ØKONOMIEN I SAUEHOLDET - VIKTIGE FAKTORER FOR ØKT LØNNSOMHET NÅR EN HAR SAU PÅ INNMARKSBEITE
|
|
- Oda Carlsson
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ØKONOMIEN I SAUEHOLDET - VIKTIGE FAKTORER FOR ØKT LØNNSOMHET NÅR EN HAR SAU PÅ INNMARKSBEITE Ola Flaten Forskar i jordbrukets foretaksøkonomi Avdeling for bedriftsøkonomi, Divisjon for matproduksjon og samfunn Elverum,
2 UTBETALINGSPRIS OG KVANTUM, SAUE-/LAMMEKJØTT OG ULL, (TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET)
3 ENDRINGER I PRODUKSJONSTILSKOTT 2000-> STIMULANS TIL FLERE LAM/VFS. OG UTFLATING Tilskott, utreknet per vfs 50 vfs -Høg 50 vfs -Låg 150 vfs -Høg 150 vfs -Låg 450 vfs -Høg 450 vfs -Låg Alle tilskott, inkludert avløser og slaktelam, AK-sone 5 25 % påsett, 1,5 daa/søye. Høg: 2 lam på beite/vfs.; Låg: 1,2 lam på beite/vfs. 3
4 DRIFTSGRANSKINGAR I JORD- OG SKOGBRUK Rekneskapsstatistikk, driftsrekneskap 908 enkeltbruk og 28 samdrifter tilfeldig trekte frå LD sin database blant dei som søkjer produksjonstilskot: 70 % er aktuelle. Dekker meir enn 90 % av produksjonen for dei fleste viktige produkt. Standard omsetning over kr er utvalskriterium Alle landsdelar (8), bruksstorleikar (6 arealgrupper) og dei fleste produksjonar representerte (8 driftsformer presenterte) Frivillig deltaking, 5-10 % vert skifta ut kvart år Herav 138 i skogbruksgranskingane Driftsgranskingar i jord- og skogbruk
5 FORMÅL Vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve på bruk der inntekter frå jordbruk har eit vesentleg omfang Gi grunnlag for samanlikningar med annan nasjonal og internasjonal statistikk Skaffe grunnlag for forsking og utgreiing, rådgjeving og undervisning, underlag for offentlig politikk og forvaltning og grunnlag for samfunnsmessig verdiskaping i landbruket Driftsgranskingar i jord- og skogbruk
6 KJELDER Skatterekneskap Husdyrkontrollen Tine Nortura Landbruksdirektoratet Brukarfamilien Andre Driftsgranskingar i jord- og skogbruk
7 ØKONOMISKE RESULTATMÅL - GARDSDRIFT Produksjonsinntekter - Variable kostnader = Dekningsbidrag - Faste kostnader inklusive avskrivinger = Driftsoverskott - Rentekrav på kapital bundet i jordbruket = Familiens arbeidsfortjeneste + Kostnader til leigd arbeid = Lønnsevne
8 VEDERLAG TIL ARBEID OG EGENKAPITAL PER ÅRSVERK, INKLUDERT VERDI AV JORDBRUKSFRÅDRAGET Jordbruksforhandlingene Inntektsutvikling i jordbruket måles som: Driftsoverskott + Kostnader til leigd arbeid - Jordbruket sin del av gjeldsrenter og kår = Vederlag til arbeid og egenkapital + Inntektsvirkning av jordbruksfrådrag = Skattejustert vederlag til arbeid og egenkapital Beregnet per årsverk á 1845 registrerte arbeidstimer. Tolkning: det som er igjen til betaling for total arbeidsinnsats i jordbruket og av egenkapital (ikke bare fortjeneste til ulønna arbeidsinnsats) Godt resultatmål driftsøkonomisk? Hvordan gardsbruket er finansiert påvirker resultatet. Et bruk med lite gjeld oppnår høgere «vederlag til arbeid og egenkapital» enn et bruk som har mer gjeld, men som ellers er likt.
9 VEDERLAG TIL ARBEID OG EGENKAPITAL PER ÅRSVERK, FASTE 2015-KRONER 9
10 GJELD OG EGENKAPITAL. SAUEHOLDET 10
11 11
12 DB per årspurke Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) VARIASJON I ØKONOMISK UTBYTTE Stor variasjon i økonomiske resultat mellom brukere som produserer under omtrent samme driftsvilkår er velkjent («skill before scale») Hva kjennetegner de som oppnår et godt økonomisk resultat? Hva kan en gardbruker gjøre for å forbedre resultatet? Jordbruksareal (daa) Lønnsevne per time Lønnsevne per time Kombinertprosent
13 ANALYSE AV VARIASJON («BENCHMARKING», KOMPARATIV ANALYSE) Sammenligne driftspraksis og økonomisk resultat på tvers av bruk for å kunne oppdage områder hvor en kan forbedre driftspraksis og øke fortjenesten ved å ta i bruk metoder hos de som oppnår bedre resultat Hvilket lønnsomhetskriterium? Økonomisk resultat per knapp faktor (flaskehals), så lenge bare denne ene faktoren begrenser aktivitetsnivået Knappeste faktor varierer fra bruk til bruk Arbeid, fjøsplass, dyrka mark, mjølkekvote, kapital, osv. Flervareproduksjon gir analyseutfordringer (ikke bare flere driftsgreiner, også mjølk og storfeslakt i varierende omfang)
14 BRUK I BEST PÅ SAU (FLATEN OG RØNNING 2011) Deltakerbruk i driftsgranskingene (72 stk.) Sauehold som hovedproduksjon (> vfs.) Deltatt i alle tre år , redusere virkninger av tilfeldige årsvariasjoner Spørreundersøkelse blant alle driftsgranskingsbrukere Våren 2009; trivsel, informasjonskilder, mål med gardsdrifta mv. Nærmere 60 % svarte 14
15 TOTALT DRIFTSOVERSKOTT I JORDBRUKET VED ØKENDE FLOKKSTØRRELSE, VS. 2015
16 Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) Familiens arbeidsfortjeneste (kr/v.f.s.) ØKONOMISK RESULTAT VED ULIKE FLOKKSTØRRELSER, VS Antall v.f.s Antall v.f.s.
17 RESULTATOVERSIKT FOR JORDBRUKET (KR/VFS.) BESTE 1/3 (HØG), SVAKESTE 1/3 (LÅG), Differanse (HØG - LÅG), rangert etter: Alle fortjeneste/time fortjeneste/v.f.s. Produksjonsinntekter i alt Slakt, livdyr, ull, pristilskott Produksjonstilskott Andre inntekter Kostnader og rentekrav i alt Variable kostnader Registrerte faste kostnader Avskrivinger Rentekrav Fortjeneste (kr/v.f.s.) Familiearbeid i J (t/v.f.s.) 15,8-8,0-4,0 Fortjeneste (kr/t)
18 GARDSDRIFT OG PRODUKTPRISER. BESTE 1/3(HØG), SVAKESTE 1/3(LÅG), Differanse (HØG - LÅG), rangert etter: Alle fortjeneste/time fortjeneste/v.f.s. Fôrdyrking Jordbruksareal (daa) Arealtilgang (daa/v.f.s.) 1,56-0,05 0,05 Grovfôravling (FEm/daa) Saueholdet Vinterfôra sauer (stk.) Gagnslam (stk/v.f.s.) 1,37 0,17 0,16 Kjøtt produsert(kg/v.f.s.) 27,3 4,5 6,8 Slaktevekt (kg/lam) 18,8 1,3 1,6 Ull omsatt (kg/v.f.s.) 4,8 0,4 0,9 Produktpriser (kr/kg) Lammekjøtt 41,08 0,96 1,66 Sauekjøtt 17,93 0,60 0,42 Ull 30,89 2,41 2,53
19 RESULTATOVERSIKT FOR JORDBRUKET (KR/VFS.) BESTE TREDEL (HØG), SVAKESTE TREDEL (LÅG) 2015 Alle Beste Middel Svakeste Prod.innt. i alt, kr/vfs Slakt, livdyr, ull, pristilskott Produksjonstilskott Andre inntekter Kostnader og rentekrav i alt, kr/vfs Variable kostnader Registrerte faste kostnader Avskrivinger Rentekrav FAF, kr per vfs FAF, kr per time Netto mek.kostnad, kr/vfs
20 MÅL PÅ MEKANISERINGSKOSTNADER? Netto mekaniseringskostnad: Avskrivinger og vedlikehold + drivstoff + leieutgifter til maskiner og redskap + rentekrav leieinntekter av maskiner og redskaper Arbeidsforbruk til maskinoperasjoner, kostnader ved bygninger til maskiner, maskinforsikring og skader ved jordpakking m.m. er ikke inkludert Netto mekaniseringskostnad regnes her ut per: Sauehold: vinterfôra sau (per 1. mars)
21 GARDSDRIFT OG PRODUKTPRISER. BESTE TREDEL (HØG), SVAKESTE TREDEL (LÅG) Alle Beste Middel Svakeste Alder på bruker, år Jordbruksareal, daa Grovfôravling, Fem/daa Vinterfôra sauer, stk Fødte lam, per vfs. 1,62 1,72 1,65 1,49 Gagnslam, per vfs. 1,47 1,54 1,51 1,35 Kjøtt produsert, kg/vfs. 30,5 32,7 30,4 28,5 Slaktevekt, kg/lam 19,2 19,9 18,7 19,1 Ull, kg/vfs. 4,5 4,6 4,3 4,5 Arbeid, t/vfs ,7 17,3 17,7 Priser, kr/kg Lammekjøtt 56,5 57,74 56,87 54,92 Sauekjøtt 22,82 21,64 23,58 23,2 Ull 33,95 36,5 33,24 32,04 21
22 GARDSDRIFT OG PRODUKTPRISER VS DIFFERANSE, FAF/T Gjennomsnitt Differanse (HØG - LÅG) Alle Alle Alder på bruker, år ,5 1 Jordbruksareal (daa) Grovfôravling (FEm/daa) Vinterfôra sauer (stk.) Fødte lam (stk/v.f.s.) 1,52 1,62 0,22 0,23 Gagnslam, per vfs. 1,37 1,47 0,17 0,19 Kjøtt produsert(kg/v.f.s.) 27,3 30,5 4,5 4,2 Slaktevekt (kg/lam) 18,8 19,2 1,3 0,8 Ull omsatt (kg/v.f.s.) 4,8 4,5 0,4 0,1 Arbeid, t/vfs. 18, Produktpriser (kr/kg) Lammekjøtt 41,08 56,5 0,96 2,82 Sauekjøtt 17,93 22,82 0,6-1,56 Ull 30,89 33,95 2,41 4,46 22
23 RESULTATOVERSIKT FOR JORDBRUKET (KR/VFS.) VS DIFFERANSE, FAF/T Gjennomsnitt Differanse (HØG - LÅG) Alle Alle Prod.innt. i alt, kr/vfs Slakt, livdyr, ull, pristilskott Produksjonstilskott Andre inntekter Kostnader og rentekrav i alt (kr/vfs.) Variable kostnader Registrerte faste kostnader Avskrivinger Rentekrav FAF per v.f.s FAF per time Netto mek.kost., kr/vfs
24 HVA «FORKLARTE» FORSKJELLER I ØKONOMISK RESULTAT? Forklaringsvariabel Fortjeneste (kr/v.f.s.) Fortjeneste (kr/time) Familiearbeid (t/v.f.s.) Vinterfôra sauer (stk.) + + Arealtilgang (daa/v.f.s.) Kjøtt produsert (kg/v.f.s.) + + Andre inntekter (kr/v.f.s.) Flatbygder a Fjord- og dalbygder a + + Nord-Norge a Driftstid (år) + Kjønn (1= kvinne) Sivilstatus (1= partner) + Andel leiejord Egenkapitalprosent Andel av familiearbeid i J +/ angir statistisk sikker virkning av en forklaringsvariabel på fortjeneste og arbeidsforbruk. Blå: økonomisk fordel; Rød: økonomisk ulempe. a Fjell- og kystbygder er referansekategori (0).
25 AVTAKENDE NEDGANG I ARBEIDSFORBRUK VED ØKENDE DRIFTSOMFANG
26 TYNGENDE MEKANISERINGSKOSTNADER! Gruppering: FAF per time Svakeste tredel Beste tredel Bygningskostnader (kr/v.f.s.) Netto mek.kostnad (kr/v.f.s.) Maskinforhandlere som info.kilde a 4,69 3,54 Uthevde tall er statistisk forskjellige (p< 0,10). a (1-ikke viktig/7-svært viktig). Ill: Svein Tveit/ Bedre Gardsdrift
27 OPPSUMMERING SAU GENERELT Stor variasjon i lønnsomhet mellom like store bruk, de beste tjener heller ikke mye. Trekk ved de med best lønnsomhet: Kontroll på faste kostnader (mekanisering og bygninger) Mer kritisk til råd fra maskinforhandlere? Mer diskusjon om mekaniseringsøkonomi? Gode produksjonsresultat betyr mer per vfs. enn per time Effektiv bruk av arbeidskraft Bruksstørrelse kan bety noe (arbeidskraft, adm. kostnader, størrelsesfordel i innkjøps- og salgsmarkeder) Ikke kutt kostnader på bekostning av produksjon og lønnsomhet DRIFTSLEDELSE
28 LØNNSOMHET I HOLD AV SAU PÅ INNMARK 28
29 KOSTNADER VED Å HA SAU PÅ INNMARKSBEITE, NILF-RAPPORT , KJUUS M.FL. Beregningene tok utgangspunkt i Rendalen. Netto merkostnader ved å ha sau på innmarksbeite sammenlignet med en situasjon med sau på utmarksbeite. Inntekter og kostnader som en antok var like i begge alternativer, for eksempel kostnader ved innefôring, bygninger osv., ble holdt utenom. Antatt uendra dyretall, bruker arealer som ellers ville ha blitt benyttet til annen jordbruksproduksjon (leid areal) Total merkostnad: 2005 kr/vfs., eller 775 kr per beitedyr. Jordleie (400 kr/daa) og 4 t/vfs. høgere arbeidsinnsats på innmarksbeite enn på utmarksbeite var viktigste årsaker til merkostnaden. 29
30 VURDERING AV SATS FOR KOMPENSASJON VED RESTRIKSJONER I BRUK AV UTMARKSBEITE (NILF 2014) «NILF foreslår å sette satsene for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovdyr til 10 kr per beitedyr og dag for småfe. Samme satser er også vårt forslag til kompensasjon ved nedfôring på grunn av radioaktivitet og for tidlig nedsanking av sau og hjemmebeite etter Miljødirektoratets ordninger.» 30
31 NOEN ANTAKELSER I 2014-BEREGNINGENE 100 dager beiteperiode, 1 daa per beitedyr (1,6 gagnslam/søye) 4 t merarbeid per vfs. 400 kr/daa i jordleie. (Økt konkurranse om jord ved utmarksrestriksjoner vil presse opp prisen - beiteressurser utnyttes ikke) 31
32 GJERDEKOSTNADER, FLYTTBARE GJERDER 32
33 NOEN I NIBIO FIKK NYTT OPPDRAG FRÅ MILJØDIREKTORATET RETT FØR JUL Komme med forslag til hvor mye sauebrukere bør få utbetalt per dyr og dag når sauene må tas tidligere ned fra utmarksbeite p.g.a. rovdyr. De skal også se på alternativet hvor dyrene går på innmarksbeite hele sommeren. Miljødirektoratet er også interessert i å vite hva som er normal sankedato for sau. De har hittil operert med 15. sept. Oppdraget skal være sluttført innen mars d.å. 33
34 34
35 35
36
37
38
39
40 INNMARKSBEITE I STEDET FOR UTMARKSBEITE (HEGRENES), KALKYLEEKSEMPEL Arealer som ellers ikke ville vært nytta (0 i jordleie) Uendra dyretall, ingen endring i inntekter frå kjøtt og ull (1,6 lam/vfs.) Tilvekst på (alternativt) utmarksbeite vs. innmark? 1,7 daa ekstra tilskottsberettiget areal per vfs. (Innmarksbeite teller p.t. 60 % av fulldyrka areal) Gjerdekostnader vil variere med hvilke teiger som eventuelt nyttes. Antas et behov for 1000 m permanent gjerde og 200 m flyttbart gjerde, blir årlig kostnad ca. kr kr = kr 7000 (70/vfs). I tillegg kommer verdien av eventuelt merarbeid. 40
41
42 VIKTIGE FAKTORER FOR ØKONOMIEN VED INNMARKSBEITE Ikke for høg pris på jord, men pris (eller mangel på pris) kan også fortelle også noe om hvor attraktive arealene er/oppfattes som En del innmarksbeiter er ugunstige i arrondering, plassering, jordkvalitet osv. (driftsvansker) Pass på merarbeidet, men mindre arbeidsinnsats må heller ikke gå utover fortjeneste Beitekapasitet og beitekvalitet; tilvekst Flytting av dyr, skiftebeiting Beitepussing God tilvekst på lam og god dyrehelse Slaktetidspunkt, prisløype, plukkslakting, store puljer (lammering e.l.) Innvollssnyltere må holdes under fornuftig kontroll Flere behandlinger enn på utmark, større fare for resistensutvikling Skifte mellom preparatgrupper 42
43 KARTLEGGING AV PARASITTER HOS SØYER I LAMMINGSPERIODEN (HEKTOEN, SAU OG GEIT 5/16) Søyeprøvene viste stor variasjon mellom besetninger, også mellom besetninger i samme geografiske områder og med tilsynelatende lik drift og behandlingsrutiner. Enkelte av flokkene er senere fulgt opp med resistensundersøkelse og det er påvist resistens mot benzimidazoler (virkestoffene i Valbazen, Panacur og Curaverm) i flokker både på Østlandet og Vestlandet. Håndtering av parasitter handler ikke bare om bruk av parasittmidler, men også om beitebruk og generell god drift Tiltak må tilpasses den enkelte besetning, bruk avføringsprøver som hjelpemiddel Fortsatt fokus på korrekt inngiving av parasittmidler (dosering, teknikk, oppbevaring) er viktig Resistensproblematikk er aktuelt i alle deler av landet Hyppig behandling er en risikofaktor 43
Hva kjennetegner de beste på sau?
NSG - Norsk Sau og Geit Hva kjennetegner de beste på sau? Forfatter Ola Flaten, NILF Lars Rønning, Senter for bygdeforskning Sammendrag Brukere med høge maskinkostnader har jamt over låg lønnsomhet, og
DetaljerØKONOMISK VARIASJON I LANDBRUKET EN UTFORDRING FOR RÅDGIVEREN
ØKONOMISK VARIASJON I LANDBRUKET EN UTFORDRING FOR RÅDGIVEREN Ola Flaten Forskar i jordbrukets foretaksøkonomi Avdelling for bedriftsøkonomi, Divisjon for matproduksjon og samfunn VARIASJON I ØKONOMISK
DetaljerMiljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
DetaljerStatus og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet
DetaljerMekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten
Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi Fagseminar, Tynset, 9. februar 2012 Forskar Ola Flaten Mekaniseringskostnader Av totale kostnader (unntatt ulønna arbeid) utgjør årlige maskinkostnader i gjennomsnitt:
DetaljerUtvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Viktige faktorar for lønsemd i fruktdyrking Fruktdyrking Volum og verdi Avling og pris Rammevilkår
DetaljerDriftsgranskingar 2010
Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag
Detaljer1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
DetaljerDriftsgranskingar 2013
Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerStor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?
24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra
DetaljerØkonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017
Utfyllende informasjon til pressemelding 29.11.2018 Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerDRIFTSGRANSKINGAR 2014
DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR
DetaljerModerat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerUendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016
Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerBedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket
DetaljerLønnsomheten på store mjølkebruk
Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag
DetaljerDriftsgranskingar 2011
Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerDriftsgranskingar 2009
Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerLiten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013
NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerStor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerDriftsgranskingar 2012
Driftsgranskingar 2012 Presentasjon 10. desember 2013 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2012 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerØkonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen
Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerUjevn utvikling for bøndene på Østlandet
Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 338 200 i jordbruksinntekt i 2017, en nedgang på knapt en prosent fra 2016. Dette skriver seg fra utviklingen
DetaljerNettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet
3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en
Detaljerved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket
DetaljerNedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet
Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerNILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2
Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk
DetaljerNIBIO POP. Økonomien i robotmelking
VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har
DetaljerTjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerDe økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
DetaljerNOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES
NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner
DetaljerDriftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerDriftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås
Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember 2008 Eva Øvren Torbjørn Haukås Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2007 - generelt Hovudresultat jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag Resultat
DetaljerTidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite
Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite Sats per dyr og dag ved mer innmarksbeite NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 100 2017 Ole Kristian Stornes Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2012
NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerDriftsøkonomien i landbruket
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien
DetaljerHVA ER EN GOD ØKONOMI?
HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -
DetaljerSauerasenes sterke og svake sider
Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord-Norge
NOTAT 2010 5 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2008 Aktuelle artikler og tabellsamling 2004-2008 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes
DetaljerNotat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt
DetaljerØkonomien i jordbruket på Østlandet i 2015
Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Trender og utvikling 2006 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 75 2017 Mads Svennerud, Eva Øvren Divisjon for kart og statistikk/ Driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE
DetaljerDriftsøkonomien i landbruket
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerDriftsøkonomien i landbruket
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2017
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 2 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2017 FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
DetaljerBonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.
Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1 Nydyrking Perioden 2007-2012, jobbet
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2013
NOTAT 2015 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 ØYVIND HANSEN 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2012
NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2015
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 16 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerØkonomisk variasjon i norsk landbruk
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL. 2, NR. 5, 216 Økonomisk variasjon i norsk landbruk En analyse av datamaterialet i driftsgranskingene i jordbruket 21 214 EYSTEIN YSTAD, TORBJØRN HAUKÅS, IVAR HOVLAND, KJELL
DetaljerØkonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen
Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning
DetaljerDet viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.
Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.
DetaljerØkonomien på store mjølkebruk
NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.
Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad
DetaljerVERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen
VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen NIBIO fra 1.7. 2015 Fusjon mellom Bioforsk Skog og landskap NILF Kommunesamling i Loen 4.11.2015
DetaljerØkonomien i spesialisert kjøttproduksjon på storfe resultater fra regnskapsanalyser
Økonomien i spesialisert kjøttproduksjon på storfe resultater fra regnskapsanalyser NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 104 2017 Siv Karin Paulsen Rye, Leif Jarle Asheim, Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk
DetaljerGardsmodellen - geitebruk
Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag
NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:
DetaljerINVESTERINGER I LANDBRUKET
INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer
DetaljerTil Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 16.august 2017
Til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Landbruks- og matminister Jon Georg Dale 16.august 2017 Oppfølgingsbrev etter møtet på Lygnasæter 4. august 2017 Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde-
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
DetaljerBonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2016
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 2 2018 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2016 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerBeregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerHistorikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014
Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerFaktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon
Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon Agnar Hegrenes NILF Seminar Landbruks- og matressurser i samfunnsperspektiv 07.04.2010 Disposisjon Produktivitet, definisjon og -måling
DetaljerForslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon
Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 30.09.2011 Vår referanse: 201008253-14/384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo,
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010
NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerUVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON
UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord-Norge
Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle
DetaljerOppsummering 2015 FOR JORDBRUKET TOKKE
TOKKE KOMMUNE Landbruksforvaltninga Oppsummering 2015 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke held seg om lag på same nivå i areal og antall. Det er positivt. Det er høyprodusentane som fell
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag 2015
Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Utviklingstrekk 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 33 2017 Siv Karin Paulsen Rye, Svein Olav Holien, Kjell Staven og Jostein Vasseljen Divisjon
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag
NOTAT 2011 4 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 KJELL OTTO KNUT STAVEN SJELMO KROKANN HELGE SVEIN OLAV SIV KARIN BONESMO HOLIEN PAULSEN RYE LIV GRETHE
DetaljerKostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010
Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar
DetaljerØkonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag Forfatter Erling Mysen, Bonde og forsker Sammendrag Mange fødte lam, kopplam, ekstra kraftfôr på vårbeite pluss fjellbeite i Fyresdal
DetaljerIndekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)
4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske
DetaljerHøring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon
1 av 5 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 03.01.2012 11/01333-2 22 05 45 46 Deres dato Deres referanse 30.09.2011 201008253-14/384 Høring - Forslag
Detaljer