Tar steget inn i Høyesterett

Transkript

1 W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Wenche Elizabeth Arntzen dømte i terrorsaken Tar steget inn i Høyesterett Gjev pris til asyladvokater // 856 må leve i skjul Null turnover i Follo politidistrikt // Arne Ringnes

2 HK / DNBE 0685 / 1013 Akademikerkortet et produkt fra DNB Bank ASA Oppgrader medlemskortet ditt i dag! Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortet ditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort. Akademikerkortet alltid trygt på reisen Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Mange fordeler i ett og samme kort Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis sms-varsling av transaksjoner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Eff. rente 29,2 %, ,- o/12 mnd. totalt ,- Kundeservice

3 Innhold 6 14 Wenche Elizabeth Arntzen Arne Ringnes 6 Wenche Elizabeth Arntzen Hun valgte jussen fremfor balletten. 20 Siden sist 22 Rettssikkerhetsprisen Lærling på advokatkontor Et liv i frykt Veteransoldatene 14 Arne Ringnes Går fra advokatfirma til Høyesterett. 44 Politijurister i Follo Juss-Buss kommenterer De sakkyndige og juristene Fagartikkel 22 Prisvinnere Arild Humlen og Jonas W. Myhre mottar Rettssikkerhetsprisen.. 52 Arbeidslivet 56 Bokanmeldelse Doktorgrader Karriereråd Curt A. Lier mener 28 Trusselutsatte Truet på livet, lever som i et fengsel men samfunnet svikter. 60 Meninger Stilling ledig Nytt om navn 44 Suksess Ingen jurister slutter i Follo politidistrikt. Det er bakvendt at de som utsettes for de groveste overgrep i det frie Norge må flytte til hemmelig sted og leve i skjul, mens voldsutøveren får bevege seg fritt og hvor han vil Førstestatsadvokat Morten Eriksen, side 33

4 Prosjektleder / jurist Ønsker du å være sentral i utviklingen av fagtilbudet til jurister og advokater? JUS er det toneangivende kompetansemiljøet for den juridiske profesjonen. Gjennom kurs og kompetanseaktiviteter gir JUS økt kunnskap innen både det juridiske fagfeltet og andre relevante fagfelt for jurister og advokater. Dette gjør vi sammen med våre 40 fagutvalg. Juristenes utdanningssenter er Advokatforeningens og Juristforbundets organisasjon for etterutdanning og juridisk kompetanseutvikling. Vi søker etter en selvstendig og engasjerende teamspiller som gjennom samarbeid og ledelse av fagutvalgene skal utvikle og gjennomføre kurs og kompetansetiltak for jurister og advokater i privat og offentlig sektor. Du kommuniserer godt, er samhandlende og drivende. Gode data og engelskkunnskaper er en nødvendighet. Det er viktig at du interesserer deg for det juridiske fagfeltet og hva det betyr for samfunnet. Vi søker fortrinnsvis en kandidat med juridisk embetseksamen eller tilsvarende. Tiltredelse snarest. Spørsmål om stillingen rettes til direktør Torbjørn Buer på eller prosjektleder Eric Roe på Søknad og CV sendes innen 5. september 2014 til tb@jus.no JuristKongress2014-ann-177x128-Fagspor-Grønn_Layout :06 Side 2 INGE EIDSVÅG Forfatter og lektor ved Nansenskolen. «Tanker om tillit, kontroll og det gode arbeidsliv.» RIKKE RINGSRØD Leder Akademikerne-stat «Staten som attraktiv arbeidsgiver - hvordan påvirke utviklingen» DETTE FAGSPORET ER TILPASSET Tillitsvalgte, ledere og ansatte i offentlig forvaltning GRATIS FOR TILLITS- VALGTE Allerede 140 påmeldte! november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm

5 JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes Journalist Tore Letvik Annonsesjef Per-Olav Leth 07 Media Tlf.: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 8. september Redaksjonen avsluttet 19. august Tips redaksjonen omg@jus.no mob For annonser perolav@07.no tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver: Liv i frykt denne utgaven setter vi søkelys på det I faktum at hundrevis av mennesker i Norge lever et liv i frykt og ufrihet på grunn av vedvarende volds- og drapstrusler og at det norske samfunnet ikke er i stand til å gi dem tilstrekkelig beskyttelse. Jeg har ikke ord for hva slags liv dette er. Jeg må leve et liv uten frihet, holder meg hjemme det meste av tiden, og opplever det som å leve i fengsel, mens mannen som forfølger meg og truer meg på livet, går fri, og får holde på, for teller en kvinne Juristkontakt har møtt. Maktesløsheten er total. Jeg utsettes for terror, og myndighetene stanser ikke terroren, sier hun. Det er dessverre nok av eksempler på saker der slike trusler settes ut i livet, med tragisk utfall. Politiet sier det rett ut: Vi er ikke i stand til å beskytte trusselutsatte godt nok. Den ærlige virkelighetsbeskrivelsen kommer fram i et brev skrevet av politimester Hans Vik i Rogaland politi distrikt. Og førstestatsadvokat Morten Eriksen sier i vår reportasje at det er vanskelig å forstå at rettsstaten Norge, som er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, i flere tiår har vært klar over hva disse menneskene utsettes for på norsk jord, uten å gi dem et effektivt menneskerettslig vern de både fortjener og har rettmessig krav på. Blant beskyttelsestiltak finnes blant annet adressesperre, der såkalt kode 6 er det høyeste sikkerhetsnivået. Det er 856 personer som lever med dette sikkerhetsnivået i dag og det har vært en sterk økning de siste årene. Men sikkerheten fungerer ikke godt nok forteller politiet. «Vi vet at selv om kode 6 er innvilget er den trusselutsatte avhengig av utrolig tett oppfølging og konstant kyndig veiledning for at de skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke som vi pr. dags dato ikke er i stand til å tilby, skriver politimesteren i Rogaland. Kvinnen Juristkontakt har snakket med har bodd på kode 6 på tredje året. Hun må nå flytte for fjerde gang, fordi hun har en mistanke om at mannen som har forfulgt henne, nok en gang har funnet ut hvor hun bor. Han ødelegger bilen hennes, sender truende meldinger, har gjentatte ganger truet med å drepe henne og med at han skal helle syre i ansiktet hennes. Hvorfor klarer ikke samfunnet å beskytte disse menneskene bedre? Det mangler jo ikke på opprørte politikere og tiltaksplaner. Svaret er at mye i praksis ikke fungerer slik som det ser ut på papiret eller at det ikke er tatt i bruk. Ta for eksempel bruk av elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, der det gis beskjed til politiet dersom forfølgeren beveger seg inn i geografiske områder hvor de ikke har lov å være; Til tross for at Stortinget for halvannet år siden vedtok en lov som gir politi og påtalemyndighet denne muligheten, har ikke én eneste voldsutøver blitt underlagt slik kontroll. Og implementering av risikovurderingsverktøyet SARA, som er i ferd med å bli innført i alle landets politidistrikter, har skutt fart først etter at det ble kjent at langt færre politidistrikter hadde tatt i bruk metoden enn det som var tidligere lovet. Morten Eriksen er førstestatsadvokat i Økokrim, men har i flere tiår også engasjert seg sterkt i rettighetene til kvinner på flukt. Menneskeretten fungerer passivt og bare for de som har ressurser og mot til å søke bistand gjennom rettsapparatet, sier han, og gjør følgende sammenlikning: Voldsutsatte kvinner som trenger beskyttelsen mest, har minst glede av menneskeretten, mens flernasjonale selskaper og andre som har mer enn nok fra før, har ressurser til å benytte rettsapparatet og kan prøve sine menneskerettigheter ubegrenset for domstolene. Les reportasjen om de trusselutsatte lenger bak bladet. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no

