LÆRDAL KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRDAL KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING 2015 2026"

Transkript

1 LÆRDAL KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING Mai 2015

2 FORORD I 1994 vedtok kommunestyret i Lærdal at det skulle utarbeidast Hovudplan for vassforsyning (K-sak 12/94). Det praktiske planarbeidet starta i Teknisk utval vedtok mandat for arbeidet og velde ei eiga plannemnd for arbeidet (sak 143/97). Grunna ein svært lang prosess med å velje ny vasskjelde for Lærdal vassverk har arbeidet med hovudplan drege ut i tid. Det har i perioden vore ulike arbeids-/styringsgrupper med i denne prosessen, og der har vore utarbeidd ei rekke delrapportar/notat. Den store utfordringa i hovudplanarbeidet har som nemnt vore å finne eigna ny vasskjelde for Lærdal vassverk. Det har vore gjennomført grunnvassundersøkingar fleire stader og det er utarbeidd ei rekkje plandokument i perioden frå 1994 og fram til Etter dei siste prøvepumpingar av grunnvassbrønnar ved Hauge utført i , syner desse gode resultat både med omsyn til vasskvalitet og kapasitet. Grunnvatn frå Hauge kan såleis tilrådast nytta som ny hovudvasskjelde for Lærdal vassverk. I formannskapsmøte 6. september 2011 vart det basert på positive resultat frå prøvepumping så langt, gjeve klarsignal for å sluttføre hovudplanarbeidet basert på bruk av grunnvatn frå Hauge. Planarbeidet er utført av Lærdal kommune ved avdeling Tekniske tenester. Arbeidet med utkast til Hovudplan vassforsyning er utført av ei administrativ arbeidsgruppe samansett av: Alf Magne Hjellum, Lærdal kommune, Kommunalsjef Tekniske tenester Gunnleif Haugen, Lærdal kommune, Driftsoperatør Tekniske tenester Trond Sekse, Norconsult AS Norconsult har vore plankonsulent for arbeidet og har utarbeida forslag til plandokument og delutgreiingar, samt gjeve kommunen fagleg og administrativ bistand undervegs i prosessen. Vi vil med dette takke alle involverte personar og partar for eit godt og konstruktivt samarbeid. Sogndal, 29 Mai 2015 Trond Sekse Norconsult AS Norconsult AS - 1 -

3 INNHALD 1 INNLEIING MÅLSETTING OG PLANPROSESS TILHØVE TIL ANDRE KOMMUNALE PLANAR RAMMEVILKÅR FOR VASSFORSYNINGSSEKTOREN LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV OM LOVGRUNNLAGET VASS- OG AVLØPSGEBYR PLANFØRESETNADER LÆRDAL KOMMUNE KLIMAENDRINGAR TILSTANDEN PÅ VASSVERKA I LÆRDAL KOMMUNE GENERELT GODKJENNINGSPLIKTIGE KOMMUNALE VASSVERK Lærdal vassverk Håbakken vassverk Saltkjelen vassverk Steinklepp vassverk DRIFTSKONTROLL/- OVERVAKING LEIDNINGSKARTVERK DRIFT OG VEDLIKEHALD FORVALTNING AV VASSFORSYNINGSANLEGG I KOMMUNEN Område med offentleg vassforsyning Område utan offentleg vassforsyning ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE TILHØVE MÅL FOR VASSFORSYNINGA NOK VATN TIL ALLE SOM HAR KOMMUNAL VASSFORSYNING GODT VATN TIL ALLE SOM HAR KOMMUNAL VASSFORSYNING SIKKER VASSFORSYNING TIL ALLE SOM ER TILKNYTT KOMMUNALE VASSVERK TILFREDSSTILLANDE VASSFORSYNING INNANFOR ØKONOMISK FORSVARLEGE RAMMER VATN TIL ALLE SOM IKKJE ER KNYTT TIL KOMMUNAL VASSFORSYNING PRIORITERINGAR, TILTAK OG ØKONOMI OVERORDNA PRIORITERING TILTAK Lærdal vassverk Ny vasskjelde Håbakken vassverk Saltkjelen vassverk Steinklepp vassverk HANDLINGSPLAN GENERELT UTBYGGINGSTILTAK ØKONOMI ØKONOMI INVESTERINGAR, KOSTNADER OG GEBYR I PLANPERIODEN Norconsult AS - 2 -

4 INNLEIING 1.1 MÅLSETTING OG PLANPROSESS Målet med utarbeiding av hovudplan for vassforsyning er følgjande: Få oversikt over utfordringar og naudsynte tiltak innan vassforsyninga. Dette skal danne grunnlag for prioritering i samband med budsjett og økonomiplan Gi oversikt over naudsynte planoppgåver og rammer for seinare detaljplanlegging av tiltak Gi grunnlag for vurdering av finansiering og gebyr For å sikre innbyggjarane ei forsvarleg og kostnadseffektiv vassforsyning, er planlegging og strategitenking nødvendig. Det er naturleg at dette arbeidet skjer som ein integrert del av kommuneplanprosessen. Hovudplanen må difor vere ein kontinuerleg prosess - eit arbeidsverktøy - med utarbeiding av handlingsprogram, budsjett og årsmelding som ein naturleg del. Slik målstyring og resultatvurdering krev mellom anna: At politikarane er med på å fastsetje overordna mål og rammevilkår Delegering av ansvar - korleis målsetjingane skal oppnåast blir opp til etaten Resultatvurdering gjennom årsrapportering Prioriteringar av dei årlege investeringane på vassforsyningssektoren vert handsama i kommunestyret i samband med vedtak av budsjett og rullering av økonomiplan. Hovudplan for vassforsyning skal som hovudregel rullerast/reviderast kvart 4. år. Ansvaret for rulleringa av planen er tillagt Tekniske tenester. Utbygging, drift og vedlikehald av vassforsyningsanlegg er administrativt lagt til Tekniske tenester i Lærdal kommune. Figur 1 Vi er vel einige om hovudmåla Norconsult AS - 3 -

5 1.2 TILHØVE TIL ANDRE KOMMUNALE PLANAR Hovudplanen som bindeledd mellom kommuneplan og underliggande tekniske planar kan illustrerast slik: KOMMUNEPLAN / BUDSJETTARBEID HOVUDPLAN VASSFORSYNING HOVUDPLAN AVFALL (SIMAS) HOVUDPLAN AVLØP TEKNISKE PLANAR TEKNISKE PLANAR Hovudplan for vassforsyning for Lærdal kommune skal rullerast/vedtakast ein gong kvart 4. år, dvs. ein gong i kvar valperiode. Sjølve handlingsplanen der dei einskilde tiltaka er lista opp med økonomiske konsekvensar må vurderast/rullerast kvart år. Gjeldande kommuneplan i Lærdal er sist revidert i Det pågår arbeid med utarbeiding av ny kommuneplan. Kommunedelplan for Lærdalsøyri er frå Av planlagte utbyggingsområde kan spesielt nemnast Håbakken, som er eit knutepunkt på hovudvegnettet i regionen. Lærdal kommune ønskjer å leggje til rette for etablering av næringsaktivitet/bedrifter i dette området. Øvrige viktige kommunale planane med omsyn til Hovudplan for vassforsyning er; Økonomiplan for Lærdal kommune Beredskapsplan for vassforsyning 2009 Norconsult AS - 4 -

6 2 RAMMEVILKÅR FOR VASSFORSYNINGSSEKTOREN 2.1 LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV Kommunedelplan for vassforsyning er utarbeidd og handsama i samsvar med reglane i plan- og bygningslova som gjeld for kommunedelplanar. I tillegg er Miljøverndepartementet si rettleiar om hovudplan vassforsyning lagt til grunn. Tekniske og administrative krav på sektoren er gjevne i forskrift om drikkevatn m.m. (4. desember 2001) Sentrale punkt i drikkevassforskrifta er: - kvalitetskrav - krav til internkontrollsystem - opplysningsplikt for vassverkseigar - mattilsynet er godkjenningsmynde - krav til levering og beredskap Andre sentrale lover og forskrifter i samanheng med utarbeiding av hovudplan for vassforsyning: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker frå juni 2002 med tilhøyrande forskrifter skal sikre liv, helse, miljø og materielle verdiar ved brann og eksplosjon m.a. tilstrekkeleg slokkevatn og vatn til sprinkleranlegg. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) frå 2003 skal sikre helsemessig trygge næringsmidlar og framme helse, kvalitet og forbrukarinteresser langs heile produksjonskjeda, samt ivareta miljøvenleg produksjon. Med denne lova vart tilsynet til drikkevatn overført frå dei tidlegare interkommunale næringsmiddeltilsyna til eitt statleg Mattilsyn som berre skal drive med tilsyn. Laboratoriedelen av dei interkommunale næringsmiddeltilsyna vart ikkje med over i det nye Mattilsynet, og mange av laboratoria er i dag privatisert. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med tilhørande forskrifter har til føremål å sikre kommunane ei finansieringsordning slik at oppgåvene kan løysast på ein god måte. Sentrale punkt i dette regelverket er sjølvkostprinsippet og prinsippet om betaling etter forbruk. Vassressurslova, omhandlar mellom anna eigedomsrett til vatn, rett til utnytting og reglar om tiltak, samt sikring av nedslagsfelt i vassdrag. I følgje lov om helsetenesta i kommunen med forskrifter er ei av oppgåvene til kommunen å drive miljøretta helsevern, fremje folkehelsa og førebygge sjukdom og skader. Miljøretta helsevern handlar om faktorar i miljøet som til kvar tid direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa. Forskrift om beredskapsplanlegging (2001) Forskrift om internkontroll (1994) Norconsult AS - 5 -

