Rapport mars Utvikling av konsept for Jæren Hestesportssenter. «Det virker bare så mye enklere å finne. ut av problemene når jeg

Transkript

1 Rapport mars 2013 Utvikling av konsept for Jæren Hestesportssenter Foto: Kristin Austigard «Det virker bare så mye enklere å finne ut av problemene når jeg sitter på en hest»(ronald Reagen)

2 2 Jæren Hestesportssenter Innhold Sammendrag Innledning Metode - kunnskapsinnhenting Mulighetsbilde for Jæren Hestesportssenter... 5 Rogaland - et viktig hestefylke... 5 Jæren hestesportssenter... 8 Primære aktører i et nytt hestesportsenter... 8 Travbane... 8 Rideklubb(er)... 9 Hva skal arealene romme Sentral beliggenhet og logistikk Næringsmessige ringvirkninger av et profesjonelt hestesportssenter Verdiskaping fra hestenæringen Jæren Hestesportssenter Verdiskaping fra hestehold Utleie av stallplasser Energi Fôr Hest i helsesammenheng Arbeidsplasser oppsummert Annen næringsvirksomhet Utdanning og forskning Nasjonal utdanning og forskning Øksnevad vgs Rogaland Landbrukspark Norges veterinærhøgskole Visjon for Jæren Hestesportssenter Visjon Kilder... 25

3 3 Jæren Hestesportssenter Sammendrag Bakgrunnen for dette forprosjektet er behovet for å finne en ny lokalisering for Forus Travbane. I vurdering av alternativ lokalisering av travbanen har det vært ønskelig med et forprosjekt for å se på mulighet for å etablere et hestesportssenter i Stavanger-regionen, med et bredt tilbud og hvor travsport ses i sammenheng med annen ridesportaktivitet. Ideen om et nytt hestesportssenter sammenfaller i tid med en betydelig økt interesse for aktiviteter knyttet til hest i Rogaland og landet forøvrig, samt økt oppmerksomhet rundt verdiskapingen hest representerer. I dette forprosjektet beskriver vi en mulig etablering av et hestesportssenter på Jæren, og vurderer hvilke muligheter et slikt senter skaper for de primære aktørene som inngår i konseptet. Vi ser også på hvilke næringsmessige ringvirkninger etableringen vil kunne gi for et lokalt/regionalt marked for salg av varer og tjenester. I rapporten har vi tatt utgangspunkt i et hestesportssenter lokalisert til Øksnevadporten i Klepp kommune, men konseptet er overførbart til eventuell annen lokalisering. Gjennom forprosjektet har vi hatt møter med hestemiljøene i regionen, relevante forsknings- og utdanningsmiljøer, andre næringsvirksomheter, de nærliggende kommunene og fylkeskommunen. Blant disse aktørene opplever vi en gjennomgående positiv holdning til å etablere et større hestesportssenter på Jæren. Flere aktører innen hestemiljøene oppgir at de har savnet et løft for hestenæringen, og ser at realisering av konseptet vil kunne gi mye tilbake til næringen. Kommunene presiserer at dette vil være et regionalt hestesportssenter som vil komme hele regionen til gode, samt mulighet for at etablering av senteret frigjør andre arealer som i dag blir brukt til hestesportaktiviteter. De primære aktørene i hestesportssenteret vil være travbane og rideklubb(er). Det totale antall hester i tilknytning til senteret vil kunne ligge mellom 350 til 500 hester. Det vil gi en direkte sysselsetting knyttet til hestene for minimum 40 til 70 personer. I tillegg kommer muligheten for å etablere ulike tjenester og service funksjoner som verksted, hovslager, veterinærtjenester, biobrenselanlegg, restaurant, utstyrsbutikk, hotell m.m., som vil skape ytterligere arbeidsplasser. Et totalt antall arbeidsplasser som vil kunne skapes i og rundt senteret ligger i størrelsesordenen på personer. Et godt utbygd og planlagt senter kan bidra til å profesjonalisere hestesporten i fylket og vil kunne tiltrekke seg nasjonale og internasjonale stevner og løp innenfor de ulike konkurransegrenene. Virksomheten ved et nytt og større hestesportssenter på Jæren kan gi grunnlag for at regionens relevante kunnskapsmiljøer utvider og styrker sine utdanningstilbud og forskning innenfor hestefagene. Blant annet oppgir Øksnevad vgs., som allerede har hestefaglinje, et ønske å etablere et nært samarbeid med et eventuelt hestesportssenter lokalisert til Øksnevadporten. Et profesjonelt miljø for utdanning av trenere, profesjonelle utøvere, hovslagere etc. kan forankres i samarbeid mellom nytt senter og Øksnevad vgs. Senteret vil kunne skape andre ringvirkninger i form av salg av varer og tjenester rettet mot hest, og gi økte inntektsmuligheter for gardsbruk i nærheten spesielt i forbindelse med utleie av stallplasser. Et eventuelt biobrenselsanlegg med hestemøkk som energikilde, vil kunne forsyne boliger og næringsbygg i den fremtidige utbyggingen av områdene på Orstad/Kverneland med varme. En

4 4 Jæren Hestesportssenter plassering av senteret til Øksnevadporten er nær store befolkningskonsentrasjoner. Dette gjør sambruk av lokaler aktuelt, og oppbygging av flere tilbud rettet mot øvrige befolkning attraktivt. 1. Innledning Forus travbane ligger i dag inneklemt på Forus med små muligheter for en hensiktsmessig utvidelse. Det er derfor behov for å finne en mer egnet lokalisering. En eventuell flytting av travbanen vil samtidig frigjøre verdifulle arealer midt i kjernen av Forus, og åpne opp for fornyelse av hele området i og rundt dagens travbane. Ved å tilrettelegge for nærings- og boligarealer på Forus, hvor det legges opp til høy utnyttelsesgrad, kan en bidra til at presset på jordbruksarealer i regionen blir mindre. I regional sammenheng er dette et viktig jordvern tiltak. På oppdrag fra Forus Næringspark har Asplan Viak utredet mulige lokaliseringsalternativer for en ny travbane/hestesportssenter. I utredningen ble Øksnevadporten i Klepp kommune trukket frem som det foretrukne alternativet 1. I vurdering av ny lokalisering av travbanen er det et ønske om å utrede muligheten for å etablere et bredt sammensatt hestesportssenter, hvor travsport ses i sammenheng med annen hestesportaktivitet. (JPU) er av Forus Næringspark tildelt et prosjekt som har som formål å beskrive konseptideen om et hestesportssenter mer utførlig, og gi vurdering av næringsmessige og andre ringvirkninger et bredt sammensatt hestesportssenter kan skape for både kommunene på Jæren og for hele regionen. Denne rapporten beskriver etablering av et regionalt hestesportssenter på Jæren. I kapittel 2 utdypes hvilke primære aktører og aktiviteter som kan kjennetegne et slikt senter. I kapittel 3 vurderer vi de næringsmessige ringvirkningene senteret vil kunne generere. Antall arbeidsplasser og verdiskapingspotensialet vil blant annet avhengig av antall hester som er tilknyttet senteret. I kapittel 4 vurderer vi kompetanse, utdanning og forskning som kan ha nytte av å knytte seg til et til nytt senter. I kapittel 5 presenterer vi en mulig visjon for Jæren hestesportssenter. Forus Næringspark har vært oppdragsgiver for forprosjektet. En prosjektgruppe har vært engasjert for å gi innspill i prosessen. Gruppa har bestått av Vidar Grundetjern (daglig leder Forus Travbane), Rune Haaland (rektor Øksnevad vgs.), Bjarte Dybvik (Forus Næringspark) og Hege Skotheim (næringssjef Klepp kommune). Det har blitt avholdt to møter i prosjektgruppa. Per Kverneland har vært prosjektleder hos. Andreas Heskestad, ipax, har vært innleid prosjektressurs fra JPU. 2. Metode - kunnskapsinnhenting I arbeidet med forprosjektet har vi gjennomført intervjuer med flere miljøer, og innhentet skriftlig materiale nasjonalt og internasjonalt. Vi har vært i kontakt med aktører innen hestemiljøer, landbruksmiljøer, forskning- og utdanningsaktører, berørte kommuner, og næringsvirksomheter m.fl. Videre har vi hentet informasjon fra rapporter og utredninger om hestenæringen internasjonalt, nasjonalt og i Rogaland. Sammen med intervjuene er dette grunnlagsmateriale for beskrivelsen av et konsept for Jæren Hestesportssenter. 1 Asplan Viak: «Travbane Mulig lokalisering» 2012