6 Siste instans Wenche Elizabeth Arntzen er mest kjent som dommeren i Norges viktigste rettsak siden krigen. Nå blir hun dommer i Norges viktigste rettssal. Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad Foto: Thomas Haugersveen

7

8 Jeg var på vei til Stones-konsert på Fornebu da jeg fikk beskjeden om at jeg var blitt innstilt til Høyesterett. Det ble en helt fantastisk konsert, smiler Wenche Elizabeth Arntzen, Ebet» blant venner og familie. Været utenfor hyttevinduet skifter mellom høljregn og strålende sol akkurat slik været alltid oppfører seg når sommeren tar sats for fullt i Norge. Juli. En måned som skulle endre Arntzens noenlunde anonyme tilværelse, da hun var dommer i 22. juli-rettsaken. Hun har hittil ikke ville gitt intervjuer fordi hun mener at hennes person ikke er viktig i saken. Nå sitter hun på en slagbenk på hytta si i Gausdal, og er villig til å ta en prat, da hun står overfor en ny og viktig oppgave som dommer i Høyesterett. Far og mor kjøpte dette stedet en gang på 70-tallet. Dette var deres lille perle, forteller Wenche Elizabeth noen minutter før. Hun ler og småprater mens vi haster opp en kjerrevei i regnet, omkranset av nyslått gress, storkenebb og hundekjeks som har fått stå i fred langs den opparbeidede veien. Vindkast fyller luften med en diskré duft av gjødsel, og de nasjonalromantiske følelsene blir ikke svakere idet en liten rød hytte åpenbarer seg, flankert av en hvit flaggstang med et stort norsk flagg som vaier rolig i den kjølige vinden. Hun har for lengst insistert på å gi bort den oransje regnjakken til Juristkontakts utsendte. Det forsøkes noen høflige avslag som ikke fører frem. Jakken skifter hender. Jeg vet ikke om jeg er streng. Men jeg tror nok jeg blir oppfattet som bestemt, kontant og direkte. Grunnen til at jeg stiller spørsmål i rettssaker er ikke for å stille noen til veggs, men for selv å forstå, og forsøke å komme til bunns i en problemstilling, forklarer hun. Jeg håper at jeg ikke blir oppfattet som streng, legger hun til. Wenche Elizabeth Arntzen. Etternavnet har allerede vært sentralt i flere av de største rettssaker landet har opplevd. Hennes bestefar, Sven Arntzen, riksadvokat i 1945, var med i første del av landsvikoppgjøret mot Vidkun Quisling og de øvrige tiltalte. Far, Andreas Arntzen, omtalt som «nestor» på advokatfirmaet Arntzen de Besche sine hjemmesider, og en av tre forsvarere for Arne Treholt. Tipptipp-tipp-oldefar Andreas Arntzen som var høyesterettsdommer fra Det kan plukkes ned flere eksempler fra familietreet, men det er ikke nødvendig. Det skal handle om Wenche Elizabeth nå. Jeg følte alltid at vi barna sto helt fritt til å velge den yrkesvei vi ønsket, men min far støttet meg da jeg valgte jusen. Likevel var han alltid opptatt av at jeg skulle ha et godt og rikt liv, og ikke bare arbeide. Ikke bli fortapt i dette ene, forteller hun. Som dommer vil jeg ikke bidra til å holde saken levende Danset ballett Vi har søkt ly inne i hytta, i et nedsenket tilbygg ved kjøkkenet, som Andreas Arntzen selv bygget i sin tid. Han døde 21. mai Wenche Elizabeth mottok beskjeden rett etter at hun hadde hevet retten, der Anders Behring Breivik satt i tiltaleboksen etter at 77 mennesker ble drept i Oslo og på Utøya. Far arbeidet hardt, men han var også et utpreget familiemenneske. Vi følte aldri at arbeidet hans gikk på bekostning av familien. Han var et morgenmenneske, så han var på jobb klokken fem om morgenen, og kom hjem i anstendig tid, forteller hun. Da Wenche Elizabeth Arntzen bestemte seg for jusen fant hun god hjelp i sin far. I studietiden holdt han kollokvier for mine studievenner og meg, og lagde disposisjoner. Det var veldig hyggelig og nyttig for oss. Senere diskuterte vi også juridiske problemstillinger, og snakket om hvordan man opptrådte i skranken. Før min første prøvesak i Høyesterett ga han meg gode råd, forteller hun. Det var likevel et alternativ til jusen som lenge sto hennes hjerte nærmere. Det var ballett. Etter ex.phil. var jeg et halvt år og danset i Paris, med god støtte fra begge mine foreldre. Jeg danset mellom tre og fem timer om dagen den tiden, og jobbet veldig hardt, forteller hun. Da jeg kom tilbake til Norge var det for sent å bli med på opptaksprøvene for ballettskolen ved Den Norske Opera, men jeg kom inn på et annet profesjonsstudium. Jeg ombestemte meg i tolvte time, og valgte jusen i stedet, sier hun og legger til; Jeg har tenkt på det i ettertid, og er veldig glad for at jeg ombestemte meg. Det å pensjonere seg som 40 eller 50-åring er ikke noe for meg. Hvordan er hun? Spørsmålet mange journalister spurte seg selv da verdenspressen rigget opp biler med antenner, livestudioer og satellittsendere foran tinghuset våren Wenche Elizabeth Arntzen besvarte ikke spørsmålet utover den figuren hun gjorde i salen, som hun senere har fått mye ros for både av pårørende, jurister, kommentatorer og vanlige folk som fulgte rettsaken. Hun fremsto myndig og profesjonell. Mediene spurte vennene, ofte jurister- ofte svært profilerte jurister, som kunne tilføye at hun er en kvinne med et usedvanlig godt humør. Der hun haster opp trappene i hytta for å lage hjemmelaget kålstuing, eller de utallige gangene hun slipper armene som ellers ligger i kors, heiser skuldrene og bøyer nakken bakover i hjertelig latter, er det lett å forstå at de som kjenner Ebet vet at hun er så mye mer enn det myndige bildet som media har tegnet. 8 Juristkontakt

