Års År r s a r p a p p o p r o t r

Transkript

1 Årsrapport 2008

2 Styrets beretning Det året det ble så bratt Styret kunne for ett år siden se tilbake på året 2007 som det mest positive for skogbruket på lang tid. En forbedret skogfondsordning, gode tømmerpriser og oppsving i avvirkningen bidro til dette. Året 2008 vil derimot gå over i historien som det året da skiftet kom brått. Finanskrisen feide inn over oss i løpet av høsten, en krise som får store følger for vår næring. Det er stor grunn til bekymring både når det gjelder tømmeravsetningen og skogindustriens økonomiske situasjon. Svingninger har skogbruket alltid levd med, men utsiktene er uvanlig dystre. Store svingninger i tømmermarkedet Etterspørselen etter tømmer har endret seg betydelig gjennom året. Totalt ble det målt inn 8,2 mill. m3, noe som er en reduksjon fra forrige år på m3. I tillegg kommer uttak av virke til ved som anslagsvis utgjør ca 3 mill. m3. Et presset trelastmarked førte til at det ble fokusert på å ta ut mer massevirke og mindre sagtømmer. Skogeiersamvirket har tilpasset seg denne situasjonen, og har avvirket skog med høyere massevirkeandel i henhold til industriens ønsker. Importen av tømmer ble redusert med 21 prosent, og er det laveste volumet hittil på 2000-tallet. Sammenbruddet i internasjonal økonomi gjør det etter styrets mening spesielt vanskelig å si noe eksakt om hvordan markedet vil utvikle seg i Vi vil sikkert oppleve store endringer gjennom året i det norske markedet, kombinert med stor usikkerhet i verdensøkonomien, og en klimatrussel som krever innsats for mer miljøvennlige løsninger. Tid for skog Klimautfordringen har gjort betydningen av et aktivt skogbruk enda større. Skog i vekst tar opp CO2. Samtidig reduserer bruken av trevirke til bioenergi og materialer behovet for fossilt brensel. Med dette som utgangspunkt vektlegges nå satsing på økt skogproduksjon, uttak og bruk av trevirke i norsk klimapolitikk. Skogeiersamvirket ønsker å bidra til at skogens muligheter utnyttes i enda større grad enn i dag, og tok derfor i 2008 initiativet til aktivitetskampanjen Tid for skog. Denne kampanjen skal gå over tre år og har som mål å øke aktiviteten betraktelig hva gjelder skogplanting (50%), ungskogpleie (80%) og avvirkning (20%). I tillegg er det et mål at leveransene av trevirke til bioenergi skal økes. Rammebetingelsene vil avgjøre hvor stor denne økningen kan bli. Styret vil berømme innsatsen som har vært rundt om i andelslagene i 2008 som følge av Tid for skog -kampanjen, og status etter det første året viser at dette gir resultater. Statsbudsjettet en skuffelse Styret er skuffet over statsbudsjettet for Regjeringen ser ut til å ha gitt opp å få på plass en langsiktig, forutsigbar løsning for den kraftintensive industrien. Dette innebærer at løftene i regjeringserklæringen om å sikre en fornuftig utnyttelse av kraften ved foredling i norsk industri, ikke oppfylles. Avsetning av massevirke til industrien er avgjørende for hele driftsgrunnlaget for skognæringen. Miljøverndepartementet økte sin innsats når det gjelder skjøtsel og oppsyn i vernede områder, men den bebudete satsingen på bruk og verdiskaping kom ikke til uttrykk i budsjettforslaget. En skisse til verdiskapingsprogram for disse områdene er lansert av departementet, men det er skuffende at det ikke er satt av midler til en slik satsing i Styret var imidlertid tilfreds med økningen av Samferdselsdepartementets budsjett, og at man i noen grad vil dreie bruken av veimidler over fra investeringer til vedlikehold og opprusting. Vedlikeholdet av norske veier har vært forsømt, noe som merkes godt i en transportintensiv næring som skogbruket. Omleggingen av arveavgiftsberegningen er en forbedring for vår næring, men styret mener likevel at hele avgiften bør fjernes. Bioenergi ingen tegn til bedring Produksjon av bioenergi kan gi alternativ avsetning av virke. Styret konstaterer at det er gitt mange løfter om satsing på dette området, men det er svært skuffende at de grunnleggende tiltakene fortsatt uteblir. Utfordringen for bioenergibransjen er å få rammebetingelser som er langsiktige og forutsigbare. I tillegg må de selvsagt gi grunnlag for lønnsomhet slik at aktørene kan investere tid og penger i å etablere nye miljøvennlige energileveranser. I februar presenterte Olje- og energidepartementet regjeringens bioenergistrategi. Også her manglet tiltak som kunne bedre lønnsomheten i bioenergileveransene. Til tross for klimaforliket på Stortinget gjenspeiler heller ikke statsbudsjettet noen vilje til å satse på bioenergi. Den økonomiske krisen påvirket både markedssituasjonen for bioenergi og hvilke føringer og prioriteringer som gjøres. Store grunnleggende endringer i viktige konkurransefaktorer har vært med på å gjøre bioenergi mindre konkurransedyktig, samtidig som myndighetene ikke følger opp sine ambisjoner med konkrete tiltak

3 Styrets beretning Det kan se ut som politikernes manglende tiltak for bioenergi i Norge betyr at vi må sette vår lit til EUs varslede klimakrav som tilsier at bioenergi vil få en viktig plass i energiforsyningen. Men på kort og mellomlang sikt er det etter styrets mening ingen utsikter til bedring av lønnsomheten. Vi trenger vesentlig bedre rammebetingelser for å kunne realisere våre egne og myndighetenes ambisjoner. Lovverk i endring Den reviderte Plan- og bygningsloven ble vedtatt i Selv om loven innebærer at kommuneplanen i noe større grad enn tidligere vil ha betydning for hvordan utmarksarealene kan brukes, er mulighetene for å regulere skogbruket blitt svært begrenset sett i forhold til det opprinnelige lovforslaget. Ved utforming av denne loven har Skogeierforbundet derfor i betydelig grad fått gjennomslag for sine synspunkter. Styret vil likevel presisere at den reviderte loven innebærer en klar rådighetsinnskrenkning og gjør det enda viktigere enn tidligere at skogbruket lokalt engasjerer seg i kommuneplanprosessene. Regjeringen fremmet senhøstes sitt forslag til en lov om Oslomarka. Fortsatt vil skogbruket bli regulert gjennom Skogbruksloven, men den nye loven åpner for å treffe vernevedtak for å sikre verdifulle friluftsområder. Dette er etter styrets mening uakseptabelt så lenge lovforslaget ikke innebærer full erstatning for denne type vern slik det er ved vern av naturreservater. Som om ikke det er nok, har regjeringen i strid med alle tidligere signaler foreslått at forbudet mot bygge- og anleggstiltak skal omfatte landbruket. Med et slikt forbud blir det knapt mulig på sikt å bevare og utvikle et aktivt og levende landbruk innenfor markagrensen. Naturmangfoldloven var også bebudet fremmet i Det skjedde ikke, men det er grunn til å regne med at den blir fremmet tidsnok til å kunne bli behandlet av Stortinget i vårsesjonen Det opprinnelige forslaget vil blant annet kunne innbære omfattende automatisk båndlegging av skog uten erstatning. Også på flere andre områder er lovforslaget uakseptabelt. Styret mener derfor det er svært viktig å få gjennomslag for betydelige endringer i den foreslåtte lovteksten. Styret er opptatt av at landbrukslovgivningen skal styrke aktivt, personlig og lokalt eierskap, og støttet derfor ikke forslagene til de foreslåtte endringer i Odels-, Konsesjons- og Jordloven som ville innebære skjerpinger i forhold til eksisterende lovverk. Styret sluttet seg til forslaget om at driveplikten for rene skogeiendommer oppheves og støtter forslagene om å flytte reglene om boplikt fra Odelsloven til Konsesjonsloven, og at reglene for driveplikten flyttes til Jordloven. Formuesskatt Styret mener at dagens formuesskatt diskriminerer investeringer i norsk næringsvirksomhet. Den er en særskatt på norsk eierskap i alle former for næringsaktivitet og må betales uavhengig av inntekt og likviditet. Størst skadevirkning har den på

4 Styrets beretning arbeidende kapital. Sammen med ni andre organisasjoner i norsk næringsliv den såkalte Alliansen for norsk privat eierskap - har derfor Skogeierforbundet rettet en henvendelse til regjeringen med et konkret forslag til endringer i Skatteloven som innebærer at næringsvirksomhet får fritak for formuesskatt på arbeidende kapital. Alliansen har nå opprettet et sekretariat i Skogeierforbundets, og saken vil bli fulgt opp i 2009, blant annet i valgkampen. Skogvern Det ser nå endelig ut til at myndighetene har fått øynene opp for at frivillighet er den beste veien å gå når det gjelder skogvernet her i landet. Starten på 2008 lovet ikke godt da regjeringen i januar vedtok tvangsvern av dekar i Trillemarka i Buskerud. Styret var svært skuffet over regjeringen ikke sa ja til lokalsamfunnets utstrakte hånd og valgte det såkalte kommunealternativet på dekar. Samtidig uttrykte styret at tilliten til vernemyndighetene var svekket og fryktet at dette vedtaket kunne ødelegge det gode grunnlaget som var lagt for frivillig vern. I 2008 er i alt 24 områder med et totalareal på dekar frivillig vernet, hvorav dekar er produktiv skog. Det ble ellers startet opp arbeid med tilrettelegging av ytterligere 60 områder med et bruttoareal på ca dekar. Skogbrannåret 2008 vil gå inn i historien som det verste skogbrannåret på mange tiår her til lands. Brannen i Froland svidde alene av rundt dekar skog, i tillegg var det mindre branner ved Drammen og i Råde i Østfold. Skogeierforbundet har ved flere anledninger uttrykt bekymring for skogbrannberedskapen i Norge. Problemet ble tidlig på året tatt opp i et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hvor spesielt mangelen på reservestyrker og opplæring ble påpekt. Under brannen i Froland ble det ettertrykkelig demonstrert hvor mangelfull beredskapen var. Denne brannen resulterte i at det ble nedsatt en arbeidsgruppe ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen som avleverte sin rapport i november. Rapporten slår ikke til lyd for noen radikal omlegging av skogbrannberedskapen, men det foreslås blant annet tiltak som revitalisering av skogbrannreservene, opptrapping av beredskapen i perioder med stor skogbrannfare, videreføring av ordningen med ledelsesstøtte, samt kurs og kompetansehevende tiltak. Styret støtter de anbefalinger som er gitt i rapporten, og vil spesielt påpeke viktigheten av å få reservestyrker som fungerer etter hensikten. Positiv tiltakspakke Redusert byggeaktivitet føre til at etterspørselen etter trelast falt kraftig gjennom Volumet i byggenæringen og etterspørselen etter trelast er i dag nøkkelen til aktivitet i hele verdikjeden. Skogeierforbundet tok derfor initiativet til, sammen med de øvrige bransje- og arbeidstakerorganisasjonene i verdikjeden, å utarbeide et helt konkret forslag som innspill til regjeringens tiltakspakke mot finanskrisens negative konsekvenser. Det viktigste mottiltak for å bremse økningen i arbeidsledigheten og stans i ordretilgangen er å øke byggevirksomheten igjen. En fungerende finanssektor er helt avgjørende for at dette igjen skal nå et hensiktsmessig nivå. Tall fra kommunene viser at i den sektoren er det et vedlikeholdsetterslep på mer enn 140 milliarder kroner. Av dette oppgis at 30 milliarder kroner kan settes i verk nokså umiddelbart. Bransjeorganisasjonene foreslo at staten derfor burde gå inn med en ekstraordinær tiltakspakke til denne sektoren på 10 milliarder kroner fordelt proratarisk. Kommunene kan raskt få lokale entreprenører i gang til å utføre vedlikeholdsoppdrag som etterspør trelast. Her er nok å ta fatt i for å redde flest mulig arbeidsplasser, og dette vil få virkning over hele landet. Regjeringen fulgte i sitt forslag opp næringens forslag i all hovedsak. I tillegg fulgte man opp de konkrete forslagene Skogeierforbundet sendte inn til vedlikehold på veisektoren. Reiseliv i utvikling Et større nasjonalt prosjekt for utvikling og salg av innlandsfiske ble igangsatt i løpet av våren. Skogeierforbundet har ansvaret for koordinering av aktivitetene, og samarbeider med Norges Bondelag om å gjennomføre tiltakene. Prosjektet skal etter planen løpe i en femårs-periode frem til Salgsselskapene Inatur og DinTur som Skogeierforbundet er medeier i, har også fått midler gjennom programmet til å ansette egne personer med ansvar for økt omsetning av produkter basert på innlandsfiske. Styret er tilfreds med at temaet nå er kommet på dagsordenen, og at grunneiere over hele landet nå er med på å utvikle mange nye tilbud for salg. Etter styrets mening er arbeidet med å få til en økt kommersialisering av opplevelser i utmark, som ikke er fangstrelaterte, en krevende oppgave. Skogeierforbundet fikk i 2008 en større bevilgning fra Innovasjon Norge til å utvikle temaer og konsepter som kan gi grunneierne økt avkastning på utmarksressursene. DinTur vil være en sentral aktør også i dette prosjektet. Skogen omsider anerkjent som klimafaktor Regjeringens klimamelding fra 2007 og klimaforliket på Stortinget i 2008 innebar en klar anerkjennelse av at et aktivt skogbruk vil bidra til å dempe den globale oppvarmingen. Det ble imidlertid i liten grad gitt signaler om konkrete tiltak for å utnytte skogens muligheter. Når Regjeringen seinere i 2008 bestemte at Landbruks- og matdepartementet skulle legge fram en egen stortingsmelding om landbruk og klima, forventer derfor styret at denne meldingen er langt mer konkret når det gjelder tiltak

5 Styrets beretning for å øke produksjonen, uttaket og bruken av trevirke. Arbeidet med en ny internasjonal klimaavtale er også i gang, og ventes å komme på plass i løpet av Styret er fornøyd med at FNs klimapanel slår fast at en politikk som innebærer oppbygging av skogressursene samtidig som mulighetene for å bruke treprodukter utnyttes, er best for klimaet. Etter styrets mening er det viktig at dette følges opp ved at en ny klimaavtale stimulerer til økt produksjon, uttak og bruk av trevirke. Fokuset på skogens positive klimaeffekter har etter styrets mening bidratt til å sette skog og skogbruk på dagsordenen på en positiv måte. Det bør gi grunnlag for en langsiktig optimistisk tro på næringen. Vi har levd med vanskelige konjunktursvinger før, og forventer at det skal bedre seg igjen, selv om det denne gang er en dypere og vanskeligere nedgangsbølge enn på lenge. Tømmerproduksjon er en svært langsiktig satsning i vårt klima. I tider med svake markeder og mulige avsetningsproblemer for skogproduktene bør man derfor likevel opprettholde aktiviteten med foryngelse og tiltak for kvalitetsproduksjon. Nå er også tiden inne for å benytte skogfondsavsetningene for å sikre fremtiden. Administrasjon Skogeierforbundets administrasjon er delt i Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor AS, på samme måte som en rekke andre bransjeorganisasjoner. Norges Skogeierforbund er en rendyrket næringspolitisk organisasjon, mens Skogeierforbundets Servicekontor AS er et fellessekretariat for skogeierandelslagene. Arbeidsmessig sees virksomheten som en enhet, men den er atskilt regnskapsmessig. Det presenteres dermed både regnskap for Skogeierforbundet som morselskap og et konsolidert regnskap der de heleide datterselskapene er tatt med. Antall årsverk i Skogeierforbundet har i 2008 vært 3,8, og det var 13,2 årsverk i Skogeierforbundets Servicekontor AS. I datterselskapet Vifor AS er det ingen ansatte. Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i administrasjonen godt. Det har ikke vært ulykker eller skader. Sykefraværet i Skogeierforbundet har vært 58 dagsverk (5,8%) av total arbeidstid, og i den samlede virksomheten 181 dagsverk (4,6%). Virksomheten belaster ikke det ytre miljøet. Skogeierforbundets styre har en kvinneandel på 11 prosent, og det er én kvinne i organisasjonens ledergruppe. Både styret og administrasjonen arbeider bevisst for å fremme likestilling i organisasjonen. Økonomi Skogeierforbundets regnskap for 2008 er satt opp under forutsetning av videre drift i samsvar med arbeidsprogrammet for 2009 som styret har vedtatt. Regnskapet er gjort opp med et underskudd på kr Konsernets samlede resultat er et underskudd på 58,9 mill. kr. Underskudd i Skogeierforbundet og konsernet kan først og fremst henføres til urealisert tap på aksjer i Norske Skogindustrier ASA. Skogeierforbundet har bokført 23,1 mill. kr i urealiserte tap på aksjer, mens konsernet har bokført 53,6 mill. kr i tap i Skogeierforbundet og datterselskaper. Styret foreslår at årets resultat på kr belaster opptjent egenkapital. *** Styret vil benytte anledningen til å takke ansatte, tillitsvalgte, andelseiere og samarbeidspartnere for stor innsats og godt arbeid i Oslo, 12. februar 2009 Helge Evju Styreleder Otto Leif Østenstad Turid Fluge Svenneby Jens N. Jenssen Lars Even Lemme Even Mengshoel Christian Ramberg Mikael Løken Lars-Ole Gimming Gudbrand Kvaal Adm. direktør

6 Tid for skog med positive resultater Skogeiersamvirkets aktivitetskampanje Tid for skog startet opp våren Behovet for økt skogkulturinnsats var hovedgrunnen til at kampanjen ble satt i gang, men en forbedret skogfondsordning, oppmerksomheten om skogens rolle i klimasammenheng og den økte optimismen i skogbruket var også medvirkende årsaker. Oppsummeringen etter det første kampanjeåret viser at Tid for skog har gitt positive resultater. Av rådgiver Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund På bakgrunn av mål satt i hvert enkelt skogeierandelslag, vedtok Skogeierforbundets styre at målene for aktivitetskampanjen på landsbasis skulle være å nå følgende aktivitetsnivå innen 2010: Planting 30 mill. planter Ungskogpleie daa Tynning m 3 Hogst 9 mill. m 3 Innsatsen det første året har i stor grad dreid seg om å bygge opp kapasitet slik at andelslagene har kunnet ta på seg flere oppdrag og utføre arbeid som skogeier sjøl ikke har anledning til å utføre. I tillegg gjennomføres bl.a. kurs for å gi skogeiere best mulig grunnlag for å ta riktige beslutninger om foryngelse, ungskogpleie og tynning. Resultater så langt Skogeierforbundet og skogeierandelslagene har oppsummert resultatene av kampanjen så langt. Statistikken viser at skogplantingen på landsbasis økte til 22,4 mill. planter. Dette innebærer en økning på 1,9 mill. planter eller 9 % sammenlignet med Utviklingen i planteaktiviteten bør ellers sees i lys av brannen på Biri planteskole i fjor vår der 3 millioner planter gikk opp i røyk. Uten denne brannen kunne planteaktiviteten vært økt ytterligere. Ungskogpleien viser ikke samme positive utvikling. Totalt ble det på landsbasis utført ungskogpleie på daa, og dette er en nedgang på daa eller 2 % fra Skogeierandelslagene økte imidlertid sin aktivitet med daa eller 17 %. Tynningsaktiviteten i skogeiersamvirket økte til m 3. Dette innebærer en økning på m 3 eller 17 % sammenlignet med I tillegg til skjøtselsmessige behov har markedsutviklingen gjennom året aktualisert tynning enda mer. Hogsten av rundvirke til industri ble 8,2 mill. m 3. Dette innebærer at hogsten gikk ned m 3 eller snaut 2 %. Behov for økt planting Resultatene fra skogbruksmyndighetenes årlige foryngelsesfeltkontroll viser at snaut halvparten av foryngelsesarealet blir tilplantet og om lag en tredel blir tilrettelagt for naturlig foryngelse. På de siste 20 % av arealet blir det imidlertid verken utført planting eller tilrettelagt for naturlig foryngelse. Av de feltene som er tilplantet viser foryngelsesfeltkontrollen at en fjerdedel har for få planter i forhold til anbefalt plantetall. Undersøkelser som Skog og landskap har utført på bakgrunn av tall fra Landskogtakseringen viser samme tendens. Foryngelser som er yngre enn 15 år har nå langt lavere tetthet enn eldre foryngelser. Dette gjelder spesielt høye boniteter, og det henger sammen med nedgangen i planteaktivitet som vi har hatt de siste 15 årene. Etter Skog og landskaps vurdering vil store arealer få nedsatt produksjon som følge av lav tetthet. Avkomstforsøk har vist at planter av plantasjefrø gir % større volumtilvekst enn lokale provenienser, og svenske undersøkelser tyder på at denne vekstøkningen vil vare ved gjennom hele bestandets levetid. Vekstøkningen blir dermed å betrakte som en heving av boniteten på voksestedet. Skogeiere som bruker planter fra foredlet frø, bør derfor vurdere å øke plantetallet tilsvarende én bonitetsklasse. Ungskogpleie den største utfordringen Ungskogpleie utføres for regulere konkurransen mellom trærne slik at man holder framtidstrærne i god vekst og fremmer kvaliteten på disse. Ofte viser det seg at ungskogpleie blir utført for sent, og det blir da mer et reparerende enn et forebyggende tiltak. I Tid for skog legges det stor vekt på å komme inn tidlig med ungskogpleien, både fordi nytten da er størst og fordi kostnadene på den måten holdes nede. Når man skal foreta tynning, som er blitt mer og mer aktuelt de siste årene, ser man tydelig hvor viktig ungskogpleien er. Der det ikke er utført ungskogpleie eller forhåndsrydding, blir det vanligvis vanskelig å få lønnsomhet i tynning. Bruk av skogfond reduserer kostnadene I forbindelse med tømmersalg må skogeier sette av en viss del av salgsinntektene til skogfond. Formålet med avsetningen er å sikre foryngelse og andre investeringer i skogen. Etter endringene som ble gjort med ordningen i 2006, er dette blitt en gunstig ordning for skogbruket. Når skogeier dekker investeringer med skogfondsmidler, inntektsføres bare 15 % av beløpet som tas ut fra skogfondskontoen. Sammenlignet med andre investeringer sparer skogeier da skatt, og dette bidrar til å redusere de reelle kostnadene. Effekten av ordningen er størst for skogeiere som har høy marginalskatt. Når en sammenligner effekten av skogfond med direkte statlige tilskudd, gir ordningen en tilskuddseffekt avhengig av skogeiers skattesats (se tabell)

7 Resultater etter ett år med (sett i forhold til 2007): Planting: Økning med 1,9 mill. planter (+9%) Ungskogpleie: Nedgang med daa (-2%) Tynning: Økning med m 3 (+17%) Sluttavvirkning: Nedgang med m 3 (-2%) riktige og lønnsomme tiltak. Gjennom Tid for skog skal alle skogkulturtiltak utføres i tråd med Levende Skog-standarden. Hensikten med kampanjen er ikke å øke skogplantingen på arealer hvor det fra naturens side ligger til rette for naturlig foryngelse. Intensjonen er å bidra til at hogstflater plantes til raskt med et plantetall som er høyt nok til at arealets produksjonsevne kan utnyttes. På samme måte skal ungskogpleien utføres slik at den bevarer eller forbedrer biotoper for flora og fauna. Dette innebærer bl.a. at det skal settes igjen holt av lauvskog i granskogen, og at lauv bevares i kantsoner, fuktdrag og lignende. Tynning på sin side vil vanligvis påvirke miljøverdiene i positiv retning. Tynning i granskog vil for eksempel øke lystilgangen i bestandet og bidra til at blåbærlyngen kommer raskere tilbake. Også i tynning er det imidlertid viktig å ta hensyn bl.a. ved å la noe av vegetasjonen i busksjiktet bli stående for å gi småviltet skjul. Som forsker Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforvaltning har påpekt, ønsker de fleste friluftslivsfolk et ryddig skogbilde, og også sett fra friluftslivets side er utfordringen i dag at skogen stelles for lite. Personinntekt (2009) Skattesats Tilskuddseffekt < Skatt på alm. inntekt 35, trygdeavgift Toppskatt trinn 1 44,8 69 > Toppskatt trinn 2 47,8 78 Tabellen viser tilskuddseffekten ved bruk av skogfond For de fleste skogeiere vil marginalskatten være 35,8 %, og effekten av skattefordelen ved bruk av skogfond vil da tilsvare 47 % statstilskudd. Økt produksjon og miljøhensyn Når en øker innsatsen for å bedre utnyttelsen av produksjonspotensialet i skogen, vil noen stille spørsmål ved om dette er forenlig med de miljøhensyn som skogbruket er forpliktet til å ta etter Levende Skogstandarden. Den sterke miljøfokuseringen har medført at mange som ikke kjenner miljøbestemmelsene, kan være redde for å gjøre noe galt. Derfor har man kanskje latt ungskogen stå urørt framfor å gå inn med Færre skogeiere utfører skogkulturen sjøl Maskinentreprenørene har etter hvert overtatt det aller meste av arbeidet med hogst og kjøring. Dette er vel kjent og henger selvfølgelig sammen med at svært mange skogeiere til daglig er i fullt arbeid utenfor bruket. Noe av den samme utviklingen ser man nå ut til å få for skogkulturarbeid. Sannsynligvis er denne utviklingen nødvendig for å få økt plante- og ungskogpleieaktiviteten. Utviklingen utfordrer skogeierandelslagene til å bygge opp kapasitet slik at de kan ta på seg oppdrag som skogeier sjøl ikke rår med

8 Dette er skogeiersamvirket Skogeierandelslag 1. Havass Skog BA 2. Glommen Skog BA 3. Mjøsen Skog BA 4. Viken Skog BA 5. AT Skog BA 6. Vestskog BA 7. Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA 8. ALLSKOG BA De åtte skogeierandelslagene, spredt over hele landet unntatt Finnmark, er distriktsorganisasjoner under Norges Skogeierforbund. Andelslagenes hovedoppgave er å forhandle om priser på og omsette tømmeret for de skogeierne som er andelseiere Av en total tømmerinnmåling i 2008 på 8,2 mill. m 3, ble vel 6,3 mill. m 3-77% - omsatt gjennom andelslagene. Andelslagene driver også utstrakt veiledning i faglige spørsmål og kan ta på seg skogsdrifter for de andelseierne som ikke ønsker eller har mulighet til å drive selv. Andelslagene er betydelige eiere i skogindustri. Andelslagene 2008 Virkeskjøp 2008 Ant. Ant. Ant Endr kr 1000 kr lag eiere lev. kbm 2007/ Havass Glommen Mjøsen Viken AT Vestskog S. & Fj Allskog SUM

9 Skogeierforbundets styre 2008 Leder: Helge Evju, Viken Skog Nestleder: Even Mengshoel, Mjøsen Skog Styremedlemmer: Mikael Løken, Glommen Skog Christian Ramberg AT Skog Jens N. Jenssen, Allskog Otto Leif Østenstad, Sogn og Fjordane Skogeigarlag Lars Even Lemme, Vestskog Lars-Ole Gimming, Havass Skog Turid Fluge Svenneby, Viken Skog Andelslagene Andelslag Leder Nestleder Havass Skog Lars-Ole Gimming Jens Arild Bønøgård Glommen Skog Mikael Løken Jens Furuseth Bibow Mjøsen Skog Even Mengshoel Craig Bertoia Viken Skog Helge Evju Lars Henrik Sundby AT Skog Christian Ramberg Knut Aas Vestskog Lars Even Lemme Åsmund Bakka Sogn og Fj. Skogeigarlag Otto Leif Østenstad Merete Larsmon ALLSKOG Jens Nicolai JenssenOle Dag Sæsbøe Andelslagenes nestledere utgjør Skogeierforbundets valgkomité. Representasjon pr Norsk Landbrukssamvirke Helge Evju Styremedlem Norges Bondelag Helge Evju Rep.sk.medl. Næringslivets Hovedorganisasjon Turid Fluge Svenneby Medl.arb.utv. Skogtiltaksfondet Christian Ramberg Styreleder Mikael Løken Styremedlem Jens Nicolai Jenssen Styremedlem Utviklingsfondet for skogbruk Halvor Bjørken Styremedlem Landbrukets Rentemiddelutvalg Gudbrand Kvaal/Stig O. Sorthe Garantiutv. for Oppgjørs- og driftskr.ordn. Runar Krokvik Landbrukets Sikringsradio A/S Jens Nic. Jenssen/Ellen Alfsen Klagenemnda for miljøinformasjon Svein M. Søgnen Medlem Norsk Virkesmåling Erik Dahl Styremedlem Mads R. Jensen Styremedlem Olav Sletbakk Styremedlem Transportbrukernes Fellesorganisasjon Ellen Alfsen Nestleder Skogbrukets Landsforening Gudbrand Kvaal Styreleder Per Simon Slettebø Styremedlem Skogbrukets Kursinsitutt Mikael Løken Styreleder Svein M. Søgnen Styremedlem Skogbrukets Konferansesenter A/S Gudbrand Kvaal Styreleder TreFokus Even Mengshoel Nestleder Nils Bøhn Styremedlem Olav Sletbakk Styremedlem Tresenteret i Trondheim Turid Fluge Svenneby Styremedlem Ole Bakke Styremedlem Bygdefolkets Studieforbund Stig O. Sorthe Styremedlem Norske Lakseelver Lars Even Lemme Styremedlem PEFC-Norge Helge Evju Styreleder Norsk Skogmuseum Helge Evju Styreleder inatur Ivar Korsbakken Styremedlem International Family Forestry Alliance Ivar Korsbakken Styreleder International Council for Game and Wildlife Conservation (CIC) Vidar Holthe Visepresident Nasjonale kontaktutvalg store rovdyr Vidar Holthe Nestleder

10 Årsregnskap Resultatregnskap Note Skogeier- Skogeierforbundet Konsernet forbundet Konsernet DRIFTSINNTEKTER Netto finansresultat Serviceavgift fra skogeierandelslagene Abonnements- og annonseinntekter Prosjektbidrag og andre salgsinntekter Offentlige tilskudd prosjekter Andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Trykking/distribusjon «Skogeieren» Info-materiell/profilannonser Driftsandel andre organisasjoner Kjøp av andre fremmede tjenester Lønn og honorar Andre personalkostnader 2/8/ Andre administrasjonskostnader Reise- og møteutgifter Bevilgede bidrag og gaver Avskrivning Tap DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Urealisert tap/gevinst ved omklassifisering Urealisert tap/gevinst ved kursjustering aksjer Ekstraordinære poster 0 RESULTAT FØR SKATTER Skatter ÅRSRESULTAT Forslag til disponering Overført til Opptjent egenkapital Belastet Opptjent egenkapital SUM

11 Balanse Årsregnskap Note Skogeier Skogeier- EIENDELER forbundet Konsernet forbundet Konsernet Varige driftsmidler Kontorutstyr/inventar Biler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i andre aksjer og andeler Langsiktig utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Mellomværende med skogeierandelslagene Andre kortsiktige fordringer Omløpsaksjer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd, kontanter o. l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 16 Opptjent egenkapital Konsernets fond Sum egenkapital Gjeldsbrevlån Pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Kortsiktig lån Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter o. l Påløpne kostnader/forskuddsbet. inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 13. februar desember Adm. direktør Gudbrand Kvaal

12 Årsregnskap NOTER TIL REGNSKAPET Note 1 Organisering 1. januar 2007 ble en del av virksomheten i Norges Skogeierforbund lagt til datterselskapet Skogeierforbundets Servicekontor AS. Skogeierforbundets Servicekontor AS leverer tjenester til skogeierandelslagene og andre, mens Norges Skogeierforbund arbeider med næringspolitiske spørsmål, i tillegg til å utgi magasinet SKOGeieren og drive annen informasjonsvirksomhet Skogeierandelslagene betaler en serviceavgift for tjenester fra Skogeierforbundets Servicekontor AS. Servicekontoret har i tillegg inntekter fra salg av tjenester ut over dette. Driften av Skogeierforbundet skal hovedsakelig finansieres ved finansinntekter og inntekter fra abonnement og annonser i SKOGeieren. Skogeierforbundet utarbeider et konsolidert regnskap (konsernregnskap) med de heleide datterselskapene Skogeierforbundets Servicekontor AS og Vifor AS. Vifor AS har ingen ansatte. Note 2 Regnskapsprinsipper Regnskapet for Skogeierforbundet og datterselskapene er satt opp i samsvar med Regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Aksjer som er ment til varig eie og bruk, er klassifisert som anleggsaksjer og vurdert til anskaffelseskost. Dersom verdi på anleggsaksjer vurderes å være endret i forhold til bokført verdi, og endringen vurderes ikke å være forbigående, justeres verdien. Aksjer som ikke er ment til varig eie og bruk er vurdert til markedsverdi ved årsskiftet. Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig etter lineær metode. Konsernregnskapet Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner er eliminert, herunder også egenkapital og gjeld. Pensjonsmidler og -forpliktelser Samlede pensjonsmidler og -forpliktelser i Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor AS er balanseført i konsernregnskapet. I selskapsregnskapene er forsikrede pensjonsforpliktelser ikke balanseført, jf. Regnskapslovens 5 10 vedr. pensjonskostnader for små foretak. Note 3 Regnskapsoppstilling Norges Skogeierforbunds virksomhet skal hovedsakelig finansieres ved finansinntekter og inntekter fra magasinet SKOGeieren. Finansinntekter er derfor satt opp som en del av driftsinntektene. Netto finansinntekter utgjør kr , og består av kr i renteinntekter, kr i rentekostnader, kr i aksjeutbytte og kr i gevinst fra salg av aksjer. Note 4 Serviceavgift Skogeierandelslag betaler serviceavgift for tjenester utført av Skogeierforbundets Servicekontor AS. Denne serviceavgiften er av årsmøtet fastsatt til kr 1,60 pr. kbm tømmer omsatt. I 2008 har andelslagene omsatt 6,45 mill kbm tømmer. Note 5 Abonnement og annonseinntekter Består av annonse- og abonnementsinntekter for SKOGeieren og internett Skogeierandelslagenes kollektivabonnement Direkte abonnementer SUM Annonseinntektene utgjorde kr i 2008 ( i -07. Note 6 Periodisering av offentlige tilskudd til prosjekter Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor koordinerer en rekke prosjekter med ekstern finansiering der utviklingsarbeidet gjennomføres i samarbeid med andelslagene og andre samarbeidende bedrifter. Prosjektmidler kan bare benyttes til de formål de er bevilget til, og for flerårige prosjekter overføres derfor ubenyttede midler fra i år til neste år. I 2008 er det gjort følgende inntektsføringer: Overført fra 2007 Tilsagn gitt i 2008 Avsatt til 2009 Inntektsført 2008 Ansvar Innovasjon Norge Servicekontoret AS Innovasjon Norge Skogeierforbundet Vilt- og fiskefond Skogeierforbundet Landbruksdepartementet Skogeierforbundet Landbruksdepartementet Servicekontoret AS SUM Note 7 Driftsandel andre organisasjoner Posten omfatter direkte tilskudd/kontingenter til følgende organisasjoner og samarbeidsordninger fra Skogeierforbundet og Skogeierforbundets Servicekontor AS: Skogeier- Service- Skogeierforbundet kontoret Konsernet forbundet Konsernet Norsk Landbrukssamvirke Bygdefolkets Studieforbund Transportbrukernes Fellesorgan PEFC CEPF - Europisk skogeierorg Nordisk Brüsselkontor Levende Skog SUM

13 Årsregnskap Note 8 Lønns- og personalkostnader Skogeier- Skogeierforbundet Konsernet forbundet Konsernet Lønninger / honorar Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser SUM Antall årsverk i 2007 har vært 3,8 i Norges Skogeierforund og 13,7 i Skogeierforbundets Servicekontor. Til sammen 17,5 årsverk i konsernet. Innleie av personell fra servicekontoret er ført som honorar i Skogeierforundets regnskap. Skogeierforundets honorar til styrets medlemmer utgjorde i alt kr I tillegg kommer møtegodtgjørelse (tapt arbeidsfortjeneste) på kr Lønn til Skogeierforundets administrerende direktør utgjorde kr Adm. dir. har fri bil og er med i samme pensjonsordning som øvrige ansatte. Skogeierforbundet har lån til ansatte på til sammen kr , og konsernet har lån til ansatte på til sammen kr Skogeierforbundets kostnader for revisor er kr , ekskl. mva. Konsernet har kostnadsført revisorhonorar på til sammen kr Note 9 Pensjonskostnader og pensjonsmidler Norges Skogeierforbund og Skogeierforbundets Servicekontor AS har plikt til å ha tjenestepensjon etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapene oppfyller dette krav ved en pensjonsforsikring som dekker pensjonsforpliktelsene. Pensjonsordninger behandles som en ytelsesplan. Skogeierforbundet har pensjonsordninger for i alt 4 yrkesaktive og 13 pensjonister. Skogeierforbundets Servicekontor AS har pensjonsordninger for i alt 15 yrkesaktive. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. I tillegg har ledende ansatte tilleggspensjon ut over den kollektive pensjonsordningen. Denne samt AFP finansieres over driften. Konsernets samlede pensjonsforpliktelse for ansatte i hhv. Skogeierforbundet og Skogeierforbundets Servicekontor AS er balanseført i konsernregnskapet, jf. note 2 - Regnskapsprinsipper. Pensjonskostnad konsernet: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført virkning av estimatavvik Administrasjonskostander Netto pensjonskostnad før arb.giveravg Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad inkl arb.giveravg Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot konsernets balanse: Midler > Midler < Midler > Midler < forpliktelser forpliktelser forpliktelser forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelser Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger som er benyttet: Diskonteringsrente 5,00 % 5,00 % Forventet lønnsregulering 3,00 % 3,00 % Forventet pensjonsøkning 2,50 % 2,50 % Forventet G-regulering 2,50 % 2,50 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,00 % 6,00 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 10 Regnskapsmessig behandling av skatt Vifor AS og Skogeierforbundets Servicekontor AS er skattepliktige enheter. Vifor AS har en utsatt skattefordel på vel 4 mill. kr, som ikke er balanseført i selskapets regnskap. Note 11 Varige driftsmidler Skogeierforbundets Servicekontor AS og Vifor AS har ikke varige driftsmidler. Skogeierforbundet/konsernet har følgende: Opprinnelig Tilgang Tidligere Avskrevet anskaffelsesverdi Avgang avskrevet 2008 Status Kontormaskiner EDB-utstyr Biler SUM

14 Årsregnskap Note 12 Skogeierforbundets datterselskaper Eierandel i % Antall aksjer Pålydende Bokført Skogeiernes Servicekontor AS VIFOR AS Note 13 Andre aksjer og andeler Konsernets beholdning består av aksjer/andeler eid av Skogeierforbundet, og aksjer/andeler eid av Vifor AS Skogeierforbundet har følgende aksjer og andeler: Tilknyttede selskaper Eierandel i % Antall aksjer Pålydende Bokført TreFokus AS Andre aksjer og andeler Antall aksjer Pålydende Bokført Skog-Data AS Sikringsradioen AS Tun Media AS Landbruksforsikring AS Schweigaardsgt. 34 AS Bioparken AS Agrikjøp AS inatur AS Skogbrukets Konferansesenter AS SUM Vifor AS har følgende aksjer og andeler: Andre aksjer og andeler Norske Skogindustrier ASA Din Tur AS SUM Vifors anleggsaksjer i Norske Skogindustrier ASA er nedskrevet med kr fordi endring i markedsverdi er vurdert ikke å være forbigående. Langsiktig verdi på aksjene er i regnskapet vurdert til kr 30 pr. aksje. Note 14 Omløpsaksjer Norges Skogeierforbund har følgende omløpsaksjer: Ant.aksjer Pålydende Bokført Makedsverdi Norske Skogindustrier ASA Orkla ASA SUM OMLØPSAKSJER Note 15 Bankinnskudd/kontanter Av innestående i Skogeierforbundet er kr bundet på skattetrekkskonto. Av innestående i Skogeiernes Servicekontor er kr bundet på skattetrekkskonto. Note 16 Egenkapital Annen egenkapital Egenkapital Sum Egenkapital NSF pr Egenkapital pr Effekt konsolidering på egenkapital pr Egenkapital konsern Resultat konsern Pensjon som vist i konsernet 31/12-07, netto effekt egenkapital Endring 2008 i pensjon som vises i konsernet Pensjon som vist i konsernet 31/12-08, netto effekt egenkapital Merverdi aksjer i datterselskap Egenkapital NSF konsern Årets underskudd i Norges Skogeierforbund reduserer egenkapitalen fra kr i 2007, til kr i

15 Årsregnskap Bildene i årsrapporten er fra en utstilling i Tegneforbundet i Oslo. Den svenske kunstneren Robert Johansson har brent inn motiver på furupanel fra Skogeierforbundets gamle kontorer i Stortingsgaten 30. Foto: Trond Brudevold

16 Roald Amundsensgt.6 Postboks 1438 Vika, 0115 Oslo