5 5 Jæren Hestesportssenter 3. Mulighetsbilde for Jæren Hestesportssenter I dette kapittelet beskrives de primære aktivitetene samt hovedaktørene som vil kunne inngå i et fremtidig hestesportssenter. I beskrivelsen legger vi til grunn lokalisering av senteret ved Øksnevadporten i Klepp kommune, men konseptet for et nytt senter vil også være mulig å overføre til alternativ plassering i regionen. Hovedaktivitetene i et nytt senter vil være knyttet til ny travbane og ridesport knyttet til en eller flere rideklubber 2. Det legges vekt på å beskrive aktiviteter, sysselsetting og andre muligheter et nytt hestesportssenter vil skape for disse primæraktørene og effekter dette vil kunne gi for hele hestemiljøet i regionen. I tillegg vil en gå inn på mulige ringvirkninger et stort hestesportsenter vil gi mht annen aktivitet som følger med. For å forstå mulighetsbilde med et nytt senter, er det innledningsvis nødvendig å gi et kort innblikk i status for hestenæringen nasjonalt og i Rogaland. Rogaland - et viktig hestefylke Industrialiseringen gjorde hesten gammeldags, mens velstandsveksten har gjort den moderne. Bruk av hesten innenfor sports- og fritidsaktiviteter er i vekst nasjonalt og i Rogaland. Hest brukes i dag til sport, fritid, turisme og i helsesammenheng. Virksomhet med hest kan dermed deles i to hovedtyper: - Totalisatorvirksomhet (trav- og galoppløp) - Rideaktivitet (sport, fritid, turisme og helse) Innen alle disse områdene og innen oppdrett av hest, er det gode innteksts- og sysselsettingsmuligheter. Samtidig gir en stor samling av hester til et senter, en rekke tilgrensende aktivitets og sysselsettingsmuligheter. De siste årene har det har vært en økning i så godt som alle aktiviteter knyttet til hest og Norges Rytterforbunds 3 medlemstall er mer enn tredoblet de siste ti årene. Norges rytterforbund har i dag rundt medlemmer. Det Norske Travselskap har om lag medlemmer på landsbasis. Medlemsorganisasjonen består av 12 travforbund og 175 travlag fordelt i hele landet. Det har vært en klar økning i antall hester i Rogaland de siste årene, og påfølgende vekst i hesterelaterte aktiviteter. Ridemiljøet i Rogaland har ca medlemmer i 35 forskjellige klubber fordelt på ride-, rytter- og kjøreklubber. De to største klubbene i fylket er Rogaland Rideklubb på Grannes med ca. 300 medlemmer og Sandes og Jæren Rideklubb på Foss Eikeland med ca. 530 medlemmer (Idrettsregistreringen 2010). Travmiljøet er organisert i Rogaland Travforbund med 9 travlag som til sammen har 1250 medlemmer. Største travlag er Jæren Travklubb med 350 medlemmer. 2 De to største rideklubbene i Rogaland, Sandnes og Jæren Rideklubb og Rogaland Rideklubb, er begge i den situasjon at dagens lokalisering for begge klubbene er regulert til annen virksomhet. Vi har derfor lagt til grunn at begge disse to klubbene er aktuelle for å flytte virksomhet til et nytt senter. 3 Norges Rytterforbund er en sammenslutning av ca. 390 rideklubber. Klubbene er igjen organisert gjennom 17 rytterkretser/-regioner.

6 6 Jæren Hestesportssenter Nasjonalt finnes det ingen god oversikt over hvor mange hester det faktisk finnes, og dette gjelder også for Rogaland. Det er ikke etablert et sentralt og fullstendig register over norske hester eller hesteeiere. I Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken ( ), hevdes det at det er hester i Norge, men en ny utredning fra Bygdeforskning (Rapport 2/2012) antar at det finnes mer enn hester i Norge. Det finnes ingen pålitelig oversikt over antall hester i Rogaland og på Jæren, men Rogaland er på fjerdeplass av fylkene i landet i oversikt over næringsdrivende som mottar produksjonstilskudd for hestehold (se tabell 3.1). Tabell 3.1 Produksjonstilskudd hest fordelt på fylker 3500 Produksjonstilskudd hest Antall hest Kilde: Statens Landbruksforvaltning, Produksjonstilskudd i jordbruket 08/10-12 Tabellen ovenfor viser antall hester som det i 2012 ble gitt produksjonstilskudd for. Produksjonstilskuddsordningen i norsk landbruk består av flere tilskudd. For hest gis det bare «tilskudd til husdyr» for hest under 3 år. Bøndene oppgir også antall hester over 3 år, da disse er tilskuddsberettiget for beite- og arealtilskudd, som også inngår som en del av produksjonstilskudd ordningen. Antall hester som fremgår av tabell 3.1, er dermed summen av hester som mottar produksjonstilskudd. Oversikten viser bare antall hester knyttet til gårdsbruk hvor næringsdrivende mottar produksjonstilskudd for hest, i sum ca 3000 for Rogaland. Hester som det ikke søkes tilskudd for, blir ikke fanget opp av statistikken. Dette gjelder blant annet de fleste hester som brukes til hobbyvirksomhet og hestesportaktiviteter. Tidligere utredninger har anslått at antall hest som mottar produksjonstilskudd utgjør 1/3 av det faktiske antallet (Bondebladet 2011, Bygdeforskning rapport 2/2012). På denne bakgrunn kan vi anslå antall hester i Rogaland til ca Basert på mottatt produksjonstilskudd for 2012 i de nærliggende kommunene til et fremtidig hestesportssenter på Jæren, fordeler antall hester seg slik:

7 7 Jæren Hestesportssenter Tabell 3.2 Produksjonstilskudd hest fordelt på kommuner Jæren Antall hest Produksjonstilskudd hest Jæren Sandnes Stavanger Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Kilde: Statens Landbruksforvaltning, Produksjonstilskudd i jordbruket 08/10-12 Fra tabell 3.2 fremgår det at Sandnes, Klepp og Hå kommune er de kommunene hvor det blir gitt produksjonstilskudd for flest hester. Basert på Bygdeforskning (rapport 2/2012) vil vi anslå det reelle antall hester i Sandnes kommune til ca og i Klepp kommune ca Totalt for kommunene på Jæren vil et estimat for antall hester ligge på ca Selv om hestens innsats i det tradisjonelle landbruket er meget liten i dag, drives en vesentlig del av hestenæringen med utgangspunkt i landbrukseiendommer som enten er i full drift, eller hvor jordbruksdrifta helt eller delvis er nedlagt. Det er lagt liten vekt på hesten i utforming av landbrukspolitikken. Både fra landbruksorganisasjoner og fra myndigheter er det bevegelse i spørsmål om å gjøre hestenæringen mer synlig innenfor norsk landbruk. Myndighetene ønsker å synliggjøre og videreutvikle hestens potensial innen verdiskaping, helse, sport, utdanning og som brobygger mellom by og land. I innstilling fra Hestepolitisk utvalg i Norges Bondelag (2007), peker utvalget på at noen av de største utfordringene knyttet til å drive virksomhet med hest er skatte- og avgiftsspørsmål. Dagens retningslinjer gir ikke klare skillelinjer i forhold til hva som anses som næring og hva som er hobby. For hestenæringen gir dette uforutsigbar og ulik praksis. Utviklingen tilsier at næring basert på hest kan bli styrket innenfor landbruksgrepet og samfunnet ellers. Hvor stor veksten blir i næringen vil blant annet være avhengig av de næringspolitiske rammebetingelsene. Etablering av Jæren hestesportssenter kan være et viktig bidrag til å profesjonalisere og øke oppmerksomheten for næringen nasjonalt og i Rogaland. Det er kjent at aktører utenfor regionen følger med på prosessene som er i gang i vårt fylke, og peker på at et nytt hestesportssenter vil være et løft for hestesporten nasjonalt.

8 8 Jæren Hestesportssenter Jæren hestesportssenter Med etableringen av Jæren hestesportssenter vil man kunne samle en stor del av regionens hestemiljø på et sted. Senteret vil samtidig representere den mest attraktive arenaen for trav og annen hestesport i landet. Dette skyldes først og fremst at et nytt senter planlegges med fasiliteter av topp nasjonal og internasjonal standard. En konsekvens av dette vil at større regionale, nasjonale og internasjonale stevner vil bli lagt til senteret. Et nytt hestesportssenter vil få betydning for flere klubber i regionens hestemiljø. Forus Travbane, sammen med rideklubb(er) i regionen vil være de sentrale aktørene for å fylle anlegget med aktiviteter. I denne studien har vi valgt å ta utgangspunkt i Rogaland Rideklubb på Grannes i Stavanger og Sandnes og Jæren Rideklubb på Foss Eikeland i Sandnes, som aktuelle rideklubber i nytt senter. De aktuelle hestemiljøene ser flere muligheter ved etablering av en fremtidsrettet arena for hestesporten i regionen. Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av aktørene. Primære aktører i et nytt hestesportsenter Travbane Nåværende Forus Travbane er landets eldste travbane hvor det fremdeles kjøres travløp, og den første travkjøringen gikk av stabelen 6. juni I 1985 gikk banen gjennom en kraftig modernisering. Siden den gang har Forus-banen også vært kjent som landets raskeste travbane. Hvert år avvikles det omkring 45 travkjøringer fordelt på tirsdager og noen lørdager på Forus. Travbanen har fordeler av det milde klimaet på Sør-Vestlandet og har 2 mnd. lenger sesong enn andre steder i landet. Travbanen var det første tiltaket som ble etablert på Forus, og har siden oppstarten bidratt til markedsføring av Forus området. Innenfor det internasjonale trav/hestemiljøet er merkevaren Forus mer kjent enn Stavanger og Sandnes. Årlig arrangeres det mer enn 500 trav- og galoppløpsdager i Norge og samlet omsetning for spill på hest var 3,8 milliarder i 2012 (Norsk Rikstoto). Det er vekst i totalisatorvirksomheten nasjonalt, og spill på hest flytter seg mer og mer over fra løpsbanen til internett. Forus Travbane har lenge vært i en spesiell situasjon nasjonalt, med et stabilt publikum de siste årene, om lag publikummere hver løpsdag. Travbanen har i dag behov for å øke publikumskapasiteten. Utover administrasjon og de respektive travtrenerne med ansvar for hestene, finner man i dag restaurant, hesteklinikk, travskole og utstyrsbutikk inkorporert i fasilitetene på Forus. Det er i dag 18 profesjonelle travtrenere som er tilknyttet Forus Travbane. Antall hester trenerne har ansvar for varierer mellom 5 til 40 hester. I tillegg er det om lag 240 travtrenere som er ikkeprofesjonelle som tilhører travbanen, med bare ansvar for 1-10 egne hester. Gjennomsnittlig omsetning pr. hest er ca pr mnd. for de profesjonelle trenerne, mens tallet for de ikkeprofesjonelle ligger på gjennomsnittlig 5000 pr. mnd. Omsetning fra travbanen per løpsdag kan deles inn i tre. Spilleomsetning fra Rikstotosystemet er ca. 3,7 mill., spilleomsetning direkte på Forus er ca og restaurantomsetning ca Til sammen ligger omsetningen per løpsdag på i overkant av 4 mill. I løpet av året avvikles det omkring

