FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1977 NR. 2

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS SMASKRIFTER 1977 NR. 2 SÆRTRYKK FRA FIS,KETS GANG APRIL-JUNI 1977 FISKERIDIREKTRIREN BERGEN 1977

2 INNHOLD Side I. FISKE OG FANGST BESTEMMELSER OM UTØVELSEN AV FISKE OG FANGST Forskrifter om endring av 5 11 i Kronprinsregentens Res. av 22. des om saltvannsfiskeriene Forskrifter om fangst av vågehval og mindre tannhval Regulering av drivgarn- og settegarnfisket etter laks, sjørøye i sjøen innenfor fiskerigrensen Forskrifter om loddefisket i Forskrifter om regulering av fiske og taretråling i nærmere bestemte... områder i Rogaland 35 Forskrifter om fangst av vågehval og mindre tannhval Forskrifter om forbud mot fiske av lodde i Regulering av fiske etter atlanto-skandisk sild i Forskrifter om fredning av brisling Forskrifter om forbud mot fangst og oppbevaring av Kamtsjatkakrabbe (Paralithodes Camtschaticus) Forskrifter for fredning av brisling DIVERSE Midlertidige forskrifter om forbud mot utslipp av avfall fra skip Il. FISKENS BEHANDLING OG TILVIRKNING ALMINNELIGE BESTEMMELSER Forskrifter om konservering om bord i fiskefartøyer av råstoff til sildolje- og sildemel, fastsatt av Fiskeridirektøren 12. mai Ill. OMSETNING AV FISK OG FISKEPRODUKTER IMPORT Import av hummer IV. FORSKJELLIGE AVGIFTER PA FISKEVARER Selavgift for

3 I. FISKE OG FANGST BESTEMMELSER OM UTØVELSEN AV FISKE OG FANGST FORSKRIFTER OM ENDRING AV 5 1'1 I KRONPRINCREGENTENS RESOLUSJON AV 22. DESEMBER 1955 OM SALTVANNSFISKERlEWE. I medhold av 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet bestemt: i Kronprinsregentens resolusjon av 22. desember 1955 om saltvannsfiskeriene skal lyde: Det er forbudt å bruke eller ha om bord i fiskefartøyer snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen (bunntrål og flytetrål) hvis det i noen del av noten er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor: 1. I farvann Barentshavet, Spitsbergen, Bjørnøya, Norskehavet, Færøyane, Island, Øst-Grønland, Vest-Grønland, Labrador, Newfoundland, Nova Scotia og USA's østkyst begrenset mot sør av f~lgende linje: Breddegraden på 64O n.br. vestover til 4O v.l., derfra sørover langs meridianen til 60 30' n.br., derfra vestover langs breddegraden til 5' v.l., derfra sørover langs meridianen til 60 n.br., derfra vestover langs breddegraden til lbo v.l., derfra sørover langs meridianen til 48O n.br., derfra vestover langs breddegraden til 42O v.l., derfra sørover langs meridianen til 39' n.br., og derfra vestover langs denne breddegrad til fastlandet. a) 120 mm i trål av hamp, bomull, polyester og polyamid. b) 130 mm i trål av annet materiale enn nevnt under a). c) 110 mm i snurrevad farvann Norskehavet sønnenfor 64O n.br., Nordsjøen og området vest av De Britiske Øyer nordenfor 4B0 n.br. og østenfor 18O v mm i trål og snurrevad, uansett materiale. Minste maskevidde skal vare slik at når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning, skal et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er nevnt ovenfor, lett kunne føres gjennom masken når noten er våt. Det er forbudt å bruke noen som helst innretning som snører sammen eller på annen måte innsnevrer maskene. Det er dog adgang til å feste til undersiden av fiskeposen seilduk, nett eller annet materiale for å hir?dre slitasje. Denne seilduk m.v. skal være festet bare i forkant og langs sidene. Videre er det tillatt for trålnøter med maskevidde på 120 mm eller mer og for trålnøter med mindre maskevidde enn 50 mm, jfr. 5. ledd, å feste et stykke not til fiskeposen for å hindre slitasje når: a) dette notstykke, som skal være av samme materiale som fiskeposen, har en maskevidde som har det dobbelte av trålnotens maskevidde. b) dette notstykke er festet til fiskeposen rundt alle fire sider på en slik måte at hver maske i notstykket faller sammen med 4 masker i fiskeposen.

4 Nøter med mindre maskevidde enn bestemt i punkt l og 2 kan brukes og has om bord under fiske etter makrell, sild, sildartet fisk, lodde, sil, øyepål, smelt, ål, fjesing, kolmule, hestmakrell (taggmagrell), polartorsk (ismort), makrellgjedde, strandreker, dypvannsreker, sjøkreps (bokstavhummer), muslinger eller andre skalldyr på betingelse av at maskevidden i fiskeposen ikke er større enn 50 mm og ikke mindre enn 16 mm, at redskapene ikke brukes til fangst av andre fiskearter og at fisk som er under fastsatt minstemål, jfr. 3 3, og som måtte komme med i fangsten, straks kastes over bord. I tiden 1. mars til 1. november er det under tobisfiske tillatt å bruke trål med mindre maskevidde enn 16 mm. I fangster tatt i området sør for 64O n.br. kan likevel inntil 20 prosent i vekt av hver total landing eller del derav (over 100 kg) som ikke er bestemt til menneskeføde, bestå av fiskearter som nevnt i 3, 1. ledd. I slike fangster kan inntil 10 prosent av undermåls fisk. Hvitting mellom 20 og 23 cm anses ikke som undermåls fisk i denne forbindelse. Under tobisfiske med trål under 16 mm maskevidde er det forbudt å ha mer enn 10 prosent av fangsten eller del derav (over 100 kg) av andre fiskearter. Ved fiske med småmasket trål etter de arter som er nevnt i forrige ledd er det tillatt å nytte utvendig på fiskeposen et forsterkningsnett av sterkere materiale enn fiskeposen og med en minste maskevidde på 80 mm. Bestemmelsene i denne paragraf kommer ikke til anvendelse på fiskeriundersøkelser som iverksettes av staten i forskningsøyemed. Il. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 19. november FORSKRIFTER OM FANGST AV VAGEHVAL OG MINDRE TANNHVAL. Fiskeridepartementet har 29. mars fastsatt forskrifter om fangst av tannhval og mindre vågehval. Forskriftene kan fås ved å henvende seg til Fiskeridirektoratet eller fiskerisjefene. De fullstendige forskriftene vil ellers bli trykket i neste nr. av «Fiskets Gang». REGULERING AV DRIVGARN- OG SETTEGARNFISKET ETTER LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE I SJØEN INNENFOR FISKERIGRENSEN. Ved kghes. av 25. mars 1977 er det med hjemmel i lov av 6. mars 1964 om laksefiske og innlandsfiske 3 67 fastsatt midlertidige forskrifter for bruk av drivgarn og settegarn i sjøen. Forskriftene gjelder for det området hvor drivgarnfiske etter laks er tillatt, jfr. bestemmelser om dette gitt i medhold av lakselovens Til fangst av laks, sjøaure og sjørøye med drivgarn i sjøen er det ikke tillatt å bruke lengre garnlenke enn: 20 (760 m) garn fra båt med 1 manns besetning. 35 (1 330 m) garn fra båt med 2 manns besetning. 50 (1 900 m) garn fra båt med 3 eller flere manns besetning.

5 Det er bare tillatt å bruke en lenke fra hver båt. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk kan etter søknad, som sendes gjennom vedkommende laksestyre til uttalelse, gjøre unntak for bestemte distrikter og båter fra forbudet mot å bruke mer enn en lenke Den som vil fiske laks med drivgarn skal senest 14 dager før han tar til å fiske, sende skriftlig melding til laksestyret i det eller de distrikt fisket skal foregå. Meldingen skal inneholde: a) Navn og fødselsdato på eier av den båt fisket skal foregå med og båtens kjennetegn. b) Navn og fødselsdato på alle som skal delta i fisket med båten Til fangst av laks, sjøaure og sjørøye med settegarn i sjøen er det ikke tillatt å bruke lengre garn enn 38 m og å sette to eller flere garn i lenke Overtredelse eller medvirkning til overtredelse av disse forskrifter medfører straff, jfr. lakselovens $ 86. Inndragning kan skje i medhold av straffelovens fj Disse forskrifter trer i kraft straks. FORSKRIFTER OM LODDEFISKET I medhold av $ 1 i Fiskeridepartementet~ forskrifter av 2. mars 1977 om loddefisket i 1977 har Fiskeridirektøren den 28. mars 1977 bestemt: Loddefisket er forbudt i et område som begrenses mot syd 70 17', mot nord 70 27', og mot øst av en linje gjennom koordinatene 70 17' N, 31 06' 0, 70 20' N, 31 07' O, 70'23' N, 31 12' O og 70'27' N, 31 10' Disse forskrifter trer i kraft fra kl den 28. mars FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE OG TARETRALIMG I NERMERE BESTEMTE OMRÅDER I ROGALAND I medhold av 5 3a i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, kgl. resolusjon av 21. januar 1972 og Fiskeridepartementet~ forskrifter av s.d. fastsatte Fiskeridirektøren den 20. mars 1973 følgende forskrifter: I. Når et tarefelt innenfor følgende områder har vært trålt et år, skal feltet være fredet mot taretråling gjennom hele de neste 3 kalenderår: 1. I området på nordsiden av Karmøy innenfor en linje trukket fra Tmmmerhammer på fastlandet til posisjon 5g022,8' N og 5O7' O og derfra til Helganeset på Karmøy. I Karmøysundet begrenses ornrådet mot sør av en linje trukket fra Osnesgavlen lykt til Møllerodden og fra midten av Gards-

6 øya over Killingøy og langs moloen til Haugaklubben på fastlandet området fra 58O52' N til 5g010' N mellom 5O20' O og 5O40' 0. Il. Når taretråling foregår på et felt skal trålingen så vidt mulig drives kontinuerlig til feltet er ferdigtrålt. Fisket skal kunne drives innenfor de utlagte felter for taretråling i den utstrekning det ikke kommer til fortrengsel for taretrålerne Ved hvert års utgang skal firma som mottar taren fra trålerne sende inn til Fiskeridirektøren oppgaver over de felt som har vaprt trålt i løpet av året, og oppgaver over de felt som aktes trålt kommende år med angivelse av tidsrom for høstingen for hvert felt. På basis av slike oppgaver skal Fiskeridirektøren fastsette felt og tidsrom for taretråling kommende år. Etter samråd med vedkommende fylkesfiskarlag og det firma som moltar taren fra trålerne har Fiskeridirektøren den 25. mars 1977 utferdiget følgende naprinere forskrifter og fastsatt felt for taretråiing i 1977 i forannevnte områder: Forskrifter om regeilering av fiske og taretråling i nærmere bestemte områder i Rogaland i (Fastsatt av Fiskeridirektøren 25. mars 1977 i medhold av 3a i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, jfr. kgl. resolusjon av 21. januar 1972, Fiskeridepartementets forskrift av 21. januar 1972 og Fiskeridirektørens forskrift av 20. mars 1973.) I. Taretråling innenfor det området som er angitt i Fiskeridirektørens forskrift av 20. mars 1973 punkt I, l, er ikke tillati i I området under punkt I, 2, i nevnte forskrift er avsatt 12 felter for taretraling er i dette området utlagt for taretråling følgende felter: Felt 4ei som begrenses av følgende linjer: Fra 58O57,18' N, 5O29,75' O til 58' 58,7' N, 5O29,75' 0, derfra til 5a058,82' N, 5O32,65' 0, derfra til 58O57,18' N, 5O32,7' O og derfra til utgangspunktet. Fell 4b som begrenses av følgende linjer: Fra Tananger lykt til 58O56,2' N, 5' 33,7' 0, derfra til 58'57,87' N, 5O33,92' 0, derfra til 58'57,87' N, 5'3547' O og derfra til Prestaskjcer 58'57,55' N, 5O36,5' O. Felt 5 som begrenses av følgende linjer: Fra Nesodden 5a052' N, s033,3' O til 58O52' N, 5O32,55' 0, derfra til 58' 55,65' N, s033,15' 0, derfra til 5a055,76' N, ki033,85' O og derfra til 5a055,4' N, 5O34.6' 0. Felt lja som begrenses av følgende linjer: Fra Sandholmen lykt til 5g02,22' N, 5O23,6' 0, derfra til 5g02,9' N, 5"22,25' 0, derfra til 5g03,7' N, 5'23,15' 0, derfra til 5g03,6' N, 5O23,45' 0, derfra til

7 Ugløy lykt (5g02,82' N, 5p24,5' O), derfra til 5g03,63' N, 5O26,45' 0, derfra til 5g03,62' N, 5O26,8' 0, derfra til 59' 2,36' N, 5O25,9' O og derfra til utgangspunktet. Felt Ilb som begrenses av følgende linjer: Fra 5g02,2' N, 5O26,4' O til 5Q03,6' N, 5O27,5' 0, derfra til 5g03,5' N, 5'29,9' 0, derfra til 5g02,3' N, 5O27,9' O og derfra til utgangspunktet. Il. Følgende fiske skal kunne drives uhindret på tarefelt i det tidsrom som de er utlagt for taretråling: I. Notfiske etter sei og makrell. Taretrålerne må vike på steder hvor det skal kastes eller hvor det foregår slik kasting. 2. Hummerfiske i hele mai og hele oktober. Taretrålerne må innrette seg etter dette og kun tråle på steder hvor det ikke drives hummerfiske Unntak fra disse bestemmelser kan tillates forutsatt at fylkesfiskarlaget og det firma som mottar taren er enig. IV. Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. desember Fiskeridirektøren vil henstille til fiskerne og taretvålerne om å ta hensyn til hverandres interesser, slik at det ikke skapes unødige hindringer for noen av partene. FORSKRIFTER OM FANGST AV VAGEHVAL OG MINDRE TANNHVAL. I medhold av g 2, 3 5, 11 og 14 i lov av 16. juni 1939 om fangst av hval og kongelig resolusjon av 19. mars 1976 har Fiskeridepartementet den 29. mars 1977 bestemt: <<Tillatelse til å fange småhval (vågehval og mindre tannhval) kan gis til innvåner av riket som har deltatt i småhvalfangst sammenhengende i minst 3 sesonger i løpet av de siste 5 år. For tillatelsen, som skal gjelde for et bestemt fartøy, betales en avgift på kr. 300 pr. år. 2. Fangsttiden for vågehval og mindre tannhval er: 1. I farvann nord for 70 n.br. og øst for 20 v.1. fra 1. mai kl. 00 til 30. juni kl området øst for 25' 0.1. gjelder denne bestemmelse også syd for 70 n.br. 2. For de øvrige fangstfelter med unntak av området vest for 44O v.1. fra 15. april kl. 00 til 31. august kl med fredning (fangststopp) i tiden 1. juli kl. 00 til 21. juli kl området vest for 44O v.1. fra 15. mai kl. 00 til 31. august kl , med samme fredning som nevnt under pkt. 2. Utenom nevnte tidsrom og utenom nevnte områder er fangst av hval forbudt. Fangsten av bottlenose tillates ikke i 1977.

8 3. Ilandbragt samfengt kjøtt av vågehval må ikke overstige 70 tonn for hvert fartøy. 4. Fangerne er forpliktet til å gi vedkommende salgsorganisasjon kontinuerlig melding om sin fangst. 5. Det fangstfartøy som tillatelsen gjelder, skal ha følgende utstyr: a) Kanon av kaliber ikke under 2" (50 mm) anbragt i jernpuller. (Kongsberg 37 mm kanon som benyttes av eldre konsesjonshavere godkjennes dog inntil videre). Fartøyets baug skal være tilstrekkelig avstivet, slik at pulleren ved skuddavløsning ikke gir større svikt i overkanten enn 114" (6 mm). b) Minst 7 harpuner. 2 klørs harpuner tillates hvis avstanden mellom klørnes spisser (utslått) minst er 15" (38 cm). 4 klørs harpuner må ha en avstand mellom klørnes spisser (utslått) på minst 12" (31 cm). l begge tilfelle skal harpunanlegg og klør tåle et strekk på minst kg. Eksploderende granat tillates benyttet. c) Minst 3 forløpere, hver ikke under 45 favner. De skal tåle et strekk på minst kg. d) Minst 2 liner, en hovedline ikke under 300 favner og en line til omskudd på ikke under 50 favner. De skal tåle et strekk på 1500 kg. e) Akkumulatorfjærer av stål som minst tåler et strekk på kg. De skal minst ha en vandring på 1,5 meter. For fartøyer under 40 fots lengde tillates benyttet fjærer med strekk ned til 800 kg. f) Maskindrevet spill til inn- og opphiving av hvalen. g) Fartøyet skal videre ha en solid tretønne fastgjort til masten. Tønnen skal være hvitmalt, men med et svart rundtgående belte av 30 cm bredde midt på. 6. Fartøyet skal ha minst 3 manns besetning. Konsesjonshaveren skal ha ledelsen om bord. For tilfelle av sykdom eller annet gyldig forfall kan departementet godkjenne en stedfortreder av mannskapet som selv fyller betingelsen for å få konsesjon. Gjelder det annet forfall enn sykdom, er denne adgang begrenset til 14 dager i I~pet av sesongen. 7. Fartøy som har opptatt jag på hval, har første rett til jaget, slik at andre fartøyer ikke kan delta i dette uten samtykke. 8. Det er forbudt å løsne skudd før forløper og liner er festet sammen. Blåser tillates benyttet, men de må ikke festes til forløperen nærmere harpunen enn 45 favner. 9. Hval må ikke jages eller skytes i fjord eller våg hvor silde- eller brislingfiske pågår, og ikke nærmere fartøy som driver slikt fiske enn 1 nautisk mil.

9 g 10. På norsk sjøterritorium og innenfor en avstand av 30 nautiske mil fra sjøterritoriets yttergrense er det forbudt å drive fangst av hval på søn- og helligdager fra kl. 00 til kl Konsesjonshaveren skal føre oppgave over fangsten og opparbeidelsen av hvalen. Han skal sette seg nøye inn i de forskrifter som blir gitt om føringen av fangstoppgavene og følge disse nøyaktig Konsesjonsdokumentet og et avtrykk av hvalloven og disse forskrifter skal oppbevares om bord. Loven og forskriftene skal være tilgjengelig for mannskapet. g 13. Overtredelse av forskriftene er straffbart. Ulovlig gjort fangst eller dens verdi kan departementet forlange inndratt til fordel for statskassen. Det samme gjelder fangstredskaper som anvendes i strid med reglementet. Departementet kan inndra konsesjonen i tilfelle av overtredelse av hvalloven, når det finner at konsesjonshaveren ikke driver fangsten forsvarlig, eller ikke tar vare på fangstproduktene på forsvarlig måte, eller når konsesjonshaveren ikke er om bord uten å ha lovlig forfall, unnlater å følge pålegg som blir gitt ham eller unnlater å innsende de foreskrevne oppgaver til Fiskeridepartementet eller innsender oppgaver han vet - eller måtte forstå - ikke er riktige. g 14. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 19. mars 1976 om fangst av vågehval og mindre tannhval. Fiskeridepartementet har gitt følgende kommentarer til forskriftene: Fiskeridepartementet vil kunne endre bestemmelsene i forskriftenes 5 2, pkt. 1-3, dersom spesielle forhold tilsier det. Slike endringer vil i tilfelle bli gitt i samråd med fiskernes faglige og økonomiske organisasjoner. Dette innebærer også at fangsten vil kunne stoppes på et tidligere tidspunkt enn bestemt i forskriftene, dersom fangstutviklingen og hensynet til bestanden tilsier det. Den internasjonale hvalfangstkommisjon har for 1977 fastsatt følgende maksimale fangstkvoter for vågehval: Den nord-amerikanske bestand 48 Vest-Gr~nland (vest for 44OV) Øst-Grønland, Island, Jan Mayen 320 Den øst-atlantiske bestand Barentshavet, Bjørnøya, Norskekysten, Nordsjøen, Shetland, Irland Etter avtale med Island er fangstkvoten for Øst-Grønland, Island, Jan Mayen vågehval - delt med 200 til Island og 120 til Norge. Denne begrensning av fangsten som Norge er forpliktet til å overholde gjør det nødvendig å følge utviklingen av fangsten på en mer effektiv måte enn tidligere. Dette kan bare skje ved at fangerne fra en bestemt dato muntlig over radio eller telegrafisk, innrappor-

10 terer til nærmeste salgslag antall hval fanget. Første dato for innrapportering settes til 7. juni etter forslag fra salgslagene. Etter denne dato skal fangsten for hver uke innrapporteres til Norges Råfisklag eller til Småkvalfangernes Salslag. Hvis fangstsituasjonen senere i sesongen skulle gjøre det nødvendig, skal det sendes daglig rapport om fangst. Salgslaget vil i tilfelle gi nærmere instruks om dette til fangerne. Fangerne skal allikevel, som tidligere, sende sine faiigstoppgaver for hver måned til Fiskeridepartementet. En gjør oppmerksom på at forhandlingene om norsk fiske og fangst innenfor andre lands økonomiske soner enda ikke er avsluttet. Av den grunn foreligger det ingen avklaring om våre rettigheter og plikter med hensyn til fangst av hval i slike områder. Dette gjelder Sovjet( Rlstre Barentshav), EFlandene for Nordsjøen, Shetland og Grønland. Fangerne må derfor basere seg på foreløpige underretninger om at fiske og fangst inntil videre kan foregå som tidligere, hvor intet annet er bestemt. Når det gjelder irsk farvann viser en til tidligere melding fra Fiskeridirektøren. Før fangst kan ta til skal fartøyer i god tid fremstilles til godkjenning hos Fiskeridirektoratets kontrollverk. Det 'blir utstedt sertifikat for godkjente fartøyer, og slik godkjennelse gjelder for fett år. Sertifikat skal oppbevares om bord. Kontrollen kan foretas på hensiktsmessig sted og avtales med nærmeste distriktskontor (Tromsø, Svolvær, Trondheim, Kristiansund N., Alesund eller Bergen). Det vises også til forskrifter om be- handling, kontroll, pakking og merking av hvalkjøtt fastsatt av Veterinærdirektøren den 1. juli Det vises også til hvallovens bestemmelse om maksimal utnyttelse av hvalen. Fangstkontoret takker for den interesse fangerne har vist for den nye fangstdagboken. De nye oppgaveskjemaer forenkler arbeidet både for fangerne og ved den videre behandling av tallmaterialet. Fangstdagboken skal føres fra sesongens begynnelse. Det understrekes at posisjoner for fangst skal oppgis så nøyaktig som forholdene gjør det mulig. Avstand til nærmeste punkt skal ikke lenger oppgis. Fangstdagbok kan fås utlevert hos Fiskeridirektoratets koiitrollverk samtidig med kontrollen. Husk! Ved innsendelse av konsesjonsavgift skal det gis alle opplysninger om eierforhold og endringer av fartoy eller utstyr.>) FORSKRIFTER OM FORBUD MOT FISKE AV LODDE I medhold av 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 21. april 1977 bestemt: Fisket etter lodde i det nordøstlige Atlanterhav er forbudt fra 23. april 1977 kl Denne forskrift trer i kraft straks.

11 REGULERING AV FISKE ETTER ATLANTQ-SKAMBISK SILD I medhold av 2 første ledd i Fiskeridepartementet~ forskrifter av 4. januar 1977 om forbud mot fiske etter atlantoskandisk sild i 1977, har Fiskeridirektøreii den 29. april 1977 bestemt: I. Fra og med 2. mai 1977 kan det fiskes sild til eget forbruk av agn og til eget konsum i området innenfor grunnlinjen nord for 62O n.br. Il. Fisket kan drives med 1 fartøy og inntil 2 faststående garn med en samlet lengde på intil 60 m. Fisket kan også drives med håndsnøre (hekling). Omsetning av sild er forbudt Disse forskrifter trer i kraft straks. lengelse av fredningen i avgrensede områder. FORSKRIFTER OM FORBUD MOT FANGST OG OPPBEVARING AV KAMTSJATKA-KRABBE (PARALITWQBES CAMTJCNATICUS). I medhold av $ 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og I<gl.res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 13. mai 1977 bestemt: Det er forbudt å fange eller oppbevare om bord Kamtsjatka-krabbe (Paralithodes Camtschaticus). Tilfeldig oppfisket Kamtsjatka-krabbe skal onigående i levende tilstand bringes tilbake i sjøen. 2. Disse forskrifter trer i kraft straks. FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING I medhold av kapittel 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild har Fiskeridirektøren den 25. mai 1977 bestemt at fredningstiden for brisling forlenges inntil 14. juni 1977 kl Prøvefisket etter brisling ble satt igeng i alle områder fra mandag 23. mai. Når resultatet av prøvefisket foreligger vil eiet senesi 7. juni bli sendt ut ny melding om eventuell ytterligere for- FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING I medhold av kapittel 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild har Fiskeridirektøren den 7. juni 1977 bestemt: Fredningstiden for brisling forlenges ut over 14. juni 1977 (jfr. Fiskeridirektørens melding J. 54/77 av 24. mai 1977) og inntil videre i følgende områder: Oslofjorden sperres innenfor en rett linje fra Fyllingen ved Horten til syd-

12 vestlig pynt av Jeløen (Stalsberget) og videre langs Kanalbroen til MOSS. Langesunds-området sperres innenfor en rett linje fra fastlandet på vestsiden av Brevikfjorden, over sydspissen av Gjermesholmen til sydspissen av Kalvehodet på Sandø og videre til sydspissen av Hestholmen, og derfra i rett linje til fastlandet på østsiden av Ormefjorden. Kragerø-området sperres innenfor følgende linjer: Fra Strømtangen fyr til Korset på Skåtø. Fra pynten på Burøytangen til vestre pynt av Oterø og derfra i rett linje til vestre pynt av Gjetholmen og videre over sydspissen av Slottholmen til nordøstre pynt av Gumø. Videre over Kreppa til Langø, luftspennet fra Langø til Græsholmen og luftspennet fra Græsholmen til Valsund. Haadangerfjorden. Eidfjord sperres innenfor en linje trukket fra Hestagilet til Slottenes lykt. Sørfjorden sperres innenfor en rett linje trukket fra Troneset til Krossanes. Nordfjord sperres innenfor en rett linje trukket fra fergeleiet på Lote til lykta på Anden. Sunnmøre. Ellingsøyfjorden sperres innenfor en rett linje trukket langs luftspennet fra Høyvika på fastlandet til Dyrøy og videre fra lykta på Dyrøy til Rot på Ellingsøya. Nordmare. Ulvundfjorden sperres innenfor en rett linje trukket fra Røttingsnes til nordre pynt av Nesa. Trondheimsfjorden sperres innenfor en rett linje trukket fra Byneset til Rødberg lykt. Resten av Sør-Trøndelag fra Uthaug og nordover, hele Nord-Trøndelag og videre nordover holdes sperret for brislingfiske inntil videre i påvente av videre prøvefiske. 2. Det er forbudt å oppta av sjøen fangster av brisling når fangstene ved kontrollprøver viser seg å inneholde mindre enn 80 prosent av total lengde 9 cm og derover. Blandingsfangster av brisling og småsild som etter gjeldende forskrifter blir å regne som brisling, må ikke inneholde mer enn 20 prosent brisling og småsild under gjeldende minstemål for hermetisk nedlegging I henhold til gjeldende forskrifter regnes en blandingsfangst av brisling og småsild som en brislingfangst hvis den inneholder minst 75 prosent baisling. I motsatt fall regnes en slik blandingsfangst som en sildefangst og er underlagt de fredningsbestemmelser som gjelder for sild. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. I medhold av kapittel 1 i Forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild har Fiskeridirektøren 17. juni 1977 bestemt: Det sperrede området i Kragerø-om-

13 rådet, jfr. Fiskeridirektørens melding av 7. juni 1977, endres slik at det med virkning fra mandag 20. juni, kl skal være forbudt å fiske brisling innenfor en rett linje fra Gjærnestangen til sydspissen av Jomfruland. Videre fra nordspissen av Jomfruland til Steingrunnen lys og lydbøye og derfra til vestre pynt av Melen. I medhold av kap. 1 i Forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild, har Fiskeridirektøren 16. juni 1977 bestemt: Det sperrede området i Oslofjorden innenfor en rett linje fra Fyllingen ved Horten til sydvestlige pynt av Jeløen (Stalsberget) og videre langs Kanalbroen til Moss, fastsatt ved Fiskeridirektøren~ forskrifter av 7. juni 1977 endres slik at det med virkning fra fredag 17. juni, kl skal være forbudt å fiske brisling innenfor en rett linje fra sørøstlige pynt på Vallø ved Tønsberg til nordøstlige pynt på søndre Misingen og derfra til Strømtangen fyr. DIVERSE MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM FORBUD MOT UTSLIPP AV AVFALL FRA SKIP. Midlertidige forskrifter om forbud mot utslipp av avfall fra skip fastsatt av Miljøverndepartementet den 24. februar 1977 med hjemmel i lov av 6. juni 1970 nr. 75 om vern mot vannforurensing 5 a, jfr. 3, fjerde ledd, jfr. kongelig resolusjon av 31. mai (Virkeområde). Disse forskrifter gjelder utslipp av skipsavfall til vassdrag og til sjøen. Forskriftene gjelder for alle skip uten hensyn til størrelse og type, herunder lektere, seilfartøyer og lystfartøyer samt flyttbare plattformer og andre liknende innretninger. Forskriftene gjelder ikke flyttbare plattformer og andre liknende innretninger mens disse benyttes i direkte til- knytning til utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster. 5 2 (Definisjoner) I disse forskrifter menes med: a. skipsavfall, alle former for avfall som oppstår på grunn av skipets drift, b1.a. plastavfall, matrester, glass, stentøy, metall, klednings- og pakkmateriale, dunnasje og oppsop fra lasterom. Som avfall regnes ikke: 1. oljeavfall som omfattes av lov av 6. mars 1970 om vern mot oljeskader, 2. giftig avfall som oppstår i forbindelse med rengjøring av lastetanker og lasterom i skip som fører andre stoffer enn olje i bulk, 3. kloakkvann, 4. fersk fisk og deler av fersk fisk, b. plastavfall, alle plastholdige produkter som f.eks. plastbelagt emballasje, syntetiske rep og fiskegarn, c. passasjerskip, ethvert skip som

14 skal ha passasjersertifikat i henhold til lov av 9. juni 1903 om statskontroll med skips sjødyktighet og skipet er sertifisert for mer enn 50 personer. 5 3 (Utslipp av avfall i norsk territorium) I vassdrag, i indre norske farvann og i norsk sjøterritorium er det forbudt å slippe ut enhver form for skipsavfall. For andre skip enn passasjerskip tillates likevel rent matavfall tømt i andre farvann enn i vassdrag og havner. 5 4 (Plastavfall) Utslipp av plastavfall fra norske skip er forbudt også utenfor norsk terriiorium. 5 5 (Føring av dekksdagbok) På skip hvor det er plikt til å føre dekksdagbok skal det gjøres innførsel i denne om behandlingen av skipsavfall. Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere regler om føring av dagboken. g 6 (Unntak) Forbudet i 33 3 og 4 gjelder ikke for utslipp av avfall som er nødvendig av hensyn til skipets sikkerhet, de ombordværende~ helse eller for å redde liv. Det samme gjelder utslipp av avfall som skyldes skade på skipet, forutsatt at alle rimelige forholdsregler blir tatt for å hindre eller minske utslippet. 9 7 (Dispensasjoner) Hvor det ikke foreligger rimelige leveringsmuligheter for avfall i land eller andre særlige hensyn gjør seg gjeldende, kan Sjøfartsdirektoratet dispensere fra forbudet i $3 3 og 4. Sjøfarts- direktoratet kan også dispensere fra påbudet i 5 5. Det kan stilles vilkår for dispensasjonen. Før dispensasjonen bli gitt skal Sjøfartsdirektoratet innhente uttalelse fra Statens forurensningstilsyn. $j 8 (Tilsyn) Myndighet til å føre tilsyn med at disse forskrifter følges tilligger Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Tilsynet skal uhindret ha adgang til inspeksjon av skip og dets utstyr, og ha krav på å få de opplysninger det anser påkrevet for å utøve sin virksomhet. Inspeksjon av utenlandske skip må ikke foretas på en slik måte at den kommer i strid med retten til uskyldig gjennomfart gjennom norsk sjøterritorium. 5 9 (Saksbehandlingen og klage) Avgjørelser truffet i medhold av disse forskrifter kan påklages til Miljøverndepartementet. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler for saker som behandles i medhold av forskriftene (Straffebestemmelser) Overtredelse av disse forskrifter straffes etter lov av 26. juni 1970 om vern mot vannforurensing g 17 med bot eller fengsel i inntil 4 måneder for så vidt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. 9 l1 (Ikrafttreden) Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 1978.

15 Il. FISKENS BEHANDLING OG TILVIRKNING ALMINNELIGE BESTEMMELSER FORSKRIFTER OM KONSERVERING OM BORD I FISKEFARTØYER AV RWSTOFF TIL 81LBQLJE- OG SILDE- MEL, FASTSATT AV FISKERIDIREKTØIREN 12. MAI Med hjemmel i Fiskeridepartementets bestemmelser av 29. november 1973 om behandling, konservering og kontroll av fiskeråstoff som skal tilvirkes til mel og olje m.v. har Fiskeridirektøren i dag fastsatt følgende forskrifter om konservering om bord i fiskefartøyer av råstoff til sildolje og sildemel: Tobis, øyepål og annet råstoff til sildolje- og sildemelindustrien konserveres på en av følgende måter: Alternativ 1: Ved kjøling med is eller R.S.W. Alternativ 2: Ved kjemisk konservering med Formol 26 i doser på inntil 350 ml pr. hektoliter råstoff. Kolmule som fanges vest av de britiske øyer bør om mulig av kvalitetsmessige grunner og av hensyn til lossing av fangst oppbevares i nedkjølt stand. 2. Råstoff til konsumformål må være nedkjølt uten bruk av kjemiske konserveringsmidler på noen del av fasten- 3. Disse forskrifter trer i kraft straks. Ill. OMSETNING AV FISK OG FISKEPRODUKTER IMPORT IMPORT AV HUMMER I medhold av 5 2, punkt 2, jfr. 3 1 i lov av 28. mai 1959 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer 0.a. og kgl.res. av 8. april 1960, endret 9. mai 1962, har Fiskeridepartementet den bestemt: Det er forbudt å innføre fra utlandet levende hummer med mindre det ved innførsel forelegges for tollvesenet skriftlig erklæring fra myndighetene i vedkommende land at hummersykdommen Gaffkemi ikke er påvist i hummeren og erklæring fra Fiskeridirektøren om samtykke til innførselen. 2. Denne bestemmelse trer i kraft straks.

16 1V. FORSKJELLIGE AVGIFTER PA FISKEVARER SELAVGIFT FOR Etter ankomst til norsk havn påleg- Ved kgl. av 18. mars 1977 ges fangstskutenes redere - uansett er det i medhold av 5 5~ første ledd, hvor fangsten leveres - å anmelde i lov av 14. desember 1951 om fangst fangsten og dens sammensetning til av sel senere endringer fastsatt følgende forskrifter om selavgift for Statens Ferskfiskkontroll i Alesund Tromsø, samt foranledige av- 1977: I. giften innbetalt samme sted. Selavgiften fastsettes til en krone IV. pr. fanget sel uansett selart. De nærmere bestemmelser om inn- Il. krevingen av selavgiften fastsettes av Fiskeridepartementet. Denne avgift gjelder for fangstsesongen A.s John Grieg