9 Nye høyesterettsdommere Domsavsigelsen i terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett Fra v. meddommerne Anne Elisabeth Wisløff, og Ernst Henning Eielsen, fagdommerne Arne Lyng og Wenche E. Arntzen og meddommer Diana P. Fynbo under domsavsigelsen. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix) 22. juli-saken Jeg tør tippe at du har fått nok henvendelser fra pressen. Hvorfor velger du å takke nei? Jeg har vært etterspurt av mediene i forbindelse med 22. juli saken. Av prinsipielle grunner ønsker jeg ikke å kommentere saken i mediene. Som dommer kan jeg for det første ikke supplere eller utdype egne dommer, enda mindre når jeg er én av fem likestilte dommere som har utarbeidet et felles produkt. Som dommer er jeg for det annet representant for en institusjon, og jeg ønsker ikke fokus rundt min person. For det tredje er noe av formålet med en rettergang uavhengig av sakens utfall å skape ro rundt Advisor Communisafe Sikker digital dokumentutveksling telefon: e-post: advisor@advisor.no Juristkontakt

10

11 Nye høyesterettsdommere et straffbart eller et omtvistet forhold. Som dommer vil jeg ikke bidra til å holde saken levende, sier hun. Armene ligger i kors. Jeg forstår at saken ikke blir glemt. Selvfølgelig. Men det at den kommer som førstesideoppslag ved ettårsmarkering, toårsmarkering, treårsmarkering tror jeg kan være en belastning i hvert fall for noen. Andre får gjøre som de vil, og som de føler seg kallet til. Og de kan også ha gode grunner for å uttale seg, men som dommer så synes jeg det blir unaturlig, sier hun. Er det også et element av at du ikke vil være en «kjendis? Det har kanskje en sammenheng med det også. Ved omtale av saker tingretten har til behandling er vår informasjonsavdeling opptatt av å behandle mediene likt. En likebehandling i dette tilfellet ville lett ført til overeksponering. Jeg vil helst leve et tilbaketrukket liv, og gjøre jobben min så godt jeg kan, forteller hun. Det er ikke så mye av det nå lenger, men rett etterpå var det veldig mange som smilte til meg, og stoppet meg på gaten og snakket med meg. Den kontakten med folk der ute setter jeg stor pris på. Så det har ikke noe med slike ting å gjøre, forklarer hun. Etter syv år i Oslo tingrett går veien videre de snaue hundre meterne opp bakken i Apotekergata til Høyesterett. Arntzen beskriver det som vemodig, men at hun gleder seg til å ta fatt på arbeidet. I tingretten er sakene som regel bredere med flere argumenter og problemstillinger. Jeg føler meg av og til som en ryddepike i tingretten, men det ligger ikke noe negativt i det. Jeg liker å rydde for å si det sånn. Men mye av ryddearbeidet er gjort når saken kommer til Høyesterett. I tillegg vil anførsler og argumenter kunne være frafalt underveis, eller deler av anken være nektet fremmet. Saken vil ofte være mer avgrenset, og problemstillingene mer spisset når de kommer til Høyesterett, forteller hun. Jeg synes det er positivt. Med en spisset problemstilling kan man konsentrere seg om å gå dypere ned i mer avgrensede spørsmål. Men jeg har også likt å holde på med de bredere og sammensatte problemstillingene, noe jeg sikkert fortsatt også vil få anledning til, forteller Wenche Elizabeth. Skriver kort Det jeg gleder meg mest til ved å begynne i Høyesterett er å få presentert prinsipielle saker som er godt forberedt fra gode advokater, men også arbeidet i et kollegium. Et arbeid med svært dyktige dommere og forhåpentligvis med gode diskusjoner, forteller hun og legger til; Men også det å skrive er noe jeg trives med, sier hun. Jeg danset mellom tre og fem timer om dagen den tiden, og jobbet veldig hardt Jeg prøver å skrive så kort som forsvarlig. Presist og nøkternt. Jeg er nok ikke så ordrik i dommene mine. Språk og skriving kan man imidlertid alltid bli bedre på, forteller hun. Selve rasjonalet ved å arbeide i Høyesterett er selvfølgelig å være med på rettsavklaring og i noen grad også rettsutvikling, sier hun og tar en kort pause. Det blir vemodig å forlate tingretten. Jeg har hatt det bra der, og har blitt vist stor tillit. Jeg har hatt interessante saker, både store og små, og jeg har satt stor pris på de mellommenneskelige møtene, sier hun. Wenche Elizabeth gleder seg til overgangen, men forteller at hun har fått mange gode venner som hun vil savne. Solen er i gang med å tørke det frodige landskapet på utsiden. De laftede tømmerveggene på innsiden er dekket av gamle fat med rosemaling, porselensfat med bilde av kong Haakon og broderte tepper. Klenodier fra Wenche Elizabeths slekt, og mannens, Eirik Akerlie, sin slekt fra Hallingdal. Han er også jurist, nærmere bestemt dommer i Borgarting lagmannsrett. I stuen deler et skap fra slutten av 1700 tallet plass med en flatskjerm av en nyere dato. På toppen troner to blide gutter som smiler ut fra hvert sitt fotografi, Wenche Elizabeth og Eiriks to sønner, Andreas og Håvard som begge studerer jus. Hva er det med Arntzen-slekten og deres yrkesvalg? Veldig godt spørsmål, innrømmer Wenche Elizabeth der hun sitter på slagbenken i det nedsenkede tilbygget, litt nærmere jorden enn man skulle tro basert på inntrykk fra utsiden. Vi har jo prøvd å si til barna at det er mange muligheter, og mange interessante fag å studere. Jeg tror nok at når foreldrene har et yrke så vil ofte barna overveie dette yrket. Det vil være en mulighet som de er seg bevisste og tar stilling til, sier hun