9 9 Jæren Hestesportssenter 45 travkjøringer, hvorav seks av disse løpsdagene kjøres det V75. Omsetning på V75 løpsdagene kan ganges med fem i forhold til de vanlige løpsdagene. Total omsetning fra V75 løpene ligger dermed i overkant av 120 mill. i året, mens de resterende løpsdagene har en omsetning på ca. 160 mill. Totalt ligger omsetningen fra travbanen på nærmere 280 mill. i året. Travbane har i dag om lag 13 årsverk som ikke er direkte engasjert i hestehold aktiviteter. På selve løpsdager er det over 60 personer i arbeid, som fordeler seg på servering og spill. Ved etablering i nytt senter vil aktiviteten øke, det samme gjelder for antall sysselsatte. Forus Travbane har kapasitet til fast oppstalling av 80 hester pluss 100 gjestestaller på løpsdager. Nytt senter gir nye muligheter Med fremtidsrettede fasiliteter vil et nytt senter kunne sette en ny standard for travbane nasjonalt. Videre vil et nytt senter kunne legge bedre til rette for å profesjonalisere næringen i sterkere grad. I følge nåværende Forus travbane vil en også i større grad kunne tiltrekke seg større internasjonale stevner. Etablering av et hestesportssenter med nye fasiliteter vil medføre at travbanen fortsatt vil arrangere minimum en løpsdag i uken. Legges det opp til en infrastruktur som sikrer løpsbane med vannbåren varme, vil man ha «sommerbane» året rundt, og antall løpsdager vil kunne økes til mellom i året. Travbanen vil ha behov for opp mot 200 gjestestaller ved selve anlegget. Dette er enkle staller som bare benyttes av tilreisende hester i forbindelse med løpsdagene. Det er ikke behov for faste stallplasser for travhestene inkorporert i hestesportssenterets fasiliteter. Hester som er fast tilknyttet travbanen kan like gjerne være plassert på nærliggende gårdsbruk som driver med utleie av stallplasser. Dagens travbane har kapasitet til fast oppstalling av 80 hester. Ved etablering av nytt anlegg bør det minimum legges til rette for 120 stallplasser i nærheten av senteret. Travtrenerne er i dag stort sett selvstendige næringsdrivende, som gjør innkjøp av varer og tjenester enkeltvis. I et nytt senter vil en kunne legge bedre til rette for å samle tjenestene aktørene kjøper inn, blant annet via fellesavtaler på varer og tjenester, og på denne måten ta ut stordriftsfordeler. Rideklubb(er) Rogaland Rideklubb og Sandnes og Jæren Rideklubb (SJR) er to av fylkets største klubber, og har til sammen over 800 medlemmer. Hovedaktiviteten til klubbene er rideundervisning for barn og voksne, samt terapiridning rettet mot ulike brukergrupper. I tillegg arrangerer klubbene ridestevner både i sprang og dressur. De siste årene er det blitt avviklet flere store stevner, på både NM og Grand Prix nivå. Begge klubbene leier ut stallplasser til privateide hester ved sine anlegg. De fleste hestene med stallplass eies av aktive konkurranseryttere som trener flere timer i uka. SJR har i dag 3 ansatte på heltid og 3 på deltid. I tillegg foregår svært mye arbeid ved dugnadsinnsats fra medlemmer. 66 hester står oppstallet ved SJR sine anlegg. Rogaland Rideklubb har i dag 2 ansatte på heltid, i tillegg leier de inn veiledere/trenere til de ulike ridekursene. Det står i dag ca. 65 hester oppstallet ved klubbens anlegg.

10 10 Jæren Hestesportssenter Nytt senter nye muligheter Rogaland Rytterkrets består av nærmere 40 rideklubber og er en av de største kretsene i Norge. Kretsen oppgir at et nytt hestesportssenter først og fremst vil bli et felles regionalt konkurransesenter for rideklubbene i regionen. Med nye moderne fasiliteter vil arenaen tiltrekke seg nasjonale og internasjonale stevner, som vil bli et løft for sporten i Rogaland og vil representere en profesjonalisering av hestesportmiljøet. Et nytt senter vil kunne tiltrekke seg minst fire nasjonale elitestevner i året, samt 2 4 internasjonale stevner per år. En konsekvens av etablering av nytt senter vil være at man har mulighet til å fostre frem flere profesjonelle utøvere og trenere innenfor de ulike konkurransegrenene 4. Flere klubber i regionen vil trekke mot senteret. Hvordan de ulike klubbene ønsker å ivareta sin egen klubbidentitet, vil kunne avklares etter hvert som prosessen med nytt senter er kommet lengre. Av de rideklubbene vi har vært i kontakt med er det Sandnes og Jæren Rideklubb (SJR) som har vært mest positive til tanken om å etablere seg i nytt hestesportssenter ved Øksnevadporten i Klepp kommune. SJR er i dag lokalisert ved Foss-Eikeland som ligger ca. 3 km fra området som er aktuelt for nytt hestesportssenter. Begge klubbene mener at et nytt senter vil bidra til å løfte hestesporten i fylket, og kunne bli en topp nasjonal arena for konkurranse-ridning. I tillegg vil en i større grad ha mulighet for å tiltrekke seg nasjonale/internasjonale stevner. Fra SJR sin side hevdes det at et nytt senter vil bidra til å skape et mer helhetlig miljø for hestesporten i regionen og profesjonalisere næringen. SJR tror også at et nytt senter kan bidra til å legge nye og sterkere føringer på kanalisering av nasjonale midler, som i dag stort sett havner på Østlandet, slik at de i større grad blir tilført hestemiljøene på Sør-Vestlandet. Basert på samtaler med rideklubbene, vil et nytt senter kunne legge til rette for opp mot 200 hester i tilknytning et nytt senter. Rogaland Rideklubb oppgir at det ikke vil være aktuelt å flytte hele klubben til nytt senter lokalisert til Øksnevadporten. Rideskolen for de minste vil for eksempel fortsatt måtte ligge i nærheten av der barna bor. Hva skal arealene romme I forbindelse med utredning om mulige lokaliseringsalternativer av Forus Travbane, ble den svenske arkitekten Sandstrøm engasjert av Forus Travbane for å bistå med ideer på utforming av et hestesportssenter. I nytt hestesportssenter vil staller og uteareal for hestene ta det meste av arealet. I tillegg kommer innendørs ridehaller, tribuner, kontorer, undervisningsrom, kantine/restaurant, sykestall for veterinærklinikk, diverse verksteder, etc. samt parkeringsareal. Arenaen skal romme selve travbanen på min meter, område for sprangridning og dressur kan innpasses innenfor banen. Treningsløyper kan tilpasses utover selve hovedanleggets område. Mulighetene for utvikling av turstier for hestene utover nytt senter ved Øksnevadporten er gode. 4 Hesten i konkurranseidrett; Ridning består av mange forskjellige grener og Norges Rytterforbund organiserer for tiden følgende grener; dressur, sprang, feltritt, distanseritt, voltige, kjøring, riding for funksjonshemmede.

