Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH.

Transkript

1 Innkalling til styremøte 10. juni 2011 Vår ref.: 2011/891 Til: Hanne M. Alvsing, Petter Dyndahl, Thomas Engen, Anne Kathrine Fossum, Eldar Kjendlie, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Mette Løhren, Torstein Storaas Meldt forfall : Marianne Bjerke Hansen Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Terningen arena klasserom 3 Tid: 10. juni kl 9-15 Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 HS 2011/41 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2011/42 Godkjenning av protokoll fra møtet 28. april 2011 HS 2011/43 Rapport fra møter med KD 8. og 9. juni muntlig orientering HS 2011/44 Klage på tildeling av FoU- og konferansestipend HS 2011/45 PIU - vedtak etter forslag fra UPS HS 2011/46 Virksomhetsrapport/delårsregnskap 1. tertial 2011 HS 2011/47 Endelig årsregnskap 2010 (uts. off RR 18) HS 2011/48 Disponering av overskudd fra Oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O) for 2010 HS 2011/49 Den videre utviklingen av bioteknologi ved HH HS 2011/50 FoU-utvalget mandat, sammensetning og funksjonstid HS 2011/51 Høgskolens innsatsområder veien videre HS 2011/52 Status nybygg på Campus Evenstad HS 2011/53 Eventuelt HS 2011/54 Studiemodeller og fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark HS 2011/55 Datoer for høgskolestyremøter HS 2011/56 Orienteringer, referater, drøftinger Side 2 av 2

3 HS 2011/41 Arkivsak: 11/891 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksdokumenter: Saksframlegg Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes.

4 HS 2011/42 Godkjenning av protokoll fra møtet 28. april 2011 Arkivsak: 11/891 Saksdokumenter: Saksframlegg Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Protokollen fra møtet 28. april 2011 godkjennes.

5 Protokoll fra møtet 28. april 2011 Vår ref.: 11/734 Deltakere: Hanne M. Alvsing, Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Marianne Bjerke Hansen, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Mette Løhren, Torstein Storaas Forfall : Thomas Engen, Eldar Kjendlie Sted: Terningen arena, Hesteskorom 2, 2.etg. Tid: Møtet ble ledet av styreleder Lise Iversen Kulbrandstad. Referent Hans Petter Nyberg. HS 2011/18 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2011/19 Godkjenning av protokoll fra møtet 28. februar 2011 HS 2011/20 Dialog med Studentsamskipnaden i Hedmark HS 2011/21 Tilsetting uten forutgående kunngjøring i stilling som professor i fiskeforvaltning ved Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Unntatt offentlighet, jfr. offl 25) HS 2011/22 Tilsetting i åremålsstilling som prorektor (Unntatt offentlighet, jfr. offl 25) HS 2011/23 Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten HS 2011/24 Oppnevning av styremedlemmer til styret i Studentsamskipnaden i Hedmark HS 2011/25 Virksomhetsrapport pr HS 2011/26 Fremtidig organisering av Avdeling for helse- og idrettsfag HS 2011/27 Råd for samarbeid med arbeidslivet HS 2011/28 Markedskampanjen 2011 muntlig orientering HS 2011/29 Søkertallene 2011 orientering i møtet HS 2011/30 Arbeid med studieprogram HS 2011/31 Bioteknologiske næringer i Hamar-regionen muntlig orientering ved Sverre Bjørnstad HS 2011/32 Utviklingsarbeid ved HHs avdelinger HS 2011/33 Etatsstyringsmøtet 8. juni 2011

6 HS 2011/34 HS 2011/35 HS 2011/36 HS 2011/37 HS 2011/38 HS 2011/39 HS 2011/40 Prioriteringer og planer for videre utvikling av høgskolens doktorgradssatsinger i Prosjekt Innlandsuniversitetet Orientering om arbeidet i PIU - UPS/SSM NOKUTs evaluering av høgskolens kvalitetssikring av utdanningen Tilsetting i åremålsstilling som dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Unntatt offentlighet, jfr. offl 25) Rapport Bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark- status og videreutvikling Orienteringer, referater, drøftinger Eventuelt HS 2011/18 Arkivsak: 11/734 Godkjenning av innkalling og saksliste Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/19 Godkjenning av protokoll fra møtet 28. februar 2011 Arkivsak: 11/734 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Protokollen fra styrets møte 28. februar godkjennes. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/20 Arkivsak: 11/734 Dialog med Studentsamskipnaden i Hedmark Side 2 av 10

7 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Behandling i møtet: Direktør Hans Ødegaard holdt en innledende presentasjon av studentsamskipnaden før dialogen med styret. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/21 Tilsetting uten forutgående kunngjøring i stilling som professor i fiskeforvaltning ved Avdeling for anvendt økologi og landbruk Arkivsak: 08/856 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Kjartan Østbye tilbys fast 100% stilling som professor (st. kode 1013) i fiskeforvaltning ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, gjeldende fra Østbye innvilges 50% permisjon uten lønn fram til Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/22 Arkivsak: 2011/423 Tilsetting i åremålsstilling som prorektor Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Hedmark tilsetter Anna L. Ottosen i åremålsstilling som prorektor med særlig ansvar for studieutvikling/studiekvalitet for perioden Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 3 av 10

8 HS 2011/23 Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten Arkivsak: 2011/326 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten til etterretning. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/24 Oppnevning av styremedlemmer til styret i studentsamskipnaden i Hedmark til 2013 Arkivsak: 2011/710 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Dekan Sven Inge Sunde og stabsleder Turid Kårhus oppnevnes som faste medlemmer til styret for Studentsamskipnaden i Hedmark for perioden Internasjonal rådgiver Einar Graff Hugo oppnevnes som varamedlem. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/25 Virksomhetsrapport pr Arkivsak: 11/778 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar Virksomhetsrapport pr til orientering. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 4 av 10

9 HS 2011/26 Arkivsak: 2011/424 Fremtidig organisering av avdeling for helse- og idrettsfag Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Avdelingen gis navnet: Avdeling for folkehelsefag 2. Avdelingen deles inn i 2 institutter, som gis følgende navn: - Institutt for sykepleie og psykisk helse - Institutt for idrett og aktiv livsstil 3. Hvert institutt ledes av en instituttleder. Det innføres i tillegg en ledelsesmodell i det største instituttet (Institutt for sykepleie og psykisk helse), med en assisterende instituttleder i tillegg til instituttleder. Stillingene kunngjøres eksternt. 4. Det innføres to nye lederstillinger med ansvar på tvers av instituttinndelingen: prodekan studier og prodekan forskning. Stillingene kunngjøres internt. 5. Dagens organiseringen av stabsfunksjonen, under ledelse av stabsleder, videreføres inn i den nye organisasjonsmodellen. 6. Dagens organisering av Kurs- og oppdragsenheten videreføres inn i den nye organisasjonsmodellen, men med den endring at leder for Kurs og oppdrag inngår i avdelingens strategiske ledergruppe. 7. Avdelingens nye organisasjonsmodell implementeres med virkning fra Dagens instituttlederstillinger, og andre formaliserte funksjoner/stillinger for forsknings- og studieledelse fristilles fra , som følge av styrets beslutning om ny organisasjonsmodell for avdelingen. Behandling i møtet: Prosjektlederne Ingeborg Hartz og Christine Haugland Nybakk holdt en innledende presentasjon til saken. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/27 Arkivsak: 2011/184 Råd for samarbeid med arbeidslivet Side 5 av 10

10 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Høgskolene i Hedmark etablerer sammen med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer et felles Råd for samarbeid med arbeidslivet. Rektor får fullmakt til å sette sammen utvalget i tråd med føringene i tildelingsbrevet i 2011 og i samarbeid med rektorene ved HIG og HIL. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/28 Markedskampanjen 2011 Arkivsak: Behandling i møtet: Førstekonsulent Linn T. Kohmann ga en muntlig orientering om årets markedskampanje, samt ulike utfordringer knyttet til kommunikasjon via sosiale medier. HS 2011/29 Søkertallene 2011 Arkivsak: Behandling i møtet: Studie- og forskningsdirektør Simon Bringeland orienterte om søkertallene til høgskolens studier gjennom Samordna opptak. HS 2011/30 Arbeid med studieprogram Arkivsak: 11/582 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/31 Arkivsak: Bioteknologiske næringer i Hamar-regionen Behandling i møtet: Side 6 av 10

11 Administrerende direktør Sverre Bjørnstad fra GENO og administrerende direktør Frank Larsen fra Hedmark kunnskapspark AS ga en muntlig orientering i styremøtet. HS 2011/32 Arkivsak: 2011/767 Utviklingsarbeid ved HHs avdelinger Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret tar saken til orientering 2. Høgskolestyret ber avdelingene arbeide videre langs de linjene som er beskrevet. Behandling i møtet: Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige punkt 2 i sitt forslag til vedtak, og fremmet nytt forslag til punkt 2 : Høgskolestyret ber rektor og høgskoledirektør følge opp utviklingsarbeidet ved hver avdeling som grunnlag for styrets videre strategidiskusjoner. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Høgskolestyret tar saken til orientering 2. Høgskolestyret ber rektor og høgskoledirektør følge opp utviklingsarbeidet ved hver avdeling som grunnlag for styrets videre strategidiskusjoner. HS 2011/33 Etatsstyringsmøtet 2011 Arkivsak: 10/466 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering Side 7 av 10

12 Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/34 Prioriteringer og planer for videre utvikling av høgskolens doktorgradssatsninger i Prosjekt innlandsuniversitetet Arkivsak: 09/1534 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Rektor får fullmakt til å ferdigstille prioriteringer og planer for videre utvikling av høgskolens doktorgradssatsinger i Prosjekt innlandsuniversitet basert på innspillene fra høgskolestyret. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/35 Arkivsak: 11/562 Orientering om arbeidet i PIU - UPS/SSM Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering Behandling i møtet: Det ble delt ut referat Universitetsprosjektstyrets møte 11. april Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/36 Arkivsak: 10/1300 NOKUTs evaluering av høgskolens kvalitetssikring av utdanning Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Side 8 av 10

13 Saken tas til orientering. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/37 Arkivsak: 11/57 Tilsetting i åremålsstilling som dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Hedmark tilsetter Lars Viggo Berntsen i åremålsstilling som dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap for perioden Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. HS 2011/38 Arkivsak: 11/53 Rapport - "Bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark - status og videreutvikling" Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Behandling i møtet: 1. Høgskolestyret tar den vedlagte rapporten Bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark status og videreutvikling til orientering. 2. Høgskolestyret ber om at rektor og høgskoledirektør, i junistyremøtet 2011, legger frem en anbefaling av hvordan en benytter rapporten i det videre arbeidet med å vurdere bioteknologiområdets utvikling og plass i HH fremover. Høgskolens brev til NIFU med innspill til den foreløpige rapporten ble delt ut. Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 9 av 10

14 HS 2011/39 Arkivsak: 11/734 Orienteringer, referater, drøftinger Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Behandling i møtet: Det ble delt ut følgende tilleggsdokumenter: 1. Brev fra Pacific Lutheran University av 19. april Valgprotokoll fra valget til høgskolestyret 3. Informasjon om ulike priser utdelt under årets Kvalitetskonferanse Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 10 av 10

15 HS 2011/44 Arkivsak: 2011/126 Klage på tildeling av FoU- og konferansestipend Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Oversendelse av rangering av søkere på FoU-stipend og konferansestipend HI, Begrunnelse for rangeringen til HI 3. Skjema for innstilling av FoU-søknader, HI 4. Skjema for innstilling av konferansesøknader, HI 5. FoU-utvalgets vedtak: Avslag FoU- og konferansestipend Bente Ovedie Skogvang 6. Klage på avslag på søknad om FoU-reisestipend og FoU-stipend Bente Ovedie Skogvang 7. Avdeling HIs begrunnelse vedr. søknad fra Bente Ovedie Skogvang om FoUstipend og konferansestipend for 2011 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge.

16 HS 2011/44 Arkivsak: 2011/126 Klage på tildeling av FoU- og konferansestipend Høgskolens FoU-utvalg har ansvar for å tildele høgskolens vitenskaplige stipend. Disse midlene utlyses internt til alle faglige ansatte ved høgskolen. Samlet søknadssum for var i overkant av 4,7 millioner kroner. I år ble det fordelt i underkant av 2,3 millioner kroner til FoU-stipendene, hvorav noe over 1 million kroner ble gitt på bakgrunn av tilsagn fra tildelingen i 2010, og noe over kroner til konferansestipender. Søknadene behandles først av fagpersoner på hver avdeling som deretter oversender sin innstilling til FoU-utvalget. Denne innstillingen er basert på kriteriene for tildeling av stipend slik de er formulert i Retningslinjer for stipendordningene ved Høgskolen i Hedmark samt søknadens betydning for avdelingen og hvordan den passer inn i avdelingens planer ut fra arbeidssituasjonen. FoU-utvalget foretar så en helhetlig vurdering av alle søknadene basert på kriteriene og avdelingenes innstillinger. FoU-utvalgets vedtak kan påklages til høgskolestyret innen tre uker etter at tildelingsbrevet er mottatt. Årets fordeling av Konferanse- og FoU-stipend ble fordelt av FoU-utvalget i møter henholdsvis 15. februar og 9. mars Avdeling HI prioriterte 5 søknader om FoU-stipend og lot 3, inkludert Bente Ovedie Skogvangs søknad, stå som uprioriterte. Av de 5 prioriterte var det 3 søkere som mottok FoU-stipend. Videre prioriterte avdelingen 12 søknader om konferansestipend og lot 5, inkludert Skogvangs to søknader, stå som uprioriterte. Alle de 12 prioriterte mottok konferansestipend. Avdelingen begrunnet sine innstillinger ut fra hensyn til konkurransesituasjonen i det framtidige innlandsuniversitetet, samt NOKUTs krav til førstekompetanse. De innstilte søknadene ble beskrevet som relevant for avdelingens profil og studier. FoU-utvalget behandlet allikevel Skogvangs søknader. Etter FoU-utvalgets vurdering tilfredsstiller Skogvang de kriterier som legges til grunn for tildeling av FoU-stipend som FoU-utvalget har kompetanse til å vurdere. Dette gjelder for øvrig også de søknadene fra HI som ble innstilt som støtteverdige. Det kriteriet FoUutvalget ikke har forholdt seg til direkte er søknadens faglige kvalitet, som er et av de kriteriene som avdelingen vurderer før innstillingen oversendes til FoU-utvalget. På bakgrunn av avdelingens vurdering av dette punktet vedtok FoU-utvalget å avslå Skogvangs søknad om midler. Skogvang klaget på vedtaket innen klagefristens utløp og ba om en skriftlig begrunnelse for vedtaket fra FoU-utvalget og fra avdelingen. Klagen er derfor oversendt til høgskolestyret for endelig behandling. I klagen etterlyser Skogvang mer forutsigbarhet i behandlingen av søknader og mener at både HI og FoU-utvalget har lagt for snevre kriterier til grunn for tildelingen. Skogvang mener videre at prosjektet hun har søkt FoU-stipend til er viktige prosjekter i HIs folkehelsesatsning. Skogvang mener også at faglig utviklingsarbeid tilknyttet profesjonsutdanningene må tillegges like mye vekt som publisering av vitenskaplige artikler. FoU-utvalget forholder seg i utgangspunktet til den faglige vurderingen som ligger til grunn for avdelingens innstilling og avviker fra denne kun når dette anses som spesielt nødvendig. Ifølge avdelingens vurdering tilfredsstiller ikke søknaden kriteriet om faglig kvalitet. I avdelingens begrunnelse (vedlagt) nevnes to punkter: 1. Utilstrekkelig begrunnelse av prosjektet. Det vises her til at Skogvangs prosjekt er en del av et NORCORP-finansiert prosjekt. 2. Mangelfull publisering og publiseringsplan. Det vises her til Skogvangs publiseringshistorikk i forhold til poenggivende publikasjoner og til at en konkret publiseringsplan i forhold til prosjektet er fraværende. Som det kommer frem av den store søknadsmengden var det mange gode søknader som dessverre ikke ble tildelt vitenskaplig stipend i denne søknadsrunden. Mange av søknadene som ikke nådde Side 2 av 3

17 HS 2011/44 Arkivsak: 2011/126 Klage på tildeling av FoU- og konferansestipend opp tilfredsstilte kriteriene, men kunne ikke få midler på grunn av knappe ressurser. Skogvangs søknader ble vurdert av avdelingen og FoU-utvalget og var blant de som ikke ble tildelt midler til tross for at en del av kriteriene er tilfredstilt. Det er ikke kommet frem noen nye momenter som gir grunn til å forandre på vedtaket og det foreslås derfor at FoU-utvalgets vedtak opprettholdes. Side 3 av 3

18 Saksbehandler Anita Lervåg Telefon Høgskolens FoU-utvalg Deres ref Vår ref Dato Side 1 Oversendelse av rangering av søkere på FoU-stipend og konferansestipend HI, Vedlagt er rangering fra HI på søknader om FoU-stipend og konferansestipend for Rangeringen er foretatt i FoU-råd ved avdelingen den 7.januar, og under følger en generell begrunnelse for den rangeringen som er foretatt. Med bakgrunn i avdelingens behov for økt antall førstekompetente har vi valgt å prioritere søkere som arbeider med doktorgradsprosjekt. Samtidig har vi prioritert et par søkere på høyere nivå som har prosjekter som er viktige for avdelingen, dette er forskere som kan vise til gode resultater og fremgang i prosjektene sine. Det foreligger også der klare opprykksplaner, og opprykk anses som viktig for avdelingen. Det er viktig å arbeide kontinuerlig for flere førstekompetente, og med det ha noen i doktorgradsløp hele tiden, derfor prioriteres både noen som er kommet langt og noen som nylig er startet på prosjektene sine. Når det gjelder prioriteringene på konferansestipend har vi gjort følgende vurdering: Avdelingen skal i år være med å arrangere en stor forskningskonferanse i Banda Ache i Indonesia. Denne konferansen er viktig for avdelingen og for høgskolen, og det er noe vi ønsker å prioritere høyt. Derfor har vi valgt å sette mange av disse søkerne høyt opp på prioriteringslista. Vi har satt ned søknadssummen til samtlige til 5000 kr, og avdelingen stiller med det resterende av beløpet. Innbyrdes har rangeringen vært foretatt slik at de som er prioritert for FoU-stipend også rangeres høyt for konferansestipend, og forskere med gode prosjekter, god produksjon og mange treff i forskdok settes først. I tilegg til konferansen i Indonesia er det prioritert søkere med prosjekter med betydning for avdelingen (innsatsområde, Ba/master-program), og med forskere som kan vise til gode resultater. De som står merket med uprioritert vil få en begrunnelse fra avdelingen for hvorfor søknadene ikke er prioritert videre. Med vennlig hilsen Høgskolen i Hedmark Trygve Hermansen dekan Anita Lervåg Enhetsleder for studie- og forskningsadministrasjon Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealléen 1 (idrettsfag) / Kirkevg. 47 (helsefag) Telefon Telefaks E-post postmottak@hihm.no Org. nr

19 Begrunnelse for rangeringen til HI Med tanke på å være konkurransedyktige i det fremtidige innlandsuniversitetet, samt Nokuts krav til førstekompetente er det et behov for å øke antallet førstekompetente i avdelingen. Med bakgrunn i dette behovet har avdelingen valgt å prioritere 3 kandidater som jobber med doktorgrad. En er kommet langt i sitt arbeid, og vil fullføre i løpet av neste studieår. En er helt i begynnelsen av sitt arbeid, og har nylig blitt tatt opp på et doktorgradsprogram. Den siste er godt i gang med prosjektet sitt, men har et stykke igjen. Avdelingen har også satt høyt opp et par søknader fra søkere som har planer om å søke opprykk til professor. Alle prosjektene på prioriteringslisten fra HI er relevante for avdelingens profil og studier, og det er søkere vi ønsker å satse på. Alle har i tillegg til de midlene de vil kunne få sentralt avsatt tid internt i avdelingen til å arbeide med prosjektene sine, slik at dette er prioriterte prosjekter. 3 av de prioriterte søknadene er ansatte i sykepleieinstituttet. Dette instituttet har spesielt behov for økning i kompetanse, påpekt av Nokut ved deres evalueringsrunde av sykepleierutdanningene for noen år siden.

20 Søknader om FOU-stipend Høgskolen i Hedmark, Avdeling HI Søknadsnummer Avdelingens prioritering 1 Søkeren er i siste fase i sitt doktorgradsprosjekt, og har en klar og realistisk plan for søknad om opprykk. Hun har vist god fremgang og produksjon i prosjektet, som er et prosjekt med høy relevans for flere av avdelingens studier, samt innsatsområdet psykisk helse og samfunn. 2 Prioriteres høyt, dette er et prosjekt med høy relevans for avdelingen. Søkeren er nylig tatt opp på et doktorgradsprosjekt ved NIH, har en klar opprykksplan, og har vist god Om søker Om prosjektet Samlet søknadssum Randi Martinsen, høgskolelektor/ doktorgradsstudent. Stein Egil Hervik, høgskolelektor, Psykososial rehabilitering av yngre hjerneslagrammede Relevant for innsatsområdet psykisk helse. Prosjektet er et doktorgradsprosjekt. Stipendperioden er 3 semester. The meaning of health and physical in the lives of adult women and men Prosjektet faller inn under fagområdet til den nye masteren i aktiv livsstil og helse Prosjektet er et doktorgradsprosjekt, planlagt fullført våren 2014 ( ) Søker totalt om 75 % FoU-tid (lokalt og sentralt). I tillegg driftskostnader tilsvarende kr = Totalt ca kr Søknaden prioriteres videre med kr. 422 timer/25 % = kr + driftskostnader på kr Søker om totalt ca kr. HI ønsker prioriterer søknaden videre med kr. Tilsagn fra foregåend e år Kopling mellom FoU-stipend og konferansestipend Søker også i konferansestipend, for samme prosjekt kr for våren 2011 For søkere som søker begge stipend, skal det opplyses om eventuell sammenheng (kan være forskjeller i prioritering). Antall treff i ForsDok Publikasjonspoeng HH innstil ling

21 produksjon tidligere. Søkeren skal ha 75% FoU-tid, og avdelingen stiller med egne ressurser til prosjektet. 3 Søkeren har en klar opprykksplan til professor, og dette prosjektet er siste del før opprykkssøknad planlegges sendt inn våren Prosjektet er relevant ift innsatsområdet innen psykisk helse og samfunn, og er således av høy relevans for avdelingen. Søker har vist god fremgang i prosjektet. 4 Prosjektet er av høy relevans for avdelingen, både for masteren i psykisk helsearbeid og innsatsområdet. I tillegg vil studenters Ingeborg Hartz, førsteamanuensis Bengt Ericsson, professor, sammen med Førsteamanuensis Arild Granerud, professor Jan Kåre Hummelvoll og første- Aspekter ved bruk av portensielt vanedannende legemidler blant uføretrygdede i Norge en registerkoblingsstudie Prosjektet er relevant for innsatsområdet Psykisk helse og samfunn Prosjektet inngår som endel av en opprykksplan til professorkvalifisering. Tidsperiode (stipendperioden er kommende kalender og studieår) Eldres hverdagsliv og psykiske helse et komparativt lokalsamfunnsperspektiv Relevant for masterstudiet Master of Public Health and Commuity Care, og til innsatsområdet Psykisk helse og samfunn. I 35 % FoU-tid host 2011 og vår 2012 (av full stilling). I tillegg driftskostnader tilsvarende = Totalt kr Søknaden prioriteres videre med kr timer, fordelt på de 4 søkerne (tilsvarer 20 % stilling på hver). Det er tenkt å benytte 170 timer hver av egen fou-tid til prosjektet. + driftskostnader kr for våren ,74 Ingen Jan Kåre: 19 Bengt: 3 Arild: 23 Kari: 0 Jan Kåre : 5,54 Bengt: 0,25 Kari: 0

22 masteroppgaver knyttes opp mot prosjektet. Forskerteamet består av 2 professorer og 2 1.amanuenser, og det er for sistnevnte en del av opprykksplan til professor for disse. amanuensis Kari Kvaal tilegg er flere masteroppgaver i MMHC tilknyttet studiet Prosjektet inngår som en del i professorkvalifisering for Arild Granerud og Kari Kvaal. Tidsperiode mars 2011 juni 2012 inntil kr = totalt Søknaden prioriteres videre med kr totalt ( kr per søker) 5 Søkeren er godt i gang med et doktorgradsprosjekt som har relevans for avdelingens ba i sykepleie, samt at det har stor relevans for helsetjenesten i sin alminnelighet. Det foreligger en klar opprykksplan, og det er god fremgang i prosjektet. Prosjektet foregår i et nettverk med viktige samarbeidspartnere for avdelingen. Avdelingen stiller med interne ressurser i prosjektet. Liv Ødbehr, lektor Åndelig omsorg i sykehjem. En teoretisk og empirisk studie med fokus på åndelige behov hos personer med demens. Relevant for ba i sykepleie, og for vid.utd i eldreomsorg Prosjektet er et doktorgradsprosjekt som er planlagt godkjent og avsluttet i Stipendperioden varer i 3 semestere. Prosjektperioden er Søker om kr i driftsmidler i forbindelse med prosjektet. FoUtid tilsvarende 75% av full stilling dekkes av avdelingen. Søknaden prioriteres videre med kr kr 1 0

23 Uprioritert. Bente Ovedie Skogvang, førsteamanuensis Scandinavian women's football goes global - a cross-national study of sports labour migration as challenge and opportunity for Nordic civil society Prosjektet er i henhold til Hihm s strategiske plan ift kompetansebygging mot innlandsuniversitetet, styrker forsker-kulturen gjennom flere publ.poeng Prosjektet er en del av en opprykksplan til professor-kvalifisering Prosjektperiode er Tilsvarende 20% av stillingsbrøk + driftskostnader på kr Totalt kr Ingen 23 1,7 Uprioritert. Merete Furnes, høgskolelektor Sykepleiedokumentasjon, en av forutsetningene for pasientens sikkerhet. Sykepleierutdanningenes ansvar for sykepleieres handlingskompetanse. Prosjektet er relevant for sykepleie-instituttets prosjekter med fokus på pasientsikkerhet. Relevant for ba i sykepleie. Prosjektet er en del av grunnlaget for en opprykksøknad til førstelektorkvalifisering. Målet er å søke om opprykk i % FoU-tid, tilsvarende kr 2 0

24 Prosjektets tids-periode: , stipendperiode er kommende kalender- og studieår kr

25 -4Søknader om Konferansestipend Høgskolen i Hedmark, Avdeling HI Søknadsnummer Avd. prioritering Om søker Om prosjektet Samlet søknadssum Tilsagn fra foregåend e år 1 Randi Martinsen, høgskolelektor/ doktorgradsstudent 2 Stein Egil Hervik, høgskolelektor Narrating life span challenges after stroke. Søker stipend for å delta på 2 konferanser: 1. International Nursing Conference, Indonesia European Academy of Nursing Science for Doctoral Studies, Sweden uke 27 i 2012 The meaning of health and physical in the lives of adult women and men Prosjektet faller inn under fagområdet til den nye masteren i aktiv livsstil og helse Prosjektet er et doktorgradsprosjekt, planlagt fullført våren 2014 ( ) kr kr Avdelingen ønsker å prioritere hennes søknad til Indonesia med 5000 kr. (nr1, nr 2 blir stående uprioritert) 6400 kr Avdelingen prioriterer denne søknaden høyt, den er relevant for hans doktorgradsprosjekt. Kopling mellom FoU-stipend og konferansestipen d Prosjektet skal presenteres på konferansen. Prosjektet skal presenteres på konferansen og er en forberedelse til datainnsamling og senere publisering av prosjektet. Antall treff i ForsDok Publik asjons poeng HH innstilli ng Søker om stipend for å delta på ISSA juli 3 Liv Ødbehr, lektor Åndelig omsorg i sykehjem. En teoretisk og empirisk studie med fokus på åndelige behov hos personer kr Søker og er prioritert fra avdelingen for 1 0

26 med demens. - Relevant for ba i sykepleie, og for vid.utd i eldreomsorg - Prosjektet er et doktorgradsprosjekt som er planlagt godkjent og avsluttet i Stipendperioden varer i 3 semestere. Prosjektperioden er Søker om stipend til å delta på 2 internasjonale kongresser: IAPR ( ) 6100 kr INCRU ( ) kr (ønsker INCRU prioritert) Avdelingen prioriterer hennes søknad videre med 5000 kr til konferansen i Indonesia. begge stipend, konferansen anses som relevant for hennes prosjekt. 4 Arild Granerud, 1.amanuensis 5 Bodil Wilde Larsson professor 2 (I tillegg til: Kari Kvigne- 1.am, Reidun Hov- 1.am, Sevald Høye 1.am, Margrethe Gillund - førstelektor) 6 Eivind Skille. 1.amanuensis Søker stipend for å delta på Clinical Nursing Facing the Future, Indonesia juni Forskergruppen søker om stipend for å delta på konferansen Clinical Nursing Facing the Future juni Telemark and alpine skiing in Norway The case Galdhøpiggrennet. Søknaden gjelder konferansen ISSA kr Avdelingen prioriterer søknaden videre med 5000 kr til konferansen i Indonesia kr Avdelingen prioriterer søknaden til forskergruppen med 5* 5000 kr = kr Avdelingen prioriterer denne søknaden videre med 23 6,7 Bodil: 9 Kari:6 Reidun:5 Sevald: 14 Margr: 1 Bodil: 1,4 Kari: 0 Reidun: 1,25 Sevald: 2,25 Margr: ,3

27 7 Anne Trollvik, høgskolelektor (10-17.juli) Barn med astma og deres foreldre Stipendsøknaden gjelder INCRU ( ) 8 Åse M. Leirvik Food, mealtimes and nutrition in the nursing home 8 Ragnfrid Kogstad, 1.amanuensis 9 Trine Bjerva, førstelektor 10 Wenke Moldjord, høgskolelektor 11 Anne With, høgskolelektor Søker stipend for å delta på International Nursing Conference, Indonesia Søker om stipend for å delta på konferansen XXXIInd international Congress on Law and mental health Berlin juli Søker stipend for å delta på EASS (18 22.mai) Søker stipend for å delta på konferansen Clinical Nursing Facing the Future ( juni) Hvordan ta profesjonen tilbake Stipendsøknaden gjelder deltagelse på INCRU ( ) kr Upri Jette Foss Søker stipend for å delta på Clinical Nursing Facing the Future, 9300 kr. Søker skal presentere egen forskning på konferansen kr Avdelingen ønsker å prioritere hennes søknad til Indonesia med 5000 kr kr Avdelingen ønsker å prioritere hennes søknad til Indonesia med 5000 kr kr Avdelingen ønsker å prioritere hennes søknad videre med kr kr Avdelingen ønsker å prioritere hennes søknad med 9300 kr kr ,33 9 0, Avdelingen ønsker å prioritere hennes søknad til Indonesia med 5000 kr kr 1 0 Avdelingen ønsker å prioritere hennes søknad til Indonesia med 5000 kr kr 1 0

28 Upri Bente Skogvang, 1.amanuensis Indonesia juni Scandinavian women's football goes global - a cross-national study of sports labour migration as challenge and opportunity for Nordic civil society kr 23 1,7 Søknaden gjelder konferansen ISSA ( ) Upri Bente Skogvang, 1.amanuensis Scandinavian women's football goes global - a cross-national study of sports labour migration as challenge and opportunity for Nordic civil society kr 23 1,7 Søknaden gjelder konferansen EASS (18 21.mai) Upri Uprioritert Thorsteinn Sigurjonsson, instituttleder Eivind Skille, 1.amanuensis Søker stipend for å delta på EASS (18 22.mai) Volunteerism at events. A study of mitivation and satisfaction at two Norwegian major sport events kr 18 0, kr 19 13,3 Søknaden gjelder konferansen European Sport Management Association, Madrid

29 Bente Ovedie Skogvang Saksbehandler Stian Sundell Torjussen Telefon Deres ref Vår ref 2011/715 Dato Side 1 av 2 Avslag FoU- og konferansestipend Bente Ovedie Skogvang Høgskolens FoU-utvalg fordelte i møte og FoU-stipend for studieåret og konferansestipend for studieåret Det ble ved FoU-utvalgets fordeling av budsjettet for 2011 avsatt 2,9 mill. kroner til stipendordningene. 39 stipendsøknader ble behandlet som søknad om FoUstipend og 59 søknader ble behandlet som søknad om konferansestipend i denne tildelingsrunden. I tillegg forelå 17 FoU-stipend til videreføring hvor tilsagn om støtte var gitt ved stipendtildelingen i Alle de avsatte midlene ble i år fordelt i hovedstipendtildelingen. Det er således ikke avsatt midler til supplerende tildeling i juni. Til sammen ble det i denne tildelingsrunden fordelt i underkant av 2,3 mill. kroner til FoU-stipendene, hvorav noe over 1 mill. kroner ble gitt som følge av tilsagn om midler ved forrige tildeling i 2010, og noe over kroner til konferansestipender. FoU-utvalget finner dessverre ikke å kunne innvilge din søknad om FoU-stipend til prosjektet Scandinavian women's football goes global - a cross-national study of sports labour migration as challenge and opportunity for Nordic civil society. FoU-utvalget finner dessverre ikke å kunne innvilge din søknad om konferansestipend for Søknadene ble ikke innstilt som støtteverdig av avdelingen. Vurdert opp mot dette, andre søknader og de tilgjengelige midlene til fordeling, finner FoU-utvalget dessverre å måtte avslå dine søknader. Vedtaket kan påklages til høgskolestyret innen tre uker etter at dette brevet er mottatt. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes høgskolens FoU-utvalg. Med vennlig hilsen Høgskolen i Hedmark Simon W. Bringeland Studie- og forskningsdirektør Stian Sundell Torjussen FoU-rådgiver Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Terningen Arena, Hamarvegen 112, Elverum Telefon Telefaks E-post postmottak@hihm.no Org. nr

30 Side 2 av 2

31 Bente Ovedie Skogvang Helge Væringsaasens vei ELVERUM Elverum 11.mai 2011 Til Høgskolen i Hedmark v/ FOU-utvalget og Høgskolestyret KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FOU-REISESTIPEND OG FOU-STIPEND BENTE OVEDIE SKOGVANG I 2011 fikk jeg avslag både på søknad om FOU-stipend og mine to søknader om reisestipend. Dette har resultert i at jeg verken har noe annumsmidler eller reisemidler for neste studieår fra HH. Dette vanskeliggjør min mulighet til å opprettholde eksisterende forskningsnettverk, og muligheten for å formidle min forskning og FOU-virksomhet til omverdenen. 26.april 2011 var jeg i kontakt med Stian Torjussen og sendte en formell forespørsel om begrunnelsen for avslaget. Jeg mottok samme dato følgende begrunnelse for avslag på søknad om FOU-stipend og reisestipend: Utgangspunktet for FoU-utvalgets behandling av søknadene er retningslinjene for stipendordningene og avdelingenes prioriteringer. Hver avdeling sender oss en liste over de søknader de ønsker å prioritere med begrunnelse og utvalget tar så stilling til disse. HI prioriterte 5 søknader denne gangen, mens to søknader (inkl. din) sto som uprioritert. Avdelingen skriver i sin begrunnelse at de fem innstilte søknadene er de som er mest relevante for avdelingens profil og studier. I tillegg skriver de at det fremtidige innlandsuniversitetet og NOKUTs krav til førstekompetente har vært retningsgivende. Utvalget har uansett gått igjennom og vurdert hver søknad i henhold til kriteriene. Din søknad tilfredstiller kravene til internasjonalisering, nettverk, kompetanseheving og du har publisert tilfredstillende over de siste 5 årene. Et av kriteriene er kravet til søknadens faglige kvalitet. Utvalget har ikke den faglige kompetansen til å vurdere dette og er derfor avhengig av avdelingens rangering. Som søker har du mulighet til å få avdelingens begrunnelse for innstillingen. 27.april sendte jeg en forespørsel til HI ved dekan Trygve Hermansen og ba om en skriftlig begrunnelse for avdelingens avslag på min FOU-søknad. Denne er pr. dato ikke mottatt og vil bli ettersendt så snart jeg mottar denne. Begrunnelse for min klage: Jeg har søkt om FOU-stipend hvert år jeg har jobbet ved høgskolen uten å ha nådd opp i prioriteringen. Tidligere år har jeg vært så heldig å motta reisestipend til deltakelse og presentasjon av forskning på internasjonale konferanser, men i år fikk jeg dessverre avslag på all tre søknadene. Etter at jeg ble klar over at alle mine tre søknader var uprioriterte fra HIs side og at jeg i år fikk avslag både på FOU-reisestipend og FOU-stipend var jeg i kontakt med instituttleder og FOU-leder ved Institutt for idrettsfag der jeg framførte mine synspunkter i et møte 11.februar. Begrunnelsen som ble gitt for at mine søknader ikke ble prioritert ble gitt på e-post 8.februar 2011 fra instituttleder og FOU-leder med henvisning til høgskolens kriterier. Dette ble også understøttet i møte med disse den 11.februar Følgende kriterier var vektlagt i instituttets rangering av søknader:

32 Kriterier for FoU-tid: 1. at den allerede tildelte tiden er vel anvendt (det måles primært i poenggivende registreringer i ForskDok, fortrinnsvis i fagfellevurderte kanaler) 2. og at søknaden anses som god 3. strategisk - for eksempel til stipendiater Kriterier for reise: 1. publisering, og ikke minst publisering versus presentasjoner. Det skal være en balanse mellom disse. 2. for uerfarne forskere er det et poeng å være på kongress for å knytte kontakter med relevant internasjonalt miljø, og for å lære å bruke tilbakemeldinger derfra til videreutvikling av artikler. 3. strategisk det ble innstilt på mye til sykepleie fordi de selv arrangerer en kongress på vegne av HI. FOU-utvalget forvalter store deler av høgskolens strategiske ressurser, og det er også viktig med en viss forutsigbarhet med tanke på FOU-midler, særlig når en samarbeider i større internasjonale og nasjonale nettverk. Utviklingen av kriteriene for FOU-stipend og FOU-reisestipend har kommet som en del av HH s universitetssatsning, og høgskolens styre har ikke lagt et snevert sett av kriterier til grunn slik jeg opplever at Institutt for idrettsfag, Avdeling for helse- og idrettsfag og høgskolens sentrale FOU-utvalg har gjort. Her er universitetslik forskning med publisering i internasjonale artikler tillagt størst verdi. Programvirksomheten ved HH er også profesjonsorientert, og begge mine prosjekter igangsatt etter at jeg begynte å jobbe i høgskole i 2005 er tilknyttet faglig utviklingsarbeid i tilknytning til vår faglærerutdanning i kroppsøving. Samtidig som FOU-arbeidet i de to aktuelle prosjektene er viktig for våre studenters yrkesforberedelse, er de også viktige prosjekter i HI s folkehelsesatsing. Prosjektene Fysisk aktivitet og kosthold på mellomtrinnet i grunnskolen - Et studentinvolvert samarbeidsprosjekt mellom HH og Søbakken skole og prosjektet Ungdomsskoleelevers læring i naturmiljø i kroppsøving for å fremme folkehelsen er gjennomført i min 40 % FOU-tid og har vært og er viktige bidrag med tanke på skolen som helsefremmende arena. Ingen av disse har nådd opp i konkurransen på HI. Dersom en legger for snevre kriterier til grunn når en prioriterer mellom FOU-søknadene, løper en risikoen ved å skape et A-lag og et B-lag ved høgskolen i Hedmark, noe som jeg anser som uheldig. Når du først får tildelt FOU-tid, øker også sjansene for å få publisert i vitenskapelige tidsskrifter, noe som jeg også anser som svært viktig. Etter mitt skjønn bør en imidlertid tillegge utviklingsarbeid og i særdeleshet faglig utviklingsarbeid tilknyttet profesjonsutdanningene minst like stor verdi ved en utdanningsinstitusjon som har profesjonsutdanning som et av primærmålene. Et for snevert kriteriegrunnlag hindrer mer praksisorienterte prosjekter som ikke har vitenskapelige artikler som sitt primærmål, men der publisering i vitenskapelige tidsskrifter kan være en del av helheten. Dette er også hovedårsaken til at jeg velger å klage til høgskolens styre i denne saken.

