Klimatilpasning i Statens vegvesen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimatilpasning i Statens vegvesen"

Transkript

1 Fagdag på Vegdirektoratet Klimatilpasning i Statens vegvesen Foto: Jarle Wæhler

2 Rammeverk for klimatilpasning Dokumenter og kilder vi legger til grunn «Klima i Norge 2100» (2015) Havnivåstigningsrapport (2015) Klimadata, klimaprojeksjoner, klimaprofil for fylker, anbefalinger for klimapåslag m.m. Erfaringssamling & referanser

3 Kunnskapsgrunnlag Egne FoU prosjekter 2012 «Klima og transport» Målet: vurdere mulige effekter av klimaendringer på vegnettet og anbefale tilpasningstiltak. Sluttrapport fra "Klima og transport", mai «Naturfare infrastruktur, flom og skred» Samarbeidsprosjekt med JBV og NVE. Målet: øke kunnskapen og koordinere prioriteringer i håndtering av risiko fra flom og ras. Sluttrapport fra NIFS-prosjektet, mars 2016

4 Kunnskapsgrunnlag Internasjonalt samarbeid på klimatilpasning 2011/2012 «Adaptation to Climate Change» 2016/2017 «Acting on Climate Change» Transnational R&D: 2008: Road owners getting to grips with CC Flood management, winter operation, pavements, risk assessment 2012: Road owners adapting to climate change Risk assesment (cont.), climate data 2015: Climate change: From desk to road Costs, procurement, water management, drivers behaviour

5 Kunnskapsgrunnlag Internasjonalt samarbeid på klimatilpasning Technical Committee E ( ) «Climate Change, Environment and Disasters» E.1 Adaptation Strategies/Resiliency Collecting examples and case studies Refining the «International CC Adaptation Framework for Road Infrastructure»

6 Klimatilpasning i Statens vegvesen Hovedutfordringer på vegnettet

7 Klimatilpasning i Statens vegvesen Hovedutfordringer på vegnettet Økt risiko for flom og erosjon Utilstrekkelig drenskapasitet Stedvis større skredrisiko Skred på nye steder, mer jordskred Auguat Behov 2017 for bedre vedlikehold Større krav til naturfareberedskap

8 Klimatilpasning som en del av vårt vanlige arbeid Prioriterte oppgaver som også støtter under klimatilpasning

9 Klimatilpasning i Statens vegvesen Prioriterte oppgaver Statens vegvesen satser på å gjennomføre klimatilpasningsarbeid som en del av sine vanlige oppgaver. Alt som er påvirket av klima og klimaendringer bør legge til grunn ny kunnskap og tilpasses nye påkjenninger. En av våre viktigste oppgaver er ajourhold av regelverket. Statens vegvesens håndbøker må være oppdaterte med dagens kunnskap om klimaendringer. Oppgaver som støtter under klimatilpasning og som vi tar sikte på å stadig forbedre er: Planarbeid med hensyn til naturfare Prosjektering tilpasning av dimensjoneringsgrunnlag og metodikk Vannhåndtering og drenering Skredsikring, med kartlegging Snø- og jordskredvarsling for ivaretagelse av vegnettet Sårbarhetsanalyse av eksisterende vegnett - VegROS Beredskapsplaner for naturfare Datainnsamling og håndtering: xgeo.no, Elrapp, m.m.

10 Regelverk endringer, ajourhold Håndbok N100 Veg- og gateutforming N200 Vegbygging + V220, V221 N400 Bruprosjektering N401 Bruforvaltning Brutus V441 Bruinspeksjon R610 Standard for drift og vedlikehold R760 Styring av vegprosjekter Endringer tidligere og under arbeid (eksempler) Gjeldende utgave (2013): klima en del av forutsetninger, krav til flomsikker høyde (under arbeid): krav vedr. havnivåstigning og stormflo. 2013: skjerpede krav til erosjonssikrig og avrenning 2017 (under arbeid): nytt kapittel om drenering og dimensjonering av stikkrenner, krav vedr erosjonssikring, inklusivt bølgeerosjon 2015: klima er med i premissene, skjerpet krav til fri høyde over vann Vi bør vurdere laster! 2017 (ikke utgitt): ROS-analyser er sett i sammenheng med inspeksjonsintervall og som mulig tiltak etter utført hovedinspeksjon 2013: registrering av sårbarheter på utsatte bruer, som f.eks. flom og skred. Registrering av tiltak for å håndtere sårbarheten. 2017/2018 (ikke utgitt): tilpasses dagens Brutus. Nytt element «Elveløp» vurderes. Mulig registrering av skadetyper «Innsnevring» og «Erosjon». 2012: vannveger tatt med som grunnforhold, naturfare i ROS-analyser (som krav i PBL) og i premissene ellers. 2014: skjerpede krav til inspeksjoner, fokus på drenering

11 Planlegging ROS klimatilpasning I planfasen har man gode muligheter til å redusere vegens eller vegobjektenes sårbarhet for klima. Som oftest dreier det seg om å velge traséen der naturfaren er minst eller der den er lettest å håndtere. Vurdering av naturfare krever kompetanse, godt datagrunnlag, lokalkunnskap og befaring. Det er viktig å samarbeide med andre involverte etater og grunneiere. NIFS har fått fram behovet for å se på nedbørfelt under ett, og belyst gjensidig påvirkning av forskjellige deler av infrastruktur. Vi jobber med: Omtale av naturfare og ROS-analyser i planarbeidet i ny utgave av V712 «Konsekvensanalyser» Utvikling av en mal for ROS-analyser mht. naturfare Formidling av datakilder og anbefalinger om bruk av klimadata

12 Prosjektering tilpasning av dimensjoneringsgrunnlaget og metodikk Reviderte håndbøker, med endrede krav til prosjektering og dimensjonering av vegkonstruksjoner, vil på sikt gi mer robuste veger. Klimaendringer bringer imidlertid en del usikkerhet i beregninger. Usikkerheten vil alltid være der! Derfor må vi sørge for følgende: Best mulig datagrunnlag! Dette krever samarbeid med fagmiljøer som leverer data og som kan bistå med anbefaling om dimensjonerende påkjenning. Vi skal være kritiske til metodikker og utfall av beregninger. En mulig tilnærming er å sørge for at beregningen utføres på flere metoder og resultatene sammenlignes. Kost-nytteanalyser - som kan legges til grunn for endelig valg av løsning. I tillegg tenke på muligheter for gradvise tilpasninger av konstruksjonen i løpet av levetiden. Dette krever kompetanse, også kompetanse til å bestille og vurdere oppdrag! En probabilistisk tilnærming kan være hensiktsmessig.

13 Vannhåndtering drenering og flomsikring Prioritert felt!!! NIFS-rapport «Drenering for veg og jernbane» danner grunnlag for revisjon av metodikk og krav i N200. Kompetanse og kapasitet i etaten Vannhåndtering har grenseganger mot mange fagfelt, og krever at etaten har spesialistkompetanse innen hydrologi og hydraulikk. Det er også viktig med bestillerkompetanse hos planleggere, byggeledere, drift osv. Viktige punkter: Dreneringstiltak skal ikke bare håndtere vannstrømning, de skal også håndtere erosjon og massetransport. Denne tankegangen må være med helt fra planlegging til bygging og drift av dreneringsanlegg Dimensjonering og prosjektering må ta hensyn til konsekvensene av overbelastning, og samtidig sikre at effektivt vedlikehold er mulig når anlegget står ferdig Sammenheng med trafikksikkerhetskrav, grunnerverv, vegteknologi, etc. Konsekvens av drenering på tredje part: grunneiere, kommunen Konsekvenser av endret arealbruk (utbygging, tette flater ) Forurensning, biologisk mangfold, m.m.

14 Vannhåndtering drenering og flomsikring Helhetlig vannhåndtering er målet! Vannveier påvirkes av forhold både oppstrøms og nedstrøms. Helhetlig vannhåndtering tar hensyn til forhold utenfor reguleringssonen og håndterer vannet på en sikker og kostnadseffektiv måte. Vi må i større grad vurdere kost og nytte ved utbygging og oppgradering, og vi må følge opp arbeidet som gjøres tettere særlig ved utbedring av eksisterende anlegg. Grenser mellom nedbørfelt er viktigere enn administrative grenser Skader på vei /bane kan skyldes forhold langt opp i sideterrenget. Nedbørfelt skal sees under ett både ved vurdering av risiko og ved valg av tiltak.

15 Skred på veg Oversikt over skredhendelser på veg finnes i datasettet «Skred» Trender påvirkes av naturlig variasjon, fokus på skred, systemer for rapportering, utført sikring mm Vanskelig (og feil) å bruke datasettet til å si noe om trender i skredfrekvens Datasettet kan fortelle oss at vi registrerer skred hvert år Det ble registrert flere snøskred på nittitallet enn «i dag» Omtrent halvparten av alle registrerte skred med type stein og is skjer i skjæringer (manglende vedlikehold?)

16 Skredsikring på veg Hva kan klimaendringer bety? Mer intense nedbørsepisoder og færre stabile vintre vil gi mer ustabile forhold og sannsynligvis flere skred Samtidig kan «dårligere» vintre med lite snø gi færre snøskred, men mer intense vinterstormer og vekslende forhold kan samtidig gi større skred Behov for skredsikring: utarbeides hvert 4. år som grunnlag til NTP (sist desember 2015) Datasettet «Skredpunkt» gir en oversikt over kjente skredpunkt som inngår i skredsikringsbehovet eller beredskapsplaner med forslag til sikringstiltak og beregnet sikringskostnad Skredpunktene er gruppert ut fra faktorer for skredfare og fremkommelighet ca 100 punkt i høy gruppe på riksveg, med sikringskostnad på ca 12,2 mrd ca 200 punkt i høy gruppe på fylkesveg med sikringskostnad 15,5 mrd Hvordan sikre at tiltak bygges der det er størst behov «i morgen»? Jevnlig oppdatering av «skredpunkt» Kunnskap om klimaendringer og konsekvenser i fagmiljøene

17 Jord- og snøskredvarsling Varsel om fare for hendelser på veg Beskriver skredproblemet, og alvorlighetsgrad (faregrad)

18 Beredskapsplan ved naturfarer Hvorfor klimatilpasning? Forebygge og håndtere hendelser knyttet til naturfarer Sammenstilling av sårbarhets- og beredskapsinformasjon Dataflyt ved håndtering av skredfare på vegnettet: Hvordan påvirkes oppgaven av klimaendringer? Naturfarer vil muligens påvirke trafikksikkerhet og trafikkavvikling i større grad Endring av type naturfarer som berører vegnettet

19 Beredskapsplan ved naturfarer Positive effekter av naturfareplaner: Samler udokumentert sårbarhetsinformasjon Erfaringsoverføring Fokus på å være beredt Dette gjør vi nå: I dag har vi naturfareplan for 40 driftskontrakter. Utarbeides stadig flere Jevnlig revidering av maler for å oppnå best mulig håndtering av naturfarer Årlig workshop for dem som utarbeider planene

20 Naturfarekart

21 Kilder om skred og naturfarer NVE Atlas Landsdekkende aktsomhetskart for ulike skredtyper Faresonekart for enkelte områder med returperioder for skred (1/5000, 1/1000 og 1/100) Kvikkleiresoner Flomsonekart og aktsomhetsområder for flom Vegkart Skred Skredpunkt Værutsatt veg Sikringstiltak (voller, murer, overbygg, forbygninger, gjerder etc) Vegros-punkt NGU Løsmassekart Berggrunnsgeologiske kart

22 VegROS kartlegging av risiko og sårbarhet Kartlegging av punkter og strekninger på E/Rv hvor der er risiko og sårbarhet for avbrudd i framkommelighet. Risiko og sårbarhet Skal bruke eksisterende kartlegginger der de finnes (skred/naturfare) Klima skal ligge til grunn for valg av punkter og strekninger og for vurdering av alvorlighetsgrad Prioritert oppgave: øke kvaliteten på dataene! Inngår i VegROS-analyselederens ansvar.

23 VegROS eksempler på bruk (1) Eksemplet viser et utvalg klimarelaterte hendelser i VegROS: Flom, Bru stengt, Dreneringssvikt

24 VegROS eksempler på bruk (2) Eksemplet viser punkter på E134 der det ofte er fastkjørte vogntog. Blir dette verre eller bedre med klimaendringene? Hendelse Bru stengt Tunnel stengt Ferje/ferjekai stengt Veg stengt Årsak Brann (i objekter på/nær vegen) Bilberging (Vogntog) Dreneringssvikt Farlig gods ulykke Flom Fundamenteringssvikt Høyde - lengde - bredde - vekt Skred jord Skred kvikkleire Skred leire Skred stein Skred snø Stormflo Strømbrudd Ulykke Utglidning Vind Vær

25 Klimatilpasning i Statens vegvesen Forestående oppgaver

26 Forestående oppgaver Strategi for samfunnssikkerhet og klimatilpasning SD, oktober 2015: «Strategi for samfunnssikkerhet i samferdselssektoren» + bestilling til etatene Statens vegvesen, mars 2017: «Strategi for samfunnssikkerhet» og tilhørende tiltaksplan. Klimatilpasning er en del av dette. «For å oppnå en robust og pålitelig veginfrastruktur skal samfunnssikkerhetshensyn, klimatilpasning og informasjonssikkerhet være en integrert del av virksomhetsstyringen. Det skal ligge som et premiss for NTP-arbeidet, fremtidige handlingsprogram, revisjoner av vegnormaler og annet regelverk, strategier og planer, og være en del av beslutningsgrunnlaget for prioriteringer.» Klimatilpasning er å: bygge robust nok: planarbeid, vannhåndtering, kostnadsanalyser, kompetansekrav drifte vegnettet på riktig måte: vedlikehold, skredsikring, beredskapsplaner, bruk av ny teknologi, kompetansekrav sørge for kompetanse, inklusivt datagrunnlag samarbeide!!

27 Forestående oppgaver Klimatilpasning på vegprosjekter Oppnår vi mer robuste veger, kortere avbrudd, færre vegstengninger? Det trengs tettere oppfølging og samarbeid med vegprosjekter for å kunne vurdere effekten av tiltak og kostnader av tiltak. Systematisk samle erfaringer for bedre beslutningsgrunnlag for andre prosjekter. Eksempler på oppgaver (fellesprosjekter, studentarbeid, ) Mal for ROS-analyser: utprøving og videreutvikling, klimadata, vannhåndtering Diverse varianter av prosjekteringsløsninger: sammenligning, kostnytteanalyser, Systematisering av erfaringer Erfaringer med sårbarhetsanalyser i VegROS. Alle andre oppgaver fra denne oppgaveoversikten kan være emner for mer systematisk implementering og erfaringssamling.

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere

Detaljer

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Teknologidagene, 22. 9. 2016 Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Norge Nasjonalt grunnlag for klimatilpasning Statens vegvesen Grunnlag for klimatilpasning av vegnettet Tilgang til meteorologiske

Detaljer

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Sikker samferdsel også i framtida

Sikker samferdsel også i framtida Sikker samferdsel også i framtida Svenn Egil Finden Klimaendringer i Norge Premiss for klimatilpassingsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet med fokus på klimasårbare konstruksjoner Arne Gussiås, Region midt Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedre rutiner for planlegging,

Detaljer

VegROS i et moderne klima

VegROS i et moderne klima Jan Husdal Vegdirektoratet Transportavdelingen Utredning og transportanalyse VegROS i et moderne klima Foto: Arvid Aga / NRK Hordaland 02/11/2018 Teknologidagene 2018 - Veger i hardt vær Ett bilde sier

Detaljer

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring

Detaljer

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt 2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER

Detaljer

Ny veileder for drenering av veg og bane

Ny veileder for drenering av veg og bane Ny veileder for drenering av veg og bane Teknologidagene 2014 Joakim Sellevold, 07.10.2014 Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred

Detaljer

Klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i kommunene Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Stat og fylkeskommune som vegeigar

Stat og fylkeskommune som vegeigar NVEs fagseminar på Skei 30-31. januar 2018 Stat og fylkeskommune som vegeigar Bjørn Kristoffer Dolva, Veg-avdelingen, Vegdirektoratet Geoteknikk og skredseksjonen Va skjera? Sams vegadministrasjon - mer

Detaljer

Brukonferansen 2014 Klimaendringer og regelverk. Gordana Petkovic, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Brukonferansen 2014 Klimaendringer og regelverk. Gordana Petkovic, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Brukonferansen 2014 Klimaendringer og regelverk 3.11.2014 Brukonferansen 2014 Gordana Petkovic, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Brukonferansen 2014 Innhold Klimaendringer i Norge mot 2100 Sårbarhetsutredninger

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

Ny Håndbok N200 Vegbygging

Ny Håndbok N200 Vegbygging Vegjus 22. 23. januar 2018 Ny Håndbok N200 Vegbygging Vann fra veg Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi Generelt om håndbøker Disposisjon Generelt om håndbøker

Detaljer

Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen

Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Hvorfor ny veileder? Det er snart 50 år siden prof Nordal utarbeidet sin «Drenering for vegar»

Detaljer

Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS)

Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS) Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS) Multiconsult, 06.05.2015 Joakim Sellevold Seksjon for geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Delprosjekt

Detaljer

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.

Detaljer

Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt

Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt Veger i hardt vær Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt Kjell Arne Skoglund, Vegdirektoratet Teknologidagene 2018, Trondheim Oppdrag fra styrings- og strategistaben i Vegdirektoratet

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig

Detaljer

Skred- og flomfare i kongeriket

Skred- og flomfare i kongeriket Skred- og flomfare i kongeriket - om kartløsninger og tjenester fra NVE Bjørn Lytskjold /seksjonssjef geoinformasjon / NVE bel@nve.no Dagens tekst NVEs oppgaver & ansvar Karttjenester Varsom.no Temadata

Detaljer

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foredrag P5: Vegnettet i et endret klima Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Jordas overflatetemperatur i de siste 1000 år og prognoser for neste århundre(ippc

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Klimatilpasning og planlegging

Klimatilpasning og planlegging Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene

Detaljer

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle

Detaljer

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende

Detaljer

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker Sunndalsøra 29.september 2009 Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge NVEs oppdrag Regjeringen foreslo følgende i St.meld.nr.22

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima Lars Ove Gidske Region sør Stortingsmelding Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Holde flom-og skredrisikoen på

Detaljer

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen Fagseminar - Varsling av naturfare, nå og i fremtiden, NVE, 21.4.2015 Statens vegvesen som bidragsyter og sluttbruker Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen Statens vegvesen og varslingstjenester Bidragsyter

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen

Detaljer

FoU-prosjekt i Statens vegvesen

FoU-prosjekt i Statens vegvesen FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Prosjekteier Teknologiavdelingen Prosjektleder Gordana Petkovic Mål: Forbedre rutiner for prosjektering,

Detaljer

Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat

Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat Transportforskning 2012 Oslo mandag 3. september Bjørn Kristoffer Dolva

Detaljer

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet Foredrag C7: Klima og transport, flom og erosjon Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Innhold Håndbok 018 Klima og transport -

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

møter etatslederne i JBV, NVE og SVV

møter etatslederne i JBV, NVE og SVV møter etatslederne i JBV, NVE og SVV Onsdag 19. mars 2014 kl. 09:00 11:00 Auditoriet 1.etg. i Vegdirektoratet Prosjektleder Bjørn K. Dolva 7 Delprosjekt Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere Samfunnssikkerhet og beredskap Hvem er avhengige av vegnettet? Kritisk infrastruktur: Elektrisk kraft Elektronisk kommunikasjon

Detaljer

Drenering og vannhåndtering

Drenering og vannhåndtering Drenering og vannhåndtering Harald Norem, Geoteknikk og skred, TMT Vi har en veg. Vannets effekt på vegen Årsaker til at denne kan bli ødelagt av vann? Klimaendringer Utbygginger i nedslagsfeltet Endret

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs

Detaljer

ROS samfunnssikkerhet

ROS samfunnssikkerhet KVU E134 Gvammen-Vågsli ROS samfunnssikkerhet Oppsummering Jan Husdal Beredskapsrådgiver Samfunnsseksjonen Veg- og transportavdelingen Region sør Hensikten med ROS. Hva skal vi vurdere? Identifisere de

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Forslag til endringer i håndbøker. Driftskontrakter

Forslag til endringer i håndbøker. Driftskontrakter Forslag til endringer i håndbøker Behovet for å være i forkant av uønskede hendelser på vegnettet og dermed begrense deres konsekvenser blir enda større i et endret klima. Det viktigste i denne sammenheng

Detaljer

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende

Detaljer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning

Detaljer

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:

Detaljer

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold Kommunens ansvar Fagsamling NVE 13.- 14. november 2018 Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Krisehåndtering Forebygging Beredskap

Detaljer

Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )

Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( ) Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling (2012-2015) «Skredovervåkning og - varsling» Teknologidagene 2011 Trondheim 13.10.11 Tore Humstad Vegdirektoratet NATURFARE, infrastruktur, flom og

Detaljer

Utglidinger og skredfare ved endret avrenning

Utglidinger og skredfare ved endret avrenning Utglidinger og skredfare ved endret avrenning Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Fagsamling på Kongsberg 26.-27. mars 2019 Om Skred AS Uavhengig firma med fokus

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

DP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

DP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet DP1 Naturskadestrategi Gordana Petkovic, Vegdirektoratet NIFS-etatenes roller i det nasjonale arbeidet med naturfare Hva sier styrende dokumenter? Er det god forståelse for hverandres utgangspunkt? Hva

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter

Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva Fagdag på Høgskolen i Bergen onsdag 22. april 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning Fagsamling for planleggere i Aust- og Vest-Agder 29. november Lars Ove Gidske, Turid Bakken Pedersen Region

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Teknologidagene, 10.oktober 2012 Formål Gi retning for statens arbeid med flom og skred Synliggjøre

Detaljer

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Bestilling fra Vegdirektoratet Oppdatering av skredutsatte

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.! Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.! Tore Humstad Vegdirektoratet Hovedbudskap!! Tverretatlig satsing på skredovervåkning og -varsling har gitt bedre oversikt over hvordan skredfaren

Detaljer

Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder

Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder Tid Tema Ansvarlig 09:00 09:15 Velkommen / praktisk informasjon for dagen Introduksjon av NIFS for de som ikke kjenner dette Pål Buskum (Jernbaneverket) 09:15

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,

Detaljer

Klimautfordringer og vannhåndtering

Klimautfordringer og vannhåndtering Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag

Detaljer

Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning

Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning Sara Skutlaberg, Statens vegvesen Skred langs vegen Statens vegvesen er ansvarlig for 55.000 km veg langs det norske vegnettet 539 vegstrekninger,

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Status for rassikringsarbeidet!

Status for rassikringsarbeidet! Nasjonal rassikringskonferanse 10.november 2014 Status for rassikringsarbeidet! Helge Eidsnes Regionvegsjef Region vest 13.11.14 Nasjonal rassikringskonferanse 10.november 2014 Agenda!! Utfordringer og

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Klimatilpasning i plan

Klimatilpasning i plan Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere Samfunnssikkerhet og beredskap Hvem er avhengige av vegnettet? Kritisk infrastruktur: Elektrisk kraft Elektronisk kommunikasjon

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger

Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger Dr. ing Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Ny lærebok utarbeidet innen NIFS-prosjektet NVE 28/2016 Naturfare.no/prosjekter Presentasjon av meg

Detaljer

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging

Detaljer

Teknologidagene 2015 Gjennomføring av forskning og utvikling (FoU) i Statens vegvesen og sentrale forskningstema. Gina Ytteborg, Vegdirektoratet

Teknologidagene 2015 Gjennomføring av forskning og utvikling (FoU) i Statens vegvesen og sentrale forskningstema. Gina Ytteborg, Vegdirektoratet Teknologidagene 2015 Gjennomføring av forskning og utvikling (FoU) i Statens vegvesen og sentrale forskningstema Gina Ytteborg, Vegdirektoratet Hovedpunkter Fagområdene og FoU porteføljen Pågående FoU

Detaljer