7 2.2 OM LOVGRUNNLAGET Slik det går fram av pkt ovanfor er det fleire lover og forskrifter som har innverknad på korleis vassforsyninga skal leggjast opp i kommunane. Ei sentral forskrift er Forskrift om drikkevann og vannforsyning m.m. (Drikkevassforskrifta). 5 - Ansvaret til vassverkseigar: I dette punktet blir det sett krav til vassverkseigaren: Drikkevatnet skal tilfredsstille krava til kvalitet, mengde og leveringstryggleik når det blir levert til mottakar Det skal etablerast og førast internkontroll for å sikre at krav i forskrifta blir ivaretekne. Internkontrollen skal vere tilpassa omfanget/storleiken på vassverket. 8 - Krav om godkjenning Det blir her sett krav om godkjenning av vassverk: 1. Vassverk som leverer vatn til meir enn 50 menneske eller 20 husstandar/hytter 2. Vassverk som forsyner helseinstitusjon eller skule/barnehage 9 - Godkjennande mynde - klagehandsaming Mattilsynet er godkjennande mynde Beredskap Det blir her stilt krav til vassverkseigar om eigen beredskapsplan for å sikre drift og vedlikehald av vassverkssystemet, også under krig og krise. Planen skal sikre levering av tilstrekkelege mengder vatn også under krise og katastrofar i fredstid og i krig Krav til kvalitet m.v Det blir her sett krav til kvaliteten på vatnet når det kjem fram til forbrukaren. Vatnet skal vere hygienisk betryggande, klart og utan framtredande lukt, smak eller farge. Vatnet skal ikkje innehalde fysiske, kjemiske eller biologiske komponentar som kan vere helseskadelege. Både råvatn og ferdig handsama drikkevatn skal tilfredsstille spesifiserte kvalitetskrav, jfr. tabellar i vedlegg til forskrifta. Desse krava gjeld for alle vassverk som forsyner meir enn ein bustad. For einskildanlegg er kvalitetskrava rettleiande. 14 Vasskjelde og vassbehandling Vassverkseigar skal gjennomføre nødvendig restriksjonar/klausulering på bruk av vasskjelde/ nedbørsfelt slik at faren for ureining blir redusert mest mogleg. For å sikre hygienisk trygt vatn, skal eigar av godkjenningspliktig vassverk, sørge for at det er minimum to hygieniske barrierar i vassforsyningssystemet. Minst ei av desse skal vere desinfisering av vatnet. Godkjennings-styresmakta kan etter søknad bestemme at vatn frå grunnvassanlegg ikkje treng desinfisering. Drikkevassforskrifta seier følgjande om hygieniske barrierer: Kravet til sikring av hygienisk betryggande vatn framgår av drikkevassforskrifta 14. Her krevst det at det til saman skal vere minimum to hygieniske barrierer i vassforsyningssystemet, der den eine skal sørge for at drikkevatn vert desinfisert eller behandla på annan måte for å fjerne, uskadeleggjere eller drepe smittestoff. Kravet om behandling kan i spesielle tilfelle fråvikast for vatn frå grunnvasskjelder som er godt sikra mot forureiningar. Slike kjelder skal uansett ha opplegg for desinfeksjon i beredskap. Norconsult AS - 6 -

8 2.3 VASS- OG AVLØPSGEBYR Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter gjev kommunen heimel til å krevje gebyr for dei eigedomane som er tilknytt kommunale vass- og avløpsanlegg. Gebyra skal ikkje overstige kommunen sine nødvendige kostnader på høvesvis vass- og avløpssektoren. Før kommunen gjer vedtak om storleiken på gebyret, skal det liggje føre eit overslag over pårekna direkte og indirekte kostnader knytt til drifts-, vedlikehalds- og kapitalkostnader på kvar av sektorane. Forureiningsforskrifta kapittel 16 gjev ein del hovudprinsipp for fastsetjing av gebyr; Gebyr for vatn og avløp skal ha eit tilknytingsgebyr og eit årleg gebyr Årsgebyret skal bestå av eit fastledd og eit mengdevariabelt ledd Bruk av minimumsgebyr er ikkje tillat Berre kostnadsmessige og utrekningstekniske omsyn skal leggjast til grunn for gebyrutrekninga Norconsult AS - 7 -

9 3 PLANFØRESETNADER 3.1 LÆRDAL KOMMUNE Lærdal kommune dekkjer eit areal på over 1340 km 2. Av dei innbyggarane i kommunen ( ) var om lag halvparten busett i kommunesenteret Lærdalsøyri og dei tilstøytande grunnkretsane Hauge og Erdal. Resten er i hovudsak busett i grendelaga Borgund, Ljøsne, Tønjum, Vindedalen og Frønningen. Lærdal har eit utprega tørt klima, med årsnedbør om lag mm. Pr. 1. januar 2012 var folketalet i Lærdal kommune Dette har vore ein liten nedgang i folketalet dei siste åra. Kommunen har som mål å auke folketalet, og ønskjer å legge til rette for folketalsvekst. 3.2 KLIMAENDRINGAR Som følgje av auka drivhuseffekt er det venta at vi i mange 10-år framover vil få større, hyppigare og meir intense nedbørhendingar over landet. Klimaprognosar tilseier ei auke i nedbørvolum på vestlandet med inntil 20-30% på årsbasis. Ekstremhendingane vil kunne auke med 40-60% i intensitet, det vil seie kraftig auke i intensitet for dei dimensjonerande nedbørhendingane. Historiske data frå nedbørmålingar syner at ein dei siste 10 åra allereie har hatt ei markert auke i nedbørvolum, og at ekstremhendingane kjem stadig hyppigare. Utviklinga er såleis allereie ein realitet som ein må ta omsyn til mellom anna ved planlegging av vatn- og avløpsanlegg. Årleg middeltemperatur i Norge er vanta å auke med 2,3 C (låg framskriving) til 4,6 C (høg framskriving) dei neste 100 åra. Temperaturen vil stige mest i innlandet og i nord. Auka nedbørmengder og høgare temperatur vil mellom anna kunne medføre dårlegare råvasskvalitet i drikkevasskjeldene, spesielt i overflatevasskjelder. Dette kan medføre ytterlegare behov for vassbehandling i framtida og/eller vurdering av nye vasskjelder. Norconsult AS - 8 -

10 4 TILSTANDEN PÅ VASSVERKA I LÆRDAL KOMMUNE 4.1 GENERELT Folketalet i Lærdal kommune er i 2015 om lag 2159 personar, der om lag halvparten bur i kommunesenteret Lærdalsøyri. Det er ca 711 abonnentar tilknytt dei kommunale vassverka, som tilsvarar om lag 1500 personar. Resten av innbyggarane har forsyning frå private fellesvassverk eller einskildanlegg. I dette kapittelet blir det gjeve ein omtale av dei godkjenningspliktige kommunale vassverka i kommunen: Lærdal vassverk Håbakken vassverk Saltkjelen vassverk Steinklepp vassverk I kommunen er det i tillegg fleire mindre private godkjenningspliktige vassverk. Dette gjeld i hovudsak vassverk som forsyner campingplassar, overnattingsstader og turistverksemder. Desse vert ikkje nærare omtala i hovudplanen. 4.2 GODKJENNINGSPLIKTIGE KOMMUNALE VASSVERK Lærdal vassverk Generelt Vassverket forsyner om lag 1200 fast busette menneske i kommunesenteret Lærdalsøyri. I tillegg til dette kjem og sjukehus, næringsverksemd/industri, butikkar, hotell, skule, barnehage, offentlege institusjonar m.v. Vassforbruk Vassforbruket har stor variasjon over året. Normalt forbruk ligg innanfor m 3 /t, men om sommaren kan stort vatningsforbruk medføre eit gjennomsnittleg døgnforbruk på over 100 m 3 /t ( m 3 /d). Figuren under side syner maksimalt timeforbruk (raud kurve) og snitt timeforbruk (blå kurve) i Lærdal vassverk Vassforbruk m3/time 200 Vassforbruk snitt. pr time og max pr time VM2 (snitt) Uttak VM2 (max) uttak Dato Norconsult AS - 9 -