33 I årets søknader om reisestipend fra meg skulle de ovenfor nevnte prosjektene presenteres på to viktige internasjonale konferanser (ISSA og EASS), men dette ble ikke prioritert av HI. I min søknad om FOU-stipend søkte jeg om midler fra HH for å kunne jobbe 1 dag per uke med et stort internasjonalt forskningsprosjekt; Scandinavian women s football goes global cross-national study of sports labour migration as challenge and opportunity for Nordic Civil society. Prosjektet innebærer et skandinavisk forskersamarbeid mellom meg ved HH, Københavns Universitet og Malmö Universitet. Her er min rolle både å være forsker og samtidig bl.a. være veileder for en doktorgradsstipendiat ved Københavns Universitet. Dette prosjektet har i sterk konkurranse med mange gode søknader blitt tilkjent midler fra NORCORP. Det er med andre ord funnet faglig godt nok av alle forskningsrådene i Norden. Jeg imøteser alle innspill på hvordan jeg og andre ansatte i høgskolen i framtida skal tolke høgskolens søknadskriterier for å ha sjanse til å nå fram med støtteverdige søknader. Med vennlig hilsen Bente Ovedie Skogvang Førsteamanuensis

34 Høgskolens sentrale FoU-utvalg v/fou-rådgiver Stian Sundell Torjussen Saksbehandler Bente Giset Telefon Deres ref Vår ref Dato Side 1 av 2 U.off: 13 Vedr. søknad fra Bente Skogvang om FoU-stipend og Konferansestipend for 2011 Vi viser til e-post fra studie- og forskningsdirektør vedrørende Bente Skogvangs klage på vedtak i høgskolens sentrale FoU-utvalg om avslag på søknad om FoU-stipend og Konferansestipend for 2011, hvor avdelingen bes om å oversende en skriftlig begrunnelse for HIs rangering av Skogvangs søknad samt kort beskrivelse av avdelingens prosess omkring vurderingen av samme. Forberedende behandling i Avdeling for helse- og idrettsfag FoU-utvalget ved Avdeling for helse- og idrettsfag gjennomgikk og rangerte alle søknader om FoUstipend og Konferansestipend fra ansatte ved avdelingen i sitt møte den 7. januar Skogvangs søknad ble av avdelingen rangert som uprioritert. Avdelingens rangering av samtlige søknader fra avdelingen ble oversendt høgskolens FoU-utvalg 14. januar, sammen med en generell begrunnelse (se vedlegg). Begrunnelse for avdelingens rangering av Skogvangs søknad Avdeling for helse- og idrettsfags begrunnelse for ikke å prioritere Skogvangs søknad er i tillegg til den generelle begrunnelsen for rangeringen av samtlige søknader, i hovedsak knyttet til to punkter: 1: Utilstrekkelig beskrivelse av prosjektet Skogvangs søknad om FoU-stipend og Konferansestipend fra Høgskolen i Hedmark mangler etter avdelingens syn tilstrekkelig detaljert beskrivelse av prosjektet til å kunne konkludere i forhold til hva det søkes om midler til. Prosjektet Skogvang søker stipend til er en del av et NORCORP 1 -finansiert prosjekt hun allerede deltar i og mottar midler for fra NORCORP, og den manglende beskrivelse er bl.a knyttet til hvordan tiden det søkes om planlegges brukt i tillegg til tiden brukt i og finansiert av NORCORP-prosjektet. 2: Mangelfull publisering og publiseringsplan Et av avdelingens kriterier 2 ved behandling av søknader om tildeling av FoU-tid er at allerede tildelt tid er vel anvendt, noe som primært måles i poenggivende registreringer i ForskDok og fortrinnsvis i fagfellevurderte kanaler. Skogvang kan i liten grad vise til slik publisering i forhold til tidligere tildelt FoU- 1 Joint Committee for Nordic Research Councils for the Humanities and the Social Sciences 2 Kriterier for FoU-tid: 1. at den allerede tildelte tiden er vel anvendt (det måles primært i poenggivende registreringer i ForskDok, fortrinnsvis i fagfellevurderte kanaler) 2. at søknaden anses som god 3. strategisk - for eksempel til stipendiater Kriterier for reise: 1. publisering, og ikke minst publisering versus presentasjoner. Det skal være en balanse mellom disse. 2. for uerfarne forskere er det et poeng å være på kongress for å knytte kontakter med relevant internasjonalt miljø, og for å lære å bruke tilbakemeldinger derfra til videreutvikling av artikler. 3. strategisk Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Terningen Arena, Hamarvegen 112, Elverum Telefon Telefaks E-post postmottak@hihm.no Org. nr

35 tid, og særlig veiledning mht publisering på bakgrunn av den utførte forskningen i har ikke gitt resultater. Etter vår vurdering forsterker dette i Skogvangs tilfelle behovet for detaljert og realistisk plan for publisering i forbindelse med søknad om midler til FoU. Publiseringsplanen i Skogvangs søknad mangler en klar plan for hvordan hun vil frembringe fagfellevurderte publikasjoner, herunder informasjon om hvilke tidsskrifter hun tar sikte på å publisere i, når publisering planlegges, og mulige titler på/områder for artiklene som planlegges publisert. På bakgrunn av det som her er anført fant Avdeling for helse- og idrettsfag ved FoU-rådet ikke å kunne innstille Bente Skogvang på prioritert plass i avdelingens rangering av søkere til høgskolens FoU- og konferansestipendier. Prosess i forbindelse med rangering mv av Skogvangs søknad Nedenfor gis en kort, punktvis oppsummering av avdelingens prosess generelt og for Skogvangs søknad spesielt i forbindelse med rangering og innstilling av innkomne søkere til høgskolens FoU- og konferansestipendier for desember - Instituttleder og FoU-leder gjennomgår innkomne søknader primo januar 4. januar Instituttleder IIF 3 Thorsteinn Sigurjonsson ber professor Miranda Thurston om å vurdere Skogvangs søknad 6. januar Professor Miranda Thurston sender skriftlig vurdering av Skogvangs søknad i e-post til Sigurjonsson primo januar Sigurjonsson og FoU-leder IIF Eivind Skille ferdigstiller sin innstilling mht innkomne søknader 7. januar Alle søknader fra HI på høgskolens FoU-stipend og konferansestipend gjennomgås og rangeres i avdelingens FoU-utvalg 14. januar Avdelingens rangering av alle søkere ble oversendt høgskolens FoU-utvalg, sammen med en generell begrunnelse. 8. februar Skogvang ber i e-post Sigurjonsson og Skille om en redegjørelse for hvilke kriterier som er lagt til grunn for rangeringen av søknader på FoU-stipend og konferansestipend 8. februar Skille besvarer e-posten fra Skogvang, og redegjør for hvordan behandling og innstilling av søknader til HHs FoU-stipend og konferansestipend skjer i avdelingen, og avdelingens kriterier for rangering av søknadene 8. februar Som en følge av Skogvangs kritikk av prosessen rundt instituttets og avdelingens rangering og innstilling av søknadene til HHs FoU-stipend og konferansestipend inviterer Sigurjonsson Skogvang, Skille og Thurston til et møte 11. februar for å forklare og utdype rangering og innstilling mht Skogvangs søknad. 9. februar Skogvang ber om at Stein Erik Bårdseng fra Forskerforbundet deltar på møtet. 11. februar Sigurjonsson, Skille og Thurston møter Skogvang og Bårdseng. I møtet gjennomgår Sigurjonsson behandlingen av Skogvangs søknad, og på generelt grunnlag de forventninger som stilles til mottakere av FoU-tid og -midler mht produksjon og bruk av forskningstid. Skogvang får overlevert kopi av Thurstons e-post til Sigurjonsson 6. januar, med hennes vurdering av Skogvangs søknad, og Thurston gjennomgår og redegjør for sin vurdering. Med vennlig hilsen Trygve Hermansen dekan Vedlegg: kopi av oversendelsesbrev med HIs rangering av søkere til FoU-stipend og konferansestipend og generell begrunnelse 3 IIF: Institutt for idrettsfag Side 2 av 2

36 HS 2011/45 Arkivsak: 2011/562 PIU - vedtak etter forslag fra UPS Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Overordnede forslag til budsjettmodell 2. Rapport fra arbeidsgruppen for økonomigjennomgang 3. Overordnede prinsipper for faglig organisering 4. Visjon og fusjonsbegrunnelse Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret fatter vedtak i tråd med de felles forslagene til vedtak slik de fremkommer i vedlegg 1,3 og 4.

37 HØGSKOLESTYRENE VED Møter 10. juni 2011 (Høgskolen i Hedmark) og 15. juni 2011(Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer) SAK HS 2011/45 PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET: OVERORDNEDE PRINISPPER FOR FELLES BUDSJETTMODELL 1. Bakgrunn Det vises til milepælsplanen for arbeidet med søknaden om sammenslåing av Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Hedmark (HH) og Høgskolen i Lillehammer (HiL). Universitetsprosjektstyret (UPS) behandlet i møte sak 14/11 om overordnede prinsipper for felles budsjettmodell for den sammenslåtte høgskolen (jfr. vedlegg). Arbeidsgruppas rapport følger som separat vedlegg. Følgende ble protokollert og vedtatt i universitetsprosjektstyrets møte: Sak 14/11: Overordnede prinsipper for felles budsjettmodell Landheim redegjorde for saksframlegget, og refererte innspillene fra kontaktmøtet med de hovedtillitsvalgte Universitetsprosjektstyret støttet de innspillene fra de hovedtillitsvalgte, og besluttet å ta inne et eget vedtakspunkt om videre arbeid med kvalitetssikring og dybdeanalyse av det økonomiske grunnlagsmaterialet. Universitetsprosjektstyret pekte videre på at pkt. 7 i forslaget til vedtak må formuleres noe mindre bastant, idet dette vil være en beslutning som tilligger styret for den sammenslåtte høgskolen. Universitetsprosjektstyret fattet følgende vedtak: 1. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar følgende overordnede prinsipper for budsjettmodellen for den fusjonerte høgskolen: Modellen skal: 1) være enkel og forutsigbar 2) stimulere til økt resultatoppnåelse 3) være basert på objektive og målbare kriterier 4) stimulere til utvikling 5) ha indikatorer (og vekter) som må være stabile over (noe) tid 6) sikre at kryssende og utydelige insentiver unngås 7) være transparent 8) belønne resultater 9) stimulere til økt samhandling og utvikling med samfunns- og næringsliv 10) sikre god kvalitet på undervisning, forskning og infrastruktur 1

38 11) ikke medføre vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer/studiesteder på fusjonstidspunktet. 2. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar følgende prinsipper vedr. håndtering av over-/underskudd i forbindelse med fusjonen: De tre høgskolene må forut for fusjonen sørge for at alle avdelinger har en drift i balanse, og er i null eller i en netto fordringsposisjon m.h.p. note 15. For at det ikke skal bli vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer på fusjonstidspunktet, må det sikres at alle fagområder som skal inngå i de nye fakultetene er i økonomisk balanse på fusjonstidspunktet. Ansvar for over-/underskudd legges til avdelingene (fakultetene) i den fusjonerte høgskolen. 3. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar et prinsipp om at budsjettmodellen for den sammenslåtte høgskolen som grunnregel bør beholde den samme fordeling mellom resultatkomponentene og basiskomponenten som det KD har lagt opp til. 4. Universitetsprosjektstyret har merket seg arbeidsgruppas anbefaling om at det på en del områder åpenbart vil være rasjonelt å budsjettere aktivitet på fellesleddet og operere med sentrale avsetninger, og at dette er forhold som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. 5. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar en gradvis innføring av den nye budsjettmodellen, ved at det legges opp til en overgangsperiode på ett til to år før den nye modellen innføres for fullt. Lengden på overgangsperioden vurderes nærmere etter at det er kjørt simuleringer på konkrete modellalternativer. 6. Universitetsprosjektstyret anbefaler overfor høgskolestyrene at følgende legges til grunn for budsjettmodellen i overgangsperioden: 1) Først deles resultatkomponentene ut til de enkelte fagmiljøer og institutter som skal inngå i de nye fakultetene. 2) Forskjellen mellom det enkelte fagmiljøs/institutts kostnadsnivå før fusjonen og summen av oppnådde resultatinntekter dekkes fra basisbevilgningen (flyttingen av fagmiljøer/institutter medfører dermed ingen endringer i eksisterende budsjettrammer i overgangsåret(ene)). 3) Fellesadministrasjonen realbudsjetteres (fra basisbevilgningen). 7. Universitetsprosjektstyret anbefaler overfor høgskolestyrene at det arbeides videre med kvalitetssikring og dybdeanalyse av det økonomiske grunnlagsmaterialet, og at det benyttes både interne og eksterne ressurser i dette arbeidet. 8. Universitetsprosjektstyret anbefaler overfor høgskolestyrene at budsjettmodellen gjeldende etter overgangsperioden utredes nærmere med utgangspunkt i bl.a. følgende: 1) Resultatkomponentene i budsjettmodellen fordeles ut først. Hvorvidt dette skal gjøres helt eller delvis må vurderes nærmere etter at det er kjørt simuleringer på konkrete modellalternativer. 2) Deretter realbudsjetteres fellesleddet fra basisbevilgningen. 3) Til slutt fordeles resten av basisbevilgningen (og evt. andeler av resultatkomponentene) basert på en fordelingsnøkkel, der blant annet følgende kriterier bør vurderes nærmere: Bruk av måltall, jfr. det systemet som HH har i dag. Bruk av 1. stillingsandelen ved det enkelte fakultet, jfr. det systemet som HiL har i dag. 2

39 Gjennomsnittlig kategoriplassering av fakultetets studietilbud. En kombinasjon av forannevnte eller andre fordelingskriterier kan også tenkes. I tråd med universitetsprosjektstyrets vedtak inviteres høgskolestyrene ved HiG, HH og HiL til å fatte likelydende vedtak i tråd med punkt 2 nedenfor. 2 Forslag til vedtak 1. Høgskolestyret vedtar følgende overordnede prinsipper for budsjettmodellen for den fusjonerte høgskolen: Modellen skal: 1) være enkel og forutsigbar 2) stimulere til økt resultatoppnåelse 3) være basert på objektive og målbare kriterier 4) stimulere til utvikling 5) ha indikatorer (og vekter) som må være stabile over (noe) tid 6) sikre at kryssende og utydelige insentiver unngås 7) være transparent 8) belønne resultater 9) stimulere til økt samhandling og utvikling med samfunns- og næringsliv 10) sikre god kvalitet på undervisning, forskning og infrastruktur 11) ikke medføre vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer/studiesteder på fusjonstidspunktet. 2. Høgskolestyret vedtar følgende prinsipper vedr. håndtering av over-/underskudd i forbindelse med fusjonen: De tre høgskolene må forut for fusjonen sørge for at alle avdelinger har en drift i balanse, og er i null eller i en netto fordringsposisjon m.h.p. note 15. For at det ikke skal bli vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer på fusjonstidspunktet, må det sikres at alle fagområder som skal inngå i de nye fakultetene er i økonomisk balanse på fusjonstidspunktet. Ansvar for over-/underskudd legges til avdelingene (fakultetene) i den fusjonerte høgskolen. 3. Høgskolestyret vedtar et prinsipp om at budsjettmodellen for den sammenslåtte høgskolen som grunnregel bør beholde den samme fordeling mellom resultatkomponentene og basiskomponenten som det KD har lagt opp til. 4. Høgskolestyret har merket seg arbeidsgruppas anbefaling om at det på en del områder åpenbart vil være rasjonelt å budsjettere aktivitet på fellesleddet og operere med sentrale avsetninger, og at dette er forhold som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. 5. Høgskolestyret vedtar en gradvis innføring av den nye budsjettmodellen, ved at det legges opp til en overgangsperiode på ett til to år før den nye modellen innføres for fullt. Lengden på overgangsperioden vurderes nærmere etter at det er kjørt simuleringer på konkrete modellalternativer. 3

40 6. Høgskolestyret vedtar at følgende legges til grunn for budsjettmodellen i overgangsperioden: 1) Først deles resultatkomponentene ut til de enkelte fagmiljøer og institutter som skal inngå i de nye fakultetene. 2) Forskjellen mellom det enkelte fagmiljøs/institutts kostnadsnivå før fusjonen og summen av oppnådde resultatinntekter dekkes fra basisbevilgningen (flyttingen av fagmiljøer/institutter medfører dermed ingen endringer i eksisterende budsjettrammer i overgangsåret(ene)). 3) Fellesadministrasjonen realbudsjetteres (fra basisbevilgningen). 7. Høgskolestyret ber om at det arbeides videre med kvalitetssikring og dybdeanalyse av det økonomiske grunnlagsmaterialet, og at det benyttes både interne og eksterne ressurser i dette arbeidet. 8. Høgskolestyret ber om at budsjettmodellen gjeldende etter overgangsperioden utredes nærmere med utgangspunkt i bl.a. følgende: 1) Resultatkomponentene i budsjettmodellen fordeles ut først. Hvorvidt dette skal gjøres helt eller delvis må vurderes nærmere etter at det er kjørt simuleringer på konkrete modellalternativer. 2) Deretter realbudsjetteres fellesleddet fra basisbevilgningen. 3) Til slutt fordeles resten av basisbevilgningen (og evt. andeler av resultatkomponentene) basert på en fordelingsnøkkel, der blant annet følgende kriterier bør vurderes nærmere: Bruk av måltall, jfr. det systemet som HH har i dag. Bruk av 1. stillingsandelen ved det enkelte fakultet, jfr. det systemet som HiL har i dag. Gjennomsnittlig kategoriplassering av fakultetets studietilbud. En kombinasjon av forannevnte eller andre fordelingskriterier kan også tenkes. 4

41 U N I V E R S I T E T S P R O S J E K T S T Y R E T Vedlegg 1 Møte mai 2011 SAK 14/11: OVERORDNEDE PRINISPPER FOR FELLES BUDSJETTMODELL 2. Bakgrunn Det vises til sak 03/11 fra , der Universitetsprosjektstyrets (UPS) vedtok mandat for arbeidsgruppa for økonomigjennomgang og forslag til felles budsjettmodell. Arbeidsgruppa har bestått av de tre høgskoledirektørene, de tre økonomidirektørene, to representanter fra de hovedtillitsvalgte og prosjektdirektøren. Gruppa har gjennomført tre møter; 9. mars, 21.mars og 8. april 2011, og har for øvrig utført en del arbeid gjennom e- postutveksling mellom møtene. Gruppa avla sin rapport 3. mai 2011 (jfr. vedlegg) Strategi- og Samordningsmøtet (SSM) drøftet i møte 9. mai rapporten fra arbeidsgruppa, og legger med dette fram sine forslag til vedtak for UPS. 3. Nærmere om rapporten 2.1 Økonomisk status og økonomiske forpliktelser Det er i rapporten gitt en beskrivelse av de tre høgskolenes budsjettmodeller. Modellene har en rekke likhetstrekk, men det er også ulikheter. Alle modellene inneholder elementer som arbeidsgruppa har anbefalt videreført inn i en felles budsjettmodell. Rapporten inneholder videre en gjennomgang av årsregnskapene ved de tre høgskolene. Pr gikk alle de tre høgskolene med overskudd. I tabellene nedenfor er noen av hovedtallene fra høgskolenes regnskaper for 2010 gjengitt. Tabell: Resultatregnskap 2010 for HiG, HH og HiL (1.000 kr). HiG HH HiL SUM Innlandet Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital

42 Vedlegg 1 Tabell: Balanse (virksomhetskapital og gjeld) 2010 for HiG, HH og HiL (1.000 kr). HiG HH HiL SUM Innlandet Sum virksomhetskapital Sum avsetning for langsiktige forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld De tre høgskolene har ulike rutiner for langtidsbudsjettering: HiG og HiL opererer med langtidsbudsjetter, mens HH ikke gjør det. Rapporten inneholder en oversikt over foreliggende materiale ved. budsjettene for de kommende årene. 2.3 Drifts- og investeringsanalyse Det er i rapporten gjort en analyse av ressursinnsatsen sett i forhold til produksjon av studenter og forskning for de tre høgskolene. Resultatene er gjengitt i tabellene nedenfor: Studiepoengproduksjon ved de tre høgskolene (ny, egenfinansiert) Høgskolen i Lillehammer Snittkostnad pr. 60-studiepoengsenhet (sum driftskostnader / antall studiepoeng) Høgskolen i Gjøvik Snittkostnad pr. 60-studiepoengsenhet (sum driftskostnader / antall studiepoeng) Høgskolen i Hedmark Snittkostnad pr. 60-studiepoengsenhet (sum driftskostnader / antall studiepoeng) Forskningsproduksjon ved de tre høgskolene (publikasjonspoeng) Høgskolen i Lillehammer 98,0 111,2 - Snittkostnad pr. publikasjonspoeng (sum driftskostnader / antall publikasjonspoeng) Høgskolen i Gjøvik 61,3 42,2 - Snittkostnad pr. publikasjonspoeng (sum driftskostnader / antall publikasjonspoeng) Høgskolen i Hedmark 94,8 75,4 - Snittkostnad pr. publikasjonspoeng (sum driftskostnader / antall publikasjonspoeng)

43 Vedlegg 1 Andel lønnskostnader ved de tre høgskolene Høgskolen i Lillehammer - I forhold til bevilgninger 77 % 83 % - I forhold til sum inntekter 64 % 71 % Høgskolen i Gjøvik - I forhold til bevilgninger 78 % 77 % - I forhold til sum inntekter 65 % 65 % Høgskolen i Hedmark - I forhold til bevilgninger 74 % 77 % - I forhold til sum inntekter 61 % 64 % Det er i rapporten også foretatt en gjennomgang av de tre høgskolenes regnskaper på avdelingsnivå for Gjennomgangen viser en drift i balanse for alle avdelinger med følgende unntak: Avdeling for Økonomi- og ledelsesfag på v/hh-rena, Avdeling for Humaniora, Idrett og samfunnsvitenskap v/hil, Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap v/hil og Den norske filmskolen v/hil. Gjennomgangen viser videre at alle avdelinger er i en netto fordringssituasjon m.h.p. note 15, med følgende unntak: Avdeling for Økonomi- og ledelsesfag på v/hh-rena, Avdeling for Humaniora, Idrett og samfunnsvitenskap v/hil, Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap v/hil, og Avdeling for samfunnsvitenskapelige fag (nedlagt avdeling) v/hil. Arbeidsgruppa er enig om at hver av de tre høgskolene forut for fusjonen må sørge for at alle avdelinger har en drift i balanse, og er i null eller i en netto fordringsposisjon m.h.p. note 15. Gapet som må fylles for å oppnå dette varierer sterkt mellom de nevnte avdelingene. Rapporten inneholder videre en gjennomgang av husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter og forpliktelser ved de tre høgskolene, samt en oversikt over planlagte større investeringer de nærmeste årene. De samlede husleieforpliktelsene ved de tre høgskolene beløp seg i 2010 til om lag 133 mill. kroner. Det arbeides på kort sikt med planer for ombygging/nybygg på HiG, nybygg på HH-Evenstad og et midlertidig kontorbygg på HiL. 2.4 Overordnede prinsipper for felles budsjettmodell Arbeidsgruppa har ut fra sin gjennomgang kommet fram til følgende overordnede prinsipper for budsjettmodellen for den fusjonerte institusjonen i Innlandet: 1. Modellen skal være enkel og forutsigbar 2. Modellen skal stimulere til økt resultatoppnåelse 3. Modellen skal være basert på objektive og målbare kriterier 4. Modellen skal stimulere til omstilling 5. Indikatorene (og vektene) må være stabile over (noe) tid 6. Kryssende og utydelige insentiver må unngås 7. Systemet skal være transparent 8. Systemet skal belønne resultater, ikke aktivitet 9. Systemet skal stimulere til økt samhandling og utvikling med samfunns og næringsliv 10. Modellen skal sikre god kvalitet på infrastrukturen. 11. Modellen skal ikke medføre vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer/studiesteder på fusjonstidspunktet. 7

44 SSM ga i møte sin tilslutning til disse overordnede prinsippene, og anbefaler at overfor UPS at høgskolestyrene vedtar disse. Vedlegg 1 Arbeidsgruppa peker i sin rapport på at alle de tre høgskolene har i dag samme praksis vedr. ansvar for over-/underskudd; dette ansvaret er lagt til avdelingene, og at dette prinsippet bør videreføres inn i den nye sammenslåtte virksomheten. Arbeidsgruppa peker også på at det må sikres at alle fagområder som skal inngå i de nye fakultetene er i økonomisk balanse på fusjonstidspunktet, for at det ikke skal bli vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer på fusjonstidspunktet. SSM gir sin tilslutning til dette. Arbeidsgruppa har vurdert bruken av faste komponenter v.s. resultatkomponenter i en felles budsjettmodell, og anbefaler at den sammenslåtte institusjonen som grunnregel bør beholde den samme fordelingen mellom resultatkomponentene og basiskomponenten som det KD har lagt opp til. Dette medfører etter arbeidsgruppas vurdering at hvert fakultet og hvert institutt, vil få en transparent modell å forholde seg til over tid, og man vil følge de samme tildelingsinsentivene som markedet /ressurstildeler legger opp til. SSM slutter seg til disse vurderingene. På en del områder finner arbeidsgruppa det åpenbart at det vil være rasjonelt å budsjettere aktivitet på fellesleddet og operere med sentrale avsetninger. Noen av de mest sentrale områdene i så henseende er: Felleskostnader (husleie og bygningsmessig drift, studentvelferd, frikjøp av tillitsvalgte, kompetanseutviklingstiltak m.v. Større investeringer. Sentrale avsetninger (strategisk reserve, midler til omstillinger og opprettelse av nye studietilbud m.v.) Rekrutteringsstipendiatstillinger. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at felleskostnader og avsetninger på institusjonsnivået må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Arbeidsgruppa skisserer i sin rapport en gradvis innføring av en felles budsjettmodell, og sier at det bør legges opp til en overgangsperiode på ett eller to år før den nye modellen innføres for fullt. SSM støtter denne tilnærmingen, og er av den oppfatning at lengden på overgangsperioden må vurderes nærmere etter at det er kjørt simuleringer på konkrete modellalternativer. For å unngå større omfordelende effekter i overgangsperioden tilrår arbeidsgruppa at følgende bør legges til grunn for budsjettmodellen i de første ett til to årene etter fusjonen av de tre høgskolene: 1) Først deles resultatkomponentene ut til de enkelte fagmiljøer og institutter som skal inngå i de nye fakultetene. 2) Forskjellen mellom det enkelte fagmiljøs/institutts kostnadsnivå før fusjonen og summen av oppnådde resultatinntekter dekkes fra basisbevilgningen (flyttingen av fagmiljøer/institutter medfører dermed ingen endringer i eksisterende budsjettrammer i overgangsåret(ene)). 3) Fellesadministrasjonen realbudsjetteres (fra basisbevilgningen). SSM understreket ved sin behandling viktigheten av ikke å endre fagmiljøenes rammer i overgangsperioden, og ga sin tilslutning til arbeidsgruppas tilrådning for overgangsperioden. 8

45 Vedlegg 1 Arbeidsgruppa mener at den budsjettmodellen som skal gjelde etter overgangsperioden må utformes på grunnlag av de kostnadene resultatenhetene (fakultetene) kan tillate seg å ha basert på den etterspørselen fakultetet må tilpasse seg, og anser det som vesentlig at fakultetene i den fusjonerte virksomheten lærer seg det insentivsystemet som KD benytter. Arbeidsgruppa anbefaler derfor at resultatkomponentene i budsjettmodellen fordeles ut først. Arbeidsgruppa anbefaler videre at fellesleddet deretter realbudsjetteres fra basisbevilgningen (dette vil ventelig ikke bare dreie seg om fellesadministrasjonen, husleie, strategiske avsetninger m.v., men vil også inkludere mange stillinger også ute i organisasjonen; bibliotek, IT, arkiv m.v.). Til slutt fordeles resten av basisbevilgningen (og evt. andeler av resultatkomponentene dersom ikke disse fordeles til avdelingene i sin helhet) basert på en fordelingsnøkkel, der blant annet følgende kriterier bør vurderes nærmere: 1. Bruk av måltall, jfr. det systemet som HH har i dag. 2. Bruk av 1. stillingsandelen ved det enkelte fakultet, jfr. det systemet som HiL har i dag. 3. Gjennomsnittlig kategoriplassering av fakultetets studietilbud. En kombinasjon av forannevnte eller andre fordelingskriterier kan også tenkes. Det vil etter arbeidsgruppas oppfatning være behov for å kjenne den endelige organisasjonsstrukturen før det er noe poeng å gå videre på mer detaljerte vurderinger av ulike modellalternativer. Først da vil det være mulig å kjøre noenlunde treffsikre simuleringer på ulike fordelingsnøkler. Ut fra den milepælsplanen som er vedtatt av universitetsprosjektstyret vurderer arbeidsgruppa det dit hen at konkretiseringen av budsjettmodellen først kan gjøres etter at fusjonssøknaden er sendt. SSM støtter arbeidsgruppas hovedtenking når det gjelder budsjettmodellen som skal gjelde etter overgangsperioden. SSM ser at den videre prosess med konkretisering av budsjettmodellen, -både for overgangsperioden og fasen etter denne, må utstå inntil den fusjonerte høgskolens faglige og administrative organisering er besluttet. Forut for arbeidet med konkretisering av budsjettmodellen bør det, - i tråd med arbeidsgruppas tilrådning, gjøres et forberedende arbeid blant økonomiavdelingene i de tre høgskolene når det gjelder kvalitetssikring og mer dybdeanalyse av det som er gjort av kartleggingsarbeid så langt. Til dette arbeidet bør det også vurderes å leie inn eksterne ressurser. 9

46 Vedlegg 1 3 Forslag til vedtak 1. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar følgende overordnede prinsipper for budsjettmodellen for den fusjonerte høgskolen: 1) Modellen skal være enkel og forutsigbar 2) Modellen skal stimulere til økt resultatoppnåelse 3) Modellen skal være basert på objektive og målbare kriterier 4) Modellen skal stimulere til omstilling 5) Indikatorene (og vektene) må være stabile over (noe) tid 6) Kryssende og utydelige insentiver må unngås 7) Systemet skal være transparent 8) Systemet skal belønne resultater, ikke aktivitet 9) Systemet skal stimulere til økt samhandling og utvikling med samfunns og næringsliv 10) Modellen skal sikre god kvalitet på infrastrukturen. 11) Modellen skal ikke medføre vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer/studiesteder på fusjonstidspunktet. 2. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar følgende prinsipper vedr. håndtering av over-/underskudd i forbindelse med fusjonen: De tre høgskolene må forut for fusjonen sørge for at alle avdelinger har en drift i balanse, og er i null eller i en netto fordringsposisjon m.h.p. note 15. For at det ikke skal bli vesentlige omfordelingseffekter mellom fagmiljøer på fusjonstidspunktet, må det sikres at alle fagområder som skal inngå i de nye fakultetene er i økonomisk balanse på fusjonstidspunktet. Ansvar for over-/underskudd legges til avdelingene/fakultetene i den fusjonerte høgskolen. 3. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar et prinsipp om at budsjettmodellen for den sammenslåtte høgskolen som grunnregel bør beholde den samme fordeling mellom resultatkomponentene og basiskomponenten som det KD har lagt opp til. 4. Universitetsprosjektstyret har merket seg arbeidsgruppas anbefaling om at det på en del områder åpenbart vil være rasjonelt å budsjettere aktivitet på fellesleddet og operere med sentrale avsetninger, og at dette er forhold som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. 5. Universitetsprosjektstyret anbefaler at høgskolestyrene vedtar en gradvis innføring av den nye budsjettmodellen, ved at det legges opp til en overgangsperiode på ett til to år før den nye modellen innføres for fullt. Lengden på overgangsperioden vurderes nærmere etter at det er kjørt simuleringer på konkrete modellalternativer. 6. Universitetsprosjektstyret anbefaler overfor høgskolestyrene at følgende legges til grunn for budsjettmodellen i overgangsperioden: 1) Først deles resultatkomponentene ut til de enkelte fagmiljøer og institutter som skal inngå i de nye fakultetene. 2) Forskjellen mellom det enkelte fagmiljøs/institutts kostnadsnivå før fusjonen og summen av oppnådde resultatinntekter dekkes fra basisbevilgningen (flyttingen av fagmiljøer/institutter medfører dermed ingen endringer i eksisterende budsjettrammer i overgangsåret(ene)). 3) Fellesadministrasjonen realbudsjetteres (fra basisbevilgningen). 10

47 Vedlegg 1 7. Universitetsprosjektstyret anbefaler overfor høgskolestyrene at følgende legges til grunn for budsjettmodellen etter overgangsperioden: 1) Resultatkomponentene i budsjettmodellen fordeles ut først. Hvorvidt dette skal gjøres helt eller delvis må vurderes nærmere etter at det er kjørt simuleringer på konkrete modellalternativer. 2) Deretter realbudsjetteres fellesleddet fra basisbevilgningen. 3) Til slutt fordeles resten av basisbevilgningen (og evt. andeler av resultatkomponentene) basert på en fordelingsnøkkel, der blant annet følgende kriterier bør vurderes nærmere: Bruk av måltall, jfr. det systemet som HH har i dag. Bruk av 1. stillingsandelen ved det enkelte fakultet, jfr. det systemet som HiL har i dag. Gjennomsnittlig kategoriplassering av fakultetets studietilbud. En kombinasjon av forannevnte eller andre fordelingskriterier kan også tenkes. 11

48 Rapport fra arbeidsgruppen for økonomigjennomgang og forslag til overordnede prinsipper for felles budsjettmodell i forbindelse med sammenslåing av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen Hedmark og Høgskolen i Lillehammer 3. mai 2011

49 Innhold 1 Innledning Mandat Arbeidsgruppas sammensetning Økonomisk status og økonomiske forpliktelser hos de fusjonerende høgskolene Hovedtrekkene i de tre høgskolenes budsjettmodeller Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Årsregnskapene 2010 ved de tre høgskolene Resultatregnskap Balanse (virksomhetskapital og gjeld) Langtidsbudsjetter for de tre høgskolene Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Driftsanalyse Ressursinnsats i forhold til produksjon av studenter og forskning for de tre høgskolene på institusjonsnivå Høgskolen i Gjøvik Avdelingsregnskap 2010 for HiG Gjennomgang av Note 15 i årsregnskapet for 2010 fra HiG Årlige kostnader med universitetskvalifiseringen (MA og Ph.D-porteføljen) - HiG Husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter/forpliktelser - HiG Høgskolen i Hedmark... 28

50 Avdelingsregnskap 2010 for HH Gjennomgang av Note 15 i årsregnskapet for 2010 fra HH Årlige kostnader med universitetskvalifiseringen (MA og Ph.D-porteføljen) - HH Husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter/forpliktelser - HH Høgskolen i Lillehammer Avdelingsregnskap 2010 for HiL Gjennomgang av Note 15 i årsregnskapet for 2010 fra HiL Årlige kostnader med universitetskvalifiseringen (MA- og Ph.D-porteføljen) - HiL Husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter/forpliktelser - HiL Investeringsanalyse Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Overordnede prinsipper for felles budsjettmodell Ansvar for over-/underskudd: Institusjon / Avdeling / Institutt Bruk av faste komponenter v.s. resultatkomponenter i en felles budsjettmodell Disponering av inntekter knyttet til studiepoengproduksjon Disponering av inntekter knyttet til forskningsproduksjon Årlig behov for sentrale avsetninger og felleskostnader Budsjettmodellen i den fusjonerte virksomheten De ett til to første årene (overgangsperioden) Etter overgangsperioden Videre prosess... 54

51 1 Innledning Høgskolestyrene ved Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer vedtok våren 2010 å nedsette et universitetsprosjektstyre (UPS), som utgår fra de tre høgskolestyrene, for å forestå det videre arbeid med faglig kvalifisering og arbeidet med sammenslåing av de tre høgskolene. Punkt 6e) i Universitetsprosjektstyrets mandat lyder som følger: 6. Utvikle grunnlag for felles saker til høgskolestyrene med anbefalinger/tilrådninger og forslag til vedtak i spørsmål vedrørende sammenslåingen av høgskolene. I forhold til søknaden om sammenslåing skal universitetsprosjektstyret avklare og gi anbefalinger til overordnede prinsipper for organisering bl.a. på følgende områder: e) Økonomiske forhold i tilknytning til den sammenslåtte høgskolen: Gjennomgang av økonomisk status og økonomiske forpliktelser hos de fusjonerende høgskolene Etablering av felles økonomi -/budsjettmodell Organisering av økonomifunksjonen ved den sammenslåtte høgskolen Universitetsprosjektstyret behandlet i møte sak 03/11 Mandat for økonomigjennomgang og forslag til felles budsjettmodell, og fattet følgende vedtak: Universitetsprosjektstyret vedtar mandatet for arbeidsgruppen for økonomigjennomgang og overordnede prinsipper for felles budsjettmodell i tråd med det framlagte forslaget og de endringer som ble gjort i møtet. Mandatet til arbeidsgruppen for økonomgjennomgang og overordnede prinsipper for felles budsjettmodell, som vedtatt av universitetsprosjektstyret, er gjengitt i kap. 1.1 nedenfor. 1.1 Mandat 1 Gjennomgang av økonomisk status og økonomiske forpliktelser hos de fusjonerende høgskolene Arbeidsgruppa skal kartlegge økonomisk status og økonomiske forpliktelser hos de fusjonerende høgskolene. 1. Beskrivelse av hovedtrekkene i de tre høgskolenes budsjettmodeller. 2. Hovedtall fra siste to års regnskaper og relevante økonomiske nøkkeltall fra DBH. Det skal videre presenteres prognoser/framskrivinger, med utgangspunkt i de foreliggende langtidsbudsjetter. Det er en overordnet målsetting at de tre høgskolene hver for seg på institusjonsnivå skal være i økonomisk balanse fra fusjonstidspunktet Driftsanalyse: Arbeidsgruppa bes analysere ressursinnsatsen i forhold til produksjonen av studenter og forskning, sett i lys av de tre høgskolenes profiler og strategiske prioriteringer. Arbeidsgruppa vurderer selv på hvilket nivå denne analysen skal gjøres. Årlige kostnader med universitetskvalifiseringen (drifting av master- og doktorgradsporteføljen). Hvilke husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter/forpliktelser har den enkelte høgskole? 4. Investeringsanalyse: Hvilke investeringer er nødvendige ved den enkelte høgskole på kort, mellomlang og lang sikt? 1

52 2 Etablering av felles økonomi-/budsjettmodell Arbeidsgruppa skal komme med en anbefaling til økonomi-/budsjettfordelingsmodell for den fusjonerte høgskolen. Denne anbefalingen må bl.a. ta utgangspunkt i den fusjonerte høgskolens organisatoriske oppbygging og styringsstruktur. Den endelige utformingen av den felles økonomi-/budsjettmodellen må følgelig utstå til det er fattet beslutning om de overordnede prinsipper for den faglige og administrative organisering av den felles høgskolen (d.v.s. i praksis til etter at fusjonssøknaden er sendt). Det samme gjelder vurderingen av kostnader og synergier knyttet til fusjonsprosessen. Arbeidsgruppa skal forut for dette gi sine vurderinger og anbefalinger på overordnede prinsipper som kan gjøres uavhengig av den faglige og administrative organisering. Arbeidsgruppa bes bl.a. vurdere følgende forhold: 1. Ansvar for over-/underskudd: Institusjon / Avdeling / Institutt. 2. Bruk av faste komponenter v.s. resultatkomponenter i en felles budsjettmodell: o Disponering av inntekter knyttet til studiepoengproduksjon o Disponering av inntekter knyttet til forskningsproduksjon o Årlig behov for sentrale avsetninger til bl.a.: Bygningsmessig drift og husleie Investeringer Strategiske midler Kompetansetiltak Studentvelferd Omstillinger Reserve 3 Organisering av økonomifunksjonen ved den sammenslåtte høgskolen Det legges opp til at dette arbeidet kjøres parallelt med arbeidet i de øvrige arbeidsgruppene for administrativ organisering. Egne mandatbrev vil følge. 1.2 Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: Høgskoledirektør Inge Øystein Moen (HiG) Høgskoledirektør Pål Dietrichs (HH) Høgskoledirektør Kjell Ivar Iversen (HiL, til ) Høgskoledirektør Kari Kjenndalen (HiL, fra ) Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen (HiG) Økonomidirektør Ellen Anne Kjenstadbakk (HH) Økonomidirektør Jan Aasen (HiL) Hovedtillitsvalgt Anne Hilde Nymoen (PARAT HiG) Hovedtillitsvalgt Randi Skjæret (PARAT HH) Prosjektdirektøren Harald Landheim (PIU) - sekretær Frist for rapport fra arbeidsgruppa knyttet til mandatpunktene 1 og 2 ble satt til 2. mai Arbeidsgruppa har gjennomført tre møter: 9. mars, 21.mars og 8. april Fra møtet 8. april ble gruppa utvidet med de to hovedtillitsvalgte. Gruppa har for øvrig utført en del arbeid gjennom e-postutveksling mellom møtene. 2

53 2 Økonomisk status og økonomiske forpliktelser hos de fusjonerende høgskolene 2.1 Hovedtrekkene i de tre høgskolenes budsjettmodeller Høgskolen i Gjøvik Høgskolens budsjettmodell er i oppbygging lik Kunnskapsdepartementets (KDs) budsjettmodell. Det innebærer at den bygger de samme komponentene som KDs modell; basis, undervisningsinsentiver og forskningsinsentiver. HiG har i den senere tid i likhet med KD gått mer og mer over til å fokusere på endringer i tildelingene fra år til år. Høgskolestyret vedtok i Sak STY 33/09 Budsjettmodell at budsjettmodell en fra 2007 videreføres for perioden Modellen kan matematisk uttrykkes slik: R(2011) = R (2010) + PL + α Sp + β RBO + Så + γ Spl + (fs/fs)xsd + δ Pi + Op R = ramme (stor delta)= endring PL = pris- og lønnskompensasjon Sp = studiepoeng RBO = resultatbasert omfordeling Så = stipendiatårsverk Spl = nye studieplasser fs = førstestillinger på avdeling Fs = førstestillinger HiG Sd = små driftsmidler Pi = PIU-inntekter Op = omprioriteringer α(alfa)= 0,9 betyr at 90 % av inntekter fra utdanningsinsentivene fordeles til avdeling Β(beta) = 1 betyr at forskningsinsentivene fordeles ut i sin helhet til avdelingene γ(gamma) = 0,5 betyr at 50 % fordeles ut til avdelingene og 50 % holdes igjen til felleskostnader δ(liten delta) = 1 betyr at PIU inntektene fordeles i sin helhet til avdelingene Tabell 1 nedenfor viser budsjettfordelingen for HiG for Budsjettmodellen innebærer at budsjettrammen for 2010 korrigeres for prisstigning, endringer i utdanningsinsentiver, forskningsinsentiver, nye studieplasser, små driftsmidler, PIU-inntekter og omprioriteringer. 3

54 Tabell 1: Budsjettfordeling for 2011 ved HiG Ink. PIU Endring fra 2010 Enhet Bud 2010 Pris.k Utd. RBO Stipend Nye stpl. Stpl. RNB Små drif.m Ompr. PIU Bud 2011 HOS IMT TØL HiG felles FA HiG Utdanningsinsentiver Høgskolens inntekter fra utdanningsinsentivene beregnes ut i fra studiepoengsproduksjon og den aktuelle finansieringskategori. 90 % av inntektene fordeles direkte ut til avdelingene. Styret tar hvert år stilling til størrelsen på andel inntekter som fordeles ut. Strategiske midler 10 % av inntektene fra utdanningsinsentivene holdes tilbake sentralt, og blir fordelt i løpet av budsjettåret. Forskningsinsentivene Forskningsinsentivene består av RBO (resultatbasert omfordeling) og strategiske forskningsmidler (stipendiatstillinger). RBO videreføres etter samme kriterier som benyttes av KD. Når det gjelder KD-stipendiater, blir tildelingene gitt for 3 år. Avdelingene får tildelt KDbevilgningen i sin helhet. Studieplasser Tildelinger i forbindelse med nye studieplasser fordeles 50 % på avdeling og 50% sentralt. 4

55 2.1.2 Høgskolen i Hedmark Budsjettmodellen ved Høgskolen i Hedmark (HH) er bygd opp av tre komponenter: 1. Undervisningskomponenten 2. Forskningskomponenten 3. Basiskomponenten Den totale tildelingen til HH i forslaget til statsbudsjett 2011 var kr 410,104 mill (endelig tildeling ble kr 411,109 mill.). For budsjettet 2011 legges innrapporterte tall for 2009 til grunn. Campus Hamar er nedenfor brukt som eksempel for å vise hvordan fordelingen foretas gjennom budsjettmodellen. Undervisningskomponenten Dette er den samme komponenten som finansieringssystemet til KD kaller utdanningsinsentivene. HH bruker de samme satsene internt som KD sentralt. Hver campus premieres ut ifra hvordan de får studentene til å lykkes i sine studieløp, dvs. studentgjennomstrømning. Her brukes antall avlagte 60-studiepoengsenheter fordelt på kategoriene C til F. I tillegg fordeles det ut fra antall utvekslingsstudenter. Satser pr kategori* C D E F Utv.student Fordeling av undervisningskomponenten 2011 (utdanningsinsentivene) Produserte studiepoeng Antall prod. studiepoeng pr kategori Prod. studiepoeng x satser pr. kategori* Fordeling Utv. Studenter Avdeling 2009 C D E F C D E F SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar 1254,4 10,2 122,1 849,1 272, *(kr. i 1000) Den totale fordelingen basert på undervisningskomponenter var kr 115,265 mill., og er fordelt på de fire campusene. Forskningskomponenten (forskningsinsentivene) Forskningskomponenten er satt sammen av en insentivbasert og en strategisk del. Total Den insentivbaserte delen omfatter rapportert aktivitet på NFRprosjekter, publiseringer og EU inntekter. HH bruker de samme satsene internt som KD sentralt. Indikator EU-midler forskning NFR-midler Publiseringspoeng Forskningsindikator og satser Satser for 2011 (i kr) 1,754 pr Eu-midler 0,133 pr NFR-midler pr publiseringspoeng I den strategiske delen av forskningskomponenten finansieres stipendiatstillinger. HH har for 2011 opprettholdt det samme antallet stipendiatstillinger som i 2010 (19 stipendiatstillinger). Rekrutteringsstillingene tilsettes for fire år. Stillingene finansieres av øremerkede midler over budsjettrammen for tre år per stilling. Det forutsettes at det fjerde året finansieres av avdelingene. 5

56 I tildelingsbrevet var det ikke oppgitt noe beløp som skal gå til finansiering av den strategiske delen av forskningskomponenten. I budsjettet ble det gjort en forutsetning på 3% for pris- og lønnsstigning, og den strategiske komponenten ble dermed økt fra kr 10,146 mill i 2010 til kr 10,450 for % prisst Totalt antall Pr stk.* Strategisk komponent % Stipendiater Fordeling av forskningskomponenten 2011 Insentivbasert del Stragegisk del EU-midler NFR-midler Pulisering Fordeling av stipendiater Total Avdeling 2009 SUM* 2009* SUM* Antall 2009 SUM* SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar , Den totale fordelingen til de fire campusene basert på forskningskomponentene var kr 14,123 mill. Basiskomponenten Fordeles på høgskoleadministrasjonen og campusene. Basiskomponenten er ikke resultatbasert og tildelingen var kr 280,716 mill for 2011, dvs. total tildeling kr 410,104 mill redusert med undervisningskomponent kr 115,265 mill og forskningskomponent på kr 14,123 mill. Økningen fra 2010 skyldes kr 3 mill for videreføring av studieplasser(nye opptak), kr 1,355 mill for finansiering av 40 nye studieplasser (opprettes 2011), kr 0,546 mill små driftsmidler og kr 4,425 mill som skal finansiere førskoleutdanningen (kr 0,6 mill holdt tilbake). Totale tildelingen Undervisningskomp Forskningskomponent SUM - Basiskomponenten Total basiskomponent HA Holdt tilbake 600 Fordeles på campus Merknader fra KD: Høgskoleadministrasjonen realbudsjetteres (kr 179,489 mill). Disse felleskostnadene er driften av administrasjonen og husleiekostnader. 1. Videreføring av studieplasser(nye opptak), nye studieplasser Spesielle prioriteringer som er finansiert over basiskomponenten er bidrag til å dekke praksiskostnader, Master- og Ph.D-satsing og styrking av landbruksutdanningen (kr 2 mill for en 3-års periode). Campus Hamar og Camus Elverum fikk bidrag på kr 5 mill og kr 1 mill vedr. praksisplasser. Utvikling og drifting av Master og PhD er finansiert med 2/3 fra KUF-fondet, dvs. kr 15,615 mill. Egenkapitalen utgjør kr 8,505 mill (1/3 del). 3. Små driftsmidler 4. Førerskoleutd. (-0,6 mill) Særskilte prioriteringer: 1. Praksisplasser Master og PhD-satsing Fordeling Blæstad SUM fordeles ut ifra måltall: Når basiskomponenten er redusert med kostnadene og tildelingene nevnt over, står det igjen kr 75,396 mill som fordeles ut ifra måltallplasser. 6

57 Fordeling* Totalt antall målpl Pr. målplass* *(kr. i 1000) Fordeling av kr 75,396 mill Avdeling: År 08/09/10 Nye måltall 2011 SUM* Campus Hamar Måltallsplassene og fordelingen av disse mellom campusene har vært besluttet av høgskolestyret siden innføringen av budsjettmodellen i Basistildeling til Campus Hamar: Fordeling MA- og PhDsatsning komponent praksis 0281 dler g stp Blæstad Basis Kompens Videref. Smådriftsmi Videreførin Fordeling 3 mill SUM BASIS øremerket C. Hamar Total tildeling til Campus Hamar: 1. Undervisnings komponent 2. Forsknings komponent 3. Basiskomponent Bevilgning Budsjettfordelingen ved HH av rammen 410,104 mill kroner fra KDs forslag til statsbudsjett for 2011 er gjengitt i tabellen nedenfor Høgskolen i Lillehammer Budsjettfordelingen på HiL er i stor grad en videreføring av KDs modell. Den resultatbaserte bevilgningen går uavkortet til avdelingene. De registrerte resultatene to år tilbake i DBH benyttes ved beregningen av de resultatbaserte bevilgningene til avdelingene, og KDs satser benyttes i den interne fordelingen. Basisbevilgningen går i hovedsak til å finansiere fellesadministrasjonen og fellestjenestene (herunder bygningsmessig drift), filmskolen, investeringer og øvrige fellesposter. Resultatet av budsjettfordelingen for 2011 fremgår av vedlagte regneark. 7

58 a) Resultatbasert undervisingsbevilgning Hele denne bevilgningen fra KD går uavkortet til avdelingene, basert på oppnådde resultater to år tilbake. Bevilgningen knyttet til utvekslingsstudenter fordeles ca 50 % til avdelingene basert på oppnådde resultater to år tilbake, og 50 % disponeres av internasjonalt utvalg. Kompensasjon for lønns- og prisvekst er innarbeidet i satsene per finansieringskategori (videreføring av KDs sats) b) Resultatbasert forskningsbevilgning (RBO) Hele denne bevilgningen fra KD går uavkortet til avdelingene, basert på oppnådde resultater to år tilbake. c) Basisbevilgning forskningsbevilgning Denne delen av basisbevilgningen fordeles til avdelingene etter antall førstestillinger (ca 11 mill kroner) og til forskningsutvalget (4,5 mill kroner). d) Strategisk forskningsbevilgning Denne fordeles til avdelingene basert på faktiske lønnskostnader det enkelte budsjettår. I tillegg gis det et driftstilskudd per stipendiatstilling på kr (for treårige stipendiater). Det gjøres avsetninger sentralt for fremtidige lønnsforpliktelser for ubesatte stipendiatstillinger og de fireårige stipendiatstillingene, slik at avdelingene vet at de får fullfinansiert lønnskostnadene knyttet til stipendiatstillingene det enkelte budsjettår. e) Basisbevilgningen eks basisbevilgning knyttet til forskning Basisbevilgningen går til å finansiere: - Fellesadministrasjonen og fellestjenestene, herunder bygningsmessig drift - Filmskolen - Avdelingene Beregningen av budsjettet for fellesadministrasjonen og fellestjenestene, herunder bygningsmessig drift og filmskolen, er basert på historiske tall kompensert for pris- og lønnsvekst. Økning i bevilgning utover dette inngår i de strategiske vurderingene hvert år. - Investeringer Bevilgningen til investeringer vurderes med bakgrunn i antatt slit og elde, og målsettingen er at nivået på investeringene skal være om lag på nivå med de årlige avskrivningene. - Studentvelferd - Interne kjøp av tjenester fra oppdragsenheten - Drift diverse utvalg - Omstillings- og kompetansemidler - Kompensasjon lønnsoppgjør FA i løpet av året - Reserver For de øvrige postene så gjøres det en vurdering hvert år om størrelsen på bevilgningen. Det er vektlagt at det skal være stor grad av forutsigbarhet, og de fleste av disse postene er uendret fra år til år. f) Bevilgningen fra Prosjekt Innlandsuniversitet Bevilgningen fordeles ut i fra hvilke masterstudier og Ph.D-områder det er bevilget midler til fra PIU. En andel av bevilgningen fordeles til ulike fellesposter, som kan være fellestiltak for 8

59 master- og Ph.D-områdene, søkbare midler som fordeles i løpet av året, infrastruktur og fellestjenester. g) Eksterne inntekter Nivået på eksterne inntektene fastsettes årlig gjennom at avdelingene og enhetene budsjetterer disse ut i fra hvilke inntekter som er kjente (avtalefestet) og hvilke inntekter som det er realistisk å oppnå i løpet av året. Nivået vil variere fra år til år, men vil også være en pekepinn på hvilke inntekter som er nødvendig for å fullfinansiere virksomheten. 9

60 Inntektsbudsjett 2011 pr 16.november 2010 Tildeling fra KD for Basistildeling fra KD Resultatbasert undervisningsbevilgning fra KD Utvekslingsstudenter fra KD Resultatbasert forskningsbevilgning fra KD Strategisk forskningsbevilgning fra KD Små driftsmidler Sum bevilgning KD Bevilgning fra PIU Budsjetterte eksterne inntekter Sum inntekter i Fordeling bevilgning fra KD Forskningsmidler Fellesadm drift Stipendiater Øvrige poster Bygningsmessig- TOTALT AHS HIS ØKORG TVF DnF SIF og BUK SELL Basisbevilgning Resultatbasert undervisningsbevilgning Utvekslingsstudenter og internasjonalt utvalg Resultatbasert forskningsbevilgning Strategisk forskningsbevilgning Små driftsmidler Investeringsbudsjett Den norske filmskolen Teknisk plattformskifte Studentvelferd Interne kjøp av tjenester fra SELL Drift diverse utvalg Omstilling- og kompetansemidler Kompensasjon lønnsoppgjør i løpet av Ikke fordelte midler Sum fordelt bevilgning fra KD Øvrige inntekter Forskningsmidler Fellesadm drift Stipendiater Øvrige poster Bygningsmessig- TOTALT AHS HIS ØKORG TVF DnF SIF og BUK SELL Bevilgning fra PIU Eksterne inntekter SUM øvrige inntekter TOTALT AHS HIS ØKORG TVF DnF SIF og BUK SELL Fellesadm Forskningsmidler Bygningsmessigdrift Stipendiater Øvrige poster SUM bevilgning og øvrige inntekter

61 2.2 Årsregnskapene 2010 ved de tre høgskolene I kap , og nedenfor henholdsvis resultatregnskapene og balansen (virksomhetskapital og gjeld, samt eiendeler) for 2010 for de tre høgskolene vist. For sammenligningstall fra årsregnskapene for 2009 vises det til tabeller i vedlegg Resultatregnskap Tabell: Resultatregnskap 2010 for HiG, HH og HiL (1.000 kr). HiG HH HiL SUM Innlandet Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer

62 2.2.2 Balanse (virksomhetskapital og gjeld) Tabell: Balanse (virksomhetskapital og gjeld) 2010 for HiG, HH og HiL (1.000 kr). HiG HH HiL SUM Innlandet VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld

63 Tabell 1: Balanse (eiendeler) 2010 for HiG, HH og HiL (1.000 kr). EIENDELER HiG HH HiL SUM Innlandet A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Beredskapsanskaffelser Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Forskuddsbetalinger til leverandører Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer IV Finansielle omløpsmidler Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum finansielle omløpsmidler IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler

64 2.3 Langtidsbudsjetter for de tre høgskolene Høgskolen i Gjøvik HiG Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Totalt for Totalt for Totalt for Totalt for Beskrivelse ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter PIU Øvrige inntekter (Se note 3) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat OPPDRAGSVIRKSOMHET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag, oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7) Interne driftskostnader (Se note 8) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter LANGTIDSBUDSJETT HIG Foreliggende langtidsbudsjettet ble utarbeidet til styremøte i juni Dette vil bli rullert i styremøte i juni

65 Kommentar til HIG totalt Langtidsbudsjettet viser at den akademiske utviklingen ved HiG i retning av stadig flere kostbare masterstudier, og stadig mer satsing på PhD og forskning, spiser opp faretruende mye av HiGs økonomiske handlingsrom. Det er viktig ikke å glemme at høgskolen primært er finansiert for å drive tradisjonelle høgskoleutdanninger på bachelornivå (har finansiert basisplasser for bachelorstudier og 20 basisplasser for masterstudier). Uten basisfinansiering eller annen ekstern finansiering og tilhørende store kull og god studiepoengproduksjon, er masterstudier økonomiske tapsforetagender. Og PhDer er selvsagt enda mer kostnadskrevende. Høgskolen kan derfor ikke ha for mange tilbud og for høy aktivitet på disse kostnadskrevende aktivitetene. Og det er stort behov for at avdelingene og HiG ser kritisk på hva som bør prioriteres på disse områdene. Vi trenger å gjennomføre en kritisk, strategisk vurdering av vår studieportefølje, der noe prioriteres vekk. Dette er under forberedelse og skal være klart til styremøte i juni Bl.a. skal det gjennomføres nødvendige kostnadsanalyser av studieprogrammene. Inntekter Budsjettert økning i KD bevilgninger (1.1) skyldes i all hovedsak tildeling av nye studieplasser, samt økt studiepoengproduksjon. Inntekter fra PIU (1.4) er budsjettert etter eksisterende fremdriftsplan. Øvrige inntekter (1.5) viser en vekst i perioden. Dette skyldes bl.a. inntekter til Master i Sustainable Manufacturing. Interne driftsinntekter fra oppdrag (1.6) viser bare marginale endringer i perioden. Inntekter fra oppdragsvirksomhet (3.1) visers en svak nedgang i perioden. Fagavdelingene har satt seg som mål at kontrakter som utløper i perioden skal erstattes av nye kontrakter. Fra et finansielt risikoståsted er det meget viktig at fagavdelingene klarer dette. Med nåværende bemanning er alle fagavdelingene avhengige av å dekke en andel av sine faste lønnskostnader fra oppdragsinntekter. Kostnader/investeringer Økning i lønnskostnader (2.1) og øvrige driftskostnader (2.2) er knyttet til økt bemanning, kompetanseopprykk og økte driftskostnader med bakgrunn i økt faglig og administrativ aktivitet ved høgskolen. Rammen til investeringer (2.3) holdes på omtrent uendret nivå i perioden. Kostnader ved oppdragsvirksomhet (4.1) og (4.2) varierer i takt med oppdragsinntektene i perioden, ref. inntekter fra oppdragsvirksomhet (3.1) og regnskapsprinsippet om løpende avregning uten fortjeneste. I prosjektperioden vil kostnader og inntekter balansere, og i avslutningsåret føres prosjektets resultat. Kommentar til avdelingene Avdeling for Helse, omsorg og sykepleie (HOS) Langtidsbudsjettet er brakt i balanse ved at 1,0 mill.kr er foreslått overført fra Fellesutgifter i Videre er det innbakt i forslaget at HOS får videreført 0,6 mill.kr fra strategiske midler til stipendiat ved simuleringssenteret i Det er lagt inn effekt av økte lønnskostnader knyttet til planlagt kompetanseheving. Risikoen i det foreliggende budsjett gjelder følgende forhold: 1. Høy kapasitetsutnyttelse i forhold til bemanning som medfører risiko for fortsatt høyt sykefravær. 15

66 2. Avdelingen klarer ikke å innfri krav og forventninger fra kommuner og helseforetak til avdelingens disponering av såkalte praksismidler som skal gjøres tilgjengelig for kvalitetsutviklingsprosjekter i samarbeid mellom høgskole og praksisfelt. 3. Risiko for ikke å klare å skaffe nye eksternt finansierte prosjekter. 4. Uten investeringer for fornyelse av teknologisk utstyr ved Simuleringssentret vil driftssituasjonen være sårbar med tanke på feil som kan oppstå. Tre tiltak ansees som aktuelle for å komme i balanse: 1. Redusere kostnader ved å legge ned studieprogram 2. Redusere investeringene 3. Øke inntekter gjennom ekstern finansiering av FoU-tid som i dag er finansiert av høgskolen. Avdelingens vurdering er at det vil gi størst effekt å legge ned studieprogram der dette vil gi størst effekt. Ut i fra økonomisk lønnsomhet på seksjonene, vil det være seksjon for helse og samfunn og/eller seksjon for radiografi og helseteknologi som omfattes av tiltaket. Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse (TØL) Avdelingen øker sin budsjettramme ved økt studiepoengsproduksjon, særlig innenfor økonomi og ledelse. Dette handlingsrommet foreslås brukt til å få i gang Master i Sustainable Manufacturing og kompetanseutvikling av personalet. Avdeling for Informatikk og medieteknikk (IMT) IMT budsjetterer med en forholdsvis stor økning i studiepoengproduksjon i perioden, 40 % i 2013 sammenlignet med Bemanningen av fast ansatte holdes konstant på nivået for 2010, men en IMT-finansiert Ph.D-stipendiat blir sagt opp i 2011 hvis ikke ekstern finansiering har blitt sikret. Det antas at omfanget av oppdragsporteføljen (ekstern oppdragsvirksomhet) vil få en viss nedgang. Nedgangen i oppdragsporteføljen skyldes de store usikkerhetene forbundet med å konkurrere om EUprosjekter. IMT har et EU-prosjekt som vil avsluttes tidlig i perioden, avdelingen har valgt ikke å budsjettere med nok et EU-prosjekt. Imidlertid er det budsjettert med moderate økninger i prosjektporteføljen fra NFR og RFR. Avdelingen regner med at Resultatbasert omfordeling (RBO, som gir KD-tildeling basert på EU-inntekter, NFR-inntekter og publiseringspoeng) vil gå signifikant ned, og har satt disse i 2013 til mindre enn halvparten av hva de er i Det er lagt inn effekt av økte lønnskostnader knyttet til målsatt kompetanseheving ved avdelingen. I langtidsbudsjettet er det ikke kalkulert med ytterligere tildeling av strategiske midler utover tildelingen gjort i vår for IMT har over flere år opparbeidet en økonomi som er svært avhengig av andre midler enn basisfinansiering og studietilskudd; slike midler (inkludert PIU, prosjektmidler og RBO-tildeling) står for omtrent halvparten av avdelingens inntekt. Med andre ord er en stor del av IMTs lønnsbudsjett dekket av variable og usikre inntekter. Studiepoengsinntektene varierer mindre fra år til år enn hva prosjektmidler og RBO-tildeling gjør, og det er derfor rimelig å si at IMTs budsjett har en relativ høy risiko. Fellesadministrasjonen (FA) FA rommer FA-seksjonene, avsetning til lønnsoppgjør og felles reservepost til uforutsette utgifter. Langtidsbudsjettet er i balanse. Dagens aktivitetsnivå videreføres med følgende endringer: 16

67 Reserveposten økes med 1,5 mill.kr fra 2010 til 2,0 mill.kr i 2011 og videre. Avsetningen til dekning av framtidige lønnsoppgjør reduseres med 1,5 mill.kr fra 2010 til 3,0 mill.kr i 2011 og videre. De strategiske midlene, 10 % av studiepoengsproduksjonen, vil øke til 6,0 mill.kr i 2011 og framover. 2,0 mill.kr av dette foreslås avsatt til netto husleieøkning ved nytt A-bygg i 2012 og Av de gjenstående midlene er det forutsatt at HOS får 0,6 mill.kr til stipendiat ved Simuleringssenteret i 2011, og at 1,0 mill. kr anvendes til videreføring av kompetanseprosjektet i Til økt husleie ved bygging av nye lokaler for virksomheten i A-bygget ( nytt A-bygg ) i tilknytning til H-bygget foreslås dekning å skje fra strategiske midler i 2012 og 2013 (bygget forventes tidligst klart i 2012). Tilbudet fra Industribygg AS om nytt A-bygg viser en økt husleie på 2,0 mill.kr pr. år i forholdt til dagens leie av A-bygget fra Statsbygg. Siden nytt A-bygg er kvm mindre anslås innsparingen i driftskostnader til ca 1,0 mill.kr pr. år. Kostnader til tilrettelegging og flytting, bl.a. diverse laboratorier, er ikke hensyntatt. Dette må planlegges nærmere sammen med de berørte avdelingene. Av forsiktighetshensyn opereres det likevel med 2,0 mill.kr i netto husleieøkning pr. år. HiG felles Fellesutgiftene rommer IT, bibliotek og felles driftsutgifter inklusive lokalleie, energi og kontorutgifter. (Enhetene dekker selv ansattes PC og inventar og inventar og utstyr i spesialrom). Fellesutgiftene får frigjort 1,0 mill.kr i 2011 som årlig tilskudd til Statsbygg pga. avsluttet avtale vedrørende ombygd K-bygg. Dette beløpet foreslås overført til HOS som en styrking av budsjettet for 2011 pga. stram budsjettsituasjon. Fellesutgiftene er etter dette samlet foreslått økt med 1,0 mill. kr i 2011 og 2013, ytterligere 0,5 mill. kr i Disse utgiftene økes for å ta høyde for økt generell aktivitetsvekst. Høgskoledirektør går inn for at 0,5 mill. kr av denne økningen anvendes til dekning av økt markedsføring i 2011 og 2012 og 0,75 mill. kr i Alternativ langtidsbudsjettskisse uten PIU-finansiering I perioden vil PIU-tilskuddene være 8,2 mill.kr i 2010, 9,2 mill.kr i 2011, 9,9 mill.kr i 2012 og 9,9 mill.kr i Dersom PIU-tilskuddene stopper, for eksempel i løpet av 2010, vil også oppstart av nye PIU-studier bli stoppet (stopper også utgifts-/tilskuddsveksten). Dersom pågående PIU-studier skal opprettholdes i første omgang, må den disponible delen av strategisk pott brukes. Gjenstående udekket beløp vil så bli fordelt på enhetene ut fra budsjettmodellen. (ikke ut fra hva hver avdeling i dag får fra PIU). En strategisk gjennomgang av studieporteføljen med tilhørende samlet prioritering, vil også høre hjemme her. Samlet sett anser HiG de vil klare overgangen ved bortfall av PIU-tilskuddene Høgskolen i Hedmark HH bruker ikke langtidsbudsjetter. Nedenfor følger likevel en oversikt over utviklingen fra 2009 til 2010 i grunnlaget for resultatfinansieringen for undervisning og forskning. Endringene gir grunnlaget får effekt for endringen fra 2011 til 2012 i resultatfinansieringen fra KD. 17

68 Undervisningskomponenten for årene 2011 og 2012 for avdelingene v/hh vil være som følger (i tabellene framkommer også endringene knyttet til antall utvekslingsstudenter. Tallene i beløpskolonnene nedenfor (de beige) er angitt i 1000 kr): Fordeling av undervisningskomponenten 2011 (utdanningsinsentivene) ved Høgskolen i Hedmark Produserte studiepoeng Antall prod. studiepoeng pr kategori Prod. studiepoeng x satser pr. kategori* Fordeling Utv. Studenter Total Avdeling 2009 C D E F C D E F SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar 1254,3 10,2 122,1 849,1 272, Campus Rena 626,2 0 21,3 74,3 530, Campus Elverum 1002, ,5 128, Campus Evenstad 124, ,4 2, SUM: 3007,5 14,2 240,4 1818,3 934, Fordeling av undervisningskomponenten 2012 (utdanningsinsentivene) ved Høgskolen i Hedmark Produserte studiepoeng Antall prod. studiepoeng pr kategori Prod. studiepoeng x satser pr. kategori* Fordeling Utv. Studenter Avdeling 2010 C D E F C D E F SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar 1315,7 19,6 171,1 862,6 262, Campus Rena 658,9 0 51,6 56,2 551, Campus Elverum 1023,3 0 77,2 800,4 145, Campus Evenstad 181,9 18, ,7 3, SUM: 3179,8 38,1 299,9 1878,9 962, Total Endringene i bevilgningene over utdanningskomponenten øker fra 2011 til 2012 med 7,872 mill. kroner og fordeler seg på avdelingene som følger: Endringer i utdanningskomponenten fra 2011 til 2012 ved Høgskolen i Hedmark Produserte studiepoeng Antall prod. studiepoeng pr kategori Prod. studiepoeng x satser pr. kategori* Fordeling Utv. Studenter Total Avdeling Endring C D E F C D E F SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar 61,4 9, ,5-10, Campus Rena 32,7 0 30,3-18,1 20, Campus Elverum 20,9 0-19,8 23,9 16, Campus Evenstad 57,3 14,5 0 41,3 1, SUM: 172,3 23,9 59,5 60,6 28, Forskningskomponenten for årene 2011 og 2012 for avdelingene v/hh vil være som følger: Fordeling av forskningskomponenten 2011 ved Høgskolen i Hedmark Insentivbasert del Stragegisk del EU-midler NFR-midler Pulisering Fordeling av stipendiater Total Avdeling 2009 SUM* 2009* SUM* Antall 2009 SUM* SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar , Campus Rena , Campus Elverum , Campus Evenstad , SUM (kr i 1000) , Fordeling av forskningskomponenten i 2012 ved Høgskolen i Hedmark Insentivbasert del Stragegisk del EU-midler NFR-midler Pulisering Fordeling av stipendiater Total Avdeling 2010 SUM* 2010* SUM* 2010* SUM* SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar , Campus Rena , Campus Elverum , Campus Evenstad , SUM , Endringene i bevilgningene over forskningskomponenten øker fra 2011 til 2012 med kroner og fordeler seg på avdelingene som følger: Endringer i forskningskomponenten fra 2011 til 2012 ved Høgskolen i Hedmark Insentivbasert del Stragegisk del EU-midler NFR-midler Pulisering Fordeling av stipendiater Total Avdeling Diff SUM* Diff SUM* Diff SUM* SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar , Campus Rena , Campus Elverum , Campus Evenstad , SUM (kr i 1000) ,

69 Sammen med en forutsetning om kompensasjon for lønns- og prisstigning gir forannevnte følgende budsjettprognose for HH for Saldert budsjett 2011 Konsekv ensjusterin ger Kompensasjo n for pris- og lønnsjusterin ger Nye studieplass er Utstyr Andr e endri nger Resultatbasert utteling utdanningsinsentiver Budsjettfors lag Høgskolen i Lillehammer Budsjett for perioden Høgskolen i Lillehammer Inntekter Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver Budsjettramme for 2011 Budsjettramme for 2012 Budsjettramme for 2013 Budsjettramme for 2014 Bevilgning KD inkludert korreksjon for periodens avskrivninger Periodens investeringer (bevilgningsreduksjon) Ekstraordinære investeringer (bevilgningsreduksjon) Inntekt fra bevilgning KD Bevilgning fra PIU Eksterne inntekter Bevilgninger finansiert med tidligere års mindreforbruk Sum inntekter Kostnader Personellrelaterte kostnader Driftskostnader Avskrivninger Interne transaksjoner Budsjettreduksjoner Sum kostnader Ordinært driftsresultat Periodisering av bevilgning fra KD Periodens driftsresultat Studiepoengproduksjon i perioden Det er ikke gjort endringer i estimatet for studiepoengproduksjonen i perioden i forhold til saksframlegget i sak 90/10. Som det fremgår av tabell nr 2 så vil studiepoengproduksjonen fortsette å øke i 2011, men så viser prognosene at den flater ut. I prognosene er økningen i opptaket knyttet til departementets økning av basisbevilgningen med 50 plasser i kategori D i 2011 innarbeidet, men det er ikke innarbeidet i prognosene for resten av perioden. Dvs at det ligger til rette for at studiepoengproduksjonen blir høyere enn prognosene videre utover i perioden. 19

70 Prognosen for studiepoengproduksjonen i 2011 er poengsenheter, mens den var 2513 i 2009 som er grunnlaget for beregningen av bevilgningen i Differansen på om lag 400 ekvivalenter utgjør om lag 15 mill kroner. Differansen er størst for AHS og HIS med hhv. 280 og poengsenheter. Tabell nr 2 Studiepoengproduksjon Avd AHS HIS DNF TVF ØKORG Totalt HiL Sammenligning studiepoengproduksjon mellom bevilgning og produksjon - resultateffekt I tabell nr 3 fremgår det hvordan differansen mellom bevilgningen og aktivitetsnivået er de enkelte årene. Kort sagt hva bevilgningen ville vært hvis vi hadde fått inntektene for studiepoengproduksjonen det året de ble produsert. Tabellen gir et bilde på hvordan vi ligger an i forhold til aktivitetsnivået det enkelte år. Det er ikke gjort endringer i estimatet som forandrer sammenligningen mellom bevilgning og produksjon i forhold til saksframlegget i sak 90/10 utover å korrigere for endringene i det budsjetterte ordinære driftsresultatet. Tabell nr 3 Sammenligning studiepoengproduksjon mellom bevilgning og produksjon - resultateffekt Regnskap Regnskap Budsjett for Budsjett for Budsjett for Budsjett for Inntekter Ordinært driftsresultat Periodisering av bevilgning fra KD Periodens driftsresultat (1) Korreksjon for reduksjoner i rammer jf styresak 49/ Inndekning / periodisering av fremtidige bevilgninger pga økt aktivitet Inndekning / periodisering av fremtidige bevilgninger pga økt aktivitet Periodens driftsresultat (2)

71 Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Tabell nr 4 viser utviklingen i høgskolens avsetninger, virksomhetskapital og avsetninger knyttet til bidrags- og oppdragsvirksomheten basert på langtidsbudsjettet og årsresultatet for En bør unngå at avsetningene av den ordinære virksomheten går i minus. Med det fremlagte langtidsbudsjettet, så er avsetningene på det laveste nivået ved årsskiftet 2011/2012 men fortsatt i pluss. Deretter vil avsetningene øke igjen i resten av perioden, og være tilbake på 2009-nivå i Det er tidligere gjort vedtak om å kjøpe aksjer i Østlandsforskning for inntil Dette kjøpet vil bli foretatt i 2011, og finansieres med virksomhetskapitalen. Tabell nr 4 Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Avsetninger som følge av merog mindreforbruk pr Ordinært driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsetninger som følge av merog mindreforbruk pr Virksomhetskapital Kjøp av aksjer i ØF -500 Framtidige forpliktelser bidragsog oppdragsvirksomheten (BOA) Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Endring pr år Likviditet Høgskolens likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av 2010 har høgskolen en kontantbeholdning i Norges Bank på 76,4 mill kroner, som er 5,3 mill kroner høyere enn tilsvarende tidspunkt i

72 2.4 Driftsanalyse Ressursinnsats i forhold til produksjon av studenter og forskning for de tre høgskolene på institusjonsnivå Studiepoengproduksjon ved de tre høgskolene (ny, egenfinansiert) Høgskolen i Lillehammer Snittkostnad pr. 60-studiepoengsenhet (sum driftskostnader / antall studiepoeng) Høgskolen i Gjøvik Snittkostnad pr. 60-studiepoengsenhet (sum driftskostnader / antall studiepoeng) Høgskolen i Hedmark Snittkostnad pr. 60-studiepoengsenhet (sum driftskostnader / antall studiepoeng) Forskningsproduksjon ved de tre høgskolene (publikasjonspoeng) Høgskolen i Lillehammer 98,0 111,2 - Snittkostnad pr. publikasjonspoeng (sum driftskostnader / antall publikasjonspoeng) Høgskolen i Gjøvik 61,3 42,2 - Snittkostnad pr. publikasjonspoeng (sum driftskostnader / antall publikasjonspoeng) Høgskolen i Hedmark 94,8 75,4 - Snittkostnad pr. publikasjonspoeng (sum driftskostnader / antall publikasjonspoeng) Andel lønnskostnader ved de tre høgskolene Høgskolen i Lillehammer - I forhold til bevilgninger 77 % 83 % - I forhold til sum inntekter 64 % 71 % Høgskolen i Gjøvik - I forhold til bevilgninger 78 % 77 % - I forhold til sum inntekter 65 % 65 % Høgskolen i Hedmark - I forhold til bevilgninger 74 % 77 % - I forhold til sum inntekter 61 % 64 % Kilde: DBH Nedenfor følger en gjennomgang av de tre høgskolenes regnskaper på avdelingsnivå for Det er også gjort en gjennomgang av note 15 i balansen for henføring av forpliktelser og krav på de ulike avdelingene. Regnskapsmaterialet nedenfor er presentert på en noe ulik måte, og aggregeringsnivået varierer. 22

73 2.4.2 Høgskolen i Gjøvik Avdelingsregnskap 2010 for HiG Beskrivelse Avdelinger Sum HOS IMT TØL HiG Felles FA HiG ORDINÆR VIRKSOMHET ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter PIU Øvrige inntekter (Se note 3 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat OPPDRAGSVIRKSOMHET PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter TOTALRESULTAT Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3 og 4. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler 2010 pluss overførte midler fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 4) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt

74 OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer til de enkelte budsjettenheter: Avdeling for Helse, omsorg og sykepleie (HOS) Avdelingens regnskapsresultat for 2010 på 0,002 mill.kr er i henhold til varslet prognose. Avdelingen startet ikke opp Master i gerontologi høsten PIU-støtten falt derfor bort. Samlede lønnskostnader ligger lavere enn budsjettert pga høyere refusjoner ved sykefravær enn budsjettert. I tillegg har avdelingen hatt senere oppstart av nye ansatte enn et som var planlagt. Bidrags- og oppdragsinntektene har vært høyere enn budsjettert. Avdeling for Informatikk og medieteknikk (IMT) Avdelingens regnskapsresultat for 2010 er 0,968 mill.kr. Dette er på samme nivå som prognostisert etter 2. tertial. Hovedforklaringen på avviket er innsparte budsjettmidler på lønn. Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse (TØL) Avdelingens regnskapsresultat for 2010 er 2,329 mill.kr. Dette er nesten på nivå med resultatprognosen per 2. tertial. I den ordinære virksomheten har avdelingen hatt innsparinger som skyldes utsatt aktivitet og forsinkelser i anskaffelser. Avdelingen har i tillegg tilbakeført egenandeler på noen av sine aktiviteter og dette har fått en positiv resultateffekt i Selv om bidrags- og oppdragsvirksomheten viste lavere omsetning enn budsjettert, har resultatene fra denne virksomheten vært gode med et resultat på 1,009 mill.kr. HiG felles HiG felles fikk et driftsresultat på 3,707 mill.kr. Hovedforklaringen på avviket er 1,0 mill.kr i spart tilskudd til Statsbygg for ombygging av K-bygget, utsatte investeringer i forbindelse med ombygginger og drift herunder skilting. I tillegg har også IKT investeringene har også vært lavere enn budsjettert. Det har videre vært en innsparing på 0,9 mill.kr på lønn på grunn av refusjon av sykepenger og vakanser i stillinger. Fellesadministrasjonen (FA) Driftsresultatet under FA skyldes hovedsakelig ubenyttede lønnsavsetninger og reservepost. 24

75 Gjennomgang av Note 15 i årsregnskapet for 2010 fra HiG I tabellen nedenfor er forpliktelser og krav i Note 15 henført på de ulike avdelingene/enhetene i Høgskolen i Gjøvik. IB 2011 IMT TØL HOS FA IT BIBLIOTEKET DRIFT HiG TOTAL AVD. BALANSE , , , , , ,80 Sum AVD.EK , , , , , , Avregning styret , , , , statlige etater , , , , , Bundne KD-midler , , NFR-midler , , , ,64 Sum bundne midler , , , , ,76 Sum tilskudd dep og statlige etater , , , , , , BOA , , , ,76 Sum bidragsmidler , , , ,76 Sum Note , , , , , , Årlige kostnader med universitetskvalifiseringen (MA og Ph.D-porteføljen) - HiG I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over HiGs kostnader med de PIU-finansierte master- og doktorgradstilbudene for fase 9 av PIU (studieåret 2009/10). I tillegg til forannevnte tilbyr HiG masterprogrammet Color in Informatics and Media Technology (CIMET) sammen med 4 europeiske partnere: Univ. Jean Monnet, StEtienne / Frankrike, Univ. Granada/Spania, Univ. Eastern Finland og HIG. Programmet er 2-årig / 120 stp. Undervisning og administrasjon av CIMET studenter ved HIG inngår som del av gjennomføring av HIGs egen Master i medieteknologi. 25

76 Støtten fra PIU til de faglige satsingene MA- og Ph.D-nivå ved høgskolene er basert på kalkyler fra ECON Analyse (jfr. ECON-notat nr ). Støtten beregnes på basis av nettokostnadstall etter fradrag for stipulerte inntekter høgskolene vil motta for studiepoeng-/stipendiatproduksjon. Kalkylene baserer seg på lønns- og prisdata fra Støtten skal dekke 2/3 av de kalkulerte nettokostnadene, mens resterende 1/3 dekkes av høgskolene. Høgskolenes reelle egenfinansieringsandel varierer naturlig nok mye mellom de ulike studietilbudene. I samarbeidsavtalen av framgår følgende rammer for støtte til master- og doktorgradsaktivitetene ved HiG: Institusjon og formål Fase 10 Fase 11 Fase 12 Fase 13 Fase 14 Fase 15 Fase 16 SUM Høskolen i Gjøvik - Ph.D-satsinger 2,80 2,73 2,73 2,73 2,73 2,73 2,73 19,18 - Mastergradstilbud 5,70 6,58 6,28 6,06 5,98 5,72 5,50 41,82 Sum HiG 8,50 9,31 9,01 8,79 8,71 8,45 8,23 61, Husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter/forpliktelser - HiG Note 3 fra HiGs årsregnskap for 2010: Note 3 Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader Stillingsannonser Databaseabb.bibliotek Bøker Telefon Kopinor Studiekunngjøring Tidsskrifter Porto Annet Sum andre driftskostnader

77 Husleieavtaler HiG (fra DBH) Navn/adresse 2010 Kvadratmeter Leiebeløp Leiebeløp neste år Berghusveien 14 A- bygg Berghusveien 14 G-bygg Berghusveien 14 K-bygg Berghusveien Parkering Berghusveien 16 B-bygg Brukeravhengige driftskostnader Eureka-auditorium Teknologiveien Fløy C i H-bygget Kallerudbygg IV Plan 0og Fløy C i H-bygget Kallerudbygg IV Plan Fløy C rom 224,225,226,227,228, Fløy D i H-bygget Kallerudbygg V Fløy E i H-bygget Kallerudbygg VI hovedfløy Fløy E i H-bygget Kallerudbygg VI Kontorer Sengeheis Fløy E Kallerudbygg VI T1-Innvendig vedlikehold Tilleggsareal i C-Fløy Mjøsboks tidligere lokaler Sum Differansen mellom regnskapstall (note 3) og DBH-rapporterte tall for husleie skyldes manglende rapportering til DBH av husleieavtale med Mustad og leie av privat bolig. Dessuten har forutsetningen om prisøkning som høsten 2009 ble lagt inn i DBH-rapporteringen for 2010 vært for lav. Opphørsdatoen for husleiekontraktene v/hig framgår av tabellen nedenfor: Kontraktene for A- og B-bygget er under reforhandling og vil minst løpe fram til Stipendiatstillinger HiG: Totalt har Høgskolen i Gjøvik 43 stipendiatstillinger (jfr. vedlegg 2): 14 er finansiert fra Kunnskapsdepartementet 5 er finansiert av HiG, 18 er eksternt finansiert 6 er med delt finansiering (egenfinansiering / ekstern finansiering eller egenfinansiering / HiG finansiering). 27

78 2.4.3 Høgskolen i Hedmark Avdelingsregnskap 2010 for HH Virksomhetsrapport 2010 fokuserer på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. For nærmere beskrivelse av høgskolenivået henvises det til ledelseskommentarene i foreløpig årsregnskap Hele HH Generelle kommentarer For å gi mest mulig korrekt styringsinformasjon bør differansen mellom ordinært driftsresultat innrapportert til KD (mal bestemt av KD) og totalt resultat for HH forklares. Tabell ordinært driftresultat (KD) Tall i hele 1 000,- Regnskap ORDINÆR DRIFTSRESULTAT (rapportert KD) FINANSKOSTNAD 91 EKSTRA ORDINÆRE. KOST/INNT. (avregninger) 3879 PERIODENS RESULTAT 5885 Tabell for totalt resultat HH Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik RESULTAT INTERN VIRKSOMHET RESULTAT OPPRDAGSVIRKSOMHET TOTALT RESULTAT HH INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Ordinært driftsresultat innrapportert til KD for høgskolen ble for 2010 pluss kr 9,855 mill. Dette beløpet skiller seg fra totalt resultat HH (pluss kr 5,8 mill) ved at finans og ekstra ordinære kostnader/inntekter ikke er tatt med. Det vil si at ordinært driftsresultat innrapportert til KD inneholder alle inntekter og kostnader, eksklusiv finanskostnader og ekstraordinære kostnader/inntekter (avregninger mot balansen). 28

79 Avviket mellom totalt resultat for HH (kr 5,860 mill.) og periodens resultat (kr 5,885 mill.) i årsregnskapet er korrigeringen av negativt resultat på kr Mer detaljert informasjon om finanskostnader og ekstraordinære kostnader/inntekter Resultat av finansinntekter og -kostnader er negativ på kr Ekstraordinære inntekter og kostnader er avregninger. Avregninger er føringer til og fra balansen. Det vil si at i 2010 har HH fått inntekter fra oppdragsvirksomhet som høgskolen ennå ikke har kostnadsført. Det betyr at vi kostnadsfører i takt med inntektsføringen, slik at kostnaden blir lik inntekten for 2010 (dvs. kr 8,120 mill.). I tillegg må det negative resultatet for intern virksomhet (kr ) avregnes mot balansen, dvs. negativ endring på egenkapitalen. I 2010 har høgskolen tilført virksomheten (kr 4,215 mill.) fra balansen som er opptjent i oppdragsvirksomheten før 2010, men brukt i Det vil si at høgskolen i 2010 har tilført fra balansen kr 4,240 mill. (kr 4,215 mill + kr ) og tilført balansen kr 8,120 mill. Netto tilført balansen er dermed kr 3,879 mill. Økonomistyring HH har gjennom de siste årene hatt en positiv økonomisk utvikling. Økonomiavdelingen har i hele denne perioden hatt økonomistyring og styringsdialog i fokus. Økonomi har vært tema i flere fora, og statusrapporter er jevnlig gitt i ledermøter, medbestemmelsesmøter og personalmøter. Denne innsikten har gitt en bredere oppslutning om de strategiske grepene som høgskolen har gjort for å tilstrebe en balansert drift. Campus Hamar Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER LØNN ADK SUM OPPDRAGSVIRKSOMET INNTEKTER LØNN ADK SUM Generelle kommentarer på drift Campus Hamar har i 2010 hatt inntekter på totalt kr 137,1 mill. Dette er kr 8,1 mill. høyere enn avdelingen hadde budsjettere med knyttet til avtaler. Økningen knytter seg til midler for avdelingens bidragsvirksomhet (NFR, bidragsprosjekter, ekstratildelinger o.l). 29

80 Lønnskostnaden var i 2010 kr 103,8 mill., noe som er kr 1,2 mill. lavere enn budsjettert. Økt frikjøp i forhold til budsjett er årsaken til dette positive avviket. Avdelingen har i 2010 lagt om lærerutdanningen og var forsiktige i budsjettprosessen med tanke på praksiskostnader knyttet til et ukjent opptak. Den budsjetterte økningen i opptak og kostnader ble ikke reell og dette gir sammen med øvrig nøkternhet et positivt avvik på kr 4,2 mill. Campus Hamar har i 2010, som nevnt over, hatt vesentlige inntekter på bidragsvirksomhet. En del av disse inntektene er knyttet til oppgaver som løper i en tid fremover. I samsvar med regnskapsprinsippene for sektoren, er disse avregnet til balanseposter knyttet til prosjekt for inntektsføring på kostnadstidspunktet. Dette vises som avsetninger i note 15. Interne overføringer i 2010 ble kr 1,3 mill. høyere enn budsjettert, noe som igjen knytter seg til oppdragsvirksomhet og avdelingens administrative ressurser gjennom ledelse av bidrag- og oppdragsvirksomheten. Avdelingens resultat på kr 5,6 mill., hvorav kr 1,8 mill. er resultatet av intern virksomhet og kr 3,8 mill. er resultatet av oppdragsvirksomhet, viser at omstillingsprosessen avdelingen har vært gjennom, sammen med jevnlig styringsdialoger, har vært vellykket. Gjennom styringsdialoger har budsjettansvarlige fått oppdaterte budsjettmål for en styring mot positivt resultat. Campus Hamar har som intensjon å fortsette den positive utviklingen og vil fortsette med tett og jevnlig styringsdialog med budsjettansvarlige og med jevnlige statusrapporter. Campus Rena Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER LØNN ADK SUM OPPDRAGSVIRKSOMHET INNTEKTER LØNN ADK SUM Generelle kommentarer på drift Avdelingen hadde i 2010 et underskudd på kr 4,5 mill. Inntektene i 2010 ble som budsjettert, dvs. at negativt resultat skyldes økte kostnader. Kostnader i forbindelse med lønn hadde et negativt avvik på kr 1,587 mill i forhold til budsjett. Det skyldes økte kostnader vedrørende timelærere og gjesteforelesere. I tillegg har avdelingen hatt lavere refusjon enn planlagt av lønnskostnader ved utleie av faste ansatte til bidragsvirksomheten. 30

81 Drift- og finanskostnader hadde et negativt avvik på kr 3,165 mill. i forhold til budsjett. Det skyldes først og fremt økte kostnader på reise, innleie av undervisningstjenester og leie av undervisningsutstyr. Konti for interne føringer mellom avdelinger ga et positivt resultat på kr 0,252 mill. Periodisering av inntekter og utgifter Det er periodisert inn kostnader i regnskapet på kr ,-, som skyldes etterslep av faktura. Overforbruk Kostnadene gjelder innleie av undervisningstjenester, leie av undervisningsutstyr (Studiesenteret.no) og ombygging i forbindelse med etablering av bachelor i musikkproduksjon. En ytterligere fokus på periodisering har sikret at kostnader og inntekter er blitt fordelt på den perioden de tilhører. Dette er noe som ikke har blitt praktisert fullt ut før årsavslutningen for Dvs. at regnskapet for 2010 inneholder kostnader som egentlig skulle vært på Oppsummering Ettersom periodiseringsprinsippet ikke er fulgt fullt ut ved tidligere årsavslutninger, har prinsippendringen ført til kostnadsføring av enkelte utgifter for flere perioder enn 12 mnd for regnskapsåret Periodisering er med å bidra til underskuddet i 2010, men det er bare en del av forklaringen. Underskuddet og avviket fra budsjett skyldes i hovedsak økning i kostnader i forbindelse med timelærere og innleie av undervisningstjenester. I tillegg ble det på slutten året startet ombygging av annen etasje for bachelor i musikkproduksjon. Denne investeringen var på ca kr 0,850 mill. og var ikke budsjettert. Tiltak Instituttlederne har sammen med økonomiavdelingen hatt særlig fokus på utgiftene tilknyttet innleie og timelærere det siste halvåret 2010, og i arbeidet med budsjettet for Dette har vært med på å gi et mer realistisk budsjett for Det vil fortsatt være kontinuerlig fokus på dette i I tillegg skal kontrakter vedrørende innleie gjennomgås og kostnader vurderes på nytt. Instituttlederne har fått mer kontroll over kostnadene ved å måtte attestere (godkjenne) alle fakturaer som tilhører sin budsjettenhet. Avdelingen har satt i gang prosjekt Studieprogram 2012 tidligere i høst. Dette prosjektet skal blant annet bidra til en helhetlig og robust sammenheng i studieprogrammet slik at det blir færre foreleste emner innen avdelingens samlede studieprogram fra og med Dette medfører et studieprogram som er mer rasjonelt i drift enn dagens situasjon, færre kostnadsdrivere og potensial for å redusere innleie. Institutt for Informatikk ble i 2010 lagt ned. ØLR har i 2010 betalt HIG kr 1,9 mill. for overtakelse av bachelor i spillprogrammering med studenter og 3 ansatte, utgifter som ellers avdelingen ville hatt i enda større omfang hvis avtalen med HiG ikke var blitt gjennomført. Denne summen reduseres til kr ,- i 2011 og kr 0,- i

82 To studier er trukket fra avdelingens studieprogram for 2011 for å sikre kostnadsreduksjoner. Dette er bachelor i markedsføring og internasjonalisering og årsstudium i service. Årsstudium i service rekrutterer godt og skal generere overskudd på sikt. Kostnadsreduserende effekter på kort sikt er reduksjon i lønnskostnader. Campus Elverum Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER OPPDRAGSVIRKSOMHET LØNN ADK SUM Generelle kommentarer på drift Campus Elverum har i 2010 hatt inntekter på totalt kr 67,6 mill. Dette er kr 3,2 mill. høyere enn avdelingen hadde budsjettert med. Økningen gjelder praksismidler til tannpleierutdanningen, samt midler til avdelingens bidragsvirksomhet som NFR- prosjekter, bidragsprosjekter o.l. Lønnskostnaden var i 2010 kr 58,8 mill., noe som er kr 0,7 mill. høyere enn budsjettert. Avviket her er nært knyttet til de økte inntektene og et høyere aktivitetsnivå, som har medført et høyere forbruk av timelærere/gjesteforelesere internt, samt høyere kjøp av undervisning/-forskerpersonell til NFRprosjektet ROGCS. Andre driftskostnader (ADK) ved avdelingen har i 2010 beløpt seg til kr 7,8 mill. og er kr 1,4 mill. høyere enn budsjett. Merforbruket er i all hovedsak knyttet til den økte aktiviteten som nevnt ovenfor. Campus Elverum har i 2010 hatt en omsetning på kr. 3,3 mill. på oppdragsvirksomheten. Overskuddet ble på ca. kr 1. mill. Avdelingen har et samlet resultat på ca. kr. 2,1 mill. for 2010, hvorav den interne drift står for kr 1,1 mill. Den øvrige resultateffekten står oppdragsvirksomheten for med ca. kr 1,0 mill. Avdelingen har tilført NFR prosjektet ROGCS en egenfinansiering på kr ,- i løpet av året. 32

83 Campus Elverum har hatt god kontroll på virksomheten i 2010, og gjennom budsjettprosessen for 2011, er det fortsatt lagt opp til en stram drift. For og fortsatt kunne oppnå gode resultater, vil det bli lagt stor vekt på styringsdialog med de budsjettansvarlige gjennom hyppige møter og månedlige statusrapporter. Campus Evenstad Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER LØNN ADK SUM OPPDRAGSVIRKSOMHET INNTEKTER LØNN ADK SUM Generelle kommentarer på drift De siste årene har Campus Evenstad rekruttert mange nyansatte (nesten en dobling i antall ansatte siden 2005) for å skape et robust faglig og administrativt miljø som kan bære en PhD-utdanning. Mye av dette har vært muliggjort gjennom midler fra Prosjekt Innlandsuniversitet (PIU) og høgskolens satsing mot master- og PhD-utdanninger. På grunn av denne sterke økningen av antall ansatte de siste årene har avdelingen hatt detaljerte økonomi- og personalplaner for flere år fremover og gjennom dette klart å styre økonomien i balanse eller med et lite overskudd årlig. Disse planene skisserer også hvordan avdelingen skal bære denne økte lønnskostnaden gjennom økte resultater i finansieringsmodellen når støtten fra PIU avsluttes. Årene 2010 og 2011 er de årene hvor avdelingen har de største lønnskostnadene. Antall ansatte vil reduseres noe i løpet av 2011/12 da mange (4-6) rekrutteringsstipendiater vil disputere i 2011, og noen store prosjekter med prosjektansatte avsluttes. Avdelingen oppdaterer sine økonomi- og personalplaner 1-2 ganger årlig. Avdelingen har et godt resultat med et overskudd på kr på drift. Campus Evenstad har i 2010 hatt inntekter på totalt kr 26,4 mill. Den største økningen fra tidligere år skyldes at Evenstad overtok budsjettansvaret for Blæstad 1. august På grunn av liten erfaring med Blæstad har budsjetteringen for høsten 2010 vært svært midlertidig og skapt en del avvik mellom budsjett og regnskap i Dette, samt økte reisekostnader, er hovedårsaken til avviket i driftskostnader. 33

84 Avdelingen ansatte i løpet av høsten 2010 en instituttleder, en administrator og en førsteamanuensis på Blæstad. Likevel har lønnskostnadene vært kr 2,6 mill mindre enn budsjettert. Dette skyldes forsinkelser i tilsettinger av stipendiater, professorer på overgangsfinansiering, personal på Blæstad og noe økning i antall langtidssykemeldinger. Som i 2009 har Campus Evenstad hatt eksterne inntekter på prosjekter som løper i en tid fremover. Disse er avregnet til balanseposter knyttet til prosjekt for inntektsføring på kostnadstidspunktet. Dette vises som avsetninger i note 15. Høgskoleadministrasjonen Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER HØGSKOLEADM. INKL IT OG BIBLIOTEK LØNN ADK SUM Generelle kommentarer på drift HA HA hadde i 2010 et overskudd på kr 1,360 mill. Avdeling Drift og eiendom hadde i 2010 et underskudd på kr 1,9 mill., og kommenteres derfor spesielt. Generelle kommentarer til avdeling Drift og eiendom Inntektene i 2010 ble i det alt vesentlige som budsjettert, dvs. at negativt resultat skyldes økte kostnader. Driftskostnader hadde et negativt avvik på kr 1,7 mill. i forhold til budsjett. Det skyldes først og fremt økte kostnader på driftskostnader i tilknytning til husleie, der kostnaden ble endret i løpet av driftsåret etter at budsjettet var lagt. Ettersom periodiseringsprinsippet ikke er fulgt fullt ut ved tidligere årsavslutninger, har prinsippendringen ført til kostnadsføring av enkelte utgifter for flere perioder enn 12 mnd for regnskapsåret Det er periodisert inn kostnader til energi for november og desember 2010 samtidig som tilsvarende kostnader for november og desember 2009 også er lagt inn i regnskapet. 34

85 Gjennomgang av Note 15 i årsregnskapet for 2010 fra HH I tabellen nedenfor er forpliktelser og krav i Note 15 henført på de ulike avdelingene/enhetene i Høgskolen i Hedmark. IB 2011 HA HAMAR RENA ELVERUM EVENSTAD BIBLIOTEKET IT HH TOTAL AVD. BALANSE , , , , , , , ,53 Sum AVD.EK , , , , , , , , statlige etater 7* , , Bundne KD-midler 7* , , , , NFR-midler 8* , , , , ,96 Sum bundne midler , , , , , ,84 Sum tilskudd dep og statlige etater , , , , , , , , BOA-B 6* , , , , , EU-midler 5* , , , ,85 Sum bidragsmidler , , , , , ,45 Sum Note , , , , , , , ,82 Arbeidsgruppa er enig om at hver av de tre høgskolene forut for fusjonen må sørge for at alle avdelinger har en drift i balanse og er i null eller i en netto fordringsposisjon m.h.p. note 15. Ut fra tabellen foran er det ut fra dette behov for å sette inn tiltak knyttet til avdelingen på Rena. Følgende grep er allerede gjort: Avdelingen har satt i gang prosjekt Studieprogram 2012 tidligere i høst. Dette prosjektet skal blant annet bidra til en helhetlig og robust sammenheng i studieprogrammet slik at det blir færre foreleste emner innen avdelingens samlede studieprogram fra og med Dette medfører et studieprogram som er mer rasjonelt i drift enn dagens situasjon, færre kostnadsdrivere og potensial for å redusere innleie. Institutt for Informatikk ble i 2010 lagt ned. ØLR har i 2010 betalt HIG kr 1,9 mill. for overtakelse av bachelor i spillprogrammering med studenter og 3 ansatte, utgifter som ellers avdelingen ville hatt i enda større omfang hvis avtalen med HiG ikke var blitt gjennomført. Denne summen reduseres til kr ,- i 2011 og kr 0,- i To studier er trukket fra avdelingens studieprogram for 2011 for å sikre kostnadsreduksjoner. Dette er bachelor i markedsføring og internasjonalisering og årsstudium i service. Årsstudium i service rekrutterer godt og skal generere overskudd på sikt. Kostnadsreduserende effekter på kort sikt er reduksjon i lønnskostnader. 35

86 Årlige kostnader med universitetskvalifiseringen (MA og Ph.D-porteføljen) - HH I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over HiGs kostnader med de PIU-finansierte master- og doktorgradstilbudene for fase 9 av PIU (studieåret 2009/10). Ph.D i Master i Sum Kultur- og fag didaktikk Anvendt økologi Tilpasset opplæring Kultur- og språkfagenes didaktikk Språk, kultur og digital komm. Anvendt økologi Psykisk helse arbeid Næringsrettet bio teknologi Offentlig ledelse og styring Aktiv livsstil og helse HH Personalkostnader 2,327 2,820 2,377 3,404 1,953 3,031 3,006 2,863 3,207 0,485 25,473 Direkte kostnader 0,066 0,558 0,213 0,060 0,060 0,573 0,428 1,018 0,195 0,015 3,186 Indirekte kostnader 0,776 0,931 0,784 1,135 0,645 1,000 0,992 0,954 1,058 0,160 8,435 Sum brutto kostnad (A) 3,168 4,309 3,375 4,599 2,658 4,604 4,426 4,835 4,460 0,660 37,094 Stipulerte inntekter fra studiepoengproduksjon (B) 0,000 0,000 1,049 1,129 0,755 0,616 0,924 1,083 1,969 0,000 7,524 Sum netto kostnad C=(A-B) 3,168 4,309 2,326 3,470 1,903 3,988 3,502 3,752 2,491 0,660 29,570 PIU-inntekter (D) 1,670 1,670 1,470 1,470 1,470 1,470 1,470 1,470 1,470 0,350 13,980 Egenfinansiering (E)=(C-D) 1,498 2,639 0,856 2,000 0,433 2,518 2,032 2,282 1,021 0,310 15,590 Egenfinansieringsandel (E/C) 0,47 0,61 0,37 0,58 0,23 0,63 0,58 0,61 0,41 0,47 0,53 36

87 I samarbeidsavtalen av framgår følgende rammer for støtte til master- og doktorgradsaktivitetene ved HH: Institusjon og formål Fase 10 Fase 11 Fase 12 Fase 13 Fase 14 Fase 15 Fase 16 SUM Høgskolen i Hedmark - Ph.D-satsinger 4,94 4,54 5,60 5,46 5,46 5,46 5,46 36,92 - Mastergradstilbud 11,29 10,46 9,39 9,17 9,17 9,02 8,80 67,30 Sum HH 16,23 15,00 14,99 14,63 14,63 14,48 14,26 104, Husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter/forpliktelser - HH Note 3 fra HHs årsregnskap for 2010: Note 3 Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg - - Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) - Trykking og kopiering Tidsskrifter Bøker Arrangement av seminar m.m Studiekunngjøring Tilskudd studentsamskipnaden Tilskudd syudentorganisasjoner Programvarelisenser Andre driftskostnader Kopinor/Norwaco/Tono Databaseabonnement Sum andre driftskostnader

88 Husleieavtaler HH (fra DBH) Navn/adresse 2010 Kvadratmeter Leiebeløp Leiebeløp neste år Biohus AS, 2303 HAMAR Biohus AS, 2303 Hamar, HH Biohus AS, 2303 Hamar, HH Biohus AS, 2303 Hamar,-HH Blæstad, 2322 Ridabu, Hedmark fylkeskommune Energi Eiendom AS Tynset Evenstad, 2480 Koppang, 9-53/73, ref Hedmark fylkeskommune Blæstad AS Holsetgata 31, 2318 Hamar, Høyen Eiendom, 2380 Brumunddal Kirkenær, 2450 Rena, gnr 8, bnr 12, Åmot kommune Kongsvinger kompetansesenter AS Midtbyen skole Svømmehallen, 2406 Elverum, Elverum kommune Telthusveien 12, 2450 Rena, 8-596, ref Terningen Arena, Hamarveien 112, Elverum Sum I tabellen fra DBH er ikke tomgangsleie for Kirkeveien 47 (den gamle sykepleieavdelingen) i Elverum tatt med i kolonnen Leiebeløp neste år. Dette er strengt tatt ikke en husleieforpliktelse, men en erstatning HH skal betale på vegne av KD. Det er en viss unøyaktighet i hva som legges inn i DBH på arealdata. Fokus er på kvadratmeter, og neste års priser er forbundet med usikkerhet. Disse informasjonene fremkommer korrekt i regnskapet, og det vil følgelig bli et visst avvik mellom DBH og note 3. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over husleieforpliktelsene ved HH for Her er også tomgangsleien Kirkeveien 47 tatt med. Driftskostnader er også tatt med, men det mangler ordinære driftskostnader for Terningen Arena. Det er ikke avklart hvor mye dette til slutt blir, men HH har et styrevedtak på at det blir rimeligere enn å være i de to gamle byggene. 38

89 Areal der det betales leie til Statsbygg (konto 6301) Årskostnad 2011 Utløper årlig økning Evenstad /2026 KPI Rena KPI Kirkeveien 47, 2418 Elverum, 1/3 av husleie Hamar KPI Midtbyen skole KPI SUM Areal der det betales leie til andre (konto 6302) Årskostnad 2011 Utløper årlig økning Terningen arena AS - haller KPI Terningen arena AS -undervisning og kontorer årlig 2,5% Tynset KPI Kongsvinger kompetansesenter KPI Skolegata 12 Hamar KPI Biohus Hamar 1 og KPI Biohus Hamar 1 og KPI Biohus Hamar KPI SUM Drift (konto 6303) Årskostnad 2011 Utløper årlig økning Terningen arena Vedlikehold KPI Kompetansesenteret Drift AS KPI Biohus I KPI Biohus III KPI SUM SUM HUSLEIE SUM DRIFT SUM TOTALT Stipendiatstillinger HH: Pr april 2011 er det 31 stipendiater ved HH (jfr vedlegg 2). Av disse er: 19 finansiert av KD (dvs. 19 hjemler) 7 er finansiert av HH 5 er finansiert fra annet eksternt hold De 19 KD-stipendiatene er finansiert av KD for 3 år, mens avdelingene selv må finansiere det 4. året (pliktarbeid). I tillegg er det flere ansatte som jobber med doktorgrad, men disse er i en annen stillingskategori (de fleste er førstelektor). Disse er da ikke regnet med. 39

90 2.4.4 Høgskolen i Lillehammer Avdelingsregnskap 2010 for HiL Totalt AHS DNF HIS TVF ØKORG SeLL BUK og SIF Fellesadm. og - tjenester Bygnings messig drift Forskning Student velferd Reserve, periodiseringer mv Sum inntekter Sum inntekter Sum personalkostnader Sum driftskostnader Sum utgifter Ordinært driftsresultat Kommentarer til avdelingene og enhetenes resultater Avdeling for Helse og sosialfag (AHS) Avdelingen har et mindreforbruk på 2,2 mill kroner, hvorav 67 tusen er knyttet til oppdragsvirksomheten og er avregnet mot virksomhetskapitalen. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig økte inntekter knyttet til bidrags- og oppdragsvirksomheten og sykepengerefusjoner. Det har vært noe høyere kostnader knyttet til innleie av timelærere, for å dekke opp for sykefravær, vikarstipendier etc. og må ses delvis i sammenheng med de økte inntektene. På grunn av underbemanning på juss har det vært behov for å leie inn timelærere for å få gjennomført undervisningen. Innsparingene avdelingen har gjennomført ligger først og fremst i avdelingsadministrasjonen, bl.a ved at kontorsjef også har vært konstituert som dekan. Det har vært en konsulentstilling vakant høstsemesteret. Deler av en stilling på sosionom har vært holdt ubemannet i

91 Den Norske filmskolen (DNF) Avdelingen har et merforbruk på 0,3 mill kroner. Resultatet er bedre enn revidert budsjett, men betydelig bedre enn det opprinnelige budsjettet for Forbedringen i resultatet skyldes hovedsakelig at det har vært foretatt generelle kostnadsreduksjoner, og utsatt aktiviteter til neste år i størrelsesorden 1 mill kroner. Avdelingen har også måtte omprioritere innenfor budsjettet for å dekke inn bl.a overskridelser knyttet til filmproduksjoner, og for å dekke de økte kostnadene til ventelønn i Filmskolen hadde planlagt å gjennomføre større investeringer i 2010 som skulle finansieres med mindreforbruket i En del av disse investeringene ble utsatt til Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap (HIS) Avdelingen har et merforbruk på 1,9 mill kroner. Resultatet er noe dårligere enn revidert budsjett, men betydelig bedre enn det opprinnelige budsjettet for Forbedringen i resultatet skyldes hovedsakelig at det har vært foretatt kostnadsreduksjoner og høyere eksterne inntekter. De eksterne inntektene er bl.a knyttet til oppdrag som har økt med om lag 1 mill kroner fra Det har også vært reduksjon av lønnskostnadene som er knyttet til vakans i kontorsjefstillingen fra og delvis vakans i en professorstilling på pedagogikk fra Det har vært jobbet bra i alle studiemiljøer for å bidra til å bedre resultatet gjennom å redusere kostnadene og øke inntektene. Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap (TVF) Avdelingen har et merforbruk på 2,5 mill kroner. Resultatet er dårligere enn revidert budsjett, men noe bedre enn det opprinnelige budsjettet for Årsaken til det svake resultatet er i stor grad knyttet til lønnskostnader, og at det tar tid å tilpasse disse til inntektene. Det har i løpet av året skjedd endringer hvor det er uavklart hvem som skal finansiere kostnadene, men dette jobbes det med for å finne løsninger på. Det er også gledelig at avdelingen de siste årene har endret sin kompetanseprofil i fagstaben, men samtidig så gir dette økte lønnskostnader som det ikke har vært tatt høyde for. Avdeling for Økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Avdelingen har et merforbruk på 0,4 mill kroner. Resultatet er dårligere enn både revidert budsjett og opprinnelige budsjettet for Endringen i resultatet skyldes hovedsakelig at inntektene har blitt lavere enn budsjettert fordi avregningen mot andre avdelinger og SeLL har blitt lavere enn forventet. Avdelingen har også fått økte kostnader som er konsekvenser av beslutninger tatt på andre steder, og i og med at det ikke er reserver i rammene så gir dette seg utslag som forverring av resultatet for avdelingen. For at avdelingen skal gå i balanse fordrer det eksterne inntekter, samtidig så gir dette en usikkerhet og risiko for svingninger da iverksetting av nye studier og akkvisjonsarbeid for å få oppdrag ikke alltid gi uttelling. Senter for Livslang Læring (SeLL) Av det totale resultatet for høgskolen på 5,9 mill kroner, så utgjør utsatt aktivitet for SeLL om lag 1 mill kroner hvorav er avregnet mot virksomhetskapitalen. Dette er netto inntekter 41

92 og kostnader på prosjektene, hvor jobben skal utføres i 2011 og er dermed ikke frie midler. SeLLs kapital (avsetninger) utgjør om lag 2,5 mill kroner pr Driften av SeLL har et resultat på +/- null i 2010, som er dårligere enn det budsjetterte resultatkravet til oppdragsenheten. Det har vært vanskelig på kort sikt å øke inntjeningen i prosjektene for å oppnå resultatkravet, men det har vært jobbet med dette i 2010 så det forventes et bedre resultat i Den totale omsetningen for SeLL var på 22 mill kroner i 2010, som er en økning på vel 2 mill kroner i forhold til Ved inngangen av regnskapsåret utgjør de kontraktsfestede oppdragene om lag 60 %, slik at det er usikkerhet knyttet til de resterende 40 % som kontraktsfestes i løpet av året. Konkurransen om oppdrag er økende og marginene er små, samtidig som kravene til innsalg og skriving av tilbud er mer omfattende. Fellesadministrasjonen og bygningsmessig drift FA og bygningsmessig drift har et mindreforbruk på 0,5 mill kroner. Resultatet er noe bedre enn både revidert budsjett og opprinnelige budsjettet for Forbedringen i resultatet skyldes hovedsakelig at det har vært foretatt kostnadsreduksjoner og reduksjon i investeringene. Internt i FA har enhetene mer- og mindreforbruk, men som totalt sett gir et mindreforbruk. Det er god budsjettdisiplin og nøysomhet i disponeringen av ressursene, men det gjøres beslutninger i løpet av året som gir økte kostnader utover de vedtatte budsjettrammene. Vi vil i det videre arbeidet med budsjett og regnskap se på hvordan dette kan håndteres bedre, og også vurdere om noen av enhetenes rammer må oppjusteres pga av endret aktivitetsnivå. Udisponert bevilgning I regnskapet for 2010 så utgjør den udisponerte bevilgningen 12,5 mill kroner. Dette er bevilgning knyttet til periodiseringen av bevilgningen på filmskolen, de vedtatte budsjettreduksjonene, og udisponert bevilgning knyttet til stipendiatene. I forbindelse med årsvslutningen av regnskapet har den udisponerte bevilgningen blitt disponert på følgende måte: Beløp Avdeling Begrunnelse Felles Periodisering av den resultatbaserte undervisningsbevilgningen for filmskolen til Felles Dekning av fremtidige lønnskostnader knyttet til de fireårige stipendiatstillingene AHS Dekning av oppstartskostnader for juss-studiet i DNF Dekning av økte ventelønnskostnader på filmskolen HIS Dekning av omstillingskostnader for internasjonale studier i HIS Dekning av investeringer knyttet til oppbygging av forskningsaktiviteten på idrettsstudiet Felles Generelle avsetninger Avsetninger og virksomhetskapital Som det fremgår av regnskapet så utgjør de totale avsetningene, virksomhetskapitalen og fremtidige forpliktelser BOA 45,8 mill kroner. Av dette utgjør avsetningene og virksomhetskapitalen 33,4 mill kroner. Fordelingen av disse vil vi komme tilbake til i forbindelse med den endelige behandlingen av årsregnskapet for

93 Gjennomgang av Note 15 i årsregnskapet for 2010 fra HiL I tabellen nedenfor er forpliktelser og krav i Note 15 henført på de ulike avdelingene/enhetene i Høgskolen i Lillehammer. Virksomhetskapitalen på 8,5 mill kroner er ikke innarbeidet i oppsettet. IB 2011 AHS TVF ØKORG SELL DNF PHD HIS ASV * FA Bygnm drift Forskning Stipendiatbev AVD. BALANSE Sum AVD.EK statlige etater Bundne KD-midler NFR-midler Sum bundne midler Sum tilskudd dep og statlige etater * - BOA Sum bidragsmidler Sum Note * Nedlagt avdeling som det må avklares inndekningen av merforbruket før fusjon 43

94 Årlige kostnader med universitetskvalifiseringen (MA- og Ph.D-porteføljen) - HiL I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over HiLs kostnader med de PIU-finansierte master- og doktorgradstilbudene for fase 9 av PIU (studieåret 2009/10). Ph.D i Innovasjonsstudier Ph.D i Barns og unges kompetanseutvikling Master i Helseog sosialfaglig arbeid med barn og unge Master i Spesialpedagogikk Master i Innovasjon og næringsutviklin g Master i Moderne forvaltning (MPA) Master i Velferdsforvaltning Master i Filmog fjernsynsvitenskap SUM HIL eks Ph.D i Visuelle medier Ph.D i Visuelle medier SUM HIL inkl Ph.D i Visuelle medier Personalkostnader Direkte kostnader Indirekte kostnader Sum brutto kostnad (A) Stipulerte inntekter (B) Sum netto kostnad C= (A-B) PIU-inntekter (D) Egenfinansiering (E)= (C-D) Egenfinansiringsandel (E/C) 0,71 0,39 0,44 0,46 0,33 0,66 0,44 0,35 0,51 0,39 0,50 Høgskolen har tre masterstudier utover de PIU-finansierte studiene; Master i pedagogikk og Master i fjernsynsproduksjon (med fordypning i h.h.v. flerkamera og dokumentar) finansiert innenfor høgskolens ordinære rammer, samt Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid som tilbys i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. 44

95 I samarbeidsavtalen av framgår følgende rammer for støtte til master- og doktorgradsaktivitetene ved HiL: Institusjon og formål Fase 10 Fase 11 Fase 12 Fase 13 Fase 14 Fase 15 Fase 16 SUM Høskolen i Lillehammer - Ph.D-satsinger 6,41 5,07 5,53 5,46 5,46 5,46 5,46 38,85 - Mastergradstilbud 8,82 7,92 6,60 6,60 6,60 6,60 6,60 49,74 Sum HiL 15,23 12,99 12,13 12,06 12,06 12,06 12,06 88, Husleieavtaler og øvrige langsiktige kontrakter/forpliktelser - HiL Note 3 fra HiLs årsregnskap for 2010: Note 3 Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 0 52 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader Husleieavtaler HiL (hentet fra DBH) Økningen fra er knyttet til midlertidig kontorbygg på 19 kontorenheter (ca 250 kvm). Alle arealene leies av Statsbygg og hovedavtalen har en varighet fram til Husleien til statsbygg utgjør 42,9 mill kroner. Differansen mellom dette og note 3 i regnskapet er tilfeldig husleie knyttet til gjennomføringen av undervisning og forskning, og som vil variere fra år til år og som finansieres innenfor avdelingenes ordinære budsjettrammer. 45