11 11 Jæren Hestesportssenter I samtaler med de ulike hestemiljøene vil et estimat for totalt antall hester som skal være oppstallet i tilknytning til senteret, samt ha treningsmuligheter og luftegårder på området, antas å kunne bli i størrelsesorden Sentral beliggenhet og logistikk Med utgangspunkt i plassering av senteret til Øksnevadporten i Klepp kommune, vil senteret ligge sentralt plassert i forhold til store befolkningskonsentrasjoner. Videre er det planer for boligutbygging i området ved Orstad/Kvernaland 5 som vil medføre ytterligere befolkningsøkning i senterets nærområde de neste 10-årene. Med antatt besøkstall i løpet av året i størrelsesorden , som de store travbanene i Sverige har, og fasiliteter for konferanser og større arrangementer for personer, blir tilgang til parkering viktig. Nødvendig parkeringskapasitet vil kunne samordnes med eksisterende parkeringsplasser som er tilgjengelige ved næringsområdet like ved. Det aller meste av hestesportaktivitetene er lagt til kveldstider i uken eller til helg og gjør at en kan ha sambruk med parkeringsmuligheter tilknyttet næringsvirksomhet som ofte står tomme på kveldstid. Dette gjelder også for større stevner som legges til helgene. Etablering av nytt hestesportssenter vil kunne legge til rette for mellom løpsdager i året for travbanen, med et gjennomsnittlig besøkstall på rundt 500. Internasjonale stevner lagt til travbanen vil ha et estimert besøkstall på om lag 2000 personer, som skaper ringvirkninger for det lokale/regionale markedet. De ulike konkurransene knyttet til rideklubbene vil også føre til en betydelig tilstrømning av besøkende. Først og fremst vil nytt senter posisjonere seg for flere landsstevner og elitestevner i året. Det er i dag få arenaer i Norge som tilfredsstiller kravene for elitestevner, og et nytt senter på Jæren vil ta en nasjonal posisjon i forhold til disse. Samtidig vil internasjonale stevner bli lagt til senteret, som sammen med en internasjonal profilering av travbanen, vil bidra til tilstrømning til regionen i forbindelse med de ulike konkurransene. Dobbeltsporet som planlegges videre sør fra Sandnes, gjør at et fremtidig hestesportssenter ved Øksnevadporten åpnes opp i enda større grad for hele regionen. For ungdom som vil benytte hestesportsenteret er det viktig med godt kollektivtilbud. Mulighetene for adkomst til et framtidig senter ved bruk av gang- og sykkelvei, bil eller kollektivt er gode. For andre brukere av arenaen, enten for hestesporten eller når arenaen nyttes til andre funksjoner, vil tilgang til parkeringsmuligheter og kollektivtransport være avgjørende. 5 I Kommunedelplan Bybåndet sør er det planer om å bygge ut områder for næringsliv og boligutbygging på Ganddal, Orstad og Kvernaland, og vil i løpet av et par 10- år få en viktig regional funksjon. Området kan på sikt få nye innbyggere (Kommunedelplan for Bybåndet sør).

12 12 Jæren Hestesportssenter 4. Næringsmessige ringvirkninger av et profesjonelt hestesportssenter Ideen om et fremtidig hestesportssenter sammenfaller i tid med en betydelig økt interesse for aktiviteter knyttet til hest i Rogaland og landet forøvrig, samt økt oppmerksomhet rundt verdiskapingen hest representerer. Etablering av et profesjonelt hestesportssenter i Stavangerregionen vil legge grunnlaget for en sterkere profesjonalisering av hestenæringen, og kunne gi næringsmessige ringvirkninger for et regionalt marked for salg av varer og tjenester. Det er gode inntektsmuligheter i næringen, spesielt for hesteaktivitet som ligger nær storbyregioner, da det gir et større kundegrunnlag. Ved å profesjonalisere næringen i sterkere grad vil man kunne øke verdiskapingen fra næringen og for aktørene tilknyttet den. Nedenfor har vi beskrevet de viktigste næringsmessige ringvirkninger etablering av hestesportssenteret i Stavanger-regionen vil skape. Verdiskaping fra hestenæringen For å forstå verdiskapingen fra hestenæringen, kan man plassere hesten innenfor to områder som utgangspunkt for næringsvirksomhet. Det ene området er næringsvirksomhet der hesten brukes som en viktig innsatsfaktor, for eksempel rideskoler, travløp, terapiridning og lignende. Det andre området er næringsvirksomhet som er basert på varer og tjenester som hester har behov for, dette gjelder for eksempel fôr, stalleie, veterinærtjenester og lignende (se figur 4.1). Figur 4.1 Hestenæringens bidrag til verdiskaping Hesten har behov for varer og tjenester Hesten Hesten er innsatsfaktor Næringstyper: - Rideskoler - Ridesport - Trav og galopp - Hest i opplevelsesnæring - Hest i helsetjenester - Hest i landbruket - Med mer Avledede virksomhet: - butikk - hotell - servering - konferanser - Med mer Næringstyper: - Avl og oppdrett - Fôr - Salmaker - Veterinær - Hovslager - Stalleie - Med mer Hestens bidrag til verdiskaping Kilde: Econ Pöyry

13 13 Jæren Hestesportssenter Nasjonale tall over verdiskapingen fra hestenæringen er mangelfulle. Dette skyldes først og fremst de usikre tallene over det faktiske antallet hester som finnes i det ganske land. Bygdeforskning anslo i 2012 at hesteomfanget i landet var rundt hester. Dette er betydelig høyere enn de som framgår av Stortingsmelding om norsk landbruks- og matpolitikk ( ). I rapporten til Bygdeforskning presiserer de likevel at antallet på hester er usikre, og at det virkelige tallet kan være både høyere og lavere. Til sammenligning viser studier fra Sverige at svensk hestenæring omsetter for 20 mrd svenske kroner årlig, hvorav halvparten som en følge av totalisatorspill. I tillegg genererer næringen mellom 10 og 26 milliarder svenske kroner i spredningseffekter. Næringen sysselsetter i Sverige heltidsansatte og deltidsansatte. Hesteturisme, utleie av stallplasser, fôrproduksjon med mer foregår på om lag 2000 gårder. Gjennomsnittskostnadene for hestehold i Sverige er beregnet til ca svenske kroner i året per hest (Haukås, Knutsen og Lyng 2009). På bakgrunn av tall innhentet fra Sverige, og antall hester Bygdeforskning har kommet frem til, kan en beregne den samlede omsetningen eksklusive totalisatorspillet i norsk sammenheng til om lag 5 mrd norske kroner (Rapport 2/2012 Bygdeforskning). I tillegg kommer totalisatorvirksomheten der det omsettes det spill for ca. 3,8 mrd (Norsk Rikstoto). De totale økonomiske ringvirkningene av hesteholdet er med andre ord betydelige. Ringvirkningene fra næringen skapes i form av innkjøp av fôr til hestene, leie av stallplass, transport, trening, utstyr og veterinærtjenester med mer. Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) i Rogaland startet i 2005 et forprosjekt for å få en mer profesjonell, næringsmessig satsing på hest. Noen stikkord for prosjektet var kompetanse, oppstalling, ridestier, ridebaner, ridning med tanke på turer, turisme, helse og rideskoler, høy beiting og kulturlandskap, avl og oppdrett. I prosjektet ble det spesielt lagt vekt på å stimulere og motivere bønder til å se på hestehold som en inntektskilde gjennom utleie av stallplasser, ulike former for riding, produksjon og salg av kvalitetshøy til hest osv. Dette resulterte blant annet i en rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om «Hest som tilleggsnæring». Utover dette prosjektet er det gjort lite på vurderinger og analyser av økonomi og verdiskaping fra hestenæringen i fylket. Jæren Hestesportssenter Verdiskaping fra hestehold Hestehold bidrar til verdiskaping blant annet gjennom forbruk av grovfôr, kraftfôr, beitearealer, stalleie, veterinærtjenester, hovslagere, utstyrsleverandører m.m. Verdiskaping skapes også med aktiviteter til ridesenter, travbaner, kommisjonærer m.m. Gjennomsnittskostnadene for hestehold i Sverige er beregnet til ca svenske kroner i året per hest. Dette tallet vil være noe høyere med et norsk kostnadsnivå, og tallet i norsk sammenheng er nok nærmere norske kroner i året per hest. I disse tallene inngår kostander forbundet med oppstalling, strø, hovslager, fôr, forsikringer og eventuelle veterinærutgifter. Basert på kostnader på kr i hestehold pr hest i året, kan et nytt hestesportssenter på Jæren med 500 hester ha driftsutgifter knyttet til hestene på om lag 40 millioner i året.