11 Vasskjelde og råvasskvalitet Eksisterande vasskjelde med elveinntak i Ofta har vinterstid vore utsett for kapasitetsproblem med få års mellomrom og med relativt lang varighet. Vasskvaliteten i Ofta er sterkt varierande avhengig av årstid og nedbørhendingar. Ofta er såleis vurdert som lite eigna som framtidig hovudvasskjelde for Lærdal vassverk, men kan eventuelt vere reserve-/suppleringsvasskjelde. Vassanalysar av reintvatn frå vassbehandlingsanlegget ved Ofta syner følgjande resultat (35 prøver): Store nedbørhendingar, snøsmelting m.v. medfører periodevis dårleg vasskvalitet i Ofta med mellom anna høgt fargetal og turbiditet. Vasskvaliteten er sterkt varierande og ein må anta at dei høgaste toppane ikkje er avdekka i analysegrunnlaget ovanfor. Tabellen nedanfor gjev ei oversikt over vasskvaliteten for nokre sentrale parametrar. ph Snitt 6,6 (5,3-7) Fargetal Snitt 10 (3-26) Turbiditet Snitt 0,2 (0,1-0,5) Bakteriologisk ureining Hyppig forekommande Hyppig bakteriologisk ureining i råvatnet medfører krav om to hygieniske barrierar i vassbehandlinga. Pr. i dag har ein berre ei hygienisk barriere (UV-anlegg). Eventuelt framtidig bruk av Ofta som hovudvasskjelde vil krevje fargefjerningsanlegg, to hygieniske barrierer og oppgradert korrosjonshandsaming. Reservevasskjelde I periodar med kapasitetsproblem for vasskjelda Ofta er Lærdalselva nytta som reservekjelde. Vatnet vert pumpa opp frå elva med provisoriske inntaks-/pumpeløysingar. Dersom Lærdalselva skal nyttast som ei fast reserve-/suppleringskjelde må det etablerast eit permanent inntaks- og pumpearrangement. Behov for reinseprosess må vurderast nærare. Lærdalselva ligg sårbart til langs E16 med risiko for alvorleg ureining som følgje av tankbilvelt eller liknande. I tidlegare vurderingar er Lærdalselva vurdert som lite aktuell som framtidig reservevasskjelde for vassverket, og vert heller ikkje vurdert som aktuell hovudvasskjelde. Vassbehandlingsanlegg Frå inntaket i Ofta vert råvatn ført med trykk gjennom eksisterande vassbehandlingsanlegg og opp/tilbake til eit reintvassmagasin (volum ca. 400 m 3 ) ovanfor vassbehandlingsanlegget. Reintvatn vert ført ut frå reintvassbassenget til forsyningsnettet. Norconsult AS

12 Inntaket ligg på om lag kt. +86,5. Vassbehandlingsanlegget ligg på kote + 62,5. Magasinet ligg på om lag kote ,5 (botn basseng kt. + 73,75) Statisk trykknivå på forsyningsnettet i Lærdal vassverk ligg såleis på om lag kt. +75 moh. Eksisterande vassbehandlingsanlegg består av platesil (v/inntaksbasseng), sandfilter (trykkfilter), UVanlegg, nødkloranlegg og ph-justering v/lutdosering. Behov for oppgradering/utskifting av vassbehandlingsanlegget må påreknast innan få år. Vassbehandlinga er ikkje tilfredsstillande med omsyn til gjeldande krav. Det må og nemnast at det i området ved vassinntak og vassbehandlingsanlegg/høgdebasseng er risiko for ras/steinsprang, og at elvejuvet kan vere risikoutsatt med omsyn til sørpeskred. Transportsystem Ved Lærdal vassverk er det eitt reintvass-/høgdebasseng, og dette er plassert like ovanfor vassbehandlingsanlegget ved Ofta. Bassenget har volum ca. 400 m 3. Volumet er relativt lite, spesielt sett i samanheng med det store vassforbruket ein har i sommarsesongen. For å betre forsyningstryggleiken bør det etablerast større bassengvolum ved vassverket. Det er ei hovudtrykksone med statisk trykk ca. kt moh. Trykknivå ved Lærdalsøyri ligg ved normalt vassforbruk på om lag kt (målt vasstrykk i pumpestasjonar). I området ved Sjukehuset/Ofta ligg høgste abonnent ved ca. kt. + 50, medan alle abonnentane i Lærdalsøyri nedanfor sjukehuset ligg innanfor kt Vassverket er ikkje inndelt i ulike trykksoner, dvs. har kun ei sone med same trykk. I kum ved elv/elvekryssing nedanfor sjukehuset er ein ventil strupa ned for å redusere trykket noko mot Lærdal/Øyri. Ved lågt vassforbruk vil ikkje denne strupinga ha nokon effekt. Etablering av reduksjonskum med reduksjonsventil for fast reduksjon av trykk mot Øyri (utgangstrykk om lag kt ) bør utførast. Vassleidningane i Lærdal er i hovudsak duktile støypejarnsleidningar. Dimensjon på hovudleidning frå Ofta og ned forbi barne- og ungdomsskulen er 250/200mm. Vidare ned mot sentrumsområdet/øyri har hovudleidningane dimensjon 150mm. Godkjenning Lærdal vassverk er ikkje godkjent i samsvar med Drikkevassforskrifta. Internkontroll og beredskapsplan Drikkevassforskrifta sin 5 set krav om at internkontroll skal vere i innført for å sikre at krava i Drikkevassforskrifta blir haldne. Det er innført internkontroll for Lærdal vassverk. Vidare er det i 11 i Drikkevassforskrifta sett krav til eigen beredskapsplan for vassforsyninga. Lærdal kommune har utarbeidd beredskapsplan. Driftskontrollanlegg Driftskontrollanlegget i Lærdal er over 20 år gamalt, noko som er ein høg alder når det gjeld driftskontrollanlegg. Det har ikkje vore oppgradert etter år Kommunikasjonen mellom driftssentral og dei enkelte anleggsdelane er basert på linjer frå Telenor eller eigne kablar. På dette området har det skjedd store teknologiske framskritt dei siste åra. Nytt utstyr er såleis vesentleg endra med bruk av internett slik at styring og overvaking av anlegga kan gjerast kor som helst berre det er tilgang til internett. Vidare er kommunikasjonen ofte basert på lukka radiolinjer eller breiband. Dei eldre VA-anlegga (avløpsrenseanlegg, avløpspumpestasjonar og vassverket v/ofta) er tilknytt det gamle driftskontrollanlegget, medan VA-stasjonar som er etablerte i nyare tid er knytt opp mot eit WEB-basert driftskontrollsystem som ein har felles med Årdal kommune. Norconsult AS

13 Utfordringar ved Lærdal vassverk Manglar eller mindre tilfredsstillande tilhøve ved vassverket kan oppsummerast slik: - Lite tilfredsstillande vasskvalitet og kapasitet på råvasskjelda - Manglar tilfredsstillande reservevasskjelde - Manglar ei hygienisk barriere - For høgt fargetal i periodar (manglar fargefjerning) - Har for lite reintvassmagasin (reservevolum for utjamning, reservevatn, brannvatn) - Manglar naudstraumsforsyning Lærdal kommune har planar om å ta i bruk grunnvasskjelde ved Hauge som ny hovudvasskjelde for Lærdal vassverk. Denne vil då erstatte Ofta som vasskjelde. Ofta er aktuell som reservevasskjelde Håbakken vassverk Kommunal vassforsyning vert henta frå ein lausmassebrønn plassert attmed bekk/elv like nedom riksvegen. Frå brønnen vert vatnet pumpa opp i ein kum der det vert behandla med UV-stråling (desinfeksjon) og derfrå direkte vidare ut på forsyningsnettet. Vassforbruk ved eksisterande vassverk var i 2010 om lag 8300 m 3 /år (om lag 1 m 3 /t). Kapasitet for eksisterande brønnpumpe er ca. 4 m 3 /t. Dette er for lite i høve berekna framtidig forbruk og det må reknast med utskifting av pumpe. Det må i så fall og etablerast ein ekstra brønn slik at ein har to brønnar som ein kan veksle mellom (reservebrønn). Plassering av ein brønn nr. 2 må vurderast nærare (boring og prøvepumping m.v.) Fram til 2013 var det ikkje noko utjamnings-/reservebasseng for reintvatn, og vassverket var såleis sårbart ved brot i vassforsyninga (ved straumbrot, feil på UV-anlegg og liknande.). Etter etablering av nytt høgdebasseng med volum 400m 3 ved om lag kt i 2013 har ein no god sikkerhet i vassforsyninga ved driftsavbrot på inntil om lag 1 døgn varighet. Vassforsyningsanlegget er i brev datert 15. november 2007 godkjent av Mattilsynet. Uttekne vassanalysar syner god kvalitet både med omsyn til koliforme bakteriar og E.coli. Vatnet er klart og har lågt fargetal. Vatnet har såleis ein god kvalitet med omsyn til bakterieinnhald og innhald av humus. Vatnet er surt med ein ph kring 6,0 med eit innhald av CO 2 på 6 mg/l (berre ein analyse av CO 2 ). Denne vasskvaliteten vil vere korrosiv med omsyn til koparrøyr og røyr av støypejern. Det bør vurderast nærare om vatnet krev lufting for å fjerne CO 2, og evt. for å auke oksygeninnhaldet. Det må i så fall takast fleire analysar på CO 2 -innhald og oksygeninnhald. I nye hus, er i det i hovudsak nytta plastleidningar dvs materiale som ikkje kan korrodere. Dersom eksisterande hus med mykje koparleidningar skal koplast til, er ikkje vasskvaliteten med omsyn til korrosivitet, tilfredsstillande. Tiltak må i så tilfelle setjast inn. Det har vore problem med høgt kimtal på nettet med høgste målte verdi på 1200 (kravet i drikkevassforskrifta er 100). Prøvane siste året har vore bra, med kimtal under 100. Innhald av jern og mangan ved brønnen er noko uvisst sidan analyseomfanget er sterkt avgrensa.. Det er etter det vi kan sjå teke to prøvar av jern i løpet av dei siste 5 åra (oktober 2006 og november 2010). Desse viste eit jerninnhald på 0,11 mgfe/l og 0,23 mgfe/l. Kravet i Drikkevassforskrifta er 0,2 mgfe/l, dvs at jerninnhaldet i vasskjelda synest å vere høgt. Det bør takast nokre fleire analysar på jerninnhald i råvatn for å kunne vurdere eventuelt tiltak for fjerning av jern. Brønnen er dårleg sikra og ligg svært utsett til for forureining like ved sidan av stamvegen mellom Oslo og Bergen og nedkøyringa til industriområdet på Håbakken. Det er etter det vi kjenner til, ikkje Norconsult AS