ettertenksomt. At begge to skulle velge jusen var kanskje litt uventet, men det gjorde de uten press fra Eirik og meg, sier hun og smiler. De ser vel at jusen har vært lykkelige valg for oss, forteller hun. Å velge jusen skulle vise seg å være et lykkelig valg på flere måter for Wenche Elizabeth, som møtte Eirik på sin første dag på jusen. Han er ett år eldre, og gikk et halvt år over henne i Oslo. De traff hverandre på vei inn til informasjonsmøte i Gamle festsal, på hennes første dag. Han støtter mitt valg om å begynne i Høyesterett, forteller hun. Filosofi Wenche Elizabeth serverer spekemat, poteter og hjemmelaget kålstuing på et lite stykke av plenen til høyre for hytta. Hun forteller om Bjørnstjerne Bjørnson som bodde på Aulestad i Gausdal, og de mange kulturelle opplevelser som finnes i Lillehammer. Juristkontakt

12 Nye høyesterettsdommere Hun spør interessert om fotografens liv og arbeid, og lurer på hvor journalisten har reist i verden. Det begynner å regne. Vi later som ingenting i noen minutter, før vi pakker sammen maten og trekker under et lite tak foran inngangen. Jeg er et utpreget familiemenneske. Jeg er først og fremst sammen med min mann, sier hun og tar en liten pause. Når jeg tenker meg om er jeg nesten alltid sammen med ham, smiler hun. Vi er hyttemennesker, og går mye turer. Så er vi selvfølgelig også mye sammen med venner og familie, forteller Wenche Elizabeth. De ferierer på to andre hytter i tillegg til Gausdal. Én i Vinje og én i Langesundsfjorden. Sommeren tilbringes dermed i Norge. Du kan også ta med at jeg leser mye når jeg ikke er på arbeid, kommer hun på litt senere idet vi tar bilder overfor hytta. Hva leser du da? Skjønnlitteratur. Både klassikere og nye verk. Nå leser jeg for øvrig om Høyesteretts historie. I tillegg til å lese jus på universitet tok Wenche Elizabeth ett år på Blindern under studiene. Jeg tok filosofi grunnfag midt i det juridiske studium. Jeg hadde lenge vært opptatt av og interessert i filosofiske, etiske og eksistensielle problemstillinger, forteller hun. Og så tenkte jeg vel at dersom det skulle bli noe greie på det så måtte jeg ha et eksamenspress hengende over meg. Ellers hadde jeg nok ikke orket å lese Kant på fritiden, ler hun. Var det helt vanlig da? Det var ikke helt vanlig for en jusstudent å ta et slikt valg, men vi hadde et aktivt rettsfilosofisk miljø på jusen i den tid, med Torstein Eckhoff i spissen. Flere av studentene var også interessert, og det var et tilbud om å ta rettsfilosofi som spesialfag. Så det var ikke en form for opprør fra miljøet? Nei, egentlig ikke. Men det kan hende at jeg hadde lyst på en forandring, også en miljømessig forandring, sier hun. EOS-utvalget Wenche Elizabeth fikk mye igjen for det året. Jeg fikk forhåpentligvis en bedre forståelse for noen grunnlagsproblemstillinger, og ble bedre rustet til å kunne gå i dybden på ting. Det har nok bidratt til å trene opp min analytiske evne. Det er dessuten givende å kunne ha noen filosofiske knagger å henge ulike problemstillinger på, forteller hun, men avviser at hun ofte har meta-tanker. I noen saker har jeg hatt direkte glede av kunnskapen jeg tilegnet meg gjennom filosofistudiet. For eksempel i KRL-saken, der spørsmålet var lovligheten av religions- og livssynsfaget, hadde jeg direkte glede av det jeg hadde lært om erkjennelsesfilosofiske problemstillinger, forteller hun. Jeg tror nok jeg blir oppfattet som bestemt, kontant og direkte En måte hun har holdt filosofien ved like har vært ved å undervise i etikk på UiO, inntil i fjor. Er det større etiske utfordringer i bransjen i dag enn for 15 år siden? Inntjeningspresset blir nok mer og mer fremtredende i advokatbransjen. Det kan nok bli en spenning mellom det kommersielle og det etiske. Men etikken har alltid stått sentralt for oss jurister, og vi avlegger et eksamensløfte der vi forplikter oss til å virke for rett og rettferdighet. Videre har de advokatetiske reglene stått sentralt i en årrekke, og nå har vi også etiske regler for dommere og statstjenestemenn. Man forsøker gjennom dette regelverket å høyne den etiske bevisstheten hos yrkesutøverne, sier hun. Ved siden av jobben i tingretten, og at hun har undervist i etikk, har Wenche Elizabeth også vært oppnevnt av Stortinget som medlem av EOSutvalget. Tilsynsoppgaven innebærer at utvalget kontrollerer at det ikke begås urett mot enkeltpersoner. Utvalget fører tilsyn med etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiets og forsvarets sikkerhetstjeneste. Så dere har innsyn i det hemmeligste som gjøres i de hemmelige tjenestene? Ja. Men det kan jeg ikke si noe om, smiler hun. Det har vært et interessant arbeid, men jeg har frasagt meg vervet nå. Det skjedde uavhengig av min søknad til Høyesterett. Det drar seg mot ettermiddag oppe i dalsiden i Gausdal. Den norske sommeren skinner ned på det frodige landskapet, og det er lett å forstå at Bjørnstjerne Bjørnson ville tilbringe så mange år og slutten av sitt liv i området. Om ikke lenge kommer høsten. Og da begynner et nytt kapittel i Wenche Elizabeth Arntzens liv. Blir det din siste instans? Man kan jo aldri helt sikkert spå fremtiden, men slik jeg ser det nå så blir det det. Det er jo ofte slik at høyesterettsdommere blir på sin post inntil de går av med pensjon, sier hun og smiler. Det tenker jeg er greit. Mer interessant og spennende jobb finnes nok ikke for oss jurister. 12 Juristkontakt

13 Kurs 2014 skatt - avgift - regnskap - økonomi Storbykurs i Palma 08.sep Palma Gran Melia Victoria Fagdager i Oslo 24.sep Oslo Hotel Bristol MVA Bergen 14.okt Bergen Hotel Norge MVA Oslo 21.okt Oslo Hotel Bristol Pensjon og trydepanlegging for næringsdrivende 22.okt Oslo Hotel Bristol Regnskapsførerdagene 28.okt Bergen Hotel Norge MVA Stavanger 28.okt Stavanger Clarion Hotel Utenlandsk arbeidskraft i Norge 30.okt Oslo Hotel Bristol Regnskapsførerdagene 04.nov Oslo Hotel Bristol MVA Trondheim 04.nov Trondheim Royal Garden Skikk og etikk 06.nov Oslo Hotel Bristol Ektefeller og samboeres rettsforhold 11.nov Oslo Hotel Bristol Lønn/ A-melding og andre nyheter 12.nov Oslo Hotel Bristol Arv og skifte 13.nov Oslo Hotel Bristol Lønn/ A-melding og andre nyheter 13.nov Stavanger Clarion Hotel Årets sydenkurs nov Gran Canaria Gloria Palace Royal Førjulskurs i Berlin 27.nov Berlin Hotel Sofitel NETTKURS fra Skattebetalerforeningen Skattebetalerforeningen kan nå tilby nettkurs for deg som gjerne vil ha fleksibilitet og valgfrihet - og oppdateringstimer. Vi gir deg valget mellom flere ulike kurs, som alle gir deg nødvendig påfyll av kompetanse. Kursene kan tas på farten, på et hotellrom eller hjemme hos deg selv. Tempoet bestemmer du selv. Du kan ta kurset når du vil. Pause når du vil. Valget er ditt. Les mer og bestill på skatt.no/nettkurs Les om alle høstens kurs på skatt.no

14 Den andre siden av skranken Etter nesten 30 år i advokat firmaet Thommessen tar prosedyreadvokat Arne Ringnes steget over til Høyesterett. Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad Foto: Thomas Haugersveen

15

16 Da jeg var 19 år var jeg dekksgutt på en lastebåt i åtte måneder. Jeg husker godt at jeg styrte oppover Amazonasfloden, inn Maracaibo-bukten i Venezuela og forbi frihetsstatuen opp Hudson river, sier Arne Ringnes der han sitter på en sofa på Cafe sjakk Matt i Vika, Oslo. I noen sekunder vandrer øynene hans til et sted på den andre siden av Atlanterhavet, før han vender blikket tilbake til kaféen. Det var et eventyr, og jeg gjorde det fordi jeg hadde et ønske om å utfordre meg selv. Oppleve et helt annet miljø, og gjøre noe annet, forteller han og tar en liten slurk av den sorte kaffen. Utenfor venter utålmodige biler på å slippe gjennom lyskrysset som skjærer gjennom landskapet av kontorbygningene som huser flere av hovedstadens store advokatfirmaer ved Vika terrasse. Et steinkast unna ligger en buet kontorbygning som rommer advokatfirmaet Thommessen, der Ringnes har vært i 28 år. Men nå skal han altså, som da han var i slutten av tenårene, gjøre noe helt annet. Det er jo de faglige utfordringene og utfoldelsesmulighetene som tiltrekker meg, og som er grunnen til at jeg søkte stillingen i Høyesterett. Mulighetene til å arbeide med hele det juridiske området, og det å være dommer, forteller han. Før Arne Ringnes endte opp i Thommessen, som den gang het Thommessen Karlsrud Heyerdahl & Brunsvig, var han førstekonsulent i Justisdepartementets lovavdeling, og jobbet også som dommerfullmektig i Indre Follo sorenskriverembete. Med immaterialrett som spesialfelt har han gjort seg bemerket i skranken, der han blant annet har hatt kjente saker som Tripp-trapp-saken og Napster-saken i Høyesterett. Hvorfor ble du interessert i feltet? Jeg har alltid vært glad i kunst og litteratur. Og så er jeg opptatt av de interesser som begrunner immaterialretten, det å legge det rettslige grunn- laget for kunstneriske frembringelser, teknologiutvikling, samt innovasjon og nyskapning, forteller han. Når Ringnes ikke er på jobb leser han litteratur og er sammen med familien. Enten hjemme i Oslo eller ved hytta på Nøtterøy. I sommer skal han være der sammen med sin kone, Cecilie Haneborg som også er advokat. Hun arbeider med helt andre områder enn meg, blant annet familiesaker. Vi møttes på første avdeling i Vi ble ikke kjærester med en gang, men det gikk nokså raskt, smiler han. De to barna, Knut og Cathrine studerer ikke jus, men har valgt finans og psykologi. De har andre interesser, og jeg synes det er flott at de er selvstendige, forteller Ringnes mens stemmene til de andre kafégjestene summer i bakgrunnen. I Høyesterett kan man få spørsmål som er et sannhetens øyeblikk i saken Internasjonalt En annen grunn til at jeg interesserer meg for immaterialrett er at rettsområdet er usedvanlig spennende og internasjonalt i sin karakter. Det er jo basert på internasjonale konvensjoner, og de juridiske problemstillingene er ikke annerledes i Norge enn i andre land. I går falt en dom i amerikansk høyesterett som handlet om videresending av kringkastingsprog rammer, altså et opphavsrettspørsmål som også kunne kommet på spissen i Europa. Jussen stilles kontinuerlig på prøve i forhold til den teknologiske utviklingen, forteller han engasjert. I vår tid har digitaliseringsteknologien, fremveksten av Internett og nye måter å kommunisere på reist mange nye juridiske problemstillinger. Da blir spørsmålet om rettsreglene klarer å møte den nye virkeligheten, sier Ringnes. Hendene skifter på å ligge foldet på det brune trebordet, og gestikulere der stemmen legger trykk på enkelte ord. Han har mye prosedyreerfaring bak seg, og skal nå ta steget over til den andre siden av skranken. Jeg har hatt fem ankesaker i Høyesterett, og jeg mener at det å prosedere i Høyesterett er det største en prosedyreadvokat kan oppleve. Det er da man får testet sine juridiske argumenter, og det å stå i skranken opplever jeg som særdeles tilfredsstillende. I Høyesterett kan man få spørsmål som er et sannhetens øyeblikk i saken, hvor man føler at saken befinner seg på en knivsegg, forteller han. Svaret på spørsmålet kan avgjøre hele saken, kan man tenke som advokat. Det er en veldig krevende og tilfredsstillende opplevelse, sier han. Hvorfor har du ikke søkt Høyesterett før? Det har vært en tanke som har streifet meg opp gjennom årene, men jeg har alltid hatt et altoppslukende yrke som advokat, med mange interessante saker og flotte klienter. Jeg vil si at jeg har tenkt seriøst på å søke siden i fjor høst, sier han. Tanken begynte å modne hos meg, sier Ringnes, og tar en kort pause før han fortsetter; Jeg tenkte gjennom mitt liv og hva jeg har utført og fått oppleve som jurist. Og hva jeg har lyst til å få ut av den gjenværende delen av mitt yrkesliv. Og da ble det klart for meg at det å være dommer i Høyesterett ville være en optimal oppgave og et privilegium fordi jeg er svært opptatt av juss og samfunnsspørsmål, forteller han. Unntatt offentlighet I fjor vår utlyste Høyesterett to stillinger, og da kom ingen søkere. Etter en stor debatt om «hemmelige søkerlister» i media, altså at søkere kunne be om å 16 Juristkontakt

17 Nye høyesterettsdommere få unnta sin søknad fra offentligheten, kom i alt 12 søknader inn til de to stillingene. En av søknadene som var unntatt offentlighet var Arne Rignes. For meg personlig var det ikke avgjørende at min søknad var unntatt offentlighet. Men det var viktig av hensyn til mine klienter, firmaet og mine kollegaer. Det var jo veldig stor interesse for dette spørsmålet i forkant, og mange hadde meninger om det. Noen sa at hvis en som søker til Høyesterett ikke tåler å være en offentlig søker egner ikke vedkommende seg som dommer i Høyesterett, fordi man ikke har den styrkes som kreves, forteller Ringnes. Det mener jeg er en klar misforståelse. Hensynet til at det kan være ubehagelig å stå på en offentlig søkerliste er ikke relevant. Det står i forarbeidene til offentleglova. Det er den næringsmessige eller forretningsmessige siden av saken som er det viktige her, sier han. Jeg lever ikke isolert fra mine kollegaer og den praksis jeg driver, så lenge jeg er partner. Jeg er nødt til å gjøre det som er riktig for advokatvirksomheten, sier han. Mener du dette bør bli en permanent ordning? Flere tungtveiende hensyn tilsier at søkerlisten bør være offentlig. Mot det står hensynet til å få gode søkere, så da blir jo spørsmålet hvilket hensyn man bør legge avgjørende vekt på. Jeg personlig tror man bør velge den løsningen som sikrer flest og best søkere, sier han. Ringnes kom til det som i dag heter Thommessen i 1986 som advokatfullmektig. To og et halvt år senere ble han partner i ett av firmaene som senere skulle bli blant de største i Juristkontakt

18 Norge. På spørsmål om han vil si at han er en «sulten» person, tenker han seg om i noen sekunder. I den forstand at jeg har ambisjoner og vil oppnå noe, så kan man kanskje bruke det ordet. Men jeg har ikke spisse albuer, så dersom man legger det i utrykket kjenner jeg meg ikke igjen. Jeg arbeider målbevisst, og legger mye arbeid i å oppnå det jeg ønsker å få til, sier han og skifter sittestilling. Men man skal være klar over at jeg ble partner i en tid som ligger 25 år tilbake. Det var en annen tid, sier han og utdyper; Det gikk raskere å bli partner den gangen. Likevel gikk jeg ikke inn i firmaet med en klar ambisjon om å bli partner. Vi var ikke så karrierebevisste den gangen, det er annerledes i dag. De unge i dag er bevisste på å gjøre karriere. Min ambisjon var å gjøre en så god jobb som mulig, lære så mye som mulig og få utfolde meg som advokat, sier han. Profilerte saker Gjennom sine år i firmaet fikk Ringnes mange profilerte saker innenfor immaterialrett. Særlig Napstersaken ble mye omtalt i media og fikk oppmerksomhet i det juridiske miljø. Hovedspørsmålet var om det å lenke til ulovlig utlagte filer var en krenkelse av opphavsretten. Høyesterett tok ikke stilling til spørsmålet, men løste det på den subsidiære grunnlag som var medvirkningsansvar. Det er mulig at saken ikke var helt moden. Det var en «front-edge» sak, og det kan tenkes at den hadde trengt noen flere år. Det er illustrerende at denne saken var i 2005, og først i 2014 fikk vi avklaring av lenke-spørsmålet via Retriver-dommen fra EU-domstolen. Flere mente at Høyesterett hoppet over gjerdet der det var lavest i denne saken. Hva tenker du selv om det når du skal bli dommer? Høyesterett skal gå skrittvis frem, og ikke ta for store skritt når man ikke kan overskue konsekvensene av en endelig konklusjon. I Napsterdommen uttrykker Høyesterett skepsis til at lenking er opphavsrettslig tilgjengeliggjøring, men konkluderer ikke endelig, sier han. Jeg har tenkt at det er et utrykk for klokskap fra Høyesterett, og ettertiden har bekreftet det. Spørsmålet var den gang uavklart internasjonalt, mens EU-domstolens dom i Retriversaken fra 2014 er basert på de samme opphavsrettslige synspunktene som rettighetshaverne, som jeg representerte, anførte i Høyesterett. At Høyesterett valgte å gi rettighetshaverne medhold på grunnlag av erstatningsrettslig medvirkning, var i seg selv en viktig seier, sier han. For meg personlig var det ikke avgjørende at min søknad var unntatt offentlighet Ringnes satt på kontoret sitt med hjertet i halsen den 26 mai, og fulgte med på Domstolsadministrasjonens hjemmeside. Da han så sitt eget navn på PC-skjermen var det mange følelser som meldte seg. Jeg var veldig glad, lettet og stolt, smiler han. I alle disse årene har jeg hatt interessante saker som har oppslukt meg som advokat. Jeg føler at jeg har representert interesser som har vært viktige. Jeg har hatt et nært og fruktbart samarbeid med mine kollegaer. Det tyngste for meg i denne prosessen har vært å tenkte på hvordan det blir å forlate firmaet. Det blir vemodig, men det er en tid for alt, sier han. Har du fått mange spørsmål knyttet til en nedgang i lønn? Jeg synes det er lite fokus på det. Jeg kommer til å klare meg fint, og de kommentarer jeg får er at folk synes jeg har gjort et riktig og et spennende valg, forteller han og legger til; Jeg er privilegert som har hatt gode advokatinntekter, og for meg er det det faglige innholdet i jobben som er viktigst, sier han. Advokatmat Det drar seg til mot ettermiddag, men enda noen timer til folk går hjem fra terrassen i Vika. Noen hundre meter vestover mot sjøen, ligger hotellet «The Thief» på Tjuvholmen. Eid av Stordalen, men selve navnet har noen andre registrert i patentregisteret. Stordalens folk mener rettighetene til «tyven» er stjålet, og utfra oppslag i media i sommer fremkommer det at dette blir advokatmat. På matbutikken Meny som ligger i gåavstand fra cafeen der Ringnes sitter denne dagen, selges to yoghurter der eierne av det ene mener begrene er mistenkelig like. Også noe advokater vil tygge på. Hvor ligger fremtidens tvister innenfor immaterielle rettigheter? Her må man skille mellom kjennetegn, opphavsrett og patenter. Innenfor patentretten vil det nok være «business as usual», og jeg tror fremtidens tvister særlig vil ligge innenfor farmasi, olje og gass. Det er spennende at det nå etableres en europeisk patentdomstol. Selv om domstolen ikke har kompetanse i Norge, kan den indirekte få virkning for patentsaker i Norge, forteller han. Innenfor merkevare vil vi nok i årene som kommer se en økning av tvister. Grunnen er at varemerkene og produktenes innpakning, layout og design blir viktigere for bedriftene slik at de kan skille seg fra hverandre. Det ligger store verdier i disse kjennetegnene som bedriftene må beskytte, opplyser han. Og da ligger det også en økonomisk oppside i å snylte på den goodwillen som er knyttet til kjennetegnene på produktene. Jeg tror vi vil se en økning i tvister, uten å ha noe empiri å slå i bordet med, uttaler Ringnes. Når det kommer til opphavsretten er det litt vanskeligere å spå hvil- 18 Juristkontakt

19 Nye høyesterettsdommere Høyesterett skal gå skrittvis frem, og ikke ta for store skritt når man ikke kan overskue konsekvensene av en endelig konklusjon, sier Ringnes. ken vei det vil gå. Men med den rivende teknologiske utviklingen, for eksempel streaming, er det behov for rettsavklaring og det vil også oppstå nye juridiske problemstillinger i årene fremover. Som eksempel på hvor raskt utviklingen går, minner han om at svært få i Norge i det hele tatt hadde hørt om Netflix for to år siden og at også Spotify og Wimp er relativt nye tjenester. Og klarer rettsreglene å holde tritt med denne utviklingen? Arne Ringnes speider ut av vinduet igjen. Det virker ikke som at tankene er helt på den andre siden av Atlanterhavet, men kanskje på andre siden av lyskrysset der han nå forlater firmaet han har jobbet for i nesten 30 år. Jeg har hatt flere saker som kan illustrere at rettsreglene ikke er godt nok tilpasset den moderne virkeligheten i dag. Likevel har vi i løpet av de senere år fått nye EU-direktiver og en viktig revisjon av åndsverksloven for noen år siden, med sanksjonsregler som skal styrke rettighetsbeskyttelsen mot fildeling. Ulovlig fildeling er et stort problem. Et sentralt element i å løse problemet er fremveksten av lovlige strømmetjenester, som har hatt mye å si for å redusere ulovlig utnyttelse på Internett, sier han. Relativt rimelige og teknisk gode tjenester med et stort tilbud av film og musikktjenester med stort repertoar betyr mye, opplyser han. Intervjuet er straks ved veis ende. Snart skal Ringnes forlate firmaet, ta med seg sitt eget repertoar og dømme i siste instans. Sommeren går med til avkobling på Nøtterøy, og han håper å få lest mye skjønnlitteratur som han er så interessert i. Og jeg må også lese en del strafferett og straffeprosess. Det er det en stund siden jeg har jobbet med, forteller han med et smil. Juristkontakt

20 Lovforslag mot fremmedkrigere Regjeringen vil hindre at privatpersoner deltar i væpnet konflikt i utlandet, og sender på høring forslag om å utvide forbudet mot rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt. I høringsnotatet foreslås å kriminalisere rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt, egen deltakelse i væpnet konflikt som del av ikke-regulære styrker, og forbund om dette, samt angrep på norske og allierte styrker på internasjonale oppdrag, og forbund om dette. Endringene foreslås nedfelt i straffeloven Aldri før har så mange personer reist ut fra Norge for å kjempe med militante islamistiske grupper i ulike konfliktområder. I følge PST har personer med tilknytning til Østlandsmiljøet reist til Syria. Flere av dem skal være tilknyttet militante grupper. Noen befinner seg fortsatt i Syria, enkelte skal ha vært der i over ett år. De fleste som har reist, er unge menn uten tilknytning til Syria. Myndighetene har også sett at enkelte konvertitter, kvinner og mindreårige, har reist til regionen. Privates deltakelse i væpnet konflikt i utlandet har blitt aktualisert ytterligere med krigen i Syria. Både PST og E-tjenesten er bekymret for terrorfaren når fremmedkrigere kommer tilbake til Norge. Jeg deler denne bekymringen. Vi må vurdere om strafferettslige virkemidler kan være effektive tiltak for å forhindre deltakelse i krigshandlinger ute, og dette høringsnotatet legger til Vi må vurdere om strafferettslige virkemidler kan være effektive tiltak for å forhindre deltakelse i krigshandlinger ute, sier justis,- og beredskapsminister Anders Anundsen (Foto: Thomas Haugersveen) rette for en bred samfunnsmessig behandling av disse spørsmålene, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Krigshandlinger begått av fremmedkrigere rammes i stor grad av straffelovens bestemmelser. En generell kriminalisering av deltakelsen vil imidlertid tydeliggjøre at slik deltakelse er straffbar. Det er straffbart å verve noen til krigstjeneste for en fremmed stat. Å rekruttere til andre styrker eller grupper som ikke representerer en stat eller har noen form for folkerettslig status, for eksempel opprørsstyrker, mindre stridsgrupper og bander, private firmaer og leiesoldater faller utenfor denne straffebestemmelsen. For å opprettholde et effektivt forbud mot rekruttering til deltakelse i krig på vegne av andre enn det norske forsvaret, foreslås derfor at all rekruttering til militær virksomhet for en fremmed stat eller en ikke-statlig styrke eller gruppe forbys. Samtidig vil regjeringen øke vernet for norske styrker på oppdrag i utlandet. Norske soldater som deltar på oppdrag i utlandet skal være beskyttet mot angrep fra egne borgere i samme grad som ved væpnet angrep i Norge. Jeg sender derfor på høring et lovforslag som kriminaliserer angrep på norske styrker i internasjonale operasjoner i utlandet, sier Anundsen I en krigssituasjon rammes ulike former for deltakelse i militære operasjoner mot Norge av den alminnelige landssvikbestemmelsen. Angrep mot norske eller allierte styrker som deltar i en væpnet konflikt i utlandet faller utenfor lovbestemmelsen. Det samme gjelder i en fredsopprettende eller fredsbevarende operasjon. Høringsfristen er 3. oktober JURK inviterer til jubileumsfest Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) fyller 40 år i år og rettshjelptiltaket inviterer i den anledning både nåværende og tidligere medarbeidere til en stor jubileumsfest 30.august klokken Kvelden skal handle om mimring, god mat og musikk. Vi har leid Månefisken, og håper på feiring ut i de små timer. Det er en stor glede for oss å kunne feire 40 år med fri rettshjelp. Vi håper du vil feire dagen sammen med oss, skriver JURK i invitasjonen og oppfordrer til melde seg på festen på jubileum@jurk.no eller til å finne ut mer på jurk.no. Egenandelen er 350 kr per person. Tidligere samme dag holdes det et gratis faglig arrangement i forbindelse med feiringen i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien. Temaet er «Den norske kvinnen et mangfold av kvinner og utfordringene de møter på i dagens samfunn» og foredragsholdere skal reflektere rundt problemstillinger knyttet til karriere, vold og integrering ifølge arrangøren. 20 Juristkontakt