14 14 Jæren Hestesportssenter Imidlertid er kostnadene for konkurransehester høyere enn de gjennomsnittlige kostnadene ved hestehold. Hovedårsaken til dette er utgifter til profesjonelle trenere og/eller kusker/ryttere, reiseog transportkostnader til ulike arrangement, stevner og løp. Videre benyttes ofte spesialfôr, egne kosttilskudd og egne helsetjenester for konkurransehestene. Dersom andelen konkurransehester ved hestesportssenteret er høy, kan en altså forvente at kjøp av tjenester og fòr for hestene langt vil overstige 40 mill. kr. I tabell 4.1 fremgår et tenkt eksempel på kostnader knyttet til en ridehest ved Jæren Hestesportssenter: Tabell 4.1 Eksempel på kostnader i året for ridehest i Stavanger-regionen Ridehest: Fôr, utslipp, stallplass, forsikring, hovslager Kr 5500 per mnd Trener 2* per uke à kr 250 Kr 2000 per mnd Totalt faste kostnader per mnd Kr 7500 Totalt faste kostnader år Kr Andre utgifter per år Stevnedeltakelse pris per klasse à 200 kr Kr 2000 Veterinær, vaksiner Kr 1000 Tannstell à kr 1000 Kr 2000 Totalt faste og andre utgifter per år Kr * *I tillegg kommer kostnader med diverse utstyr, transport/reise m.m. På oppdrag av Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry beregnet verdiskapingen av hestenæringen i Norge. Til grunn for beregningen ligger SSB sin definisjon av verdiskaping. Sammenfattet er verdiskaping i et land eller næring summen av avkastningen på kapital og arbeidskraft som oppnås. På bakgrunn av verdiskapingsmodellen til Econ, er det mulig å gjøre antakelser om verdiskapingen fra hesteholdet ved nytt hestesportssenter. Tabell 4.2 Anslått årlig verdiskaping fra Jæren Hestesportssenter Lavt Middels Høyt Antall hester Arbeidsplass pr hest (ulike faktorer) 0,1 0,12 0,14 Antall arbeidsplasser direkte Snittlønn pr ansatt i kr Snittavkastning på virksomhetene 15 % 18 % 20 % Verdiskaping i mill. kr. 12,1 22,7 37,8 Kilde: Econ Pöyry

15 15 Jæren Hestesportssenter Tabell 4.2 viser at med et lavt anslag vil verdiskaping fra hestesportssenteret utgjøre 12, 1 mill. kroner i året, mens et høyt anslag beregner verdiskapingen til nærmere 40 mill. kroner i året. Verdiskapingen avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn. De mer indirekte aktiviteter som genereres fra senteret blir ikke fanget opp vi vår modell. Blant annet er verdiskapingen fra veterinærklinikk, aktiviteter innen turisme, utleie av overnatting i forbindelse med stevner etc, ikke tatt høyde for i tabellen ovenfor. Forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av arbeidsplasser er tidligere studier i Norge og Sverige som viser at det skapes én arbeidsplass per tiende hest (Hest i Norge 2009). Hos Forus Travbane beregner de imidlertid én arbeidsplass per sjette hest. Lønnsnivået er vanskelig å anslå, men på bakgrunn av et generelt høyt lønnsnivå i Rogaland, har vi valgt å plassere intervallet fra kr til Tilsvarende lønn er det vanskelig å anslå bedriftsoverskudd som genereres i den hesterelaterte næringsvirksomheten. Econ bruker derfor gjennomsnittsresultater fra sammenlignbare næringer det finnes statistikk for. Econ benytter hotell og restaurant og sosiale og personlige tjenester, hvor driftsresultat utgjør henholdsvis ca. 15 og ca. 20 prosent av lønnskostnadene som referansenæringer for sine beregninger. Utleie av stallplasser Utleie av stallplasser til hest er en viktig del av hestenæringen. I prosjektet NILF gjennomførte for Fylkesmannen i Rogaland ønsket de spesielt å se på bruk som driver med hest som tilleggsnæring, og hvor det tidligere har vært tradisjonell landbruksdrift, eller der det er en kombinasjon av tradisjonell drift og næringsvirksomhet med hest. Det ble gjennomført driftsanalyser på fire bruk som hadde hest som tilleggsnæring. Brukene hadde ulik grad av virksomhet knyttet til hest, og varierte fra bruk som drev med ridehester og rideskole, til bruk som bare hadde utleie av stall og salg av fôr. Resultatene fra prosjektet viste at utleie av stallplasser uten arbeidsinnsats, men inkludert vedlikehold, ga brukbar lønnsomhet og kan egne seg som tilleggsnæring. Rideskoledrift ble ansett som den driftsformen som kunne gi levegrunnlag for brukeren (NILF, 2009). Hester som er tilknyttet den nye travbanen vil kunne være fast oppstallet ved nærliggende gårdsbruk som driver med utleie av stallplasser. I tillegg kommer midlertidige stallplasser ved selve travbanen. Dette skyldes at traveierne er først og fremst avhengig av stallplass ved travbanen på selve løpsdagen og på treninger. Behovet her er egne staller kun for på- og avseling, samt opphold ifm med bruk av banen. Utenom løpsdager og treninger kan hestene gjerne stå oppstallet ved nærliggende gårdstun. I oppstartfasen av ny travbane vil det være nødvendig å legge til rette for stallplasser for minimum 120 travhester. I tillegg vil det måtte legges til rette for hestene som inngår i aktivitetene til rideklubbene. Det totale estimatet for senteret ligger mellom hester. Dette skaper muligheter for at gårdsbruk i omegn av senteret kan leie ut stallplasser for travhester. Energi Hestehold genererer hvert år store mengder avfall som enten blir brukt som gjødsel, blir forbrent, deponert eller blir samlet opp og transportert til noen få private komposteringsanlegg. Dette medfører økte kostnader for leveranse og transport. De fleste rideklubbene i Rogaland må i dag få fraktet hesteavfallet til egnede mottak for spesialavfall. På oppdrag fra FMLA i Rogaland gjennomførte International Research Institute of Stavanger (IRIS) prosjektet «Brukerveiledning for kompostering av hestegjødsel» (Rapport IRIS, 2009). Veilederen som ble utarbeidet gir en innføring i