14 gjennomført nærare granskingar av moglege miljøgifter i brønnen. Slamavskiljar for avløpsvatn er plassert like ovanfor grunnvassbrønnen, og kan ved lekkasje ureine drikkevatnet. Også avløpsleidningar passerer gjennom området der grunnvassbrønnen er plassert. Vasskjelde og brønnplassering er vurdert av hydrogeolog som mellom anna meiner at : Brønnen hentar vatn frå eit ope grunnvassmagasin utan tettande lag over. Grunnvatnet står høgt og er i direkte kontakt med elva. I tillegg ligg brønnen i eit område med fleire potensielle forureiningskjelder i nærleiken. Brønnen står i eit område med dårleg sikring mot avrenning frå vegareal. Vanlege klausuleringsreglar vert vanskelege å følgja dersom det skal etablerast ei godkjent vassforsyning. Det er mogeleg å sikra området ytterligare mot avrenning frå vegen og det kan vera mogeleg å ha reinseanlegg som sikrar vasskvaliteten. Dersom det er mogeleg ville det likevel vera tilrådeleg å etablera ei ny vasskjelde. Ut frå ei hydrogeologisk vurdering er det altså tilrådd å om mogeleg etablere ny vasskjelde for det kommunale vassverket ved Håbakken. Godkjenning Håbakken vassverk er godkjent i samsvar med Drikkevassforskrifta, jfr. godkjenning frå Mattilsynet i Vassverket tilfredsstiller ikkje krav i drikkevassforskrifta og kan ikkje påreknast å oppnå framtidig godkjenning utan større tiltak. Internkontroll og beredskapsplan Drikkevassforskrifta sin 5 set krav om at internkontroll skal vere i innført for å sikre at krava i Drikkevassforskrifta blir haldne. Det er innført internkontroll for Håbakken vassverk. Vidare er det i 11 i Drikkevassforskrifta sett krav til eigen beredskapsplan for vassforsyninga. Lærdal kommune har utarbeidd beredskapsplan for vassverka. Driftskontrollanlegg Håbakken vassverk (grunnvassanlegg/vassbehandling) har ikkje driftsovervakingsanlegg. Aktuelle tiltak dersom vidare bruk av eksisterande vassverk ved Håbakken: Nytt UV-anlegg Ei ekstra barriere i tillegg til UV-anlegg? Anlegg for korrosjonskontroll (vannglasdosering eller marmorfilter) Evt. lufting av vatnet Evt. fjerning av jern Evt. ekstra trykkaukeanlegg (dersom lufting) Nytt rørarrangement, armatur, instrumentering og driftskontrollanlegg Nytt bygg for vassbehandlingsanlegg Installere driftsovervakingsanlegg Ekstra brønn med pumpe og leidningsanlegg (inkl. prøvepumping) Tetting/sikring og klausulering av brønnområdet/nedslagfelt Evt. flytting av avløpsanlegg som ligg ved/gjennom brønnområdet. Kostnader knytt til ovanståande tiltak vil vere høg. Alternativet til å nytte lokal vasskjelde/brønn vil vere å forsyne Håbakken frå Lærdal vassverk. Norconsult AS

15 4.2.3 Saltkjelen vassverk Kommunal vassforsyning vert henta frå to lausmassebrønnar plassert attmed Lærdalselva. Frå brønnane vert vatnet pumpa via vassbehandlingsanlegg og til eit mindre reintvassmagasin (volum om lag 30m 3 ) attmed vassbehandlingsanlegget. Frå reintvassmagasinet vert vatnet pumpa ut på forsyningsnettet. Forsyningstrykket (4 bar) vert halde oppe ved bruk av pumper og trykktank. Vassforbruk ved eksisterande vassverk i 2010 var m 3 /år (om lag 2,5 m 3 /t). Leveringskapasiteten ved vassverket er god, grunnvassanlegget har kapasitet til å forsyne om lag 600 pe føresett avgrensa hagevatning. Vassverket forsyner i dag om lag 80 personar. Grunnvatnet har god bakteriologisk og fysisk/kjemisk kvalitet, men er surt/aggressivt. Vassbehandlinga består av UV-anlegg (desinfeksjon) og vannglasdosering (korrosjonskontroll). Høgt CO 2 -innhald i grunnvatnet medfører problem med å oppnå ønskjeleg ph-verdi, og ein må dosera relativt store mengder vannglas. Lufting av grunnvatnet bør utførast. Grunnvasskjelda vert vurdert som ei hygienisk barriere, medan UV-desinfeksjon i vassbehandlinga utgjer barriere nummer 2. Vassverket har ikkje naudstraumsaggregat og er sårbart ved straumbrot. Bassengvolumet er relativt lite og gjev reservevolum til mindre enn ½ døgns forbruk ved midlere vassforbruk. Godkjenning Saltkjelen vassverk er ikkje godkjent i samsvar med Drikkevassforskrifta. Internkontroll og beredskapsplan Drikkevassforskrifta sin 5 set krav om at internkontroll skal vere i innført for å sikre at krava i Drikkevassforskrifta blir haldne. Det er innført internkontroll for Saltkjelen vassverk. Vidare er det i 11 i Drikkevassforskrifta sett krav til eigen beredskapsplan for vassforsyninga. Lærdal kommune har utarbeidd beredskapsplan for vassverket. Driftskontrollanlegg Anlegget manglar driftsovervakingsanlegg. Det er lagt fram fiberkabel til vassverket og etablering av driftsovervakingsanlegg med tilknytting til WEB-basert system er planlagt utført i Steinklepp vassverk Kommunal vassforsyning vert henta frå ein borebrønn i fjell, og pumpa opp til eit høgdebasseng med volum 70m 3. Forsyningstrykket er mellom 4 og 7,5 bar. Grunnvatnet har god bakteriologisk og fysisk/kjemisk kvalitet og er lite aggressivt (ph 8,3 i snitt). Vassverket har ingen vassbehandling. Grunnvasskjelda vil truleg kunne godkjennast som ei hygienisk barriere, og ein manglar såleis barriere nr. 2 i vassbehandlinga. UV-anlegg bør installerast. Vassforbruk ved eksisterande vassverk vart i 2010 målt til m 3 /år (om lag 1,7 m 3 /t), men det er truleg feil med mengdemålaren. Basert på tidlegare opplysningar (delrapport frå 1997) er forbruket vurdert til om lag 0,5 m 3 /t. Lekkasje i bassenget ved Borgund skule kan og vere årsak til det auka vassforbruket. Leveringskapasiteten ved vassverket er god, grunnvassanlegget har kapasitet til å forsyne om lag pe føresett avgrensa hagevatning. Vassverket forsyner om lag 30 personar, i tillegg kjem skule barnehage, butikk m.v. Vassverket har eit reintvassbasseng med volum 70m 3 som tilsvarar ei forsyningsreserve på 2-10 døgn (avhengig av kva som er riktig nivå på vassforbruk). Leveringssikkerheten er såleis god. Norconsult AS

16 Godkjenning Steinklepp vassverk er ikkje godkjent i samsvar med Drikkevassforskrifta. Internkontroll og beredskapsplan Drikkevassforskrifta sin 5 set krav om at internkontroll skal vere i innført for å sikre at krava i Drikkevassforskrifta blir haldne. Det er innført internkontroll for Steinklepp vassverk. Vidare er det i 11 i Drikkevassforskrifta sett krav til eigen beredskapsplan for vassforsyninga. Lærdal kommune har utarbeidd beredskapsplan for vassverka. Driftskontrollanlegg Vassverket har driftsovervaking (WEB-basert system). 4.3 DRIFTSKONTROLL/- OVERVAKING Kommunen har sentralt driftsovervakingsanlegg (SD-anlegg) for VA-anlegga. Driftssentralen er plassert i mannskapshuset på Bergo. Alarmar vert overført til vakt/driftsoperatør med varsling på mobiltelefon. SD-anlegget er om lag 20 år gamalt og det er behov for oppgradering/utskifting av systemet. Kommunen har for nye VA-anlegg etablert eit WEB-basert driftskontrollsystem i samarbeid med Årdal kommune. Målet er å få alle nye anlegg, samt etter kvart alle gamle anlegg knytt til det nye WEBbaserte driftskontrollsystemet. Kommunen har døgnkontinuerleg vaktordning/beredskap. 4.4 LEIDNINGSKARTVERK Dei kommunale leidningsanlegga er i stor grad registrerte i digitalt leidningskartverk (GISLINE VA), men med varierande nøyaktighet. Ein del nybygde leidningsanlegg/va-anlegg er ikkje lagt inn i leidningskartverket grunna kapasitetsmangel på personellsida. Det er behov for innmåling av nokre eksisterande leidningsanlegg og innlegging i GISLINE VA, utarbeiding av kumkort m.v. Kommunen har som mål å få registrert manglande anlegg og lagt desse inn i leidningskartverket. Dette vert planlagt utført i eigen regi. Manglande leidningskartverk vanskeleggjer forvaltning, drift og vedlikehald av VA-anlegga og medfører redusert kvalitet på planlegging, prosjektering, dokumentasjon, rapportering, kommunal saksbehandling, ekstern service m.v. 4.5 DRIFT OG VEDLIKEHALD Det blir i dag utført reparasjonar ved oppståtte problem i leidningsnettet, - røyrkollaps mv. Fokus er på akutte og naudsynte tiltak for å oppretthalde kapasitet og funksjonalitet i systemet. Dette må gjerast ved å auke fokus på interknkontroll (FDV-Vassforsyning) og rutinar innafor området. Norconsult AS

17 4.6 FORVALTNING AV VASSFORSYNINGSANLEGG I KOMMUNEN Område med offentleg vassforsyning I område med utbygd offentleg vassforsyningssystem skal nye hus få pålegg om å knyte seg på etter dei reglar som gjeld. Tilsvarande kan eksisterande busetnad påleggast å knyte seg til kommunal vassforsyning når slik vassforsyning vert etablert i/til eit nytt område. Eksisterande hus skal knyttast til offentlege anlegg dersom kostnaden med dette ikkje er for høg. Grensa for ein rimeleg kostnad er sett til kr ,- i 2014 kroner. Dersom kostnaden blir større enn dette, skal det enten gjevast kommunalt tilskot eller så fell kravet til tilkopling bort. Gebyr for tilknyting og årsgebyr kjem i tillegg Område utan offentleg vassforsyning I område utan offentleg leidningsnett må busetnad og anna aktivitet sjølv syte for tilfredsstillande vassforsyning, jfr. krav i drikkevassforskrifta. Når offentlege anlegg vert etablert må ein pårekne at det vert gjeve pålegg om tilknyting i tråd med reglane i plan- og bygningslova samt forureiningslova, samt vedtak i kommunestyret i Lærdal. 4.7 ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE TILHØVE Utbygging, drift og vedlikehald er administrativt lagt til Tekniske tenester i Lærdal kommune. Overordna organisasjonskart er vist nedanfor. Organisasjonskart Lærdal kommune per mai Norconsult AS

18 Tekniske tenester har ansvar for planlegging, prosjektering, utbygging, drift og vedlikehald av dei kommunale VA-anlegga. Innafor VA-sektoren har Lærdal kommune i dag ikkje tilsett driftsoperatør med fagutdanning som rørleggjar. Det er rekna med at samla personellressursar på vassektoren utgjer totalt 145% stilling (samla for 6 personar). Norconsult AS

19 5 MÅL FOR VASSFORSYNINGA 5.1 NOK VATN til alle som har kommunal vassforsyning Noreg er eit land rikt på vatn. Vi bør ha nok vatn til vassforsyninga vår. Målspesifikasjon: A. Det skal vere nok vatn til all planlagd bustadbygging. B. Vasstrykket skal vere tilstrekkeleg. Alle skal til ei kvar tid ha vasstrykk på minst 2,0 bar. Maksimalt statisk trykk på kommunal forsyningsleidning skal vere 8,0 bar. C. Avgrensa hagevatning skal vere tillate. Restriksjonar skal innførast når det er problem med forsyninga. D. Kommunen skal levere vatn til industriforbruk så langt råd er. All industri skal betale etter forbruk. E. Det skal installerast hovudvassmålar ved alle kommunale vassverk. Det bør og vere vassmålarar på forsyningsnettet ved større avgreiningar. F. Sentrumsområde, industri-/forretningsområde og større bustadområde skal ha brannvassforsyning med kapasitet minst 20 l/s ved 2,0 bar. 5.2 GODT VATN til alle som har kommunal vassforsyning Noreg har betre råvatn enn dei fleste andre land. Vi bør òg ha godt reintvatn og nettvatn. Målspesifikasjon: A. Vassverka skal levere vatn med ein vasskvalitet som tilfredsstiller krava i «Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m.». Kommunen skal ha ein internkontroll som skal sikre krava i drikkevassforskrifta blir etterlevd. B. Kommunen skal ha eit fast vassprøvetakingsplan for vasskjelde, reinseanlegg og kranvatn. Prøvetakingsplanen skal vere risikobasert. C. Kommunen skal gje relevant informasjon om vasskvalitet til abonnentane. D. Kommunen sitt driftspersonell skal ha tilfredsstillande kunnskapar og kvalifikasjonar. 5.3 SIKKER VASSFORSYNING til alle som er tilknytt kommunale vassverk. I Noreg har vi store mengder godt vatn. Vi bør kunne ha ei sikker vassforsyning under alle tilhøve. Norconsult AS

20 Målspesifikasjon: A. Kommunen skal ha driftsplanar og driftsrutinar som skal sikre ei kontinuerleg vassforsyning. Stans i vassforsyninga skal ikkje overstige 12 t. Kommunen skal ha kontinuerleg overvaking av vassforsyningsanlegga. B. Stans i forsyninga på grunn av drift, vedlikehald eller utbetringar skal varslast på førehand og ikkje overstige 6 timar på dagtid og 12 timar på nattetid. C. Kommunen skal ha ein beredskapsplan for å sikre drift og vedlikehald av vassforsyningsanlegga og reservevassforsyning under krise, som til dømes akutt ureining av vasskjelda og i krig, D. Der det er mogeleg vil kommunen velje vasskjelder som ikkje krev omfattande sikring og vassbehandling. 5.4 TILFREDSSTILLANDE vassforsyning innanfor økonomisk forsvarlege rammer Vi bør ha ei vassforsyning som er økonomisk effektiv. Målspesifikasjon: A. Årsgebyra skal fullt ut dekke kommunen sine utgifter på vassforsyningssektoren. Inndekkingsgraden skal såleis liggje på 100 %. B. Kvart år skal det lagast årsmelding som syner alle kostnader på sektoren. Med bakgrunn i rekneskapstala skal reell dekningsgrad reknast ut. Ein skal her også ta omsyn til indirekte drifts- og kapitalkostnader. C. Utrekning av kommunale gebyr både for vatn og avløp skal i større grad baserast på målt forbruk av vatn. Difor skal det installerast vassmålarar ved alle forretningar og verksemder. D. Leidningsnett og installasjonar skal sikrast så høg levetid som mogeleg. Alt anleggsarbeid på eksisterande og nye anlegg skal utførast i samsvar med kommunalteknisk VA norm. E. Kommunen skal drive aktiv lekkasjekontroll. Lekkasjane ved kommunale vassverk skal ikkje overstige 25 % av gjennomsnittleg vassforbruk. 5.5 VATN TIL ALLE som ikkje er knytt til kommunal vassforsyning Alle bør sikrast nok vatn, også dei som ikkje er knytt til kommunal forsyning. Målspesifikasjon: A. Kommunen skal gje råd og rettleiing til private vassverk i område der kommunen ikkje byggjer ut anlegg. Mindre bustadfelt/tomteområder utan mogelegheit for kommunal vassforsyning må sjølv syte for etablering av tilfredsstillande privat vassforsyning. Norconsult AS

21 6 PRIORITERINGAR, TILTAK OG ØKONOMI 6.1 OVERORDNA PRIORITERING Lærdal kommunane har sett opp følgjande hovudprioriteringar: 1. PRIORITET ETABLERING AV NYTT LÆRDAL VASSVERK BASERT PÅ GRUNNVASSFORSYNING. 2. PRIORITET SAMANSLÅING AV HÅBAKKEN VASSVERKA MED LÆRDAL VASSVERK 3. PRIORITET OPPGRADERING AV SALTKJELEN VASSVERK (NAUDSTRAUM, DRIFTSOVERVAKING, LUFTING AV RÅVATN) Gjennomføring av prioriteringane ovanfor vil vere avgjerande for å kunne oppnå godkjenning av dei kommunale vassverka. I tillegg vil kommunen generelt ha fokus på gjennomføring av tiltak som kan gje betre leveringstryggleik ved dei ulike vassverka (naudstraum, driftsovervaking, bassengvolum, ringleidningar/fleksibilitet i vassforsyningssystema, reserveløysingar m.v. 6.2 TILTAK Lærdal vassverk Ny vasskjelde Utgreiing av ny vasskjelde for Lærdal vassverk har pågått sidan midten av 1990-talet. Fleire vasskjelder har vore vurdert og fleire grunnvassalternativ er undersøkte og prøvepumpa. Ved Hauge er det prøvepumpa i ulike brønnar over fleire år, og resultat for brønnar/prøvepumpingar utført i syner gode resultat både med omsyn til vasskapasitet og vasskvalitet. På dette grunnlag er grunnvassforsyning frå Hauge tilrådd nytta som ny hovudvasskjelde for Lærdal vassverk. Ein bør vidare beholde Ofta som reservevasskjelde. Grunnvassforsyninga vil verte basert på bruk av 3 brønnar, der to brønnar til saman vil ha leveringskapasitet lik dimensjonerande vassforbruk på 3500m 3 /døgn. Vasskvalitet for ein av brønnane (B3) i prøvepumpingsperioden 29/ / er vist i tabell på neste side. Det første halvåret vart det pumpa om lag 19 m 3 /t, medan det siste halvåret har pumpa mengde vore om lag 60 m 3 /t. Med unntak av ph ligg alle analyseverdiar for både bakteriologiske, kjemiske og fysiske parametrar innanfor kravet i drikkevassforskrifta. Det er i tillegg teke to omgangar med analyser av diverse kjemiske og fysiske parametrar (tungmetaller, næringssalt m.v.). Alle desse parametrane ligg godt innanfor krava i drikkevassforskrifta. Norconsult AS

