Bibliotek krysser grenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bibliotek krysser grenser"

Transkript

1 Hva skjer i enkelte land? 37. årgang Bibliotek krysser grenser

2 Små- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm 6 Smånytt 8 18 Frivillige inntar de britiske bibliotekene Så vet du hva som skjer! Leselyst fordrer mer enn tilgang på bøker Internasjonale forhold og bibliotek Ingrid S. Stephensen Redaktør Hvordan drives bibliotek når finanskrisen rammer? Krisen i Europa har for lengst nådd den britiske biblioteksektoren. Et femtitalls bibliotek er allerede stengt. Andre er slått sammen med legekontor, puber og butikker. Som følge av nedskjæringene, blir mange bibliotekarer erstattet av frivillige, skriver Mona Vaagen i dette temanummeret om bibliotekdrift i andre land. Ian Anstice, biblioteksjef ved Winsford bibliotek i Cheshire, blogger om situasjonen i Storbritannia. I bloggen Public Libraries News Som følge av nedskjæringene, blir mange bibliotekarer erstattet av frivillige. Sindre sortering ved innlevering Ønsker dere at innlevert materiale blir levert til et skjermet område, slik at dere kan gjennomgå og behandle materialet når det passer inn i arbeidsdagen? Vi tilbyr nå Sindre, en rimelig sorteringsenhet som kobles sammen med Mjølner innlevering. Det kan settes opp sortering opptil fem enheter og sorteringen kan skje basert på bruk av både strekkoder og RFID-brikker. Mjølner innleveringsenhet monteres i en vegg og sorteringsenheten kobles til og plasseres i rommet på baksiden av veggen. Sif bokvogner med fjærbelastet bunn, kan settes opp ved hvert Bibliotek-Systemer AS Postboks Larvik Tlf avkast på sorteringsenheten. Sorteringen styres av informasjon i biblioteksystemet, og kommunikasjon skjer ved bruk av Sip2-protokollen. Vi tilbyr Mjølner + Sindre med tre avkast og tre Sif bokvogner, ferdig montert i vegg og igangsatt for ca kr , eks. mva. Se videoklipp av sorteringen på våre nettsider: Kontakt oss gjerne for mer informasjon! 22 Innfrir biblioteket forventningene til barnehagene Frivillige inntar de britiske bibliotekene... 8 Even om databaser: internasjonal offisiell informasjon Internasjonalt samarbeid Cross boundaries joint forces Leselyst fordrer mer enn tilgang på bøker Bokanmeldelse: Nan Dalkild: Biblioteket i tid og rum Innfrir biblioteket forventningene til barnehagene Systematisk litteratursøk på medisin og helsefag Nå kommer bokbåten! Bygger fengselsbibliotek for kvinner i Georgia Bibliotekbruk hever utdanningsnivået Idealisme på italiensk, Nytt fra NBF rapporterer han om alle folkebibliotekene som blir lagt ned. Han forteller også om innskrenkninger i åpningstider og andre følger av de økonomiske nedskjæringene. Bloggen er blitt stedet alle oppsøker for å finne de siste nyhetene fra den britiske biblioteksektoren. I fjor ble Anstice hedret med prisen som årets InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- d- InnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnhold- InnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInn- Innhold 30 Bygger fengselsbibliotek for kvinner i Georgia informasjonsnavn av tidsskriftet Information World Review. Utenfor Europas grenser tørster barn etter bøker. I Laos besøker to bibliotekbåter fjerne landsbyer langs Mekong-elven. Bøker er en uoverkommelig luksus. Mange steder er det ingen bøker i det hele tatt. Ofte er det heller ingen bøker på skolen hvis det er en skole der. Barna gleder seg hver gang bibliotek-båten kommer. Når de kommer i land med bøker i hånden, setter de seg straks ned for å se, bla og lese. Gleden er stor. I Malaysia har man ett godt tilbud av bibliotek. Til tross for at bøker er tilgjengelige, er ikke lesing en populær aktivitet for innbyggerne. Undersøkelser viser at den viktigste årsaken til dette, er mangel på forbilder. Når voksne mennesker velger ikke å lese, skapes en generasjon av ikke-lesere. Det blir en ond sirkel. Likevel er det håp. De yngre har begynt å lese for barn. bibliotekforum

3 Scannere Møbler Mikrofilm Lyttestasjoner Innredningshjelp Synsprodukter Belysning Rullearkiv fremtidens bibliotek Selvbetjeningsautomater Synsprodukter SAMME LAVE PRISER TIL ALLE Alt du trenger til en rimelig pris... Møbler Rullearkiv Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks FØR Innredningshjelp Rekvisita og utstyr Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Rimelig BOKPLAST Beste kvalitet! Leveres i Matt, Blank og Miljøvennlig. Miljøvennlig bokplast er selvsagt vår rimeligste. Kvalitetsbokplast til Norges laveste priser! Fra kr 117,- pr. rull á 25 meter. Roboto Helautomatisk Rutenett på dekkpapiret forenkler påføringen DVD/CD Reparasjonsmaskin Kan løsnes etter påføring og festes på nytt Transparent selvklebende bokplast Helautomatisk la maskinen gjøre jobben Stort utvalg, hele 13 dimensjoner Miljøvennlig du reparerer, i stedet for Tykkelse å kaste80 my Effektiv reparerer opp til 100 skiver Lagervare om gangen Bruk dagen mer effektivt mens maskinen arbeider for deg Brukervennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten Maskinen er raskt tjent inn frigjør medarbeiderne til annet arbeide Reparerer alle typer skiver spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penger spares du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert Billig i drift hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? ETTER Belysning Lyttestasjoner Scannere Reparasjonsmaskiner for CD/DVD BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Selvbetjeningsautomater Rekvisita og utstyr Mikrofilm fremtidens bibliotek Ergonomiprodukter Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Alt du trenger Ergonomiprodukter Ikke glem Bokplastskraper for enkel påføring av bokplasten! Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Ledere Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lede- ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h a r ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Aktiv og profesjonell formidling Ingeborg Rygh Hjorthen leder Norsk Bibliotekforening Formidling er en grunnpilar for bibliotekene og for bibliotekarene. Til syvende og sist handler det meste av arbeidet i bibliotek om formidling. Formidling av kunnskap og informasjon, informasjonskompetanse, litteratur og kultur. Ny formålsparagraf I forslaget til ny formålsparagraf skal folkebibliotekene fortsatt fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Men virkemiddelet er endret fra informasjonsformidling med det mer krevende aktiv formidling. Dette kan sees på som en konstatering av det som allerede er folkebibliotekenes oppgave. Men formuleringen pålegger bibliotekene en klart uttalt plikt til å drive aktiv formidling. Det må få konsekvenser. Formidlingen kan ikke velges bort eller prioriteres ned. Brukernes forventninger til bibliotekenes formidlingsevne øker, og det må satses på formidlingskompetanse og aktiv utadrettet virksomhet. Profesjonelle formidlere Bibliotekarstudiet gjennomgås og utvikles med jevne mellomrom, og akkurat nå står litteratur- og formidlingsfagene for tur. Høgskolen i Oslo og Akershus har i den anledning holdt seminar for å få tilbakemeldinger fra bibliotekfeltet. NBFs innspill var blant annet: Fokuser på formidling innenfor informasjon, kunnskap og litteratur. Gi studentene konkret øving i formidling for forsamlinger. Husk også på digital formidling, gi trening i det. Fortsett å satse på seminarer og videreutdanning for bibliotekarer. SNAKK! I september var jeg så heldig å få delta på formidlingskonferansen SNAKK! i Asker. Det var to dager spekket med gode faglige innlegg om formidling, og var en oppfølger etter markedsføringskonferansen SKRYT! I Her var det mye å lære for enhver som skal drive med formidling og utadrettet virksomhet. Fagkunnskap, praktiske tips og gode eksempler ga inspirasjon til å bli bedre. Det foregår mye god formidling i bibliotekene, og Nesodden, Lindås og Lom var blant dem som delte sine nyskapende metoder. Eksempelets makt engasjerte og motiverte til nytenking. STOLT? Deltagerne ble også utfordret. Førsteamanuensis Jofrid Karner Smidt stilte spørsmålet: Når en bibliotekar i konkurranse med ikke-bibliotekarer vinner NM i litteraturformidling er det fordi hun virkelig er dyktig til å få frem litteraturen. Men det satt ingen bibliotekarer i juryen. Tror dere at en bibliotekar hadde vunnet dersom juryen besto av bibliotekarer? Det ble besvart med hoderysting. Vi må evne å være profesjonelle, og å tro på vår egen profesjon. Forslag til temaer for nye konferanser, var SMIL! og STOLT! Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Ellen Hermanrud Liv Evju Randi Nilsen Idunn Bøyum Forsidebilde Forsidebilde: Kjetil Hegge Design, layout og produksjon Opplag: 3500 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 000, ,- 1/4 side 6 300, ,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: E-post: Utgivelser 2012 Nr November Nr Desember Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks bibliotekforum

4 tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny ytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån må- må- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå Små- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt nytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå Smånytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyt nyttsmå- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts Smånytt- SmånyttS- månytt- S månyttsmånyttsm månytts- månytts Smånytt- Småny Smånytt Skolån Skjermdump av Project Censored. Hvert år publiserer de en liste over de mest oversette nyhetssakene i USA. Nå kan du låne sko på biblioteket, kunne man lese i den svenske gratisavisen Metro 15. august. Avisen hadde intervjuet Jonas Söderholm, som er doktorand i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Högskolan i Borås. Han forsker for tiden på biblioteklån og forbruk. Det handler vel om hva man ikke kan gjøre digitalt og som kan tenkes å være fornuftig å ha i et bibliotek, sånn som verktøy og klær, sier Jonas Söderholm Klær, sko, paraplyer, kunst, leker og energimålere er blant tingene som pr i dag er til utlån forskjellige steder i Sverige. Ikke alle finnes ved ordinære bibliotek, man har også laget egne «bibliotek» kun for klær flere steder i landet. Noen av stedene betaler man en symbolsk sum for medlemskap, andre steder satser man på en form for abonnement. THF Skattejakt og bokanmeldelser Hvis man er opptatt av teknologi og skolebibliotek, kan bloggen The Daring Librarian (thedaringlibrarian.com) være verdt å merke seg. Bloggen er full av gode ideer om hvordan man kan skape interesse for bibliotek og litteratur blant unge brukere. Her kan man for eksempel lese om en skattejakt bibliotekaren har gjennomført ved hjelp av QR-koder. Hensikten var å lære skoleelever å finne fram til de forskjellige delene av biblioteket ved å løse gåter. Skolebibliotekar Gwyneth Anne Bronwynne Jones fra Washington DC står bak bloggen. Hun har også laget et eget opplegg der elever skriver bokanmeldelser på Twitter. THF Sjelden nazibok funnet Folk donerer så mangt til biblioteket, og langt fra alt er av særlig verdi. Biblioteksjefen ved La Grange Park Public Library, Ursula Stanek, bruker likevel å ta seg tid til å gå gjennom de tyskspråklige bøkene som biblioteket mottar i gave. Hun føler et eget ansvar for det siden hun er vokst opp i Tyskland. Western Springs Patch kunne 20. august fortelle om en helt spesiell bokgave. Boken hadde tittel : Vier Jahre, Hermann-Göring-Werke. Boken beskriver nazistenes økonomiske fireårsplan for stålproduksjon i den tyske byen Salzgitter. Inne i boken fant man dessuten et ark og konvolutt med brevhodet til Hermann Göring. Biblioteket donerte boken videre til Holocaustmuseet i USA. Der hadde man et opptrykk av boken fra før, men originalen ble tatt hjertelig i mot. Hvordan boken havnet på biblioteket har man fortsatt ikke funnet ut. THF Problematisk teknologi Kan en forfatter som skriver en roman lagt til nåtiden late som om teknologien man har tilgang til i dag ikke finnes? spurte Allison K. Gibson i et essay på det litterære nettstedet The Millions 8. august. Kan man for eksempel lage en fortelling der hovedplottet handler om at man tror man har med en annen person å gjøre enn det man faktisk har? Vil det virke overbevisende i en tid der alt kan googles? Gibson ser mange problemer med å inkludere teknologien i litteraturen: språklig kan det virke klossete, en samtale kan ofte være å foretrekke framfor en tekstmelding rent litterært sett. Likevel kan fraværet av teknologi fort bli overtydelig, advarer hun. THF Bibliotekets verdi Hvordan skal akademiske bibliotek kommunisere sin egen verdi? spurte Stephen Barr i The Guardians seksjon Learning and Teaching 20. august. Han viser til en undersøkelse fra Library Information Science unit ved Loughborogh University, der man har funnet ut at svært mange forelesere ser på biblioteket som en lesesal for studenter på bachelornivå. De utnytter selv i liten grad det biblioteket har å by på, og når de benytter ressursene som er tilgjengelige på nettet er de sjelden klar over at dette er en del av det biblioteket tilbyr. Mye tyder derfor på at man kan komme langt ved å arbeide aktivt med å informere foreleserne. Storbritannia, USA og Skandinavia trekkes fram som gode eksempler på områder der bibliotek arbeider aktivt med å vise sin egen verdi, men selv her er det utfordringer, kan man lese. THF Lett og grundig om tegneserier Det danske tidsskriftet Unge pædagoger kommer fire ganger i året og har gjerne et gjennomgående tema. I nummer 2, 2012 går det i tegneseriedidaktikk. «Temanummeret gir inspirasjon ikke bare til hvilke tegneserier man kan lese i klasserommet ut fra en normativ og motiverende målestokk, men også hvordan de skal leses og spesielt hvorfor de skal leses,» står det på omslaget. En artikkel tar opp spørsmålet hva kan tegneserien gjøre for vitenskapen. I en annen artikkel tar man for seg tegneserien som kilde, politisk aktør og som kulturell refleksjon. Man ser også tegneserien opp mot film, litteratur og billedkunst. Et temanummer om tegneserier er selvsagt illustrert av eksempler fra forskjellige serier. Det letter lesingen. Samtidig viser mengden kildehenvisninger at artikkelforfatterne ikke har gitt seg hen til fri synsing. THF Barnebokforfattere trenger biblioteket Selv om britiske bibliotek har opplevd store kutt i bevilgingene de siste årene betyr det ikke at biblioteket er en døende institusjon, skriver professor i barnelitteratur Judith Elkin i en bloggpost. Den stramme økonomien har tvert imot inspirert bibliotekansatte til å tenke nytt, mener hun. Utsagnene ble publisert på bloggen Culture Professionals Network på nettstedet til avisen The Guardian 20. august. Hun viser blant annet til Worcester der man i juli åpnet et felles universitets- og folkebibliotek. Bibliotek har lenge benyttet barnebokforfattere til sine arrangementer, og kanskje kan det synes som om biblioteket har mest nytte av dette samarbeidet. Elkin mener imidlertid at forfatterne trenger biblioteket i like stor grad som omvendt. Ikke bare for å selge inn bøkene til nye lesergrupper, men også fordi møtene med leserne kan sette i gang nye ideer. Hun trekker også fram initiativ som The Ministry of Stories, der forfattere tilbyr skrivekurs for barn og ungdom, som et godt eksempel på hvordan barnebokforfattere kan ha stor nytte av et tettere samarbeid med sitt publikum. Elkin gledet seg over å se at de litterære figurene Mary Poppins, Harry Potter og Peter Pan spilte viktige roller under åpningsseremonien til de Olympiske Leker i London i sommer. Hun håper at de vil fortsette å være i sentrum. THF To millioner færre bøker Jannicke Røgler sier at det lånes flere barnebøker enn bøker for voksne. Foto: Anders Ericson Smånytt Bibliotekene har stadig færre voksenbøker, mens barnebøkene holder stand, kunne man lese i Klassekampen 1. august. Avisen har intervjuet rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek Jannicke Røgler om kassering, utlån og innkjøp. Hun kunne fortelle om høyere utlånsfrekvens på barnebøkene enn på bøker for voksne. Nedgangen i voksenbøker har vært på over 15 % i løpet av de siste 10 årene, mens barnelitteraturen har økt med 4 % i samme periode. Det betyr at det står to millioner færre bøker i bibliotekhyllene nå enn før. Avisen har gitt god plass til Røglers forklaringer om hvorfor man må kassere. Bestselgere i mange eksemplarer for å dekke opp lange ventelister, skitne og fillete bøker og bøker som helt klart er foreldet trekkes fram. «Så lenge bibliotekene ikke har ekspanderende vegger, er det faktisk en helt nødvendig oppgave. Vi kan ikke ha bøkene «EDB i hverdagslivet» eller «Turen går til Tsjekkoslovakia» på hylla i et folkebibliotek,» forteller hun, og får også lagt inn en liten setning om Nasjonalbibliotekets oppgaver. Så får man håpe at avisens lesere har fått litt større forståelse for kasseringens edle kunst. THF 6 bibliotekforum 6 12 bibliotekforum

5 Frivillige inntar de britiske bibliotekene Kath Dunbar (til venstre) og Gill Hart er to av 25 frivillige som har tatt over driften av det lokale folkebiblioteket i New Cross i det sørøstlige London. Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist Finanskrisen i Europa har for lengst nådd den britiske biblioteksektoren. Et femtitalls bibliotek er allerede stengt, andre er slått sammen med legekontor, puber og butikker. Som følge av nedskjæringene, blir mange bibliotekarer erstattet av frivillige. To av dem er Kath Dunbar og Gill Hart, begge pensjonister. Da deres lokale bibliotek i New Cross i det sørøstlige London ble truet av stengning i fjor vår, stilte de to kvinnene seg i spissen for en kampanje for å bevare biblioteket. Den lokale bydelsadministrasjonen lyttet ikke til protestene, men stengte New Cross Library, sammen med fire andre av bydelens tolv bibliotek. Da overtok Dunbar og Hart like godt driften av biblioteket, sammen med en stab på 25 andre frivillige. Vi bor her, jeg har selv oppdratt fire barn her, så vi vet hvor viktig biblioteket er for lokalmiljøet, sier Kath Dunbar. Også Gill Hart, som er tidligere lærer, understreker at aksjonsgruppa føler et ansvar for å opprettholde biblioteket. Jeg tror det handler om en følelse av at du ikke kan slå døra igjen rett i ansiktet på unge mennesker. Det er tre barneskoler i dette området. To av dem har ikke skolebibliotek. De er avhengige av dette biblioteket, sier Hart. Krystina Lougenouni synes det er flott at hennes lokale bibliotek fortsatt er i drift. Hit tar hun gjerne med minstemann på blant annet babysang. Minner om Occupy-bevegelsen Det siste året har britiske medier rapportert om stengte folkebibliotek over hele landet. Hvor mange det er snakk om, er uklart. Ifølge avisen The Independent dreier det seg om 35, ifølge nettstedet Public Libraries News er tallet rundt 55. Nedleggelsene har ført til massive lokale protester. Det sterke grasrotengasjementet for bibliotekene er blitt sammenliknet med Occupy Wall Street-bevegelsen. Aksjonistene teller også kjente kulturpersonligheter som forfatterne Kate Mosse og Zadie Smith og rockeartisten Nick Cave. Bakgrunnen for nedleggelsene er at regjeringen har kuttet de økonomiske overføringene til de lokale myndighetene med 28 prosent fram til 2014, som et ledd i de offentlige sparetiltakene i kjølvannet av finanskrisen. Bibliotekorganisasjonen CILIP (Chartered Institute of Library and Information Professionals) spådde i fjor at 600 bibliotek, omtrent en femtedel av alle folkebibliotekene i Studenten Patrick Aiwerioka stikker ofte innom det frivillig-drevne New Cross Library. Det er hyggeligere her enn på det nærmeste offentlige biblioteket, synes han. Til gjengjeld har det offentlige biblioteket etter hans mening bedre utvalg av bøker. landet, kan komme til å forsvinne innen Så langt dreier det seg altså bare om noen titall. Men Mark Taylor, presseansvarlig i CILIP, ser ikke bort fra at dette delvis skyldes reaksjonene mot nedleggelsene. Den brede pressedekningen, kampanjene og raseriet viste at det er mange som bryr seg om sitt lokale bibliotek. Jeg tror mange lokale myndigheter ikke hadde forventet så sterke følelser, sier han. I Surrey sørvest for London trakk innbyggere det lokale byrådet for retten da det forsøkte å erstatte de ansatte ved 10 folkebibliotek med frivillige. Med dette grepet mente lokalmyndighetene at de ville klare å spare nok penger til å kunne opprettholde driften ved alle sine 52 bibliotek. Innbyggerne vant saken, og politikerne måtte trekke forslaget tilbake. Stridens kjerne handler om hva slags rettigheter Storbritannias befolkning har når det gjelder bibliotektjenester. Bibliotekloven fra 1964 sier at innbyggerne skal være sikret et omfattende og effektivt bibliotektilbud. Men hva dette betyr i praksis, er uklart og er aldri blitt prøvd for retten. Etter påtrykk fra blant andre CILIP, vedtok Underhuset i november 2011 å nedsette en parlamentarisk granskingskommisjon. Den skal uttale seg om hva som utgjør en omfattende og effektiv bibliotektjeneste, om stengningene av bibliotek er i tråd med lovverket og hva slags virkninger det har for lokalmiljøet når et bibliotek blir borte. Blogger mot nedleggelser Ian Anstice, biblioteksjef ved Winsford bibliotek i Cheshire, er ikke optimistisk når det gjelder utfallet av granskingen. Dette fordi kommisjonen bare har en rådgivende funksjon. - Granskingen er en kjærkommen anledning for bibliotek-aksjonistene, som kan få satt søkelyset på hva det er som skjer. Men regjeringen er ikke på noen måte forpliktet til å lytte til kommisjonen, slår Anstice fast. Selv har han siden 2010 drevet bloggen Public Libraries News. Der rapporterer han om alle folkebibliotek som blir lagt ned. Han forteller også om innskrenkninger i åpningstider og andre følger av de økonomiske nedskjæringene. Bloggen er blitt stedet alle oppsøker for å finne de siste nyhetene fra den britiske biblioteksektoren. I fjor ble Anstice hedret med prisen som årets informasjonsnavn av tidsskriftet Information World Review. - Selv om jeg bare er en bibliotekar i en småby i Nordvest- England, kan jeg ikke unngå å legge merke til hva det er som hender. Jeg skjønte fort at det var behov for en slik blogg. Tre måneder etter at jeg begynte å ramse opp alle kuttene, ble jeg sitert i Underhuset og i de landsdekkende avisene, sier Anstice. Han legger til at bibliotekarer pleier å vitse om at når de diskuterer faget sitt i offentlige fora, så er det som å snakke i et ekkokammer. Bare de selv hører hva som blir sagt. Ingen andre er interessert. - Men det har ikke vært problemet med denne bloggen! Ian Anstice nøler ikke med å beskrive dagens situasjon som den verste i de britiske folkebibliotekenes historie. Han illustrerer det med uttrykket en perfekt storm. Det betyr flere hendelser som inntreffer samtidig og forsterker virkningen av hverandre. I denne sammenhengen handler det ifølge Anstice om at folkebibliotekene har kommet i skuddlinjen mellom behovet for innsparinger på den ene siden og Forts. neste side 8 bibliotekforum 6 12 bibliotekforum

6 den digitale revolusjonen på den andre. Den digitale revolusjonen kom på det verst tenkelige tidspunktet sett fra bibliotekenes side, mener han, fordi politikere nå kan gå ut og påstå at internett og e-bøker gjør en rekke bibliotektjenester overflødige. Bibliotekene har dessuten blitt sett på som et takknemlig sted å kutte, fordi den britiske bibliotekloven er så vagt utformet at politikerne kan komme unna med det. Etter at flere lokale myndigheter ble saksøkt da de la ned bibliotek, er ikke nedleggelser så utbredt lenger, hevder Anstice. Men i stedet skjer det en uthuling av tilbudet, ved at man for eksempel korter inn på åpningstidene. Disse endringene er mindre synlige og fører derfor ikke til at folk løper ut i gatene og protesterer. Også bruken av frivillige føyer seg inn i rekken av faktorer som skaper den perfekte stormen, ifølge Anstice. Frivillighet er vanskelig å argumentere mot, fordi det for mange er et honnørord. Løfter fram frivillige Dette dilemmaet er ikke minst blitt tydelig etter at David Camerons konservativ-liberale regjering kom til makten i En viktig del av programmet som det konservative partiet gikk til valg på, var idéen om The Big Society. Den handler om å gi innbyggerne større innflytelse og ansvar, blant annet gjennom frivillig arbeid. De konservative hevder dette er en måte å gi makten tilbake til folket på, og at samfunnet som helhet nyter godt av at den enkelte bidrar med sine ressurser, enten det gjelder forebygging av kriminalitet eller det å drifte et bibliotek. Motstanderne, blant dem Labour-leder Ed Miliband, mener programmet maskerer de økonomiske kuttene og i realiteten innebærer en gedigen ansvarsfraskrivelse fra myndighetenes side. Local Government Association (LGA), som løselig tilsvarer Kommunenes Sentralforbund, støtter opp under regjeringens syn. Bruk av frivillige er en enkel måte å drive bibliotekene på, til en brøkdel av kostnadene, hevder Ben Knowles, presseansvarlig i LGA. - Hvis du har ti bibliotekarer, og erstatter seks av dem med frivillige, så har du likevel både fagpersoner 10 bibliotekforum 6 12 og frivillige som kan gjøre andre oppgaver, som å plassere bøker i hyllene, sier Knowles. Han mener små folkebibliotek uten problemer kan bemannes med bare frivillige. - Hvis de som jobber der får et spørsmål de ikke kan svare på, kan de bare ringe til byens sentralbibliotek og spørre en bibliotekar der. Den besøkende må kanskje vente litt på å få svar. Men det er bedre enn at biblioteket stenger, sier Knowles. Mark Taylor i CILIP er ikke avvisende til de frivilliges innmarsj i bibliotekene. - Frivillige kan være et fantastisk tilskudd. Men bibliotekets kjerne bør være en profesjonell stab, sier han. LGA kjemper intenst for å bevare den lokale selvråderetten når det gjelder organiseringen av blant annet bibliotektjenesten. For å hjelpe lokalmyndighetene å effektivisere og spare penger, har LGA innført det såkalte Future Librariesprogrammet. Ett av virkemidlene er å prøve ut nye lokaliseringsformer for bibliotekene. En kommune har lagt folkebiblioteket til det lokale legesenteret. Bibliotek er blitt åpnet i puber, butikker, kirker, turistinformasjonskontor - og i en telefonkiosk. Det sistnevnte er riktig nok mest en gimmick, ifølge Ben Knowles. I Wales leier et bibliotek ut lokalene til speeddating-arrangement på kveldstid for å finansiere driften. Igjen, slike løsninger er bedre enn at biblioteket stenger, mener Knowles. Ian Anstice kjøper ikke helt dette argumentet. - Det er farlig å bevege seg i bedre enn ikke noe bibliotek -retningen, for med en gang man begynner å gjøre det, så betyr det at enhver alternativ løsning kan brukes, sier han. Ben Knowles innrømmer at mange av krisetiltakene ikke er optimale. Men kommunene må ganske enkelt spare penger, slår han fast. - Vi ville mye heller hatt 10 milliarder pund til rådighet enn Future Libraries-programmet. Men det har vi ikke. Baker kake til brukerne I New Cross Library har de akkurat avsluttet en syngestund for barn den ettermiddagen vi besøker biblioteket. Syngestundene er et av mange aktivitetstilbud som Kath Dunbar og de andre frivillige har satt i gang. I tillegg har de arrangert både drakeverksted og kurs i gatedans. Bydelsadministrasjonen tok med seg halve boksamlingen da de la biblioteket ned. De frivillige har fylt på igjen med nye bøker gjennom donasjoner. PC-er og annet teknisk utstyr fikk de beholde. Frivillig-gruppen samarbeider ifølge Dunbar godt med bydelsadministrasjonen, hvor de får råd og oppfølging av fagutdannede bibliotekarer. Kath Dunbar er fornøyd med det de har fått til etter ett års drift. - Da det offentlige drev biblioteket, holdt de åpent tre dager i uka. Vi holder åpent fire dager i uka og vi stenger ikke i lunsjpausen. Hun tror de frivillige har vel så god kontakt med brukerne som de tidligere ansatte. - Vi vet hva nesten alle heter. Da en av brukerne, som bor på et hospits i nærheten, hadde bursdag, bakte en av de frivillige kake. Slikt skjer ikke i et vanlig bibliotek. Vi er et bibliotek som forsøker å gjøre en forskjell, sier Kath Dunbar. Hun tror det frivillig-drevne biblioteket fortsatt vil være der om ti år. Mark Taylor i CILIP er usikker. En utstrakt bruk av frivillige i biblioteksektoren er ennå på eksperimentstadiet, påpeker han. Ennå vet man ikke hvordan dette vil fungere i det lange løp. - Det det til syvende og sist handler om, er hva slags bibliotektilbud folk vil ha. Fra kunnskap til service Historikeren og forfatteren Sophia Deboick skrev nylig i en kommentarartikkel i The Guardian at de britiske folkebibliotekene er i ferd med å endre karakter, fra å være kunnskaps- og læringssentre til å bli lokale servicesentre med mange ulike funksjoner. Hun hevder det er denne endringen som har gjort det mulig for lokale myndigheter å innføre frivillige som et alternativ til fagutdannede bibliotekarer. Dette er en del av den degraderingen av hele den britiske biblioteksektoren som for tiden pågår, ifølge Deboick. Bibliotekorganisasjonen CILIP publiserte i mars i år en rapport som viste at over to tusen britiske bibliotekansatte har mistet jobben det siste året. Mikromarc Brukermøte Kom og møt LM Informasjonstjenesters internasjonale team. LM Informasjonstjenester deltar i Mikromarc Brukermøte den oktober i Skedsmo. LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. Abonnementstjenester ebok-tjenester Håndtering av elektronisk materiale Databasetjenester Det er mulig å forhåndsbestille møtetid med oss. Ta kontakt med kundesjef Heli Isoaho. tlf eller

7 Bli bibliotekskunde hos Adlibris! Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner titler i sortimentet. Adlibris ambisjon er å bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester. Få 20 % biblioteksrabatt* Bestill plastede og utrustede bøker Lave priser, stort utvalg og rask levering Kontakt oss: Telefon: E-post: Evenom baser Evenomd databaser Evenomdataba nomdatabaser Evenomdatabaser E Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdataba Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdataba Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even Even om databaser Internasjonal offisiell informasjon Offisiell informasjon er informasjon fra myndigheter, nasjonale og overnasjonale. Fra da internett ble allemannseie har dette vært en viktig kilde for styresmaktene, her legger de ut sine dokumenter og offentliggjør sine meninger og holdninger. Alt dette ligger på de offisielle nettsidene, og der er det lett å søke dem ut når man vet hvor og hvordan man skal lete. Og dette hvor og hvordan er det det handler om denne gangen. Først: Hvordan. En god og effektiv metode er å finne hovednettstedet og så bruke søkemaskinen i site søking eller (det jeg synes er et bedre ord) domenesøk, noe man lettest kan gjøre i avansert versjon. Men her er det et problem med søkemotorene, de har gjemt bort hvordan man gjør dette. Huff! Google hadde tidligere et valg for avansert søk på startsiden, nå kommer en lenke til avansert søk først etter at man har gjort et søk. Bing sier de har det samme, avansert søk kommer som en lenke øverst til høyre når men har gjort et søk, men jeg har ikke funnet den. Jeg skrev om domenesøk i Bibliotekforum nr 10 i 2009, her er en rask oppfriskning: I begge søkemaskinene kan man i den vanlige søkeboksen avgrense til et nettsted ved å legge til site: og domeneadressen. For eksempel site:ntnu.no avgrenser søket til bare dokumenter under NTNUs side. site:no avgrenser til bare dokumenter i Norge. Avgrensning til site:un.org søker bare på dokumenter i FNs hovedside, som for eksempel human rights site:un.org. Jeg og mange andre mener at dette er en av de beste måtene å bruke søkemaskinene. For de som vil starte direkte i Google avansert søk, bruk og bokmerk denne adressen: com/advanced_search. Noen viktige internasjonale organisasjoner: Det var Hvordan. Nå kommer Hvor. Først, de overnasjonale myndigheter (hvis det er rette ordet). Vi starter med FN. FN har domenet un.org, og det er det man bruker for å finne erklæringer fra dem, selv om litt også ligger under un.int. Men FN har mange underorganisasjoner med hver sin adresse. To viktige er WHO med who.int og Unesco med unesco.org (over treff på røros site:unesco.org!) Legg merke til at WHO er blant de få som ikke har toppdomene.org. For andre FN-organisasjoner har Wikipedia en god oversikt: of_the_united_nations Europeisk informasjon er viktig. Noen sentrale adresser her er for offisiell informasjon fra EU: europa.eu og i særdeleshet kommisjonen: ec.europa. eu. Europarådet har domenet coe.int, og den europeiske menneskerettighetsdomstolen har echr.coe.int Nasjonal offisiell informasjon Informasjon fra nasjonale myndigheter er alltid interessant og viktig, selv om den ofte kan være ensidig og må taes med en klype salt. Mange nasjoner har lagt ut sin informasjon under et domene gov. og så nasjonsdomenet, som for britenes gov.uk. Det gjelder ikke alle nasjoner (som for eksempel ikke de skandinaviske!), men overraskende mange. Engelskspråklige nasjoner har denne måten å legge det opp. Untaket er USA som bare har.gov som toppdomene. Avgrensing til bare.gov gir USAs dokumenter. Britene har som nevnt gov.uk. De andre engelskspråklige har lignende domener: Australia: gov.au, Sydafrika: gov.za, Irland og Nord-Irland: gov.ie og så videre. Mange nasjoner som ikke har engelsk som hovedspråk legger også ut engelsk informasjon under slike domener. Midtøsten er godt representert, som Iran: gov. ir, Irak: gov.iq, Israel: gov.is, Egypt: gov.eg og Tyrkia: gov.tr. Og vi har stormaktene: India: gov.in, Kina: gov. cn og Russland: gov.ru. Det ble mange interessante treff da jeg søkte på nobel peace price site:gov.cn. Dette er bare et utvalg. Man kan prøve seg frem for å finne andre ved å søke bare på site:gov. og et toppdomene man vil undersøke, og så se hvor mange treff det blir. En liste over toppdomener finnes på wikipedia: domains. Lykke til! *Gjelder bare norske fastprisede bøker i bokgruppene 2-9 Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

8 Internasjonalt samarbeid Ved å lytte skal vi finne nye svar Ingeborg Rygh Hjorthen i samtale med Michel Steen-Hansen fra Danmarks Biblioteksforening og Inga Lundén fra Svensk Biblioteksförening Årets IFLA-kongress foregikk i Helsinki, og var dermed sikret en god deltagelse fra våre naboland. Totalt rundt 1200 nordiske bibliotekfolk deltok på IFLA august, og temaet var Libraries Now! - Inspiring, Surprising, Empowering. Tekst: Ingeborg Rygh Hjorthen og Hege Newth Nouri Foto: privat Nordisk fellesmøte I år var det NBFs tur til å arrangere Nordic Caucus et fast møte for nordiske deltagere på kongressens første dag. Rundt 330 norske, svenske, danske, islandske og ikke minst finske bibliotekfolk deltok på denne møteplassen. De nordiske landene er sterkt representert med medlemmer i IFLAs Governing Board, og på programmet sto presentasjon av disse og hva de jobber for i IFLA-sammenheng: Sinikka Sipilä generalsekretær i den finske bibliotekforeningen og påtroppende IFLA-president, Kent Skov Andreasen fra Odense Centralbibliotek, Inga Lundén, leder av den Svenske Biblioteksförening og vår egen Tone Moseid, biblioteksjef i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Key Initiatives Vi fikk et innblikk i nøkkelinitiativer i IFLA: Flerspråklighet er et satsingsområde for å rive ned språkbarrierer som kan gjøre IFLA-engasjement vanskelig for mange utenfor den engelskspråklige sfæren. Blant annet skal alle IFLAnettsider oversettes til arabisk, kinesisk, fransk, tysk, russisk og spansk. Det utvikles et eget program for internasjonalt lederskap, som fokuserer på å utvikle gode ledere som får en internasjonal kompetanse. De nordiske bibliotekforeningene rakk å arrangere et kort møte i Helsinki, med en oppdatering om hverandres arbeid. Vi planlegger et lengre møte i Stockholm i oktober for utveksling av arbeidet med strategier for e-bøker. Strong Libraries = Strong Societies IFLAs påtroppende president, Sinikka Sipilä, har som presidential theme : Strong libraries = strong societies: democratizing access to knowledge through libraries. I en egen programpost inviterte Sipilä til rundebordssamtaler og idémyldring rundt temaet. Vi var 8 personer fra fire kontinenter som satt rundt ett av bordene og diskuterte hvordan man kan sikre tilgang til digital informasjon. Samtalen gikk ivrig om Open Access da Ah Win, bibliotekar fra Myanmar (tidligere Burma), tok ordet. Sterk historie fra Myanmar Natt til 3. mai 2008 ble sørvestlige Myanmar herjet av syklonen Nargis, den verste naturkatastrofen i landets historie. 2,4 millioner mennesker ble rammet og det anslås at rundt mennesker omkom, over ble hjemløse. I tillegg ble infrastruktur, boliger og landbruk ramponert i store deler av landet 1000 bibliotek ble jevnet med jorden. Her sto biblioteket og her skal det nye bygges opp. Ah Win i samtale med lokalbefolkningen Gjenoppbygging Ah Win jobber for Nargis Library Recovery (NLR), en organisasjon som ble opprettet for å gjenoppbygge bibliotek og fylle de med bøker og interiør. Landsbyen Thingangone var blant de hardest rammede, og ble den første landsbyen NLR skulle hjelpe. De fikk støtte til bibliotekbygging av United Nations Women's Guild of Vienna (UNWG). - Tre måneder ut i byggeprosessen spurte UNWG meg om bilder av byggingen til bruk i nyhetsbrevet deres, fortalte Ah Win. - Jeg ba bibliotekaren i Thingangone om å sende meg bilder på e-post snarest mulig. Jeg ventet i en uke, to uker, men ingen bilder kom. Etter tre uker etterlyste jeg bildene og spurte litt krast om det kunne være så vanskelig å sende 2 eller 3 bilder. Da svaret hans kom ble jeg sjokkert og flau. Han skrev at ingen i landsbyen har et digitalkamera, han hadde også forhørt seg i nærliggende landsbyer, men uten hell. Meldingen var både smertefull og rørende på en gang. Ulike muligheter Win fortalte at uten å tenke over situasjonen landsbyen befant seg i, hadde hun naturlig gått ut i fra at de hadde samme digitale ressurser som hun selv. - Vi glemmer ofte at ikke alle har samme muligheter. Og derfor fortalte jeg denne historien til dere rundt dette bordet. Diskusjonen om tilgang på digital informasjon er viktig, men jeg syns også det er viktig å huske på at ikke alle har den muligheten, vi må ikke glemme virkeligheten i utviklingsland. Palestinsk-norsk samarbeid Et konkret resultat av IFLA-kongressen er at NBF har kunnet gjenoppta vårt samarbeid med den palestinske bibliotekforeningen, PLIA. NBF og PLIA har en gjensidig samarbeidsavtale, men det har vært vanskelig å oppnå kontakt for arbeidsvilkårene i Palestina er utfordrende både for bibliotekarer og bibliotekforeningen. Gjennom et møte på IFLA med Sami Bathrawi i det palestinske kulturministeriet fikk vi gjenopprettet kontakten med PLIA. Vi har i etterkant avholdt et Skype-møte med nyvalgt leder av PLIA, og kan fortsette samarbeidet. Vi tror på å LYTTE! Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn 14 bibliotekforum 6 12 bibliotekforum Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

9 Medisinske bibliotek bidrar i arbeidet for en bedre global helse Tekst: Elisabeth Husem, Astrid Müller, bibliotek UBO. Medisinsk bibliotek Signe Emilie Romuld, Statens helsetilsyn Biblioteksentralen VI KAN AUTOMATISERING OG SIKKERHET! - VERKTØY SOM GJØR BIBLIOTEK- HVERDAGEN ENKLERE OG MER EFFEKTIV Medisin og helsefag er et internasjonalt fagområde, og bibliotekene innen dette feltet må holde seg orientert om det som skjer innen faget. Det betyr bl.a. nært samarbeid med andre bibliotek hjemme og ute, og deltagelse på internasjonale bibliotekkonferanser. NBFs spesialgruppe for medisin og helsefags baltikumutvalg har arbeidet for at baltiske og russiske bibliotekarer i størst mulig grad skal kunne delta i dette internasjonale nettverket. Internasjonalt samarbeid Spesialgruppen for medisin og helsefag, SMH, har en lang tradisjon for samarbeid med andre bibliotek, både innenfor Norden og internasjonalt. SMH var en av initiativtakerne da den europeiske foreningen for helseinformasjon og bibliotek (European Association for Health Information and Libraries - EAHIL) ble grunnlagt i 1987, og siden den gang har SMH alltid vært representert i EAHILs styre. Et nordisk-baltisk samarbeidsprogram ble igangsatt i 1994 da de nordiske medisinske bibliotekforeningene møtte baltiske kolleger i Oslo under den fjerde EAHIL konferansen. Hensikten var å inkludere baltiske helsebibliotek i det internasjonale faglige nettverket. I 1996 startet Norge og Litauen et eget samarbeidsprogram som etter hvert også innbefattet Estland og Latvia. Det startet med gratis artikkelkopier og bokgaver, og fra år 2000 ble det utvidet med kurs og studiereiser. SMH fikk en egen undergruppe, SMH Baltic Sea Region Committee (SMH Baltic), som skulle være ansvarlig for samarbeidet innen Østersjøområdet. I 2004 ble medisinske bibliotek i nordvest Russland inkludert i programmet. Prosjekt i Baltikum I 2000 etablerte SMH Baltic kursporgrammet Transfer of Knowledge. De første årene frem til 2004 ble kursene holdt for baltiske bibliotekarer. Kursene ble holdt i Kaunas, Litauen, med nordiske medisinske bibliotekarer som forelesere, men også med innslag av kolleger fra Nederland, Frankrike, Romania. I 2004 ble kursvirksomheten flyttet til St. Petersburg, fortsatt med forelesere fra egne rekker, men nå også med viktig bistand fra baltiske kolleger. I perioden har det vært avholdt 9 kurs og 12 studieturer i regi av SMH Baltic. Det overordnede målet for samarbeidsprogrammet er å styrke og utvikle bibliotek- og informasjonstjenester til helsepersonell, gjennom å styrke og forbedre faglig kunnskap blant bibliotekarer innen medisin og helsefag. Bibliotekarenes faglige utvikling er en prioritet. Et viktig delmål har også vært å gjøre de baltiske og russiske bibliotekarene mer fortrolige med engelsk, slik at de kan delta på konferanser og knytte kontakter internasjonalt. SMH Baltic er ansvarlig for programmet, faglig, administrativt og økonomisk. Internasjonalt samarbeid forutsetter engasjement, tid, tålmodighet og penger. Ja, det må sies at det går mye arbeid med til organisering og planlegging, også på fritiden. Det å søke om økonomiske midler til kursene er nok den mest krevende delen av arbeidet, til tider både frustrerende og vanskelig. Kompetanse er viktig Så hvorfor gjør vi dette? Jo, summa summarum er belønningen større enn innsatsen. Å se at det nytter, se at våre kolleger i øst verdsetter våre kurs, er svært tilfredsstillende. Vi har dessuten stor glede av å få bedre kunnskaper om våre naboer og lære nye steder å kjenne. Vi er fascinert av de baltiske land, deres kultur og historie, og deres vakre gamlebyer. I Litauen, som vi kjenner best, har vi møtt en enestående gjestfrihet, og nært vennskap har oppstått. "Knowledge and friendship are more effective than knowledge alone", sa vår litauske kollega Jurate. Noen mer håndfaste uttrykk for at arbeidet har satt spor, har vi også fått. I 2007 kunne representanter fra SMH være med på åpningen av et helt nytt og moderne bibliotekbygg for University of Medicine Library i Kaunas, Litauen. På veggen inne i biblioteket finnes en plakett med SMHs navn og logo. SMH Baltics leder, Elisabeth Husem, mottok i 2005 Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt internasjonale arbeid. Nordvest-Russland ble en ny og stor, nesten overveldende opplevelse. Språk og kultur ble en stor utfordring, men vi fikk heldigvis følge med noen av våre baltiske kolleger til St. Petersburg som forelesere og tilretteleggere, noe som var til stor hjelp. Vi er glade og stolte over at de var villige til å dele erfaringer og kompetanse fra de første Transfer of Knowledge kursene med sine russiske kolleger. De var dessuten til god hjelp med sine kunnskaper i russisk, siden engelskkunnskapene i Russland er svært varierende. I dag kan vi glede oss over at så vel baltiske som russiske medisinske bibliotekarer er aktive i EAHIL. Treffer vi egentlig med det vi holder på med? I år tok vi en uformell spørreundersøkelse blant noen av deltakerne og kursholderne. Svarprosenten var skuffende fra deltakersiden, bare 12 av 35 svarte. Men svarene, som var anonyme, var jevnt over svært positive. Og vi tror at de som har vært mest engasjert er også de som svarte; jo mer engasjement jo større gevinst! Russland er et stort og spennende land, og vi er blitt helt hekta! Nå leser vi russisk historie og litteratur på fritiden, vi har hatt anledning til å reise litt rundt, på egen bekostning, i forkant eller etterkant av kursene og vi vil stadig se mer! Heldigvis har nå flere russiske medisinske bibliotek ønsket å få organisere kursene andre steder enn i St. Petersburg, så i 2011 var vi på universitetsbiblioteket i Petrozavodsk i Karelen, og vi håper å få til kurs i Arkhangelsk i Den entusiasme som alle involverte parter har vist har vært en viktig motivasjon og en forutsetning for prosjektet. Litteratur SMH Baltics hjemmeside Cross boundaries - join forces. Transfer of knowledge. 15 years of medical library cooperation in the Baltic Sea Region. SMH-nytt 34 (supplement 1), https://boap.uib.no/index.php/smhn/issue/view/11( ) Strømme S, Husem E. Et bibliotekeventyr i Litauen. Bibliotekforum; 2007; 32 (5): ( ) Vår filosofi bygger på helhetsprinsippet og vi leverer løsninger til både store og små bibliotek. Vi kan levere alt fra sortering, selvbetjening, alarmporter, etiketter/rifd-brikker, implementering, opplæring til konsulentbistand. BS har gjennom mange års erfaring bygget opp solid kompetanse innen selvbetjenings- og alarmløsninger for bibliotek. Vi tilbyr løsninger innen strekkoder, elektromagnetisk alarm (EM) og RFID. -også på nett

10 Leselyst fordrer mer enn tilgang på bøkermot en kunnskapsbasert navigasjon Lesing er viktig, mener Chtistopher Teh Boon. I Malaysia har man et godt tilbud med både bibliotek og en hel del bokhandler. Men til tross for at bøker er tilgjengelige, er ikke lesing en populær aktivitet for de malaysiske innbyggerne. Undersøkelser viser at den viktigste årsaken til dette er mangel på forbilder. Tekst og foto: Ann-Britt Sternfeldt, frilansjournalist Oversatt fra svensk av Liv Evju Malaysia er et mangekulturelt land. Majoriteten er malayer, det finnes en stor kinesisk minoritet og en noe mindre indisk, foruten ulike urfolkegrupper. I følge en undersøkelse fra 2005 om leseferdigheten i Malaysia kunne man konstatere at det ikke var skjedd noen forbedring siden forrige undersøkelse i Malaysias befolkning leser i gjennomsnitt to bøker i året. Dessverre har det vært vanskelig å finne tilsvarende svensk statistikk; den jeg har funnet er basert på hvor ofte vi leser, ikke på antall bøker. Derimot finnes det statistikk over bibliotekslån, som hos oss ligger på 11 til 17 bøker pr. innbygger, og om vi da tenker også på de bøkene vi kjøper, skiller våre tall seg markant fra tallene i Malaysia. Stagnasjon Da Malaysia fikk sin selvstendighet fra britene i 1957, lå lesekyndigheten i landet på 52%. I 1994 var den oppe i 80%. Mot denne bakgrunnen, og med tanke på at befolkningen i 1982 leste i snitt en til to sider pr. år, så kan tallene om to bøker sees som et stort fremskritt. Men man må passe seg for å se utviklingen i et rosenrødt skjær, for fremgangen ser ikke ut til å fortsette, men har i stedet stagnert, mener professor Ambigapathy Pandian ved Sains Universitet i Penang, spesialist på utdannelse og leseferdighet. Professor Pandian ser den manglende leseinteressen i befolkningen, og særlig hos studenter, som et urovekkende problem. Og han bruker uttrykket «uvillige» lesere om personer som kan lese men som ikke gjør det, fordi han vil legge vekt på forskjellen på evnen til å lese i og for seg, og på det å dyrke lesing som en meningsfull måte å tilegne seg kunnskap på, og som noe man gjør for fornøyelsens skyld. - For at lesing skal bli meningsfullt må unge mennesker utvikle sin lesemåte til livslang læring. Og de trenger lesende forbilder. Så det er bekymringsfullt når voksne som kan lese velger å ikke gjøre det. Da skaper de en generasjon av «ikke-lesere» samtidig som de opprettholder en generell uvilje mot å lese. Dersom vi ignorer denne generelle uvilje mot lesing så viderefører vi et leseproblem for enda en generasjon, det blir til en ond sirkel. Leser mest pensum Studenter i Malaysia forbinder for det meste lesing med studier og akademiske oppgaver. En undersøkelse utført av professor Pandian i år 2000 viste at ca 80% av universitetsstudentene leste fordi de var nødt til det. Det var altså bare 20% som var «frivillige» lesere. Universitetslærer Christopher Teh Boon Sung ved Putra Universitet i Kuala Lumpur kan bekrefte at det er nesten ingen universitetsstudenter som liker å lese bøker, verken på sitt morsmål eller på engelsk. Og han deler professor Pandians bekymringer. - Lesing er en svært viktig ferdighet, sier han. Ikke bare økes våre kunnskaper, men lesing bygger også opp vår karakter, vår tenkning og utvider vårt kjennskap til omverdenen. Det mange ikke er klar over er at lesing er noe som må læres, og at det krever et visst arbeid. Men det bygger opp våre hjernemuskler og lønner seg over tid. Men nettopp fordi lesing krever mer arbeid og er langsommere, kan det ofte ikke konkurrere med TV, internett og andre raske medier som ikke krever så stor mental innsats. I denne sammenhengen lurer jeg på hvordan det er med bibliotekene i Malaysia? Kan det være at eventuelle mangler på bibliotekssiden øker problemet med dårlig utviklede lesevaner? Det tror ikke Christopher Teh Boon Sung. Hva med bibliotek? - Leseproblemet i Malaysia har ingenting med mangel på bibliotek å gjøre. Det finnes mange bibliotek, også såkalte mobile bibliotek. Dessuten er biblioteksmedlemskap billig. Problemet handler heller ikke om kostnaden ved kjøp av bøker. Sant nok er de litt smådyre, men når folk har råd til å kjøpe ipads, mobiltelefoner og store LCD-TVer og likevel ikke kjøper bøker, da må vi innse at det fundamentale problemet er mangel på lesekultur. Nå er ikke alle enige i at Malaysia har et leseproblem. Minister for informasjon, kommunikasjon og kultur, Datuk Seri Rais Yatim, uttalte tvert imot ved lanseringen av den nyeste lesekampanjen i 2010 at «lesing er blitt en stadig mer omfattende vane for malayer som nå leser i gjennomsnitt åtte til tolv bøker pr. år.» Disse tallene er basert på antall bibliotekslån. Og det høres jo unektelig interessant en enorm økning på bare noen år. Men om dette er riktig, hvor kan vi da se alle disse lesende mennesker, spør Christopher Teh Boon Sung. Og selv lurer jeg på det samme. Jeg har tilbrakt en del tid i Malaysia, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sett en malayer sitte og lese i en bok, verken på tog, buss eller en eller annen kafé. I høyden har jeg sett folk sitte og lese en avis. For å få vite mer om denne undersøkelsen har jeg forsøkt å få kontakt med departementet, men uten hell. Så i stedet har jeg gått ut og spurt folk, rett og slett. Bøker blir ikke subsidiert Om nå folk flest ikke leser noe særlig, så undres jeg hvordan det står til med de litt mer intellektuelle? Og her leser man naturligvis mer, så vel bøker som andre medier. Blant annet snakker jeg med to kvinnelige journalister, Lim og Ya Yun, som bruker en del tid på å lese, og det er kanskje ikke så underlig med tanke på deres yrke. Og selv om de synes bøker er dyre, så bruker de en del penger på innkjøp. Men Lim sier det er absurd av regjeringen å oppmuntre folk til å lese og så ikke subsidiere bøker så folk har råd til å kjøpe dem. Og det gjøres heller ikke mye for bibliotekene. Ya Yun sier at Malaysias regjering foretrekker å bruke penger på store, imponerende skrytebygg. Da hun jobbet i Singapore, gikk hun på biblioteket flere ganger i uken. Her går hun aldri. Og det er et faktum at ingen av de jeg spurte bruker biblioteket. Heller ikke de som leser en del. De synes rett og slett ikke at bøkene der holder kvalitetsmessig mål. En manager i 30-årsalderen har et annet syn; han mener at nå som internett finnes, har bibliotekene i prinsipp blitt overflødige. Et lite håp Ikke noe oppmuntrende bilde, kan man synes, men jeg ser likevel et visst håp. Og, som alltid, gjelder det barna, den nye generasjonen. Den som professor Pandian frykter skal bli enda en lese-uvillig generasjon. Av de jeg snakket med var det ingen som hadde hatt foreldre som leste for dem da de var små. Nettopp ingen! Bortsett fra en av journalistene som hadde hatt en mormor med viljestyrke til å lære seg å lese og siden leste for sitt barnebarn. Men selv om de fleste ikke har hatt noen positive forbilder, så har alle gitt uttrykk for en klar oppfatning av at de vil lese for sine barn den dagen de selv blir foreldre. De som allerede var foreldre og forholdsvis unge, hadde til en viss grad begynt å lese for barna, uten at de selv var spesielt gode forbilder. Men ett sted må jo sirkelen brytes. Jeg var så heldig at jeg befant meg i Kuching da verdens største flytende bokbåt «Logos Hope» lå for anker i byen. En båt med mer enn 5000 titler. Båten kommer fra Tyskland, har 400 frivillige fra 45 ulike nasjoner som jobber om bord, og de reiser verden rundt for å som de sier gi «kunnskap, hjelp og håp». Riktig nok har prosjektet et kristent utgangspunkt, men i og med at bøker er navet i virksomheten, så lokker båten til seg mennesker fra alle trossamfunn. Og gjett om jeg var forundret da jeg besøkte båten siste dagen den lå i havn. Det var kjempelang kø, jeg sto nok 45 minutter før jeg slapp inn. Og vel inne i båten var det en herlig stemning. En sånn lyst etter bøker! Jeg støtte blant annet på en mamma som hadde et svare strev med å forklare sine tvillinggutter at hun ikke kunne kjøpe alle de bøkene de ville ha. Så hvem vet, kanskje er en ny generasjon på vei i Malaysia, som kommer til å ta til seg gleden ved lesing på en annen måte enn i dag. Akkurat da jeg var på vei hjem i dag for å sende fra meg denne artikkelen, fikk jeg se en mann i en butikk som i mangel på kunder sto bak disken og leste i en bok. Han var så oppslukt av boken at han ikke merket at jeg sto og så på ham. Det gjorde meg så glad. 18 bibliotekforum 6 12

11 Når levering teller! Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo. Tlf: Faks: E-post: mel delse Bokan meldelse Bokanmeld Bokanmeldelse Bokanmel Boka meldelse meldelse Bokandelse delse Bokan- Bokanmeldelse Nan Dalkild: Biblioteket i tid og rum: arkitektur, indretning og formidling. Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokandelse meldelse meldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokan- Bokan- Bokan- Bokandelse meldelse meldelse meldelse meldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokan- Bokan- Bokan- Bokandelse meldelse meldelse meldelse Bokanmeldelse Bokanmel- Bokan- Bokan- Bokan- Bokandelse Danmarks Biblioteksforening, s Forfatteren utga i 2006 avhandlingen Åbningen af bibliotekrummet, hvor han tar for seg arkitekturen i danske folkebibliotek i første halvdel av det 20. århundre. I foreliggende bok har han videreført ideene og tesene som ble formulert i avhandlingen, og også utvidet temaet til å omfatte både internasjonale og nordiske bibliotekbygninger i tillegg til de danske, samtidig som han har tatt med de aller nyeste byggene. Nan Dalkild er dr. philos. og lektor ved Det Informationsvidenskabelige Akademi (IVA) i København. Her er han med på å utdanne bibliotekarer, foruten at han er konsulent ved nye bibliotekbyggingsprosjekter. I sin innledning sier han bl.a.: «Konsekvenserne for det fysiske bibliotek af den digitale udvikling i form af de sociale medier og e-bogen med nye diskussionsmåder, offentlighedsformer og læsemønstre er vanskeligt at overskue og gør det under alle omstændigheder nødvendigt at gentænke og videreudvikle biblioteksbegrebet og bibliotekets udformning.» Bak utformingen av biblioteklokaler siden tidenes morgen ligger ideene om bibliotekets oppgaver, og når bibliotekets oppgaver endret seg, ble også lokalene og bygningene annerledes. Hovedtyngden av teksten tar for seg danske folkebibliotek, og mange av disse har opp gjennom årene vært forbilder for flere norske. I tillegg er det et eget kapittel om utsmykning og visuell identitet som bl a viser interiører og utstillinger. Boka har et stort billedmateriale som også omfatter plantegninger, slik at det er enkelt å følge utviklingen av det fysiske biblioteket i forhold til ideen bibliotek, både som boksamling og som offentlig rom. Nan Dalkild gjør opp status over tre tendenser i den aktuelle biblioteks-utviklingen, nemlig fortsatt åpning av bibliotekrommet, økt samarbeid med andre kulturinstitusjoner og større frihet for biblioteket som en del av byens fellesrom. Han avslutter med å stille opp og begrunne syv prinsipper for utforming av fremtidige biblioteksbygg, nemlig identitet, funksjonalitet, fleksibilitet, bæredyktighet, variasjon, offentlig rom og serendipitet (dvs. mulighet for overraskelser). Et kort engelsk sammendrag og en omfattende litteraturliste avslutter boken. Utgivelsen er støttet av fire forskjellige forskningsfond i Danmark. Liv Evju Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen til en rimelig pris! Passer for alle moderne biblioteksystem/bibsys Produksjon, salg, service og support i Norge Klare svar og rask hjelp når du trenger det Strekkodebasert og klargjort for RFID Eller RFID basert med RFID brikker Svært brukervennlig og driftssikker Ergonomisk avrundet arbeidsplate Slank, stilrent og elegant design Ingen løse deler eller ledninger Enkle og logiske skjermbilder Trenger minimalt med plass Lagervare/Kort leveringstid Skjult kabelføring Norsk produkt Plug and play Støyfri navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks

12 Innfrier biblioteket forventningene til barnehagene? Kom fram. Det er mange bøker å velge mellom og Katharina Ammermann vil at bibliotekarene skal være mer aktive overfor barnehagene. - Hvilke forventninger har barnehageansatte til biblioteket? Hva synes de om hvordan biblioteket formidler tilbud til førskolebarn? Dette ønsket Katharina Ammermann, student ved HiOA, å finne ut av, og sendte ut en spørreundersøkelse til barnehagene i nærheten av Deichmanske bibliotek Gamle Oslo. Tekst og foto: Kjetil Hegge, frilansjournalist Jeg fikk syv svar. Det er disse svarene jeg bruker i rapporten om barnehagenes forhold til biblioteket. Alle de spurte svarte at vennskap og konflikt er viktige temaer i barnehagenes pedagogiske arbeid. Det kan selvfølgelig være en utfordring å finne passende bøker til et slik forholdsvis generelt emne, men det er mulig å gi anbefalinger om bildebøker som tematiserer følelser sier Katharina, som synes tilbudet hos bibliotekene er godt. Multikulturell bydel Biblioteket Gamle Oslo filial tilrettelegger i følge Katharina sitt tilbud tilsvarende den multikulturelle befolkningsstrukturen i bydelen. Filialen er forholdsvis liten, men samlingen tilbyr materiale på mange språk som er aktuelle for befolkningen i bydelen. - Når barnehagebarna og de ansatte kommer på biblioteket, har de et stort utvalg av bøker å velge blant. Bildebøkene er på arabisk, tyrkisk, somalisk, tamilsk, spansk, persisk, urdu, og noen av dem har parallelltekst. Det arrangeres også eventyrlesning. Teater for barn er populært, sier Katharina. Hun synes imidlertid at biblioteket 22 bibliotekforum 6 12 bør bistå de barnehageansatte mer i søkeprosessen etter bøker og i det pedagogiske arbeidet. For eksempel å finne bøker med et spesielt tema. - Litteraturformidlingen er bare et element innen oppdragelse ved siden av den levende samtalen i hverdagen. Derfor kan lesing av skjønnlitteratur spille en supplerende rolle som et hjelpemiddel. Skjønnlitteratur kan hjelpe barna med å lære et språk og det øker leseferdighetene. Men like viktig er det at skjønnlitteratur kan spille en viktig rolle i integreringen. Skjønnlitteraturlesning kan være et element i å formidle barna verdier som toleranse, empati, konfliktløsning og respekt. Litteraturen kan hjelpe barna å utvikle evner og å forstå hvordan en takler verden på en god måte. Dette er viktig for alle barn uansett om de er barn av innvandrere eller nordmenn, sier Katharina. Kommunikasjon og ressurser Bibliotekansatte er svært flinke til å følge med i utviklingstrekkene innen skjønnlitteratur og oppdatere seg i forhold til tilbudet på biblioteket. Men det er usikkert om denne informasjonen når ut til de barnehageansatte, mener Katharina. Bibliotekarene har en stor kompetanse når det gjelder å finne relevant informasjon. Dette er viktig. Men bibliotekarens kompetanse må bli mer synlig. Bibliotekets hjemmeside må også bli bedre for å få frem informasjon, understreker hun. I følge Katharina vet eksempelvis få barnehageansatte hvordan en finner fremmedspråklig litteratur etter emne. Her handler det selvsagt også om ressurser og da mener jeg ikke bare kunnskapene de bibliotekansatte har. Tar en tak i dette, vil en kunne bruke ressursene bedre, og brukerne få et enda bedre tilbud. Prosjekter som BOKTRAS og Lesefrø målte klare forbedringer av barnas språkkunnskaper. Når vi samtidig ser at mange minoritetsspråklige elever ikke er gode nok i norsk, er det åpenbart at biblioteket Gamle Oslo filial trenger flere bibliotekarer som jobber mot barnehagene, sier Katharina. Målrettet arbeid Hvordan denne kompetanse- og informasjonshevingen skal foregå er i følge Katharina en åpen diskusjon. Vi ser jo at kompetansen er der, så da gjenstår det bare å få den fram til de barnehageansatte. En måte kan være å ha informasjonsmøter der de barnehageansatte forteller om behovet barnehagen har, og de bibliotekansatte orienterer om hvilke muligheter som finnes. Videre kan en integrere biblioteket som møtested og kulturformidlingssted i barnehagenes arbeid med aktiviteter knyttet opp mot den pedagogiske planen i barnehagen, En bibliotekar vil lett kunne finne ut av hvilken barnelitteratur eller hvilket eventyr som finnes både på norsk og et aktuell fremmedspråk. Undersøkelsen viste blant annet at slike oversiktlister ville være nyttige for barnehageansattes arbeid, fastslår Katharina. Hun synes det er positivt at undersøkelsen gir et klart inntrykk av hva barnehagene ønsker seg av biblioteket. - Nesten ingen av de spurte vil bruke biblioteket bare for å oppholde seg der. De fleste bruker biblioteket for å låne bøker eller for å besøke arrangementer, sier Katharina. Innenfor faglitteraturen er interessene veldig homogene. Undersøkelsen viste at de fleste var enige om at emner som farger, tall, dyr, årstider og geografi er viktige. Et spørsmål dreide seg om hvilke kanaler biblioteket burde benytte for å formidle nyere barnelitteratur. Flere ønsket seg nyhetsbrev per e-post, innholdsbeskrivelse av barnebøker på nettsidene til Gamle Oslo filial, og informasjonsmøter blir oppfattet som nyttig. Når det gjelder formidling av litteratur til barn, står eventyrstund på biblioteket helt øverst på lista, tett fulgt av en lesestund med en bibliotekar i barnehagen, opplyser Katharina Ammermann. Katharina Ammermann studerer bibliotek-og informasjonsvitenskap ved Fakultetet for samfunnsfag på Høgskolen i Oslo og Akershus. I januar i år var hun praktikant på Deichmanske Bibliotek ved Gamle Oslo filial. Det førte med seg en undersøkelse og en rapport, der hun tar opp om bibliotekets tilbud til barnehagene er tilstrekkelig også med tanke på barn med to- eller flerspråklig bakgrunn Siste nytt fra BS Eurobib! Mulighetenes Hus i Molde. Molde bibliotek, Plassen. Les mer og se bilder

13 Systematisk litteratursøk på medisin og helsefag Om man skal utarbeide systematiske oversikter, retningslinjer, veiledere eller kliniske prosedyrer, er et godt utført litteratursøk avgjørende for et bra sluttprodukt. Tekst: Sari Ormstad, bibliotekar Kunnskapssenteret og Jaana Isojärvi Finnish Office for Health Technology Assessment. Norsk helsetjeneste har økende behov for bibliotekarer med kunnskap og kompetanse om utarbeidelse av systematiske søk etter forsk-ningslitteratur om et medisinsk eller helsefaglig emne. Grundigheten og framgangsmåten i søket er et av hovedtrekkene som skiller systematiske søk fra andre typer søk. Systematisk innhenting av forskningslitteratur innebærer blant annet at man utfører søk i alle relevante databaser og kilder, og at man gjør dette på en strukturert og eksplisitt måte. Man sikter ofte på å utføre et mest mulig sensitivt søk, for å finne flest mulig forskningsresultater om et gitt emne. Dette skal selvfølgelig skje innenfor visse tids- og ressursrammer. Dagens utfordring Internasjonalt publiseres det stadig flere nye forskningsartikler som har undersøkt hvilke databaser og kilder man skal søke i for ulike typer helsefaglige problemstillinger, samt hvilke søkemetoder man skal bruke ved utarbeidelse av systematiske søk. Det er utfordrende og tidkrevende å holde seg oppdatert på den siste utviklingen på dette feltet. Mange internasjonale organisasjoner jobber med å oppsummere medisinsk og helsefaglig forskning til bruk i helsepolitiske og helsefaglige beslutningsprosesser. Disse organisasjonene har over tid utviklet egne retningslinjer for søk til produktene sine. De har ulik praksis for hvilke kilder man skal søke i, hvilke søkemetoder og begrensninger man skal bruke og hvordan man skal rapportere søkeprosesser og søkestrategier i de ferdigstilte forskningsoppsummeringene. Det er derfor behov for en felles plattform som viser hva forskningen på metoder for systematiske søk sier og som kan bidra til standardisering av søkemetoder. En internasjonal dugnad HTAi (Health Technology Assessment International Society) er en internasjonal organisasjon for organisasjoner og individer som jobber med, eller har interesse for, oppsummering av medisinsk og helsefaglig forskning. I slike forskningsoppsummeringer belyser man som regel forskningsresultater om både klinisk effekt, sikkerhet og kostnader knyttet til en bestemt medisinsk metode. En medisinsk metode kan for eksempel være et legemiddel, medisinsk utstyr, eller en diagnostisk test. Noen ganger vil man også inkludere mulige etiske, sosiale, organisatoriske og/eller juridiske konsekvenser knyttet til innføring eller bruk av metoden. Slike forskningsoppsummeringer er alltid basert på et eller flere systematiske litteratursøk. Innenfor HTAi finnes det spesialgrupper for ulike fagfelt. En av de mest aktive gruppene er spesialgruppen Information Resources Group (IRG). Gruppen ble etablert i 2003 og består hovedsakelig av bibliotekarer som jobber innenfor medisin og helsefag verden rundt. Per i dag har IRG ca. 170 medlemmer. Hensikten med IRG er å ha et forum hvor man kan lære av hverandre og diskutere metodiske utfordringer. I forbindelse med den årlige HTAi konferansen arrangerer IRG alltid kurs og workshops som er åpent for alle interesserte. Noen IRG-medlemmer har lenge ønsket å gjøre noe med den vedvarende utfordringen med å holde seg oppdatert på fagfeltet vårt. Vi har derfor startet et prosjekt hvor målet er å utvikle en Open Access nettside som gir lett tilgang til den mest ajourførte forskningen innenfor metodikken vedrørende systematiske litteratursøk. I tillegg til å vise til relevante studier, vil nettsiden oppsummere og videreformidle forskningsresultater i et lettlest og konsistent format. Prosjektet ble initiert i november 2011 og ledes av bibliotekarene Sari Ormstad fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Jaana Isojärvi fra Finnish Office for Health Technology Assessment. Den internasjonale prosjektgruppen består i tillegg av Julie Glanville (England), Steven Duffy (England), Carol Lefebvre (England), Sigrid Droste (Tyskland), David Kaunelis (Canada) og Patrice Chalon (Belgia). Prosjektet har fått navnet IR Reference Tool, hvor IR står for Information Retrieval. Gruppen får noe finansiell støtte fra HTAi, som delvis dekker dette arbeidet. Hvordan nå målet Forskningsartikler identifiseres gjennom litteratursøk i databasene Cochrane Methodology Register og PubMed/ MEDLINE. Prosjektgruppen skanner i tillegg gjennom innholdsfortegnelser til relevante tidsskrifter og gjør noe håndsøking. Andre IRG medlemmer oppfordres også til å gi beskjed dersom de savner viktige publikasjoner. Publikasjoner som oppfyller følgende kriterier blir inkludert: Problemstillingen er relevant for systematiske søk Publikasjonen viser til de mest oppdaterte forskningsresultatene om en forhåndsbestemt metodisk problemstilling Studien er avsluttet Forskningsmetodene er tydelig beskrevet i publikasjonen Forskningsresultatene vurderes som fortsatt gjeldende Forskningsresultatene er generaliserbare og relevante for medi sinske bibliotekarer internasjonalt Nettsiden vil bli strukturert ved hjelp av HTA Core Model, en modell som er utviklet av det europeiske nettverket EUnetHTA (European network for Health Technology Assessment). Modellen består av 10 ulike aspekter ved en medisinsk metode. Søk etter disse varierer i noen grad, og derfor ble aspektene/punktene nedenfor vurdert som egnete overskrifter på nettsiden: Helseproblemet og nåværende bruk av den medisinske metoden Beskrivelse og egenskaper ved metoden Sikkerhet Klinisk effekt Kostnader og økonomiske evalueringer Etiske analyser Organisatoriske aspekter Sosiale aspekter Juridiske aspekter Et klikk på en av disse overskriftene på førstesiden vil ta brukeren til et kapittel som gir en kort oppsummering av forskningsresultatene knyttet til søk etter akkurat dette aspektet ved metoden. Kapitlene inneholder informasjon om hvilke kilder man bør gjøre søk i og hvordan søkestrategiene bør utarbeides. På slutten av hvert kapittel finner man en bibliografi over litteratur som kapittelet baserer seg på. I tillegg til forskning knyttet til søking for de ulike aspektene ved medisinske metoder, vil nettsiden gi tilgang til metodiske områder som er felles for alle systematiske søk. Dette kan for eksempel være hvordan man kan fagfellevurdere andres søkestrategier, eller hvordan man kan dokumentere og rapportere søkeprosesser og strategier. Prosjektgruppen har laget en enkel emneordstruktur som brukes til indeksering av inkluderte forskningsartikler. Disse emneordene blir søkbare via en enkel søkemotor. Via e-postvarsler kan man holde oversikt over endringer og tilføyelser i de ulike kapitlene. Etter lanseringen vil det bli opprettet en arbeidsgruppe med ansvar for videreutvikling og kontinuerlig oppdatering av nettsiden. Felles verktøy for bibliotekarer i ulike land Prosjektet IR Reference Tool er allerede godt i gang og gruppen har som mål å lansere nettsiden i første halvdel av Nettstedet blir publisert som en del av en allerede eksisterende ressursbank, HTAi Vortal. Nettsiden vil ikke erstatte de internasjonale organisasjonenes metodehåndbøker. Den sikter heller ikke mot å være en fullstendig bibliografi over all forskning innenfor fagfeltet. IR Reference Tool er ment å være et redskap som hjelper medisinske bibliotekarer til å holde seg oppdatert, og har som formål å bidra til kunnskapsbasert litteratursøk-praksis. Den skal bidra til standardisering av søkemetoder og vil tjene som en felles plattform for alle som er involvert i systematiske søk. Mer informasjon om prosjektet fås ved henvendelse til Sari Ormstad eller Jaana Isojärvi thl.fi). Nyttige lenker: HTAi: HTAi Information Resources Group: php?id=554 HTAi Vortal: EUnetHTA: 24 bibliotekforum 6 12

14 «Nå kommer bokbåten!» og barnas øyne stråler To bibliotekbåter i Laos besøker fjerne landsbyer langs Mekong-elven, hvor bøker er en uoverkommelig luksus. Mange steder er det ingen bøker i det hele tatt. Ofte er det heller ingen bøker på skolen hvis det er en skole der. Det er vanskelig å velge bøker, særlig når barna ikke er vant til å velge. Tekst og fotos: Henrik Byrn Oversatt fra dansk av Liv Evju Det er tidlig morgen på Mekong-elven i den nordlige delen av Laos. Lette tåkedotter driver over et rolig vannspeil. Morgensolen reiser seg over tett bevokste fjelltopper, bryter gjennom disen og gjør natt til dag slik vi er på vei for å gjøre mørke til lys for barna i en liten, isolert landsby ved bredden av Mekong. Mange av barna kan verken lese eller skrive. Vi er ombord på «Library Boat», en bibliotekbåt som har sin base i Luang Prabang. Båten er 20 meter lang og litt over en meter bred. Om bord er det godt og vel tusen bøker og en besetning på fire. Med god fart krysser forventningene høye i Begeistringen er stor og vi i halvannen time nedstrøms rekken av barn som kommer ut av jungelen. Der langs den berømte elven, som er fremme venter bøkene. den lengste i Sørøst-Asia og går gjennom seks land. Snaut to tusen kilometer av den flyter gjennom Laos, ett av Asias fattigste land. «Besetningen» har det travelt med å pakke bøker og hefter ut av kassene og sette dem opp i metallstativer langs relingen, mens kapteinen manøvrerer mellom store knauser av limstein som ofte ligger som elefantrygger her og der i strømmen. Det er ennå kjølig, men snart begynner solen å varme. Noen steder forsvinner den igjen i det båten glir inn i skyggen av høye og forrevne klipper. Terrenget langs bredden er uveisomt. På skråningene hersker jungelen, men på flate områder langs bredden ser vi bøfler som går på beite. Andre steder er jorden bearbeidet i terrasser, hvor man dyrker ris, grønnsaker, bomull eller krydderurter. Noen steder høster folk elvetang, som vaskes i store, håndholdte kar. Vi glir gjennom eller under store flokker av svaler, og vi ser fiskere som er ute og ser til garn. Innimellom passerer vi en rekke båter som vitner om Madame Sengchanh og hennes frivillige assistent Sinsay Senvoundee vinker takk for i dag. enda en landsby som er skjult av kraftig vegetasjon under eviggrønne trekroner, ofte i daler mellom ville fjell barn venter spent Livet foregår på og omkring Mekong. Mange av de små landsbyene her i området er bare tilgjengelige til fots, via stier som er hogd ut i jungelen og knyttet opp mot grusveier mellom småbyer, og Mekong blir da livsnerven for alle fornødenheter. Det finnes ikke bilveier til disse landsbyene, og de fleste kan bare nås med båt. Bøker koster penger, og i dette miljøet er det langt mellom kontantene. Folk i landsbyene driver byttehandel, en kylling mot fisk, bøffelmelk mot grønnsaker, kokosnøtter mot elvetang. De få pengene som likevel kommer inn i landsbyen, brukes til livets mest elementære nødvendigheter, så som garn til fiskerne, bensin til båtmotorer, landbruksredskaper eller legebesøk. Eller til mobiltelefoner, som nå er blitt en viktig del av landsbyenes kontakt med omverdenen så sant de har elektrisk strøm. Stor fattigdom 85 prosent av de syv millioner innbyggerne i Laos bor fremdeles på landet, og mange lever på eksistensminimum. Folk er fattige på penger, og bøker er en uoverkommelig luksus. I mange landsbyer er det overhodet ingen bøker, heller ikke på skolen hvis det er en skole i det hele tatt. Bokbåten er ute hele året, også når monsunregnet siler ned over Mekong. Biblioteket i Luang Prabang Helt stille her, bortsett fra barna som leser høyt for seg selv. samarbeider med en sivil organisasjon (NGO) som har to bokbåter. Den andre har sin rute på elven Nam Ou. De to båtene har til sammen nesten barn som ivrige lånere. Den båten vi er om bord på besøker et stigende antall landsbyer, for tiden 75 stykker. Båten drar ut flere ganger i måneden. Den kan bli værende i en landsby opptil tre dager. Da stenger skolen og barna leser på spreng og bytter bøker innbyrdes. «Mange av barna har ennå ikke knekket lesekoden, og dem blir det lest høyt for, eller vi lærer dem å lese,» forteller Chanta Soaliyasak, 34 år. Hun er selv født i en slik landsby, er utdannet lærer, og ble med som frivillig da bokbåtprosjektet startet i Siden er hun blitt ansatt som bibliotekar, og nå er hun også prosjektkoordinator i NGO en. Madame Sengchanh, som er 50 år, er med om bord og har ledet bokbåten siden starten. Hun har bakgrunn og utdannelse fra en kunst- og danseskole, og hun lærer barna tradisjonelle danser, foruten å tegne og male. «Vi bruker også sang til å synge lærdom inn i dem,» sier hun. Andre besøk varer en halv dag, før båten drar videre til neste landsby. På veien tilbake, en gang i mellom eller etter en måneds turné, legger båten til igjen i landsbyene for å hente eller bytte ut bøkene. En av landsbyene heter Kokmanh, og det er den vi er på vei til. På forhånd er skolens leder blitt oppringt og varslet om vår ankomst. Like ut for landsbyen stanses motoren. Bokbåten driver langsomt opp på en sandbanke og fortøyes. Så er den klar til «utlån». Og her kommer barna. Vi kan høre høye, klare stemmer, fulle av latter, allerede før de kommer ut av den tette jungelen. De går i gåsegang ned en smal sti til sandbanken, hvor vi har lagt til. Forventningens glede er stor, og bare smil å se. Utenfor båten stiller de opp i rekker og deles opp i grupper for å besøke båten etter tur. De første barna går om bord, mens de andre bruker ventetiden til å leke Forts. neste side 26 bibliotekforum 6 12 bibliotekforum

15 TULLEBIBL IOTEKET tamtam.no tamtam.no VENN Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. Har ditt bibliotek tilgang? Stevie Wonder i Vikingskipet. Mer enn 80-talls nostalgi Søndag 21. september Uke 38. Nr årg. Hyller fantasien LIVSSTIL Festbord på budsjett Lunsj med Hallvard Holmen Spekulativt om Knutby USAs president Barack Obama skal sende DAGMAR KOLLSTRØM flere soldater til Afgha- CANNES LIONS 2009 nistan. Ikke i tråd med Alfred Nobels testamente, Norges sier ærespresident i LEN: Fredrik Heffermehl. KAMPANJESKOFredsråd VIL HA KONTROLL PÅ NETTSPILL DEL 1 side 6 FÅR IKKE TA VARE PÅ FAR Wenche Irgens er sin demente fars arving. Nå har naboen, med hjelpevergens velsignelse, hugget ned flere trær på farens tomt. DEL 1 side 2 og 3 PLACE BRANDING SIDE 12 OG 13 Dødelig inferno SIDE 13 På repeat Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden Islamabad ble i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber i bil sprengte seg selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre er såret. Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. DEL 1 side 18 og 19 TETT PÅ BUSH DEL 1 side 10 og 11 Brev hjem til mor «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev de første norsk-pakistanerne hjem fra den første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform. KULTUR side 6 og 7 SIDE 10 og Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at Klassekampen trykte bildet av en naken Simone de Beauvoir på forsida. 10 KULTUR, SIDE 20 OG 21 DEL 1 side 40 NYHETER 1. DEL side RE IE RR 500 personer SVINEINFLUENSA: Over A K på vaksine i risikogruppen venter G legesenter. ved Madlakrossen Vedad Drace og hans tre kolleger FastlegeO bare fått 160 doser samt 4000 harb B uegnede sprøyter. Skandaløst, sier Drace. O J NYHETER UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik Newth mener Universitetet og byen må samarbeide med Haugalandet og Bergen, som en megaregion. STAVANGER 2. DEL side 4 5 I MEDIER OG Renberg vil samle bokelskere på nettet FOTO: FREDRIK REFVEM KULTUR 2. DEL side 26 GI DIN HJERTESAK SOM JULEGAVE DU OGSÅ! KAMPANJES UTVALGTE SIDE 8 og 9 Stavanger kan ikke forske alene ning av Tore Olav Sørland og I VARETEKT: I ei intervjuunderellen Kjelsberg. Dei konkludesøking av varetektsfengsla menn rer med at dei fengsla ungdomunder 20 år hadde 36 av 40 ei mane i liten grad får hjelp, og vil eller fleire psykiske lidingar. Det ha stor risiko for tilbakefall til ny går fram av ein artikkel i TidsSIDE 6 OG 7 kriminalitet. legeforeskrift for Den norske Herskapelig TALENTER KOMMUNIKASJON Ikke en keepernasjon «Den hjemlige serien domineres av importer som virker tryggere, som er tøffere og som utstråler en helt annen keeperpsyke enn våre norske håp», skriver Aftenpostens sportskommentator. KISK SYingdaløs P Skan fordel SJUKE I FENGSEL Statoil-sjef tror oljeleverandører må bygge ned DEL side 6 7 FOTO: B.K. BANGASH/ AP Eksklusivt i Aftenposten. Den verdenskjente journalisten Bob Woodward, som blant annet bidro til å felle tidligere president Richard Nixon, har fulgt George W. Bush tett i åtte år og beskriver ham som egenrådig, selvsikker, utålmodig, ufin og fleipete. Les Woodwards analyse av USAs avtroppende president. Aftenbladet.no OPNING: Siv Helen Flesjå kan få 100 gratis passeringar om ho blir den som føder nærast tunnel-opninga i tid. : MA TE Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater. bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddel- Foto: Mette Randem Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve forbudet mot nettspill og heller innføre lisensordning, slik de har gjort i Storbritannia. Slik kan det være mulig å få en viss kontroll. TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY JAPANSK MEDVIND BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN PORTRETTET: Hun lever av å åpne andres dører. Men nå åpner Toppen Bech (70) også sin egen. Venstresidas dagsavis(levert hjem: fra kr 7,20) Løssalg: kr 20,00 ke lidinga : r: A-VAKSINEN hadde psykis OM SVINEINFLUENS FASTLEGE 40 i studie 36 av NYE SPALTISTER: Pinlig JOBB side 2 og 3 A-avis kroner håpar å få for konflikter Har termin 4. november og er langt reddere FINNFAST-BABYEN 05/2009 SIDE 28 og 29 BEST Å STUDERE I UTLANDET 282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20 Nordmenn I iveren etter å bli «en kirke for mellom den muslimske og vestlige verden alle» har Den norske kirke mistet Mari Skurdal FOKUS, SIDE 2 enn klimaendringer. Skjeldal REKLAME PR ANNONSERING PLUSS side 8 12 SIDE 3 Eskil MARKEDSFØRING sin egenart. I GOD TRO, MEDIER Eva Lundgren forsøker å knekke Nr. 74 Fredag koden om 27. DESEMBER 2009 DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 16. mars Knutby. KULTUR side Nordmenn som studerer ute har ofte større utbytte av oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de kommer hjem, så er mulighetene for å få godt betalte jobber store årgang FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252 Torsdag 3. desember Nummer LES OM PSYKOTISK ERKLÆRT FRISK Med barna til Thailand Uke 11 Kr. 10,00 I Norge mente legene at den 21 år gamle jenta var frisk og at det ikke var fare for ny psykose. Noen få dager etter ble hun funnet løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika. A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10 BELLON REISE INTERIØR KULTUR side 8 og 9 Kr. 20. Jan Kjærstad er ute med ny roman. KULTUR side 12 og 13 DEL 1 side 4 og 5 Idealisme er rikdommen Robert Anderson, 68 år, er amerikaner fra Minnesota med røtter fra Småland i Sverige. Han er den eneste utlendingen i organisasjonen, som i dag teller 35 aktive medlemmer. De fleste er kvinner og frivillige, bare noen få, inkludert Anderson selv, får en meget beskjeden lønn. Han var solid middelklasse i USA, sier han, men han har brukt mesteparten av det han eide for å gjøre prosjektet mulig. Selv har han så vidt nok til å dekke helt elementære levekostnader. CLI får ingen støtte fra regjeringen i Laos eller annen statlig myndighet. De eneste økonomiske midler kommer fra enkelte donorer eller NGO er utenfor Laos som har gått inn som partnere i prosjektet, bl.a. fra Frankrike, England, Australia og Canada. De to bokbåtene støttes av bl.a. New Zealand Aid og Tiger Group, et rederi i Hong Kong og så av turistene i Luang Prabang. «Jeg håper vi kan både fortsette og utvide vårt arbeid», avslutter Robert Anderson. «Hvis man synes at man får til en forandring, så er det en forpliktelse å videreutvikle sine prosjekter. Skritt for skritt.» Søndag SØNDAG INTERPRESS NORGE HALLO Her kan du skrive en hygge en spesiell lig tekst enten forfatter. du skal ha forfatterbe søk eller fokus Husk at du erer på bøken kan velge større eller e til på plakaten. mindre skrift, endre farge på teksten og plassering av teksten atekst Norges største digitale avisarkiv. FOTO: AP Sett fokus på merkedager med materiell fra Bibclick! Ett arkiv 11 millioner artikler PRIS 95,- Turister støtter Byen Luang Prabang er en turistmagnet og står på UNESCOs verdensarvliste. Biblioteket ligger på hovedgaten. Ved inngangen står et stort banner og en håndskrevet oppfordring til de forbipasserende turistene om å donere en bok. Hver bok koster to dollars, og alle innsamlede midler brukes til å kjøpe inn bøker. Årlig er det turister som følger oppfordringen. Noen er meget sjenerøse og kjøper hele bokpakker med hundre bøker. Disse får tilbud om å være med på en Kva skal du dagstur med boklesa i haust? båten til en nærliggende landsby for å oppleve barnas begeistring over bøkene. En hel bokpakke pluss La oss visa deg! Møt Karl Ove Knau sgård Vi har hele stilehefter, blyanter "MIN KAMP i biblioteket! "-serien... og kulepenner koster 300 dolen k ille klok Husk å st lars. Bokpakkene lbake ti e m ti én!. oktober sirkulerer melnatt til 28 lom landsbyene, og hver pakke er satt sammen med tanke på barn i en bestemt alder, slik Last ned ferdig materiell eller at man dekker alle lag selv - på bokmål, nynorsk, aldersgrupper. Pakdialekt eller samisk. Tips til kene er nå til utlån aktiviteter hver måned. i 50 landsbyer og Prøv gratis nå! byttes rundt som mobile mikrobibliotek mellom skolene tre ganger i året. Halloween Barna som forfattere Community Learning International, CLI, som er den aktive organisasjonen bak bokbåtprosjektet, har mange andre jern i ilden. To bøker er nå under utgivelse. De trykkes lokalt i Luang Prabang, og teksten er både på laotisk og på engelsk. Den ene er en billedbok og bygger på et prosjekt hvor yngre tenåringer i noen av landsbyene fikk utlevert engangskameraer for å skildre sine daglige aktiviteter, fortalt med utvidede billedtekster. «Barna tok mye mere interessante bilder enn jeg hadde trodd på forhånd,» sier initiativtaker og leder av CLI, Robert Anderson. Den andre boken er skrevet av eldre tenåringer og unge voksne og handler om deres liv. «Og det er en interessant bok med en overraskende tyngde, hvor forfatterne virkelig uttrykker seg og forteller levende om sitt eget liv», sier Robert Anderson. Dessuten driver CLI seks små bibliotek, mest for barn, i mindre byer ute i distriktene, med bøker i hver samling. Foto: TROND SØRÅS snakker de begeistret sammen om alt de har oppdaget av nye overraskelser. Noen ler så tærne deres vifter i luften. Når alle har vært innom båten, får de en notisbok og en kulepenn hver og gleden stiger ytterligere. «Men det står jo ikke noe i denne boken,» sier en av elevene, mens han blar i de tomme sidene. Nei, for nå er det barnas tur til å skrive og tegne og finne på. Her er det bøker, kunnskap og solidaritet som er rikdommen, penger er bare et middel. Men hvis det hadde vært mer av den slags, ville det vært råd til flere bøker og bokbåter, som kunne nå flere landsbyer og enda flere barn. Foto: KNUT ERIK KNUDSEN og spille med baller som båten har med til midlertidig utlån. Eller de danser og synger, bl.a. en sang om bokbåten. Det er en stor begivenhet når den kommer. «Derfor er det skolefri i dag» sier Mr. Bounchan. Han er leder på skolen og forteller at det er 85 elever der pluss 26 barn i førskolen. Det er tredje gang landsbyen får bokbåten på besøk. I fjor kom den én gang, og dette er første gang i år. Enhver ville kunne bli bok-elsker bare ved å se barnas ansiktsuttrykk. Det mest smittende er deres glede og entusiasme over bøkene. Når de er kommet i land igjen med et par bøker i hånden, tar det mindre enn et minutt før de har funnet seg et sted å sitte for å se og bla og lese i bøkene og heftene, som ofte er rikt illustrert. Rundt omkring følger ivrige pekefingre med teksten, mens bøkenes innhold gjenspeiles i barnas skiftende mimikk. Smil brer seg over de åpne ansiktene, og krystallklar latter høres fra grupper av barn som leser sammen. Bøkene appellerer til deres nysgjerrighet, side for side, og når de ikke er tause og fordypet i bøkene, -40% til Ravi. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken den som julegave. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe På alt oppskåret pålegg og spekemat fra Gilde Tilbudene gjelder ut denne uken. Rundstykker Ass., pr. stk Smågodt pr. hg 050 Pr. kg 69,00 Coop kaffe Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose Forbehold om utsolgt og trykkfeil. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: / 66 eller send en e-post til for mer informasjon.

16 Bygger fengselsbibliotek for kvinner i Georgia Med norske bistandspenger skal et nytt, moderne bibliotek for 1200 kvinnelige innsatte bygges utenfor Tbilisi, hovedstaden i Georgia. Store anstalter med hovedsakelig ingen tilbud er i dag situasjonen. Tekst: Ingrid S. Stephensen, Foto: privat Liv Stensby med Tbilisi i bakgrunn - Det står dårlig til med folkebibliotekene i hele landet. Bibliotekvesenet er nedprioritert og gammeldags. Bøkene står i lukkede hyller. Kortkatalogen brukes fortsatt. Bibliotekaryrket har lav status, dårlig lønn og arbeidsforhold. Bibliotekutdanningen har ligget nede de siste årene, sier Liv og fortsetter: Bibliotekfaglig kunnskapsoverføring og kompetanseheving vil også ha betydning for bibliotekvesenet generelt i Georgia, og vi håper å påvirke i positiv retning. - Jeg føler meg privilegert som får lov til å oppleve dette. Til å være til nytte. Til å jobbe med det jeg brenner for og dele noen av de erfaringene som vi har gjort oss i løpet av de ca. 30 årene det har tatt å skaffe alle innsatte i norske fengsler et tilfredsstillende bibliotektilbud, sier Liv Stensby. Fakta Georgia har rundt 5millioner innbyggere, og en andel innsatte på rundt Norge har rundt 4000 innsatte. Det treårige prosjektet er et samarbeid mellom Oslo kommune, Deichmanske bibliotek og MCLA, Ministry of Corrections and Legal Assistance of Georgia. Det skal bidra til Georgias uttalte ønske om fengselsreform. IFLAs overskuddsfond har bevilget penger til forprosjektet som startet i UD har bevilget penger til prosjektet som startet i Prosjektet skal bygge opp et pilotbibliotek i det nye kvinnefengselet. Det skal via informasjon, litteratur og kulturformidling gi innsatte og ansatte økte leseferdigheter, styrke tilgangen til utdanning og fritidssysler og skape grobunn for holdningsendringer. Det skal gi de innsatte et tilfredsstillende bibliotektilbud under soningen. Det skal videre synliggjøre effekten av bibliotek i fengsel, være en inspirasjon til det videre arbeidet og en modell for utbygging av et nasjonalt fengselsbiblioteksystem i Georgia. Liv Stensby er leder for prosjektet som avsluttes i Hun arbeider til vanlig som bibliotekar ved Bredtveit kvinnefengsel i Oslo. Det nye fengselsbiblioteket er blitt et hyggelig sted. - Soningsforholdene i Georgia er dårlige, store oppbevaringssteder med mange innsatte, og i hovedsak ingen tilbud, forteller Liv Stensby, leder for prosjektet med å bygge et bibliotek for kvinnelige innsatte. - Fengselsbibliotek er mitt hjertebarn. Jeg kan ikke tenke meg å arbeide andre steder. Føler meg nyttig, at det jeg gjør spiller en stor rolle for de innsatte. Biblioteket stod ferdig i mai, og utlånet har allerede startet. Den offisielle åpningen skal være i desember. Da skal jeg være til stede, sier Liv, som gleder seg til åpningen. - Prosjektet har ansatt to georgiske bibliotekarer, og i april kom de til Norge på hospitering, med fokus på undervisning og trening i bibliotekprogrammet KOHA og praktisk arbeid i fengselsbibliotek. Dette var svært nyttig for det er de som skal drive det nye biblioteket, sier Liv, som synes kvinnene er svært dyktige. - Vi holder en hyppig kontakt. Jeg reiser til Georgia flere ganger i året. Er der to til tre uker hver gang. De trenger mye faglig oppfølging. - For å kunne gi et best mulig tilbud har vi sendt ut en brukerundersøkelse for å finne ut hvem kvinnene er, og hva de ønsker seg av biblioteket. Det vil bli en ny 30 bibliotekforum 6 12 brukerundersøkelse i slutten av prosjektet for å se om biblioteket har hatt effekt og evt. om synet på bibliotek har endret seg. - Målet på sikt er at alle innsatte i georgiske fengsler skal ha et tilfredsstillende bibliotek- og skoletilbud. Fengselsbibliotek er også viktig for de ansatte og anstalten. Biblioteket vil kunne bidra til ansattes kompetanseutvikling og gi innsatte og ansatte en felles arena. Dette vil bidra til å styrke de innsattes rettigheter og gi en mer human fangebehandling. Erfaringer fra norske fengsler tilsier større ro og bedre arbeidsforhold i anstalter som har gode tilbud til de innsatte som bibliotek, skole og arbeid, understreker Liv. Hun mener at utvides tilbudet til de ansatte, vil det føre til et godt grunnlag for samarbeid mellom anstalt og bibliotek. - Myndigheter og ledelsen i fengselet skal knyttes tett til planlegging og gjennomføring. Ansatte og innsatte skal involveres. Biblioteket skal ha arbeidsplasser for innsatte. Skal man lykkes, må man ha et godt forhold til ledelsen og ansatte. Det er viktig å spille på lag hvis man ønsker å gjennomføre endringer! Jeg er glad for at politikerne sier at de ønsker å reformere fengslene. Målet er å etablere en nasjonal plan for fengselsbibliotek i Georgia. Verdalsøra ungdomskole Link arkitekter Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS Hagaløkkveien 13, 1383 Asker Tlf:

17 Bibliotekbruk hever utdanningsnivået En dansk undersøkelse peker på en rekke faktorer som styrker bibliotekets betydning for samfunnsutviklingen. Blant annet kan man konstatere en tydelig forbindelse mellom ungdommers bibliotekbruk og fremtidens utdanningsnivå. Tekst og foto: Johan Erichs, frilansjournalist Oversatt fra svensk av Liv Evju Danmarks Biblioteksforening har fått gjennomført en omfattende undersøkelse om bibliotekenes betydning for innbyggerne, og om bibliotekenes rolle i samfunnet. Resultatet viser en rekke interessante sammenhenger som oppfordrer til diskusjon og debatt om stillingen for fremtidens bibliotek. Rapporten er basert på resultater fra spørreundersøkelser og intervjuer. Mer enn ett tusen personer fra 15 år og oppover har blitt intervjuet om sine bibliotekvaner og sitt forhold til biblioteket. Det undersøkelsesresultatet som er mest tydelig i denne sammenhengen, er at de som bruker biblioteket i barndoms- og ungdomsårene har høy sannsynlighet for å gjennomføre en videreutdanning senere i livet. Av de spurte som hadde gymnas-, høgskole- eller universitetsutdanning, svarte ni av ti at de som unge hadde brukt bibliotekets tjenester. Tilsvarende tall for grupper uten slik utdannelse er vesentlig lavere. Det er en klar sammenheng mellom høyt bibliotekbruk i ungdommen og høyere utdanning. Regjeringsvilje Denne konklusjonen er interessant fordi både den svenske og særlig den danske regjeringen har erklært at 95% av et ungdomskull i nær fremtid skal ha en form for videreutdanning ut over grunnskolen, med det formål å gi mulighet for en yrkeskarriere. Bibliotekene burde dermed ha gode forutsetninger for å fortsette å være en inspirasjon til videreutdanning og bli et enda kraftigere springbrett for å heve kunnskaps- og utdanningsnivået i samfunnet. -Vi informerer og bearbeider politikerne både i kommunene og på landsplan om denne sammenhengen. Særlig for distriktene kan en investering i bibliotek gi et nødvendig løft og bedre forutsetninger for videreutdanning blant innbyggerne, mener Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening. Hva kreves for å tydeliggjøre forbindelsen mellom de unges bibliotekbruk og fremtidens utdanningsnivå? -Bibliotekene skal samarbeide tettere med de etablerte utdanningssystemene som grunnskolen og ungdomsutdanningene og også når det gjelder voksenopplæring. Bibliotekene må ta initiativ til å påpeke hvor viktig det er å samarbeide i dette spørsmålet som er så vesentlig for samfunnet. Et eksempel: akkurat nå planlegger vi et initiativ som vi kaller «Lærlingslørdag». Der skal biblioteket vise hvilke utdanningsalternativer som finnes i bibliotekets nærområde. Bibliotekene må tenke samarbeid i mye større utstrekning enn i dag, understreker Michel Steen-Hansen. Menn i fokus Nesten alle dansker som er blitt spurt, er enige om at bibliotek generelt har en stor samfunnsmessig betydning, og 98% svarte at de er fornøyd eller svært fornøyd med sitt bibliotek. 92% av bibliotekbrukerne oppgir at biblioteket har stor verdi for dem. Mer enn en tredjedel av de spurte mener at biblioteket er et sted «hvor jeg kan lære meg noe», og 35% mener at biblioteket gir barnefamiliene verdifulle opplevelser. Hvordan kan biblioteket berike tilbudet til familier? -Vi skal rette oss mer mot menn og gutter. Den typiske, opptatte forretningsmannen går sjelden til biblioteket, det vet vi. Dermed kommer heller ikke hans barn dit. Her må vi rette tilbudet mot mennene. Det kan være typisk maskuline, målrettede aktiviteter som racing eller øltesting, for eksempel. Denne gruppen kan naturligvis også lokkes av det faktum at deres barn blir dyktigere om de bruker biblioteket, sier Michel Steen- Hansen. Hvordan skal budskapet om bibliotekets betydning spres og holdes levende? -Vi må bli flinkere til å utnytte sosiale medier som Facebook og Twitter. Men vi må også oppsøke foreninger og klubber, for eksempel besøke den lokale tyrkiske klubben og fortelle fedrene hva biblioteket kan bety for deres barn. Bedre tilbud Interessant i undersøkelsen er også at 34% mener at biblioteket er et moderne sted med aktuelle tilbud og god service i ulike former. Men, Forts. neste side 32 bibliotekforum 6 12 bibliotekforum

18 La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på på en glidende skala ned mot 7% som mener at biblioteket er en gammeldags institusjon med et foreldet tilbud, så er det altså en gruppe på 60% som mener at biblioteket ikke er en særlig moderne virksomhet. Dette må sees på bakgrunn av at bibliotekene i de senere årene har gjort betydelige investeringer i ny teknikk og i videreutdanning av personalet. -Det er tankevekkende, og et spørsmål vi må gripe tak i. Det er opp til hvert enkelt bibliotek å bedre sitt tilbud for å utvide målgruppen. Det er viktig å knytte det fysiske og det virtuelle miljøet sammen, og å vise at det finnes mengder av tilbud til den generasjonen som vokser opp nå. Det må vi bli flinkere til å formidle. Biblioteket må være til stede på de nettsteder og de sosiale medier som disse gruppene bruker. De innbyggere som ikke bruker biblioteket oppgir forskjellige grunner de synes ikke biblioteket henvender seg til dem, de kjenner ikke tilbudet, gebyret for sen innlevering er for høyt, med mere. -Skreddersydde og individtilpassede tilbud kan være en vei å gå, for eksempel tilbud ut fra lånerens tidligere lånestatistikk. Men alt må foregå på lovlig vis og ikke på noen måte oppfattes som krenkelse av integriteten; vi har jo alltid gjort dette fysisk og burde også kunne gjøre det elektronisk. Vi har en del å lære av bokhandlernes hjemmesider, mener Michel Steen-Hansen. SPAR PLASS! BYTT TIL CD/DVD-LOMMER. Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på Økt trivsel Avstand er også noe som spiller inn ved folks vilje til å besøke biblioteket. Mer enn halvparten av de spurte svarer at de ikke vil bruke biblioteket dersom avstanden er fem kilometer eller mer. Hvordan vil dette påvirke fremtidig plassering av bibliotek, hva blir den optimale plasseringen? -Bibliotekene bør søke seg til steder hvor folk passerer daglig. I Danmark har vi bl.a. hatt forsøk med utlån på flyplasser som Billund på Jylland, Også på pendlertogsstasjoner i Københavnsområdet har folk fått muligheten til å låne e-bøker ved å scanne en QR-kode med lesebrett eller smartphone og dermed fått adgang til å laste ned ønsket materiale. På mindre steder skal vi kanskje knytte oss nærmere idrettshallen, svømmehallen, shoppingsenteret, skolen og den type steder, forteller Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening. Selv om mediene i stor grad kommer til å gå over fra fysisk til elektronisk form, tror Michel Steen-Hansen at de fysiske bibliotekene kommer til å finnes i overskuelig fremtid. -Bibliotekene blir fremtidens møtesteder. Ved å tilby en bekvem og interessant atmosfære med caféer med mere, og imøtekommende miljøer, skal bibliotekene bli et alternativ til å møtes hjemme. Men da må bibliotekene gjøres enda mer innbydende, blant annet ved økt tilgjengelighet og spennende design. kontakt oss for INTRODUKSJONS TILBUD og prøvepakke Få plass til ca. 4 ganger så mange titler eller bruk plassen til noe ganske annet! Sund Sounds plassbesparende CD/DVDlommer av miljøvennlig plast finnes til både konvensjonell håndtering og RFID-avlesing og kan huse 1-6 skiver, omslag, brosjyre, bibliografisk etikett og fargemarkering. Lommerne brukes av de fleste danske musikkbibliotek. Ta gjerne kontakt for et attraktivt introduksjonstilbud og en prøvepakke med ulike typer lommer. Se det store utvalget i nettbutikken vår. Mange av våre produkter kan også bestilles fra BS Eurobib AS eller Bibliotekservice AS. bibliotekforum SUND SOUND APS ENDRUP BYVEJ 6 DK 3480 FREDENSBORG, DANMARK TLF SHOP ONLINE PÅ

19 Idealisme på italiensk Elisabetta Peri, sittende, og hennes assistent arbeider for et bedre bibliotektilbud. En norsk og en italiensk biblioteksjef møtes tilfeldig på en restaurant og avtaler å utveksle erfaringer. Tekst og foto: Anne-Grete Bjørlo, biblioteksjef, Stor-Elvdal bibliotek Det er oktoberkveld i Pitigliano, en eldgammel «tufo»-by helt sør i Toscana, to timers kjøring fra Roma. Her har etruskerne bodd, her har jøder hatt sitt fristed fram til krigen, og det mektige Orsinidynastiet fra 1500-tallet har satt sine synlige spor. Vi fått oss et bord i en restaurant. Tre andre personer blir like etter plassert ved nabobordet. Tilfeldighetene har ført oss til et ektepar fra Fredrikstad og deres gjest for kvelden, som viser seg å være biblioteksjefen i den lille byen, hun heter Elisabetta Peri. Dermed varer det ikke lenge før to biblioteksjefer fra hver sine småkommuner finner tonen, og avtaler å møtes på biblioteket neste dag. Historisk sus Folkebiblioteket er ikke nevnt på skiltet foran det enorme Orsini-palasset fra 1500-tallet. Ikke rart man ikke finner biblioteket da! Den lange trappen opp til inngangen gjør ikke veien inn særlig tilgjengelig. Fokuset var å samle all kultur i form av museer og samlinger ett sted. Men det historiske suset over bygningen som huser biblioteket overgår det meste jeg har opplevd. Her skulle man virkelig ønske at trappen kunne fortelle! Vel innenfor glassdøren til biblioteket kommer man til høyloftede hvitkalkede rom med imponerende bueganger. Det første som møter meg er kulissene til et teaterstykke om Pinocchio de er plassert over hele biblioteket. Elisabetta forklarer at disse ble faktisk produsert her også på grunn av takhøyden til en teaterfestival i nabobyen Sovana. Nå skal de snart videre til neste forestilling. Pitigliano har hatt bibliotek lenge, ikke minst på grunn av et eldgammelt historisk arkiv fra Orsini-epoken. Tidligere lå biblioteket og arkivet i tilknytning til Domkirken inne i gamlebyen, men ble flyttet til palasset i Da hadde biblioteket vært stengt i 20 år! Det fantes ingen biblioteklov som kunne hindre dette, og med slunken kommunekasse var veien til stenging kort. Biblioteket gjenåpnes Det er Elisabetta Peri og en tidligere lærer og kulturpolitikers fortjeneste at biblioteket kunne gjenåpne. Kulturpolitikeren fikk kommunestyret med seg, og Elisabetta hadde tilbudt seg å flytte og organisere samlingen GRATIS! Elisabetta Peri er 39 år, og født og oppvokst i Pitigliano. Hun tok videregående i Pitigliano, før veien gikk til Viterbo og universitet der. Så spedde hun på med bibliotekutdanning. Studiet førte til diplom i Samtidig studerte hun til turistguide. Hun vendte tilbake til Pitigliano i 2000 hvor hun fikk jobb som turistguide men hele tiden levde drømmen om å gjenåpne biblioteket. Og omsider klarte kulturpolitikeren med hjelp av bibliotekstyret (uten bibliotek!) å få byrådet til å bevilge penger til gjenåpning. Dermed fikk Elisabetta telefonen hun hadde ventet på. Ved siden av jobben som turistguide svettet Elisabetta i et par år gratis, med å flytte biblioteket over til Orsini-palasset og få på plass bøker, hyller og datatutstyr. Endelig I 2005 kunne biblioteket gjenåpne og nå i 2012 er det åpent tre dager i uka. Utlånet ligger på ca 1500 pr år, fordelt på 1/3 til voksne og 2/3 til barn, i en befolkning på En hel generasjon uten folkebibliotek har hatt konsekvenser. Men utlånet stiger jevnt og trutt, særlig blant barna som er et viktig satsingsområde. Elisabettas utfordring er å balansere drømmer om videre bibliotekutvikling opp mot en håpløs økonomisk situasjon i Italia, og dermed også kommuneøkonomien. Hennes strategi er å ikke utfordre byrådet, men befeste bibliotekets stilling blant lokalbefolkningen slik at de protesterer dersom politikerne nok en gang foreslår nedleggelse. Det er foreløpig ingen akutt fare, men heller ingen plass for nye ekspansive ideer. For henne er det Utopia å høre om vår biblioteklov med tilhørende forskrifter. Aldri har vel betydningen av vår norske Lov om folkebibliotek stått klarere for meg enn nå, som gjest i et land som på mange måter ellers oser av kultur og historie. Elisabetta tjener 650 euro pr måned i halv stilling. Gjennomsnittslønnen i Italia ligger mellom 1000 og 1500 euro i måneden. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få pengene til å strekke til, med frosne lønninger og stigende priser. Totalt fravær av fagforening hjelper neppe. Det finnes riktignok en bibliotekforening som minner om NBF, men i likhet med NBF jobber de ikke med lønnspolitikk. Biblioteksamarbeid Med trange budsjetter blir samarbeid helt nødvendig mellom bibliotekene i regionen Toscana og ikke minst med hovedbiblioteket i distriktet Maremma. Hovedbiblioteket i Maremma ligger i byen Grosseto, og det samarbeides om både innkjøp og utlån. Det finnes en felles digitalisert katalog for alle bibliotek i Grosseto-provinsen. Bestillinger foregår via epost, så integrert bestilling i søket mangler foreløpig. Biblioteket i Pitigliano får 1000 euro fra kommunen og like mye fra regionen til bokinnkjøp, 2000 euro totalt. Med så lite penger går mesteparten til innkjøp av nye romaner og bøker for barn, samt DVD er. Samtidig skal hullene fra 20 års stenging tettes igjen. En nokså håpløs oppgave, men idealisme og pågangsmot finnes i hvert fall i rikelig monn. Skole, barnehage og IT En assistent noen timer, i tillegg har Elisabetta en god frivillig hjelper som spiller amatørteater. Hennes oppgave er å ha kontakt med skolene. Barnehagene kommer på besøk to ganger i året. Det er to datamaskiner til bruk for publikum, og to maskiner med internett-tilgang. Men fordi det ikke er kommet på plass regler for bruk av disse, har publikum foreløpig ikke tilgang til internett. Begrunnelsen er at hun ikke ønsker generell surfing for fornøyelsens skyld, kun informasjonsinnhenting. I en by hvor det var elendig tilgang på internett kun på et par kafeer mot betaling vil det allikevel bli et fremskritt å kunne søke gratis på biblioteket. Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter krever rett til heltid har stipendordning for medlemmer vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: være et åpent og tilgjengelig møtested være en arena for kunnskap og kultur være en ressurs for skole og lokalsamfunn tilby digitale kunnsapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til Du får gunstig forsikring. La dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Foto: Jan Lillehamre 36 bibliotekforum 6 12 bibliotekforum

20 Nytt fra NBF Det er ikke bare generalsekretæren som reiser. I løpet av høsten vil organisasjonskonsulent Kristin Storrusten besøke NBF Nord-Trøndelag og NBF Møre og Romsdal. - Å treffe medlemmene er det beste med denne jobben, og jeg håper at også de andre styrene i avdelinger og grupper vil invitere meg til styremøter, medlemsmøter eller andre arrangementer! Givende studieturer Flere av NBF-medlemmene reiser også for å få inspirasjon. 12. september dro NBF Buskerud på studietur til Vestfold. På programmet sto nybygget på Høgskolen i Vestfold, guidet tur på Midgard historiske senter og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Turen ble arrangert sammen med Buskerud fylkesbibliotek. 22. oktober drar NBF Hedmark til Lørenskog bibliotek og Mailand videregående skole. Lørenskog bibliotek har fått mye god omtale for sitt nye bibliotekbygg, og rysjedamene på skolebiblioteket på Mailand inspirerer mange. Mangfoldige seminarer Det er også mulig å få inspirasjon uten å reise langt. NBF Hordaland planlegger et poesiseminar i begynnelsen av desember. Ingenting er ennå bestemt, men det kan bli innslag av poesislam og diktformidling. NBF Østfold er nok mer forberedt for sitt seminar, nemlig en fagdag for skolebibliotekarer og lærere. Fagdagen er et samarbeidsprosjekt, og blant annet skal Anette Kure og Merethe Lindahl snakke om hvor viktig det er å lese. Dette blir 11. oktober, samme dag som det er Bibliotekdag i Telemark, arrangert av NBF Telemark sammen med fylkesbiblioteket. Temaet er Møteplasser, og på Vest-Telemark museum (kåret til årets museum) samles ansatte fra alle typer bibliotek. NBF Vest-Agder og Aust-Agder inviterer sammen med Aust-Agder bibliotek og kulturformidling og Vest-Agder fylkesbibliotek til skolebibliotekkurs 15. oktober på Sørlandske lærerstevne. Der kan lærerne høre om pedagogisk bruk av skolebiblioteket. Mye skjer fremover også I hele landet blir nå budsjetter lagt frem for I Norsk Bibliotekforening ønsker vi å få en oversikt over endringer både positive og negative. For årets budsjett er det kanskje ikke så mye å gjøre nå, men det er viktig å vite hvilke saker og områder vi skal ha fokus på for neste års budsjett. I høst som i fjor vil vi samle en representant fra hver av lokalavdelingene til telefonmøte for å kartlegge situasjonen i kommune-norge. Hvis du kjenner til endringer må du gjerne melde fra til styret i din avdeling, eller dele det på nettsider eller i andre informasjonskanaler. Kristin Storrusten Denne spalten omtaler NBFs aktiviteter og engasjement. Hva skjer i din lokalavdeling eller spesialgruppe? Meld inn saker vi vil gjerne høre fra deg. Organisasjonskonsulenten er Alltid beredt! med den nye Bibliospettboka. Foto: Hege Newth Nouri Bibliospettboka er her! En håndbok for tillitsvalgte har lenge vært etterspurt i Norsk Bibliotekforening og endelig er den her! Bibliospettboka forklarer hva det innebærer å sitte i et styre i Norsk Bibliotekforening, gir tips for mediakontakt, lobbyvirksomhet og å lage gode arrangementer. Bibliospettboka er sendt i papirutgave til styrer i lokalavdelinger og spesialgrupper, men også andre kan ha nytte av den. - Alle kan laste ned Bibliospettboka gratis fra NBFs nettsider, sier organisasjonskonsulent Kristin Storrusten. Det er hun som har laget Bibliospettboka, og hun håper den kan være nyttig for mange. - Man trenger ikke sitte i et styre i Norsk Bibliotekforening for å jobbe for bibliotekets sak, og Bibliospettboka kan hjelpe alle som ønsker å sette fokus på biblioteksaken. Vi ønsker at alle medlemmer i Norsk Bibliotekforening skal engasjere seg for det de brenner for, og håper å inspirere så mange som mulig. I lokalavdelinger og spesialgrupper er høstaktiviteten i gang Spennende konferanser SMH-dagene samlet rundt åtti personer som var interessert i å høre om sykehusbibliotek, kunnskapsbasert praksis, helseinformasjon og en rekke andre temaer. Temaet for årets konferanse var «Vilje til endring», og det ble lagt vekt på videre faglig utvikling av medisin- og helsefagbibliotek i Norge. SMH-dagene ble avholdt på Gjøvik september, og inkluderte medlemsmøte for SMH der det ble servert ost og vin, i tillegg til et foredrag og informasjon fra styret. Spesialgruppen for referanse- og fjernlånsvirksomhet gjør seg klare for en nasjonal konferanse oktober om Det sømløse biblioteket som raknet? Fjernlån i Norge nå og i fremtiden. Her vil fjernlånsdebatten blusse opp, og påmeldingsfristen er 25. september. Konferansen blir arrangert på Lillestrøm sammen med fylkesbibliotekene i Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus. Dessuten er det verdt å merke seg allerede nå at NBF Nord-Norge planlegger Bibliotekkonferansen i Nord april Det blir et mangfoldig program, og søringer er velkomne til å delta! Landsdekkende reiser I begynnelsen av september var generalsekretær Hege Newth Nouri på besøk hos NBF Sør-Trøndelag i Trondheim. Med på turen fikk hun med seg et styremøte på Trondheim folkebibliotek, en tur innom Rockheim og en kraftig regnskyll. - Trass i at paraplyen vrengte seg var besøket i Trondheim vellykket. Vi diskuterte blant annet bibliotek og kulturhus, og jeg er glad for at jobben min innebærer å treffe så hyggelige folk! 38 bibliotekforum 6 12 bibliotekforum

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Diakonhjemmet høgskole, Bibliotek og læringssenter

Diakonhjemmet høgskole, Bibliotek og læringssenter Årsmelding 2011 1. Tillitsvalgte: Årsmøtet mandag 28. mars 2011, Helsedirektoratet, Oslo, valgte nytt styre som etter konstituerende styremøte 29.august fikk denne sammensetningen: Leder: Karen Johanne

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

1. Tillitsvalgte: Årsmøtet valgte nytt styre 25. mars. Det nye styret hadde konstituerende styremøte 22. juni og fikk denne sammensetningen:

1. Tillitsvalgte: Årsmøtet valgte nytt styre 25. mars. Det nye styret hadde konstituerende styremøte 22. juni og fikk denne sammensetningen: Årsmelding 2015 1. Tillitsvalgte: Årsmøtet valgte nytt styre 25. mars. Det nye styret hadde konstituerende styremøte 22. juni og fikk denne sammensetningen: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem:

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Even Hartmann Flood, førstebibliotekar, UBiT Powerpoint presentasjonen finnes på http://folk.ntnu.no/flood/brukstatistikk.ppt 1 Disposisjon Bruk økning 2006

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Bok til alle i voksenopplæring

Bok til alle i voksenopplæring Bok til alle i voksenopplæring Søknadssum 516 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Leser søker bok Adresse LITTERATURHUSET WERGELANDSVEIEN 29 0167 OSLO Organisasjonsnummer 985160414 Hjemmeside

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker Til Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Høringssvar på utredningene "Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidier" og "Til bokas pris. Utredning av litteraturpolitiske virkemidler i Europa".

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til:

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til: Prosjektrapport Selvbetjent bibliotek i sør (Ref #1318593793183) Mål for prosjektet Prosjektet Selvbetjent bibliotek i sør er et forprosjekt for å utrede muligheter og modeller for selvbetjent bibliotek

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Sett opp søket ditt. Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale

Sett opp søket ditt. Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale Brukervennlige søk i Nasjonalbibliotekets materiale Dette verktøyet lar deg sette opp dine egne søk i Nasjonalbibliotekets materiale. Det benytter OpenSearch-protokollen for å hente ut treffene, som så

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM Den nystartede rådgivningsgruppen i Asker takker for vårt innlegg på deres konferanse i november. Innledning Vi har det siste året

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Biblioteket. Brukerundersøkelse 2013. Side 1

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Biblioteket. Brukerundersøkelse 2013. Side 1 AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser Biblioteket Brukerundersøkelse 2013 Side 1 Brukerundersøkelse 2013 - Biblioteket Side 2 Brukerundersøkelse i biblioteket 2013 Brukerundersøkelser er ett viktig element

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben BIBLIOTEKET Biblioteket i Kolben Oppegård og Frogn arkivdepot Generelt Oppegård bibliotek omfatter: Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Arkivdepot for Frogn og Oppegård kommuner Biblioteket i Kolben

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer