentralbordet er fysisk plassert i nærheten av operasjonssentralen for å ivareta daglig og ekstraordinært behov. Når sentralbordet stenger, overtar operasjonssentralen politidistriktets sentralbordfunksjon. Bemanning og åpningstider må ta hensyn til operasjonssentralens behov for kapasitet til egne hovedoppgaver. Ved kapasitet kan sentralbordet også tilføres andre oppgaver og kompetanse for å understøtte operasjonssentralen og stab Samhandling For at sentralbordet skal kunne yte effektiv og god service må funksjonen samhandle løpende med andre funksjoner i politidistriktet, særlig med tanke på å holde oversikt over politidistriktets ulike fagfelt, tilgjengelige mannskaper og de ulike funksjonenes åpningstider Roller og hovedansvar Organisering og roller er avhengig distriktets størrelse og dimensjonering. Rolle Beskrivelse Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 69 av 186

70 Rolle Beskrivelse Sentralbordoperatør - ekspedere alle henvendelser til og politidistriktets hovedtelefonnummer Stabssjef Formål Stabssjefen er politidistriktets øverste leder på operasjonelt nivå når politimesterens stab er satt. I det ordinære har stabssjefen et særskilt ansvar for å ivareta politimesterens og operasjonsleders behov for faglig rådgivning i operasjonelle spørsmål. Stabssjefen skal være politidistriktets frontfigur og pådriver i å styrke det forebyggende arbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Organisasjonstilhørighet Stabssjef er organisert i Felles enhet for operativ tjeneste Hovedoppgaver lede politimesterens stab i tråd med føringer gitt i PBS I i det ordinære ivareta politidistriktets faglige ledelse av stabsarbeid yte faglig rådgivning til operasjonsleder og politimester i operasjonelle spørsmål og problemstillinger planlegge og lede forebyggende arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Organisering av arbeidet Stabssjefrollen skal være tilgjengelig 24/7, og må derfor ha faste stedfortredere. Arbeidet skal være innrettet slik at stabssjefens hovedoppgaver i det daglige gis nødvendig prioritet Samhandling Utstrakt samhandling internt og eksternt er avgjørende for utøvelse av rollen i tråd med målsetningen. I tillegg til tett samhandling med stabssjefer i øvrige politidistrikter, vil stabssjefen samhandle tett med tilsvarende nivå og funksjoner innenfor følgende målgrupper: nødetater HRS frivillige organisasjoner (FORF) Forsvaret samvirkeaktører (offentlige og private) Fylkesmannen Kommuner Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 70 av 186

71 Roller og hovedansvar Rolle Stabssjef Beskrivelse Hovedansvar når stab er satt: Dette er beskrevet i PBS I. Hovedansvar når stab ikke er satt: Er: - ansvarlig for at politidistriktets planverk er oppdatert, harmonisert og operasjonalisert - ansvarlig for at stabsmedlemmene har den nødvendige kompetanse og trening - faglig rådgiver for operasjonsleder og politimester i operasjonelle spørsmål og problemstillinger - faglig rådgiver i politioperative spørsmål - politidistriktets kontaktpunkt med eksterne samvirkeaktører og samarbeidspartnere i beredskapssammenheng - koordinere og samordne beredskapstiltak i politidistriktet - kvalitetssikre og godkjenne operasjonsordrer knyttet til planlagte aksjoner/operasjoner - lede politidistriktets øvingsforum - sørge for at stabens funksjoner til enhver tid er dekket Øvings- og beredskapsplanlegging Formål Øvings- og beredskapsplanlegging er å utvikle og vedlikeholde politidistriktets planer for øving og beredskap. Et viktig mål er å ivareta samfunnssikkerheten ved å iverksette forebyggende tiltak for å redusere sårbarhet, styrke intern og ekstern samhandling i beredskapsarbeid og krisehåndtering, og sørge for samordning av planverk og kontinuerlig læring i dette arbeidet. I samvirket med andre beredskapsaktører, når planverk og øvelser utarbeides og planlegges, har politiet et ansvar for oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og dette arbeidet må vektlegges og prioriteres for å oppnå den ønskede styrkingen av samfunnssikkerhet og beredskap. Funksjonen skal bidra til god kunnskap om beredskapsarbeid på alle nivå i politidistriktet Organisasjonstilhørighet Funksjonen beredskapsplanlegging er faglig forankret i Felles enhet for operativ tjeneste. Funksjonens overordnede roller er organisert i Felles enhet for operativ tjeneste, mens rollen operativ planlegger er organisert i de geografiske driftsenhetene. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 71 av 186

72 Hovedoppgaver utvikle og vedlikeholde politidistriktets beredskapsplaner (PBS III) harmonisere planverk med relevante samvirkeaktører planlegge, gjennomføre og evaluere beredskapsøvelser planlegge trening og øvelser for operativ stab planlegge, iverksette og evaluere arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) innenfor politidistriktets beredskapsfelt planlegge, koordinere og kvalitetssikre spesielle, forhåndsvarslede politioperasjoner, som statsbesøk, offisielle besøk, trusselutsatte statsråder og andre myndighetspersoner, sikkerhet ved store arrangementer og skjerpet grensevakthold gjennomføre pålagte øvelser på regionalt og nasjonalt nivå delta i lokale og regionale sikkerhets- og beredskapsfora rapportere status på lokalt planverk i henhold til sentrale føringer Organisering av arbeidet Arbeidet skal organiseres og innrettes slik at politidistriktets helhetlige behov og ressursutnyttelse ivaretas. Dimensjoneringen må ta utgangspunkt i politidistriktets størrelse og beredskapsmessige utfordringer. I arbeidet med beredskapsplanlegging skal samarbeidet med øvrige beredskapsaktører og i særlig grad de frivillige organisasjonene ivaretas Samhandling Funksjonen for øving og beredskapsplanlegging samhandler: med operasjonssentralen, for å sikre at politidistriktets operative planverk er oppdatert, tilgjengelig, kjent og øvet med etterretningsfunksjonen for å ivareta at relevant informasjon legges til grunn i planleggingen med kriminalitetsforebyggende funksjon for å sørge for at forebyggende tiltak blir vurdert hensiktsmessig med geografiske driftsenheter spesielt i utviklingen av politidistriktets beredskapsplanverk (PBS III) med andre virksomhets-/fagområder spesielt ved planlegging av spesielle forhåndsvarslede politiaksjoner/-operasjoner nasjonale beredskapsressurser med Fylkesmannen og kommuner med andre samarbeidsaktører innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i særlig grad med de frivillige beredskapsorganisasjonene med tjenestekontoret hva gjelder ressursplanlegging Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 72 av 186

73 Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Hovedplanlegger - ansvar for å utvikle og vedlikeholde politidistriktets planverk (PBS III) - ansvar for planlegging og koordinering av spesielle, forhåndsvarslede politioperasjoner og aksjoner Øvings- og beredskapsplanlegger - utarbeide, vedlikeholde og evaluere politidistriktets planer for øving og beredskap - planlegge og koordinere spesielle, forhåndsvarslede politioperasjoner, som statsbesøk, offisielle besøk, trussel utsatte statsråder og andre myndighetspersoner - utføre rådgivning innenfor fagfeltet overfor statlig, kommunal og privat virksomhet - planlegge, gjennomføre og evaluere pålagte beredskapsøvelser Operativ planlegger - personell i de geografiske driftsenheter (IL, UEH mv.) som planlegger konkrete, spesielle, forhåndsvarslede politioperasjoner på oppdrag gitt av hovedplanlegger eller beredskapsplanlegger Innsatsledelse Formål Innsatsleder (IL) er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå ved hendelser som krever koordinerende ledelse. IL har ordremyndighet over en innsatsstyrke i en konkret aksjon eller operasjon. Ved hendelser som krever koordinerende ledelse, skal det alltid utpekes en IL (PBS1) Organisasjonstilhørighet Innsatsledelse organiseres i Felles enhet for operativ tjeneste, dersom ikke annen organisering er mer hensiktsmessig Hovedoppgaver ivareta politidistriktets behov for innsatsledelse koordinere, styre og lede alle ressurser i innsatsområdet kvalitetssikre tjenesteutførelsen i innsatsområdet, herunder politiarbeid på stedet planlegge og lede innsatsen i planlagte aksjoner og operasjoner, eksempelvis statsbesøk og offisielle besøk yte rådgivning overfor andre samarbeidsparter Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 73 av 186

74 delta i politidistriktets beredskapsplanlegging (PBS III) bidra i planlegging og gjennomføring av øvelser Organisering av arbeidet Innsatsledelsen må organiseres og dimensjoneres slik at man ivaretar behovet for døgnkontinuerlig fagledelse på taktisk nivå i politidistriktet Samhandling I innsatsledelse samhandles det med et bredt spekter interne og eksterne aktører i oppgaveløsningen. En særlig tett samhandling med operasjonsleder er påkrevd for å sikre fremdrift og løsning av hendelsesstyrte og planlagte oppdrag. I innsatsledelse er det særlig viktig med samhandling med øvrige nødetater for å sikre kvalitet i oppdragsutførelsen, blant annet for å utvikle felles planverk, planlegge og gjennomføre øvelser, utveksle erfaringer for videre læring og formidle kunnskap. Samhandling må sikres gjennom kontinuerlig kommunikasjon og fastsatte møter mellom fagmiljøene Roller og hovedansvar Rolle Fagleder for innsatsledelse Innsatsleder Hundetjenesten Beskrivelse Faglig ansvarlig for innsatsledernes virksomhet i politidistriktet. Ansvar og oppgaver reguleres gjennom Politidirektoratets styringsdokumenter (PBS II). Øverste leder på taktisk nivå organiserer, leder og koordinerer arbeidet i innsatsområder på land Formål Hundetjenesten er en viktig del av politiets vakt- og patruljeberedskap og kriminalitetsbekjempelse. Politihundens egenskaper utgjør en effektiv og avgjørende ressurs for å løse spesielle og krevende oppdrag innenfor ulike bruksområder, herunder redningstjeneste. Gjennom proaktiv patruljevirksomhet og forhåndsplanlagt bruk vil politihunden bidra til å forebygge kriminalitet Organisasjonstilhørighet Hundetjenesten organiseres i Felles enhet for operativ tjeneste, dersom ikke annen organisering er mer hensiktsmessig Hovedoppgaver inngå som innsatsressurs i den døgnkontinuerlige patruljetjenesten søk etter gjerningspersoner søk etter savnede personer Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 74 av 186

75 redningstjeneste bistå i polititaktiske operasjoner (sikring, skarpe oppdrag mv.) søk etter gjenstander (bevis i straffesaker eller savnede gjenstander) søk etter sprengstoff søk etter bevis i brannsaker søk etter bevis (blod, sæd, lik og gjenstander) i alvorlige straffesaker søk etter bevis i narkotikasaker Organisering av arbeidet Hundetjenestens arbeid skal organiseres, dimensjoneres og innrettes på en slik måte at kapasiteten er tilfredsstillende, tilgjengelig og utnyttes optimalt tilpasset politidistriktets behov. Hundetjenesten skal inngå som en del av den døgnkontinuerlige vakt- og patruljeberedskapen, og løse oppdrag som en del av den forhåndsplanlagte tjenesten eller etter ordre fra operasjonsleder Samhandling med geografiske driftsenheter om planlegging og utførelse av polititjenesten med andre politidistrikter ved behov for "nabohjelp" med øvrige nødetater, særlig ved utøvelse av redningstjeneste med frivillige organisasjoner tverretatlig samhandling med kriminalomsorgen, tolletaten, Forsvaret mv. med kriminaltekniske miljøer og etterforskningsmiljøer innen forskjellig typer etterforskning og åstedsarbeid med øvings- og beredskapsfunksjonen i tverretatlig øvingsplanlegging innenfor beredskapsfeltet med PHS i forbindelse med utdanning, sertifisering og kvalitetskontroll med POD og PHS ved bistand innenfor NOFOPS og FRONTEX med nasjonale beredskapsressurser Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 75 av 186

76 Roller og hovedansvar Rolle Leder for hundetjenesten Beskrivelse Har: - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar for funksjonen 16 - fagansvar for hundetjenesten i politidistriktet - ansvar for lokal rekruttering og seleksjon av hundeførere - ansvar for rekruttering av hunder etter retningslinjer gitt av POD og PHS - ansvar for hundetjenestens materiell - innstille og følge opp grunnutdanning samt sørge for at hundeekvipasjene følger opplæringsprogrammet i regi av PHS - sørge for vedlikehold og kompetanseheving av egne instruktører - være politimesterens rådgiver i operative aksjoner vedr. hundefaglig kompetanse/kapasitet - etablere gode samarbeidsforhold med naturlige eksterne aktører Fag- og opplæringsansvarlig (hovedinstruktør(er)) Er: - følge opp fag og metode - delta i nasjonalt fagnettverk - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder - ansvarlig for faglig oppfølging av hundeekvipasjene - rådgiver i hundefaglige spørsmål for hundetjenestens leder 16 Gjelder ved funksjonell organisering av hundetjenesten Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 76 av 186

77 Rolle Instruktør(er) Beskrivelse Hundeførere Er: - ha faglig oppfølging av tildelte ekvipasjer - vedlikeholde egen faglig kompetanse ved, blant annet, å være instruktør ved utdanninger ved PHS - ha godkjent politihund - inngå i politidistriktets døgnkontinuerlige patruljetjeneste - ansvarlig for trening av hundeekvipasjene etter retningslinjer gitt av leder for hundetjenesten, hovedinstruktør og PHS - ha godkjent politihund - inngå i politidistriktets døgnkontinuerlige patruljetjeneste - ha ansvar for egen trening og faglige utvikling - ha ansvar for eget hundehold i henhold til gjeldende retningslinjer og instrukser Arbeid med trusselutsatte personer Formål Funksjonen skal ivareta arbeidet med trusselutsatte personer og sørge for at adekvate tiltak blir iverksatt for å identifisere, beskytte og ivareta trusselutsatte personer Organisasjonstilhørighet Funksjonen for ivaretakelse av trusselutsatte organiseres i Felles enhet for forebygging/ Felles enhet for forebygging, etterretning og etterforskning Hovedoppgaver ivareta trusselutsatte personers behov for trygghet og sikkerhet gjennomføre beskyttelsestiltak besluttet av lokal beslutningsgruppe saksbehandle søknad om opptak i nasjonalt vitnebeskyttelsesprogram og søknader om fiktiv identitet iht. til rutiner beskrevet i nasjonale retningslinjer for beskyttelse av trusselutsatte personer holde oversikt over og kontroll med trusselutøvere og ulike miljøer Organisering av arbeidet I arbeid med trusselutsatte er det viktig å ivareta objektiviteten i vurderingene. Beslutningsansvar og operativt ansvar skal derfor holdes adskilt og deles mellom tre funksjoner. Hvert politidistrikt skal ha en lokal beslutningsgruppe som trer sammen ved behov, i tillegg til en lokal funksjon for utarbeidelse av trusselvurderinger, jf. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 77 av 186

78 Etterretningsdoktrinen for politiet, og en fast sammensatt, lokal trusselgruppe som ivaretar de trusselutsatte. Basert på trusselvurderingen fra den lokale trusselvurderingsfunksjonen og anbefalinger om beskyttelsestiltak fra den lokale trusselenheten beslutter lokal beslutningsgruppe hvilke beskyttelsestiltak som skal iverksettes. For å ivareta en enhetlig forståelse av arbeidet med trusselsaker er det opprettet en nasjonal faggruppe for beskyttelse av trusselutsatte personer. Faggruppen, som ledes av Kripos, består av representanter fra Kripos og én fagkontakt fra hvert politidistrikt, og skal sikre en enhetlig behandling av trusselutsatte personer samt fag- og metodeutvikling innenfor fagfeltet Samhandling For å ivareta trusselutsatte personers behov for sikkerhet skal det etableres samarbeidsrutiner med offentlige og private institusjoner/etater, frivillige organisasjoner og krisesenter på både lokalt og nasjonalt nivå. Rutinene skal sikre en koordinert innsats med tydelige rolleavklaringer og tydelig ansvarsfordeling. Samhandling skjer ellers med alle som har en rolle i saker hvor trusler blir avdekket: POD, særorganer, politidistriktene, etterforskningsfunksjonene, etterretning, påtale, operative styrker osv Roller og hovedansvar Rolle Lokal funksjon for utarbeidelse av trusselvurderinger Ansvar - utarbeide trusselvurderinger for trusselutsatte personer Lokal beslutningsgruppe Beslutningsgruppen består av representanter med beslutningsmyndighet fra alle relevante interne fagområder i politidistriktet. Gruppen skal: - ta beslutninger i saker som er forberedt av lokal trusselgruppe - sikre en uhildet vurdering av trusselsaker - beslutte beskyttelsestiltak Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 78 av 186

79 Rolle Lokal trusselgruppe Ansvar Dette er en fast sammensatt gruppe som ivaretar trusselutsatte personers behov for beskyttelse.. Enheten skal: - være kontaktpunkt internt og eksternt - følge opp trusselvurderingen - ivareta trusselutsatte personer og iverksette anbefalte beskyttelsestiltak - sørge for korrespondansen med avgiverdistrikt dersom den trusselutsatte er relokalisert fra et annet politidistrikt - ivareta fag- og metodeansvar i trusselsaker lokalt - behandle søknader om opptak i nasjonalt vitnebeskyttelsesprogram og søknader om fiktiv identitet - delta i nasjonal faggruppe for beskyttelse av trusselutsatte personer Leder av lokal enhet har ansvar for å legge frem trusselsaken for den lokale beslutningsgruppen Etterretning Formål Etterretningsfunksjonene leverer etterretningsprodukter som bidrar til at politiet jobber kunnskapsstyrt og dermed mer strategisk, målrettet og effektivt. Dette gir grunnlag for bedre prioritering av innsats og disponering av ressurser. Produktene bidrar til økt kunnskap og forståelse og dermed redusert usikkerhet ved beslutning av tiltak mot kriminalitet og uønskede og ekstraordinære hendelser innenfor alle politiets virksomhetsområder. Etterretningsledelsen 17 identifiserer og formulerer etterretningsbehov, og planlegger, leder og koordinerer etterretningsprosessene i politidistriktet. Den sikrer oppdragsforståelse og samhandling i henhold til gitte prioriteringer og effektiv ressursutnyttelse, og sørger for at etterretningsproduktene leveres til rett tid i riktig format. Etterretningsledelsen i politidistriktet sikrer at informasjonsbehovet er dekket på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå, slik at det blir størst mulig sammenheng mellom sentrale prioriteringer og lokale utfordringer og motsatt Organisasjonstilhørighet Funksjonene for etterretning er organisert både i den funksjonelle driftsenheten Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning og i hver geografiske enhet. Den funksjonelle organiseringen skal sørge 17 Etterretningsleder på strategisk (EL1), operasjonelt (EL2) og taktisk nivå (EL3). Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 79 av 186

80 for at etterretningsproduksjonen får en samordnet ledelse og at politimesterens og den strategiske ledergruppens etterretningsbehov avklares og dekkes. Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning har rollen etterretningsleder 1 (EL1), og leder for den funksjonelt organiserte etterretningsfunksjonen har rollen etterretningsleder 2 (EL2). Ansvaret for den overordnede etterretningsproduksjonen ligger hos funksjonell driftsenhet, der fagansvaret for etterretning er. Etterretningsleder 3 (EL3) organiseres i de geografiske driftsenhetene Hovedoppgaver Etterretningsledelsen skal koordinere etterretningsbehovene og lede og koordinere etterretningsproduksjonen i politidistriktet iht. Etterretningsdoktrine for politiet (del I). Produktene skal brukes som grunnlag ved beslutninger på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Etterretningsledelsen skal koordinere bruken av politidistriktets samlede innhentingsmetoder. Etterretningsledelsen skal sørge for at politimesteren har nødvendig etterretning som grunnlag for en koordinert strategiutvikling og virksomhetsplanlegging i politidistriktet. Etterretningsfunksjonene skal sørge for at etterretningsprodukter støtter bl.a. felles situasjonsbevissthet, strategi- og virksomhetsstyring, operativ planlegging og ledelse, styring av tjenesten, kompetanseplanlegging, tiltaksutvikling for forebyggende arbeid, politioperativ virksomhet, straffesaksbehandling, utlendingsområdet, grenseområdet, forvaltningsområdet og sivil rettspleie. Etterretningsfunksjonene skal sørge for at etterretning, virksomhetsanalyser (ressurs-, kompetanse- og materiellanalyser) og evalueringer ses i sammenheng i politidistriktet. Det skal utarbeides etterretningsprodukter innen kategoriene grunnleggende etterretning (beslutningsstøtte om et område eller tema), løpende etterretning (beslutningsstøtte om en pågående utvikling, ofte knyttet til saker eller operasjoner) og måletterretning (beslutningsstøtte om hvilke mål som bør prioriteres, når og hvor). Etterretningsfunksjonene skal sikre at informasjon innhentes i tråd med hjemmel, og bidra til at juridiske vurderinger er en del av totalvurderingen ved bruk av innhentingsmetoder med hensyn til personvern og ved evt. sporskifte mellom tiltak innen etterretning, forebygging og etterforskning Organisering av arbeidet Etterretningslederne (EL1, EL2 og EL3) organiserer etterretningsarbeidet i henhold til etterretningsdoktrinen. Den overordnede etterretningsproduksjonen foregår ved den funksjonelle etterretningsfunksjonen, mens øvrig etterretningsproduksjon utøves av de geografiske enhetene og øvrige funksjonelle driftsenheter. Politidistriktet skal dimensjonere sine etterretningsfunksjoner slik at de har kapasitet og kompetanse til å kunne levere etterretningsprodukter som gjør politidistriktet i stand til å håndtere sine utfordringer på en målrettet og effektiv måte. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 80 av 186

81 Organiseringen av arbeidet skal sikre operasjonssentralens behov for etterretningsstøtte, både i ordinær drift og ved uønskede og ekstraordinære hendelser Samhandling Etterretningsfunksjonene samhandler med både interne og eksterne aktører for å sikre oppdragsforståelse, hente inn informasjon og dele etterretningsprodukter. Etterretningsleder 1 (EL1) skal legge til rette for en effektiv samhandling med andre funksjoner i politidistriktet, blant annet med enheter som har overordnet ansvar for kommunikasjon, enheter som utarbeider planer, tiltak, virksomhetsanalyser og evalueringer, straffesaksinntaket, de geografiske driftsenhetene og øvrige funksjonelle driftsenheter. I distrikter der etterretningsfunksjonen ikke er funksjonelt samorganisert med funksjonen for kriminalitetsforebygging, er det svært viktig at det etableres gode rutiner for samhandling med denne. Etterretning ved den funksjonelle driftsenheten skal legge til rette for utstrakt samhandling med operasjonssentralen både i ordinær drift, ved ekstraordinære hendelser og når stab settes. Den skal i samarbeid med operasjonssentralen yte god og effektiv støtte til politiarbeid på stedet og patruljering av risikoutsatte områder. Den funksjonelt organiserte etterretningsfunksjonen skal samhandle med kriminalitetsforebygging, operativt og etterforskning, bl.a. i vurderinger av tiltak. Etterretning ved den funksjonelle driftsenheten skal samhandle med sine tilsvarende enheter i de øvrige politidistrikter og PST. Eksternt skal etterretningsfunksjonene også samhandle med særorganer og POD som en del av den nasjonale strukturen for informasjonsflyt, formulering og formidling av informasjonsbehov (for å besvare prioriterte etterretningsbehov) samt deling av etterretningsprodukter. I tillegg skal det etableres ordninger for samhandling med offentlige kontrollorganer, Forsvaret, kommuner, fylkeskommuner, næringsliv, Nasjonalt ID-senter, frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner m.fl. for å formulere og formidle informasjonsbehov, innhente aktuell informasjon og formidle aktuelle etterretningsprodukter iht. gjeldende regelverk Roller og hovedansvar Rollene nedenfor følger prinsippene for etterretning som skal legges til grunn 19 for arbeidet. Rolle Etterretningsleder (EL1) Beskrivelse Har hovedansvar for: - å legge til rette for en effektiv samhandling med andre funksjoner i politidistriktet, blant annet operasjonssentralen, stab for kommunikasjon, virksomhetsstyring, 18 Jf. PBS1. 19 Politidirektoratet Etterretningsdoktrine for politiet (del I), s Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 81 av 186

82 Rolle Etterretningsleder (EL2) Beskrivelse straffesaksinntaket og de geografiske driftsenhetene - å forvalte kunnskapsgrunnlaget basert på etterretning i de ulike styringsprosessene i distriktet (i strategiutvikling, virksomhetsplanlegging, styringsdialog mv.) - å føre faglig oppdragsdialog med den øvrige etterretningsledelsen (EL2 og EL3) samt sikre bestillinger og legge til rette for god oppdragsdialog og -analyse i møte med de produksjonsansvarlige (herunder etterretningsleder på funksjonelt nivå (EL2)) - i samarbeid med POD, særorganer og øvrige politidistrikter å sørge for struktur, kompetanse og metode- og verktøyutvikling knyttet til fag for å opparbeide kunnskap (herunder etterretning) i politidistriktet - å sikre kunnskaps- og informasjonsflyten internt i politidistriktet og eksternt med andre politidistrikter, særorganer og POD samt PST, kontrollorgan, Forsvaret, kommuner, næringsliv, m.fl. - at overordnede informasjonsbehov blir besvart rettidig, i rett format og til riktig mottaker - at relevant etterretning blir formidlet til aktuelle mottakere Etterretningsleder ved geografisk driftsenhet (EL3) - utøve faglig styring, ledelse og koordinering av etterretningsprosessen på vegne av leder (EL1), enhetsleder samt ledere for øvrige funksjonelle enheter - gjennomføre oppdragsdialog og -analyse i samråd med innhentings- og analyseleder samt prioritere og formulere distriktets etterretningsbehov - sørge for at prioriterte etterretningsbehov blir besvart rettidig og i rett format - formidle relevant etterretning til aktuelle mottakere - sørge for kunnskaps- og informasjonsflyt internt i politidistriktet og eksternt med andre politidistrikter, særorganer og POD samt PST, kontrollorganer, Forsvaret, kommuner, næringsliv m.fl. - sørge for struktur, kompetanse og metodeog verktøyutvikling - lede og koordinere etterretningsprosessen på Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 82 av 186

83 Rolle Avhengig av omfanget av etterretningsproduksjonen ved enheten kan EL3 dekke rollen som innhentingsleder. Innhentingsleder ved funksjonell enhet (IL1) Rollen kan dekkes helt eller delvis av rollen informantveileder (hovedveileder) Innhentingsleder ved geografisk driftsenhet (IL2) Avhengig av omfanget på etterretningsproduksjonen ved enheten kan innhentingslederen ev. også utføre oppgaver som operatør. Spesialisert innhentingsoperatør Dette er personer som henter inn data og informasjon som kan benyttes til etterretning for bruk innen kriminalitetsforebygging eller i straffesaker. Rollebeskrivelsene vil utvikles over tid, så listen er ikke uttømmende. Beskrivelse vegne av leder for geografisk driftsenhet - sikre oppdragsforståelse, identifisering og formulering av etterretningsbehov - lede og koordinere oppdragsdialog med leder for geografisk driftsenhet - sikre at prioriterte etterretningsbehov blir besvart rettidig og i rett format - formidle relevant etterretning til aktuelle mottakere - bidra i identifisering og formulering av etterretningsbehov på funksjonelt nivå i distriktet - identifisere og formulere etterretnings- og informasjonsbehov, validere disse mot distriktets strategiske prioriteringer og mål og evaluere behovene - utarbeide og kvalitetssikre innhentingsplaner - prioritere, beslutte og koordinere innhenting Osint-operatør - innhente data og informasjon fra åpne kilder, blant annet internett - vurdere kilde og informasjon - registrere informasjon iht. politiregisterloven - formidle informasjon til videre bruk Øvrige spesialiserte operatører - innhente data og informasjon fra relevante tilgjengelige kilder - vurdere kilde og informasjon - registrere informasjon iht. politiregisterloven Informasjonskoordinator - sørge for at politiet får kontroll på informasjonen, både i daglig virksomhet og ved uønskede og ekstraordinære hendelser - sikre at informasjon som er kritisk for oppdragsløsningen, når frem til relevant beslutningstaker eller relevant funksjon i etterretningsproduksjonen - tilrettelegge for optimal operativ informasjonsstyring ved å systematisere, Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 83 av 186

84 Rolle Analyseleder ved funksjonell enhet (AL1) Avhengig av omfanget på etterretningsproduksjonen i enheten kan funksjonen dekkes helt eller delvis av rollen flerkildeanalytiker Analyseleder ved geografisk driftsenhet (AL2) Avhengig av omfanget på etterretningsproduksjonen i enheten kan funksjonen dekkes helt eller delvis av rollen flerkildeanalytiker Beskrivelse presentere og visualisere operative data fra ulike registre, og i tillegg sørge for tilfredsstillende overvåking av intern og ekstern informasjonsflyt og informasjonsdeling - overvåke, administrere og rettidig distribuere informasjon til relevant funksjon. Rollen må bl.a. knyttes opp mot operasjonssentral (operasjonsleder) for å støtte innsatspersonellet - utføre administrative oppgaver tilknyttet politiets etterretningsregister - lede og koordinere analyseprosessen på vegne av etterretningsleder - sikre at oppdragsgivers etterretningsbehov blir besvart i produktet - presentere etterretningsprodukt for beslutningstaker - avdekke etterretningshull og påpeke nye etterretningsbehov - utføre kvalitetskontroll Flerkildeanalytiker Enkildeanalytiker Rollen knyttes spesielt til spesialiserte innhentingsmetoder som spaning og informant Etterretningsjurist Avhengig av omfanget på etterretningsproduksjonen i enheten kan denne funksjonen ivaretas helt eller delvis av politi- eller påtalejurist med kunnskap om etterretning. - delta i oppdragsanalyse - kombinere data/informasjon fra flere kilder - bearbeide, systematisere og analysere informasjon - vurdere forventet utvikling og konsekvens - utarbeide etterretningsprodukter - formidle egne etterretningsprodukter - berike, systematisere og evaluere data fra en innhentingsmetode - trekke ut rapporteringsverdig informasjon basert på informasjonsbehov - rapportere informasjon til flerkildeanalyse - kvalitetssikre hjemmelsgrunnlag for innhenting av informasjon - bidra i vurderinger av innhentingsmetoder - ivareta både vurdering av personvern og sporskifte mellom tiltak innen etterretning, forebygging og etterforskning Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 84 av 186

85 Rolle Fag- og opplæringsansvarlig Rollen fylles fortrinnsvis av EL2. Beskrivelse - følge opp fag og metode - delta i nasjonalt fagnettverk - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring Er: - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder Kriminalitetsforebygging Formål Kriminalitetsforebygging er det arbeidet politiet planmessig og systematisk utfører alene eller i samarbeid med andre for å redusere risikoen for kriminalitet. Forebyggende arbeid skal være kunnskapsbasert innen alle virksomhetsområder. Kriminalitetsforebyggingsfunksjonen ved funksjonell enhet har fagansvar for dette fagområdet, og skal lede og samordne politidistriktets kriminalitetsforebyggende arbeid innen utvalgte områder. Funksjonen skal ha spesialistkompetanse i kriminalitetsforebygging for å sikre høy kvalitet på dette arbeidet. Funksjonen skal understøtte de geografiske driftsenhetene og øvrige funksjonelle driftsenheter innenfor fagfeltet, og sørge for at disse har kompetanse til å kunne gjennomføre sine daglige forebyggingsoppgaver samt prioriterte oppgaver som følge av strategiske beslutninger i politidistriktet. Det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for dedikerte ressurser til lokal kriminalitetsforebygging Organisasjonstilhørighet Funksjonen kriminalitetsforebygging organiseres og er faglig forankret i Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet ledes og samordnes ved funksjonell enhet, mens det utøvende arbeidet organiseres og utøves i de geografiske enhetene Hovedoppgaver som politidistriktets fagansvarlig sørge for at kriminalitetsforebygging inngår i politiets strategiske arbeid og virksomhetsplanlegging legge til rette for tverretatlig samarbeid og involvere samfunnsaktørene, blant annet gjennom politiråd og politikontakter sørge for at kriminalitetsforebyggende arbeid utøves på en planmessig og systematisk måte, og i henhold til nasjonale strategier og føringer Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 85 av 186

86 støtte og bistå andre funksjonelle driftsenheter og geografiske driftsenheter innen kriminalitetsforebygging Organisering av arbeidet Organiseringen skal ivareta behovet for spesialiserte fagmiljø og god fagutvikling i politidistriktet. Kriminalitetsforebyggingen skal innrettes slik at man gjennom etterretning identifiserer forhold som kan føre til straffbare handlinger. Ut fra dette skal politiet vurdere, prioritere og iverksette adekvate tiltak som kan hindre at de straffbare handlinger blir begått eller gjentatt. Det skal legges særlig vekt på å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Spesialistmiljøer som i dag fungerer godt, skal videreføres og utvikles. Dimensjonering av funksjonene må gjenspeile prioriteringen av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Kriminalitetsforebygging ved funksjonell enhet har ansvar for å yte faglig støtte til operasjonssentralen i dennes arbeid med å utøve planlagte kriminalitetsforebyggende oppgaver. Alle roller på funksjonelt nivå nedenfor skal besettes i alle politidistrikter, og alle geografiske driftsenheter skal ha fagmiljøer med kompetanse til å utøve den forebyggende virksomheten innenfor fagområdene. Dagens ordning med kriminalitetsforebyggende koordinatorer i politidistriktene erstattes med leder for den funksjonelt organiserte kriminalitetsforebyggingsfunksjonen i politidistriktet Samhandling Kriminalitetsforebygging ved funksjonell enhet skal legge til rette for samhandling med operasjonssentralen, og yte god og effektiv støtte til politiarbeid på stedet og patruljering av risikoutsatte områder. Kriminalitetsforebygging ved funksjonell enhet skal også samhandle tett med etterretningsfunksjonen i distriktet, bl.a. om informasjon og kunnskap og vurderinger av anbefalte tiltak. Kriminalitetsforebygging ved funksjonell enhet skal legge til rette for en effektiv samhandling med andre funksjoner i politidistriktet, som felles straffesaksinntak, Felles enhet for påtale, etterforskningsenhetene og de geografiske driftsenhetene. Det skal legges spesielt vekt på samhandling ved etterforskning av person- og integritetskrenkende kriminalitet for å sikre at forebyggingsperspektivet blir ivaretatt i slike saker. Kriminalitetsforebygging ved funksjonell enhet skal samhandle med sine tilsvarende enheter i de øvrige politidistriktene og med lokal PST-enhet, der det oppstår sammenfallende interesser i kriminalitetsforebyggende saker og forhold. Funksjonen skal delta i nasjonalt kriminalitetsforebyggende fagforum Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse 20 Nasjonale fagfora skal etableres innenfor viktig fagområder for å bidra til enhetlig fagutvikling i politiet som et ledd i fagforvaltningen. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 86 av 186

87 Rolle Leder av funksjon for kriminalitetsforebygging ved funksjonell enhet Fag- og opplæringsansvarlig Beskrivelse følge opp politidistriktets kriminalitetsforebyggende virksomhet følge opp riktig valg og bruk av kriminalitetsforebyggende metoder, tiltak og pålagte aktiviteter være politidistriktets kontaktledd med offentlige myndigheter på overordnet nivå innen kriminalitetsforebygging Har: fagansvar og utøvende ansvar for kriminalitetsforebyggende fag og metode ansvar for å etablere god praksis for kriminalitetsforebyggende arbeid i politidistriktet følge opp fag og metode delta i nasjonalt fagnettverk legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer være kontaktledd med HR for praktisk tilrettelegging for opplæring Er: ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder Næringslivskontakt Se egen funksjonsbeskrivelse. Radikaliseringskontakt Se egen funksjonsbeskrivelse. Mangfoldskoordinator Politidistriktets fagansvarlig for mangfoldsarbeidet. følge opp og være en del av politidistriktets kontakt med ulike interessegrupper i samfunnet knyttet til mangfoldsarbeidet inngå i politidistriktets arbeid med kompetanseutvikling og opplæring om dette temaet koordinere og samordne politidistriktets innsats på området sørge for enhetlig arbeidsmetode for mangfoldsarbeidet Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 87 av 186

88 Rolle SARA-koordinator (vold i nære relasjoner) Beskrivelse Politidistriktets koordinator og fagansvarlig i SARAarbeidet, og ansvarlig for andre risikovurderingsverktøy (f.eks. Patriark-metoden) og mobil voldsalarm. - følge opp og være en del av politidistriktets kontakt med relevante samfunnsaktører - koordinere politidistriktets forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner - inngå i politidistriktets arbeid med kompetanseutvikling og opplæring om dette temaet Politi på nett (utvikles over tid) Kriminalitetsforebyggende spesialister som utøver sitt arbeid på internett. skal samarbeide tett med alle relevante spesialfunksjoner i politidistriktet, spesielt funksjon for digitalt politiarbeid og tilsvarende funksjon på KRIPOS Radikaliseringskontakt Formål Radikaliseringskontakten er politidistriktets spesialist innen arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Radikaliseringskontakten har fagansvar og skal som hovedformål sørge for at arbeidet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er koordinert. Radikaliseringskontakten er politidistriktets hovedkontakt ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme, og skal gi råd og videreformidle henvendelser til rett instans Organisasjonstilhørighet Radikaliseringskontakten organiseres i Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Hovedoppgaver ansvarlig for oppfølging og kvalitetssikring av forebyggende tiltak mot radikalisering innen politidistriktets ansvarsområde ansvarlig for kompetanseheving og formidling om arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 88 av 186

89 følge opp funksjonelle og geografiske enheters samarbeid med lokale samarbeidspartnere være politidistriktets faglige kontaktledd mot PST koordinere politidistriktets kontakt med eksterne samarbeidspartnere innen arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme bistå kommunene, og eventuelt fylket, i arbeidet med handlingsplaner mot radikalisering og voldelig ekstremisme Organisering av arbeidet Hvert politidistrikt skal ha én radikaliseringskontakt 21 organisert i funksjonell driftsenhet som har som eneste rolle å arbeide med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det overordnede ansvaret for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ligger til Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Arbeidet utføres både av radikaliseringskontakten og andre i funksjonell enhet, og i de geografiske enheter. Radikaliseringskontakten i funksjonell driftsenhet skal være kontaktledd for arbeidet som utføres i geografisk driftsenhet Samhandling Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning skal gjennom radikaliseringskontakten legge til rette for utstrakt intern og helhetlig samhandling i politidistriktet slik at gevinster fra arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme kan realiseres i alle faser og innen alle politiets fagområder. Det samme gjelder for samhandling med eksterne. Radikaliseringskontakten skal samhandle med PST og radikaliseringskontaktene i de øvrige politidistrikter der det oppstår sammenfallende interesser knyttet til arbeidet. I tillegg inngår radikaliseringskontakten i et faglig forum for oppfølging og utvikling av arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme sammen med Politidirektoratet Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse 21 Oppfølging av Justis- og beredskapsdepartementets Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme utgitt i juni Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 89 av 186

90 Rolle Radikaliseringskontakt Beskrivelse Er: - ansvarlig for at politidistriktets planverk for arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme er oppdatert, harmonisert og operasjonalisert - faglig rådgiver for leder for Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i spørsmål og problemstillinger knyttet til fagfeltet - politidistriktets kontakt med interne og eksterne aktører og samarbeidspartnere innen fagområdet - ansvarlig for kompetanseutvikling og kvalitetssikring innen fagområdet i politidistriktet - koordinere og samordne politidistriktets innsats på området - sørge for at enhetlig arbeidsmetode mot voldelig ekstremisme benyttes i politidistriktet, herunder at det gjennomføres samtaler med personer i alle aldre der det er mistanke om ekstreme holdninger/gjerninger Næringslivskontakt Formål Næringslivskontakten skal arbeide med å forebygge og redusere arbeidsmarkedskriminalitet og kriminalitet rettet mot næringsliv. Funksjonen skal sørge for et godt lokalt samarbeid mellom politiet, næringslivet, sikkerhetsmyndigheter og andre aktører i det sivile samfunn. Dette vil bidra til både proaktive og treffsikre tiltak i næringslivet og hos andre private aktører, og til en helhetlig og kunnskapsbasert kriminalitetsbekjempelse i politiet. Næringslivskontakten er politidistriktets hovedkontakt med næringslivet utenom straffesakssporet, og skal gi råd og videreformidle henvendelser til rett instans Organisasjonstilhørighet Næringslivskontakten organiseres i Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Hovedoppgaver bygge og videreutvikle relasjoner til eksterne samarbeidspartnere samt formidle kontakt og informasjon internt i politiet legge til rette for samarbeid med næringslivet og andre aktører i politidistriktet forebygge arbeidsmarkedskriminalitet og kriminalitet rettet mot næringsliv og finansnæring, og bidra til å ansvarliggjøre næringslivet i forebygging av annen kriminalitet bidra til å formidle hvilket trusselbilde samfunnet står overfor, slik at næringsliv og andre aktører kan lage gode risikovurderinger og iverksette adekvate tiltak Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 90 av 186

91 følge opp funksjonelle og geografiske enheters samarbeid med lokalt næringsliv, bl.a bidra til å sikre et godt samarbeid mellom operative tjenester i politiet og vekterbransjen Organisering av arbeidet Hvert politidistrikt skal ha minst én næringslivskontakt som skal forebygge arbeidsmarkedskriminalitet og kriminalitet rettet mot næringsliv samt bidra til å ansvarliggjøre næringslivet i forebygging av annen kriminalitet. Arbeidet må gis nødvendig prioritet og struktur, og næringslivskontakten må ha nødvendig gjennomføringskraft. 22 Næringslivskontakten skal jobbe forebyggende, og for å unngå interessemotstrid kan ikke denne gis eget etterforskningsansvar. Der det er hensiktsmessig, ut fra størrelse og spesielle utfordringer i distriktet, bør næringslivskontakten ha egne faglige kontaktledd i de geografiske driftsenhetene Samhandling Næringslivskontakten legger til rette for utstrakt intern og helhetlig samhandling i politidistriktet, særlig med økoteam, etterretning, beredskap og etterforskning slik at gevinster fra forebyggende tiltak mot kriminalitet i og rettet mot arbeidsliv og næringsliv kan realiseres i alle faser og innen alle politiets fagområder. Det samme gjelder for samhandling med eksterne (f.eks. finansnæringen, Næringslivets sikkerhetsråd (NSR), NHO, skatteetaten, NAV og Nasjonalt ID-senter). Næringslivskontakten skal samhandle med næringslivskontakten i Kripos og i de øvrige politidistrikter der det oppstår sammenfallende interesser knyttet til arbeidet. I tillegg inngår næringslivskontakten i et faglig forum for oppfølging og utvikling av dette arbeidet sammen med Politidirektoratet og Kripos. Politikontakten skal være næringslivskontaktens forlengede arm i lokalsamfunnet Roller og hovedansvar Rolle Næringslivskontakt Beskrivelse Er: - ansvarlig for at politidistriktets planverk for forebygging av arbeidsmarkedskriminalitet og kriminalitet rettet mot næringsliv og finansnæring er oppdatert, harmonisert og operasjonalisert - bidra til at næringslivet bevisstgjøres sitt ansvar for å forebygge kriminalitet - faglig rådgiver for leder for kriminalitetsforebygging og leder for Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i spørsmål og problemstillinger knyttet til fagfeltet - politidistriktets kontakt med interne og eksterne aktører og samarbeidspartnere innen fagområdet - ansvarlig for fagområdets kompetanseutvikling og 22 Se brev fra POD 2015/00957 vedrørende nærmere kompetansekrav for stillingen. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 91 av 186

92 Rolle Beskrivelse kvalitetssikring i politidistriktet - koordinere og samordne politidistriktets innsats på området - bygge og videreutvikle relasjoner til eksterne samarbeidspartnere, samt formidle kontakt og informasjon internt i politiet Felles straffesaksinntak Formål Felles straffesaksinntak er politidistriktets apparat for mottak av alle straffesaker. Straffesaksinntaket skal sikre befolkningen så lik behandling som mulig uavhengig av hvor de utsettes for kriminelle handlinger. Felles straffesaksinntak skal sørge for at alle mottatte og avgitte anmeldelser blir riktig prioritert og håndtert i den innledende fasen. Påtaleledelse og politifaglig ledelse i straffesaksinntaket skal styrke kvaliteten i den innledende straffesaksbehandlingen. Det skal etableres en ensartet praksis for mottak, vurdering, prioritering og beslutning om videre behandling av straffesaker samt formidling av informasjon til øvrige deler av politiets virksomhet (beredskap, etterretning og forebygging). Straffesaksinntaket skal i samarbeid med operasjonssentralen yte god og effektiv støtte til politipatruljenes straksetterforskning og politiarbeid på stedet Organisasjonstilhørighet Straffesaksinntaket og dens administrative leder er organisert i Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Hovedoppgaver forestå innledende vurdering av alle mottatte og avgitte anmeldelser/rapporter prioritere og avgjøre om etterforskningsskritt skal iverksettes, eventuelt om saken skal overføres til andre myndigheter eller henlegges iverksette straksetterforskning, og i størst mulig grad ferdigstille og påtaleavgjøre straffesaker overføre saks- og påtaleansvar til annen etterforskningsinstans i saker som ikke kan eller skal ferdigstilles forberede fengslingssaker i saker under behandling av straffesaksinntaket Organisering av arbeidet Straffesaksinntaket skal ha kompetansen og de nødvendige fullmakter som muliggjør formålet om god og rask behandling av straffesaker i innledende fase. Funksjonens administrative leder samt administrative støttefunksjoner er organisatorisk plassert ved Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 92 av 186

93 Straffesaksinntakets bemanning skal minst dekke rollene påtale (jourhavende påtalejurist) og etterforskningsledelse, i tillegg bør inntaket ha administrativ støtte og etterforskningskapasitet tilpasset sakstilfanget i politidistriktet. Påtale og etterforskningsledelse skal være bemannet 16/7 23. I noen politidistrikter vil sakstilfanget kunne begrunne at rollene bemannes i en noe kortere tidsperiode. Den resterende tiden av døgnet ivaretas funksjonen av jourhavende påtalejurist. I bemanningen kan straffesaksinntaket trekke veksler på politidistriktets samlede ressurser innen etterforskningsledelse. Straffesaksinntaket skal bidra med erfaringslæring slik at det oppnås organisatorisk læring for å understøtte politiarbeid på stedet Samhandling Straffesaksinntaket skal legge til rette for utstrakt samhandling med operasjonssentralen, enten gjennom fysisk plassering eller virtuell/digital samhandling. Straffesaksinntaket skal i samarbeid med operasjonssentralen yte god og effektiv støtte til politiarbeid på stedet. Straffesaksinntaket skal samhandle med etterretning bl.a. i vurderinger av tiltak. Samarbeidet foregår mellom leder av straffesaksinntaket og etterretningsleder på funksjonelt nivå (EL2) samt mellom etterforsker på straffesaksinntaket og innhentingsleder. Straffesaksinntaket skal legge til rette for en effektiv samhandling med andre funksjoner i politidistriktet, blant annet arresten og de kriminaltekniske tjenestene, slik at alle anmeldelser/rapporter får en rask og hensiktsmessig innledende behandling og sortering. Straffesaksinntaket skal samhandle med straffesaksinntakene i de øvrige politidistrikter der det oppstår sammenfallende interesser knyttet til straffesaker. Politidistriktets straffesaksinntak skal i alvorlige straffesaker så tidlig som mulig samarbeide med funksjonell etterforskningsenhet ved behov for spesialisert etterforskning, herunder bruk av særskilte etterforskningsmetoder Roller og hovedansvar Rolle Leder av funksjonen felles straffesaksinntak Beskrivelse Leder driften av straffesaksinntaket. 23 Dag- og kveldsbemannet 16 timer pr. dag, 7 dager i uka. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 93 av 186

94 Rolle Jourhavende påtalejurist Beskrivelse Utfører den påtalemessige vurderingen og prioriteringen av innkomne saker, og leder den innledende etterforskningen ved straffesaksinntaket. Ansvar og nøkkeloppgaver: - foreta en prioritering av hvilke saker som bør avgjøres umiddelbart, slik at man sikrer at de riktige sakene etterforskes først og på riktig måte og derigjennom styrker straffesaksbehandlingens initialfase - foreta løpende saksavgjørelser - utføre andre påtaleoppgaver tilpasset lokale forhold Politifaglig etterforskningsleder Utfører politifaglig ledelse av den innledende etterforskningen. Ansvar og nøkkeloppgaver: - lede det politifaglige arbeidet ved straffesaksinntaket på skiftet - utføre etterforskningsoppgaver, faglig veiledning og ev. fordeling av etterforskningsoppgaver til andre etterforskere ved straffesaksinntaket Administrative straffesaksfunksjoner - Se egen funksjonsbeskrivelse. Etterforsker - utføre etterforskningsoppgaver i straffesaksinntaket Felles etterforskning Formål Felles etterforskning har et overordnet fag-, koordinerings- og utføreransvar for etterforskning i politidistriktet. Påtalemyndigheten prioriterer og beslutter iverksettelse av etterforskning jf. strpl Felles etterforskning har et selvstendig ansvar for etterforskningen av de alvorligste sakene, jf. nasjonale retningslinjer for straffesaksbehandlingen. Funksjonen skal ha en hensiktsmessig spesialistkompetanse for å kunne støtte andre enheter og ivareta høy kvalitet på etterforskningen. Funksjonen skal innenfor sitt ansvarsområde ivareta at straffeprosessloven, påtaleinstruksen og Riksadvokatens mål og retningslinjer for straffesaksarbeidet, nasjonale og lokale retningslinjer og øvrige direktiver etterleves i straffesaksbehandlingen Organisasjonstilhørighet Funksjonen for felles etterforskning skal være organisert ved Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Flere Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 94 av 186

95 fagmiljøer er funksjonelt organisert i felles etterforskning, men kan være lokalt plassert ulike steder i politidistriktet. Dette gjelder blant annet spesialisert etterforskning innenfor økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, kriminaltekniske tjenester, etterforskning av menneskehandel, etterforskning av seksuallovbrudd, organisert kriminalitet og særskilte metoder. Noen utvalgte funksjoner innen spesialisert etterforskning kan være organisert i geografiske driftsenheter, eksempelvis vold i nære relasjoner, jf. egen funksjonsbeskrivelse Hovedoppgaver utøve fagansvar (metode, kvalitet, veiledning, fagutvikling, tilsyn) ha spesialistmiljøer på fagområder med høy alvorlighetsgrad/kompleksitet eller få/sjeldne saker etterforske de alvorligste sakene, jf. nasjonale retningslinjer for straffesaksbehandlingen støtte de geografiske driftsenhetene med spesialistkompetanse ha ansvar for politidistriktets særskilte etterforskningsmetoder etterforske organisert kriminalitet, det vil si særlig alvorlige saker innen tradisjonell organisert kriminalitet, saker som griper over flere distrikter, og saker som krever internasjonalt samarbeid registrere/rapportere informasjon til bruk i etterretningssammenheng i aktuelle registre iht. gjeldende regler drifte og inngå i straffesaksinntaket jf. funksjonsbeskrivelse for Felles straffesaksinntak utføre revisjon av politidistriktets beredskapsplanverk knyttet til straffesaksområdet Organisering av arbeidet Organiseringen av en felles etterforskningsfunksjon skal ivareta behovet for å bygge spesialiserte fagmiljø og god fagutvikling i politidistriktet. Funksjonen skal gjennom fagdialogen med alle politidistriktets driftsenheter sørge for kapasitet og kompetanse innen politifaglig etterforskningsledelse, tilrettelagte avhør og operativ analyse. Spesialistmiljøer som i dag fungerer godt, bør videreføres og utvikles, og funksjoner i den funksjonelle driftsenheten kan være stedsplassert flere steder i politidistriktet. Den felles etterforskningsfunksjonen har ansvar for organiseringen av straffesaksinntaket, og skal sørge for at rollene bemannes med den nødvendige kapasiteten fra politidistriktet. Særskilt avgitt påtalekompetanse 24 er avgjørende for å ivareta effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet. 24 Politiadvokater dedikert til fagfeltet felles etterforskning. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 95 av 186

96 Samhandling Den felles etterforskningsfunksjonen skal gjennom samarbeid med tjenestekontoret sørge for at straffesaksinntakets behov for spesialisert etterforskning ivaretas i en så tidlig fase som mulig i alvorlige straffesaker. Dette omfatter også særskilte etterforskningsmetoder. Funksjonen skal samhandle med Felles enhet for påtale, distriktets etterforskningsmiljøer og barnehusene for å ivareta at det er kapasitet til å gjennomføre tilrettelagte avhør ved barnehusene. For øvrig skal funksjonen samhandle særlig tett med: Internt: øvrige etterforskningsenheter, påtalemyndigheten, etterretning, kriminalitetsforebygging, forvaltning, særorgan m.fl. Eksternt: bistandsadvokater, forsvarer, pårørende, barnevernet m.fl. I tillegg må det være tett samhandling mellom ante mortem-kontakt (AM-kontakt) og distriktets pårørendekontakter for å ivareta pårørendes behov på best mulig måte Roller og hovedansvar Roller som tilhører økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, kriminaltekniske tjenester, menneskehandel, etterforskning av seksuallovbrudd og arbeid med trusselutsatte personer beskrives i egne funksjonsbeskrivelser. Rolle Leder for funksjonen felles etterforskning Beskrivelse - utøve ledelse og fagansvar for etterforskning - ha ansvar for at det etableres enhetlig politifaglig etterforskningsledelse 25 ved de geografiske driftsenhetene Politifaglig etterforskningsleder Taktisk etterforsker Er: - etterforskningsleder på funksjonell driftsenhet (FDE) - ha saksansvar og lede etterforskningsprosjekter - yte faglig veiledning og bidra til erfaringslæring - inngå som del av straffesaksinntaket, jf. funksjonsbeskrivelse for felles straffesaksinntak - ha saksansvar og etterforske saker innen eget spesialfelt (FDE) - planlegge, gjennomføre og evaluere avhør som krever særlig avhørskompetanse, i alvorlige og kompliserte saker - inngå som del av straffesaksinntaket, jf. funksjonsbeskrivelse for felles straffesaksinntak 25 Rollen politifaglig etterforskningsleder skal også etableres ved de geografiske driftsenhetene. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 96 av 186

97 Rolle AM-kontakt Operativ analytiker Beskrivelse Er: - taktisk etterforsker - Kripos / ID-gruppens ressursperson i politidistriktet, som sørger for innhenting av AM-opplysninger fra pårørende samt journaler fra sykehus, lege, tannlege og annet relevant materiale - kapasitet/mobiliseringsressurs for ID-gruppen ved større hendelser - ha god kjennskap til identifiseringsarbeid og ID-gruppens oppgaver - kjenne AM-skjemaet og betydningen av disse opplysningene - utføre operativ analyse innen hele etterforskningsfeltet Administrative straffesaksfunksjoner - Se egen funksjonsbeskrivelse. Familievoldskoordinator - yte veiledning innen arbeid mot vold i nære relasjoner - være koordinator for politidistriktets samlede innsats for å redusere vold i nære relasjoner - overvåke tilfang av saker og gi råd om kompetanse og kapasitetsbehov - holde oversikt over samarbeidende aktørers kompetanse og mulighet til å bidra med adekvat oppfølging av ofre - bidra til å etablere gode samarbeidsrutiner med relevante samarbeidende aktører SO-koordinator Viser ellers til eksisterende instruks for familievoldskoordinatorer. Er: - koordinator for politidistriktets etterforskning av seksuallovbrudd - yte veiledning innen etterforskning av seksuallovbrudd - overvåke tilfang av saker og gi råd om kompetanse og kapasitetsbehov Viser ellers til Politidirektoratets retningslinjer av 10. mars 2008 "Retningslinjer for styrking av koordinatorfunksjonen for familievold og seksuelle overgrep". Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 97 av 186

98 Rolle Spaningsleder Spaner Avhørskoordinator Informanthovedveileder Informantveileder Informantbehandler Beskrivelse - styre og koordinere spaneres aktivitet (Avhengig av omfanget på spaningsaktiviteten ved enheten kan spaningsleder også utøve spaningsoppgaver.) Har: - utføre menneskebasert innhenting av informasjon gjennom åpen eller skjult observasjon - vurdere kilde og informasjon - dokumentere observasjoner ved fotografering, loggføring, rapportskriving m.m. - formidle informasjon til videre bruk - sammen med avhørsleder koordinere tilrettelagte avhør samt bestille avhør ved barnehusene, etter gjeldende regler - overordnet ansvar for informantvirksomheten i politidistriktet, ellers samme oppgaver som informantveileder - registeransvar lokalt i distriktet - lede og holde kontroll med informantvirksomheten (kan også utøve informantbehandleroppgaver) - beslutte om en kilde skal registreres som informant, og bistå i utarbeidelsen av informantprofil - rettlede informantbehandler ved behandling/styring av informant - sørge for utarbeidelse av sikkerhetsrutiner for informantbehandler og informant - vurdere ev. godtgjørelser til informant - vurdere fremkommet informasjon - formidle informasjon til videre bruk i etterretnings- eller straffesakssammenheng - rekruttere og registrere informanter - utarbeide informantprofil - opprettholde kontakt og gjennomføre møter med registrerte informanter - vurdere kilde og informasjon - rapportere og ev. rense informasjon - rapportere om ev. trusler mot informant Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 98 av 186

99 Rolle Fag- og opplæringsansvarlig Hovedinstruktør Instruktør Beskrivelse - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - delta i nasjonalt fagnettverk - sørge for implementering av mønsterpraksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring Er: - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder Er: - faglig ansvarlig for gjennomføring av opplæring - kontaktledd for distriktets fag- og opplæringsansvarlig - gjennomføre opplæring Etterforskning av menneskehandel Formål Funksjonen har ansvar for og skal ivareta en helhetlig tilnærming til forebygging og etterforskning av menneskehandelsaker innenfor samtlige utnyttelsesformer. Funksjonen skal gjennom etterretning opparbeide kunnskap om fenomenet, og deretter vurdere forventet utvikling og iverksette riktige forebyggende tiltak og straffeforfølgning av menneskehandlere Organisasjonstilhørighet Funksjonen organiseres i etterforskningsfunksjonen ved Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Funksjonen kan plasseres andre steder enn der politidistriktets administrasjon er lokalisert Hovedoppgaver bestille etterretningsprodukter som både gjelder forebyggende tiltak og straffesaksperspektiver forebygge menneskehandel etterforske menneskehandelssaker ivareta og videreformidle informasjon til bruk i etterretning Organisering av arbeidet Etterforskningen skal være basert på grundig kjennskap til saksfeltet slik at man er i stand til å prioritere de riktige sakene og gjøre gode avgrensninger av omfattende og Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 99 av 186

100 grensekryssende saker. Det er vesentlig med organisatorisk nærhet mellom etterforskning og påtale for å lykkes i arbeidet Samhandling Det må etableres et samarbeid med funksjon for arbeid med trusselutsatte personer (som skal utarbeide trusselvurderinger og eventuelle vurderinger etter barnevernloven 4-29), funksjonene for etterforskning av økonomisk kriminalitet, utlending og funksjon for kriminalitetsforebygging. Kripos skal involveres ved internasjonalt samarbeid. For å sikre bedre tverretatlig samarbeid lokalt bør det opprettes tverroperative team (ToT-samarbeid) hvor aktører som politi, hjelpeorganisasjoner, kommune og andre relevante aktører samarbeider Roller og hovedansvar Rolle Leder for funksjonen etterforskning av menneskehandel Fagspesialist innen menneskehandel Beskrivelse Har: - alminnelig driftsansvar med ansvar for mål, resultatkrav og oppfølgning - fagansvar for området etterforskning av menneskehandel i politidistriktet - utøvende ansvar for kvalitetskontroll i saker vedrørende menneskehandel Er: Har: - kontaktpunkt for menneskehandel i politidistriktet - fagansvar for etterforskning av menneskehandel i politidistriktet - kunnskap om bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder - fenomenkunnskap Politifaglig etterforskningsleder Taktisk etterforsker Har: - spesialkompetanse på ledelse av etterforskning innen menneskehandel Se ellers overordnet rollebeskrivelse for etterforskningsleder i funksjonsbeskrivelsen for felles etterforskning. - utføre taktisk etterforskning - utføre taktisk gjennomgang av elektroniske spor - ta avhør utenom tilrettelagte avhør Se ellers overordnet rollebeskrivelse i funksjonsbeskrivelsen for felles etterforskning. Administrativ kontorstøtte - utføre administrative oppgaver knyttet til enheten Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 100 av 186

101 Rolle Etterretningskontakt Beskrivelse - sørge for tilfredsstillende internettovervåkning knyttet til forebygging og avdekking av menneskehandel - utføre operative administrative oppgaver tilknyttet politiets etterretningsregister, herunder systematisere, presentere og visualisere operative data som omhandler menneskehandel fra ulike registre Oppgaveutførelsen må ses i sammenheng med den øvrige innhentingsledelsen av etterretning i politidistriktet Digitalt politiarbeid Formål Funksjonen digitalt politiarbeid skal ivareta en bred, effektiv og hensiktsmessig bruk av digital informasjon og elektroniske spor i politiarbeidet, herunder etterretning, operativt politiarbeid, forebygging, etterforskning og iretteføring. Gjennom utnyttelse av teknologi og elektroniske spor skal funksjonen sikre at flere straffesaker kan etterforskes raskt, og med god kvalitet i bevissikring, analyse og metodebruk Organisasjonstilhørighet Funksjonen organiseres under Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Deler av funksjonen kan være lokalt plassert der det er hensiktsmessig Hovedoppgaver sørge for at riktig og relevant digital informasjon sikres, analyseres og benyttes i politiarbeidet til rett tid ved å gjøre mer arbeid med sikring og foreløpig gjennomgang av digital informasjon på åstedet tilrettelegge for at hele politiet kan være til stede på internett og utføre politiarbeid der, blant annet ved kriminalitetsforebyggende nettpatruljer sørge for at de ulike fagmiljøene, som etterforskning og kriminalitetsforebygging, har kompetanse til å forstå og utføre enklere sikring og gjennomgang av digital informasjon bistå med sikring og tilrettelegging av digital informasjon, utføre de mest anvendte datatekniske undersøkelser av nettverksdata og digitale enheter som ikke krever spesielle, kostbare laboratoriefunksjoner bistå med å forebygge og etterforske datakriminalitet der etterforskningen er svært teknologikrevende, og sørge for at disse håndteres med tilstrekkelig datateknisk kompetanse Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 101 av 186

102 Organisering av arbeidet Funksjonen digitalt politiarbeid organiseres som en støttefunksjon som kan benyttes i alt politiarbeid. Sikring av elektroniske spor vil i tillegg foregå ved de geografiske driftsenhetene og tjenesteenhetene, og det er avgjørende at første patrulje selv eller ved bistand forstår det digitale åstedet og kan iverksette innledende tiltak. Særskilt avgitt påtalekompetanse 26 for digitalt politiarbeid er avgjørende for å ivareta effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet Samhandling Enheten for digitalt politiarbeid skal samhandle på tvers i hele politidistriktet, herunder med etterretning, for å ivareta at digital informasjon sikres og benyttes i alt politiarbeid, og Stab for kommunikasjon for å bidra til mer synlig politi i digitale kanaler. I særdeleshet er det viktig å etablere god arbeidsdeling med Kripos' fagmiljø slik at spesialistkompetanse og avanserte laboratoriefunksjoner kan utnyttes. Digitalt politiarbeid omfatter innsamling av digital informasjon og samhandling med eksterne aktører som forvalter relevante saksdata. Dette inkluderer offentlig og privat virksomhet i Norge og utlandet og i særlig grad det internasjonale politisamarbeidet i Europol og Interpol, som koordineres av Kripos. Nødvendige samhandlingsarenaer må ivaretas Roller og hovedansvar Rolle Leder for funksjonen digitalt politiarbeid Polititjenesteperson / etterforsker Dataetterforsker / spesialetterforsker (politi eller teknolog) Beskrivelse Har: - fagansvar og alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar for funksjonen - gjennomføre enklere oppgaver som innhenting av informasjon fra tjenestetilbydere og sikre informasjon fra internett og fysiske enheter - gjennomgå tilrettelagt innhold fra beslaglagte elektroniske spor - kunne dokumentere arbeidet, både med framgangsmåte, hvilken påvirkning eget arbeid har på informasjonen, og det endelige resultatet - støtte den taktiske etterforskningen med sin kompetanse gjennom tett samarbeid i de sakene som krever det - gjennomføre avansert innsamling av elektronisk spormateriale ved beslutning om ransaking/beslag, åstedsarbeid, aksjoner mv. - tilrettelegge for gjennomgang som foretas av taktisk etterforsker 26 Politiadvokater dedikert til fagfeltet digitalt politiarbeid. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 102 av 186

103 Rolle Fagkontakt (i andre funksjoner) Spesialist innen datakriminalitet Analytiker Beskrivelse - gjennomføre analyse av innsamlet materiale ved bruk av egnet verktøy uavhengig av kompleksitet/datastrukturer - være faglig rådgiver for øvrige enheter i politidistriktet - gjennom oppgaveløsningen dokumentere nye metoder og ny kunnskap - delta i utviklingen og gjennomføringen av opplæring for politidistriktets fagkontakter og førstelinjepersonell - være rådgiver for egen enhet innen elektroniske spor - være faglig kontaktledd mellom egen enhet og funksjonen for digitalt politiarbeid - være kontaktledd og formidler av ny metode og ny kunnskap innenfor elektroniske spor inn til sin enhet - forebygge og etterforske datainnbrudd og dataskadeverk der bruk av teknologi er en avgjørende forutsetning for å begå kriminaliteten, og denne kriminaliteten ikke dekkes naturlig av andre områder - utføre analyse i saker vedrørende datainnbrudd og dataskadeverk, der bruk av teknologi er en avgjørende forutsetning for å begå kriminaliteten Etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Formål Enheten for etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet har et overordnet fagansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker og miljøkriminalitet. Funksjonen har et selvstendig ansvar for etterforskning av alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, jf. nasjonale retningslinjer for straffesaksbehandlingen. Funksjonen skal ha hensiktsmessig spesialistkompetanse for å sørge for høy kvalitet på etterforskningen Organisasjonstilhørighet Funksjonen for etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet organiseres i Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging 27 Miljøkriminalitet består av kategoriene naturkriminalitet (natur og fauna), forurensingskriminalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet, arbeidsmiljøkriminalitet og dyrevelferdskriminalitet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 103 av 186

104 og etterforskning. Enheten kan plasseres andre steder enn der politidistriktets administrasjon er lokalisert, og det bør tas hensyn til allerede velfungerende ordninger. Der det er hensiktsmessig ut fra forhold i politidistriktet, kan funksjonen ha underliggende funksjoner lokalt plassert andre steder i politidistriktet Hovedoppgaver spesialisert etterforskning av straffesaker innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet relevant bistand til påtalemyndigheten før, under og etter iretteføring av straffesaker innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet finansiell etterforskning i andre typer straffesaker rapportering av informasjon i aktuelle registre ivaretakelse og videreformidling av informasjon til bruk i etterretning Organisering av arbeidet Funksjonen skal sørge for at arbeidet organiseres på en måte som ivaretar tverrfaglig kompetanse og tilstrekkelig bemanning til å kunne behandle omfattende og komplekse straffesaker. Funksjonens ressurser skal som hovedregel være samlokalisert og skjermet. Har funksjonen underliggende stedsplasserte funksjoner i politidistriktet, skal disse organiseres på samme måte som funksjonen hva gjelder tverrfaglig kompetanse, samlokalisering og skjerming. Særskilt avgitt påtalekompetanse 28 for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er avgjørende for å ivareta effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet Samhandling Funksjonen skal samhandle med geografiske driftsenheter, kriminalitetsforebyggende funksjoner, herunder næringslivskontakt, etterretning, utlendingsfunksjonen, funksjonen for digitalt politiarbeid og andre spesialiserte etterforskningsmiljøer. Funksjonen skal ha tverrfaglig samarbeid med kontrolletater og tilsynsmyndigheter, blant annet skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Kemneren, tolletaten, bostyrere, næringsliv og andre offentlige etater Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Leder for funksjonen Har: Politietterforskere/ økonomisk kriminalitet Har: - fagansvar og alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar for funksjonen - spesialkompetanse innen etterforskning av økonomisk kriminalitet 28 Politiadvokater dedikert til fagfeltet økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 104 av 186

105 Rolle Spesialetterforskere/ politirevisor Politietterforskere/ miljøkriminalitet Bistandsrevisorer Miljøkrimkoordinator Bokoordinator Beskrivelse Er: - etterforskere med spesialkompetanse innen regnskap/revisjon, for eksempel revisorutdannelse Er: - etterforskere med spesialkompetanse innen etterforskning av miljøkriminalitet - etterforske økonomisk kriminalitet Bistandsrevisoren er ansatt i skatteetaten, men har midlertidig tjenestested i politidistriktet iht. avtale. Bistandsrevisorens arbeid følger av egne retningslinjer. Bistandsrevisoren skal etter behov ambulere mellom enheten og underliggende funksjoner knyttet til regionen bistandsrevisoren er ansatt i. Er: Bør: - faglig rådgiver på miljøfeltet med kontaktansvar for miljørelatert etterretning - delta i etterforskningen av miljøkrimsaker, nærmere rolle og ansvar følger av miljørundskriv 2008/ være politiutdannet og ha gjennomført miljøkurs ved PHS og ha erfaring fra etterforskning, herunder miljøkriminalitet - utføre oppgaver iht. retningslinjer fra Politidirektoratet Kriminaltekniske tjenester Formål De kriminaltekniske tjenestene 31 skal foreta undersøkelser, sikring og dokumentasjon av åsted, person og spor med henblikk på å kartlegge hendelsesforløp for en straffbar handling, brann eller ulykke, belyse årsaken og identifisere impliserte personer. 29 Miljøkrimkoordinatorens rolle og ansvar følger av miljørundskrivet 2008/008 hvor rollen er benevnt som "miljøkoordinator" og ev. erstattende rundskriv i fremtiden. Nevnte rundskriv vil bli revidert på et senere tidspunkt. 30 Bokoordinatorens rolle følger av Politidirektoratets brev av vedr. etablering av bokoordinator i politidistriktene Vest, Sør-Vest og Trøndelag, og til gjeldende samarbeidsrutiner. 31 Kripos har fag- og metodeansvar for fagområdet kriminalteknikk. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 105 av 186

106 Organisasjonstilhørighet De kriminaltekniske tjenestene organiseres under Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning, men kan være stedsplassert flere steder i politidistriktene. Enheten kan plasseres andre steder enn der politidistriktets administrasjon er lokalisert, og det bør tas hensyn til allerede velfungerende ordninger Hovedoppgaver åstedsundersøkelser åstedskoordinering alle elementer innenfor søk, sikring og håndtering av kriminaltekniske spor oppfølging av arbeidet som utføres av eksterne laboratorier og sakkyndige teknisk rekonstruksjon dokumentasjon (foto/video) av taktisk rekonstruksjon tilrettelegging og oppfølging av sakkyndig likundersøkelse Organisering av arbeidet Det skal etableres beredskapsvaktordninger slik at kriminalteknikere er tilgjengelig til enhver tid. Dette kan ivaretas gjennom samarbeidsordninger mellom distrikter. I alvorlige saker må åsted undersøkes av minimum to kriminalteknikere for å ivareta etterrettelighet, kvalitetskontroll og HMS. For å sikre at de kriminaltekniske spesialistene har et robust fagmiljø, bør to eller flere kriminalteknikere være samlokalisert. De tjenestesteder hvor kriminaltekniske tjenester skal være fast plassert, skal være utstyrt med undersøkelsesrom/laboratorium og tørkerom i henhold til gjeldende standard. Distriktene skal ha lagerkapasitet for oppbevaring av beslag og bevisgjenstander som kan få betydning etter at saken er ferdig etterforsket og rettskraftig avgjort. Politidistriktet bør ha tilgjengelig kriminaltekniske utrykningsbiler som er rigget med alt nødvendig utstyr for en fullverdig åstedsundersøkelse. I politidistrikter med store geografiske avstander og desentralisert plassering må utstyr og utrykningsbiler være tilgjengelig på de tjenestesteder der kriminalteknikere er geografisk plassert Samhandling Enhver polititjenesteperson som er først på et åsted, skal ha kompetanse til å gjennomføre åstedsundersøkelse i mengdesaker og sikre et åsted til spesialist er på plass. Internt i politidistriktet er det ellers viktig med tett samhandling med enheter som taktisk etterforskning, felles straffesaksinntak, etterforskningsledelse ved FDE og GDE, operasjonssentral, Felles enhet for påtale og Kripos m.fl. Eksternt vil enheten samhandle med andre offentlige etater som ivaretar ulike roller i forbindelse med hendelser og steder som undersøkes, som Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen, Statens havarikommisjon for transport, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, lokalt el-tilsyn, brannvesen m.fl. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 106 av 186

107 Roller og hovedansvar Rolle Leder for funksjonen kriminaltekniske tjenester Kriminaltekniker - spesialist Kriminaltekniker Åstedskoordinator Kriminalteknisk fagkontakt Beskrivelse Har: - fagansvar og alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar for funksjonen En ansatt som er spesialutdannet for å identifisere, dokumentere og sikre kriminaltekniske spor, og som til daglig har kriminalteknisk etterforskning som primæroppgave. Heltids kriminaltekniker som er i ferd med å opparbeide seg kompetanse og erfaring som spesialist. Åstedskoordinatoren koordinerer åstedsarbeid i større saker, og fungerer som bindeledd mellom kriminalteknisk og taktisk etterforskning. Politidistriktets faste fagkontakt mot Kripos i informasjonsutveksling om prosedyrer, metodikk og ønsket praksis innen fagområdet kriminalteknikk Etterforskning av seksuallovbrudd Formål Funksjon for etterforskning av seksuallovbrudd har et overordnet fagansvar for etterforskning av seksuallovbrudd 32 i politidistriktet. Funksjonen har et selvstendig ansvar for etterforskningen av de alvorligste seksuallovbruddene, jf. nasjonale retningslinjer for straffesaksbehandlingen. Funksjonen skal ha en hensiktsmessig spesialistkompetanse for å sørge for høy kvalitet på etterforskningen Organisasjonstilhørighet Funksjon for etterforskning av seksuallovbrudd organiseres under Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Hovedoppgaver ha faglig ansvar for etterforskning av saker om seksuallovbrudd etterforske alvorlige seksuallovbrudd i hele politidistriktet jf. nasjonale retningslinjer for straffesaksbehandlingen 32 Det overordnede fagansvaret for etterforskning av seksuallovbrudd omfatter ikke seksuallovbrudd mot barn, som ivaretas av egen funksjon. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 107 av 186

108 ivareta og videreformidle informasjon til bruk i etterretning Organisering av arbeidet Funksjon for etterforskning av seksuallovbrudd organiseres slik at politidistriktet har et fagmiljø med en kompetanse og kapasitet som ivaretar god kvalitet og en effektiv ressursutnyttelse. Funksjonen kan plasseres andre steder enn der politidistriktets administrasjon er lokalisert, og det bør tas hensyn til allerede velfungerende ordninger. Funksjon for etterforskning av seksuallovbrudd skal etablere forutsigbare rutiner for bestilling av dedikert spesialkompetanse fra andre funksjoner, slik som kriminaltekniske tjenester, operativ analyse, etterretning og kriminalitetsforebygging. Særskilt avgitt påtalekompetanse 33 for etterforskning av seksuallovbrudd er avgjørende for å ivareta effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet. Sakstilfang og gjeldende krav og regler for etterforskning av denne sakstypen legges til grunn for dimensjoneringen av funksjonen Samhandling Funksjon for etterforskning av seksuallovbrudd skal samarbeide tett med funksjon for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn og med vold i nære relasjoner slik at de drar nytte av hverandres spesialkompetanse og fenomenforståelse. Samhandling med funksjonene for digitalt politiarbeid, kriminaltekniske tjenester, etterretning og kriminalitetsforebygging skal ivaretas på en hensiktsmessig måte, og det skal legges særlig vekt på samhandling med politidistriktets kriminalitetsforebyggende funksjon for å forebygge seksuallovbrudd. Arbeidet med elektroniske spor og beslag skal foregå i et miljø bestående av flere etterforskere i tett samarbeid med funksjonen for digitalt politiarbeid for å sørge for god kvalitet og ivaretakelse av de ansatte. Eksternt samhandler denne funksjonen tett med blant annet overgrepsmottak (voldtektsmottak), legevakt, krisesenter, omsorgstjenesten, psykiatri, fastlege og NAV Roller og hovedansvar Rolle Leder for funksjonen Beskrivelse Har: - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar - overordnet fagansvar for området etterforskning av seksuallovbrudd 33 Politiadvokater dedikert til fagfeltet seksuallovbrudd. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 108 av 186

109 Politifaglig etterforskningsleder Har: - spesialkompetanse på ledelse av etterforskning innen seksuallovbrudd Se ellers overordnet rollebeskrivelse for etterforskningsleder i funksjonsbeskrivelsen for felles etterforskning. Spesialisert taktisk etterforsker - utføre taktisk etterforskning - utføre taktisk gjennomgang av elektroniske spor - ta avhør utenom tilrettelagte avhør Se ellers overordnet rollebeskrivelse i funksjonsbeskrivelsen for felles etterforskning. Administrativ kontorstøtte - utføre administrative oppgaver knyttet til enheten Etterretningskontakt - sørge for tilfredsstillende internettovervåkning knyttet til forebygging og avdekking av seksuallovbrudd - utføre operative administrative oppgaver tilknyttet politiets etterretningsregister, herunder systematisere, presentere og visualisere operative data som omhandler seksuallovbrudd fra ulike registre Oppgaveutførelsen må ses i sammenheng med den øvrige innhentingsledelsen av etterretning i politidistriktet Etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn Formål Funksjon for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn skal styrke barns rettssikkerhet og etterforske saker med høy kvalitet og effektivitet, herunder overholde lovbestemte frister for tilrettelagte avhør. Funksjonen har et overordnet fagansvar for all etterforskning av denne sakstypen i hele politidistriktet. Funksjonen skal ha en hensiktsmessig spesialistkompetanse for å sørge for høy kvalitet på etterforskningen Organisasjonstilhørighet Fagansvaret for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn og rollen som fagog opplæringsansvarlig ligger ved Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Det øvrige fagmiljøet innen Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 109 av 186

110 etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn kan organiseres ved samme funksjonelle enhet eller ved de geografiske driftsenhetene, dersom det er hensiktsmessig. Hensynet til kvalitet, kapasitet og effektivitet samt at barn i hele politidistriktet skal gis et likeverdig tilbud, er førende for organisatorisk tilhørighet Hovedoppgaver ha faglig ansvar for etterforskning av saker om vold og seksuallovbrudd mot barn etterforske vold og seksuallovbrudd mot barn i hele politidistriktet gjennomføre tilrettelagte avhør ivareta og videreformidle informasjon til bruk i etterretning Organisering av arbeidet Funksjon for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn organiseres slik at politidistriktet har fagmiljø med en kompetanse og kapasitet, herunder innen tilrettelagte avhør, som ivaretar god kvalitet og en effektiv ressursutnyttelse. Ved funksjonell organisering kan funksjonen plasseres andre steder enn ved politidistriktets administrasjonssted, og det bør tas hensyn til allerede velfungerende ordninger. Funksjon for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn skal etablere forutsigbare rutiner for å bestille dedikert spesialkompetanse fra andre funksjoner, slik som kriminaltekniske tjenester, operativ analyse og etterretning. Særskilt avgitt påtalekompetanse 34 for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn er avgjørende for å ivareta effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet. Sakstilfang og gjeldende krav og regler for etterforskning av denne sakstypen legges til grunn for dimensjoneringen av funksjonen Samhandling Funksjon for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn skal samarbeide tett med funksjon for etterforskning av seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner slik at de drar nytte av hverandres spesialkompetanse og fenomenforståelse. Det skal etableres forutsigbare og gode rutiner for bestilling av tilrettelagte avhør ved barnehusene, og for dialogutskrift av avhør. Det skal etableres et hensiktsmessig samarbeid med funksjonen for arbeid med trusselutsatte personer, funksjonen for kriminalitetsforebygging (SARA-koordinatoren), og med kommunale tjenester med ansvar for barns oppvekstvilkår. Samhandlingen med funksjonene for digitalt politiarbeid, kriminaltekniske tjenester, analyse, etterretning og kriminalitetsforebygging skal ivaretas på en hensiktsmessig måte, og det skal legges særlig vekt på samhandling med politidistriktets kriminalitetsforebyggende funksjon for å forebygge vold og seksuallovbrudd mot barn. Arbeidet med elektroniske spor og beslag skal foregå i et miljø bestående av flere etterforskere i tett samarbeid med funksjonen for digitalt politiarbeid for å sørge for god kvalitet og ivaretakelse av de ansatte. 34 Politiadvokater dedikert til fagfeltet vold og seksuallovbrudd mot barn. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 110 av 186

111 Eksternt samhandler denne funksjonen tett med blant annet overgrepsmottak for barn, legevakt, fastlege, helsesøster, tannhelsetjeneste, skole, barnehage, barnevern/ barnevernsvakt, omsorgtjenesten og BUP. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 111 av 186

112 Roller og hovedansvar Rolle Leder av funksjonen Beskrivelse Har: - ansvar for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar for funksjonen Politifaglig etterforskningsleder Har: - spesialkompetanse på ledelse av etterforskning innen vold og seksuallovbrudd mot barn Se ellers overordnet rollebeskrivelse for etterforskningsleder i funksjonsbeskrivelsen for felles etterforskning. Spesialisert taktisk etterforsker - utføre taktisk etterforskning - utføre taktisk gjennomgang av elektroniske spor - ta avhør utenom tilrettelagte avhør Se ellers overordnet rollebeskrivelse i funksjonsbeskrivelsen for felles etterforskning. Administrativ kontorstøtte - utføre administrative oppgaver knyttet til enheten Etterretningskontakt - sørge for tilfredsstillende internettovervåkning knyttet til forebygging og avdekking av vold og seksuallovbrudd mot barn - utføre operative, administrative oppgaver tilknyttet politiets etterretningsregister, herunder systematisere, presentere og visualisere operative data som omhandler vold og seksuallovbrudd mot barn fra ulike registre Oppgaveutførelsen må ses i sammenheng med den øvrige innhentingsledelsen av etterretning i politidistriktet. Spesialist på tilrettelagte avhør - planlegge, gjennomføre og evaluere tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner Statens barnehus Formål Barnehusene er et tverrfaglig, samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge som skal avhøres som fornærmet eller vitne. Tiltaket gjelder også voksne med psykisk utviklingshemming eller annen alvorlig funksjonssvikt. Barnehusene skal styrke Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 112 av 186

113 rettssikkerheten og sikre samordning i tilbudet til barn, unge, særlig sårbare voksne og øvrige brukere av barnehusene, både fra hjelpeapparatet og i den strafferettslige prosessen Organisasjonstilhørighet Dagens organisering anses som midlertidig. Politidirektoratet vil etter en nærmere vurdering gi anvisning på hvor barnehusene skal ha sin organisatoriske tilhørighet Hovedoppgaver motta bestillinger om tilrettelagte avhør fra etterforskende enhet legge til rette for gjennomføring av tilrettelagte avhør, sikre et barnefaglig perspektiv før, under og etter avhøret, og legge til rette for planlegging av videre tiltak og oppfølging i saken. Tilsvarende gjelder for andre særlig sårbare fornærmede og vitner slik at disse sikres adekvat omsorg før, under og etter avhøret. legge til legge og sørge for medisinske undersøkelser sørge for behandling og oppfølging inkludert å sørge for nødvendig samhandling med lokalt hjelpeapparat etter nærmere definerte retningslinjer 35 fremme tverrfaglig og tverretatlig samarbeid ivareta fagutvikling, formidle kunnskap, gi råd og veiledning, inkludert undervisning for profesjonsfagene og samarbeidspartnere innen feltet, nasjonalt og internasjonalt Organisering av arbeidet Barnehusene skal ha personell med riktig kompetanse innenfor sine aktuelle fagfelt, og skal dimensjoneres i henhold til saksmengde og påfølgende oppfølging og behandling. Barnehusene skal ha et forutsigbart system for bestilling av avhørstid. Det skal etableres hensiktsmessige rutiner for barnefaglig ivaretakelse av barn og ivaretagelse av særlig sårbare personer før, under og etter avhøret, og som sørger for rettsikkerheten til barnet og den særlige sårbare personen, og for at hensynet til etterforskningen blir ivaretatt Samhandling Gjennom tverretatlig samarbeid skal barnehusene legge til rette for god ivaretakelse av barn og andre med særskilte behov. Barnehusene skal også være bindeledd mellom barnevern og politi, og fremme samarbeid med andre instanser som helsevesenet m.fl. Barnehusene skal etablere samarbeidsavtaler med lokalt sykehus eller lokal lege om helsetjenester, og skal samhandle med den kommunale barneverntjenesten og omsorgstjenesten om den enkelte bruker. 35 Handlingsplan for tilrettelagte avhør for 2016 (under utarbeidelse). Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 113 av 186

114 Internt i politiet samhandler barnehusene særlig med politidistriktets avhørskoordinator, avhørsspesialistene for tilrettelagte avhør, avhørsleder og etterforsker Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Leder - utøve ledelse av barnehuset - ha faglig ansvar for tjenestene barnehuset har - utadrettet virksomhet mot samarbeidspartnere Klinisk 36 behandler - følge opp enkeltsaker - bistå med barnefaglig kompetanse ved avhør - bistå med faglig kompetanse om særlig sårbare (psykisk utviklingshemming og ev. andre) ved avhør - gi sosialfaglig oppfølging og psykologisk behandling etter avhør Administrativ støtte - utføre merkantile oppgaver, administrasjon og miljørettede oppgaver - utføre tekniske oppgaver, statistikk og andre IKToppgaver Teknikker - legge til rette for teknisk gjennomføring av avhør, inkl. lyd- og bildeopptak - statistikkføring Medisinsk personell - gjennomføre medisinske undersøkelser Politipatruljen Formål Politipatruljene skal være til stede for befolkningen der befolkningen er, og utgjør politidistriktets døgnkontinuerlige grunnberedskap. Patruljene skal yte rask respons med god service og kvalitet i nært samspill med befolkningen og samfunnets aktører. Patruljetjenesten skal arbeide kriminalitetsforebyggende, med særlig vekt på straksforebyggende tiltak, og utføre oppdrag innen hele politiets oppgavespenn, med politiarbeid på stedet som hovedmetode. Politipatruljen skal registrere aktuell informasjon i relevante databaser som grunnlag for etterretning Organisasjonstilhørighet Politipatruljene organiseres i de geografiske driftsenhetene Hovedoppgaver utføre oppdrag prioritert og tildelt av operasjonssentralen utføre hendelsesstyrte oppgaver patruljen selv avdekker 36 Det pågår et utredningsarbeid som skal definere hvilken fagkompetanse som skal være i barnehuset. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 114 av 186

115 utføre straksetterforskning med politiarbeid på stedet som metode utføre målrettede og planlagte oppgaver i tråd med politidistriktets virksomhetsplaner og innhentingsplaner for informasjon Organisering av arbeidet Politipatruljene må organiseres og dimensjoneres slik at krav til beredskap, tilgjengelighet og responstid ivaretas Samhandling Politipatruljen skal blant annet samhandle tett med: egen linjeledelse, operasjonssentralen, straffesaksinntaket og arresten andre funksjoner som utlending og forvaltning eksempelvis ved territorialkontroll og bekymringsmeldinger innenfor forebyggende forvaltning (våpen, førerkort m.m.) og samarbeid med blant annet Nasjonalt ID-senter ved kompetansehevende tiltak innenfor ID-området Roller og hovedansvar Rolle Politipatruljen (IP3, IP4 og annet operativt personell) Beskrivelse Patruljen skal forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet i tillegg til å gi publikum service, hjelp og beskyttelse når situasjonen krever det. Patruljen skal bidra til å hente inn og registrere informasjon som bidrar til økt kunnskap om kriminalitet og uønskede/ekstraordinære hendelser. For å kunne benyttes i planlagt, døgnkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste, må mannskapet ha IP3 eller IP4- godkjenning Utrykningsenheter (UEH) Formål UEH består av personell med IP3 kompetanse og er distriktets spesialtrente personell for skarpe politioppdrag, håndtering av tilsiktede, uønskede hendelser (terror og sabotasje) og skal utgjøre nivået mellom IP4 og nasjonale beredskapsressurser. I det daglige skal IP3 utgjøre en del av politidistriktets døgnkontinuerlige grunnberedskap og patruljetjeneste Organisasjonstilhørighet UEHs fagledelse organiseres i Felles enhet for operativ tjeneste og har det overordnede fagansvaret for UEH i politidistriktet. Instruktører kan organiseres fast under UEH-leder. Utøvende UEH-personell (øvrig UEH-personell) organiseres i de geografiske driftsenhetene. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 115 av 186

116 Hovedoppgaver være politidistriktets spesialtrente innsatsenhet for løsning av skarpe oppdrag og håndtering av andre tilsiktede, uønskede hendelser ha særlig fokus på rask respons og øyeblikkelig aksjoner være trent til å operere som gruppe/lag inngå i politidistriktets ordinære, døgnkontinuerlige patruljetjeneste og i den forbindelse legge vekt på god ressursutnyttelse av UEHs ressurser inngå i større politioperasjoner under ledelse av operasjonelt nivå (OPS/Stab) og i samhandling med andre innsatselementer sikre objekter og personer ved trusler om/eller ved terror-/sabotasjehandlinger utføre livvakt-/eskorteoppdrag støtte taktisk og operasjonell ledelse med vurderings- og beslutningsgrunnlag under pågående hendelser gi råd i politioperative disipliner som berører UEHs formål og ansvarsområde i samarbeid med HR gjennomføre selektering av personell for opptak til UEH gjennomføre undervisning for politidistriktets innsatspersonell være faglig kontaktpunkt mot Politidirektoratet, Politihøgskolen og de nasjonale beredskapsressursene innenfor oppgaveområdet Organisering av arbeidet Arbeidet organiseres og innrettes slik at det er tilstrekkelig IP3-mannskaper i politidistriktets døgnkontinuerlige beredskap Samhandling med nasjonale beredskapsressurser i trening, øvelse og gjennomføring av oppdrag med PHS og andre politidistrikters UEH-funksjoner for sammen å etablere god praksis innen UEHs disipliner og ansvarsområde med relevante enheter fra Forsvaret, spesielt knyttet til objektbeskyttelse og annen bistand utledet fra bistandsinstruksen 37 med øvrige nødetater, eksempelvis PLIVO Roller og hovedansvar Rolle Leder for UEH Beskrivelse Er: - faglig ansvarlig for UEHs virksomhet i politidistriktet og leder av UEH som enhet i operativ utøvelse, herunder o ansvar for UEHs materiell o ansvar for lokal rekruttering og seleksjon av mannskap til UEH 37 Instruks om Forsvarets bistand til politiet, FOR Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 116 av 186

117 Rolle Beskrivelse - være politimesterens rådgiver i operative aksjoner hvor UEH inngår - etablere gode samarbeidsforhold med naturlige eksterne aktører Ansvar og oppgaver reguleres i det videre gjennom Politidirektoratets styringsdokumenter (PBS II). Fag- og opplæringsansvarlig (Rollene fag- og opplæringsansvarlig og hovedinstruktør kan i mange tilfeller fylles av samme person.) Hovedinstruktør (Rollene fag- og opplæringsansvarlig og hovedinstruktør kan i mange tilfeller fylles av samme person.) Instruktør Teamledere Er: Er: - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - delta i nasjonalt fagnettverk - sørge for etablering av god praksis - være kontaktledd med HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder - faglig ansvarlig for gjennomføring av opplæring i henhold til sentrale opplæringsplaner, der dette finnes - lokalt kontaktledd for distriktets fag- og opplæringsansvarlig - holde seg faglig oppdatert og utvikle egen kompetanse i tråd med nasjonale metoder - gjennomføre opplæring - holde seg faglig oppdatert og utvikle egen kompetanse i tråd med nasjonale metoder - UEH-personell som er ledere i UEH-lagsoppsett UEH-personell Er: - politidistriktets spesialtrente innsatspersonell for skarpe oppdrag og terror- og sabotasjesituasjoner iht. UEHs oppdrag Arrest Formål Politiarresten skal understøtte politiets behov for ivaretakelse av personer som er pågrepet i medhold av straffeprosessloven eller utlendingsloven eller innbragt etter politiloven. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 117 av 186

118 Organisasjonstilhørighet Fagansvaret for arrestfunksjonen er sentralt organisert i Felles enhet for operativ tjeneste. Selve arresten(e) med tilhørende roller organiseres i de geografiske driftsenhetene Hovedoppgaver fag- og oppfølgingsansvar kompetanseutvikling og erfaringslæring fag- og metodeutvikling oppfølging og rapportering arresten inkvirering administrasjon av opphold løslatelse eller overføring Organisering av arbeidet Arbeidet i arresten organiseres etter gjeldende regelverk, herunder sentral arrestinstruks. I tillegg skal kapasitet og kompetanse være tilpasset krav til sikkerhet, forsvarlig drift og ivaretakelse av de(n) som settes i arrest Samhandling Arrestfunksjonen skal vektlegge samarbeid med helsevesen, barnevern og kriminalomsorgen. Arresten samhandler med operasjonssentralen ved pågripelser, innbringelser, fremstillinger/overføringer, og med patruljen i forbindelse med inkvirering og sikkerhet. I tillegg skal arrestfunksjonen samhandle tett med straffesaksinntaket i straffesaksarbeidet, og utlendingsforvaltningen knyttet til utenlandske borgere. I forbindelse med kompetanseheving innenfor ID kan blant annet Nasjonalt ID-senter være en sentral samarbeidsaktør. Tjenestekontoret skal understøtte arrestfunksjonen i den daglige driften for å sørge for at tjenesten utføres med relevant kompetanse, riktig kapasitet og på en kostnadseffektiv måte Roller og hovedansvar Rolle Fagansvarlig arrest Beskrivelse Har: - overordnet ansvar for opplæring og fagutvikling for arresten - løpende følge opp arrestene, i tett dialog og samhandling med driftsenhetene som har arrest - implementere og følge opp regelverk - følge opp pålegg fra lokalt og sentralt arresttilsyn Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 118 av 186

119 Rolle Leder for arrestfunksjonen Vaktsjef arrest Ledende arrestforvarer Arrestforvarer Beskrivelse - legge til rette for samarbeid med lokalt og sentralt arresttilsyn samt eksterne aktører som helse, barnevern, kriminalomsorgen mv. - rapportere i linjen i henhold til fastsatte krav Er: Er: Har: Har: - leder med overordnet ansvar for oppfølging, og alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar for den enkelte arrest - kan også være vaktsjef - en polititjenesteperson som leder arresten på sitt vaktsett - hovedansvar for inkvirering, herunder vurdere og beslutte innsettelse eller ikke innsettelse i arrest - vurdere arrestantens helse ved innsettelse og hvilket tilsynsregime arrestanten skal undergis - informere påtalemyndigheten og utlendingsenheten om forhold som kan ha betydning for oppholdstiden mv. - sørge for at den innsattes identitet blir verifisert - sørge for føring av elektronisk arrestjournal - hovedansvar for administrering av opphold i arrest, herunder tilsyn og helsevurdering etter at arrestanten er plassert på cellen - ansvar for at arrestantene får ivaretatt sine rettigheter - oppgaver som arrestforvarer - utføre administrasjon av opphold etter gjeldende regelverk for arrest - kan tillegges andre oppgaver knyttet til opphold i arrest, f.eks. signalering og forkynnelse Etterforskning ved geografiske driftsenheter Formål Etterforskningsfunksjonen ved de geografiske driftsenhetene har ansvar for etterforskning innen alle fagområder, med unntak av områder besluttet lagt til Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning og funksjon for utlending Organisasjonstilhørighet Funksjonen er organisert ved geografisk driftsenhet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 119 av 186

120 Hovedoppgaver utføre etterforskning utarbeide etterforskningsplan i samråd med påtaleansvarlig i saker hvor det er nødvendig planlegge, gjennomføre og dokumentere etterforskningsskritt innhente og analysere informasjon ferdigstille og kvalitetssikre etterforskning registrere/rapportere informasjon i aktuelle registre til bruk i etterretning iht. gjeldende regelverk håndtere beslag Organisering av arbeidet Funksjonen skal organiseres og innrettes slik at krav til fagledelse og kontinuitet samt kompetanse og instruksjon oppfylles. Funksjonen skal ha tilstrekkelig kapasitet til å ferdigstille sine saker med god kvalitet. Organiseringen skal støtte både behovet for faglig ledelse av det daglige etterforskningsarbeidet, og distriktets behov for tilgjengelig politifaglig etterforskningsledelse, blant annet ved felles straffesaksinntak Samhandling Internt: fag- og opplæringsansvarlig ved funksjonell enhet, øvrige etterforskningsenheter, påtalemyndigheten, etterretning, kriminalitetsforebygging, forvaltning, særorgan m.fl. Eksternt: bistandsadvokat, forsvarer, pårørende, barnevern m.fl Roller og hovedansvar Rollen avsnittsleder/gruppeleder og politifaglig etterforskningsleder vil kunne overlappe hverandre og fylles av én og samme person. Rolle Beskrivelse Leder for etterforskningsfunksjon Avsnittsleder/ gruppeleder Er: Er: Har: - faglig og administrativ leder med alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar - leder av avsnitt/gruppe for etterforskning ved geografisk driftsenhet - ansvar for håndtering av avsnittet/gruppens saksportefølje på etterforskningsstadiet - ansvar for kvalitetssikring av etterforskningen Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 120 av 186

121 Rolle Beskrivelse Politifaglig etterforskningsleder Etterforsker Er: - utøve fagledelse - veilede etterforskerne - samhandle med påtalemyndigheten i prioritering av straffesaker - etterforskningsleder på geografisk driftsenhet - ha saksansvar og lede etterforskningsprosjekter - yte faglig veiledning og bidra til erfaringslæring - inngå som del av straffesaksinntaket, jf. funksjonsbeskrivelse for Felles straffesaksinntak - utføre etterforskningsskritt i egne eller andres saker - ha ansvar for egne tildelte saker - dokumentere etterforskningsskritt - opprette etterforskningsplan etter behov - utføre oppgaver relatert til felles straffesaksinntak Administrative straffesaksfunksjoner - Se egen funksjonsbeskrivelse. Hovedinstruktør Instruktør Er: - faglig ansvarlig for gjennomføring av opplæring - lokalt kontaktledd for distriktets fag- og opplæringsansvarlig - gjennomføre opplæring Etterforskning av vold i nære relasjoner Formål Funksjon for etterforskning av vold i nære relasjoner og æresrelatert vold har et selvstendig ansvar for etterforskning av vold i nære relasjoner. Funksjonen skal ha hensiktsmessig spesialistkompetanse for å sørge for høy kvalitet på etterforskningen Organisasjonstilhørighet Etterforskning av vold i nære relasjoner og æresrelatert vold organiseres som hovedregel ved de geografiske driftsenhetene, men kan organiseres i funksjonell enhet dersom det er mest hensiktsmessig. Veiledningsansvaret for slik etterforskning tilligger familievoldskoordinatoren ved Felles enhet for etterretning og etterforskning / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 121 av 186

122 Hovedoppgaver etterforske saker der det er mistanke om vold i nære relasjoner/æresrelatert vold ivareta og videreformidle informasjon til bruk i etterretning Organisering av arbeidet Funksjon for etterforskning av vold i nære relasjoner og æresrelatert vold skal organiseres slik at politidistriktet har et fagmiljø med en kompetanse og kapasitet som ivaretar god kvalitet og en effektiv ressursutnyttelse. Funksjonen for etterforskning av vold i nære relasjoner og æresrelatert vold skal etablere forutsigbare rutiner for å bestille dedikert spesialkompetanse fra andre funksjoner, kriminaltekniske tjenester, operativ analyse og etterretning. Særskilt avgitt påtalekompetanse 38 for etterforskning av vold i nære relasjoner/æresrelatert vold er avgjørende for å ivareta effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet. Sakstilfang og gjeldende krav og regler for etterforskning av denne sakstypen legges til grunn for dimensjoneringen av funksjonen Samhandling Funksjonen skal ha et særlig tett samarbeid med Felles enhet for etterretning og etterforskning av seksuallovbrudd og med funksjon for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn slik at de drar nytte av hverandres spesialkompetanse og fenomenforståelse. Det skal etableres effektive og forutsigbare rutiner for samhandling med spesialister på tilrettelagte avhør. Det skal etableres et hensiktsmessig samarbeid med funksjonen for arbeid med trusselutsatte personer og funksjonen for kriminalitetsforebygging (SARA-koordinatoren). Det samme skal gjøres for å ivareta behovet for spesialkompetanse fra kriminalteknikk innen vold i nære relasjoner. Samhandlingen med funksjonen for digitalt politiarbeid, kriminalteknisk funksjon og etterretning skal ivaretas på en hensiktsmessig måte, og det skal særlig legges vekt på samhandling med politidistriktets kriminalitetsforebyggende funksjon for å forebygge vold i nære relasjoner og æresrelatert vold. Eksternt samhandler denne funksjonen tett med blant annet legevakt, krisesenter, omsorgstjeneste, barnevern, psykiatri, fastlege, Alternativ til vold (ATV) og NAV Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse 38 Politiadvokater dedikert til fagfeltet vold i nære relasjoner. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 122 av 186

123 Rolle Etterforsker Beskrivelse - utføre taktisk etterforskning - utføre taktisk arbeid med elektroniske spor Se ellers overordnet rollebeskrivelse for taktisk etterforsker i funksjonsbeskrivelsen for Felles etterforskning. Administrativ kontorstøtte utføre administrative oppgaver knyttet til funksjonen Spesialisert taktisk etterforsker - utføre taktisk etterforskning - utføre taktisk gjennomgang av elektroniske spor - ta avhør utenom tilrettelagte avhør Se ellers overordnet rollebeskrivelse i funksjonsbeskrivelsen for Felles etterforskning Politiråd Formål Politirådet er politiets og kommunens formaliserte samarbeidsforum for det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, for samordning av aktuelle beredskapsplaner og for arbeid med samfunnssikkerhet, og skal utvide sitt virkemiddelapparat inspirert av gode, eksisterende samhandlingsmodeller 39. Politiets representanter i politirådet skal ha mandat til å forplikte politiet. Gjennom utveksling av kunnskap og erfaringer mellom politi og kommune skal politirådet bidra til involvering og ansvarliggjøring av lokale myndigheter, næringsliv og frivilligsektorer i det kriminalitetsforebyggende arbeidet og innen beredskap og samfunnssikkerhet. Politirådet skal etablere en ensartet praksis for mottak, vurdering, prioritering og beslutning om videre behandling av saker bragt inn for politirådet, samt for formidling av informasjon til aktuelle samhandlingspartnere og internt i politi og kommune Organisasjonstilhørighet Politirådet er organisatorisk knyttet til lokal tjenesteenhet og tilhørende kommune(r), og skal som et minimum være sammensatt av representanter fra ledelsen i kommunen og politiet For eksempel Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). 40 Politidirektoratets rundskriv 012/2013 om politiråd. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 123 av 186

124 Hovedoppgaver inngå avtale om politiråd for å forplikte deltakernes organisasjoner i politirådet til samhandling og sikre at arbeidet som iverksettes, blir samordnet og gjennomført utvikle forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn bruke kommunens politivedtekter som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn gjennomføre årlig revisjon av kommunens politivedtekter sørge for helhetlig samhandling mellom politi, kommune, næringsliv og frivillige organisasjoner/interesseorganisasjoner sørge for felles forståelse av trender og utviklingstrekk i det lokale kriminalitetsbildet, felles forståelse av bakenforliggende og utløsende årsaker, og målrettede forebyggende tiltak knyttet til kriminalitet, utrygghet og sårbarhet samordne strategiske beslutninger for kriminalitetsforebyggende arbeid, beredskap og samfunnssikkerhet samt utarbeide felles handlingsplaner innen disse temaene Organisering av arbeidet Politirådet skal minimum bestå av ordfører, rådmann og stasjonssjef eller lensmann. I tillegg bør politikontakten for kommunen delta. Dersom det er en SLT-koordinator i kommunen, er denne politirådets sekretær. I tillegg til faste deltakere bør politirådet bestå av representanter fra næringsliv, frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner. Politirådet kan organiseres som et samarbeid mellom to eller flere kommuner, og politimesteren skal legge til rette for at det etableres politiråd i alle politidistriktets kommuner. Politirådet skal ha minimum 2 faste møter pr. år. Møtehyppigheten tilpasses de utfordringer kommunen og politiet har vedrørende trygghet, kriminalitet og beredskap. Det enkelte politiråd skal ha en skriftlig avtale om rammene for samarbeidet. Avtalen bør avklare: 1. politirådets formål ut over det som er sentralt fastsatt 2. deltakere ut over minimumskrav 3. ledelse og sekretariatsfunksjon 4. kriterier for lokale mål 5. møtehyppighet 6. evaluering av politirådsarbeidet Samhandling Politiråd i nærliggende kommuner bør samhandle tett for å få god samhandling på tvers av kommuner og regioner. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 124 av 186

125 Politikontakten og SLT-koordinatoren har som særskilt oppgave å sørge for at anbefalinger i Politirådet blir fulgt opp av kommunen, politiet og andre. Der næringsliv, frivillige og interesseorganisasjoner ikke er representert i politirådet, skal det etableres samhandlingsarenaer for disse med politiet og kommunen. Politirådet skal sørge for at det er god samhandling mellom tjenester som arbeider med forebyggende og kriminalitetsforebyggende tjenester for å sikre at kunnskap om uønsket utvikling blir håndtert på en best mulig måte så tidlig som mulig Roller og hovedansvar Rolle (politiet) Lensmann/ Beskrivelse Er: stasjonssjef Har: - politiets leder i politirådet - sørge for å bidra til god informasjonsflyt og dialog mellom kommunen og politiet for å øke kunnskapen om kriminalitet og utrygghet lokalt og de bakenforliggende årsakene til dette - sørge for et godt samarbeid og samordning ved kommunal arealplanlegging og planlegging og utøvelse av redningstjeneste og beredskap i kommunen - ansvar for gjennom felles kunnskap å bidra til et strategisk og målrettet kriminalitetsforebyggende arbeid, samordning av aktuelle beredskapsplaner og arbeid med samfunnssikkerhet Politikontakt Se funksjonsbeskrivelse for politikontakt Politikontakt Formål Politikontakten er tjenesteenhetsleders daglige kontaktledd med kommunene og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende virksomhet. Politikontakten skal følge opp at politiet har nødvendig kontakt med kommunene som tilhører tjenesteenheten, og har ansvar for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i politidistriktet Organisasjonstilhørighet Politikontaktene er organisert ved en tjenesteenhet på en slik måte at alle kommuner har fått tildelt en politikontakt. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 125 av 186

126 Hovedoppgaver sørge for oppfølging av kriminalitetsforebyggende strategi og politiets nærpolitirolle være pådriver for at politiråd og SLT-samarbeid fungerer i aktuelle kommuner være et av de viktigste kontaktpunktene mellom politiet, befolkningen og de ulike aktørene i den enkelte kommune, også der politiet ikke har eget tjenestested gi råd om og følge opp riktig bruk av kriminalitetsforebyggende metoder og tiltak Organisering av arbeidet Politikontakten skal være til stede i hver kommune en eller flere dager i uken, også i kommunene uten eget tjenestested. Det skal være minimum én politikontakt tilknyttet alle kommuner. Politikontakten er et supplement til det øvrige kriminalitetsforebyggende arbeidet som utøves i de geografiske enhetene 41. Funksjonen må sees i sammenheng med størrelsen på tjenesteenhetens ansvarsområde, både knyttet til geografisk utstrekning, befolkningsmengde og kriminalitetsbilde. Ved større enheter er politikontakten en del av et fagmiljø sammen med flere andre kriminalitetsforebyggere Samhandling Politikontakten skal bidra til å få ledelse for tjenesteenheter og kommuner til å samarbeide og handle helhetlig. Politikontakten kan være utøvende ledd for næringslivskontakt, radikaliseringskontakt og andre. Det er viktig at politikontakten har god lokalkunnskap Roller og hovedansvar Rolle Politikontakt Beskrivelse - sørge for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom politiet og samarbeidsaktører i kommunen - følge med i kriminalitetsbilde og trendutvikling, sikre riktig bruk av metode og tiltak, og ha tett samarbeid med etterretningsfunksjonen - ha god kunnskap om spesielle forhold i eget distrikt - være pådriver for at politiråd og SLT-samarbeidet fungerer i aktuelle kommuner - ha faste møtepunkter i alle kommuner innenfor tjenesteenhetens ansvarsområde, etter forpliktende avtale mellom tjenesteenhet og kommune - sørge for kontakt med andre offentlige myndigheter, næringslivet, interesseorganisasjoner, frivillige foreninger og ulike grupper i samfunnet 41 I tillegg bør det i de geografiske driftsenhetene være minst én kriminalitetsforebygger pr innbyggere. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 126 av 186

127 Forvaltning Formål Politidistriktets forvaltningsfunksjon ivaretar forvaltningsoppgaver som utstedelse og administrasjon av pass og nasjonalt ID-kort med e-id, identitetskontroll, kontroll- og vedtaksoppgaver vedrørende våpen, førerkort, kjøresedler, bruksforbud for motorvogn m.v., vaktvirksomhet, skjenkebevilling, større arrangementer m.m. Funksjonene bidrar til å ivareta politiets sivile preg og skal ha en bred og nær kontakt med publikum. Forvaltningsfunksjonen har et særskilt ansvar for å utnytte forvaltningssporets muligheter til å forebygge kriminalitet og ulykker Organisasjonstilhørighet Funksjonen er organisert ved Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie. Leder for funksjonen rapporterer direkte til enhetsleder Hovedoppgaver Forebygging gjennom forvaltning: foreta nødvendig saksbehandling særlig vedrørende rus, helse og vandel i forbindelse med førerkort, våpen m.m. informere om og forestå opplæring i kriminalitetsforebyggende muligheter innen forvaltning Forvaltningskontroll: gjennomføre stedlig kontroll hos våpenhandlere, skytebaner, skytterlag og våpeneiere samt årlig kontroll med vaktforetakene på bakgrunn av selskapenes rapporteringsplikt Håndtering av større arrangementer: besørge en politifaglig og rettslig lik håndtering av søknader om større arrangementer i politidistriktet, og treffe formelt vedtak ved søknad om arrangementstillatelse Saksbehandling: ivareta politidistriktets samordning av nye politivedtekter og uttalelser/høringer til aktuelle kommuner i forbindelse med søknader etter alkoholloven, serveringsloven, plan- og bygningslov mv. behandle innleverte søknader om blant annet våpen, førerkort, kjøreseddel, pass, nasjonalt ID-kort og foreta nødvendig saksbehandling vedrørende tillatelser etter vaktvirksomhetsloven og opplæring i vakttjenester ID og biometri fastsettelse og kontroll: Formålet med politiets arbeid med pass og nasjonalt ID-kort er å utstede sikre dokumenter til rett person. En grundig kontroll av søkerens identitet vil hindre at ekte dokumenter utstedes til uriktig identitet, og vil bidra til bekjempelse av kriminalitet, spesielt bruk av falske dokumenter og falske identiteter som middel til å begå annen type kriminalitet, blant annet terror. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 127 av 186

128 I tråd med ICAOs anbefalinger skal utstedelsesprosessen for pass og nasjonalt ID-kort deles (første- og andrelinje) for å hindre at samme saksbehandler gjennomfører hele prosessen fra mottak av søknad til innvilgelse. Vedtaksmyndigheten (andrelinje) i passog ID-kortsaker legges til Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie. Funksjonene som skal utføres i førstelinje, vil i hovedsak være: mottak av søknad dokumentkontroll ID-kontroll oversendelse av underlag til andrelinje utlevering av pass mottak og registrering av tapsmelding utstedelse av midlertidige pass med og uten elektronisk brikke Etterkomme begjæring fra innehaver av pass og ID-kort om innsyn i personopplysninger som er innført i passet, ID-kortet, passregisteret eller IDkortregisteret. Andrelinje i Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie vil i hovedsak utføre følgende funksjoner: vedtak om innvilgelse, nektelse og tilbakekall undersøkelse av straffbare forhold knyttet til utstedelse og bruk av pass og nasjonalt ID-kort. Arbeidet med disse sakene må skje i tett samarbeid med Felles enhet for etterretning og etterforskning behandling av begjæringer om retting og sletting av opplysninger i passregisteret og nasjonalt ID-kortregister brukerstøtte for regelverk, e-id og bruk av saksbehandlingssystemet (funksjonell brukerstøtte) Organisering av arbeidet Forvaltningsfunksjonen er organisert 42 ved Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie, men tjenester som førstelinje pass- og ID-korttjeneste vil naturlig utføres lokalt. For å ivareta nødvendig kvalitet 43 innenfor ID skal politidistriktene organiseres slik at man bygger robuste 44 fagmiljøer innenfor passområdet. Frem til saksbehandlingen av pass er blitt todelt, bør tvilssakene behandles i andrelinjen. I tillegg bør det være 42 Mål-, fag-, resultat- og personalansvar. 43 I Riksrevisjonens rapport om revisjon av biometriske pass i Politi- og lensmannsetaten - regnskapsåret 2014 avdekkes vesentlige mangler i etterlevelsen av relevant regelverk ved utstedelse av biometriske pass. 44 Kapasitet, saksmengde (IDeALT anbefaler 1000 søknader pr. år pr. saksbehandler), reiseavstand for publikum/oppmøtehyppighet, kostnadseffektiv drift, ressursutnyttelse, kvalitet og sikkerhet må hensyntas i politidistriktets vurdering av utplasseringen av passtjeneste. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 128 av 186

129 sentraliserte andrelinjer innenfor flere av de andre forvaltningsoppgavene 45 i de enkelte politidistriktene. Dimensjoneringen av funksjonen vil avhenge av distriktets størrelse, antall innbyggere og saksmengde. Krav til saksbehandlingstid og ventetid for time hos passtjeneste må også hensyntas. De siste årene har oppgavene økt betydelig innen forebyggende forvaltning (f.eks. tilbakekall av førerkort), og det bør hensyntas i dimensjoneringen Samhandling Tett samhandling med kriminalitetsforebyggende funksjoner, patruljetjenesten og etterforskerne på de geografiske enhetene er avgjørende for gode resultater innen forebygging gjennom forvaltning. Samhandling med særskilt avgitt påtalejurist 46 til utlending, grense og forvaltning er avgjørende for å sikre effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet. Forvaltningsfunksjonene har utstrakt samhandling med geografiske driftsenheter og kommuner i forbindelse med skjenke- og serveringssaker. Ved større arrangementer 47 samhandles det med operative fagmiljøer om trusselvurderinger og operative tiltak. Andre samvirkeaktører internt: utlending, påtale, lokalt PST-ledd, POD, PIT, KRIPOS, Nasjonalt ID-senter m.fl. Andre samvirkeaktører eksternt: Fylkesmannen, Forsvaret, UD, utenriksstasjonene, Samferdselsdepartementet, Næringsdepartementet, Helsedirektoratet, UDI, NHO, Folkeregisteret, Statens vegvesen, Mattilsynet, næringsvirksomhetene, serveringssteder, vaktselskaper, våpenhandlere, skytterforbund/-foreninger m.fl Roller og hovedansvar Roller/funksjoner som er beskrevet nedenfor, skal ivaretas. Rolle Beskrivelse Leder for funksjonen forvaltning Har: - fagansvar delegert fra driftsenhetsleder, herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og utvikling av fagområdet - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar Forvaltningsjurist - treffe forvaltningsvedtak og beslutninger - forestå opplæring og kvalitetssikring - være rådgiver for saksbehandler - utføre tyngre/juridisk saksbehandling - utføre juridisk utredning innenfor fagområdet 45 Våpen, førerkort, brukthandel, vaktselskaper m.m. 46 Politiadvokater dedikert til fagfeltet utlending, grense og forvaltning. 47 Jf. politiloven 25. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 129 av 186

130 Rolle Beskrivelse Fag- og opplæringsansvarlig Er: - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - delta i nasjonalt fagnettverk - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd med HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder Saksbehandler andrelinje (jurist) utføre saksbehandling innenfor fagfeltet i de saker som er flagget fra førstelinje, og i saker som gir treff ved bakgrunnssjekk - fatte vedtak - forberede og videresende klagesaker til POD - forberede saker som skal behandles videre i straffesporet - behandle begjæringer om retting og sletting av opplysninger i passregisteret Førstelinje saksbehandler innen ID og biometri (ID-kort og pass) - registrere søknaden i saksbehandlingssystemet - verifisere identitet og statsborgerskap - kontrollere fremlagte dokumenter - utføre biometriopptak - utstede midlertidige pass med og uten elektronisk brikke - innhente bistand fra personell med politimyndighet når passøker, eller noen som møter sammen med passøker, er etterlyst og skal pågripes, eller det må benyttes tvang for å gjennomføre beslag av fremlagte dokumenter der det er mistanke om forfalskning Utlending Formål Funksjon for utlending skal gjennomføre utlendingskontroll for å avklare identitet og oppholdsstatus, noe som også styrker straffesakskjedens bekjempelse og forebygging av kriminalitet og bidrar til samfunnssikkerhet og beredskap. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 130 av 186

131 Funksjonen skal gjennomføre myndighetenes innvandringspolitikk ved å ivareta utlendingsforvaltningen 48 49, herunder førstelinjeoppgavene. Utlendingsforvaltningen skal legge til rette for lovlig og ønsket innvandring og motvirke ulovlig og uønsket innvandring gjennom effektivt å utføre sine arbeidsoppgaver med god kvalitet og med vekt på person- og dokumentkontroll for kontroll av oppholdsgrunnlag og fastsettelse av ID Organisasjonstilhørighet Funksjonen organiseres i Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Hovedoppgaver Funksjon for utlending skal ivareta rettssikkerhet, god kvalitet, lik behandling og en trygg og effektiv oppgaveløsning. Publikums behov for tilgjengelighet og service skal ivaretas. Utlendingskontroll: forebygge kriminalitet gjennom utlendingskontroll 50 avdekke ulovlig opphold samt forebygge eller avdekke kriminalitet og illegal innvandring til Norge og Schengen-området sørge for opplæring og systematisk bruk av Schengen informasjonssystem (SIS) ved registersøk tilknyttet utlendingskontroll og annen politikontroll kontrollere ID for å avklare oppholdsstatus etterforske saker etter utlendingsloven og andre saker som bruk av falsk ID opprette ut- og bortvisningssaker der vilkårene for dette er til stede utføre undersøkelser og etterforskning ved effektuering av negative vedtak (uttransporter) Utlendingsforvaltning: behandle innleverte søknader i henhold til gjeldende regelverk og praksis arbeide kriminalitetsforebyggende ved å foreta kvalitativt god dokument- og personkontroll (ID-kontroll), herunder innhente biometri sikre god kvalitet på veiledning og saksbehandling være oppdatert på endringene i utlendingslovgivningen og sikre god implementering Påtalemyndigheten innenfor utlendingsfunksjonen: beslutte tvangsinngrep hjemlet i lov treffe forvaltningsvedtak etter utlendingsloven 48 I utlendingsforvaltningen har man førstelinjer hvor utlendinger kan møte opp for å søke om innreise og opphold eller bli registrert: hos politiet når søknad fremmes etter innreise, eller hos utenriksstasjonene hvis søknad fremmes utenfor landets grenser. Veiledning, saksbehandling og ulike kontor- og registreringsoppgaver inkludert utstedelse av dokumenter skjer i denne førstelinjen. 49 Servicestrategi for utlendingsforvaltningen ( ). 50 Kontroller foretas også etter forutgående analyser og kunnskapsbasert planlegging. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 131 av 186

132 påtaleavgjøre straffesaker Organisering av arbeidet Funksjonen dimensjoneres etter distriktets størrelse, antall innbyggere og saksmengde. Krav til saksbehandlingstid og ventetid for timeavtale 51 må vektlegges ved dimensjoneringen. Endrede asylankomster og migrasjon til Norge vil ha innvirkning på saksmengden innen utlendingsforvaltningen. For å nå målet om god kvalitet og effektivitet 52 skal politidistriktene organiseres med færrest mulig 53 førstelinjer i utlendingsforvaltningen. Det er ikke nødvendig at tjenesten plasseres ved administrasjonsstedet, men det er naturlig å se på mengden saker og reisetid ved stedsplassering. Utlendingsfunksjonen er organisert 54 ved Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie, men tjenestene kan utføres ved ulike geografiske enheter i politidistriktet Samhandling Tverretatlig samarbeid med andre kontrolletater er en del av strategien for å avdekke ulovlig opphold og forebygge eksempelvis arbeidsmarkedskriminalitet. Eksempler er: Politiets utlendingsenhet, PST, skatteetaten, NAV, Mattilsynet, tolletaten, kommunen, UDI, Arbeidstilsynet og brann- og redningsetaten. Samhandling med politipatruljen er sentral da utlendingskontroll ofte utøves av dem. Utlendingsforvaltningen samhandler med flere av de samme aktørene som over, i tillegg til arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, asylmottak og servicesentre for utenlandske arbeidstakere. Samarbeidsarenaer må prioriteres og utvikles for å få en effektiv saksflyt. Det må derfor settes av ressurser til samarbeid med andre aktører i utlendingsforvaltningen for å oppnå bedre arbeidsprosesser. For å få lik praksis innen utlendingsforvaltningen bør det opprettes nettverk/arenaer på tvers av politidistriktene 55. Samhandling med særskilt avgitte påtalejurister 56 til utlending og forvaltning er avgjørende for å sikre effektivitet, kvalitet, resultatoppnåelse og rettssikkerhet. Eksempler på andre samvirkeaktører internt og ekstern er: økoteamene, arrest, etterforskere, Kripos, Nasjonalt ID-senter, PIT, POD, politimyndigheter i andre land, UNE, 51 Alle søkere må ha en timeavtale hos politiet for å kunne innlevere sine søknader. 52 Rapporten "Kvalitetssikring av det økonomiske beslutningsgrunnlaget for Førstelinjeprosjektet i utlendingsforvaltningen", Justis- og beredskapsdepartementet, grunnlagsdokument av 1. april 2012, side 61, påpeker at sentraliserte politidistrikter er 20 % mer produktive enn ikke-sentraliserte etter måleparameteren antall saker per årsverk. 53 I vurderingen av antall tjenestesteder må man vektlegge kapasitet, saksmengde, reiseavstand for publikum/oppmøtehyppighet, kostnadseffektiv drift, ressursutnyttelse og kvalitet. 54 Mål-, fag-, resultat- og personalansvar. 55 Dette kan oppnås gjennom rollen fag- og opplæringsansvarlig. 56 Politiadvokater dedikert til fagfeltet utlending, grense og forvaltning. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 132 av 186

133 domstolen, folkeregisteret, kriminalomsorgen, ambassader, utenriksstasjonene og utenlandske samarbeidspartnere 57 m.fl Roller og hovedansvar Rolle Leder for funksjonen utlendingskontroll 58 Beskrivelse Har: - fagansvar delegert fra driftsenhetsleder, herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og utvikling av fagområdet - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar Leder for funksjonen utlendingsforvaltning 59 Har: - fagansvar delegert fra driftsenhetsleder, herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og utvikling av fagområdet - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar Forvaltningsjurist - beslutte tvangsmidler etter utlendingsloven - forestå opplæring - utføre kvalitetssikring - være rådgiver for saksbehandler - skrive utredninger og høringsuttalelser innen fagfeltet Fag- og opplæringsansvarlig Har: Er: - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - delta i nasjonalt fagnettverk - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder Utlendingskontakt 60 Er: - kontaktperson for PST 57 Eksempelvis grensekontrollmyndigheter og politimyndigheter. 58 Enkelte politidistrikter kan ha behov for å dele opp utlendingsfeltet med en leder for territorialkontroll og en for utlendingsforvaltning. 59 Enkelte politidistrikter kan ha behov for å dele opp utlendingsfeltet med en leder for territorialkontroll og en for utlendingsforvaltning. 60 Må være sikkerhetsklarert, og rollen er avhengig av kontaktperson i lokal PST-enhet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 133 av 186

134 Rolle Beskrivelse - monitorere aktuelle utlendinger i straffesaker og utlendingssaker - sørge for at aktuelle saker har nødvendig fremdrift - sørge for at man, straks det er grunnlag for det, vurderer utvisning/bortvisning/tilbakekalling - sørge for god dialog med PU, UDI, UNE Administrative straffesaksfunksjoner - Se egen funksjonsbeskrivelse. Polititjeneste-personell tilhørende utlendingskontroll - utøve målrettet og kunnskapsbasert utlendingskontroll - avklare ID og lovlig opphold - forberede og gjennomføre uttransporter - opprette bort- og utvisningssaker Etterforsker tilhørende utlendingskontroll - etterforske tildelte saker - avklare identitet og lovlig opphold - gjennomføre tvangsinngrep etter utlendingsloven - samhandle med PU om uttransporter - opprette bort- og utvisningssaker ID-spesialist - ha spisskompetanse på dokumenter - utføre andrelinjekontroll - utarbeide rapport til bruk i utlendings- og/eller straffesak med ekthetsvurdering - ha kompetanse til å understøtte dokumentundersøkelsen i retten - yte veiledning, opplæring og bistand i dokumentsaker i politidistriktet - delta i andrelinjenettverk på tvers av politidistriktene - bidra til godt samarbeid og innhente bistand ved behov i enkeltsaker fra Kripos, NID, PU m.fl. Schengen-kontakt 61 Er: - politidistriktets opplæringsansvarlig og kontaktperson innenfor fagfeltet - utarbeide risiko- og trusselrapporter - bidra til opplæring innenfor området - innhente tall og statistikk over misbruk av 61 Schengen-kontakten organiseres ved grensefunksjonen i de distrikter der grense er egen enhet. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 134 av 186

135 Rolle Beskrivelse identitet, både dokument- og annen ID-misbruk Kontakt for etterretning Er: - kontaktperson innenfor utlendingsfeltet når det gjelder etterretning og avdekking av kriminalitet hvor inngangen vil være forvaltningssporet Sivilt personell deles i tre kategorier: A 62 publikumsveileder/ saksbehandling - forestå ID-kontroll, både av person og dokument (grunnleggende kompetanse) - veilede publikum i skranke, pr. telefon eller skriftlig - motta søknader for enklere saksbehandling (midlertidig opphold, permanent opphold, reisedokumenter ved norsk statsborgerskap o.l.) - effektuere vedtak - bestille oppholdskort - utføre signalering - utføre EØS-registreringer B saksbehandler mer kompliserte saker - forberede søknader for oversendelse til UDI i saker hvor politiet ikke har vedtaksmyndighet - utføre saksbehandling i saker hvor vedtaksmyndighet er delegert fra UDI - utføre intervjuer i familieinnvandrings- og visumsaker - foreta hjemmebesøk/bostedskontroll - opprette bort- og utvisningssaker C rådgiver (fag) - ivareta oppgaver nevnt ovenfor under A og B for sivilt personell - ha oppsyn med regelverksendringer og formidle disse til egen enhet DUF-superbruker Er: - politidistriktets nasjonale kontaktledd for DUF - utføre veiledning/opplæring i DUF/Norvis - kvalitetssikre utlendingsforvaltningens 62 Stadig flere søknader skal i fremtiden kunne behandles direkte ved innlevering i skranke. Det krever også tilstrekkelig kunnskap i skranken til å fatte vedtak. Følgelig er det ikke noe skarpt skille mellom medarbeiderne i kategori A og B. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 135 av 186

136 Rolle Beskrivelse fagsystemer, DUF og NORVIS - delta i forvaltningsgruppen for utlendingssystemene i politiet (FUP) Grensekontroll Formål Politiets grensekontroll skal legge til rette for lovlig ferdsel og hindre ulovlig grensepassering og grensekryssende kriminalitet gjennom inn- og utreisekontroll og overvåking av Norges samlede Schengen-yttergrense. Grensekontrollen har en viktig funksjon innen samfunnssikkerhet og forebygging av kriminalitet gjennom etterretning og trussel- og risikoanalyse Organisasjonstilhørighet Grensekontroll organiseres i Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Hovedoppgaver Grensekontroll og grenseovervåkning: etablere prosedyrer for grenseovervåkning og inn- og utreisekontroll sørge for opplæring og systematisk bruk av Schengen informasjonssystem (SIS) ved registersøk tilknyttet grensekontroll og annen politikontroll utføre kontroll på grensen og territoriet i henhold til gjeldende regelverk og lokale og nasjonale trussel- og risikoanalyser opprette og effektuere ut- eller bortvisningssaker der vilkårene for dette er til stede utstede nødpass og nødvisum forberede og gjennomføre Schengen-evalueringer utarbeide plan for gjeninnføring av kontroll på indre grenser Felles enhet for påtales oppgaver innenfor grensefeltet: beslutte tvangsinngrep etter utlendingslov eller -forskrift treffe vedtak etter utlendingsloven som det tilligger påtalemyndigheten i politiet eller politijurist å treffe beslutte straffeprosessuelle tvangsmidler påtaleavgjøre straffesaker Organisering av arbeidet Funksjonen skal dimensjoneres etter distriktets størrelse, antall innbyggere, grenseoverganger og størrelse på grenseovergangsstedet. I politidistrikter uten ansvar Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 136 av 186

137 for Schengen-yttergrense kan arbeidsoppgavene og rollene nedenfor, så lenge det anses forsvarlig, utføres av andre funksjoner ved den funksjonelle driftsenheten. Funksjonen er organisert 63 i Felles enhet for utlending og forvaltning / Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie, men tjenestene kan utføres ved ulike geografiske enheter i politidistriktet Samhandling Grensekontrollfunksjonen, inkludert ved midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på indre grenser, samhandler med en rekke eksterne og interne aktører (ikke uttømmende liste): Eksterne nasjonalt: UDI, tolletaten, Forsvaret herunder Kystvakten og GSV Grensevakten, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, eier/driver av grenseovergangssted eller område på indre grense hvor grensen kan passeres, havnemyndigheter, luftfartsmyndigheter, lokale myndigheter, transportselskap, sikkerhetsselskap og handlingselskap. Eksterne internasjonalt: utenriksstasjoner, politi- og grensekontrollmyndigheter og andre internasjonal samarbeidspartnere, herunder Frontex, Europol og Interpol. Internt i politiet: arrest, påtale 64, PST, Kripos, PU, Nasjonalt ID-senter, PIT, POD, Grensekommissæren Roller og hovedansvar Nedenfor følger roller knyttet til grensekontrollfunksjonen: Rolle Leder for funksjonen grensekontroll Beskrivelse Har: - fagansvar delegert fra driftsenhetsleder, herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og utvikling av fagområdet (Schengen-evalueringer) - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar Polititjeneste personell tilhørende grensefeltet - utføre grensekontroll i henhold til norsk lov og Schengenregelverk (Rundskrivet er gjenstand for fornyelse.) - utføre ordensoppdrag ved grenseovergangsstedet - utføre kontroll på territoriet 63 Mål-, fag-, resultat- og personalansvar. 64 Spesialiserte påtalejurister innenfor fagområdet utlending, grense og forvaltning. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 137 av 186

138 Rolle Schengenkontakt Schengeninstruktør Beskrivelse Er: - fagressurs og spisskompetanse på grensekontroll - bidra til opplæring innenfor området - utarbeide risiko- og trusselrapporter - innhente tall og statistikk over misbruk av identitet, både dokument- og annen ID-misbruk (Distriktene skal både ha Schengen-kontakt og Schengeninstruktør.) ID-spesialist Fag- og opplæringsansv arlig Sivile grensekontrollører Er: - ha spisskompetanse på dokumenter - utføre andrelinjekontroll - utarbeide rapport til bruk i utlendings- og/eller straffesak med ekthetsvurdering - ha kompetanse til å understøtte dokumentundersøkelsen i retten - forestå veiledning, opplæring og bistand i dokumentsaker i politidistriktet - delta i andrelinjenettverk på tvers av politidistriktene - bidra til godt samarbeid og innhente bistand ved behov i enkeltsaker fra Kripos, NID, PU m.fl. - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - delta i nasjonalt fagnettverk - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder - utføre grensekontroll i henhold til norsk lov og Schengenregelverk (Rundskrivet fornyes, ny benevnelse på rundskrivet er ikke klar). Politipersonell eller sivile som utfører andrelinje grensekontroll - utføre andrelinje grensekontroll Kan også anvendes til territorialkontroll og andre kontrolltiltak som hører inn under enhetens ansvarsområde. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 138 av 186

139 Rolle Kontakt for etterretning Beskrivelse Er: - kontaktperson innenfor grensekontroll som har ansvar for å oppdatere og videreformidle etterretning som har betydning for kriminalitetsbekjempelse knyttet til innreise, utreise og opphold Sivil rettspleie Formål Sivil rettspleie skal ivareta oppgaver innenfor den sivile rettspleien som ved lov er tillagt politiet, og sørge for at partenes rettsikkerhet ivaretas. Et viktig perspektiv i utførelsen av arbeidet er rett kvalitet, lik behandling og en trygg og effektiv oppgaveløsning. Dette vil også bidra til å styrke samfunnets tillit til politiet Organisasjonstilhørighet I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven 2-2 er namsmannen den som er utpekt etter politiloven 17. Politiloven 17 slår fast at lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Namsmannsdistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner Stortinget har vedtatt lovendringer om organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, jf. Innst. 200 L ( ). Lovendringene innebærer bl. a. at en lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Beslutningen om endringer av lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter innebærer en betydelig samling av namsmannsoppgavene i politidistriktene. Dette vil gi større fagmiljøer og større saksmengde for hver namsmann, og forventes å bidra til styrket kompetanse og kvalitet for de sivile rettspleieoppgavene. POD vil komme tilbake til organiseringen av namsmannsoppgavene i geografiske driftsenheter (grensereguleringer). Igangsetting av eventuelle ytterligere prosesser for grensereguleringer må avvente til spørsmålet om Politidirektoratets fullmakter og prosessuelle krav er avklart Hovedoppgaver Nedenfor følger en oversikt over hovedprosesser og oppgaver: Ledelse o o o ivareta fagansvaret (metode, kvalitet, veiledning, fagutvikling og tilsyn) ivareta effektiv ressursutnyttelse og resultatkrav være med på å utforme politidistriktets mål, strategier og planer Tvangsfullbyrdelse o o utlegg, tvangsdekning og krav på annet enn penger midlertidig sikring Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 139 av 186

140 Gjeldsordning o o behandle søknader og endringssaker håndtere henvendelser Forliksråd o sekretariat for forliksråd Hovedstevnevitne o forkynnelser Øvrige sivile gjøremål o o dødsfall, konkurs og registreringsforretninger skjønn og notarialforretninger Publikumsservice o veiledning og forebygging Kompetanseutvikling o opplæring, kvalitetssikring og juridisk utredning Organisering av arbeidet Felles enhet for sivil rettspleie har fag- og koordineringsansvar for sivil rettspleie i politidistriktene. Den funksjonelle enheten skal også ivareta de sivile rettspleieoppgavene innenfor eget namsmannsdistrikt. Lederen for funksjonell enhet for sivil rettspleie skal sørge for fagutvikling og faglig styring av sivile rettspleieoppgaver i politidistriktet, ivareta ansvaret for effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen, og kunne støtte namsmannsfunksjonen i de geografiske driftsenhetene. Leder av funksjonell enhet for sivil rettspleie benevnes namsfogd. Det etableres en faggruppe i hvert politidistrikt bestående av utvalgte ledere og fagpersoner. Gruppen ledes av fag- og opplæringsansvarlig (koordinator). Faggruppen skal gi råd og veiledning knyttet til effektiv ressursutnyttelse og ensartet saksbehandling samt koordinere og legge til rette for faglig opplæring. Politidistriktene bør samle gjeldsordningssakene på ett eller flere steder i politidistriktet slik gjeldsordningsloven nå åpner for Samhandling Namsmannen er ved lov gitt anledning til å bruke makt ved gjennomføring av tvangsfullbyrdelsen. Namsmannen skal samhandle med operasjonssentralen og anmode om bistand ved behov. Politidistriktet må etablere rutiner slik at operasjonssentralen blir informert om namsmannens oppdrag utenfor kontoret i forkant av oppdraget. I den sivile rettspleien har man ellers utstrakt samhandling med mange av samfunnets aktører som for eksempel NAV og skoler. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 140 av 186

141 Roller og hovedansvar Den sivile rettspleien skal organiseres med rollene nedenfor. Én person kan fylle flere roller ved behov. Lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Namsmannsdistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Politimesteren kan ikke gi instrukser om saksbehandlingen i enkelttilfeller, eller om utfallet av sakene. Politimester har imidlertid den overordnede lederrolle og samlede resultatansvar og må således kunne gi instrukser om prioriteringsspørsmål også innenfor den sivile rettspleie. Politimestrene må sørge for at de organiseringene som foretas, ligger innenfor de formelle rammene fastsatt av gjeldende lovverk. Direktoratet vil i midlertidig understreke at det også innenfor disse rammene er muligheter for å etablere ordninger som gir god utnyttelse av ressursene og den helhetlige kompetansen politidistriktet har. Roller Namsfogd Lensmann / politistasjonssjef Enhetsleder Avsnittsleder Spesialrådgiver (ved behov) Fag- og Beskrivelse Har: - fagansvar for den sivile rettspleien i namsfogdsdistriktet herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og strategisk fagutvikling - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar - ansvar for å organisere og løse sivile rettspleieoppgaver på en god måte, og sørge for effektiv ressursutnyttelse - Har: Har: Har: - fagansvar for den sivile rettspleien i lensmannsdistriktet/politistasjonsdistriktet herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og strategisk fagutvikling - alminnelig drifts-, mål- og resultatansvar - ansvar for å organisere og løse sivile rettspleieoppgaver på en god måte, og sørge for effektiv ressursutnyttelse - delegert fagansvar for den sivile rettspleien herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og strategisk fagutvikling - delegert drifts-, mål- og resultatansvar - ansvar for å organisere og løse enhetens oppgaver på en god måte, og sørge for effektiv ressursutnyttelse - delegert fagansvar for gjeld, tvang eller forlik - delegert drifts-, mål- og resultatansvar - ansvar for daglig ledelse av eget avsnitt - ansvar for saksbehandling - utføre saksbehandling innen gjeld, tvang eller forlik - opplæring og kvalitetssikring innen eget fagområde - utføre juridisk utredning innen eget fagområde Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 141 av 186

142 Roller opplæringsansvarlig (koordinator) Namsfullmektig/ saksbehandler Beskrivelse - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - delta i nasjonalt fagnettverk - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - gjennomføre kompetansehevende tiltak - lede lokal faggruppe - foreta analyser innen de ulike fagfeltene og bistå politimesteren ved behov i utarbeidelsen av styringsdokumenter, for styringsdialog o.l. - forberede høringsuttalelser mv. innen sivil rettspleie, gjerne i samråd med spesialrådgiver utføre saksbehandling innen egne saksområder Er: - kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder - kontaktperson mot POD og SI Er: - rådgiver for skyldnerne Forliksrådssekretær Hovedstevnevitne Kontorstøtte Instruktører Er: - utføre saksbehandling - ivareta veiledningsplikten for partene - behandle klager - ivareta sekretærfunksjonen for forliksrådet - ivareta veiledningsplikten for partene - utføre forkynning (ved eget kontor og ved oppsøkende virksomhet) - yte kontorstøtte - utføre enklere saksbehandling og andre fellesfunksjoner - politidistriktets superbruker i Sian - yte veiledning og gjennomføre opplæring i Sian - planlegge og gjennomføre opplæring i tråd med lokale kompetanseplaner Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 142 av 186

143 Felles påtale Formål Funksjonen felles påtale har fagansvar for straffesaksbehandlingen i politidistriktet, og skal sikre at straffesaksbehandlingen har høy kvalitet gjennom en forsvarlig og effektiv forvaltning av distriktets samlede straffesaksportefølje. Dette innebærer at man skal legge til rette for en adekvat påtalemessig ledelse av etterforskningen og utvikle gode rutiner og metoder som sikrer ensartet praksis og løpende oppfølging og kontroll av distriktets straffesaksportefølje. Felles påtale har ansvar for å påse at gjeldende regelverk som straffeprosessloven, påtaleinstruksen, Riksadvokatens mål og prioriteringer og øvrige direktiver for straffesaksarbeidet mv. etterleves, og at hensynet til objektivitet og rettsikkerhet blir ivaretatt på alle stadier av straffesaksbehandlingen Organisasjonstilhørighet Funksjonen felles påtale skal være organisert ved Felles enhet for påtale. Politiet har integrert påtalemyndighet som utøves under overordnet ledelse av den høyere påtalemyndighet. Politimesteren er leder av påtalemyndigheten i politidistriktet. Organiseringen i felles påtaleenhet skal sikre påtalemyndighetens integritet og uavhengighet i enkeltsaker samt god fagutvikling og praksis i politidistriktet. Prinsippet om fremskutt integrert påtale skal videreføres. Hensynet til faglig kvalitet og utvikling tilsier at påtalearbeidet bør være forankret i en felles påtalefaglig enhet. Funksjoner i Felles enhet for påtale kan være plassert ulike steder i politidistriktet eller ved særskilte spesialistmiljøer Hovedoppgaver utøve strategisk ledelse av distriktets straffesaksarbeid følge opp styringssignaler fra overordnet påtalemyndighet og sørge for at disse operasjonaliseres i politidistriktets straffesaksarbeid samarbeide med statsadvokatene i deres fagledelse av distriktets straffesaksbehandling og ved fastsettelse av lokale mål for distriktets straffesaksarbeid utøve lokal ledelse og fagansvar for distriktets samlede straffesaksbehandling foreta prioriteringer og beslutte iverksettelse av etterforskning, jf. strpl. 225, i tråd med Riksadvokatens mål og prioriteringer og lokalt fastsatte prioriteringer forestå påtalemessig behandling av enkeltsaker, herunder utøve påtalemessig ledelse av etterforskningen og kontrollere at etterforskningen holder høy kvalitet, er objektiv og utøves i tråd med gjeldende regelverk og direktiver utøve legalitetskontroll og ivareta rettsikkerheten for de impliserte ved politiets etterforskning sørge for løpende kvalitetskontroll av distriktets straffesaksbehandling sørge for løpende kontroll og oppfølging av distriktets straffesaksportefølje, herunder at sentrale mål og prioriteringer blir innfridd Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 143 av 186

144 delta i rettsmøter og utføre aktorater i tingrett og lagmannsrett etter oppnevning fra den høyere påtalemyndighet sørge for etablering og drift av jourtjeneste ved Felles straffesaksinntak forberede og lede tilrettelagte avhør følge opp eksterne samarbeidsparter innen straffesaksområdet følge opp media iht. medieinstruks sikre god fagforvaltning og sørge for utarbeidelse og vedlikehold av lokal straffesaksinstruks og andre rutiner som støtter opp om en ensartet og effektiv straffesaksbehandling av høy kvalitet i tråd med gjeldende lover og direktiver Organisering av arbeidet Organiseringen av en felles påtalefunksjon skal være innrettet slik at den sikrer god samhandling med overordnet påtalemyndighet, etterforskningsmiljøene i distriktet og øvrige samarbeidsparter på straffesaksområdet. Organiseringen skal sikre en fremskutt integrert påtalefunksjon og være innrettet slik at distriktets påtalearbeid kan utøves på en adekvat og kvalitetsmessig forsvarlig måte. Felles påtale skal sørge for instrukser og rutiner som sikrer en effektiv straffesaksbehandling av høy kvalitet i tråd med gjeldende regelverk og de signaler og utviklingstrekk som gis fra lovgiver, domstolen eller den høyere påtalemyndighet. Felles påtale skal videre sørge for faglig utvikling og kompetanseheving i samarbeid med opplæringsansvarlig ved alle etterforskningsenheter i politidistriktet. Den enkelte påtalejurist skal følge opp egne saker ved å påse at etterforskningen og øvrig saksbehandling er i tråd med gjeldende regelverk, rutiner og kvalitetskrav og har nødvendig fremdrift. Påtalejuristene treffer påtaleavgjørelser i egne saker, beslutning om bruk av tvangsmidler iretteføring, iverksetting av straff mv Samhandling Felles påtalefunksjon skal samhandle nært med statsadvokatene i regionen, distriktets etterforskningsmiljøer og relevante fagmiljøer innen straffesaksområdet for å oppnå høy kvalitet og en effektiv straffesaksbehandling. Det er særlig viktig med nær samhandling med de ulike etterforskningsmiljøene og Felles straffesaksinntak i den innledende fasen av etterforskningen. Funksjonen skal gjennom samarbeid med tjenestekontoret sørge for at jourtjenesten ved felles straffesaksinntak ivaretas. For øvrig skal funksjonen samhandle særlig tett med: Internt: barnehus, etterretning, operasjonssentral, forvaltning, særorgan m.fl. Eksternt: domstolene, konfliktrådene, kriminalomsorgen, bistandsadvokater, forsvarere, sakkyndige, pårørende, barnevernstjenesten, media m.fl Roller og hovedansvar Rollene nedenfor er knyttet til påtalefunksjonen både innen særskilte fagfelt og generelt påtalearbeid. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 144 av 186

145 Rolle Beskrivelse Politimester Politimester er leder av påtalemyndigheten i politidistriktet og har overordnet ansvar for distriktets straffesaksbehandling. Politimesteren skal påse at straffesaksarbeidet holder høy kvalitet og innfrir sentrale mål og prioriteringer, jf. Riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsrundskriv og øvrige direktiver for straffesaksarbeidet. Kvalitetskravet gjelder alle sider ved straffesaksbehandlingen, både generelle rutiner og behandlingen av den enkelte sak, jf. Riksadvokatens rundskriv nr.2/2012. Ansvar og nøkkeloppgaver: utøve strategisk styring og lokal ledelse av straffesaksarbeidet gjennom virksomhetsstyring sikre at lokal påtalemyndighet gis nødvendige betingelser både økonomisk og organisatorisk for å utøve påtalearbeidet på en effektiv og kvalitetsmessig forsvarlig måte sørge for systematisk oppfølging av kvalitet og måloppnåelse i straffesaksarbeidet holde seg orientert om saker som er av særlig stor allmenn interesse, er særskilt alvorlig eller reiser prinsipielle spørsmål på en adekvat og forsvarlig måte følge opp saker hvor man er gjort oppmerksom på forhold som gir grunn til å stille spørsmål ved behandlingen av en straffesak i distriktet, herunder gi pålegg om behandling av pågående straffesaker i distriktet - i tråd med det som ellers gjelder i forholdet mellom over- og underordnede i den offentlige forvaltning med de begrensinger som følger av lov, forskrift eller instruks fra overordnet påtalemyndighet beslutte politimesteranke jf. strpl. 68, 3. ledd beslutte bruk av særskilte etterforskningsmetoder jf. strpl. 216d, 216m, 202 b-c, 202a og 208a varsle Spesialenheten for politisaker ved mistanke om straffbare handlinger begått av ansatte jf. straffeprosessloven 67, 6. ledd, jf. påtaleinstruksen 34-5, og iverksette nødvendig etterforskning jf. påtaleinstruksen og 4. ledd, jf. RA rundskriv 3/2006 kapp. VI, pkt. 2.2 Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 145 av 186

146 Påtaleleder Påtaleleder er faglig og administrativ leder for Felles enhet for påtale, med alminnelig budsjett-, personal-, mål- og resultatansvar for påtalejuristene i distriktet. Han/hun er faglig ansvarlig for distriktets straffesaksarbeid og har direktivmyndighet innen eget fagområde. Ansvar og nøkkeloppgaver: på vegne av politimester ivareta løpende kontakt med den høyere påtalemyndighet, domstolene og andre eksterne aktører og samarbeidsparter på straffesaksområdet følge opp styringssignaler og øvrige direktiver fra den høyere påtalemyndighet og sørge for at disse operasjonaliseres i politidistriktet følge opp statsadvokatens tilsynsrapporter og iverksette tiltak for å avhjelpe avvik forestå løpende statusrapporteringer til politimester om distriktets straffesakarbeid, herunder kvalitet og måloppnåelse legge til rette for en effektiv samhandling med distriktets etterforskningsmiljøer og øvrige fagmiljøer sikre kunnskaps- og informasjonsflyt og kompetanse- og fagutvikling ha overordnet ansvar for rekruttering, opplæring, planlegging, utvikling og vedlikehold av kompetanse Seksjons- påtaleleder Seksjonspåtaleleder er faglig leder av påtalearbeidet på underordnet nivå. Ansvar og nøkkeloppgaver: resultatansvar for lokale mål oppfølging av den enkelte påtalejurists porteføljehåndtering ev. delegert ansvar for rekruttering, opplæring og vedlikehold av kompetanse Jourhavende jurist Jourhavende jurist er påtaleansvarlig ved Felles straffesaksinntak. Jourhavende skal foreta påtalemessig vurdering og prioritering av innkomne saker, og lede den innledende etterforskningen ved straffesaksinntaket for å sikre at sakene gis riktig prioritet og etterforskes på en korrekt og adekvat måte i initialfasen. Ansvar og nøkkeloppgaver: foreta prioritering av hvilke saker som skal etterforskes, og hvilke som bør påtaleavgjøres Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 146 av 186

147 umiddelbart, i tråd med riksadvokatens mål og prioriteringer og lokalt fastsatte mål og prioriteringer klargjøre hva som er relevante fakta og derved hvilke faktiske forhold etterforskningen skal ta sikte på å avklare gi faglig støtte og veiledning til etterforskere, patrulje og operasjonssentral særlig om rettslig relevante opplysninger knyttet til avgjørelsen av skyldspørsmålet, straffereaksjon eller rammer for bruk av ekstraordinære metoder gi etterforskningsordrer treffe saksavgjørelser fatte beslutning om bruk av tvangsmidler og foreta kontroll av bruken utøve legalitetskontroll samhandle med politifaglig etterforskningsleder og etterforsker Påtaleansvarlig Påtaleansvarlig er den juristen som har påtaleansvaret i den konkrete straffesaken. Dette innebærer totalansvar for etterforskningen og et særlig ansvar for legalitetskontroll. Ansvar og nøkkeloppgaver: ansvarlig for straffesaken gjennom hele prosessen, herunder utøve påtalemessig ledelse av etterforskningen, klargjøre hva som er relevante fakta og derved hvilke faktiske forhold etterforskningen skal ta sikte på å avklare gi faglig støtte og veiledning til politifaglig etterforskningsleder, etterforskere, ordensstyrken og operasjonssentral om saksbehandlingen, særlig om rettslig relevante opplysninger knyttet til avgjørelsen av skyldspørsmålet, straffereaksjon eller rammer for bruk av skjulte metoder samhandle med politifaglig etterforskningsleder om gjennomføring og fremdrift av etterforskningen, herunder utarbeide etterforskningsplan gi etterforskningsordrer foreta løpende påtalevurderinger og påtaleavgjørelser beslutte og evt. begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler og metodebruk, jf. straffeprosessloven 67, og føre kontroll med bruk av tvangsmidler utøve legalitetskontroll, herunder sikre rettsikkerhet og Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 147 av 186

148 objektivitet på alle trinn av saksbehandlingen sikre at behandlingen av den enkelte sak skjer i samsvar med gjeldende regelverk og gitte direktiver fra den høyere påtalemyndighet sikre at fornærmede, etterlatte eller andre involverte i saken blir ivaretatt på en adekvat måte og gis informasjon om sine rettigheter, sakens fremdrift og utvikling for øvrig samarbeide med sakkyndige, forsvarere, domstoler og andre samarbeidsparter utarbeide mandat for sakkyndige sikre nødvendig notoritet om etterforskningen og dens resultater følge opp fremdriften i saken utføre aktorater, jf. straffeprosessloven 76, gi ordre om straffefullbyrdelse følge opp mediehenvendelser Avhørsleder ved tilrettelagt avhør Avhørsleder er påtalejurist som leder avhør av barn og særlig sårbare voksne ved tilrettelagte avhør. Ansvar og nøkkeloppgaver: bidra til planlegging og forberedelse av avhøret lede avhøret gjennomføre etterarbeid sørge for at det gjennomføres samrådsmøte, formøte og ettermøte sikre at det føres protokoll oppnevne forsvarer og bistandsadvokat Aktor Aktor irettefører sakene for domstolen. Ansvar og nøkkeloppgaver: forberede og føre straffesaker for tingretten, jf. straffeprosessloven 76. etter oppnevning av statsadvokat/riksadvokat forberede og føre straffesaker for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven 76 påse at tiltalte, vitner og andre som skal møte i retten, er innkalt eller stevnet på lovlig måte bidra til korrekte straffereaksjoner gjennom adekvate straffepåstander og ved å foreslå anke i egnede saker Fag- og opplæringsansvarlig Ansvar og nøkkeloppgaver: følge opp fag og metode holde seg oppdatert om lovverk, rettspraksis, Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 148 av 186

149 gjeldende direktiver mv. og sørge for implementering i distriktet legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring delta i nasjonalt fagnettverk sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer være kontaktledd mot HR for praktisk tilrettelegging for opplæring ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder Administrative straffesaksfunksjoner Se egen funksjonsbeskrivelse Administrative straffesaksfunksjoner Formål De administrative straffesaksfunksjonene skal bidra til at straffesaksbehandlingen i hele straffesakskjeden gjennomføres effektivt og med høyere kvalitet og mer ensartet praksis Organisasjonstilhørighet Felles straffesaksfunksjoner organiseres under enhet for påtale da en stor del av arbeidet er innenfor påtalefunksjonens ansvarsområde. Det forutsettes at funksjonen utøves i tett samråd og samhandling med distriktets etterforskningsfunksjon Hovedoppgaver registrere og kvalitetssikre opplysninger som registreres i BL/Strasak, SSP og ELYS arkivere og oppbevare straffesaksdokumenter i samarbeid med arkivleder i distriktet forestå berammelser av hovedforhandlinger forestå stevning av tiltalte og andre til hovedforhandlinger forestå kopiering, utlån og oversendelse av dokumenter til domstolene, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige mv. kvalitetssikre og registrere dommer i BL og domsjournal, og oversende dommer til Kriminalomsorgen behandle bøter til soning etter anmodning fra Statens innkrevingssentral forstå utsendelse og oppfølging av forelegg, påtaleunnlatelser og saker meglet i konfliktråd dokumentføre klager, anker og benådningssøknader Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 149 av 186

150 ha opplæringsansvar for SSP, BL og ELYS samt være kontaktledd for Kripos og PIT utføre andre administrative oppgaver i henhold til straffesaksinstruks Organisering av arbeidet De administrative straffesaksfunksjonene skal samles organisatorisk for å oppnår høyere kvalitet, fleksibilitet, effektivitet og en ensartet praksis, og slik at et fagmiljø utvikles og ivaretas. Sentral organisering er ikke til hinder for lokal plassering ved forskjellige enheter eller tjenestesteder. Det skal være en fagansvarlig innenfor området i hvert distrikt. Ved styrket kompetanse vil oppgaver og ansvar til denne funksjonen kunne utvides. Dette vil kunne effektivisere straffesaksbehandlingen ytterligere Samhandling Interne: felles straffesaksinntak, påtalemyndigheten, etterforskere, utlending og forvaltning, arrest, politipatruljen og sivil rettspleie. Eksterne: domstolene, Kriminalomsorgen, statsadvokatene, særorgan, pårørende, sakkyndige, forsvarere og bistandsadvokater, konfliktråd med flere Roller og hovedansvar Rolle Leder for administrative straffesaksfunksjoner Beskrivelse Har: - personalansvar - fagansvar, herunder kvalitetssikring, kompetanseplanlegging og utvikling av fagområdet - alminnelig mål- og resultatansvar Saksbehandler Fag- og opplæringsansvarlig Er: - utføre saksbehandling og administrative oppgaver innenfor fagfeltet - følge opp fag og metode - legge til rette for kunnskapsbasert erfaringslæring - delta i nasjonalt fagnettverk - sørge for implementering av god praksis og følge opp sentrale krav og føringer - være kontaktledd med HR for praktisk tilrettelegging for opplæring - ansvarlig for å melde kompetansebehov til nærmeste leder Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 150 av 186

151 Rolle Arkivansvarlig straffesak Beskrivelse Er: - ansvarlig for at straffesaksdokumentasjon håndteres i tråd med arkivlovas bestemmelser, og interne instrukser og føringer gitt av fagansvarlige - del av distriktets arkivtjenester, og samarbeider med og rapporterer arkivfaglige problemstillinger til arkivleder - delta i nasjonalt arkivfaglig nettverk for straffesaksdokumentasjon Fagansvarlig SSP, ELYS og BL/Strasak Er: - kontaktledd for Kripos og PIT - ansvarlig for å behandle korrigeringsmeldinger fra Kripos - opplæringsansvarlig - kvalitetssikre det som registreres i systemene Offeromsorgskontor Formål Straffesaksprosessen kan være en betydelig belastning for en som har vært utsatt for integritetskrenkende kriminalitet. Offeromsorgskontoret skal gjennom psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning, primært gjennom straffesaksprosessen, bidra til å styrke borgeres integritet slik at de blir bedre personlig rustet blant annet til å gjennomføre avhør og være trygge vitner. I noen grad skal kontoret også kunne gi støtte til borgere som ikke velger å anmelde. Kontoret skal lose borgere til profesjonell hjelp både i kommunalt og statlig tjenesteapparat, der dette er nødvendig. Effektmålene for virksomheten er: at flere velger å anmelde forhold at flere står gjennom hele prosessen fra anmeldelse til avgjort sak at flere kommer seg raskere videre i livet at antallet ofre som "faller utenfor samfunnet" reduseres Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 151 av 186

152 Organisasjonstilhørighet Offeromsorgskontoret organiseres i Felles enhet for etterretning og etterforskning eller i Felles enhet for forebygging / Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Hovedoppgaver Psykososial støtte i samarbeid med borgeren belyse dennes situasjon og sosiale omgivelser og ev. tiltak som kan bidra til gode sosiale omgivelser som kan bygge opp vedkommendes trygghet og integritet gi psykososial støtte, eksempelvis i form av vitnestøtte Oppfølging i samarbeid med borgeren utarbeide og følge opp en plan som kan styrke vedkommendes trygghet og integritet og motivere borgeren til egen handling og eget initiativ Informasjon forvalte og formidle kunnskap til borgeren om forløpet i straffesaksprosesser, voldsoffererstatningsprosesser, offentlige tjenestetilbud og andre tilbud som er relevant for en borger som har vært utsatt for integritetskrenkende kriminalitet forvalte og formidle kunnskap om menneskelige reaksjoner og utfordringer i kjølvannet av denne typen kriminalitet og de tilhørende prosessene Veiledning gjennom samtaler med den kriminalitetsutsatte bidra til at vedkommende kan finne gode veier til styrket integritet og mestring av eget liv Organisering av arbeidet Politimesteren har ansvaret for offeromsorgskontorets virksomhet. Kontoret skal være plassert i én kommune, men skal ha et nært samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet i alle kommuner i politidistriktet. Etablerte samarbeidsarenaer som politiråd kan benyttes til dette. Politidistriktet skal inngå en egen samarbeidsavtale med vertskommunen, som er den kommunen hvor offeromsorgskontoret ligger. Én medarbeider ved kontoret skal være en kommuneansatt fra vertskommunen. Vedkommende har sitt daglige arbeid ved offeromsorgskontoret og skal aktivt fremme et godt samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet Samhandling Henvisning av fornærmede vil i hovedsak skje i forbindelse med anmeldelse og etterforskning. Kontoret må derfor ha et godt samarbeid med felles straffesaksinntak og 65 Denne valgfrie organiseringen fremgår ikke av figur 8, men valgfriheten gjelder. Kapittel 3 Standardiserte funksjoner Side 152 av 186

153 de øvrige etterforskningsenhetene. Påtaleenheten er en viktig samarbeidspartner i forbindelse med straffesaken. Andre naturlige samarbeidspartnere er familievoldskoordinator, SARA-koordinator, pårørendekontakter, radikaliseringskontakter og barnehus, der det er naturlig. Politikontaktene i kommunene vil være naturlige samarbeidspartnere i samarbeidet med kommunesektoren. Samhandling med kommunene organiseres særskilt, se nærmere under Organisering av arbeidet Roller og hovedansvar Rolle Beskrivelse Rådgiver Rådgiver kommunalt ansatt - gi psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning til borgere som er utsatt for integritetskrenkende kriminalitet, primært gjennom straffesaksprosessen - kunne lose ofre til kommunalt og statlig tjenesteapparat - gi psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning til borgere som er utsatt for integritetskrenkende kriminalitet, primært gjennom straffesaksprosessen - kunne lose til kommunalt og statlig tjenesteapparat - ha særskilt ansvar for å sikre godt samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet i politidistriktet. 4 IKT-tilpasninger til ny distriktsstruktur Flertallet av IKT-løsningene i politiet er bygget opp (programmert) på en måte som inkluderer distriktsstrukturen i politiet. Når distriktsstrukturen endrer seg, vil vi derfor også måtte endre IKT-systemene. Det finnes i dag ca. 105 sentrale systemer hvorav at 78 må tilpasses i større eller mindre grad. Tabell 2 viser noen av tilpasningene som må gjøres i noen sentrale IKT-systemer. Tabell 2 - IKT-tilpasninger for sentrale systemer Løsning BL PO og øvrige politioperative Tilpasning Innføring av én felles landsdekkende BL-database, søkefunksjonalitet i dokumenter, ny distriktsstruktur. Nye databaser etableres for hvert nye distrikt, telefoni og alarmer rutes til ny operasjonssentral. Kapittel 4 IKT-tilpasninger til ny distriktsstruktur Side 153 av 186

154 Geopol og VTS ELYS DUF/Norvis Doculive SIAN TTA PLØS SAP PAL-løsningene og PSV Oppdateres slik at ressurser blir synlige på tvers av distriktsgrenser. Ny distriktsstruktur innføres. Ny distriktsstruktur innføres. Nye databaser etableres per nye distrikt. Ny distriktsstruktur implementeres med ny Doculivedatabase. Nye databaser innføres per nye distrikt. Ny distriktsstruktur reflektert. Innføring av ett felles firma for Politiet fra , ny struktur og innplassering av ansatte i nye enheter. Ny distriktsstruktur innføres, og importen fra andre systemer tilpasses ny struktur. Det vil også være behov for å tilpasse noen lokale systemer. Tabell 3 viser hvilke tilpasninger som må gjøres. Tabell 3 - IKT-tilpasninger for lokale systemer Løsning Rekruttering Avstemming Førerkort/Kjøreseddel Beslag og hittegods Journal/elektronisk arkiv (KUN Øst politidistrikt) Tilpasning Ny, nasjonal rekrutteringsløsning innføres. Ny distriktsstruktur innføres. Felles løsning innføres. Felles løsning innføres. Felles løsning innføres. 4.1 Hvordan skal IKT-tilpasninger gjennomføres? Tilpasningene av IKT-løsningene (alle sentrale samt de lokale løsningene som er definert ovenfor) gjøres sentralt av PIT som en leveranse til PNP (Delprosjekt IKT). Det vil imidlertid være behov for at hvert distrikt tilrettelegger og rydder i data (f.eks. for TTA, Doculive m.fl.), rapporterer data til PNP (f.eks. brukere til flere systemer) og er med og gjør klar og legger inn data i noen systemer (som f.eks. PO, CIM, SAP m.fl.). Tekniske arbeidspakker for disse oppgavene vil sendes ut fra PNP IKT med maler for innrapportering av data og beskrivelser av hva som skal gjøres og hvordan. Delprosjekt IKT vil sammen med hvert lokale prosjekt gjennomføre en detaljering av planen i distriktene. Kapittel 4 IKT-tilpasninger til ny distriktsstruktur Side 154 av 186

155 Alle IKT-endringene vil ikke skje samtidig, og ikke alle distrikt vil få tilpassede systemer samtidig. Det er for å minimere risikoen i prosjektet, både med hensyn til isolerte IKT-feil og risikoen relatert til operasjonssentralene. Det legges opp til en geografisk sekvensiell utrulling av IKT-endringene i Prosjekt Nye politidistrikter, som knyttes sammen med utrullingen av nye operasjonssentraler der det er nødvendig Tekniske arbeidspakker IKT-tilpasningene vil være sentralt styrt. Rollen «lokal innføringsansvarlig IKT» i lokalt prosjekt vil jobbe tett med delprosjekt IKT med blant annet oppbygning av data for de ulike systemtilpasningene, og i utrullingen for sitt distrikt. Det sentrale prosjektet vil etablere tekniske arbeidspakker for de enkelte distriktene som inneholder maler og verktøy distriktene skal bruke i forberedelser og gjennomføring av arbeid som må utføres av de enkelte distriktene. Det sentrale prosjektet involverer de lokale prosjektene ved behov. Behov for lokal deltakelse varsles i god tid og planlegges sammen med lokal innføringsansvarlig i hvert lokale prosjekt Opplæring Nasjonale IKT-systemer vil i stor grad implementeres lokalt ved etablering av ny operasjonssentral. Systemene vil være tilpasset ny distriktsorganisering, men det vil ikke innføres ny eller endret funksjonalitet i systemene. Opplæringsbehovene vil derfor begrense seg til å sikre enhetlig bruk av IKT-systemene i distriktene og standardisering av arbeidsprosesser. Dette må håndteres lokalt. Eventuell opplæring i arbeidsprosesser og standardisert bruk av IKT-løsningene vil håndteres av PODs fagmiljøer Økonomi Endringer i sentrale IKT-løsninger samt de lokale systemene som er definert i dette dokumentet, finansieres av PNP sentralt. PNP finansierer imidlertid ikke lokale aktiviteter forbundet med endringene, selv når disse styres gjennom PNP IKT og tekniske arbeidspakker. Dette gjelder også eventuelle infrastrukturtiltak der slike er nødvendige. Endringer i lokale systemer eller andre lokale endringer som ikke er definert i dette dokumentet, er ikke inkludert i PNP IKT-prosjektet. Disse må ved behov gjennomføres og finansieres av det enkelte politidistrikt. Kapittel 4 IKT-tilpasninger til ny distriktsstruktur Side 155 av 186

156 5 Etablering av operasjonssentraler i nye distrikter 5.1 Operasjonssentraler i de nye distriktene I den nye distriktsinndelingen skal det etableres operasjonssentraler ved administrasjonsstedet til hvert av de nye politidistriktene. Etableringen skjer ved tilpasning av de eksisterende operasjonssentralene ved de nye administrasjonsstedene. Politidistriktene skal sikre at operasjonssentralene i ny distriktsstruktur styres og leverer tjenester med minst samme kvalitet som i dag. Ved etablering av operasjonssentralen må distriktene ta hensyn til andre funksjoner med direkte eller indirekte avhengighet til operasjonssentralens rammeforutsetninger for å lede og koordinere politidistriktets operative virksomhet med nødvendig kapasitet og kvalitet. Funksjonene stabssjef (stabsfasiliteter), sentralbord, tjenestekontor, beredskapsplanlegging og arrest skal senest være implementert når ny operasjonssentral driftsettes, jf. punkt 2, tabell 1, i Rammer og retningslinjer for standardiserte funksjoner. Rammer og retningslinjer for standardiserte funksjoner gir anbefalinger for samlokalisering av disse funksjonene som gir mulighet til bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse Etablering av operasjonssentraler Etableringen av operasjonssentralene består av fire hovedleveranser: ombygging/utvidelse av operasjonssentralene (EBA) anskaffelse og installering av radio- og telefoniutstyr (ICCS) tilpassing av sambands- og telefoniløsninger opplæring av instruktører og ansatte ved operasjonssentralene Ombygging/utvidelse av operasjonssentralene Tjenester som leveres ved dagens operasjonssentraler, skal sentraliseres ved de nye operasjonssentralene, og i den forbindelse må bl.a. antall operatørplasser (ICCS) økes. Følgelig må det gjennomføres bygningsmessige tilpasninger av tekniske rom og operasjonssentraler i de fleste politidistriktene. I samråd med politidistriktene vil de nødvendige byggtekniske tilpasninger bli utredet i et løsningsforslag for den enkelte operasjonssentral. Ved plassering av operatørplassene i operasjonssentralene må distriktene ta hensyn til behovet for gjennomføring av opplæring og kompetanseheving ved operasjonssentralen. Kapittel 5 Etablering av operasjonssentraler i nye distrikter Side 156 av 186

157 Sikkerhet Som objekteier er politidistriktet ansvarlig for å ha en tilstrekkelig grunnsikring ved operasjonssentralen. Politidirektoratet vil utarbeide krav til minimum grunnsikring som vil distribueres i løpet av Justis- og beredskapsdepartementet vil på nytt vurdere hvilke operasjonssentraler som skal være skjermingsverdige objekter i henhold til sikkerhetsloven. Distriktene må påregne å utarbeide nye skadevurderinger som grunnlag for denne vurderingen. For operasjonssentraler klassifisert som skjermingsverdige objekter, stilles det ytterligere sikringskrav Installering av radio- og telefonibetjeningsutstyr Antallet nye operatørplasser (ICCS) ved operasjonssentralene besluttes av Politidirektoratet, som vil anskaffe disse sentralt. Politiets fellestjenester (PFT) og Politiets IKT-tjenester (PIT) vil følge opp leveransen slik at utstyret installeres og konfigureres i henhold til enhetlig standard for operasjonssentralene. Politidirektoratet kommer tilbake med ytterligere informasjon om hvordan ICCS og nødnettutstyr ved operasjonssentraler som skal avvikles, blir håndtert Tilpasning av sambands- og telefoniløsninger Oppgaver og tjenester som eksisterende operasjonssentraler håndterer, som henvendelser fra publikum, hendelsesstyring og oppdragsavvikling, skal sentraliseres ved operasjonssentralene i de nye distriktene. Operasjonssentralenes sambands- og telefoniløsninger må i den forbindelse tilpasses. Dette gjelder bl.a. Nødnett, 112, og sentrale alarmløsninger. PFT og PIT vil følge opp dette slik at tjenestene tilpasses de nye politidistriktene. Det er distriktenes ansvar å oppdatere hussentralene i tråd med ny distriktsstruktur, (fysisk installasjon som ruter 112 og til operasjonssentraler). Distriktene dekker selv alle kostnader tilknyttet dette omstrukturerings- og oppgraderingsarbeidet Dimensjonering av operasjonssentralene Politidistriktene skal gjennom organiseringen av tjenesten sikre at de nye operasjonssentralene styres og leverer tjenester med minst samme kvalitet som i dag, i ny distriktsstruktur. Dimensjoneringen av operasjonssentralene skal som minimum sikre: kapasitet til ordinær drift med variasjoner i ulike tjenestesett på ukedager og i helg, og kapasitet til drift av alvorlige hendelser / flere større samtidige hendelser kapasitet til ekstraordinære hendelser og kriser (jf. PBS 1) Backup-sentraler Politidirektoratet har i brev av (DL 2012/ ) pålagt distriktene å inngå samarbeidsavtaler om «overføring av operasjonssentralens funksjoner» med et bistandsdistrikt. Direktoratet vil sentralisere denne funksjonen slik at to faste operasjonssentraler vil ha funksjon som backup-sentral. Kapittel 5 Etablering av operasjonssentraler i nye distrikter Side 157 av 186

158 Politidistriktene Oslo og Sør-Vest vil få tilført ekstra operatørplasser ved etableringen av de nye operasjonssentralene. Disse sentralene skal ha en backup-funksjon etter at de er etablert. Politidirektoratet vil komme tilbake med ytterligere informasjon om ikrafttredelse av denne funksjonen Samlokalisering med 110-sentraler I oppdragsbrev fra Justisdepartementet gis det føringer om at brannvesenets 110- sentraler skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. Politidirektoratet vil i dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) legge rammene for den videre prosessen. Politidistriktene må bidra i arbeidet med å legge til rette for etablering av 110-sentraler i tilknytning til operasjonssentralene, slik at de ønskede effekter for samhandling i nødmeldetjenesten kan realiseres. 5.2 Hvordan skal nye operasjonssentraler etableres? Etableringen av operasjonssentraler tilpasset de nye distriktene vil i sin helhet styres og koordineres gjennom Delprosjekt Operasjonssentraler (Delprosjekt OPS). Det er utarbeidet en overordnet gjennomføringsplan for utrulling av operasjonssentralene, se figur 10. I utrullingsløpets tidslinje er det planlagt to driftssettinger per kvartal fra 4. kvartal 2016 til 1. kvartal En mer detaljert plan basert på den overordnede utrullingsplanen vil bli utarbeidet for hvert distrikt. Kapittelet beskriver prosesser og aktiviteter som må utføres for at operasjonssentralene skal tilfredsstille enhetlige krav og være klare for operativ bruk i henhold til sentral gjennomføringsplan. Figur 10 - Overordnet plan for utrulling av operasjonssentraler Kapittel 5 Etablering av operasjonssentraler i nye distrikter Side 158 av 186

159 5.2.1 Prosjektgjennomføring Delprosjekt OPS har en sentral prosjektledelse. Den leder og styrer utrullingen av operasjonssentraler i de nye politidistriktene, som vil involvere en rekke aktører. PFT, PIT og PHS vil ha ansvaret for gjennomføringen av leveransene i delprosjektet. Dette gjelder også ansvaret for kontakt og dialog med eksterne leverandører for gjennomføringen i det enkelte distrikt. Distriktene vil involveres i prosessen, og gjennomføringsprosjektet i hvert distrikt vil ha ansvaret for å legge til rette for og gjennomføre flere aktiviteter. Lokal "innføringsansvarlig OPS" vil i tett samarbeid med Delprosjekt OPS bl.a. jobbe med forberedelse og gjennomføring av aktiviteter innenfor de fire leveransene. Figur 11 viser oversikten over delleveranser, ansvarlige for leveransene, og hvilke aktører som er involvert i den enkelte leveranse. Figur 11 - Involverte i leveransene i delprosjekt operasjonssentraler Prosessen for etableringen av operasjonssentralene vil følge en enhetlig prosess vist i figur 12. Det vil være en glidende overgang mellom de ulike fasene, og lengden på byggog installasjonsfasen vil avhenge av kompleksiteten på arbeidet som skal utføres. Dette vil bli avklart i samarbeid med det enkelte politidistrikt. Figur 12 - Prosess for etablering av ny operasjonssentral Kapittel 5 Etablering av operasjonssentraler i nye distrikter Side 159 av 186

Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter Versjon 1.0

Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter Versjon 1.0 Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter Versjon 1.0 av 10. mai 2016 Innhold 1 Gjennomføring av nærpolitireformen... 6 1.1 Politiets samfunnsoppdrag... 6 1.2 Nærpolitireformen...

Detaljer

Nærpolitireformen. Prosjekt nytt politidistrikt Innlandet (PNP Innlandet)

Nærpolitireformen. Prosjekt nytt politidistrikt Innlandet (PNP Innlandet) Nærpolitireformen Prosjekt nytt politidistrikt Innlandet (PNP Innlandet) Bakgrunn og mål for nærpolitireformen 1 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse

Detaljer

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder Nærpolitireformen Ordførere og rådmenn 11.5.2016 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer

Detaljer

Nye politidistrikter og beredskap

Nye politidistrikter og beredskap Nye politidistrikter og beredskap Brann- og redningsdagen i DSB 19. april 2016 Agenda Hvorfor må politiet endres? Bakgrunnen for nærpolitireformen Hva betyr nye politidistriktene for beredskapen i kommunene?

Detaljer

Nærpolitireformen Valdres

Nærpolitireformen Valdres Nærpolitireformen Valdres Overordnet mål for nærpolitireformen Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre

Detaljer

Møte med KS

Møte med KS Møte med KS 10.11.2016 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER UTVIKLINGSTREKK politikere befolkningen Internasjonalisering

Detaljer

Framtidas politi lokal struktur

Framtidas politi lokal struktur Framtidas politi lokal struktur På vei mot fremtidens politi Politireformen 16.09.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag Effektivisering av lokal struktur Steinkjer onsdag 15.06.16 Trondheim fredag 17.06.16 På vei mot fremtidens politi Politireformen 22.06.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter Politisk mål for Nærpolitireformen

Detaljer

MØRE OG ROMSDAL Politireform status

MØRE OG ROMSDAL Politireform status MØRE OG ROMSDAL MØRE OG POLITIDISTRIKT ROMSDAL POLITIDISTRIKT MØRE OG ROMSDAL Politireform status Felles enhet for operativ tjeneste Dagens lensmannskontor og politistasjoner Lensmanns- og politistasjonsdistrikter

Detaljer

Nordland politidistrikt. Nærpolitireformen Å bygge nye Nordland politidistrikt. Orientering til Alstahaug kommune. Politimester i Nordland

Nordland politidistrikt. Nærpolitireformen Å bygge nye Nordland politidistrikt. Orientering til Alstahaug kommune. Politimester i Nordland Nærpolitireformen Å bygge nye Orientering til Alstahaug kommune Politimester i Nordland Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:

Detaljer

Bedre polititjenester tryggere samfunn

Bedre polititjenester tryggere samfunn Bedre polititjenester tryggere samfunn Samfunnet endrer seg, og politiet er i stadig utvikling. For å forstå hvordan politiet må videreutvikles for å svare på borgernes og medarbeidernes forventninger,

Detaljer

Notat. Lovforslaget ble vedtatt i Stortingets møte Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene vil bli fremmet av departementet i Statsråd.

Notat. Lovforslaget ble vedtatt i Stortingets møte Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene vil bli fremmet av departementet i Statsråd. Sak Notat Nærpolitireformen. Organisering av den sivile rettspleien i nye politidistrikter Dato 16.06.2017 Bakgrunn Utvalget for sivil rettspleie i Norges Politilederlag har arbeidet med ulike prinsippmodeller

Detaljer

VEST POLICE DISTRICT. Politireform. Vpm Ronny Iden VEST POLITIDISTRIKT

VEST POLICE DISTRICT. Politireform. Vpm Ronny Iden VEST POLITIDISTRIKT Politireform Vpm Ronny Iden Hva betyr reformen i praksis? VEST POLICE DISTRICT Prosjektets innhold: Politiarbeid på stedet Etterforskningsløftet: Ledelse og kompetanse Prosjekt Nye politidistrikter Regnskap,

Detaljer

Innlandet politidistrikt

Innlandet politidistrikt Innlandet politidistrikt Innlandet politidistrikt Omfatter alle kommuner i fylkene Hedmark og Oppland minus Jevnaker kommune 47 kommuner, 25 i Oppland og 22 i Hedmark 377.710 innbyggere (1.1.2016) 182.354

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Hvem er vi til for? Foto : Alstad Politidistrikt Sør-Øst 25.04.2016 Side 2 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

Prosjekt nytt politidistrikt PNP Innlandet. Mandat

Prosjekt nytt politidistrikt PNP Innlandet. Mandat Prosjekt nytt politidistrikt PNP Innlandet Mandat Arbeidsgruppe Geografiske driftsenheter og tjenestestedstruktur Versjon Prosjektnummer Dokumentreferanse 201601032

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Saksframlegg Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/1730-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Vedlegg: Høringsbrev fra

Detaljer

Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder

Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Geografisk inndeling av et politidistrikt Et politidistrikt Hovedsetet i politidistriktet En geografisk driftsenhet (GDE) Lensmannsdistrikt

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER UTVIKLINGSTREKK politikere befolkningen Internasjonalisering Befolkningsutvikling

Detaljer

Nærpolitireformen - Nærpoliti eller fjernpoliti?

Nærpolitireformen - Nærpoliti eller fjernpoliti? SØR-ØST POLITIDISTRIKT Nærpolitireformen - Nærpoliti eller fjernpoliti? Politiinspektør Kenneth Berg Leder Felles enhet for operativ tjeneste, Sør-Øst pd Polyteknisk forening, Oslo 03.06.19 06.06.2019

Detaljer

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Lørenskog kommune post@lorenskog.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 16/3052-22 17/3061 24.05.2017 Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

NÆRPOLITIREFORMEN I NORDLAND STATUS OG FRAMDRIFT

NÆRPOLITIREFORMEN I NORDLAND STATUS OG FRAMDRIFT NORDLAND POLITIDISTRIKT Til: Fra: Kommunene i Nordland Regionrådene i Nordland Fylkesmannen i Nordland Tone Vangen, politimester i Nordland Dato: 16.mars 2017 NÆRPOLITIREFORMEN I NORDLAND STATUS OG FRAMDRIFT

Detaljer

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Nes kommune postmottak@nes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2012/529-15 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts

Detaljer

Politireform hva skjer, og når

Politireform hva skjer, og når Politireform hva skjer, og når Informasjonsmøte for KS og kommuner i Sogn- og Fjordane Førde, 28. oktober 2015 Prosjektleder Prosjekt nye politidistrikter Håkon Skulstad Innhold NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Aremark kommune post@aremark.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 15/281-14 17/3061 24.05.2017 Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 17/

Deres ref. Vår ref. Dato 17/ Våler, Grue og Åsnes kommuner post@våler.kommune.no post@grue.kommune.no post@åsnes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 17/3062 24.05.2017 Klage fra Våler, Grue og Åsnes kommuner over Politidirektoratets

Detaljer

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Nannestad kommune post@nannestad.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1865/19 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

Nærpolitireformen i Øst politidistrikt

Nærpolitireformen i Øst politidistrikt Nærpolitireformen i Øst politidistrikt John-Rune Lunder Driftsenhetsleder Follo-Østfold Svein Midtskog / Kjetil Lunde Sarpsborg politistasjonsdistrikt Agenda Fakta om Øst politidistrikt Status nærpolitireformen

Detaljer

Innlandet politidistrikt

Innlandet politidistrikt INNLANDET POLITIDISTRIKT Innlandet politidistrikt Tjenestetilbud etter strukturendringer Johan Brekke Politimester 22.10.2018 Side 1 Om Innlandet politidistrikt Kvalitetsreformen Politikontakt og politiråd

Detaljer

Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Bindal kommune Rådhuset 7980 Terråk Deres ref. Vår ref. Dato 2015/2348-12 17/2926 24.05.2017 Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Nærpolitireformenbetydning. fremtidig samarbeid med øvrige etater

Nærpolitireformenbetydning. fremtidig samarbeid med øvrige etater Nærpolitireformenbetydning for fremtidig samarbeid med øvrige etater Pm Tone Vangen Sivilt-militært kontaktmøte 6/9 Politiinstruksens 1 ligger fast 2-1, 3.ledd " Gjennom sin virksomhet skal politiet være

Detaljer

Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Deres ref. Vår ref. Dato 17/3060 24.05.2017 Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Detaljer

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR AGDER POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: 201600707 Sted, Dato Kristiansand, 20. juni 2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR I forbindelse med etablering av ny struktur for lensmanns-

Detaljer

Lokal struktur Øst politidistrikt

Lokal struktur Øst politidistrikt Lokal struktur Øst politidistrikt Foreløpig forslag fra Politimesteren 19. oktober 2016 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for nærpolitireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER

Detaljer

Status for følgeforskningen av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt. Samarbeid politi og kommuner Kriminalitetsforebygging

Status for følgeforskningen av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt. Samarbeid politi og kommuner Kriminalitetsforebygging Status for følgeforskningen av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt Samarbeid politi og kommuner Kriminalitetsforebygging Niels Arvid Sletterød & Roald Lysø Status for nye politikontaktene (PK

Detaljer

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Lyngdal kommune Postboks 353 4577 LYNGDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1303-0 17/3059 24.05.2017 Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts

Detaljer

Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT. <Deres ref> <Var ref> Trondheim,

Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT. <Deres ref> <Var ref> Trondheim, f POLITIET Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato , 20.06.2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I TRØNDELAG POLITIDISTRIKT

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT TIL POD GJENNOMFØRING AV NÆRPOLITIREFORMEN

OPPDRAGSDOKUMENT TIL POD GJENNOMFØRING AV NÆRPOLITIREFORMEN 1 OPPDRAGSDOKUMENT TIL POD GJENNOMFØRING AV NÆRPOLITIREFORMEN 9. FEBRUAR 2016 2 Innhold 1. Om oppdragsdokumentet for nærpolitireformen... 5 2. Godkjenning og endringshåndtering... 5 3. Nærpolitireformens

Detaljer

Ny organisasjon Hva nå?

Ny organisasjon Hva nå? Ny organisasjon Hva nå? Namdal regionråd 8.6.18 Trøndelag politidistrikt Ny organisasjon iverksatt 1.6.18 GDE Namdal/Innherred Tjenesteenhet Namdal Tjenestested» Namsos» Nærøy» Grong» Lierne Øvrige lensmannskontor

Detaljer

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Saltdal kommune Kirkegt. 23 8250 ROGNAN Deres ref. Vår ref. Dato 2008/1267 17/3056 24.05.2017 Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Krødsherad kommune 3536 NORESUND Deres ref. Vår ref. Dato 16/918 17/3060 24.05.2017 Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst

Detaljer

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale

Detaljer

NÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Nordland politidistrikt

NÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Nordland politidistrikt NÆRINGSLIVSKONTAKTEN i Politimester i Nordland NÆRINGSLIVSKONTAKTEN Etableringen av funksjonen/rollen: Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet av 13. januar 2015. Tiltak nr. 8: Etablering av

Detaljer

Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder

Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Politimestrene Kopi: Særorgansjefene, Riksadvokaten Deres referanse Vår referanse Dato 2016/01157 01.06.2016 Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter,

Detaljer

Regionalt politirådsmøte 2016

Regionalt politirådsmøte 2016 Regionalt politirådsmøte 2016 18.3.2016 Agder politidistrikt MÅLSETTINGER MED POLITIRÅD Politirådet skal gjennom et felles kunnskapsgrunnlag bidra til en mer strategisk og målrettet kriminalitetsforebygging

Detaljer

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

Nyttårskonferansen 2016

Nyttårskonferansen 2016 Nyttårskonferansen 2016 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer karakter Politiet må kunne

Detaljer

TETT PÅ OM NÆRPOLITIREFORMEN

TETT PÅ OM NÆRPOLITIREFORMEN TETT PÅ OM NÆRREFORMEN 1 SAMMEN BYGGER VI ET BEDRE Nærpolitireformen handler om å skape trygge lokalsamfunn. Samfunnet endrer seg rundt oss, og kriminaliteten blir stadig mer komplisert. Politiet må utvikle

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 23.11.2016 Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret

Detaljer

Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Steigen kommune Rådhuset 8283 LEINESFJORD Deres ref. Vår ref. Dato 15/180 17/3056 24.05.2017 Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Hovedinstruks til politidirektøren

Hovedinstruks til politidirektøren Hovedinstruks til politidirektøren Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 16. januar 2018 1 Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet den 16. januar 2018

Detaljer

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Deres ref. Vår ref. Dato 2016/296-26 17/3057 24.05.2017 Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth

Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth Sør-Øst politidistrikt Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth Vold i nære relasjoner Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person,

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Møte i Sande kommunestyre tirsdag 12.6.2018 Hvor er vi nå og veien videre? NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1 Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur.

Detaljer

Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Deres ref. Vår ref. Dato 1218/2017/X31/4RLE 17/2926 24.05.2017 Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag

Detaljer

Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten

Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Sør-Aurdal kommune postmottak@sor-aurdal.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 17/3062 24.05.2017 Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Å bygge nye Nordland politidistrikt

Å bygge nye Nordland politidistrikt Å bygge nye Nordland politidistrikt Fylkesberedskapsrådet 18. mai Politimester i Nordland Hvorfor må politiet endres? Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer karakter og blir mer og mer kompleks og dynamisk,

Detaljer

Politiets fellesforbund

Politiets fellesforbund Politiets fellesforbund Nærpolitireformen Nærpoliti eller fjernpoliti? Polyteknisk Forening 3. juni 2019 Tidenes største politireform: «Nærpolitireformen» Reformens politiske målsetning: «Et politi som

Detaljer

Klage fra Fet kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Fet kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Fet kommune postmottak@fet.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1179-19/ÅSHE 17/3061 24.05.2017 Klage fra Fet kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts

Detaljer

Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Deres ref. Vår ref. Dato 12/520-13 17/3059 24.05.2017 Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 11.09.2013 N-901 13/18995 13/160117 Saksbehandler: Kari Alme Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 09.10.2013 HØRING

Detaljer

Klage fra Rollag kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. mars 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Rollag kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. mars 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Rollag kommune 3626 ROLLAG Deres ref. Vår ref. Dato 17/3060 24.05.2017 Klage fra Rollag kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. mars 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Detaljer

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR Kommunene i Finnmark FINNMARK POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: 201701843-1 Sted, Dato Kirkenes, 30.06.2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR Den 13. januar 2017 besluttet politidirektøren

Detaljer

Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Sømna kommune Kystveien 84 A 8920 SØMNA Deres ref. Vår ref. Dato 2016/60-4 17/3056 24.05.2017 Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Nærpolitireformen. Samarbeid, kommune/politi. Namsos, ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Nærpolitireformen. Samarbeid, kommune/politi. Namsos, ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Samarbeid, kommune/politi Namsos, 20.11.15 Dagens tema: Nærpolitireformen, status hva skjer framover Samarbeid kommune/politi - samfunnsoppdraget Politiråd region - kommune Felles innsats;

Detaljer

Klage fra Salangen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Salangen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Salangen kommune Postboks 77 9355 Sjøvegan Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Salangen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Deres ref. Vår ref. Dato JSGR 2015/6594 17/2926 24.05.2017 Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag

Detaljer

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Deres ref. 11/770-18 Vår ref. 17/3056 Dato 24.05.2017 Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland

Detaljer

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Deres ref. Vår ref. Dato 16/5040-4-TEG 17/2926 24.05.2017 Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Innlandet politidistrikts lokale struktur

Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Innlandet politidistrikts lokale struktur Engerdal kommune postmottak@engerdal.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1007-0 17/3062 24.05.2017 Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i

Detaljer

Klage fra Hvaler kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Hvaler kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Hvaler kommune postmottak@hvaler.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/2125-12-3920/2017-DAWE 17/3061 24.05.2017 Klage fra Hvaler kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer

Detaljer

Tidenes politireform? Nærpolitireformen i et historisk perspektiv

Tidenes politireform? Nærpolitireformen i et historisk perspektiv Tidenes politireform? Nærpolitireformen i et historisk perspektiv Birgitte Ellefsen Doktorgradsstipendiat og høgskolelektor, Politihøgskolen 06.02.2017 Historiske ambisjoner «Vi har bedt om, og dere har

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

ORIENTERING TIL KOMMUNENE OM TJENESTETILBUDET I NY STRUKTUR

ORIENTERING TIL KOMMUNENE OM TJENESTETILBUDET I NY STRUKTUR Kommunene i Innlandet politidistrikt INNLANDET POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: 201610219-9 012 Sted, Dato Hamar 07.02.2017 ORIENTERING TIL KOMMUNENE OM TJENESTETILBUDET I NY STRUKTUR 13.

Detaljer

HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Kommuner i Hedmark og Oppland Fagorganisasjoner i Innlandet politidistrikt Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune KS Hedmark og Oppland INNLANDET POLICE

Detaljer

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts

Detaljer

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering FORF 15. november 2015 Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering Aktuelle tema Endringer i politidirektoratet / POD's rolle Politireformen og interimsløsninger Konsekvenser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1 Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur.

Detaljer

Arbeidsgruppe geografiske driftsenheter i Vest politidistrikt

Arbeidsgruppe geografiske driftsenheter i Vest politidistrikt VEST POLITIDISTRIKT Mandat Arbeidsgruppe geografiske driftsenheter i Vest politidistrikt Versjon 1.0 Prosjektnummer Behandlet dato: Behandlet av: 5.9.2016 Helge Stave/Lars Morten Lothe Beslutning: Det

Detaljer

Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Meråker kommune Rådhuset 7530 Meråker Deres ref. Vår ref. Dato 2013/514-25 17/2926 24.05.2017 Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt

Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt Bjerkreim kommune Postboks 17 4389 VIKESÅ Deres ref. Vår ref. Dato Jp 17/1483 Sak 16/401 17/3053 24.05.2017 Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer

Detaljer

Klage fra Hemnes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistriktets lokale struktur

Klage fra Hemnes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistriktets lokale struktur Hemnes kommune Sentrumsvegen 1 8646 KORGEN Deres ref. Vår ref. Dato 17/00191-3 17/3056 24.05.2017 Klage fra Hemnes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland

Detaljer

Klage fra Marker kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Marker kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Marker kommune post@marker.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 17/84-3 /TOVSKA 17/3061 24.05.2017 Klage fra Marker kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

6.1 Samfunnsansvar. Politiets Fellesforbunds samfunnsrolle. Politiets Fellesforbunds målbildet for fremtidens politi

6.1 Samfunnsansvar. Politiets Fellesforbunds samfunnsrolle. Politiets Fellesforbunds målbildet for fremtidens politi 6.1 Samfunnsansvar Politiets Fellesforbunds samfunnsrolle Politiets Fellesforbund er en ansvarlig fagforening, som er opptatt av sine medlemmers lønns- og arbeidsvilkår på den ene siden, men også politirollen

Detaljer

Arbeidstilsynets organisasjonsmodell formål og fungering. Versjon 1.0

Arbeidstilsynets organisasjonsmodell formål og fungering. Versjon 1.0 Arbeidstilsynets organisasjonsmodell formål og fungering Versjon 1.0 1. INNLEDNING... 3 1.1. Hva vi oppnår med Arbeidstilsynets organisasjonsmodell... 3 2. ETATENS ROLLE OVERFOR OVERORDNETE MYNDIGHETER...

Detaljer

FORSLAG TIL EFFEKTIVISERING AV POLITIDISTRIKTETS. Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time kommunestyre 071/

FORSLAG TIL EFFEKTIVISERING AV POLITIDISTRIKTETS. Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time kommunestyre 071/ Time kommune Arkiv: K2 - X31, K3 - &23 Vår ref: 16/1614- - 10 Journalpostid: Iournalpostidz 16/30740 Saksbeh.: Kristin Haugstad Fernholt FORSLAG TIL EFFEKTIVISERING AV POLITIDISTRIKTETS LOKALE STRUKTUR

Detaljer

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden Om oppdraget Oppdragsgiver ønsker å anskaffe bistand til departementets styring av Merverdiprogrammet og Nærpolitireformen, som er nærmere beskrevet under. Oppfølgingen

Detaljer

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. X31 Saksnr. 2016/3184-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Ordfører Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre

Detaljer

FINNMARK POLITIDISTRIKT. Pressemøte, Kirkenes 29. januar 2018 Politimester Ellen Katrine Hætta

FINNMARK POLITIDISTRIKT. Pressemøte, Kirkenes 29. januar 2018 Politimester Ellen Katrine Hætta Politiet i Finnmark i 2017-2018 Pressemøte, Kirkenes 29. januar 2018 Politimester Ellen Katrine Hætta Finnmark politidistrikt 2017-2018 Agenda Tilbakeblikk mot 2017 Kriminalitetsutvikling og straffesaksbehandling

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politiet

Sak 5: Endring og omstilling i politiet Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600 42 58790 Sak

Detaljer