22 Parameter Eining Min Maks Antal prøver Krav i drikkevassforskrifta. Grenseverdiar ut frå VB ph 6,0 6,3 11 6,5-9,5 Kalsium mg/l 4,4 6,2 8 Ikkje Alkalitet mmol/l < 0,15 0,19 2 korrosivt Fritt CO 2 mg/l lågast mogeleg Oppløyst O 2 mg/l 6,3 9,6 8 helst over 70% metning Fargetal mgpt/l < UV-transmisjon v/5cm 82% 94% 8 kyv., ufiltr. Turbiditet FNU < 0,1 0, Jern mg/l < 0,1 0, ,2 Mangan mg/l < 0,03 8 0,05 E.coli pr 100ml < 1 8 < 1 Enterokokker pr 100ml < 1 7 < 1 Koliforme bakt. pr 100ml < 1 10 < 1 Clostridium pr 100ml < 1 8 < 1 perfr. Kimtal, 22º pr. ml < Ei hygienisk barriere vert ivareteke i grunnvasskjelda, medan barriere nr. to kan etablerast i vassbehandlingsanlegget med bruk av UV-desinfeksjon. Av anna vassbehandling vil det vere behov for lufting (reduksjon av CO2-innhald og auke av oksygeninnhald) og korrosjonskontroll (dvs. justering av kjemisk vasskvalitet for å redusere korrosjonsproblem på forsyningsnettet). Dosering av vannglas er tilrådd nytta for korrosjonskontroll. I tillegg bør ein leggje opp til bruk av klor for desinfeksjon i spesielle situasjonar (nødklor) Det vil vere behov for lufting av grunnvatnet med omsyn til å auke O 2 -innhaldet og redusere CO 2 - innhaldet. O 2 -innhaldet er lågast i brønn B1 (reservebrønn), men er i periodar noko lågt og i dei to andre aktuelle brønnane (B3 og B4). CO 2 -innhaldet har vore noko aukande i prøvepumpingsperioden , og nivået er høgast i brønn B1 (reservebrønn). Men og innhaldet i både B3 og B4 ligg og høgare enn ønskjeleg og krev lufting for å få tilfredsstillande effekt/ph-heving av vannglasdoseringa. For utjamning av vassforbruket og for å sikre tilfredsstillande reservevolum ved brann, driftsavbrot og liknande skal det etablerast nytt høgdebasseng ved Lærdal vassverk. Forsyningssona i Lærdalsøyri ligg mellom kote 0 20 m.o.h, og bassenget bør såleis plasserast på om lag kt. 60. Bassenget kan plasserast ved sidan av eksisterande basseng ovanfor sjukehuset v/ofta, men av omsyn til brannvassdekning og sikker vassforsyning vil eit basseng plassert nær Øyri vere å foretrekke. Det kan vere utfordande å finne ei føremålstenleg plassering av basseng nær Øyri, då topografi og rasfare/steinsprangfare avgrensar mogelegheitene. Truleg bør eit basseng ved Øyri plasserast i fjell. Dette vil medføre noko høgare kostnad. Men sjølv eit basseng ved Ofta vil få relativt høg kostnad då dette må byggast og plasserast slik at det ikkje kan verte skada av steinsprang/ras/sørpeskred. Lokalisering av basseng og val av type basseng må utgreiast nærare. Bruk av grunnvatn frå Hauge som ny grunnvasskjelde vil medføre følgjande utbyggingsomfang ved vassverket: Etablering av grunnvassanlegg ved Hauge (grunnvassbrønnar med pumper og instrumentering, klausulering/inngjerding, sikring av brønnar, bygning for styringsanlegg) Nytt vassbehandlingsanlegg ved Hauge, inkl. trykkaukeanlegg mot både Ofta/Lærdalsøyri og Håbakken. Norconsult AS

23 Ny vassleidning (Ø250mm PE100 SDR11) frå nytt vassbehandlingsanlegg og fram til tilknyting mot eksisterande vassleidning ved sjukehuset. Nytt høgdebasseng med volum m 3 plassert ved om lag kt. +70 ovanfor eksisterande vassbehandlingsanlegg ved Ofta, eller ved om lag kt. +60 nær Lærdalsøyri. Eksisterande elveinntak i Ofta vert tilrådd nytta som reservevasskjelde. Andre tiltak som er teke med i handlingsplanen for Lærdal vassverk er: Etablering av trykkreduksjonskum mellom sjukehuset og Øyri, for trykkreduksjon ned til ca. kt mot Øyri. Vassforsyning til nytt bustadområde ved Øyamarka Oppgradering av mannskapshus ved Bergo Håbakken vassverk Det er i notat frå Norconsult AS dat gjort ei utgreiing av alternative VA-løysingar for Håbakken området. Tilråding/endeleg val av løysing vil kunne vere avhengig av forventa utvikling/utbyggingsomfang ved Håbakken, men det er som utgangspunkt tilrådd at VA-anlegga på Håbakken vert knytt til VA-anlegga ved Lærdalsøyri. Det vil seie at Håbakken vassverk vert tilknytt og vert forsynt frå Lærdal vassverk. Tilrådinga føresett mellom anna at grunnvasskjelda ved Hauge vert utbygd som vasskjelde for Lærdal vassverk. I denne hovudplanen vert difor føresett ei tilknyting av Håbakken vassverk til Lærdal vassverk. Tabellen viser teoretisk berekna vassforbruk/avløpsmengde for Håbakken-området. Antall Forbruk Døgnfaktofaktor Time- Innlekking Q midl. Q maks.døgn Q maks.time PE l/pe.døgn f maks k maks l/pe.døgn l/s l/s l/s Håbakken ,63 1,6 5,7 Voll / Tønjum ,16 0,4 1,8 Sum ,78 1,9 7,1 Det er nytta høg døgnfaktor (k=3) grunna truleg mykje hagevatning. Ny vassleidning frå Håbakken og ned til sjukehuset vert lagt i felles grøft med avløpsleidning/ pumpeleidning. Ved Håbakken er det i 2013 etablert nytt høgdebasseng med volum 400 m 3. Dette for å ha tilfredsstillande reservevolum ved eventuelle driftsavbrot/leidningsbrot, brann og forbruksutjamning. Høgdebassenget er plassert ved om lag kt. + 80, og det er etablert tilkomstveg opp til bassenget. Valgt løysing for Håbakken medfører følgjande tiltaksomfang: Vassleidning Håbakken Ofta (i felles grøft med avløpsleidning) Andre tiltak som er teke med i handlingsplanen for Håbakken vassverk er: Nye VA-anlegg i samanheng med utbygging/auka tilknytning i Håbakken området (Håbakken næringsområde) Norconsult AS

24 6.2.3 Saltkjelen vassverk Dersom grunnvasskjelda kan karakteriserast som ei hygienisk barriere vil ein truleg kunne oppnå godkjenning av vassverket slik anlegget er i dag utan større investeringar. Det er likevel trong for ei viss oppgradering for å få ei sikrare vassforsyning. Det er difor teke med følgjande investeringstiltak i handlingsplanen: Driftsovervakingsanlegg Naudstraumsaggregat Lufting av grunnvatnet I tillegg er det innanfor planperioden rekna med utviding av vassforsyningsområdet grunna utbygging/utviding av Saltkjelen bustadfelt. Dette krev om lag 350m med ny vassleidningsgrøft, derav om lag 150m i felles grøft med avløpsleidning Steinklepp vassverk Vassverket har ingen vassbehandling i dag. Dersom grunnvasskjelda kan karakteriserast som ei hygienisk barriere, vil det vere behov for ei ekstra barriere i vassbehandlinga. Det er difor teke med installering av UV-anlegg ved vassverket. UV-anlegg og evt. nødklor er føresett plassert inne i eksisterande ventilhus. Sidan vassverket har god reintvassreserve i høgdebasseng, er det ikkje medrekna behov for naudstraum. Norconsult AS

25 7 HANDLINGSPLAN 7.1 GENERELT Handlingsplanen gjeld kommunale vassforsyningsanlegg. Dei samla investeringane i vassforsyningssektoren for planperioden går fram av handlingsplanen. Ved økonomisk kalkyle på dette nivå ligg uvissa i overslaga mellom 20 og 30 %. Fleire av prosjekta er fellesprosjekt for vatn og avlaup som må byggjast samtidig, og nokre prosjekt er aktuelle å koordinere med andre sektorar, til dømes vegbygging. Handlingsplanen er koordinert med økonomiplan for , enkelte av tiltaka kan vere noko forseinka i tid. 7.2 UTBYGGINGSTILTAK I etterfølgjande tabell er forslag til handlings-/investeringsplan for perioden (kostnader eks. mva. i 2014 kroner). Årstal Prosjektnamn Investering mill. kr 2017 Trykkreduksjonskum Lærdal 0, Steinklepp vassverk. Oppgradering (UV) 0, Lærdal vassverk - Ny grunnvasskjelde/leidningar/vassbehandling 14, Lærdal vassverk - Nytt høgdebasseng m 3 (Ofta el. Øyri?) 5, Oppgradering av mannskapshus Bergo (nytt bygg) 2, Håbakken vassverk. Samankopling med Lærdal vassverk. 7, Saltkjelen vassverk. Oppgradering 1, Håbakken. Utbygging av VA-infrastruktur næringsområde 1, Vassforsyning nytt bustafelt Øyamarka 0, Vassforsyning nytt bustadfelt Saltkjelen 0,7 Det totale investeringsomfanget i perioden er stipulert til 32,4 mill.kr. Investeringsomfanget ovanfor er lagt inn i kommunen sin kostnadsrekneskap for vassforsyningssektoren for dei komande år og er ein del av grunnlaget for utrekning av framtidig gebyrnivå. Norconsult AS

26 8 ØKONOMI 8.1 ØKONOMI 2014 Det blir her gjeve eit oversyn over økonomien innan vassforsyninga basert på rekneskapstala for 2014: Inntekter: PRISAR ut til abonnentane, ekskl. mva. Årsgebyr kr Årsgebyr (2014) kr. 2906,- eks mva Tilknytingsgebyr kr Tilkn.gebyr (2014) kr ,- eks mva Samla inntekter kr Utgifter: Driftsutgifter kr Indirekte Direkte Kapitalkostnader kr Indirekte Direkte Avsett til fond kr Samla utgifter : kr Dekningsgrad: Ca. 110 % Dekningsgraden syner at ein pr. i dag har gebyrinntekter som dekker inn dei faktiske kostnadane på vassektoren. Kommunen har pr eit fond på kr ,- på vassektoren. Dette må reduserast ved justering av gebyrinntektene i dei komande åra. 8.2 INVESTERINGAR, KOSTNADER OG GEBYR I PLANPERIODEN Kostnadsutviklinga fram til og med år 2026 kan lesast ut av figuren nedanfor. Alle tal er oppgjeve i 1000 kr. Årskostnadane for nye investeringar er generelt rekna inn frå året etter at investeringa er gjort I sjølvkostgrunnlaget er lagt inn investeringskostnader for heile hovudplanperioden frå 2015 til Norconsult AS

27 1000 kr 1000 kr Lærdal kommune Hovudplan Vassforsyning Kostnads- og inntektsfordeling - Vann *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter Kostnadsutviklinga i vassforsyningssektoren er vist i diagrammet, og omfattar drifts- og vedlikehaldskostnader og kapitalkostnader for tidlegare og framtidige investeringar Selvkostfond Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp Selvkostfond Feiing Sjølvkostfondet for vatn er vist med grøne stolpar. Eventuelle overskot skal i fylgje lov om kommunale vass- og kloakkavgifter avsetjast i fond. Fondet er pr i overskot med kr ,-. Ved justering av gebyret vil fondsoverskotet bli redusert i perioden. Norconsult AS

28 I kostnads/gebyrberekningane er lagt inn ei auke i gebyrinntektene, med auke i årsgebyr frå kr ,- til kr ,- frå år 2014 til Ein gjer merksam på at ovannemnde tal er ei prognose. Utrekning og vedtak om gebyr for kommande år må gjerast kvart år med bakgrunn i tal frå rekneskap og framlegg til budsjett. Lærdal kommune legg full kostnadsdekning til grunn for finansiering av kommunale vassforsyningstenester. Til samanlikning er det i etterfølgjande tabell vist gebyrnivå for landet og for fylket gjeldande for år Tala er henta frå «Rapport nr , Huseiernes Landsforbund». VASSGEBYR Noreg (kr/år i 2013) Snitt 4000,- Høgaste 8627,- Lågaste 1279,- Gjennomsnittleg gebyrstorleik er kr. 4000,- på landsbasis. Ein ser elles at det er store skilnader mellom høgaste og lågaste gebyrstorleik. Vassgebyr i Lærdal kommune i 2013: kr.4 406,- Vassgebyra i Lærdal kommune var i 2013 litt høgare enn landssnittet. Norconsult AS

BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING 2014 2025. Skåsheim høgdebasseng

BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING 2014 2025. Skåsheim høgdebasseng BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING 2014 2025 Skåsheim høgdebasseng UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 2 SAKSHANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID 1 GONGS

Detaljer

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Eksisterande vassverk Trykkaukeanlegg Sil/filter UV-anlegg Lutdosering (nødstrøm i container, UPS til UV) Val av prosessløysing

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Odd Kåre Wiik Arkivsak: 2012/775 Løpenr.: 12829/2016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Odd Kåre Wiik Arkivsak: 2012/775 Løpenr.: 12829/2016 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Odd Kåre Wiik Arkivsak: 2012/775 Løpenr.: 12829/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/137 Teknisk utval 10.11.2016 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: GEBYR VATN

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for vassforsyning

Planprogram for Kommunedelplan for vassforsyning Stryn kommune 2017-2028 Planprogram for Kommunedelplan for vassforsyning Planstrategi Samfunnsdel Handlingsdel/Økonomiplan Arealdel Kommunedelplan Kommunestyret XX.XX.2016 INNHALD 1. Innleiing 3 1.1. Bakgrunn

Detaljer

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER Hå kommune FORSKRIFT VASS- OG AVLØPSAVGIFTER FORSKRIFT AV 28. OKTOBER 2010 - HÅ KOMMUNE www.ha.kommune.no 1 Innhald Vass- og avløpsavgifter 1.0 Generelle føresegner... 3 2.0 Formålet med forskrifta...

Detaljer

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram Hareid kommune 21.11.2017 Kommunedelplan for vatn og avløp 2018-2030 Forslag til planprogram INNHALDSLISTE 1 Kort om planprogrammet... 3 2 Formål med planarbeidet... 3 3 Rammer og føringar... 3 4 Planområde...

Detaljer

Gulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram

Gulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Utgåve: 3 Dato: 17.08.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Utgave/dato: 3/ 17.08.2017 Filnavn:

Detaljer

Vass- og avløpsavgifter

Vass- og avløpsavgifter TIME KOMMUNE Vass- og avløpsavgifter Forskrift av 1. mars 2009 - Time kommune www.time.kommune.no TIME KOMMUNE Innhaldsoversikt Vedtak Vedtatt av Time kommunestyre den 28.04.2009 med heimel i lov av 31.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne.

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne. Møtebok SAK: Herøysund Vassverk - søknad om kommunal overtaking. Arkivsaksnr.: 97/01734 BEHANDLA AV: Beh.rf. Utval Møtedato Utvalssak X Hovudutval for miljø og kultur 10.12.97 97/078 1 Formannskapet 08.01.98

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Ny lokal forskrift for VA-gebyr vart vedteken i Luster kommunestyre den 23.10.2008 sak 81/08. Forskrifta medfører, som det framkom av saksutgreiinga

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP

PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP HØYRINGSUTKAST Dato: 29.08.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgjevar: Giske Kommune Tittel på rapport: Planprogram Hovudplan for vatn

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk:

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk: HST-133/03 Vedtak: Med heimel i lov om kommunale vass-og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass-og avlaupsgebyr av 10.januar 1995,sist endra 13.juli 2000, blir for Kvam herad vedteke slik forskrift:

Detaljer

REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE

REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE ÅR 2015 vedtatt i kommunestyret den 16.12.2014 med iverksetting frå 01.01.2015. Rammer for utrekning av gebyr Gebyra skal ikkje overstige kommunen sine

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE vedtatt i Kommunestyret den 17.12.2014 i medhald av Lov av 16. mars 2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg, og Forskrift av 1. juni 2004 om begrensning

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VASSFORSYNING 2013-2024

OSTERØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VASSFORSYNING 2013-2024 OSTERØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VASSFORSYNING 2013-2024 VEDTEKEN AV HERADSSTYRET 19. juni 2013 D05 19.06.13 Endelig vedtak, heradsstyret JIN JIN D04 28.05.13 Handsaming, formannskapet JIN JIN D03 20.03.13

Detaljer

LUSTER KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR VASSFORSYNING 2011-2020

LUSTER KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR VASSFORSYNING 2011-2020 LUSTER KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR VASSFORSYNING 2011-2020 PLANUTKAST 2. desember 2010 SAKSHANDSAMING : VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO 1 GONGS HANDSAMING FORMANNSKAP 2 GONGS HANDSAMING FORMANNSKAP ENDELEG

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE Vedteke i Leikanger kommunestyre den 18.desember 2003 med heimel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass- og avlaupsgebyr

Detaljer

UTBYGGING NORDFJORDEID VASSVERK BAKGRUNN OG EFFEKTAR

UTBYGGING NORDFJORDEID VASSVERK BAKGRUNN OG EFFEKTAR UTBYGGING NORDFJORDEID VASSVERK BAKGRUNN OG EFFEKTAR VASSFORSYNING EIDSDALEN Nordfjordeid vassverk Ca 3000 personar. Vasskjelde Fossevatnet på kote 640. Belasta nedslagsfelt. Trykkreduksjon på tre stadar.

Detaljer

Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Høyanger kommune

Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Høyanger kommune Høyanger kommune Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Høyanger kommune Denne forskrifta er vedteken av Høyanger kommunestyre den 22.11.2011 i sak 085/11 med heimel i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for utvikling 18.11.2015 068/15 SM Kommunestyret 10.12.2015 100/15 SM Saksansvarleg: Ståle Hatlelid Arkiv:

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Borge, Osterøy kommune. opus bergen as. Informasjon. P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Borge, Osterøy kommune. opus bergen as. Informasjon. P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014 opus bergen as FORSLAG VA RAMMEPLAN Borge, Osterøy kommune Informasjon Oppdragsgivar: Borgeåsen Eiendom AS Oppdrag: P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014 Skriven av: Frederic Bull-Tornøe

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2013/721 6579/2015 HO 10.06.2015 FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Vedteke i Ulstein kommunestyre K-sak 0095/03 - den 18.12.2003 i medhald av lov om kommunale vass- og

Detaljer

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune Vedtatt i Fræna kommunestyre 20.06.05. i sak 0025/05 i medhald av 3 i lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift om begrensning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald. Fagsjef VA Stig Hagenes

Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald. Fagsjef VA Stig Hagenes Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald Fagsjef VA Stig Hagenes Litt om Fjellvar AS Utbygging og drift av vass- og avløpsanlegga til Fjell kommune, samt drift av renovasjonstenestene

Detaljer

Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter

Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter Erfaringar og døme frå Førde kommune Vassforvaltingsseminar, Skei 29. mars 2017 Utfordringa 2011 Kommunal planstrategi 2012 2016 1.

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Det eg vil snakka om er: Utfordringar, strategi og prosjektstyring for VA i Bømlo kommune. Her finn du oss: Øykommune med meir enn 1000

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Gjerland Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 12/309-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Gjerland Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 12/309-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Gjerland Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 12/309-4 Leikanger vassverk - skifte av membranar TILRÅDING: Leikanger kommune vel alternativ 2 i rapport av 15.10.12 frå Norconsult. Kr.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Forskrift om vass- og avløpsgebyr for Bykle kommune

Forskrift om vass- og avløpsgebyr for Bykle kommune Forskrift om vass- og avløpsgebyr for Bykle kommune Heimel: Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 2 og forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta)

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

FØRESEGN VASS- OG AVLAUPSGEBYR

FØRESEGN VASS- OG AVLAUPSGEBYR FØRESEGN VASS- OG AVLAUPSGEBYR I. GENERELT... 1 1 FØREMÅLET MED FØRESEGNA... 2 2 VERKEOMRÅDET FOR FØRESEGNA... 2 3 DEFINISJONAR... 2 II. VASS- OG AVLAUPSGEBYR... 3 4 GEBYRTYPER... 3 5 EINGONGSGEBYR FOR

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

LÆRDAL KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP 2015-2026

LÆRDAL KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP 2015-2026 HOVUDPLAN FOR AVLØP 2015-2026 Mai 2015 - Hovudplan avløp 2015-2016 SIDE 2 FORORD Planarbeidet er utført av Lærdal kommune ved avdeling Tekniske tenester. Arbeidet med utkast til Hovudplan avløp er utført

Detaljer

Nynorsk. Innhaldsforteikning

Nynorsk. Innhaldsforteikning Nynorsk Rettleiar for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (auka individvekt for settefisk av laks, aure og regnbogeaure) Innhaldsforteikning

Detaljer

Strukturering og opprydding på VA-sektoren

Strukturering og opprydding på VA-sektoren Strukturering og opprydding på VA-sektoren Erfaringar og døme frå Førde kommune Førde kommune 13 000 innbyggarar juli 2016 11 500 i bysenteret 2 500 i bygdene Utfordringa 2011 Kommunal planstrategi 2012

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad 1. Virkeområde Retningslinene gjeld for utslepp av avløpsvann frå fast busetnad og fritidsbustader med innlagt vatn i områda i Åseral kommune der det ikkje er ført fram offentlege avløpsleidningar, og

Detaljer

Strukturering og opprydding på VA-sektoren

Strukturering og opprydding på VA-sektoren Strukturering og opprydding på VA-sektoren Erfaringar og døme frå 13 000 innbyggarar juli 2016 ü 11 500 i bysenteret ü 2 500 i bygdene Utfordringa 2011 Kommunal planstrategi 2012 2016 1. Hovudplan VA 2.

Detaljer

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar AVLØPSPLAN FOR Kårdal Hyttegrend MJØLFJELL, VOSS KOMMUNE. Datert: 03.mai 2013 Innhald Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 1. Innhald 2. Samandrag 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

kommunedelplan for vatn og avløp

kommunedelplan for vatn og avløp AUSTRHEIM KOMMUNE Planprogram for kommunedelplan for vatn og avløp 1 Innhaldsliste: 1. Bakgrunn for planarbeidet... 4 Lovgrunnlag, regelverk og avtaler som er førande for planarbeidet:... 4 Strategiar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Kommunal VA i hytteområder. Historie og bakgrunn Utbyggingstrinn Teknisk utføring Utfordringar Planar framover

Kommunal VA i hytteområder. Historie og bakgrunn Utbyggingstrinn Teknisk utføring Utfordringar Planar framover Kommunal VA i hytteområder Historie og bakgrunn Utbyggingstrinn Teknisk utføring Utfordringar Planar framover 1 Kvamskogen 2 Kvamskogen i endring 3 Kvamskogen nytt og gammalt 4 Historie og bakgrunn Kvamskogen

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

STORD KOMMUNE. Kommunedelplan for vassforsyning 2015-2026

STORD KOMMUNE. Kommunedelplan for vassforsyning 2015-2026 Kommunedelplan for vassforsyning 2015-2026 Høyringsutkast 7.oktober 2014 Foto forside: Lundsæter VBA juni 2014 Norconsult D02 2014-10-07 Høyringsutkast ToDal JIN JIN D01 2014-09-15 Forslag til høyringsutkast

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 43 KOMMUNUALTEKNISK AVD. ANSVAR: 3410-3450 ÅRSBUDSJETT 2015, HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 2.2.3 KOMMUNALTEKNISK AVDELING Kommuneplan for

Detaljer

SANDØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR. Vedteke av Sandøy Kommunestyre i møte , K.sak 038/02, gjeldande frå

SANDØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR. Vedteke av Sandøy Kommunestyre i møte , K.sak 038/02, gjeldande frå SANDØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR Vedteke av Sandøy Kommunestyre i møte 12.12.02, K.sak 038/02, gjeldande frå 01.01.2003 I GENERELT Sandøy kommune sine abonnentar betalar for vass- og avløpstenester

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule - Luster kommune Drøftingsnotat Til: Frå: Formannskapet Rådmannen Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009 Sak: Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule Rådmannen ønskjer på dette området å

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Modellering av vassforsyningsnett

Modellering av vassforsyningsnett Modellering av vassforsyningsnett Eksempel frå: Sogndal vassverk Fjord Base AS i Florø ved siv.ing Rune Andersen Agenda Samarbeide mellom Norconsult og Rosie om VA-nett modellering Gå gjennom to eksempel

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Bjerkreim Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALD INNHALD... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BJERKREIM KOMMUNE... 3

Detaljer

Investeringsplan for vatn og avlaup for perioden Gebyr for 2016

Investeringsplan for vatn og avlaup for perioden Gebyr for 2016 SAKSGANG Styre, utval, m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 30.11.2015 184/15 PJR Saksbeh Arkivsaknr Arkiv Per Jan Ryland 15/623-2 K1-151, K2- Q14, K2-M10, K2-M30 Investeringsplan for vatn og avlaup

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

Siv. Ing. Tobias Dahle. I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak

Siv. Ing. Tobias Dahle. I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak Siv. Ing. Tobias Dahle I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak Skal seie litt om Definisjon og lovgrunnlag i høve til tilbakeslagssikring av drikkevassleidningar NS EN 1717 og VA miljøblad 61 Type

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport. Internrevisjon Brannvern Helse Førde HF Revisjonsrapport frå Helse Vest Oppfølging av brannvern i Helse Førde HF, august 2011.10.31 Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Detaljer

Ullensvang herad Sakspapir

Ullensvang herad Sakspapir Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Heradsstyret 13.10.2008 100/08 JORO Formannskapet 13.10.2008 134/08 JORO Eldrerådet 21.01.2010 005/10 JORO

Detaljer

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer