Pluss og Sør vil fusjonere Side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pluss og Sør vil fusjonere Side"

Transkript

1 Nr årgang Pluss og Sør vil fusjonere Side 6

2

3 N Y H E T E R Korthandel februar 2013: Lav vekst i kortbruk Tall fra Finans Norge og Nets viser at vi i fe bruar brukte BankAxept-kortene for 28,7 milliarder kroner. Totalt korthandlet vi for 35,9 milliarder kroner, en vekst på 2,3 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. I februar ble det gjennomført 102,4 millioner kortkjøp, en økning på 3,9 prosent i forhold til februar Noe av årsaken til at veksten i prosent ikke er høyere, skyldes at februar i år hadde en dag mindre på grunn av skuddår i 2012, sier kommunikasjonssjef Ann Håkonsen i Finans Norge. Vinterferie ga høyest kortomsetning Fredag 15. februar var dagen med flest kortkjøp og høyest kortomsetning. Denne dagen, som for øvrig var opptakten til vinterferien for mange nordmenn, ble det gjennomført nesten 4,8 millioner kortkjøp med en samlet omsetning på 1,8 milliarder kroner. Gjennomsnittsbeløp ned Gjennomsnittsbeløpet for et kortkjøp var i februar på 350,7 kroner, en nedgang på 5,4 kroner sammenlignet med februar Nedgangen i gjennomsnittsbeløpet kan tyde på at stadig flere benytter kortene til småhandel, sier informasjonssjef Stein-Arne Tjore i Nets. Foruten BankAxept-kort fordeler kortbruken seg på ulike internasjonale kort, kredittkort og elektroniske gavekort. Over åtte av ti kortbetalinger skjer med Bank - Axept-kort. Skuddår: Skuddår og en dag mer på kalenderen i 2012 var noe av årsaken til at veksten i prosent ikke er høyere, sier kommunikasjonssjef Ann Håkonsen i Finans Norge. BankAxept Norges mest brukte kort Mer enn åtte av ti kortbetalinger i Norge skjer med BankAxept, og du kan benytte Bank - Axept-kortet ditt på mer enn steder i Norge. Alle norske banker tilbyr bankkort med BankAxept. Gjennomsnittsbeløpet for et varekjøp med betalingskort er om lag 350 kroner, og trenden er at dette blir stadig lavere. Hver måned betaler vi i størrelsesorden 35 milliarder kroner med BankAxept. Flere og flere velger å betale selv små beløp med kort i stedet for å bruke kontanter. Vi tar også ut om lag to milliarder kroner i kontanter hver måned når vi handler i butikken (cashback). Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Layout og design: Eikli Media og INN as Forsidefoto: Kjell Inge Søreide Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 18. mars 2013 Grafisk produksjon: Maccompaniet AS, Oslo

4 L E D E R Storbank i Sør De har prøvd før, men da uten suksess. Nå ser det derimot ut til at Sørlandet skal få sin etterlengtede storbank. En intensjonsavtale er forhandlet frem. I avtalen er man enige om fordeling av styreposisjoner og hvem som skal lede den nye storbanken som skal hete Sparebanken Sør. Det er også enighet om at bankenes hovedkontor blir lokalisert til Kristiansand. I 1986 var alt klappet og klart for at de to bankene Spare - banken Sør og Sparebanken Agder skulle gå sammen. Men i 12. time ja, nærmest på overtid, ble det strid om fortolkninger av fusjonsprotokollen, som blant annet hadde fastsatt hvordan hovedkontorfunksjonene skulle fordeles mellom Arendal og Kristian - sand. I stedet for «yes Sør» endte det den gang med «no Sør». Det er ingen grunn til å tro at det denne gang skal ende som i Det har vært ført gode, seriøse samtaler og forhandlinger i arbeidet med intensjonsavtalen. Det presiseres fra de to bank - enes side at avtalen ivaretar balanse og likeverd mellom bankene. Likeverdet skal også være styrende for forhandlingene som gjenstår før en endelig fusjonsavtale skal behandles i juni i år. Her er det snakk om to store, solide og ikke minst profesjonelt drevne sparebanker som har klare intensjoner om sammen å bygge en sterk bank til gagn for både person - kunder og næringslivet på Sørlandet. For stor til å være liten Administrerende direktør Magne Nordgård kan med tilfredshet konstatere at det har gått litt bedre for Eika Forsikring enn for de nærmeste konkurrentene. Vi har mye å glede oss over, og vi deler gjerne æren med de lokale sparebankene som selger våre produkter, sier han. 12 Uavhengige forbrukerøkonomer Ingen forteller meg hva jeg skal si. Jeg er ikke kjøpt og betalt. Slik synes jeg det skal være for en forbrukerøkonom, sier Magne Gundersen i SpareBank 1. Vi må skille mellom forbrukerøkonomen og informasjonssjefen i banken, sier han. 20 INNHOLD Ansvarlig drift Sparebanken Hedmark har dype røtter. Bankens historie og det at den er så tett knyttet til miljøene den betjener, preger bankens rolleforståelse og det preger medarbeiderne. Røttene gir seg også utslag i bankens visjon «Sammen om å skape», sier informasjonsdirektør Siv Stenseth. 27 Velger egenkapitalbevis Aasen Sparebank skal hente inn 42 millioner kroner gjennom å ut - stede egenkapitalbevis. I god til før selve emisjonen har man fått på plass et garantikonsortium som har garantert for 31,5 millioner kroner. Dermed skulle alt ligge til rette for at vi løpet av våren blir egenkapitalbank, sier banksjef Bjørn Asle Hynne. 30 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «her er det snakk om to store, solide og ikke minst pro fesjonelt drevne sparebanker som har klare intensjoner om sammen å bygge en sterk bank til gagn for både person - kunder og nærings - livet på Sørlandet» Med vel 90 milliarder kroner i forvaltningskapital blir «den nye» Sparebankene Sør en norsk storbank. På listen over store norskeide banker vil bank - en innta femteplassen. Med dette får landsdelen en sterk bank med kompetanse og økonomiske muskler til å være en aktiv aktør, en bank som kan bidra til å løfte et sørlandsk næringsliv som allerede er i sterk utvikling. Her er kompetansebedrifter som befinner seg i den absolutte verdenstoppen innenfor flere høyteknologiske om råder. Vi ser det som positivt at de to sparebankene finner sammen og i felleskap etablerer en stor, sterk og solid bank på Sørlandet. I alle deler av landet har vi nå landsdels- og regionbanker som er store nok til å spille på lag med de store be driftene i sine markedsområder. At man nå har fått dette på plass også på Sørlandet, er svært positivt. 3 Lav vekst i kortbruk 18 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Banker på randen 6 Pluss og Sør vil fusjonere 20 Viktig med uavhengige forbruker økonomer 9 ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Boliglån til besvær nordmenn byttet bank nordmenn går aldri i banken 24 Konsekvenser for sparebankene 12 Nå er vi for store til å være små 27 Kjernen i samfunnsrollen 15 Gjeldsveksten avtar videre 30 Aasen Sparebank velger egenkapitalbevis 16 Testpilot for undervisningsverktøy 32 Totenbanken godt fornøyd w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Pluss og Sør vil fusjonere Styrene i Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør har inngått en intensjonsavtale om å slå sammen de to bankene. Dermed ser det ut til at en gammel drøm om en storbank på Sørlandet nå vil bli realisert. Intensjons - avtalen preges av sterke argumenter for fusjon. En storbank på Sørlandet vil få økt konkurransekraft, og vil dermed bli mer attraktiv for kunder og ansatte. Den nye banken vil ha en forvaltingskapital på 90 millioner kroner og blir femte største norskeide bank. «tidspunktet for en fusjon nå er riktigere enn noen gang» Sør og Pluss har i dag langt på vei sammenfallende strategier. Dette mener man vil danne et godt og solid utgangspunkt for den nye bankens fremtidige strategi. Fusjonen mellom de bankene vil være den største innen banksektoren i Norge siden DnB/ NOR-fusjonen i Kraftsentrum for landsdelen Denne fusjonen er viktig og har vært etterspurt av mange i flere år. Nå skjer det, og vi skal skape en ny bank som blir et kraftsentrum i og for landsdelen, der beslutningene skal tas lokalt, understreker styre leder Trond Bjørnenak i Spare banken Pluss. Både Bjørnenak og styreleder Torstein Moland i Sparebanken Sør fremholder at de to sparebankene har en lang historie og dype røtter på Sørlandet. Begge bankene har hatt sterk vekst, og fremstår i dag som moderne og solide finansinstitusjoner. Ingen av bankene trenger å fusjonere, men ved å forene sine ressurser vil de skape en enda sterkere og bedre bank for person - kunder, bedriftskunder og de mange lokalsamfunnene bankene i dag betjener. Der er en riktig og viktig fusjonen for landsdelen. Vi rigger en bank for fremtiden, og vi har ivaretatt en lik og balansert fordeling ledelsesmessig og geografisk. Både bedrifter og personkunder vil møte en lokal bank med større løftekraft og mer kompetanse enn det de to bankene hver for seg kan tilby. Det betyr at vi får en bank med økt konkurranseevne. Samtidig skaper vi en mer robust bank som er i forkant av den utviklingen vi ser med nye myndighetskrav, blant annet til økt soliditet og likviditet, fremholder styreleder Torstein Moland i Spare - banken Sør. Riktig tidspunkt Styrene i de to bankene mener at tidspunktet for en fusjon nå er riktigere enn noen gang. En sammenslåing vil skape en bedre bank både for kundene, medarbeiderne og landsdelen. Mer konkret er ønsket at en ny storbank på Sørlandet skal: 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 Fornøyd: Fornøyde herrer svarte på spørsmål fra pressen. Fra venstre: Styreleder Torstein Moland i Sparebanken Sør, administrerende direktør Geir Bergskaug i Sparebanken Sør, administrerende direktør Stein Hannevik i Sparebanken Pluss og styreleder Trond Bjørnenak i Sparebanken Pluss. Fo t o Kj e l l I n g e S ø re i d e Bidra til ytterligere vekst og utvikling i landsdelen. Skape et nytt finansielt senter i landsdelen med løfteevne, risiko - spredning, konkurransekraft og lønnsomhet. Utvikle en ny bank som er bedre rustet til å håndtere endrede rammebetingelser og myndighetskrav. Bli en ny bank med et komplett kontornett som gir kundenærhet og konkurransefortrinn. Skape en av landsdelens mest attraktive arbeidsplasser, med betydelig kompetanse og rom for spesialisering. Kabalen er lagt Det er enighet om at navnet på den fusjonerte banken skal være Spare - banken Sør og at hovedkontoret blir i Kristian sand. Det legges opp til en delt løsning av stabs- og fellesfunksjoner mellom kontorene i w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 Spennende: Jeg ser på rollen som administrerende direktør i den nye banken som en stor og spennende utfordring, og gleder meg, sier Geir Bergskaug til administrerende direktør Stein Hannevik i Pluss, som går over til rollen som arbeidende styreleder. F o t o K j e l l I n g e S ø r e i d e «navnet på den fusjon - erte banken skal være Sparebanken Sør» Kristiansand og Arendal, med like mange arbeidsplasser i hver av de to byene. Blant annet er det klart at Personmarked skal ledes fra Aren dal, mens Be driftsmarked skal ledes fra Kristian sand. Administrerende direktør Geir Bergskaug i Sparebanken Sør blir administrerende i den nye banken, mens administrerende direktør Stein Hannevik i Pluss går over til rollen som arbeidende styreleder. Styreleder i Spare - banken Sør, Torstein Moland, blir styrets nestleder, mens styreleder i Sparebanken Pluss, Trond Bjørnenak, blir styremedlem Trenger en stor og solid bank Administrerende direktør i Spare - bank Pluss er svært godt fornøyd med at de to bankene finner sammen, og er klar på at man på Sør - landet trenger en stor og solid bank både for privatkunder og ikke minst for landsdelens næringsliv. Næringslivet på Sørlandet er i sterk positiv utvikling, og vi ønsker å følge våre kunder og bidra til videre vekst og utvikling i landsdelen. Jeg ser frem til å arbeide som styreleder og vil bruke all min kompetanse og erfaring i etableringen av den nye banken, sier han. Adm. direktør Geir Bergskaug, som altså skal lede den nye banken, er klar på de muligheter som en fusjon vil gi både for landsdelen og for den nye Sparebanken Sør. Den nye banken blir den klart største banken i landsdelen, og en av de største arbeidsplassene i denne regionen med kontorer og virksomheter i 40 byer og tettsteder. Jeg ser på rollen som administrerende direktør i den nye banken som en stor og spennende utfordring, og gleder meg, sier Geir Bergskaug. Alt på plass til sommeren Selv om hovedtrekkene i intensjonsavtalen er på plass, vil en endelig fusjonsavtale være avhengig av mer detaljerte forhandlinger før den legges frem for de to styrene, og deretter for endelig avgjørelse i de to bankenes forstanderskap. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 Ø K O N O M I S K P O L I T I S K K O M M E N T A R Boliglån til besvær Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld har vært sterk gjennom mange år. Boligpris utviklingen lar seg forklare i fundamentale forhold, ikke minst med kraftig økning i husholdningenes disponible inntekter, og ledende prognosemakere forventer fortsatt vekst basert på god makroøkonomisk utvikling. Samtidig er det liten tvil om at boligprisene vil kunne falle dersom norsk økonomi utsettes for et sjokk eksempelvis ved et kraftig fall i oljeprisen. På lang sikt er det ikke bærekraftig at boligpriser og gjeld stiger langt mer enn økningen i husholdningenes disponible inntekter. Spørsmålet er hvilke politikktiltak som skal settes inn mot denne bekymringen. Det synes å være bred enighet blant myndigheter og banknæringen om at boligprisutviklingen er etterspørselsdrevet. Likevel foreskriver myndighetene, som de også har gjort tidligere, tilbudssidetiltak i form av kredittrasjonering. Er det rett medisin? Kraftig stimulans fra både penge- og finanspolitikken Både penge- og finanspolitikken gir for tiden kraftige stimulanser inn i norsk økonomi. Det må nødvendigvis innebære økning i husholdningenes kjøpekraft i en situasjon med allerede høyt aktivitetsnivå. Infla - sjonen er likevel lav, men enkelte formuespriser, særlig boligpriser, stiger. For 2013 legger Regjeringen opp til å benytte mindre petroleumsinntekter enn det handlingsregelen tilsier, men dette sier ingenting om hva norsk økonomi tåler. Det viktige er at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (som måler faktisk oljepengebruk) er på et svært høyt nivå. Hovedproblemet er at opptrappingen av oljepengebruken i 2009, for å dempe utslagene av den internasjonale finanskrisen, ikke senere har blitt møtt av senere nedtrapping, selv om utsiktene for norsk økonomi nå er svært ulik situasjonen i Målt mot BNP for Fastlands-Norge lå oljepengebruken på nær tre prosent fram til og med Bortsett fra i 2011, har oljepengebruken fra og med 2009 utgjort mer enn fem prosent av BNP for Fastlands-Norge. I finanskriseåret 2009 brukte Regjeringen om lag 110 milliarder oljekroner. I 2013 legger man opp til å bruke noe over 125 milliarder oljekroner. Samtidig har vi rekordlave renter. Handlingsrommet for pengepolitikken er sterkt begrenset som følge av lav inflasjon og sterk krone. Konse - kvensen er at vi har meget lave renter, tilpasset situasjonen i land med svake konjunkturer. Også pengepolitikken virker følgelig kraftig stimulerende. Norge er ikke USA I USA, hvor finanskrisen hadde sitt utspring, har en opplevd et kraftig fall i boligprisene. Norge erfarte også et fall i 2007 og 2008, men boligprisene har siden økt. Mange kommentatorer sammenlikner boligprisutviklingen i USA med Norge, der budskapet er at vi har en kraftig korreksjon i vente. Det kan ikke utelukkes. Men det er viktige forskjeller mellom Norge og USA. Norske husholdninger har gjennom mange år sett en kraftig økning i sine inntekter, og mye av dette har blitt benyttet til boligkonsum. Samtidig er spareraten her hjemme høy. Den gjennomsnittlige amerikanske husholdningen, derimot, har i en svært lang periode i realiteten ikke erfart real inntektsvekst. Inntektsveksten i det amerikanske samfunnet har kommet de få til gode. Førstelinjeforsvaret for solide banker og finansiell stabilitet er at bankene gjennomfører gode kredittvurderinger. Det er ingen selvfølge. Det som særlig kjennetegnet det amerikanske boligmarkedet tidligere på 2000-tallet, var at et stort antall husholdninger fikk boliglån som de ikke var i stand til å betjene (subprime). Det er ikke situasjonen i Norge. Her hjemme er det faktisk høyinntektsgruppene som holder det meste av husholdningenes gjeld. Norske banker stiller strenge krav i sin kredittpraksis, og misligholdet på boliglånsporteføljen er som følge av det, meget lavt. Norge er verken Irland eller Spania Vi tror vi forstår hvorfor boligpris - ene er høye. Vi har lav realrente etter skatt, sterk inntektsvekst, lav arbeidsledighet og ikke veldig høy boligbygging - gitt befolkningsveksten er den trolig for lav. Vi har også «norske husholdninger har gjennom mange år sett en kraftig økning i sine inntekter» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 svært gunstig boligbeskatning og relativt svak infrastruktur rundt press - områdene. Hvis infrastrukturen, særlig kollektivtransporten, var bedre, kunne den gitt mer avlastning og dempet prisutslagene i sentrale strøk. Men det er klart at hvis de faktorene som gir inntektsvekst for norske husholdninger skulle snu, kan naturlig nok boligprisene falle selv om vi ikke har hatt noen prisboble. Det er heller ikke slik at det eneste alternativet til videre kraftig prisvekst er et stort fall. En mulighet er at vi kan se en ganske myk landing i boligmarkedet. Et trekk vi har observert ved land som har erfart betydelige boligprisfall, er en forutgående, kraftig aktivitetsøkning i byggebransjen. Målt ved boliginvesteringer i prosent av BNP har for eksempel byggeaktiviteten i både Irland og Spania ligget langt over sitt historiske gjennomsnitt i en periode på 2000-tallet, før boligprisene falt. I Spania var byggeaktiviteten selve vekstmotoren i økonomien. Vi ser tegn til at byggeaktiviteten lå signifikant over snittet også i Danmark. Alle disse landene har opplevd store boligpriskorreksjoner. Når vi betrakter norske boliginvesteringer i prosent av Fastlands-BNP, ser vi ikke det tilsvarende forløpet. Byggeaktiviteten ligger tvert imot temmelig nær gjennomsnittet, det er med andre ord ingen slående likhet med de nevnte landene. Sam tidig har befolkningsveksten vært svært høy i Norge de senere årene, og selve demografiaspektet i boligetterspørselen kan ha blitt viktigere. Det er særlig innvandringen etter 2005 som har trukket opp befolknings - veksten. Vi ser derfor en mismatch mellom vekst i antall husholdninger og boligbyggingen. Og det ser ut til at det er i byene og byregionene, der prisene er høyest og stiger mest, at dette misforholdet er størst. Rett verktøy? Norske myndigheter har også tidligere foreskrevet bruk av kredittrasjoneringstiltak for å dempe bekymring for utvikling i boligpriser og gjeld. På slutten av 1990-tallet foretok Finansdepartementet en innstramming i kapitalkravet for boliglån, basert på et forslag fra Kredittilsynet. Relativt kort tid etter reverserte departementet dette tiltaket ut fra en vurdering at det neppe hadde effekt på boligprisutviklingen. Ved forberedelsene til gjennomføring av Basel II i 2006 foreslo Kredittilsynet at departementet skulle stramme inn på boliglån ytt av banker som anvender standardmetoden. Med innføring av sterke kapitalinsentiver for bruk av IRB-modeller og lav markedsandel for banker som rapporterer etter standardmetoden, fremsto forslaget underlig all den tid formålet var å få bukt med en makroøkonomisk bekymring for boligprisutviklingen. Klokelig nok så Finansde par - tementet, etter råd fra Sparebank - for e ningen, bort fra dette forslaget. Kapitalkravsregelverket gir insentiver til god risikostyring. Det er kjernen i Basel II-reformen, med risikosensitivt beregningsgrunnlag, og som videreføres gjennom Basel III. Det nye med Basel III, er innslaget av makro- og systemrisikobuffere for nettopp å ta makrohensyn i reguleringen. En særskilt motsyklisk buffer skal slås av og på avhengig av temperaturen i økonomien. Dette verktøyet gir norske myndigheter det verktøy de så lenge har værte Et trekk vi har observert ved land som har erfart betydelige boligprisfall, er en forutgående, kraftig aktivitets - økning i bygge - bransjen, skriver Erik Johansen. ute etter. En lojal norsk gjennomføring tilsier at det er gjennom bruk av slike midlertidige bufferkrav at en søker å redusere medsyklisk bankadferd. Særnorske løsninger, eksempelvis gjennom «manipulering» av beregningsgrunnlaget for kapitalkravsberegningen (nevneren), og som for tiden vurderes, vil svekke muligheten for å synliggjøre økt soliditet og vil neppe bli forstått og tilstrekkelig premiert av investorer og kapitalmarkedet i form av lavere fundingkostnader. Det er viktig å innrette samfunnsøkonomien slik at en står godt rustet når forstyrrelser inntreffer. Store endringer i formuespriser, som boligprisene, henger typisk sammen med at økonomien utsettes for forstyrrelser, det økonomene kaller for sjokk. Norsk økonomi har blitt truffet av sjokk tidligere, og det vil sikkert skje igjen. Spørsmålet er om vi innretter politikktiltakene på en god nok måte. Selv om det vil komme motsykliske bufferkrav i kapitalkravsreguleringen rettet inn mot bankene, er det vanskelig å se at ikke penge- og finanspolitikken fortsatt bør bære hovedansvaret for økonomisk stabilisering. Blant tilgjengelige virkemidler for å løse problemet med bekymring for utvikling i gjeld og aktivapriser, er kredittrasjonering trolig blant de minst treffsikre. E r ik Johansen, Finan Norge 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 A K T U E L T nordmenn går aldri i banken bankkunder oppgir at de aldri besøker en filial eller et bankkontor, en økning på personer siden i fjor. Dette viser årets Dagligbankundersøkelse, som TNS Gallup har utført for Finans Norge (FNO). Denne kundegruppen får alle bankbehov dekket gjennom nettbank, mobilbank og telefon, sier kommunikasjonssjef Ann Håkonsen i Finans Norge. Fra i fjor til i år har andelen bankkunder som sier de aldri går i banken, økt fra 15 til 21 prosent. Man skulle tro at det i hovedsak er de yngste som helt har vennet seg av med «å gå i banken», men blant disse kundene er fordelingen i alder ganske jevn, bare med en liten underrepresentasjon blant de over 60 år, sier Håkonsen. Flere eldre benytter nettbank Årets Dagligbankundersøkelse viser at 3,3 millioner nordmenn er nettbankbrukere. Størst er økningen i aldersgruppen 66 år og eldre, der 13 prosent flere er nettbankbrukere i dag sammenlignet med for to år siden. Stadig flere eldre benytter nå nettbank, og mange av dem som nå er i aldersgruppen 66 år og eldre, har vært nettbankbrukere fra nettbankenes spede start på slutten av 90-tallet. I tillegg har bankene gjort en god jobb med å gjøre nettbanken mer brukervennlig og med å lære opp eldre slik at de nå har blitt drevne nettbankbrukere, sier Håkonsen. Nettbank fremfor filial De fleste bankkunder bruker nettbanken som sin dagligbank. 67 prosent sier de er innom nettbanken hver uke eller oftere. Til sammenligning sier kun fem prosent at de er innom filialen hver 14. dag eller oftere. Tilgjengelighet er viktig. Nettbanken tilbyr stadig flere tjenester for å gjøre bankhverdagen enklere for kundene, og behovet for å gå i filialen har blitt redusert. Kundene ønsker imidlertid fortsatt å snakke med en rådgiver når de skal foreta større økonomiske disposisjoner. Samtidig har nok også nedgangen i antall kontorer bidratt til at en del kunder har gått over på nett og mobilbank, sier Håkonsen. Bare siden 2008 har det blitt nedlagt over 200 bankkontorer rundt om i Norge, og flere vil forsvinne i tiden fremover. Likevel opprettholder bankene et godt nett av kontorer der kundene kan snakke med rådgivere når de har behov for det. Stadig flere får dekket sitt behov for banktjenester gjennom nettbank, mobil og telefon. Illustrasjonsfoto. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 A K T U E L T Rekordresultat for Eika Forsikring Nå er vi for store til å være små Når Sparebankbladet entrer resepsjonen til Eika Forsikring på Hamar, blir vi umiddelbart bydd på kaffe og marsipankake. Du verden tenker redaktøren, det er ikke mange steder vi får en sånn mottakelse. Vi drister oss til å tro at Sparebankbladet ansees som et selebert besøk som skal behandles spesielt godt, men det blir med tanken. Det er nemlig helt andre årsaker til kakeserveringen. Selskapet har bare for et par timer siden lagt frem resultatet for 2012 det beste noen gang. Nå ja, tenker redaktøren, vi har i alle fall god timing. «vi deler mer enn gjerne æren med sparebank - ene som selger våre produkter» Vi skal møte administrerende direktør Magne Nordgård for å snakke om Eika Forsikring, gode resultater, vekst og utfordringer selskapet står overfor både i markedet og når det gjelder nye krav som påvirker rammebetingelsene. Ekstraordinært bra Nordgård legger ikke skjul på at det er all grunn til å glede seg over et resultat på 336,5 millioner kroner. Han konstaterer også med tilfredshet at det har gått litt bedre for Eika Forsikring enn for de nærmeste konkurrentene. Det er heller ingen tvil om at han har stor glede av å lese markedsstatistikken. Den viser at Eika Forsikring stadig vokser i takt med andre utfordrere som tar markedsandeler fra de store selskapene. Jeg føler meg priviligert som får lede det selskapet som leverer det sterkeste «underwriting»-resultatet i bransjen. Vi har altså mye å glede oss over, og vi deler mer enn gjerne æren med de lokale sparebankene som selger våre produkter, sier han. Det har vært en klar trend gjennom de siste ti årene at mindre selskaper tar markedsandeler fra de store. De små, relativt nyetablerte selskapene har gjerne sitt utspring fra bankallianser som Eika, SpareBank 1 og de alliansefrie bankene som står bak Frende. Nordgård underslår imidlertid ikke at selskapets kostnadsnivå var noe høyere enn det man i utgangspunktet la opp til. Dette skyldes investeringer i nye digitale løsninger og provisjoner, sier han. Økte kostnader til tross, resultatet for 2012 er langt over prognosen på 246 millioner kroner vi hadde lagt for fjoråret. At vi nå har lagt et rekordresultat på bordet skyldes flere forhold. En viktig årsak er at det har vært gjort et veldig godt arbeid i selskapet. Vi har foretatt viktige organisasjonsmessige endringer som ganske raskt har gitt resultater. Blant annet er vi nå flinkere til å håndtere porteføljen. Ved å ansette en egen dyktig aktuar har vi styrket kompetansen internt rundt styring av risiko og det analytiske ytterligere, noe vi ser 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 Resultat kommer godt med i en tid hvor forsikringsselskapene står overfor flere tøffe utfordringer, sier Magne Nordgård. meget positivt på og ser resultater av allerede. Tidligere har vi kjøpt denne typen tjenester, men nå har vi disse i eget hus, noe som utvilsomt er en fordel. Men, sier han. Det skal det ikke stikkes under stol at 2012 var et år med få store og omfattende skader som følge av orkaner, flom og skred og andre naturfenomener. I vår bransje må vi alltid ta høyde for at naturen noen ganger slår seg vill og påfører våre kunder store skader. For oss betyr det at vi må ut med store erstatningsbeløp. Andre år spiller naturen på lag med oss, slik vi opplevde det i fjor, fremhever Magne Nordgård. I rute Han legger vekt på at fjorårets gode resultat kommer godt med i en tid hvor forsikringsselskapene står overfor flere tøffe utfordringer. Naturlig nok skal eierne, altså bankene knyttet til Eika, ha sin del av overskuddet. Vi vil også avsette en del av overskuddet slik at vi kan møte de nye solvenskravene som kommer. Kravene blir tøffe, men vi er godt i rute når det gjelder å få soliditeten på plass, og vi skal være i en posisjon som gjør at vi innfrir kravene når de skal iverksettes, sier han. Et kompetansesterkt distribusjonsapparat Magne Nordgård er helt klar på at suksessen langt fra bare knytter seg til det som skjer på kontoret i Hamar. Grunnlaget ligger ute i de lokale sparebankene som selger selskapets produkter. Vi har et distribusjonsapparat som de store selskapene bare kan misunne oss. Nesten over hele landet har alliansebankene dyktige medarbeidere som kan skadeforsikring og salg. Fra vår side er det gle- w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 A K T U E L T Å være i en posisjon hvor man kan være med på gjøre andre bedre, er utrolig interessant og spennende, fremhever Nordgård. delig å konstatere at kompetansen er god, og at stadig flere bankmedarbeidere blir dyktigere til å prise våre produkter i forhold til risiko. Her er det helt klart at den gamle devisen om at «sammen står vi sterkere» har full gyldighet, fremholder Nordgård. Han fremhever at sparebankene gjerne er den viktigste finansinstitusjonen i sine lokale markedsområder. De har god kontakt og god standing både i privatmarkedet og i det lokale næringslivet. Det gir oss et stort potensial når det gjelder satsingen på det lokale næringsliv. Her i landet er 80 prosent av bedriftene små og lokalt basert. Derfor er vi opptatt av at vi sammen med sparebanken skal bygge en enda sterkere næringslivsportefølje. Vi ser da også at bankene dreier sin aktivitet i større grad mot dette markedet For stor til å være liten Terra Forsikring ble etablert i 1999 med en svært liten stab. Å få selskapet dit det er i dag har vært en skikkelig gründerjobb, og slik jeg ser det er det fortsatt gründermentaliteten som preger organisasjonen. Selskapet har hatt en rivende utvikling og er blitt en stor organisasjon med tett på 125 ansatte. Vi må bygge en litt annen kultur med større vekt på hvordan vi skal tilnærme oss kundene. I dag er vi en viktig del av Eika Gruppen, og vi må være åpne for den gjensidige avhengigheten det er mellom bankene og oss. Vi må også tilpasse oss litt til en ny virkelighet. Slik jeg ser det er Eika Forsikring nå blitt «for stor til å være liten»; det gir noen konsekvenser som vi må ta på alvor. Jeg må i denne sammenheng fremheve at de ansatte i selskapet gjør en svært god jobb, noe som ikke minst gjenspeiler seg i den lønnsomhet vi har oppnådd i selskapet, sier Nordgård. Styrke lokalbankene I 2012 ble det meislet ut ny strategi for Eika Gruppen. Gjennom dette arbeidet ble det klart at Eika Gruppens viktigste oppgave er å bidra til å styrke de lokale sparebankene. Magne Nordgård fremhever at å videreutvikle det tette samarbeidet mellom Eika Forsikring og de lokale sparebankene er en av de viktigste oppgavene. Vi er svært opptatt av å sikre god forsikringskompetanse ute i bankene. Det foregår nærmest kontinuerlig kursing av forsikringsrådgivere i våre lokaler her på Hamar. Dette bidrar til at kompetansen blir stadig sterkere innenfor forsikringsområdet. Vi ser at rådgiverne i bankene har blitt enda flinkere til å selektere risikoen i forbindelse med salg av forsikringer. Det er derfor all grunn til å fremheve den gode jobben som forsikringsrådgiverne gjør rundt om i sine banker, sier Norgård. Har satset på ledelse Magne Nordgård overtok ledelsen av Eika Forsikring i mars Med seg inn i det sparebankeide forsikringsselskapet hadde han solid bagasje. 13 år i det store forsikringsselskapet If Skadeforsikring skulle borge for solid kompetanse innen forsikringsfaget. Han har først og fremst hatt lederposisjonen innenfor If, og til Sparebankbladet sier han at det nettopp er lederskap som fascinerer ham mest. Å være i en posisjon hvor man kan være med på gjøre andre bedre, er utrolig interessant og spennende. Det å arbeide tett med mennesker er for meg både en utfordring og en glede. At jeg valgte Terra Forsikring, som det da het, har ført meg ut på en ny og spennende reise. Det å komme fra et av landets absolutt største selskap og over til et relativt lite selskap eid av sparebanker, har vært en ny og hyggelig opplevelse. Det er nok en del klare forskjeller på kulturen i et mindre selskap på Hamar og et storselskap i Oslo. Men, jeg har funnet meg veldig godt til rette blant sparebankfolket. Selv er jeg oppvokst på Løten, og da jeg valgte å si ja til tilbudet om å lede Eika Forsikring, innebar det også at jeg flyttet tilbake til mine hjemtrakter, sier administrerende direktør Magne Nordgård i Eika Forsikring. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 A K T U E L T Gjeldsveksten avtar videre Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum var 6,3 prosent ved utgangen av januar. Det innebærer redusert veksttakt fra desember da tilsvarende tall var 6,5 prosent. Mens husholdningenes gjeldsvekst var uendret fra desember til januar, falt tilsvarende tall for ikke-finansielle foretak nokså markert. Ved utgangen av januar utgjorde samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum milliarder kroner. Lavere veksttakt for ikke-finansielle foretak Den samlede innenlandske bruttogjelden til ikke-finansielle foretak utgjorde milliarder kroner ved utgangen av januar, mot milliarder kroner i desember. Det innebærer tolvmåneders vekst på 4,4 prosent i januar, en markert nedgang sammenlignet med 5,0 prosent i desember. Dermed har veksttakten i kreditt til foretakene falt hver måned siden oktober i fjor. Til dels må nedgangen sees i lys av strammere kredittpraksis i bankene, som utgjør den viktigste kilden til kreditt for ikke-finansielle foretak. I Norges Banks utlånsundersøkelse har bankene rapportert om strammere kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak gjennom de siste seks kvartalene. Resultatene fra utlånsundersøkelsen påvirker tolvmånedersveksten i faktisk kreditt med noe etterslep. Husholdningenes gjeldsvekst uendret På tolvmåneders basis var kredittveksten til husholdningene ved utgangen av januar 7,2 prosent, uendret fra måneden før. Husholdning - enes bruttogjeld var milliarder kroner ved utgangen av januar, mot tilsvarende tall på milliarder kroner i desember. Hushold - ningenes kredittvekst har ligget stabilt rundt syv prosent siden mars i fjor, men er fremdeles større enn inntektsveksten. Dermed øker fortsatt husholdningenes gjeldsbelastning, men trolig i et lavere tempo enn på midten av 2000-tallet. Gjeldsveksten i husholdningene må sees i sammenheng med den sterke prisveksten i boligmarkedet. Noe nedgang i utlånsveksten fra banker og kredittforetak Sett under ett var tolvmånedersveksten i bankene og kredittforetakenes utlån til publikum 4,8 prosent i januar, noe ned fra 5,1 prosent i desember. Samlet utgjorde publikums gjeld fra banker og kredittforetak milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 82 prosent av publikums samlede bruttogjeld. Motsatt var veksten i verdipapirgjeld høy. Publikums obligasjonsgjeld økte med 14,3 prosent på tolvmåneders basis ved utgangen av januar, mot 13,6 prosent i desember. Tilsvarende tall for sertifikatgjelden var 14,3 prosent og 23,4 prosent i hhv. desember og november. Verdi - papirgjeld utgjør kun om lag seks prosent av publikums innenlandske bruttogjeld. Martin Bjørlo Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 A K T U E L T Testpilot for undervisningsverktøy Kari Kleivdal er øvingslærer ved Nordseter skole i Oslo. Hun har velvillig stilt både seg selv og klassen sin til disposisjon for å prøve ut Finans Norges nye undervisningsverktøy om naturfarer, risikovurdering og beredskap. «jobben i klasserommet er og blir viktigst» Verktøyet er utviklet av fire pedagogikkstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i nært samarbeid med Finans Norge. Studentene og «fagpersonen» Terje Haug fra Finans Norge holdt Karis klasse i ånde en hel dag med vellykket utprøving av det nye verktøyet, som nå er tilgjengelig på Lærer n Kari er utdannet samfunnsøkonom, men fant heldigvis raskt veien mot skolen. Etter møtet med henne er vi ikke så veldig overrasket over at realfag, og særlig matematikk, er hennes favoritt blant undervisningsfagene. Og at nettopp hun sa ja til å ta dette testoppdraget. Hun har jobbet på Nordseter ungdomsskole i ni år nå. Hun er opptatt av å formidle miljø- og klimabevissthet blant elevene, og hun har lenge brukt klimanettstedet i undervisningen. Blant hennes spennende klasseprosjekter med miljøfokus nevnes spesielt prosjektene «Shoppingfrie måneder» og «Ikke bli kjørt til trening». Og best av alt, elevene ser ut til å like det! Og hun har ikke tenkt å legge lærergjerningen bak seg ennå. På spørsmål om hvordan hun liker jobben sin, på en skala fra 1 til 10, klemmer hun til med en tier. Og hun er nok glad i selve Nordseter skole også, hun er tidligere elev der, og er altså for lengst tilbake som lærer. Gleden over lærergjerningen begrunnes blant annet med den store variasjonen. Ingen undervisningsdag er lik! Hun synes nok at læreryrket har blitt mangslungent etter hvert, men at det av den grunn er desto viktigere å prioritere riktig. Jobben i klasserommet er og blir viktigst. Etter at denne spesielle skoledagen var over, satt Kari igjen med en god opplevelse av at også praksisstudentene hadde trivdes som fisken i vannet. Som klasseansvarlige for en hel dag, og med selvlaget pensum. Hun parerer vår gammelmannsengstelige undring om hva man skal synes om ungdommen nå-tildags. Det er rett og slett lett å la seg begeistre! Den som først er blitt fortrolig med ungdommen, lar seg ikke uten videre friste av andre yrkeskarrierer. Gagns menneske Dermed glir vi naturlig over mot spørsmålene omkring kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi begynner med det helt store spørsmålet. Hva er det viktigste skolen kan bidra med for å gjøre ungdommen til «gagns menneske»? Lære dem å gå på grønt og stoppe på rødt, sier hun og utdyper svaret med den sosiale grunntesen om at vi mennesker aller først må lære å forstå hvordan vi virker inn på andre. Vi skjønner at hun er inne på noe basalt! Gode mellommenneskelige forhold må ligge i bunnen. Men vi vil også vite litt mer om hvordan hun oppfatter elevenes kunnskaper og ferdigheter? 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 Som ungdomskolelærer forholder jeg meg til mennesker som er i ferd med å se de store sammenhengene, så her er det vanskelig å snakke generelt. Videre tror jeg ungdom er som alle andre vesener, veldig ulike. Jeg treffer elever hver dag som får meg til å tenke; «Takk og pris, fremtiden er sikret». Men jeg ser også mange elever som er ganske «mette», og hvor jeg tenker at de absolutt kan og bør jobbe og lære mer. Vi som er spesielt opptatt av ungdommens evne til å håndtere privatøkonomien sin i en verden full av snubletråder, er selvsagt også nysgjerrige på hvordan det spesifikt står til med gangsynet når vi kommer til forbruk, økonomistyring og risikohåndtering? Sammenliknet med hvordan det var da jeg var ungdomsskole elev ved Nordseter for vel femogtyve år siden, så er kjøpelysten og forbruket mye høyere nå, og elevene har nok mer penger til å bruke i hverdagen. Velstands-Norge oppmuntrer altså automatisk de unge til høyere Elevene har nok mer penger til å bruke i hverdagen enn da jeg gikk i ungdomsskolen, sier Kari Kleivdal forbruk? Er de unges ressurs- og miljøbevissthet mer eller mindre fraværende? Unge menneskers holdninger i dag avspeiler vel holdningen generelt i Norge. Jeg ser ingen tydelige tegn til utpreget miljø- og klimabevissthet i hverdagen blant majoriteten av elevene ved skolen. Dette virker nok ganske fjernt for de fleste i dag! Økt bevissthet? Vi er spent på om klimabevisstheten i Karis klasse kan ha økt bittelitt etter utprøvingsdagen? Ja, jeg tror i større grad at de nå skjønner at dette ikke kun dreier seg om smeltet is på Nordpolen, og satt på spissen at isbjørner er særlig utsatt. Selve undervisningsopplegget? Hva fungerte bra og hva kan forbedres? Jeg syntes undervisningsopplegget fungerte fint fordi det var lagt opp til at alle elevene kunne delta. Det var variert, og ikke minst var elevene aktivt involvert. Spesielt vellykket syntes jeg caseoppgaven var. Mindre bra var nok intervjuene som elevene gjorde på internett. Jeg er redd at der ble det litt for mange like svar! Kan hun så tenke seg å bruke fagpersoner fra bank og forsikring som veiledere ved en senere anledning? Ja det kan hun så absolutt, smiler hun. Jeg var imidlertid skeptisk i utgangspunktet. Men jeg så raskt at for elevene ble det en suksess i seg selv å lytte til en person som kunne så mye om et emne. Men en slik ekspert er kanskje uten pedagogisk ballast? Hvordan er det å få slike inn i skolestua? Vi hadde en veldig vellykket dag med Terje på besøk. Med sin ekspertise og formidlingsevne fenget han virkelig elevene. Det var god pedagogikk, med eller uten formell ballast! runder Kari av vår lille, hyggelige prat. Og vi sitter igjen med godfølelsen av at denne samtalen var en utstrakt hånd fra lærerstanden til alle dyktige fagpersoner i bank- og forsikring som ønsker å spille på lag med de unge og en grønn og bærekraftig framtid. Lenke til undervisningsverktøyet. Målsetting for Finans Norge S tein Haakonsen Finans Norge Finans Norge ønsker at forsikringsnæringen kan bidra til økt oppmerksomhet omkring forebygging av risiko og samhandling lokalt, for å møte utfordringene knyttet til et stadig villere vær, og videre at disse utfordringene kan bli et aktuelt diskusjonstema i klasserommene rundt om i landet. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Banker på randen Danskene har etablert et effektivt system for håndtering av banker som går konkurs. Det har kostet i form av dårligere rating for danske banker mer generelt. «aksjonærer og kreditorer må ta støyten» På en konferanse i København nylig var temaet «Resolution Mechanisms» i banker, det vil si hvordan håndtere en bank som ligger an til å gå konkurs. Et forslag som diskuteres flittig for tiden, er såkalte «Living Wills», det vil si at banker må ha liggende klart i skuffen en plan for hvordan legge ned virksomheten om verden går den imot. I prinsippet er dette en god idé, mente professor Charles Goodhart ved London School of Economics som var første mann ut. En viktig utfordring ved håndtering av banker på randen er å finne klare kriterier for når myndighetene bør gripe inn og ta over. Om man er for tidlig ute, kan konkurser som ikke var nødvendig, finne sted. Om man venter for lenge med å la en bank gå konkurs, vil ringvirkningene til det finansi - elle systemet bli mer alvorlige. Hva med de helt uskyldige? Kjernespørsmålet ved «resolution» av banker er dette: Hvem som skal ta hvilke tap og hvordan. Etter regelverket i EU er alle innskudd inntil euro forsikret av myndighetene. Professor Goodhart synes det bør være «Depositors Preferences», det vil si at innskytere som må kunne karakteriseres som «perfectly innocent people», bør få alle pengene tilbake selv om de har innskudd langt over euro. Sett at du nettopp er skilt, har solgt huset og har pengene i banken, hvorfor skal du da blø ytterligere om banken går konkurs? Spør Goodhart. Som mener at vi her har å gjøre med «perfectly innocent people». Jeg stusser litt over denne argumentasjonen. Om man lager et finmasket sett av regler for innskytere, blir konkurser mye vanskeligere å håndtere. En invitasjon til tidkrevende krangling. Som kan gå på robustheten av bankvesenet løs. Skal man ofre det robuste for en millimeterrettferdighet som bare vil gjelde på papiret? Nei, jeg tror ikke det. La heller folk, i det innskuddet overstiger euro, få beskjed om at de nå går inn i en ny risikoklasse. Og eventuelt rådgi dem til å kjøpe korte statspapirer eller lignende for overskytende beløp. Danskene tar av seg silkehanskene Nestemann ut er Jens Lundager, Assistant Governor i Danmarks Nationalbank. I august 2008 tok Danmarks Nationalbank over Roskilde Bank, kan han fortelle. Noe regelverk for håndtering av banker på randen av konkurs eksisterte ikke. Slik ville ikke danskene ha det. Et «resolution regime» må på plass. Formålet med et slikt regime er fordeling av tap som en bankfallitt I løpet av de siste fem årene er mer enn halvparten av danske banker blitt borte. Foto: Scanpix 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. innebærer. Myndighetenes ansvar må begrenses. Aksjonærer og kreditorer må ta støyten. I oktober 2010 hadde man etablert et regelverk. I august året etter var dagens system på plass, etter noen endringer av den opprinnelige ordningen. Et sentralt element i den danske ordningen er etableringen av det statlige Financial Stability Company hvis oppgave er å etablere en ny bank når en gammel bank går dukken. Den nye banken kjøper aktivaene til Den gamle banken, og det til sterkt reduserte priser. Aksjekapital og annen «subordinated capital» tar Den nye banken ikke over. Pengene her er tapt. Innskytere er dekket med opp til euro. Innskudd utover dette mottar en dividende på linje med andre usikrede krav på Den gamle banken. Betalingen for aktiva, som Den nye banken tar over, skjer i form av passiva som den også tar over fra Den gamle banken. Men ettersom passiva i Den gamle banken overstiger aktiva det er jo kjennetegnet på konkurs må kravene som långivere har til Den gamle banken, skrives ned. «Haircuts», som det kalles, rammer ikke dem som har fordringer med god sikkerhet i boliglån eller lignende. De med usikrede krav får i første omgang en stipulert dividende, altså en prosentvis andel av pengene sine, tilbake. Med tiden tatt til hjelp vil aktivaene som Den nye banken tar over, bli solgt eller fordringer den har drevet inn. Det kan gi rom for ytterligere utbetaling (dividende) til innskytere og andre som hadde lånt penger til Den gamle banken. «Time is of the essence» Ved bankkonkurser gjelder det stilige engelske uttrykket at «time is of the essence». Det har danskene skjønt. Fredag klokken kan en skjør dansk bank få besøk av folk fra Finanstilsynet. Banken får seks timer på seg til å legge frem en troverdig plan for rekapitalisering. Alternativt kan banken klokken fredag kveld takke ja til tilbudet om å bli satt under administrasjon, det vil si «to be wounded up under the Resolution scheme». Om banken velger denne siste løsningen, har den 24 timer på seg til å legge frem all informasjon om innskudd og innlån. De neste 21 timene, fra klokken lørdag kveld til klokken søndag kveld, jobbes der intenst videre med å tallfeste verdiene av bankens aktiva. Som altså prises forsiktig, slik at Den nye banken som skal ta over disse aktivaene, ikke har noen lik i lasten. Fra klokken søndag kveld og frem til bankenes åpningstid klokken mandag morgen, finner overføring av aktiva og passiva fra Den gamle banken til Den nye banken sted. Glad og fornøyd åpner Den nye banken sine kontorer mandag morgen. Kunder med lån i banken eller innskudd under euro merker lite. Tap er tatt, og verden går videre. «Business as usual». Danskene tar ikke mål av seg til å unngå kriser, men til å håndtere dem. Det borger for en robust struktur. Vekk med millimetermål, av med silkehanskene. Jeg lar meg imponere. Et elegant og enkelt opplegg som fungerer. Noen danske erfaringer I februar 2011 ble Amagerbank A/S, med en markedsandel på én prosent, satt under administrasjon basert på dette opplegget. Med en haircut i første omgang på 41 prosent. I neste omgang langt mer beskjedne 15 prosent. Fjordbank Mors A/S, med en balanse halvparten av Amagerbanks, møtte veggen i juni samme år. Her var haircut i starten 26 prosent, senere redusert til 14 prosent. Jens Lundager, Assistant Governor i Danmarks Nationalbank, kan ikke uten en viss stolthet oppsummere de danske erfaringene slik: Små og mellomstore banker på konkursens rand kan håndteres over en weekend mandag morgen åpnes Den nye banken med full service. Med «credible resolution mechanism» for en bank, legges forholdene til rette for gode og raske løsninger også for de private aktørene. Danskene er blitt meget bevisste begrensningen som ligger i innskytergarantien, altså at bare opp til euro per konto er forsikret. Det koster å gå opp løypa Men her er malurt i begeret. Ettersom danskene har gått opp løypa vist at man mener alvor om at private kreditorer må ta tap når banker går på dunken har ratingbyråer gitt danske banker generelt en svekket kredittverdighet. Av Moody s har Danske Bank en Baseline credit assesment på Baa2, mens Handels banken har A3. Med et par lavere «notches» for Danske Bank (danskenes svar på DNB) enn for tilsvarende andre nordiske storbanker, betaler Danske fort vekk ett prosentpoeng eller mer for funding enn hva DNB, Nordea og Handelsbanken gjør. Når rentenivået er lavt, er det mye. Kanskje en tredjepart i høyere innlånskostnader for Danske Bank. Men, sier Jens Lundager, det er prisen man må betale for å være «first mover». Så får vi håpe at de andre nordiske land kommer etter. Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI «banken får seks timer til å legge frem en troverdig plan for rekapita - li sering» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 A K T U E L T Magne Gundersen i SpareBank 1: Viktig med uavhengige forbruker - økonomer Jeg likte overgangen fra journalist til forbrukerøkonom fordi jeg følte at jeg beholdt integriteten. Ingen forteller meg hva jeg skal si. Jeg er ikke kjøpt og betalt. Slik synes jeg det skal være for en forbrukerøkonom, sier Magne Gundersen i SpareBank 1. Han har hatt denne jobben i SpareBank 1-konsernet siden 2007, og mener at han og hans kolleger i andre banker har en viktig funksjon. Vi er tilgjengelig for pressen. Vi tenker på gode råd rundt folks privatøkonomi hele tiden. Behovet er stort, og det blir ikke mindre. Det er nyttig å ha noen som kan kommentere, analysere og rådgi rundt det som har med folks personlige økonomi å gjøre. Folk har mer penger, og det er et uoversiktlig landskap som det er behov for rådgiving rundt, sier han. Samtidig mener han at det er svært viktig å skille mellom rollene som forbrukerøkonom og informasjonssjef for banken han jobber i. Jeg vil aldri uttale meg om produktene våre, eller på noen måte forsvare 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

21 bankens handlinger. Jeg har sett at noen opererer med en form for kombistillinger. Det mener jeg blir feil. Det vil være lettere for meg å kritisere banker generelt enn i konkrete saker, men kommer det en sak hvor jeg ser at en SpareBank 1-bank har gitt opplagt dårlige råd, så kunne jeg sagt det. Jeg har ikke gjort det, men har kunnet gjort det hvis det var berettiget, sier han. Han husker et oppslag i Dine Penger hvor de reiste spørsmål om hvor objektive og uavhengige forbrukerøkonomene var, og hvor de egentlig konkluderte med at det var de ikke. Etter det har de intervjuet meg og andre mange ganger. Jeg tror også de skjønner at vi er uavhengige. Vi som er rene forbrukerøkonomer har greid å få en god «standing» på at vi har rådene som det viktigste og ikke bankens ve og vel. Det er mange dyktige journalister, men også de synes dette er et stort og komplisert område. Går vi tilbake, så var ikke privatøkonomi et tema før bladet Dine Penger kom. Råd og gode økonomiske valg for den enkelte er ganske nyttig for den vanlige mann og kvinne. De rike har alltid fått gode råd fra banker og advokater. Jeg oppfatter at jeg er til for vanlige folk, og det oppfattes som meningsfullt. De med formue fem millioner pluss har bankene alltid tatt seg godt av. Jeg skal være en rådgiver for de andre, sier Gundersen. Rådgir bredt Min jobb er å gi gode råd, kommentarer og analyser. Slik sett er jeg med på å styrke min arbeidsgivers omdømme. Det er fint, men det viktigste er at jeg kan gi de beste rådene. Jeg kan gi råd om hvordan man skal gå frem for å kjøpe bolig, men jeg kan også si noe om hvordan man bør samarbeide om økonomien i hjemmet. Hva som er trygge og gode handlevaner er en del av dette. Jeg vil gjerne fortelle folk hvor enkelt det er å sette opp et budsjett for egen økonomi. Jeg begrenser meg ikke til det som har med banksfæren å gjøre, men det som direkte har med lommeboka til folk å gjøre. Magne Gundersen snakker også gjerne om viktigheten av jobb og inntekt. Gjennom sitt engasjement i blant annet Luksusfellen på TV3 har han sett at det er flere som har klagd over dårlig råd samtidig som de har jobbet lite. Han er ikke redd for å si at de bør jobbe mer. Jeg er også mye ute på skoler. Her treffer jeg ungdommer og snakker om hvordan de skal få studie - lånet å strekke til. Jeg gir ungdomsskoleelevene tips om at det er smart å rydde rommet sitt og hjelpe til hjemme. Det er klokt å holde seg inne med foreldrene som sitter på pengesekken. Jeg forklarer sammenhengen mellom inntekt og utgift og at pengene faktisk må komme et Det er et privilegium å få være forbrukerøkonom. Alt det jeg gjør går ut på å hjelpe mennesker slik at de får et bedre liv. I Luksusfellen ser de endringer fra å være i et liv fullt av bekymringer til en situasjon hvor livet blir beriket og forbedret. Det gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Magne Gundersen. sted fra. Det er lettere å be om penger hvis du akkurat har gjort foreldrene dine en tjeneste. Dette har med holdninger å gjøre, og det er viktig at dette setter seg hos folk i tidlig alder. Kunnskapen om personlig økonomi er lavest blant unge. Det er ikke unaturlig. Jeg vet ikke om personlig økonomi bør være et eget fag i skolen, men skal du bli en godt fungerende samfunnsborger og ha familie, så er det viktig å ha kunnskap om hvordan økonomi fungerer og hva som er gode valg. Dette er et foreldreansvar først og fremst, men jeg mener likevel at skolen som en arena som forbereder elevene på samfunnet, har forsømt sin oppgave her. Skolene kan gjøre mer. Det er ikke nok trykk og bevissthet rundt privatøkonomi. Privatøkonomi handler jo om hverdagen. Har du ikke grunnleggende kunnskaper om forbruk, forvaltning og konsekvenser hvis du ikke gjør dette fornuftig, går du glipp av veldig viktig kunnskap, mener Gundersen. Bevisstheten om at du må tjene penger før du kan bruke dem, er en egenskap som han mener at mange unge mangler. At unge er overrepresentert med de som får betalingsanmerkninger, er et eksempel på dette. Hvis ungdom er vant til å få det de har lyst på hjemmefra, er det lett å fortsette med dette når de skal etablerer seg. Det er foreldrene som først og fremst må ta ansvar her. Jeg lurer på om det er en gammel kunnskap som er i ferd med å gå tapt. Sier du tæring etter næring, så vet ikke ungdommen hva du snakker om. De har ikke den samme bevisstheten om å spare og legge penger til side. Manglende pensjonskunnskap Magne Gundersen mener at det spesielt er én ting voksne er for lite flinke til når det gjelder personlig økonomi, og det er å tenke pensjon tidsnok. Det er komplisert og mange regler, men så er det også mange som «noen vil arve så mye at de ikke trenger å tenke på pensjonssparing» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

22 A K T U E L T ikke vil tenke på alderdommen. Det å forberede seg til alderdommen skal ikke gå ut på at du skal tenke på pensjonen hver dag. Hvis du ikke tenker på hvordan du skal opprettholde det du er glad i når du blir pensjonist, da blir du skuffet. Når de kommer i en alder at de begynner å tenke på det, er det ofte sent. De fleste begynner å tenke på dette når de har passert 50. Da er det 12 år til du er 62 år. Da har du kort tid til å gjøre store grep. Han sier at det sikkert er mange som kommer til å arve så mye penger at de ikke trenger å tenke på noen pensjonssparing ut over det, men for alle andre har han et enkelt lite enkelt tips. Spar maks i BSU. Det koster deg 1667 kroner i måneden. Når BSU er fylt opp, fortsetter du med dette. Gjør du det i 30 år, får du en fin pensjon sammen med Folke trygden og det du får fra de jobbene du har. Så sier folk at når man er i etablering, er det så mange andre utgifter. Det er riktig, men disse unnskyldningene finner du hele livet. Du kan ikke dra på ferie som pensjonist med gode unnskyldninger. Rådene han vil kunne angre på I dag anbefaler jeg folk å kjøpe bolig, men det kan skje at vi om et år får et kraftig fall i boligprisene. Kanskje kommer jeg da til å angre på at jeg ikke forutså det store skiftet i boligmarkedet. Jeg tror det vil ende med en boble som sprekker, men det som kjennetegner dette, er at det kommer overraskende. Det var ingen som forutså finanskrisen, IT-krisen, Asia-krisen etc. En dag vil man med historisk kunnskap si at mine råd var dårlige. Jeg ser at boligprisene er høye, men ser ikke at de vil falle i overskuelig fremtid. Jeg har heller aldri sagt at man ubetinget burde binde renten. Jeg kan derfor ikke si at det er noen av rådene jeg har gitt som jeg angrer på, sier han. Samlivsterapeut Ofte er det de mest banale og enkle rådene han får flest positive tilbakemeldinger på. Gjennom arbeidet i Luksusfellen kommer han ofte tett inn på personer med økonomiske utfordringer. Jeg har rådet familier som har økonomiske problemer, om å sette av et kvarter en gang i uka til å planlegge, se på hva som ble brukt i uka som har gått og hva som ligger foran av regninger som skal betales. Det er ikke noe avansert råd, men noen har syntes det har vært veldig viktig. I noen sammenhenger har jeg hatt følelsen av at jeg kan være samlivsterapeut. Økonomiråd alene er ikke nok. Det går vel så mye på det å ta felles ansvar og snakke sammen om økonomi. Det handler om å snu holdninger, tankesett og samarbeid om økonomi. Dette er ofte det viktigste vi gjør i Luksusfellen. Dårlig økonomi handler ofte om psykologi. Skal du forbedre økonomien, må du endre måten du tenker og resonnerer på. Det er derfor vi nå har fått med oss psykologer i Luksusfellen, sier han. E ddy grønset nordmenn byttet bank I fjor byttet rundt nordmenn hovedbankforbindelse. Det er flere enn i Det viser undersøkelsen Norsk finansbarometer 2013 som TNS Gallup har gjennomført på oppdrag for Finans Norge. Aldersgruppen år bytter mest, mens de over 50 år bytter minst, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge. Når vi ser på alle aldersgrupper samlet, byttet fem prosent hovedbankforbindelse i fjor, mens seks prosent tok i bruk en ny tilleggsbank. Service teller På spørsmål om hva som utløser bankbytte, er service og bedre lånetilbud blant årsakene som hyppigst nevnes. Dette viser at konkurransen mellom bankene er tøff, blant annet når det gjelder service og pris, noe mange kunder vet å benytte seg av, sier Neverdal. Lett bankbytte Bankene forsyner daglig flere nettbaserte tjenester, som Finansportalen, med pris- og renteopplysninger som bidrar til at den enkelte kunde kan sammenligne bankene. De siste årene har finansnæringen gjennomført flere tiltak som gjør det enda enklere for kundene å bytte bank. Interbankreglene, som er fastsatt av bransjen selv og er forpliktende mellom bankene, innebærer blant annet at både den nye og den gamle banken skal bistå for å avslutte gamle kundeforhold og etablere nye, sier Neverdal. 22 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

23 Lån til sparebanker KfS ble etablert i 2004 av sparebanker og for sparebanker. Visjonen er å være en ledende leverandør av kreditt til mindre og mellomstore sparebanker, og et fundingsupplement for regionsbankene. KfS tilførte sparebankene kr i nye lån i Ta kontakt med oss for nærmere informasjon og tilbud. Kontakt: Kathrine Kristiansen, e-post: tlf : eller tlf : (sentralbord) Les mer på

24 A K T U E L T EMIR: Nye regler for clearing av handel med derivater Konsekvenser for Clearing innebærer at en sentral motpart trer inn i transaksjoner som kjøper overfor selger og som selger overfor kjøper (novasjon). Den sentrale motparten tar på seg oppgjørsrisikoen og reduserer motpartsrisikoen man ellers ville hatt i en bilateral transaksjon. Hittil har det kun vært clearingplikt for derivater notert på en regulert markedsplass (børs), men i 2013 vil nye regler tre i kraft. «sparebanker handler derivater gjennom de større bankene» For sparebankene innebærer de nye reglene blant annet at det vil bli nødvendig å inngå nye, eller revidere eksisterende, rammeavtaler for handel i derivater og etablere nye rutiner for rapportering av slik handel. Hvor langt er vi kommet? I etterkant av finanskrisen i 2009 erklærte lederne i G-20-landene at de hadde som mål at innen utgangen av 2012 skulle alle standardiserte «over-the-counter» (OTC) derivatkontrakter handles gjennom en sentral motpart og all handel rapporteres til sentrale transaksjonsregistre. Dette skulle redusere motpartsrisikoen og gi myndighetene økt innsikt i derivatmarkedet. Det har vært flere års debatt i både Europa og USA omkring hvordan slike regler skulle implementeres, blant annet om hvilke derivatkontrakter som kan betegnes som standardiserte og hvilke parter som bør omfattes av reglene. I Europa er man nå kommet et vesentlig skritt på veien til å nå målet fra 2009 gjennom European Market Infra - structure Regulation («EMIR»), Johan Christian Kongsli 24 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

25 sparebankene som trådte i kraft 16. august EMIR inneholder de grunnleggende reglene for oppgjør gjennom en sentral motpart og rapportering. De nærmere reglene vil komme i egne forskrifter (technical standards) som er under utarbeidelse av ESMA (EUs nye tilsynsorgan på verdipapirområdet) og forventes å tre i kraft i mars Plikten til å gjøre opp gjennom sentrale motparter vil ikke inntre før de sentrale motpartene er blitt godkjent og dette må skje innen seks måneder etter at søknad er sendt inn. Dette innebærer at i EU vil plikten til å gjøre opp gjennom en sentral motpart trolig inntreffe i løpet av tredje kvartal i år. EMIR må gjennomføres i Norge, blant annet ved nødvendige lovendringer. Foreløpig er ingen lovfor - slag sendt på høring. Det er likevel grunn til å anta at myndighetene vil ønske at ikrafttredelsen i Norge ikke skal være vesentlig senere enn den i EU. Betydningen for sparebankene Selv om det ikke er endelig fastsatt hvilke derivatavtaler som må handles gjennom en sentral motpart, vil clearingplikten trolig omfatte de typer renteprodukter og valutaprodukter som er mest aktuelle for sparebanker. Som en finansiell motpart må alle derivatavtaler sparebankene inngår med en annen finansiell motpart, cleares gjennom en sentral motpart. Overfor ikke-finansielle avtaleparter er det unntak fra clearingplikten basert på størrelsen av derivatkontraktene og om disse brukes til å redusere risiko direkte knyttet til selskapets kommersielle aktivitet. I dag handler mange sparebanker derivater gjennom de større forretningsbankene og hvor avtaleforholdet er basert på standardavtalen «ISDA Master Agreement», og eventuell plikt til å stille sikkerhet er nærmere regulert i et separat vedlegg «Credit Support Annex». Med innføringen av EMIR vil sparebanker måtte vurdere om de ønsker (og er kvalifisert til) å være direkte medlem av en sentral mot- Karl Rosén w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

26 A K T U E L T «skape økt gjennomsiktighet og redusere systemrisiko» part (som et clearingmedlem) eller om man ønsker å være klient av et annet clearingmedlem. Dette vil i stor grad avhenge av volumet av derivatavtaler som inngås, men for de fleste sparebanker vil det trolig være mest aktuelt å cleare gjennom et annet clearingmedlem. Avhengig av hvilke produkter som omfattes, kan det være nødvendig å være klient hos flere clearingmedlemmer, eller ha flere avtaler med samme clearingmedlem. Sentrale motparter tilbyr ikke nødvendigvis clearing av alle produkter. Uansett bør man vurdere å ha et avtaleforhold med minst to clearingmedlemmer. Et grunnleggende trekk ved EMIR er at det skal være mulig å flytte alle posisjoner som en kunde har med et clearingmedlem til et annet clearingmedlem i tilfelle av konkurs hos clearingmedlemmet. Dette vil i praksis kreve at man har inngått avtale om slik flytting i forkant. Opprettelsen av et klientforhold med et clearingmedlem vil kreve inngåelse av et relativt komplekst avtaleforhold. Utfor mingen av dette avtaleforholdet er ikke endelig avklart, men vil kunne gjennomføres enten ved en revidert ISDA Master Agree ment og CSA eller gjennom egenutviklede avtaler. Det nærmere innholdet i de nye avtalene påvirkes i stor grad av EMIR og de tilhørende forskriftene som er i ferd med å bli ferdigstilt. Clearingmedlem mene er derfor i gang med utarbeidelsen av nye avtaler. Selv om EMIR legger føringer på innholdet i disse avtalene, legges det også opp til at nye klienter må ta stilling til spørsmål omkring sikkerhetsstillelse og segregering av kundemidler. For øyeblikket finnes det ikke en standardisert dokumentasjon som er tilpasset ISDA Master Agreement og CSA for inngåelse av klientforhold med et clearingmedlem. En slik standardisering er blitt gjennomført i USA, og det er også blitt satt i gang en prosess for å utarbeide slik dokumentasjon i Europa ettersom det vil forenkle prosessen for inngåelsen av klientforhold vesentlig. Dersom man skal handle i derivater som ikke er omfattet av clearingplikten, vil avtaleforholdet mellom partene fortsatt kunne baseres på en ISDA Master Agreement og CSA. Derimot vil de nye kravene i EMIR og de tilhørende forskriftene innebære at denne avtalen likevel vil måtte reforhandles. Den viktigste endringen er nok at derivatavtaler som ikke omfattes av clearingplikten i stedet vil måtte forholde seg til langt strengere krav til risiko - styring og sikkerhetsstillelse. I tillegg til inngåelsen av nye avtaler med clearingmedlemmene vil det derfor være nødvendig for sparebankene å revidere sine ISDA avtaler og med vesentlige endringer til CSA vedlegget. Risikohåndtering for derivater utenom clearingplikten EMIR pålegger parter som inngår derivatkontrakter som ikke omfattes av clearingplikten, til å ha på plass prosedyrer for risikohåndtering som oppfyller egne krav i EMIR og i forskriften. Partene skal kunne måle, overvåke og gjennomføre tiltak for å redusere operasjonell risiko og motpartsrisiko. Blant annet skal det skje en daglig «mark-to-market»-verdsettelse av utestående kontrakter og jevnlig beregning av sikkerhet. Det er sannsynlig at de fleste derivatkontrakter som inngås av sparebanker, vil omfattes av clearingplikten og gå gjennom en sentral motpart. Derimot kan, som nevnt, derivatavtaler med ikke-finansielle motparter være omfattet av unntak fra clearingplikten. Det er også foreslått at derivatavtaler som inngås av boligkredittforetak, skal være unntatt clearingplikten. For sparebanker som ønsker å tilby slike produkter, kan det derfor være «nødvendig for sparebankene å revidere sine ISDA avtaler» nødvendig etablere de nødvendige prosedyrene under EMIR. Rapporteringsplikten EMIR inneholder en plikt til å rapportere alle derivathandler til sentrale transaksjonsregistre. Bak - grunnen for plikten er et ønske om å skape økt gjennomsiktighet i derivatmarkedet og redusere systemrisiko. Manglende oversikt over hvem som hadde inngått derivatavtaler med Lehman Brothers var en viktig grunn til at bankens konkurs skapte så stor usikkerhet i markedet. Rapporteringsplikten påligger alle finansielle og ikke-finansielle motparter til en derivatavtale, herunder sparebanker, og gjelder uavhengig av om derivatavtalen omfattes av clearingplikten. Enhver inngåelse av en derivatkontrakt, herunder modifisering av eksisterende kontrakter og novering, må rapporteres. Forskriften inneholder utkast til skjema med en oversikt over den informasjonen som må rapporteres, og omfatter blant annet informasjon om partene til avtalen og om selve derivatavtalen. Sparebankene må derfor etablere rutiner for slik rapportering. Johan Christian Kongsli og Karl Rosén Advokatfirmaet Grette 26 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

27 A K T U E L T Etikktest: Annet hvert år må alle ta bankens etikktest, sier Liv Krokan Murud fra organisasjons- og HR-avdelingen. Kjernen i samfunnsrollen: Ansvarlig drift Sparebanken Hedmark har dype røtter. Bankens historie og det at den er så tett knyttet til miljøene den betjener, preger bankens rolleforståelse og det preger medarbeiderne. Røttene gir seg også utslag i bankens visjon «Sammen om å skape». Bevisstheten om vår betydning for regionen og det enkelte lokalsamfunn er sterk. Vi er blodårenettet i vårt område, og de 22 sparebankene som opp gjennom historien er blitt til dagens Spare - banken Hedmark, har sørget for vekst og utvikling i snart 170 år. Det at vi er den største kapitalkilden i regionen, forplikter. Hensynet til langsiktig og ansvarlig drift er det som styrer oss. Dette er også en av årsakene til at Sparebanken Hedmark er en av Norges mest solide banker, mener informasjonsdirektør Siv Stenseth. Å tåle nedgangstider og å stå støtt når det stormer det har alltid vært god latin i Sparebanken Hedmark. Vi har en markedsandel rundt 50 prosent. Hver annen hedmarking w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

28 «tradisjonelle sparebanker skiller seg fra andre banker ved at vi er tett sammenvevd med de miljøene vi har vokst ut fra» og hver annen bedrift i regionen er kunder hos oss. Det viser at vi er involvert i det meste som skjer og at vi nyter tillit. Veksten har vært langsom, og vi har forvaltet den med stor ansvarsfølelse. Vi erkjenner at Sparebanken Hedmark er til for noe annet og noe mer enn seg selv. De tradisjonelle sparebankene skiller seg nok fra andre banker ved at vi er tett sammenvevd med de miljøene vi har vokst ut fra. Spare banken Hedmark ser på seg selv som hovedpuls åre og hjertepumpe i samfunnet. Vår jobb er å bidra med kapital slik at enkeltpersoner kan bygge og bo her og bedrifter kan investere og utvikle seg. Visjonen må realiseres På spørsmål om hva som er det viktigste temaet i bankens arbeid med samfunnsansvar, svarer Stenseth: Å gjøre visjonen vår levende er det aller viktigste for oss. Det betyr blant annet at vi står last og brast med kundene våre vi følger dem i gode og onde dager. Jeg har et helt ferskt eksempel på akkurat det: En hjørnesteinsbedrift med lang historie var i ferd med å gå over ende. Det så vanskelig ut, men banken gikk inn med sin kompetanse og valgte å ta stor risiko arbeidsplasser sto på spill. Vår dyktige rådgiver ga beskjed til direktøren om at han ville komme tilbake med kake når bedriften igjen gikk med overskudd. Det tok to år, men nå er kakefeiringen et faktum. Selskapet har snudd rekordtap til rekordoverskudd, forteller Siv Stenseth. Det betyr mye at Sparebanken Hedmark er en engasjert samarbeidspartner som viser forståelse for kundenes situasjon også når det går dårlig. Sparebanken Hedmark er en av de mest aktive sparebankene når det gjelder arbeid rettet mot den oppvoksende slekt. Økonomisk styring er fundamentet for et godt voksenliv, og det er viktig å være seg bevisst både muligheter og fallgruver. Sparebanken Hedmark har derfor valgt Ungt Entreprenørskap Hedmark som samarbeidspartner: Vi bidrar med rådgivning, mentorvirksomhet og midler til startkapital for ungdomsbedrifter. Bankens folk er dessuten aktive i juryarbeid på Ungdomsbedrift-messene lokalt og regionalt. Flere av våre ungdomsbedrifter har oppnådd gode plasseringer på norsk og europeisk nivå. Vi tror at dette arbeidet stimulerer til lokal gründervirksomhet, og gir ungdom lyst til å flytte tilbake til hjemfylket med gode ideer og nyetableringer. Vi har også i mange år arbeidet med Økonomi & Karrierevalg på ungdomstrinnet. 28 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

Storbank på Sørlandet

Storbank på Sørlandet Sparebanken Sør Sparebanken Pluss Vesterveien 1 A/B Rådhusgaten 7/9 4836 Arendal 4611 Kristiansand Telefon 09 200 Telefon 38 17 35 00 www.sor.no www.sparebankenpluss.no Kristiansand/Arendal 12. mars 2013

Detaljer

Ugreit med. Vinterbrev 2013. Arne Jon Isachsen

Ugreit med. Vinterbrev 2013. Arne Jon Isachsen 1 Ugreit med Euroland København i fdffdsfsf januar ff Vinterbrev 2013 A r n e J o n I s a c h s e n For samfunnet er kostnadene ved økt egenkapital i bankene nær null. At aksjonærene og ledelsen gjerne

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes Disposisjon Bankenes rolle i boligmarkedet Attraktive boliglån Tøff kamp om kundene

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Sparebanken Sør. Arendal, 4. november 2015

Sparebanken Sør. Arendal, 4. november 2015 Sparebanken Sør Arendal, 4. november 2015 Agenda Dagens Sparebanken Sør En kort introduksjon av banken Resultater Bankens resultater etter 1. halvår Utvalgte fokusområder Portefølje og eksponering 2 190

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET det finnes et sted et sted... der noen tar vare på din økonomi der du får fornuftige, individuelle råd der økonomiske analyser er til å forstå der du får skreddersydd din

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal Kvartalsrapport 2014 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal 2014 ble 3,3 millioner kroner, som er en reduksjon på 0,8 millioner kroner sammenlignet med samme periode

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014 Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge Oslo 4. juni 2014 Vi har i dag hør gode innlegg som gir rom for refleksjon Kapitalkrav, konkurranse og konsekvenser sett

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Fokus Bank med rekordvekst

Fokus Bank med rekordvekst Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/06

Finansiell stabilitet 2/06 Finansiell stabilitet / Pressekonferanse. desember Høy kredittvekst til person- og næringsmarkedet Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan. sep. Personmarkedet Næringsmarkedet

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal Kvartalsrapport 2013 2. kvartal DRIFTSRESULTAT 2. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i andre kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 3,1 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme NFF seminar 14. oktober 2010 1 Mål med seminaret: Å fremme diskusjon rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og beslutningstakere i finansnæringen

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Finansnæringens dag 24. mars 2010

Finansnæringens dag 24. mars 2010 Finansnæringens dag 24. mars 2010 Radisson Blu Scandinavia Hotel Holbergsgt 30 Konferansen starter kl. 09.30 Kaffe serveres fra kl. 09.00 VELKOMMEN På vegne av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Brage Finans AS. Virksomhetsbeskrivelse

Brage Finans AS. Virksomhetsbeskrivelse Brage Finans AS Virksomhetsbeskrivelse Om Brage Finans Brage Finans er et finansieringsselskap som eies av 10 solide sparebanker (stiftet 2. juni 2010). Selskapet har konsesjon fra Finanstilsynet til å

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 Adm. Direktør Idar Kreutzer Finans Norge Stortinget, 21. mai 2013 Gjeldsvekst i husholdningene Gjeldsbetjeningsevnen øker med realinntektsvekst Dekomponering av gjeldsvekst

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav

Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav 31. mai 2013 Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 22.3.2013 om beregningsgrunnlag for

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Sparebanken Sør Q4 2011

Sparebanken Sør Q4 2011 Sparebanken Sør Q4 2011 Sparebanken Sør 1825 1973 1984 2007 2011 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet som en av de første seks bankene i Norge. I 1973 gikk banken

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Innhold Banken Strategi Kort status Marked Utbytte og stiftelser Oppsummering Ny bank på Jæren

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

UTFORDRINGER FOR BANKENE

UTFORDRINGER FOR BANKENE UTFORDRINGER FOR BANKENE Kapitalkrav bremser Norge? Finans Norges seminar om kapitalkrav - 214 Adm. direktør Idar Kreutzer Internasjonal kapitalkravsreform Finansnæringen i Norge støtter den internasjonale

Detaljer

Virksomhetsbeskrivelse

Virksomhetsbeskrivelse Virksomhetsbeskrivelse Generelt om banken SpareBank 1 SMN er den ledende banken i Trøndelag og på Nordvestlandet med en forvaltningskapital på 98 milliarder kroner ved utgangen av 2010. Hovedkontoret ligger

Detaljer

Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2007

Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2007 Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2 2-2 -4 - Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det siste kvartalet. De røde punktene viser forventet utvikling

Detaljer

Sparebanken Sør. 1. halvår 2015

Sparebanken Sør. 1. halvår 2015 Sparebanken Sør 1. halvår 2015 Informasjon Fusjonen mellom Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør fulgte reglene i IFRS 3 og ble gjennomført som en transaksjon. Netto eiendeler i Sparebanken Sør ble innregnet

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

"For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?"

For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring? ETABLERER "For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?" Med PRO får du tilgang til alle bank- og forsikringstjenester på ett sted, og hverdagen

Detaljer