Klimatilpasning i Statens vegvesen

Transkript

1 Fagdag på Vegdirektoratet Klimatilpasning i Statens vegvesen Foto: Jarle Wæhler

2 Rammeverk for klimatilpasning Dokumenter og kilder vi legger til grunn «Klima i Norge 2100» (2015) Havnivåstigningsrapport (2015) Klimadata, klimaprojeksjoner, klimaprofil for fylker, anbefalinger for klimapåslag m.m. Erfaringssamling & referanser

3 Kunnskapsgrunnlag Egne FoU prosjekter 2012 «Klima og transport» Målet: vurdere mulige effekter av klimaendringer på vegnettet og anbefale tilpasningstiltak. Sluttrapport fra "Klima og transport", mai «Naturfare infrastruktur, flom og skred» Samarbeidsprosjekt med JBV og NVE. Målet: øke kunnskapen og koordinere prioriteringer i håndtering av risiko fra flom og ras. Sluttrapport fra NIFS-prosjektet, mars 2016

4 Kunnskapsgrunnlag Internasjonalt samarbeid på klimatilpasning 2011/2012 «Adaptation to Climate Change» 2016/2017 «Acting on Climate Change» Transnational R&D: 2008: Road owners getting to grips with CC Flood management, winter operation, pavements, risk assessment 2012: Road owners adapting to climate change Risk assesment (cont.), climate data 2015: Climate change: From desk to road Costs, procurement, water management, drivers behaviour

5 Kunnskapsgrunnlag Internasjonalt samarbeid på klimatilpasning Technical Committee E ( ) «Climate Change, Environment and Disasters» E.1 Adaptation Strategies/Resiliency Collecting examples and case studies Refining the «International CC Adaptation Framework for Road Infrastructure»

6 Klimatilpasning i Statens vegvesen Hovedutfordringer på vegnettet

7 Klimatilpasning i Statens vegvesen Hovedutfordringer på vegnettet Økt risiko for flom og erosjon Utilstrekkelig drenskapasitet Stedvis større skredrisiko Skred på nye steder, mer jordskred Auguat Behov 2017 for bedre vedlikehold Større krav til naturfareberedskap

8 Klimatilpasning som en del av vårt vanlige arbeid Prioriterte oppgaver som også støtter under klimatilpasning

9 Klimatilpasning i Statens vegvesen Prioriterte oppgaver Statens vegvesen satser på å gjennomføre klimatilpasningsarbeid som en del av sine vanlige oppgaver. Alt som er påvirket av klima og klimaendringer bør legge til grunn ny kunnskap og tilpasses nye påkjenninger. En av våre viktigste oppgaver er ajourhold av regelverket. Statens vegvesens håndbøker må være oppdaterte med dagens kunnskap om klimaendringer. Oppgaver som støtter under klimatilpasning og som vi tar sikte på å stadig forbedre er: Planarbeid med hensyn til naturfare Prosjektering tilpasning av dimensjoneringsgrunnlag og metodikk Vannhåndtering og drenering Skredsikring, med kartlegging Snø- og jordskredvarsling for ivaretagelse av vegnettet Sårbarhetsanalyse av eksisterende vegnett - VegROS Beredskapsplaner for naturfare Datainnsamling og håndtering: xgeo.no, Elrapp, m.m.

10 Regelverk endringer, ajourhold Håndbok N100 Veg- og gateutforming N200 Vegbygging + V220, V221 N400 Bruprosjektering N401 Bruforvaltning Brutus V441 Bruinspeksjon R610 Standard for drift og vedlikehold R760 Styring av vegprosjekter Endringer tidligere og under arbeid (eksempler) Gjeldende utgave (2013): klima en del av forutsetninger, krav til flomsikker høyde (under arbeid): krav vedr. havnivåstigning og stormflo. 2013: skjerpede krav til erosjonssikrig og avrenning 2017 (under arbeid): nytt kapittel om drenering og dimensjonering av stikkrenner, krav vedr erosjonssikring, inklusivt bølgeerosjon 2015: klima er med i premissene, skjerpet krav til fri høyde over vann Vi bør vurdere laster! 2017 (ikke utgitt): ROS-analyser er sett i sammenheng med inspeksjonsintervall og som mulig tiltak etter utført hovedinspeksjon 2013: registrering av sårbarheter på utsatte bruer, som f.eks. flom og skred. Registrering av tiltak for å håndtere sårbarheten. 2017/2018 (ikke utgitt): tilpasses dagens Brutus. Nytt element «Elveløp» vurderes. Mulig registrering av skadetyper «Innsnevring» og «Erosjon». 2012: vannveger tatt med som grunnforhold, naturfare i ROS-analyser (som krav i PBL) og i premissene ellers. 2014: skjerpede krav til inspeksjoner, fokus på drenering

11 Planlegging ROS klimatilpasning I planfasen har man gode muligheter til å redusere vegens eller vegobjektenes sårbarhet for klima. Som oftest dreier det seg om å velge traséen der naturfaren er minst eller der den er lettest å håndtere. Vurdering av naturfare krever kompetanse, godt datagrunnlag, lokalkunnskap og befaring. Det er viktig å samarbeide med andre involverte etater og grunneiere. NIFS har fått fram behovet for å se på nedbørfelt under ett, og belyst gjensidig påvirkning av forskjellige deler av infrastruktur. Vi jobber med: Omtale av naturfare og ROS-analyser i planarbeidet i ny utgave av V712 «Konsekvensanalyser» Utvikling av en mal for ROS-analyser mht. naturfare Formidling av datakilder og anbefalinger om bruk av klimadata

12 Prosjektering tilpasning av dimensjoneringsgrunnlaget og metodikk Reviderte håndbøker, med endrede krav til prosjektering og dimensjonering av vegkonstruksjoner, vil på sikt gi mer robuste veger. Klimaendringer bringer imidlertid en del usikkerhet i beregninger. Usikkerheten vil alltid være der! Derfor må vi sørge for følgende: Best mulig datagrunnlag! Dette krever samarbeid med fagmiljøer som leverer data og som kan bistå med anbefaling om dimensjonerende påkjenning. Vi skal være kritiske til metodikker og utfall av beregninger. En mulig tilnærming er å sørge for at beregningen utføres på flere metoder og resultatene sammenlignes. Kost-nytteanalyser - som kan legges til grunn for endelig valg av løsning. I tillegg tenke på muligheter for gradvise tilpasninger av konstruksjonen i løpet av levetiden. Dette krever kompetanse, også kompetanse til å bestille og vurdere oppdrag! En probabilistisk tilnærming kan være hensiktsmessig.

13 Vannhåndtering drenering og flomsikring Prioritert felt!!! NIFS-rapport «Drenering for veg og jernbane» danner grunnlag for revisjon av metodikk og krav i N200. Kompetanse og kapasitet i etaten Vannhåndtering har grenseganger mot mange fagfelt, og krever at etaten har spesialistkompetanse innen hydrologi og hydraulikk. Det er også viktig med bestillerkompetanse hos planleggere, byggeledere, drift osv. Viktige punkter: Dreneringstiltak skal ikke bare håndtere vannstrømning, de skal også håndtere erosjon og massetransport. Denne tankegangen må være med helt fra planlegging til bygging og drift av dreneringsanlegg Dimensjonering og prosjektering må ta hensyn til konsekvensene av overbelastning, og samtidig sikre at effektivt vedlikehold er mulig når anlegget står ferdig Sammenheng med trafikksikkerhetskrav, grunnerverv, vegteknologi, etc. Konsekvens av drenering på tredje part: grunneiere, kommunen Konsekvenser av endret arealbruk (utbygging, tette flater ) Forurensning, biologisk mangfold, m.m.

14 Vannhåndtering drenering og flomsikring Helhetlig vannhåndtering er målet! Vannveier påvirkes av forhold både oppstrøms og nedstrøms. Helhetlig vannhåndtering tar hensyn til forhold utenfor reguleringssonen og håndterer vannet på en sikker og kostnadseffektiv måte. Vi må i større grad vurdere kost og nytte ved utbygging og oppgradering, og vi må følge opp arbeidet som gjøres tettere særlig ved utbedring av eksisterende anlegg. Grenser mellom nedbørfelt er viktigere enn administrative grenser Skader på vei /bane kan skyldes forhold langt opp i sideterrenget. Nedbørfelt skal sees under ett både ved vurdering av risiko og ved valg av tiltak.

15 Skred på veg Oversikt over skredhendelser på veg finnes i datasettet «Skred» Trender påvirkes av naturlig variasjon, fokus på skred, systemer for rapportering, utført sikring mm Vanskelig (og feil) å bruke datasettet til å si noe om trender i skredfrekvens Datasettet kan fortelle oss at vi registrerer skred hvert år Det ble registrert flere snøskred på nittitallet enn «i dag» Omtrent halvparten av alle registrerte skred med type stein og is skjer i skjæringer (manglende vedlikehold?)

16 Skredsikring på veg Hva kan klimaendringer bety? Mer intense nedbørsepisoder og færre stabile vintre vil gi mer ustabile forhold og sannsynligvis flere skred Samtidig kan «dårligere» vintre med lite snø gi færre snøskred, men mer intense vinterstormer og vekslende forhold kan samtidig gi større skred Behov for skredsikring: utarbeides hvert 4. år som grunnlag til NTP (sist desember 2015) Datasettet «Skredpunkt» gir en oversikt over kjente skredpunkt som inngår i skredsikringsbehovet eller beredskapsplaner med forslag til sikringstiltak og beregnet sikringskostnad Skredpunktene er gruppert ut fra faktorer for skredfare og fremkommelighet ca 100 punkt i høy gruppe på riksveg, med sikringskostnad på ca 12,2 mrd ca 200 punkt i høy gruppe på fylkesveg med sikringskostnad 15,5 mrd Hvordan sikre at tiltak bygges der det er størst behov «i morgen»? Jevnlig oppdatering av «skredpunkt» Kunnskap om klimaendringer og konsekvenser i fagmiljøene

17 Jord- og snøskredvarsling Varsel om fare for hendelser på veg Beskriver skredproblemet, og alvorlighetsgrad (faregrad)

18 Beredskapsplan ved naturfarer Hvorfor klimatilpasning? Forebygge og håndtere hendelser knyttet til naturfarer Sammenstilling av sårbarhets- og beredskapsinformasjon Dataflyt ved håndtering av skredfare på vegnettet: Hvordan påvirkes oppgaven av klimaendringer? Naturfarer vil muligens påvirke trafikksikkerhet og trafikkavvikling i større grad Endring av type naturfarer som berører vegnettet

19 Beredskapsplan ved naturfarer Positive effekter av naturfareplaner: Samler udokumentert sårbarhetsinformasjon Erfaringsoverføring Fokus på å være beredt Dette gjør vi nå: I dag har vi naturfareplan for 40 driftskontrakter. Utarbeides stadig flere Jevnlig revidering av maler for å oppnå best mulig håndtering av naturfarer Årlig workshop for dem som utarbeider planene

20 Naturfarekart

21 Kilder om skred og naturfarer NVE Atlas Landsdekkende aktsomhetskart for ulike skredtyper Faresonekart for enkelte områder med returperioder for skred (1/5000, 1/1000 og 1/100) Kvikkleiresoner Flomsonekart og aktsomhetsområder for flom Vegkart Skred Skredpunkt Værutsatt veg Sikringstiltak (voller, murer, overbygg, forbygninger, gjerder etc) Vegros-punkt NGU Løsmassekart Berggrunnsgeologiske kart

22 VegROS kartlegging av risiko og sårbarhet Kartlegging av punkter og strekninger på E/Rv hvor der er risiko og sårbarhet for avbrudd i framkommelighet. Risiko og sårbarhet Skal bruke eksisterende kartlegginger der de finnes (skred/naturfare) Klima skal ligge til grunn for valg av punkter og strekninger og for vurdering av alvorlighetsgrad Prioritert oppgave: øke kvaliteten på dataene! Inngår i VegROS-analyselederens ansvar.

23 VegROS eksempler på bruk (1) Eksemplet viser et utvalg klimarelaterte hendelser i VegROS: Flom, Bru stengt, Dreneringssvikt

24 VegROS eksempler på bruk (2) Eksemplet viser punkter på E134 der det ofte er fastkjørte vogntog. Blir dette verre eller bedre med klimaendringene? Hendelse Bru stengt Tunnel stengt Ferje/ferjekai stengt Veg stengt Årsak Brann (i objekter på/nær vegen) Bilberging (Vogntog) Dreneringssvikt Farlig gods ulykke Flom Fundamenteringssvikt Høyde - lengde - bredde - vekt Skred jord Skred kvikkleire Skred leire Skred stein Skred snø Stormflo Strømbrudd Ulykke Utglidning Vind Vær

25 Klimatilpasning i Statens vegvesen Forestående oppgaver

26 Forestående oppgaver Strategi for samfunnssikkerhet og klimatilpasning SD, oktober 2015: «Strategi for samfunnssikkerhet i samferdselssektoren» + bestilling til etatene Statens vegvesen, mars 2017: «Strategi for samfunnssikkerhet» og tilhørende tiltaksplan. Klimatilpasning er en del av dette. «For å oppnå en robust og pålitelig veginfrastruktur skal samfunnssikkerhetshensyn, klimatilpasning og informasjonssikkerhet være en integrert del av virksomhetsstyringen. Det skal ligge som et premiss for NTP-arbeidet, fremtidige handlingsprogram, revisjoner av vegnormaler og annet regelverk, strategier og planer, og være en del av beslutningsgrunnlaget for prioriteringer.» Klimatilpasning er å: bygge robust nok: planarbeid, vannhåndtering, kostnadsanalyser, kompetansekrav drifte vegnettet på riktig måte: vedlikehold, skredsikring, beredskapsplaner, bruk av ny teknologi, kompetansekrav sørge for kompetanse, inklusivt datagrunnlag samarbeide!!

27 Forestående oppgaver Klimatilpasning på vegprosjekter Oppnår vi mer robuste veger, kortere avbrudd, færre vegstengninger? Det trengs tettere oppfølging og samarbeid med vegprosjekter for å kunne vurdere effekten av tiltak og kostnader av tiltak. Systematisk samle erfaringer for bedre beslutningsgrunnlag for andre prosjekter. Eksempler på oppgaver (fellesprosjekter, studentarbeid, ) Mal for ROS-analyser: utprøving og videreutvikling, klimadata, vannhåndtering Diverse varianter av prosjekteringsløsninger: sammenligning, kostnytteanalyser, Systematisering av erfaringer Erfaringer med sårbarhetsanalyser i VegROS. Alle andre oppgaver fra denne oppgaveoversikten kan være emner for mer systematisk implementering og erfaringssamling.