16 16 Jæren Hestesportssenter kompostering av hestegjødsel, regelverk og uttesting av kompost som et jordforbedringsprodukt. For hestesentre uten spredeareal vil kompostering være en god anledning til å redusere utgifter og eventuelt tilby salg av kompost lokalt. I Klepp kommune er det allerede i dag store utfordringer med tilgang til nok spredeareal, og møkk fra hestenæringen vil komme på toppen av dette. Hestesportssenteret bør derfor ha en strategi for håndtering av hestemøkk. Det har de siste årene kommet flere eksempler på at hestemøkk kan være godt egnet også for biobrenselanlegg. Bakgrunnen for å installere biobrenselanlegg er å bruke et tidligere avfallsproblem inn i en verdikjede og samtidig redusere strømutgifter. Melsom videregående skole utenfor Tønsberg og Bergen Travpark er eksempel på to aktører som har valg å investere i biobrenselanlegg for å varme opp bygningene ved hjelp av hestemøkk. For begge aktørene har det vært vellykket å bruke hestemøkk som råstoff i biobrenselanlegget, og Bergen Travpark mottok i 2011 Bymiljøprisen fra Bergen kommune for sitt biobrenselanlegg. Ved Bergen Travpark har en om lag 220 hester i stallene. Møkk fra hestene brennes sammen med pellets i et spesiallaget forbrenningsanlegg, hvor varmen brukes til å varme opp vann til mellom 80 og 85 grader. Vannbåren varme sendes deretter rundt i rør som varmer opp bygningene ved travparken. Anlegget kostet rundt 8,5 millioner kroner. I Sverige har firmaet Swebo utviklet et biobrenselsanlegg som har oppnådd gode resultater. De viser til at et hesteanlegg med 40 hester vil kunne få ut ca 160kw i året, nok til å varme opp ca kvadratmeter lokaler. Med flere hester eller at man kan ta i mot hestegjødsel fra andre aktører, kan man øke produksjonen ytterligere. De fleste rideklubbene i Rogaland har utfordringer og kostnader knyttet til å bli kvitt hestemøkk i dag. Et biobrenselsanlegg vil på sikt kunne være en økonomisk god investering, hvor det i tillegg til mer effektiv håndtering av avfallet, oppnås betydelig sparing på utgifter til oppvarming. Både Bergen Travpark og Melsom videregående skole oppgir at de sparer ca kr i strømutgifter årlig. Har man varme til overs er det et potensiale i å selges dette videre, og slik oppnå enda bedre resultater. I samtale med Bergen Travpark opplyser de at å bli kvitt varmen er en av de største utfordringene. Allerede i dag varmer de opp bygg fra nærliggende virksomhet. Resultatet av at de har utfordringer med avsetning av varme, gjør at de vanligvis bare kan ha en av to ovner operative. Travparken mener det er gode forutsetninger for salg av overskuddsvarme i tilknytning et biobrenselsanlegg basert på hestemøkk. Ved plassering av nytt senter ved Øksnavadporten, er det muligheter for å selge overskuddsvarme til boliger og næringsbygg ved Orstad/Kvernaland. Også Øksnevad vgs kan ha behov for ekstra tilførsel av energi/varme, dette i tillegg til sin egen produksjon av biovarme (flisfyring). En forutsetning er at den nødvendige infrastrukturen gjøres tilgjengelig. Både Enova og Innovasjon Norge bidrar med investeringsstøtte til slike anlegg (Stallmesteren 2009). Ved etablering av Jæren Hestesportssenter bør det vurderes om lignende tiltak kan gjennomføres her. Et hesteantall på mellom i tilknytning til senteret vil generere store mengder hestemøkk. Et biobrenselanlegg vil kunne forsyne selve hestesportanlegget og nærområder med varme. Hvis anlegget blir utarbeidet med fjernvarme i rør under travbanen vil det være mulighet for å kjøre løp året rundt, noe som vil representere et konkurransefortrinn for senteret, blant annet i forbindelse med å tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale stevner.

17 17 Jæren Hestesportssenter Fôr Hesten er avhengig av jordbruksareal både til fôrproduksjon, oppstalling og beite. Hovedfôret til hest er grovfôr, noe som gjør hesten til et arealkrevende dyr. Klepp kommune ligger på 2. plass av kommuner i Norge i dyretetthet og har allerede sterkt press på jordbruksarealer. Derfor kan det være mindre muligheter lokalt for økning av salg av grovfôr til hest, da mesteparten allerede går til storfe. Imidlertid er hestenæringen kjent for å være betalingsvillig og det finnes allerede flere bønder også i Klepp som selger fôr til hestenæringen. Økt etterspørsel etter grovfòr til hest gir dermed økte inntektsmuligheter for bønder i regionen, og regionale leverandører av utstyr og tjenester. Trav- og ridehester som brukes i konkurranse, har videre et betydelig høyere forbruk av fôr, tjenester og utstyr enn hobbyhester. Hestenæringen i Stavanger-regionen er voksende, og det er et potensial for grovforprodusenter til å levere fôr av god kvalitet til hestenæringen. Både Rogaland Rideklubb og Sandnes og Jæren Rideklubb kjøper i dag grovfôr av lokale bønder. Økt salg av fôr til aktørene i et fremtidig hestesportssenter på Jæren vil være gode, og kan bli en viktig tilleggsnæring for lokale bønder. Et hestesportsenter vil i tillegg kunne være en attraktiv kunde for lokale produsenter og leverandører av kraftfôr og tilskuddsfôr til hest. Senteret vil med sin størrelse kunne fremforhandle gode avtaler for leveranse av høy kvalitet. Klyngeeffekter Jæren Hestesportssenter vil ha et potensiale i å samle ulike hesterelaterte virksomheter som drar nytte av et felles spesialisert marked, lavere transportkostnader og kunnskapsmessig drahjelp fra hverandre. Samtidig vil aktørene i nytt senter kunne utvikle felles infrastruktur for å redusere kostnadene. I dette ligger et potensiale for utvikling av en næringsklynge basert på hest og hestehold. Det må også legges vekt på at bygninger og baner ved et slikt hestesportsenter vil redusere behovet for nybygg og baner ved Øksnevad vgs, og vil således dempe behovet for å omdisponere landbruksjord ved skolen til virksomhet knyttet til hest. Skolen ønsker å benytte/leie fasiliteter knyttet til hestesportsenteret dersom lokaliseringen gjør dette mulig. For travtrenerne vil en også kunne oppnå stordriftsfordeler ved etablering i nytt senter. I næringen i dag er det flere mindre aktører eller selvstendige næringsdrivende som driver enkeltvis. Ved eventuell lokalisering til nytt senter, med et større antall hester og næringsaktører, er det et potensiale for å rasjonalisere driften til hver enkelt, for eksempel ved å inngå større felles avtaler ved innkjøp av fôr, utstyr og ulike service tjenester som håndverkere, verkstedkostnader, m.m. Hest i helsesammenheng Å drive med hest kan ha positive effekter for både fysisk og psykisk helse. Studier viser at omgang med hest fører til lavere blodtrykk, mindre stress, mer avspenning og en bedre livssituasjon i tillegg til at det gir mosjon. For ungdom kan omgang med hest også ha en viktig pedagogisk funksjon og bidra til høyere opplevd mestring. Innen helse benyttes hesten blant annet i følgende områder i Norge: psykisk helsevern, i arbeid med svaksynte, døve, autister og andre typer psykiske og fysiske

18 18 Jæren Hestesportssenter funksjonshemminger, rehabilitering av rusmisbrukere, fysisk rehabilitering, spesial- og sosialpedagogiske tiltak for barn og ungdom, og i Grønn Omsorg/Inn på Tunet (Econ 2009). Det er fortsatt et stort potensial å bruke hesten i helsesammenheng. Interessen for ridning og bruk av hest i rehabilitering og habilitering griper stadig mer om seg både nasjonalt og internasjonalt. Resultater ved å bruke hest inn mot ulike typer for terapi har vært gode. Dette er et område med et betydelig potensial for næringsutvikling, som samtidig gir positivt omdømme for hesteholdet ved å tilby tjenester som bedrer mange menneskers helse- og livssituasjon (Løken 2008). Innenfor helse er det i dag egne terapeuter som har spesialisert seg på terapiridning og driver egen virksomhet. Dette illustrerer at de positive ringvirkningene fra hestehold og næring er store og økende (NILF 2009). Østlandsforskning gjennomførte en kartlegging av bruk av hest i psykisk helsevern i virksomheter som brukte hest i sin behandling svarte på undersøkelsen. De fant ut at det i gjennomsnitt arbeidet tre personer ved virksomhetene med gjennomsnittlig 11 hester. Tilrettelegging for bruk av hest i helsesammenheng kan bli en viktig tilleggsvirksomhet ved det nye hestesportssenteret, som vil skape ytterligere arbeidsplasser. Arbeidsplasser oppsummert På bakgrunn av samtaler med Forus travbane og de aktuelle rideklubbene 6, vil potensialet for antall hester plassert til senteret kunne være i størrelsesorden hester. Det vil gi en direkte sysselsetting knyttet til hestene for minimum 40 til 70 personer (se tabell 4.2). I dette tallet inngår alt fra instruktører, trenere, hovslagere og stallfolk. Da har man ikke tatt høyde for sysselsettingen knyttet til andre aktiviteter som senteret vil generere. Ved etablering av rundt 500 hester til senteret, vil man trenge bare på håndtering og logistikk av hestemøkk sysselsette to heltidsansatte. Et fremtidig senter vil ha betydelige bygningsmasser og avanserte systemer for energi og miljø utnyttelse, som vil trenge ansatte. I tillegg vil fremtidig restaurant, veterinærtjenester, salgsbutikk, utdanningstilbud etc. legge grunnlaget for opprettelse av arbeidsplasser. Det er videre etter hvert etablert egne foretak som har spesialisert seg på salg av varer og tjenester inn mot hestenæringen. Blant annet har det de senere årene dukket opp nye bedrifter som tilbyr helsetjenester til hest, som hestekiropraktor, -massører, - akupunktører etc. Slike virksomheter ved senteret kan skape ytterligere arbeidsplasser. Ringvirkninger av aktiviteten til senteret vil også skape arbeidsplasser, blant annet vil lokale håndverkere kunne levere tjenester inn mot senteret. Forus Travbane kjøper i dag tjenester fra ulike håndverkere etc. for om lag 1,5 mill. i året. Med et anlegg som potensielt ligger opp mot 500 dekar og med store bygningsmasser, kan behovet for kjøp av slike tjenester øke. Øksnevad vgs regner også med å øke tilbudet innen opplæring på hest dersom dette senteret blir lagt i rimelig nærhet av skolen. I dag utdanner skolen elever (vg2-nivå) hvert år, og rektor ved skolen regner med at tilbudet kan fordobles dersom planene om Jæren hestesportsenter blir 6 Rogaland Rideklubb og Sandnes og Jæren Rideklubb

19 19 Jæren Hestesportssenter realisert. Dette betyr behov for 3-4 nye lærerstillinger. Et slikt senter vil også tiltrekke seg lærere med særlig høy kompetanse. Et totalt antall arbeidsplasser som vil kunne skapes ved senteret ligger i størrelsesordenen på personer. Annen næringsvirksomhet Turisme Stadig flere bruker hesten for rekreasjon og interessen for å delta i hesteaktiviteter i forbindelse med ferier øker. Det har etter hvert utviklet seg bedre og mer spesialiserte hestebasert reiselivsnæring på samme måte som det er spesialiserte surfe-, ski- og dykkereiselivsnæringer. Hesteturisme er en viktig og økende del av turistindustrien. I Norge brukes hesten innen turisme først og fremst til turridning. Andre eksempler på hesteturisme er, kanefart, hesteoppvisninger og konkurranser. Riding i natur er ikke bare populært i Norge, men også i utlandet. I nytt hestesportssenter på Jæren kan aktiviteter knyttet til turisme først og fremst være i aktivitetene som ligger til senteret. Tilbud rundt kjøring med vogn på travbane, ridning i en av ridehallene med instruktør, - m.m. vil kunne være aktuelle tilbud opp mot turismesegmentet. Utover vil det være muligheter for at aktører i sentret eller tilknyttet senteret, kan tilby rideturer for turister i omliggende turterreng. Her finnes det videre muligheter for å inkorporere ytterligere tilleggsopplevelser som overnatting, bespisning m.m. Andre muligheter De store travparkene i Sverige har bygget opp tilbud inn mot kurs- og konferansesegmentet, samt ulike tilbud til øvrig befolkning. Wången travpark er en av de største i Sverige og har for eksempel tilbud for konferansevirksomhet, restaurant og overnatting i senteret og nærliggende områder til senteret mot næringslivsmarkedet. På selve senteret har en blant annet 20 rom for overnatting av høy standard, men de har også hytter i tilknytning til senteret som leies ut. Ved Wången ligger også et nasjonalt opplærings- og utviklingssenter med internasjonal forskning på hestehold. Av aktiviteter tilbyr senteret blant annet guidet tur, kjøring med travhest på banen og lengre turer med vogn i nærliggende omgivelser (wangen.se). I Norge har blant annet Sørlandets Travpark bygget opp et kurs og konferansesenter for bedrifter, kickoff, bedriftsmesser, brylluper, jubileum og julebord. Fasiliteter til å ta i mot gjester og restauranter er integrert i travparken (Sørlandets Travpark). Et framtidig hestesportssenter på Jæren vil ha muligheter til å tilby tjenester mot kurs- og konferanse. Med plassering av hestesportssenteret til Øksnevadporten i Klepp kommune ligger en sentralt i forhold til næringsliv, industri og store befolkningskonsentrasjoner. Sandnes kommune er landets raskest voksende kommune og nabokommune til Klepp. Området ved Orstad/Kvernaland skal videre bygges betydelig ut de neste årene, og vil gjøre senteret enda mer sentralt i forhold til øvrig befolkning. Dette gjør at sambruk om lokaler ytterligere interessant.